2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i kommunene etter 1951 I figur 1 til høyre er befolkningsutviklingen i de forskjellige kommunene i Innherred indeksert, slik at befolkningen i 1951=100. På den måten kan en sammenlikne utviklingen i kommunene. og har hatt langt større befolkningsvekst enn de andre kommunene i Innherred i denne perioden. hadde sin vekstperiode på 1970-tallet, mens har hatt en mer jevn stigning. og Inderøy har hatt en noe svakere vekst, omtrent som Nord-Trøndelag. 180 160 140 120 100 80 60 40 Inderøy Verran Verran opplevde en periode med vekst på 50- tallet, men har etter dette vært preget av til dels kraftig befolkningsnedgang. I det siste året har befolkningen i Verran gjort et stort hopp, etter rekordhøy innvandring. Folketallet i Innherred sammenliknet med andre regioner I figur2 til er befolkningsutviklingen de siste ti årene vist for Innherred sammenliknet med de andre regionene i Nord-Trøndelag. Stjørdalsregionen har langt høyere befolkningsvekst enn de andre regionene i fylket. Nærheten til det store og voksende arbeidsmarkedet i Trondheim er nok en viktig forklaring på dette. Innherred har vekst i befolkningen, men veksten er langsom. Befolkningen har økt med omtrent to prosent på ti år. 20 0 Figur 1: Utvikling av folketallet i Innherred, Data fra SSB.. 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 Stjørdalsregionen Innherred Midtre Namdal Kystgruppen Fosen Indre Namdal De andre regionene i fylket har hatt nedgang i befolkningen. Verst stilt er Indre Namdal, som har hatt en nedgang på nesten åtte prosent de siste ti årene. Figur 2: Utvikling av folketall i Innherred, fordelt på fødselsoverskudd, innvandring og innenlands flytting. Datakilde: SSB. 1
Arbeidsplassutvikling i og de øvrige Innherreds kommunene I figur 3 til høyre vises utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunene i Innherred. Både private og offentlige arbeidsplasser er med. har klart størst vekst i antall arbeidsplasser av kommunene i Innherred. I har antall arbeidsplasser økt med over 15 prosent i perioden. 120 115 110 105 100 Inderøy Verran, Inderøy og Verran har alle litt over fem prosent vekst i antall arbeidsplasser i perioden -. For Verrans del kom veksten i et siste året. 95 90 2001 2002 2003 2004 2005 har lavest vekst i antall arbeidsplasser av kommunene i Innherred, og her en vekst på under en prosent fra til 2007. Figur 3: Utvikling i arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i =100. Data: SSB. 120 Private arbeidsplasser i kommunene Det har vært sterkere svingninger i privat sektor enn i offentlig sektor. Den sterke veksten i antall arbeidsplasser i har kommet i privat sektor. Det er mer enn 16 prosent flere private arbeidsplasser i i enn i. Verran har også sterk vekst i private arbeidsplasser, og hele veksten har kommer i privat sektor. Antall arbeidsplasser i privat sektor økte med over 12 prosent i Verran fra 2005 til. hadde lavest vekst i antall private arbeidsplasser, med 3,4 prosent for hele perioden. 115 110 105 100 95 90 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 4: Utvikling i arbeidsplasser i privat sektor, indeksert slik at nivået i =100. Data: SSB Verran Inderøy 2
