Årsbudsjett 2012 og økonomiplan 2012 2015 Rennesøy kommune Vedtatt i kommunestyret 15. desember 2011 KO-sak 113/11
Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER... 8 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 14 KOSTRA NØKKELTALL 2010... 24 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 27 FELLESTJENESTER... 29 OPPVEKST OG LÆRING... 34 HELSE OG VELFERD... 41 KULTUR OG SAMFUNN... 53 PROSJEKT UTBYGGING... 65 KOMMUNESTYRETS BUDSJETTVEDTAK... 72 VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra kirken Budsjett 2012 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2012 2015 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 2
INNLEDNING Store utfordringer og krevende balansegang Rennesøys fortsatt økende befolkning representerer store utfordringer. Kommunens tjenestetilbud og samfunnsrolle skal opprettholdes og videreutvikles, slik at Rennesøy også i årene fremover skal være en av landets mest attraktive bokommuner. Samtidig er de økonomiske rammene meget stramme og handlingsrommet begrenset. Dette er bakteppet for økonomiplanen 2012-15. Rennesøy kommune skal møte og håndtere nye utfordringer og brukerbehov på en offensiv måte. Samtidig må vi forvalte de knappe budsjettrammene nøkternt og gjennom stram prioritering. I praksis innebærer det at det i økonomiplanperioden vil måtte tas grep og gjøres endringer innenfor de ulike tjenesteområdene som de tilsatte vil oppleve som krevende, og som også vil få konsekvenser for tjenestekvalitet og service til innbyggerne. I hovedtrekk er framtidsutsiktene for kommunens økonomiske situasjon og utvikling for 2012-15 de samme som tilfellet har vært de siste årene, med et økende gap mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Mens Rennesøy over flere år har hatt stor befolkningsøkning med tilhørende sterk aktivitetsvekst og et meget ambisiøst investeringsnivå, holder inntektsveksten på ingen måte tritt med kostnadsutviklingen som følge av den raske veksten. Over tid svekker en slik situasjon gradvis bærekraften i kommunens økonomiske utvikling. Stram økonomi og negative virkninger for kommunens samlede virksomhet og tjenesteyting er ikke et særtrekk for Rennesøy kommune. Et flertall av norske kommuner erfarer at utgiftene til lovpålagte tjenester og pensjonskostnader vokser mer enn inntektene. De såkalte vekstsmertene i Rennesøy gjør imidlertid utfordringene spesielt krevende. I rådmannens forslag til økonomiplan for de kommende fire årene synliggjøres dette tallmessig mest konkret gjennom gjeldsbyrden. Momskompensasjon til drift Vedtatt budsjett for 2012 legges fram med netto driftsresultat på 1,88 %. Netto driftsresultat er et tallmessig uttrykk for den reelle økonomiske handlefriheten og viser hva kommunen har igjen av sine driftsinntekter når ordinære driftsutgifter og netto renter og avdrag er trukket fra. Et resultat på null eller minus forteller at kommunen ikke er i stand til å egenfinansiere noen av sine investeringer. Rådmannen gjør oppmerksom på at det tallmessige uttrykk for netto driftsresultat i vedtatt økonomiplan tilslører et viktig forhold og kan gi inntrykk av at situasjonen er lysere enn den egentlig er. For å få budsjettet i balanse er det nemlig for 2012 og 2013, slik som i budsjettene for de foregående årene, fraviket prinsippet om å disponere momskompensasjon fra investeringer kun til å finansiere investeringer. I vedtatt budsjett for 2012 bruker vi 3,9 mill. kroner av momskompensasjonen fra investeringer til drift. I 2014 må all momskompensasjon fra investeringer brukes til å finansiere investeringer. Rådmannen finner også i år grunn for å poengtere at en slik budsjettpraksis ikke fremmer en bærekraftig økonomisk utvikling over tid. Å bruke momskompensasjon til drift bør bare gjøres helt unntaksvis. Når rådmannen likevel anbefalte det, og som også ble vedtatt, for 2012 og 2013, er det for å unngå altfor tøffe konsekvenser for virksomheten de kommende årene. Et netto driftsresultat på 3 %, uten å benytte momskompensasjon fra investeringer til driften, ville etter rådmannens vurdering gi uforsvarlig store negative utslag for tjenestetilbudet til innbyggerne. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt, og budsjettåret 2010 representerte en investeringstopp med et samlet beløp på i underkant av 130 mill. kroner, ekskl. merverdiavgift. I vedtatt økonomiplan lagt inn totalt 167,1 mill. kroner til investeringer, hovedtyngden av disse lånefinansiert. Etter låneopptak i 2011 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 3
