Realkompetansevurdering av voksne i grunnskoleopplæringen Oslo, 15.10.2015 Aud Aastorp Leder i IKVO
Ansvar for realkompetansevurdering Kommunen har ansvaret for at realkompetansevurdering av voksne i grunnskolen tilbys og gjennomføres i samsvar med regelverket. Arbeidet med gjennomføringen av vurderingen blir ofte delegert til kommunalt VO eller tilsvarende.
Formål med nasjonale retningslinjer Formålet med nasjonale retningslinjer (ugitt sept. 2014) for realkompetansevurdering er å bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene og lik praksis i kommunene. Gjennom vårt styrearbeid i IKVO har vi erfart at det foreløpig foregår ulik praksis i arbeidet med realkompetansevurderingen fra kommune til kommune og fra fylke til fylke. Og kanskje også fra lærer til lærer og fra fag til fag. Vi i IKVO mener at det er viktig at vi som er ansvarlige for gjennomføringen av oppgavene blir trygge på at det vi gjør er kvalitativt godt og at praksisen er lik våre kollegers ellers i landet. Vi mener at utdanningsavdelingene hos fylkesmennene vil ha en viktig rolle i å rettlede oss i arbeidet.
Hvem «bestiller» en realkompetansevurdering Inntakskontoret for vdg.sk. NAV - Inntakskontoret ber om vurderingen fordi søker til vdg. ikke kan dokumentere fullført og likeverdig grunnskole fra hjemland - Voksen søker krysser av på søknaden sin til vdg. om at han/hun ønsker realkompetansevurdering grunnet manglende dokumentasjon på gjennomført grunnskole fra hjemland - Når NAV er ansvarlig for arbeidet med deltakere på introprogram skjer det at NAV ber om en vurdering for å kunne avklare kunnskapsnivå fordi medbrakt kompetanse er udokumentert. - NAV kan ønske realkompetansevurdering av deltaker på stønad i håp om å kunne legge et riktig løp videre. Kan være aktuelt for både etnisk norske og innvandrere, men vår erfaring at det siste er det vanligste. De kommunale programrådgiverne i introduksjonsprogrammet - Ønsker raskest mulig overgang til ordinært opplæringsløp (vdg.) i stedet for å bruke tid på grunnskoleopplæring på VO Enkeltpersoner - Ønsker å søke seg inn på vdg. og vet at de ikke kan dokumentere fullført grunnskole. De henvender seg til kommunen og ber om å bli realkompetansevurdert.
Hvordan håndteres en bestilling om realkompetansevurdering? (Fase 1 og 2) Kommunen eller VO mottar bestillingen På VO er det en ansvarlig som håndterer arbeidet med bestillingen, f.eks. rådgiver, ansvarlig lærer, inspektør eller rektor. (Arbeidet er ulikt organisert på ulike sentre.) Første fase: Veiledning og avklaring. De fleste vi har møtt, har ønsket å kunne dokumentere kunnskaper tilsvarende fullført grunnskole for å kunne søke seg inn til vdg. Ikke så mange har ønsket å få avklart at/om de trenger mer grunnskoleopplæring. Det vet de egentlig som oftest.
Hvordan håndteres en bestilling om realkompetansevurdering? (Fase 1 og 2) Eksempel fra Delta VO Hos oss gjennomfører rådgiver en første samtale med søker. Det legges vekt på alle fem punktene som en finner i retningslinjene på side 12, men spesielt viktig er det å få en første kjennskap til hvilken kompetanse den voksne har. Videre viser rådgiveren søkeren læreplanen/ene og kunnskapsmålene søkeren vil bli vurdert etter. Søkeren vil bli forklart gangen i selve realkompetansevurderingen og vil så få en betekningstid for å sette seg inn i læreplanene og gjøre en egenvurdering av hvorvidt han/hun ser at det er sannsynlig å få godkjent sin kompetanse gjennom vurderingen.
Kartlegging av den voksnes kompetanse (Fase 2) - eksempel fra Delta VO Ved slutten av første samtale med rådgiver har vi valgt å avtale ny dato for et veiledningsmøte/avklaringsmøte til. Vi har erfart at søkeren trenger litt tid til å sette seg inn i aktuelle læreplaner og ta stilling til om full realkompetansevurdering er ønskelig/realistisk. Dersom realkompetansevurdering er ønskelig/realistisk, må søker sørge for å få innhentet all relevant dokumentasjon på sin kompetanse formell, ikke-formell og uformell.