Netto innpendling og Innherred Mange arbeidstakere krysser kommunegrenser for å arbeide i andre kommuner. Dersom et område har flere arbeidstakere enn arbeidsplasser, må en del av arbeidstakerne finne arbeid utenfor området. 2001 2002 2003 2004 2005 I figur 5 til høyre er nettopendlingen i de fem kommunene i Innherred illustrert. og er begge nær ved å ha like mange arbeidsplasser som sysselsatte. I begge kommunene er netto utpendling på 1,8 prosent i. har et underskudd på arbeidsplasser på 10,8 prosent i. Dette underskuddet har blitt redusert de siste tre årene ettersom antall arbeidsplasser har økt. Verran har hatt økende utpendling, og har nå 13,8 prosent flere sysselsatte enn arbeidsplasser. Verran Inderøy -40-30 -20-10 0 10 Figur 5: Netto innpendling - overskudd på arbeidsplasser, i perioden -. Datakilde: SSB. Inderøy er en typisk bostedskommune med høy utpendling på over 30 prosent. 3
Utpendling fra Innherred I figur 6 til høyre ser vi de kommunene som har flest arbeidstakere fra Innherred. Trondheim er den kommunen som sysselsetter flest fra Innherred. I var det 1520 personer som pendlet fra Innherred til Trondheim. Antallet som pendler fra Innherred til Trondheim øker raskt. I var det bare 1076 personer som pendlet samme vei. Dernest er det Oslo som har flest pendlere fra Innherred. Her er det antakelig mange studenter som fremdeles er registrert med Innherred som bosted. Stjørdal sysselsetter også et økende antall pendlere fra Innherred. Her har antallet pendlere økt fra 230 i til 365 i. Innpendling til Innherred Trondheim Oslo Stjørdal Bærum Namsos Bergen Sokkelen Namdalseid 132 129 121 117 89 365 540 1520 2001 2002 2003 2004 2005 0 500 1000 1500 Figur 6: Antall arbeidstakere fra Innherred som pendler ut av regionen -. Datakilde: SSB. I figur 7 er det vist antall personer som pendler inn til Innherred fra andre kommuner. Innpendlingen til Innherred er naturlig nok langt mindre enn utpendlingen, ettersom det er et stort underskudd på arbeidsplasser i regionen. Det er fire kommuner som har mange som pendler til Innherred. Det er Trondheim, Stjørdal, Frosta og Namsos. Antallet som pendler inn er økende fra alle kommunene. Det viser at arbeidsmarkedet i regionen har blitt langt sterkere integrert med naboregionene de siste årene. Dette er en styrke både for befolkningen, som får flere muligheter, og næringslivet i regionen, som får et bredere rekrutteringsgrunnlag. Figur 7: Antall arbeidstakere utenfor Innherred som pendler inn til regionen -2005. Datakilde: SSB. Trondheim Stjørdal Frosta Namsos Namdalseid Snåsa Mosvik 81 94 94 159 175 244 2001 2002 2003 2004 2005 300 0 50 100 150 200 250 300 350 4
Sysselsettingsutvikling Tabell 1: Bransjemessig sysselsettingsutvikling i i perioden - Næring 2001 2002 2003 2004 2005 Endring Årlig endring - Primær 943 889 857 901 829 840 809-3,7-2,4 Industri 1083 1026 1075 997 993 1012 1082 6,9 0,0 Bygg og anlegg 860 747 717 630 700 602 604 0,3-5,0 Handel 1435 1406 1428 1486 1546 1542 1553 0,7 1,4 Hotell og restaurant 306 312 340 292 309 312 312 0,0 0,3 Transport 476 483 446 475 507 501 495-1,2 0,7 Forr tjeneste 847 841 820 838 895 939 867-7,7 0,4 Annen pers tjeneste 357 360 321 301 321 334 354 6,0-0,1 Helse- og sosial 1442 1513 1539 1422 1483 1474 1537 4,3 1,1 Undervisning 841 844 862 889 917 929 952 2,5 2,2 Offentlig adm 1126 1074 1092 1278 1145 1179 1222 3,6 1,4 Sum sysselsatte 9716 9495 9497 9509 9645 9664 9787 1,3 0,1 5
Befolkningssammensetning aldersfordeling Alderssammensetningen i et område reflekterer for en stor del den historiske demografiske utviklingen. Det er spesielt flyttestrømmene som over tid avspeiles i aldersstrukturen. I figur 8 til høyre har vi sett på andelen av befolkningen i hvert alderstrinn, og sammenliknet denne andelen med tilsvarende andel for hele landet i og 2008. Der søylene er på 0,0 har Innherred samme andel av befolkningen i den aktuelle årsklassen som landsgjennomsnittet. Det som er karateristisk for Innherred, er den lave andelen av unge voksne, det vil si personer fra 22 til 40 år. I denne aldersgruppen er andelen i Innherred i noen alderstrinn nærmere 30 prosent lavere enn på landsbasis. Ettersom det er denne aldersgruppen som har små barn, blir det også en relativt liten andel barn opp til 10 år. Vi kan også se at underskuddet på unge voksne er noe større i 2008 enn i. Fra 50 år og eldre, har Innherred samme, eller høyere andel enn landsgjennomsnittet. 