på i overkant av 387 millioner kroner. Beløpet tilsvarer ca. 90 000 kroner per innbygger. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2015 dermed beløpe seg til over 465 mill. kroner. I lys av den anstrengte økonomien har rådmannen i arbeidet med sitt forslag til økonomiplan for 2012-2015 sett det nødvendig å gå kritisk gjennom det vedtatte investeringsprogrammet. Med bakgrunn i gjennomgangen foreslås konkret å skyve flere store investeringer lenger fram økonomiplanperioden, noen også utover 2015. Rådmannen understreker også at det i budsjettprosessen i 2012 vil kunne bli aktuelt å vurdere på nytt investeringstiltak som alt er inne i planen. Det vil være et fortløpende behov for å se om det er mulig å skyve flere vedtatte investeringstiltak noe ut i tid, ev. se etter alternative og mindre kostnadskrevende tiltak. Eksempelvis bør det i 2012 vurderes hvorvidt det kan finnes alternativer til realisering av ny barnehage til 30 mill i 2014. Rådmannen presiserer at alle innlagte investeringer er viktige og nødvendige å gjennomføre over tid. Kommunens økonomiske muskler gir imidlertid de aller nærmeste årene begrensede muligheter til å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Etter rådmannens vurdering er det derfor behov for justeringer i fremdrift som kan bidra til å dempe presset og redusere gapet mellom kommunens inntekter og stadig økende utgifter til å betjene renter og avdrag. Lav rente har de siste årene bidratt til å gjøre den økonomiske situasjonen lettere. Utover i perioden må vi imidlertid forvente stigende rente. Det vil forsterke alvoret i situasjonen. Selv med et budsjettert rentenivå 3,4 % på flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2012 bruke hele 25,9 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 8,8 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling i tråd med de prognosene rådmannen har lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 32,2 mill. kroner i 2013, 32,7 mill. kroner i 2014 og 36,2 mill. kroner i 2015 (12,0 % av brutto driftsinntekter). Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjeld Status pr. nov. 11 Status pr. 31.12.10 Husbanken 41,1 mill. 26,9 mill. Kommunalbanken # 245,6 mill. 252,4 mill. KLP Kommunekreditt 91,7 mill. 96,1 mill. IVAR 0,7 mill. 0,7 mill. Sum brutto lånegjeld 379,1 mill. 376,1 mill. Hvorav innlån til utlån 36,6 mill. 22,0 mill. Sum netto lånegjeld 342,5 mill. 354,1 mill. Nye lån i 2011 Nye lån i 2012* Nye lån i 2013* Nye lån i 2014* Nye lån i 2015* # inkl. Hodne-lånet * + ev. nye startlån 12,8 mill. 64,2 mill. 30,9 mill. 55,5 mill. 9,0 mill. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 4
Driftstilpasninger som vil merkes Rennesøy kommune får i 2012 en relativt høy inntektsvekst, 5,2 %. Av denne veksten er det viktig å merke seg at 2 % er knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter i forbindelse med samhandlingsreformen som trer i kraft fra 1. januar. Resten av veksten (3,2 %) er imidlertid langt fra tilstrekkelig for å dekke opp for de økte finansutgiftene. Utover rente- og avdragsbelastningen kommer en betydelig økning i driftsutgifter knyttet til tjenester som følger naturlig av folketilveksten generelt og den relativt sett høye andelen av barn og unge spesielt. Her ligger hovedgrunnen til rådmannens sterke uro for at kommunens høye gjeldsrate i løpet av få år kan utvikle seg til å bli en reell trussel mot det gode og forsvarlige tjenestetilbudet Rennesøy tilbyr innbyggerne våre per i dag. For å unngå en slik utvikling og opprettholde kommunens positive omdømme må det derfor gjøres konkrete og virkningsfulle grep for å snu den negative trenden. Klare prioriteringer Rådmannen prioriterer i økonomiplanen mål og tiltak i den politisk vedtatte kommuneplanen for kommunen. For å makte dette må ressurser frigjøres gjennom omdisponering innenfor det etablerte tjenestetilbudet, slik at prioriterte oppgaver skjermes fra reduksjon i rammene eller ev. får mindre reduksjoner enn andre områder. I vedtatt økonomiplan er det gjort følgende hovedprioriteringer: Barn og unge Prioritering av hjemmetjenester og korttids-/rehabiliteringstjenester og andre ressurskrevende tjenester. Tilrettelegging for å følge opp kommunens ansvar i forbindelse med innføring av samhandlingsreformen Som gjennomgående prinsipper for en bærekraftig videre utvikling er det lagt til grunn følgende: Tidlig innsats Folkehelse Effektive arbeidsprosesser gjennom skarpt blikk på hvordan vi kan løse oppgavene på en best mulig måte En streng prioritering av skal og bør oppgaver. Veien videre Rådmannen tilrår to hovedspor i arbeidet med å styre utviklingen på en bærekraftig måte. For det første: Vi må ta sikte på å sikre størst mulig grad av kontinuitet og stabilitet i tjenestetilbudet til innbyggerne. For det andre: Vi må skaffe oss størst mulig handlingsrom for å kunne være i forkant og møte fremtidige utfordringer. Det fordres altså en kombinasjon av klokskap og bevissthet i møte med kommunens operative utfordringer og gjøremål fra dag til dag, og på samme tid strategisk evne til å løfte blikket og se inn i krystallkula