Utfordring knyttet til fase 2 i realkompetansevurderingen Målet er for de fleste søkere vi har møtt, er å spare tid i opplæringsløpet. Når de har henvendt seg til et VO på bakgrunn av en bestilling fra inntakskontoret, NAV eller programrådgiver, forventer de fleste å få gjennomført full realkompetansevurdering i aktuelle fag. Dette kan etter vår erfaring være den første store utfordringen knyttet til realkompetansevurderingen. Ansvarlig for arbeidet på VO kan føle seg presset både fra eksterne «bestillere» og fra søkeren om å gjennomføre alle 4 fasene i realkompetansevurderingen selv om det er åpenbart at vurderingen bør stoppes etter fase 1 eller 2 fordi det blir klart at søkeren ikke har nødvendig kunnskap til å få godkjent likeverdig utdanningsbakgrunn. Realkompetansevurdering er ressurskrevende både med hensyn til tid og økonomi. Vi mener derfor det er viktig å stoppe et vurderingsløp som ikke vil føre til noe annet enn å dokumentere behovet for mer opplæring.
Til diskusjon - 1 Har den ansvarlig for realkompetansevurdering noensinne rett til å stoppe realkompetansevurderingen i fase 1 eller 2? F. eks.: dersom det gjennom den innledende kartleggingen og avklaringen blir åpenbart at søkeren kommer til å bli vurdert inn i et eller annet nivå på grunnskolen som ikke tilsvarer kunnskapsmålene på 10. trinn og søkeren gir klart utrykk for at han/hun ikke kan tenke seg å starte noe utdanningsløp derfra, må da hele realkompetansevurderingen gjennomføres?
Til diskusjon 2 Inntakskontoret bestiller realkompetansevurdering for en søker til vdg. som erstatning for manglende dokumentasjon av kompetanse fra hjemland (evt. fra Norge). Godkjent likeverdig kunnskapsnivå gjennom realkompetansevurdering kan erstatte manglende dokumenter fra hjemland i fbm. opptak. Ville det være rimelig å forvente at inntakskontoret tar en avklarende samtale med aktuell søker for å avklare om det i det hele tatt finnes grunnlag for å gjennomføre en realkompetansevurdering? Vi har hatt flere bestillinger der aktuell søker bare oppgir noen få år på grunnskole i hjemland samt ingen kunnskaper i engelsk og få i norsk. Ville det ikke da være naturlig om inntakskontoret informerer søker om at han/hun er i behov av å fullføre grunnskole før søknad om inntak i vdg.? Dette ville være tidsbesparende for oss som gjennomfører vurderingen, men oppgaven hører kanskje ikke hjemme hos inntakskontoret?
Til diskusjon 3 Vi har blitt kjent med at NAV ofte ber VO om å informere om aktuell litteratur/pensum eller kompendier søkerne kan bruke som forberedelsesmateriell. Mange VO er har forpliket seg til å lage slikt materiell. IKVO har fått avklart med Udir at en realkompetansevurdering er å «ta tempen på» kunnskapsnivået til søkeren her og nå. Det skal ikke være som en slags privatisteksamen som deltakeren kan lese seg opp til. Men ansvarlig på VO har følt press på å utvikle forberedelsesmateriale. Kan fylkesmennene bidra til at NAV og VO har samme forståelse av hva søkeren kan forvente å få av forberedelsesmateriell. Hva kan vi selv gjøre for å minske misforståelsene?
Vurdering og verdsetting av den voksnes kompetanse (fase 3) Retningslinjene understreker at før kommunen skal avgjøre om den voksnes realkompetanse er likeverdig, må de ha avgjort hva som skal til for å for å få godkjent de ulike fagene. Dersom innholdet og nivået i den voksnes realkompetanse er likeverdig, skal faget godkjennes. Men hvordan skal dette egentlig forstås? Det er fastsatt i 4 13 at realkompetansevurderingen skal gjøres ut fra de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget. Vurderingen skal vise at realkompetanse er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnskoleopplæring. Likeverdighet er skjønnsmessig.
Faglige problemstillinger fra lærerne som skal gjennomføre vurderingen Samfunnsfag faget legger vekt på fenomener som framveksten av moderne demokratier, menneskerettighetene, FN osv. og forhold som angår Norge (geografi, politiske systemet, partier, domstoler osv). Hvis en kandidat ikke har gått i norsk grunnskole, og totalt mangler kunnskap om Norge, norsk geografi, demokratiske system osv., kan da kunnskaper om andre demokratier, andre politiske system osv. veie opp? Er «civics» med et helt annet pensum å betrakte som kun delkompetanse?
Faglige problemstillinger fra lærerne som skal gjennomføre vurderingen I engelsk baseres RKV både på muntlig samtale/dialog og et skriftlig arbeid. Både muntlig samtale og skriftlige arbeider vil vise om kandidaten dekker de formelle språkkravene i engelsk. Men hva med pensum/innhold i læreplan i eng. for øvrig: «The English speaking world»? Er det ok hvis kunnskapen f. eks. er fra Afrika? (South Africa andre engelsk språklige land, ikke USA, Storbritannina) Skal det da forstås slik at kandidaten dekker NOEN av kompetansemålene i engelsk, men langt fra alle? Er det godt nok til å få karakteren 2? (Likeverd, ikke lik kompetanse!)