60 59 58 57 56 55 54 53 52 51 50 49 48 47 46 45 44 43 42 41 40 39 38 37 36 35 34 33 32 31 30 29 28 27 26 25 24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Innherred -30 % -20 % -10 % 0 % 10 % 20 % Figur 8: Avvik i andelen av befolkningen i ulike alderstrinn mellom Innherred og Norge 2008 6
Figur 9 til høyre viser at det største underskuddet på unge voksne sammenlignet med, og Stjørdal. Figur 9: Aldersfordeling i,,, Stjørdal og Nord-Trøndelag i 2008. I alderstrinnet 32 år har 30 prosent mindre andel enn landsgjennomsnittet. her også høyere underskudd på unge voksne enn fylket. Dermed får også et ganske stort underskudd på barn opp til ti år. har også et stort underskudd på unge voksne, men ikke så stort som. og Stjørdal har også underskudd på unge voksne, men i mindre grad enn Hvor blir de unge voksne av? Det er et økende underskudd av unge voksne i de fleste regioner fra til 2008. Årsaken er økende tilstrømming av unge voksne til de største byene Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % Nord-Trøndelag Stjørdal 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 At tilstrømmingen har økt, kan vi se at figur 10, som viser aldersfordelingen i Trondheim på ulike tidspunkt. Vi kan se at aldersfordelingen i Trondheim forandret seg lite fra 1990 til. Fra til 2008 økte andelen unge voksne i Trondheim kraftig. Dette er en utvikling som vi også ser i Oslo, Bergen og Stavanger. I denne perioden har det vært en viss vekst i andelen av befolkningen som studerer, men denne økningen har skjedd i de fleste fylkene. Også Nord-Trøndelag har fått flere studenter i fylket de siste årene. Årsaken til den økte tilstrømmingen til de største byene må derfor også ha andre drivkrefter. Det kan virke som om de unge i økende grad prefererer storbyene som bosted. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % 2008 1990 0 4 8 12 16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 Figur 10: Aldersfordeling i Trondheim i 1990, og 2008. 7
Nyetableringer kommunevis Etablerings-aktiviteten kan måles gjennom å se på antall nyregistreringer i Enhetsregisteret i prosent av eksisterende foretak. Holdingselskaper, og selskapstyper som ikke er næringsdrivende, er holdt utenfor statistikken. I figur 11 til høyre er etableringsfrekvenser i kommunene i Innherred vist, både for 2007, og gjennomsnitt for perioden 2003-2007. 9 8 7 6 5 5,6 6,5 7,9 2007 Snitt 2003-2007 7,5 7,3 7,5 5,5 5,2 5,7 6,7 Landet som helhet hadde i 2007 en etableringsfrekvens på 8,2%. 4 3 og hadde høyest etableringsfrekvens i 2007. Disse kommunene hadde også høyest etableringsfrekvens de siste fem årene. fikk høyere etablererfrekvens enn tidligere, mens de andre kommunene fikk samme eller lavere etableringsfrekvens som tidligere. 2 1 0 Verran Inderøy Figur 11: Etableringsfrekvens i kommunene i Innherred, Verran og Inderøy har forholdsvis lav etablererfrekvens i 2007, og disse kommunene hadde også nedgang i 2007 i forhold til gjennomsnittet de siste fem årene. 8
Foretaksstruktur i 2002 2008 i ansattegrupper og antall foretak Sum foretak Uten ansatte 1-4 ans 5-9 ans 10-19 ans 20-49 ans 50-99 ans 100-249 ans 2002 k2 2227 1393 449 193 104 60 16 12 2004 k2 2229 1441 413 196 101 47 20 11 k2 2335 1491 422 229 108 55 26 9 2008 k2 2337 1447 456 202 122 63 30 6. 9