for å være i forkant av det som vil komme. Det er etter rådmannens vurdering grunn til å forvente at Rennesøy kommune i årene fremover vil få en god inntektsvekst både i form av mer skatt og høyere rammetilskudd fra staten. På grunn av at kommuneinntektssystemet gir et tidsetterslep, vil imidlertid gapet mellom utgifter og inntekter fortsatt være betydelig i flere år. Kommunen kan derfor ikke forvente tilstrekkelig dekning for de høye vekstkostnadene til nødvendig utbygging av infrastruktur som trengs for å ta hånd om lovpålagte oppgaver på en forsvarlig måte. Dette er hovedgrunnen til at rådmannen i forslaget til økonomiplan, tilrådde så vidt tøffe budsjettinnstramminger på både investerings- og driftssiden. Økningen i skatt og ramme skal også dekke økte kostnader til all tjenesteproduksjon i kommunen. Tabellen nedenfor viser at økningen i skatt/ramme ikke er tilstrekkelig til å dekke bortfall av bruk av momskompensasjonen fra investeringer i drift (som fra 2014 i sin helhet skal føres tilbake til Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 5
investeringsbudsjettet), økning i renter/avdrag og de to nye barnehagene som ligger inne i økonomiplanperioden. 2013 2014 2015 Reduksjon i bruk av momskompensasjon fra 3 093 500 826 500 0 investeringer i drift Økning renter/avdrag 6 315 000 484 000 3 511 000 Skorpefjell barnehage 1 2 948 000 4 450 000 0 Skorpefjell barnehage 2 1 516 000 2 934 000 Sum 12 356 500 7 276 500 6 445 000 Økning skatt/ramme 6 043 000 6 306 000 6 493 000 Dette medfører at ytterligere innsparinger må foretas i perioden: Fordeling 2013 2014 2015 Fellestjenester 14,0 % 1 456 200 1 664 000 1 597 400 Oppvekst og læring 44,9 % 4 668 000 5 339 000 5 121 000 Helse og velferd 25,8 % 2 682 000 3 068 000 2 943 000 Kultur og samfunn 14,9 % 1 549 000 1 772 000 1 699 000 Prosjekt utbygging 0,4 % 41 650 47 500 45 600 Total 10 396 850 11 890 500 11 406 000 Hovedutfordringene for både folkevalgte og tilsatte de nærmeste årene vil være å sikre en nøktern og ansvarlig forvaltning av de knappe økonomiske ressursene. I den krevende vekstperioden kommunen er inne i, med en aktivitetsvekst som er høyere enn inntektsveksten, fordres på en spesiell måte tydelig og bevisst prioritering, tilpassing og omstilling. Vi vil i økende grad utfordres på evne og vilje til å tenke nytt og gjøre konkrete grep for å få enda mer ut av de tilgjengelige midlene. Bare slik kan vi legge til rette for en utvikling som er bærekraftig over tid. Rådmannen vil være opptatt av at omstilling ikke skal bety økt og uforsvarlig press på den enkelte medarbeider, men først og fremst organisatoriske grep og mer rasjonell utnyttelse av teknologiske muligheter som kan bidra til at vi kan gjøre mer for mindre. I møte med krevende økonomiske utfordringer er det alltid nødvendig å vurdere både utgifts- og inntektssiden. I denne sammenheng er det riktig å minne om at Rennesøy kommune ikke fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Rådmannen har imidlertid registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte ikke ønsker dette og foreslår derfor ikke økt eiendomsskatt for å styrke inntektssiden i budsjettet. Gebyr Vedtatt økonomiplan blir det følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 av takstgrunnlaget Gebyr for avløp ingen endringer Gebyr for vann abonnementsgebyret og målerleien økes med 23,3 %, og forbruksgebyret økes med 30,9 % Gebyr for renovasjon ingen endringer Gebyr for feiing/branntilsyn økes med 27,2 %. Økning elevkontingent kulturskolen + 5 % Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator 3,25 % Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 6
SAMMENDRAG MED HOVEDKOMMENTARER Rennesøy kommune 2012 Vedtatt økonomiplan har en økonomisk ramme som i praksis innebærer en betydelig innsnevring av Rennesøy kommunes handlingsrom gjennom hele økonomiplanperioden. Det gir i minimal grad rom for styrking av driften i form av nye tiltak eller stillinger. Det er likevel viktig å understreke at vi også har funn plass til en reke nye driftstiltak og investeringstiltak: Nye driftstiltak lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) 2012 2013 2014 2015 SLT koordinator (ekstern finansiering) 634 000 634 000 634 000 634 000 Økning kontingenter 190 000 190 000 190 000 190 000 ipad til Formannskapet og rådmannens ledergruppe 100 000 Økning antall klasser 500 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Du og jeg og vi to -prosjektet (barnehagene) 150 000 150 000 60 000 Ny fastlegestilling (nettoutgift) 111 000 221 000 221 000 221 000 Styrking helsestasjon 258 000 516 000 516 000 516 000 Styrking praktisk bistand og avlastning 244 000 122 000 122 000 122 000 Styrking hjemmetjenestene og korttidstjenestene 830 000 830 000 830 000 830 000 Nye alarmer (Helse og velferd) 60 000 Økte driftsutgifter IKT ifm. elektronisk 50 000 80 000 80 000 samhandling 1,0 årsverk plan- og byggesaksbehandling 553 000 553 000 553 000 553 000 Rideanlegg 900 000 Kadlaneset aktivitetsflate 115 000 Kadlaneset tursti 200 000 Fjøløy tursti 350 000 0,5 årsverk formidlerstilling biblioteket 300 000 300 000 300 000 300 000 Styrking renhold 417 000 417 000 417 000 Utbedring av Bru skulehus 180 000 Asfaltering kommunalt veinett 500 000 500 000 500 000 500 000 0,5 årsverk merkantil ressurs prosjekt utbygging (finansierng via prosjekt) 222 000 222 000 222 000 222 000 Sum nye driftstiltak 5 032 000 7 070 000 5 645 000 5 585 000 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 8
Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) 2012 2013 2014 2015 IP-telefoni inkl. ny(e) telefonsentral(er) 500 000 Inventar nye flyktningeboliger 360 000 Nytt lønnssystem - implementering 200 000 Overgang til Outlook og oppgradering MS Office 400 000 Feide (sikkerhetspålogging skolene) 100 000 IKT oppgraderinger 200 000 200 000 200 000 200 000 Oppdatering datarom 100 000 Oppgradering SATS 200 000 Kunstgressbane Vikevåg 900 000 900 000 Parkanlegg Vikevåg 400 000 Trafikksikkerhetstiltak 400 000 400 000 400 000 400 000 Veibelysning 200 000 200 000 200 000 200 000 Etablering av uteanlegg ved nye flyktningeboliger 250 000 Automatikk kirkeklokker Askje 200 000 Askje kirke, universiell tilpasning, toaletter mm. 200 000 Ferdigstillelse lekeplasser i felt. 400 000 300 000 300 000 300 000 Diverse vannprosjekter jf. IVARs 8 670 000 4 100 000 5 150 000 2 200 000 virksomhetsplan Diverse avløpsprosjekter jf. IVARs 7 020 000 5 850 000 4 200 000 3 050 000 virksomhetsplan Diverse renovasjonsprosjekter jf. IVARs 1 500 000 600 000 600 000 virksomhetsplan Eltarvåg kommunalt byggefelt 4 000 000 Parkeringsplass Askje kirke 300 000 Lys gang-og sykkelvei Bru 400 000 Skorpefjell barnehage 1 30 000 000 Skorpefjell barnehage 2 30 000 000 Vikevåg skole 4 klasserom 9 000 000 Vikevåg skole tilpasninger 500 000 Mosterøy skole Avd. I, rehabilitering. 1 000 000 Mosterøy skole Avd. I, midlertidig barnehage 600 000 Kommunehuset, rehab./tilbygg 7 500 000 Innredning kontorlokaler Helsesenteret 2 000 000 (postlokalene) Omsorgsboliger med fellesarealer (8+2) 11 000 000 Kjøp av næringslokaler 2 500 000 Utvidelse Askje kirkegård 150 000 2 000 000 Utvidelse Sørbø kirkegård 2 500 000 Utvidelse Østhusvik kirkegård 3 500 000 Kjøp av nye off. areal 2 000 000 2 000 000 2 000 000 2 000 000 Sum investeringer 60 300 000 42 400 000 55 450 000 8 950 000 Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Investeringsprogram Som følge av gjennomgangen av alle aktuelle fremlagte investeringsplaner og -behov har en valgt å skyve følgende prosjekter noe ut i tid: Rehabilitering av kommunehuset: fra 2012 til 2014 Utbygging av Vikevåg skole, byggetrinn 2: fra 2013 til utenfor økonomiplanperioden Eltarvåg kommunale byggefelt fra 2012 til 2013 Utvidelse Sørbø kirkegård fra 2011 til 2012 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 9
Utvidelse Østhusvik kirkegård fra 2013 til 2014 Reduserte rammer til drift utfordringer og intern fordeling Som allerede påpekt vil budsjettreduksjonene fra og med 2012 gjøre det nødvendig med omstillingstiltak og driftstilpasninger som vil være merkbare i alle deler av kommuneorganisasjonen, også i noen grad i form av redusert standard og mengde på de tjenester som tilbys. En viktig utfordring vil bl.a. være å prioritere strengt mellom såkalte skal-oppgaver (lovpålagte) og bør-oppgaver (ikke lovpålagte), og å vurdere nøye hva som er et realistisk tjeneste- og servicenivå i lys av de knappe ressursene vi disponerer. Rådmannen har i arbeidet med å prioritere vært opptatt av: Forebygging og tidlig innsats. Dette har vært i fokus både i de interne prioriteringene innenfor området barn og unge og gjennom forsøk på å skjerme spesielt tiltak som støtter opp under helsefremmende og forebyggende innsats i vid forstand. Ved fordeling av budsjettet er Helse og velferd og Oppvekst og læring relativt sett skjermet mer enn de andre områdene. Tiltak som støtter opp under fortsatt satsing og utvikling på IKT-området. Rådmannen er overbevist om at redusert satsing på IKT i et lengre tidsperspektiv vil ramme den direkte tjenesteproduksjonen på en meget uheldig måte. Kompetanseutvikling/internopplæring og andre utviklings- og trivselsfremmende tiltak for de tilsatte i Rennesøy kommune. Som ledd i IA-arbeid, med spesielt fokus på å forebygge negative følger av budsjettreduksjonene i form av redusert tjenestekvalitet og dårligere arbeidsmiljø, vil det bli søkt om eksterne midler til konkrete tiltak som kan ha positiv arbeidsmiljøeffekt og øke frisknærværet. Bevisst prioritering i forhold til skal- og bør-oppgaver. Rådmannen er opptatt av at vi i det videre omstillingsarbeidet må ha en grundig gjennomgang