Faglige problemstillinger fra lærerne som skal gjennomføre vurderingen Matematikk: Er det nok at kandidaten løser oppgaver på ulike nivåer (ikke eksamen, men et bredt spekter av oppgaver knyttet til målene på 10.trinn), hvis kandidaten IKKE kan gjøre rede for hva han kan på norsk ( muntlig)? Kandidaten kan algebra, men ikke begreper som «større enn mindre enn». Forskriftene sier at det ikke skal være en eksamen. Det må altså være en fagsamtale i tillegg til oppgaveløsning. Hva er minimumskravet for bestått i matematikk? Noen kandidater har så dårlige muntlige ferdigheter at en fagsamtale ikke er mulig eller er svært vanskelig, men kandidaten klarer skriftlig å løse oppgaver av tilsvarende type som 1. del av matematikkeksamen for 10. trinn der hjelpemidler ikke er tillat. Kan en da si at realkompetansevurderingen er bestått dersom de skriftlige oppgavene er løst på et nivå tilsvarende karakteren 2 eller mere?
Faglige problemstillinger fra lærerne som skal gjennomføre vurderingen Norsk etter kunnskapsløftet et stort problem! Vi mener det ikke gir mening å rkv minoritetsspråklige elever som ikke har gått i grunnskolen/vgs i Norge i norsk. De har kanskje språklige ferdigheter i norsk, men det er ikke sannsynlig at de kan litteraturhistorie, sentrale forfattere, språkhistorie og dialekter, sjangerkunnskap, analysere dikt osv. Fra VO s synspunkt ville være ønskelig at det kunne åpnes opp for at bestått norskprøve (A2? el B1) kan brukes som dokumentasjon for inntak til vdg. Gjeldende lovverk åpner ikke opp for å stille krav om norskkunnskaper ved inntak til vdg. Det er et paradoks at minorietsspråklige elever med kort botid i Norge skal kartlegges i et språk som er et morsmål for den store majoriteten av søkere til vdg., men som for dem er et rent fremmedspråk. Er det mulig å tenke seg at å kunne FORMsiden ved språket, skriftlig og muntlig, er nok for realkompetansevurdere til karakteren 2?
Faglige problemstillinger fra lærerne som skal gjennomføre vurderingen Naturfag Her kan vi tenke oss at kandidaten gjør enkle forsøk, sammen med lærer/fagperson, etterpå skriver/leverer kandidaten forsøksrapport evt. en mappe med flere forsøk. Mappevurdering trekkes fram i forskriften som en egnet metode. Læreren foretar en fagsamtale med kandidaten. Det er viktig å finne gode emner (energi, fotosyntese, kretsløp i naturen, vann i ulike former osv).
Faglige problemstillinger fra lærerne som skal gjennomføre vurderingen Hva med deltakere som mangler iktkompetanse? Ikt er jo en grunnleggende ferdighet i kunnskapsløftet, en integrert del av opplæringen i mange fag. Skal en kandidat likevel kunne godkjennes trass i manglende ikt-ferdigheter?
Dokumentasjon enkeltvedtak (fase 4) Spørsmål fra søkere: Hvis jeg får godkjent realkompetanse i f.eks. 2 av 5 fag og ønsker mer opplæring, er det bare gratis opplæring i fagene som ikke ble godkjente selv om mitt kunnskapsnivå ikke er noe særlig over karakteren 2 i de godkjente fagene? Hva om jeg egentlig trenger å forbedre det norske begrepsapparatet mitt i fagene jeg besto?
Relatert problemstilling Vi får av og til spørsmål fra norske unge eller unge med minoritetsbakgrunn som har bodd her lenge og har store deler av opplæringen sin fra norsk grunnskole om de kan få en RKV. Årsaken er at de har grunnskolepapirer med «IV»? De samme spør og om hvorfor de ikke kan ta nye eksamener og søke videre utdanning på grunnlag av nye eksamener eller en ny kompetansekartlegging.
Hva koster dette? Vi må snakke om den rosa elefanten i rommet : Realkompetansevurdering er tidkrevende. Dermed blir det også dyrt. Hvem skal betale? Hvordan skal det prises?
Den optimale realkompetansevurderingen Søker, NAV, inntakskontor, programrådgiver, VO og fylkesmann har samme forventninger til og forståelse av hva en faglig forsvarlig realkompetansevurdering innebærer. Involverte lærere og ansvarlige blir skolerte i god gjennomføringsmetodikk og vurderingskriterier. På lik linje med opplæringen VOX gir mht. sensurering av norskprøvene muntlig og skriftlig. Vi ønsker dette som en del av opplæringen fylkesmennene initierer for ansatte i VO hvert år. Realkompetansevurderingen skjer på norsk. Politikere og utdanningsmyndigheter tar opp til ny vurdering hvilket språkkrav som skal gjelde i norsk for å få inntak på vdg. skole. Er det rimelig at det er grunnskoleeksamen i norsk på 10. trinn som gjelder? Hva med selve oppgaveformen i faget? Slik det fungerer nå, mener vi i VO at dette er den største bremseklossen for å komme videre i utdanningssystemet.