også av hvilke oppgaver som kan prioriteres med eller bort, og hvor vi ev. må velge og akseptere å senke lista noe når det gjelder tjenestekvalitet og volum. Rådmannen vil gi utfordringene med å tilpasse driften i 2012 til de reduserte budsjettrammene høyeste prioritet fremover. Utgangspunkt, forutsetninger og muligheter vil være noe forskjellige fra område til område. Ansvaret for å drive prosessen vil derfor i utgangspunktet delegeres til hvert enkelt tjenesteområde, med forutsetning om bred medvirkning fra de ansatte. Rådmannen vil, sammen med økonomisjefen, se til at dette blir hovedsaken i tjenesteområdenes arbeid med å videreføres, helt ned på enhetsnivå. Både i rådmannens møter med den overordnede strategiske ledergruppa, utvidet lederforum med alle enhetsledere og de hovedtillitsvalgte vil denne prosessen ha høy prioritet. Rådmannen ønsker å ha spesielt stor oppmerksomhet mot tre fokusområder i den videre prosessen: tidlig innsats, IKT og samarbeid med andre kommuner, herunder salg av tjenester. Disse områdene omtales og kommenteres nærmere i egne avsnitt. Hovedpunktene i innsparingsforslagene oppsummeres gjennom følgende grove oversikt: Fellestjenester Budsjettreduksjonene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Reduserte utgifter til diverse administrative fellesutgifter (porto, annonsering, kontor- og kopieringsmateriell, kurs) kr 300 000 Reduserte utgifter til diverse fellesutgifter innenfor stabsfunksjonen (IKT, konsulenttjenester, annonsering etc.) kr 400 000 Grunnet intern omprioritering av ressursene vil det ikke bli ansatt fagleder Informasjon/service i 2012 Ikke avsatt midler til drift Fjøløy fort Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 10
Personalressurser til prosjektene Sammen om en bedre kommune og SLT-koordinator dekkes opp gjennom tilsetting internt i organisasjonen. Oppvekst og læring Budsjettreduksjonene forventes realisert gjennom følgende tiltak: Barnehage Driftsreduksjonene innenfor barnehageområdet gjennomføres gjennom følgende tiltak: Refusjon sykepenger kr 100 000 Diverse vikarutgifter i barnehage og styrket barnehagetilbud strykes. Nedskjæringen tilsvarer 1 stilling som barnevernspedagog og 1 stilling som barne- og ungdomsarbeider, tilsvarende kr 990 000 Det innspares 1 barne- og ungdomsarbeider stilling ved naturgruppa i Bru barnehage som har hatt forsterket bemanning, tilsvarende kr 380 000. Grunnskole Driftsreduksjonene innenfor grunnskoleområdet gjennomføres gjennom følgende tiltak: Refusjon sykepenger kr 150 000 Reduksjon innkjøp av lærebøker kr 100 000 Reduksjon innkjøp IKT- utstyr kr 50 000 Reduksjon lønnsutgifter ved videreutdanning for lærere kr 260 000 Reduksjon 2,3 årsverk lærere kr 1 150 000 Skolefritidsordningen/SFO Driftsreduksjonene innenfor skolefritidsordningen, SFO, gjennomføres gjennom følgende tiltak: Ikke sommeråpent i juli måned kr 150 000 Reduksjon i årsverk/mindre bruk av vikar kr 100 000 Kulturskole Driftsreduksjonene innenfor kulturskolen gjennomføres gjennom følgende tiltak: Reduksjon i årsverk/vikarbruk tilsvarende kr 50 000 Økning i elevkontingent med 5 prosent kr 30 000 Reduksjon kulturskoleopplæring voksne kr 87 000. Tilbud til voksne må finansieres til selvkost. Helse og velferd Budsjettreduksjonene i 2012 blir realisert gjennom følgende tiltak: Det reduseres kr 135 000 knyttet til saksbehandler ressurser innefor tjenesteområdet. Det reduseres midlertidig med 50 % lederstilling innenfor tjenesteområdet, på grunn av prosjekt stillinger kr 316 000. Kr 50 000 reduksjon i vikarer knyttet til kompetanseheving. Dagtilbud psykiatri legges ned, det legges om til andre aktivitets tilbud med reduserte kostnader kr 34 000 1 årsverk som ble lagt inn i fjor knyttet til barnevern selges i sin helhet til Finnøy kommune kr 456 000 Institusjonstjenester, bo- og aktiviseringstjenester, hjemmetjenesterkorttids/rehabiliteringstjenester. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 11
- Reduksjon felles konto ekstrahjelp, og diverse vikarkontorer på de tre områdene kr 387 000 - Institusjonstjenester, reduksjon knyttet til vikarbruk sykelønn og faste stillinger, 1,3 årsverk kr 500 000 - Hjemmesykepleien og korttid/rehabilitering, reduksjon knyttet til vikarbruk sykelønn og faste stillinger, 0,5 årsverk kr 341 000 Miljøtjenestene Langemann - Reduksjon av vikarbruk knyttet til sykelønn og fast stilling totalt 1 årsverk kr 557 000. Fordelte uspesifiserte kutt helse og velferd: kr 120 000 legetjenesten/legevakt, kr 50 000 NAV, kr 20 000 psykisk helse og kr 20 000 fysioterapi tjenesten. Felles uspesifisert kutt på tjenesteområdet kr 305 000. Innenfor Helse og velferd er det lagt inn 1 årsverk styrking helsestasjon, der 50 % er finansiert av prosjekt midler. Videre er det lagt inn noe styrking på hjemmesykepleie og korttids- /rehabiliteringsavdelingen knyttet til samhandlingsreformen. Kultur og samfunn Budsjettreduksjonene blir realisert gjennom følgende tiltak: Reduksjon i vedlikehold vei, byggtjenester, vaktmestertjenesten kr 630 000 Reduksjon i energikostnader kr 350 000 Reduksjon i bruk av konsulenttjenester, plansakbehandling kr 150 000 Reduksjon i midler avsatt til opparbeidelse, miljø/naturforvaltning kr 100 000 Reduksjon i kommunens egenandel til spillemiddelsøknader tilpasset innkomne søknader Generelt Gjennom god og verdsettende ledelse, engasjement og konstruktiv medvirkning fra tillitsvalgte og vernetjenesten, samt fleksibilitet og omstillingsvilje hos de ansatte, har rådmannen tro på at organisasjonen samlet sett skal komme gjennom den krevende prosessen uten å brekke ryggen. Det skal bygges videre på organisasjonens egen styrke, ikke minst en solid kompetanse, og det skal gjøres en systematisk jobb med å snu de aller fleste steiner på alle nivå i organisasjonen. Rådmannen er bl.a. opptatt av å prioritere følgende utfordringer: Å videreutvikle Rennesøy kommune som en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Å effektivisere rutiner og arbeidsprosesser gjennom økt kompetanse i bruk av IKT og mer tjenlige IKT-verktøy. Å satse mer systematisk på medarbeideropplæring og lederutvikling på alle nivå i organisasjonen, samt å omsette kompetansen til handling i hverdagen.. Å få til en enda mer optimal bruk av kommunens samlede kompetanse. Rådmannen har vært og vil fortsatt være opptatt av at Rennesøy skal ligge i front når det gjelder å hente inn kompetanse og ressurser utenom eget driftsbudsjett, via statlige tilskudd eller andre eksterne ressurser. Med grunnlag i eksterne finansieringsavtaler sikret i 2011 for store deler av 2012 kan likevel eksisterende utlånsavtale med Fylkesmannen forlenges fram til sommeren 2012, uten å belaste kommunens driftsbudsjett. Ev. videreføring utover dette tidspunktet vil være avhengig av ytterligere ekstern finansiering. Tidlig innsats Rådmannen har ved flere anledninger uttalt at tidlig innsats skal være en gjennomgående ledetråd for kommunens arbeid i alle tjenesteområder, med et spesielt fokus på tjenester for barn og unge. En slik prioritering er i tråd med tydelige anbefalinger fra sentralt nivå. Rådmannen varslet i rammesaken at området skulle ha høy prioritet i forslaget til budsjett for 2012, fortrinnsvis gjennom å sette et tydelig fokus og initiere helt konkrete tiltak. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 12
Omtalen av virksomheten innenfor hvert enkelt tjenesteområde viser at Rennesøy på flere måter er langt fremme i sin satsning på tidlig innsats. Rådmannen er opptatt av å ha et særlig fokus på å videreutvikle og ytterligere spisse denne innsatsen. Her nevnes kort følgende prioriterte oppgaver: Det er et klart mål å styrke helsestasjonens verdifulle forebyggende arbeid og muligheter til å delta mest mulig inn i kommunens tverrfaglige arbeid for tidlig innsats. Konkret foreslås å tilføre helsestasjonen en sekretærressurs for å frigjøre mer av ledende helsesøsters tid til slike oppgaver. Kommunepsykologens kompetanse skal ha tidlig innsats som sitt høyest prioriterte fokus. Psykologen vil være særdeles viktig i det forebyggende folkehelsearbeidet generelt, og i innsatsen for tidlig oppdagelse og intervensjon i forhold til problemer som barn, unge og familiene deres kan slite med. Å bruke psykologens kompetanse inn mot et tett samarbeid med fagfolk innenfor både barnehage, skole og barnevern er et viktig mål. Barnehagenes og skolenes fokus på tidlig innsats skal videreføres og styrkes. Det er tatt tak i dette på flere måter, både gjennom kompetansebygging og tiltak av mer organisatorisk karakter. Det vil bli arbeidet videre med sikte på å utnytte kommunens samlede spesialpedagogiske kompetanse og ressurs enda mer optimalt. Det skal bygges videre på barnehagenes positive erfaringer med å organisere den spesialpedagogiske innsatsen rundt et sentralt team. Skolene skal arbeide med utfordringene gjennom prosjektet Tilpassa opplæring, under faglig veiledning fra Statped vest og medvirkning bl.a. fra den interkommunale PP-tjenesten. Forebygging og tidlig innsats skal være et viktig perspektiv også i arbeid med mennesker i senere aldersfaser. Det fremgår av omtalen av budsjettet for Helse og velferd bl.a. at forebyggende tiltak i form av fysioterapi og hjemmebesøk i størst mulig grad skal skjermes for kutt. Et utvidet samarbeid med frivilligsentralen er et virkemiddel her. Vi har fått tildelt statlige midler til å opprette prosjektstilling som SLT koordinator. Dette innebærer at SLT-arbeidet går over i en ny fase og trappes opp. Rådmannen tar sikte på en intern tilsetting i denne stillingen basert på stramme økonomiske rammer og kombinert med at vi kan få til gode interne løsninger. For å gi ny SLT-koordinator en best mulig start når hun/han tiltrer i stillingen, ønsker rådmannen å få utarbeidet et bakgrunnsnotat/en statusrapport om SLT-arbeidet i Rennesøy fram til nå. Arbeidet med en slik statusrapport er å se på som en form for forprosjekt. Målet med forprosjektet er å framskaffe viktig informasjon, dokumentasjon og erfaringsbasert refleksjon med praktisk nytteverdi for koordinator og det teamet som skal føre dette viktige tverrfaglige arbeidet videre. Stabssjefen har alt startet dette arbeidet g har dette som en viktig hovedoppgave høsten 2011. IKT Rådmannen vil som ledd i omstillingsarbeidet prioritere innsatsen for å oppnå økt effektiviseringsgevinst ved bruk av tjenlige og arbeidssparende IKT-verktøy. Internopplæring er en viktig strategi i dette bildet. I kommunens kontakt med Harstad kommune er det bl.a. med all tydelighet dokumentert hvor store tidsbesparelser til manuelle arbeidsoppgaver som kan komme utav bevisst investering i gode IKT-systemer og solid opplæring i bruk av disse. Det er behov for omfatende intern opplæring i basis programmer som blir brukt av de fleste medarbeiderne. Samarbeid med andre kommuner, herunder salg av tjenester Rennesøy kommune har tradisjon for å samarbeide nært med andre kommuner, på ulike fagområder og med basis i ulike former for samarbeidsorganisering. Konkrete eksempler er IVAR-samarbeidet, samarbeid om næringsutvikling via Greater Stavanger, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy kommune, Randaberg interkommunale PPT og regionalt kultursamarbeid med særlig fokus på Kulturhaust Ryfylke. Rådmannen har de siste årene vært opptatt av å utvide og spisse kontakten med andre kommuner, bl.a. gjennom forpliktende avtaler om konkret og økonomisk prosjektsamarbeid og salg av tjenester. De viktigste tiltakene av denne karakter er pågående samarbeidsprosjekter med Finnøy kommune om kommunepsykolog, gjeldsrådgiver, prosjektet Sammen for en bedre kommune og barneverntjenester. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 13
ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. Budsjettforutsetninger inntekter i bevilgningsbudsjettet 2012-2015 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på formue og inntekt -107 843 000-112 523 000-117 007 000-121 670 000-105 390 000-103 780 234 Ordinært rammetilskudd -106 165 000-107 528 000-109 350 000-111 180 000-93 471 000-48 315 047 Skatt på eiendom -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 120 Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -16 790 000-13 602 500-17 815 000-7 065 000-12 067 500-5 979 667 Sum frie disponible inntekt -232 242 000-235 097 500-245 616 000-241 359 000-212 372 500-159 519 068 Renteinntekter og utbytte -11 927 000-12 042 000-12 157 000-12 217 000-11 864 000-18 692 657 Renteutgifter, provisjoner o.a. 10 422 000 13 770 000 13 608 000 14 793 000 9 834 000 7 872 743 Avdrag på lån 15 474 000 18 441 000 19 087 000 21 413 000 15 002 000 12 008 940 Netto finansinntekter/utgifter 13 969 000 20 169 000 20 538 000 23 989 000 12 972 000 1 189 025 Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning 344 000 0 0 0 0-1 123 902 Til bundne avsetninger 0 0 0 0 500 000 1 959 690 Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk 0 Bruk av ubundne avsetning -150 000 0 0 0-2 584 000-2 788 100 Bruk av bundne avsetninger, premieavvik -5 511 000-5 193 000-4 975 000-4 975 000 965 000-4 370 582 Netto avsetninger -5 317 000-5 193 000-4 975 000-4 975 000-1 116 000-6 322 894 Overført til investeringsbudsjettet 5 880 000 5 786 000 10 825 000 75 000 1 307 000 7 454 707 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Til fordeling drift -217 710 000-214 335 500-219 228 000-222 270 000-199 209 500-157 198 229 Tabell 2. Midler til fordeling drift 2012-2015 #. Fra tabell 1 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Fellestjenester 35 181 300 33 397 100 34 212 300 33 574 900 27 426 000 21 752 931 Oppvekst og læring 92 811 100 91 478 100 97 010 100 100 102 100 85 504 200 57 040 746 Helse og velferd 61 805 200 59 544 050 59 052 200 59 453 200 55 384 900 59 194 290 Kultur og samfunn 27 496 400 29 541 900 28 584 900 28 769 400 30 049 400 31 540 442 Prosjekt utbygging 416 000 374 350 368 500 370 400 845 000-12 330 180 Fordelt til drift 217 710 000 214 335 500 219 228 000 222 270 000 199 209 500 157 198 229 # ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 14
Tabell 3. Budsjettforutsetninger investeringsbudsjett 2012-2015 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler 70 100 000 49 012 500 66 275 000 9 025 000 45 115 500 118 936 565 Utlån og forskutteringer 5 175 316 Avdrag på lån 600 000 600 000 600 000 600 000 300 000 2 498 342 Avsetninger 3 150 000 3 150 000 3 150 000 3 150 000 3 150 000 4 685 363 Årets finansieringsbehov 73 850 000 52 762 500 70 025 000 12 775 000 48 565 500 131 295 586 Finansiert slik; Bruk av lånemidler -64 220 000-30 946 500-55 450 000-8 950 000-29 633 500-105 617 717 Inntekter fra salg av anleggsmidler -2 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000-69 150 Tilskudd til investeringer 0-7 180 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -1 750 000-7 030 000-1 750 000-1 750 000-11 625 000-7 599 639 Andre inntekter Sum ekstern finansiering -67 970 000-42 976 500-59 200 000-12 700 000-43 258 500-120 466 506 Overført fra driftsbudsjettet -5 880 000-5 786 000-10 825 000-75 000-1 307 000-7 454 707 Bruk av avsetninger 0-4 000 000 0 0-4 000 000-3 374 373 Sum finansiering -73 850 000-52 762 500-70 025 000-12 775 000-48 565 500-131 295 586 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2012-2015. Fra tabell 3 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) 70 100 000 49 012 500 66 275 000 9 025 000 45 115 500 118 936 565 Fellestjenester 950 000 925 000 200 000 200 000 2 175 000 33 969 782 Oppvekst og læring 250 000 750 000 498 203 Helse og velferd 360 000 1 455 000 189 184 Kultur og samfunn 19 915 000 13 400 000 10 325 000 6 825 000 11 735 500 6 224 002 Prosjekt utbygging 48 625 000 34 687 500 55 750 000 2 000 000 29 000 000 78 055 394 Sum fordelt 70 100 000 49 012 500 66 275 000 9 025 000 45 115 500 118 936 565 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 15
Tabell 5. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2008 2015 (tall oppgitt i tusen) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Rammetilskudd 33 880 50 095 48 315 93 471 106 165 107 528 109 350 111 180 Skatteinngang 93 435 92 186 103 780 105 390 107 843 112 523 117 007 121 670 Eiendomsskatt 1 305 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 Sum ramme og skatt 128 620 143 725 153 539 200 305 215 452 221 495 227 801 234 294 Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2008-2010, og budsjettall for 2011-2015. Fra 2011 er de tidligere øremerkede statstilskuddene til barnehagesektoren innlemmet i rammetilskuddet. Budsjettforutsetninger; økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2012-2015: +1,2 % prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2012: 4,5 % prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2012: 5,0 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere settes opp fra 11,3 øre til 11,6 øre) kommunal deflator for 2012: +3,25 % ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,6 millioner eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 av takstgrunnlaget befolkningsveksten er lagt på 3,5 % i hele økonomiplanperioden budsjettrente: 3,4 % på lån med flytende rente Tabell 6. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2011 budsjett 2012 budsjett Lønn, sosiale utgifter 182 841 800 189 044 500 Varer/tjenester til egenproduksjon 36 112 500 39 465 800 Tjenester som erst. komm. 21 332 600 23 984 000 egenprod. Overføringsutgifter 12 547 500 19 812 500 Finansutgifter 29 961 000 34 937 000 Fordelte utgifter 210 000 1 151 000 Sum driftsutgifter 283 005 400 308 394 800 Salgsinntekter -39 740 500-45 953 800 Refusjonsinntekter -17 914 900-26 235 000 Overføringsinntekter -209 455 000-222 442 000 Finansinntekter -15 685 000-12 613 000 Fordelte inntekter -210 000-1 151 000 Sum driftsinntekter -283 005 400-308 394 800 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 16
Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2011 og 2012 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter Fordelte utgifter Budsjett 2011 Budsjett 2012 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2011 og 2012 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Budsjett 2011 Budsjett 2012 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 17
Tabell 7. Netto driftsramme pr tjenesteområde 2011-2012 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Endring i % Fellestjenester 27 426 000 35 131 300 +28,1 % Oppvekst og læring 85 504 200 92 811 100 +8,5 % Helse og velferd 49 884 900 53 470 200 +7,2 % Kultur og samfunn 29 309 400 27 662 400-5,6 % Prosjekt utbygging 845 000 416 000-50,8 % Finans -192 969 500-209 491 000 +8,6 % Sum 0 0 - Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Kostnader til medfinansiering samhandlingsreformen ligger under finans i 2012. Økningen innenfor Fellestjenester (kr 7 705 300) skyldes i hovedsak økning i lønns- og pensjonsreservene. Dette må ses i sammenheng med den store endringen i premieavviket som blir budsjettert under finansområdet. Endring netto driftsramme 2011 2012 i prosent 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Prosjekt utbygging Finans -20,0 % -30,0 % -40,0 % -50,0 % -60,0 % Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 18
Netto driftsramme 2011 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 15 % Prosjekt utbygging 1 % Fellestjenester 14 % Helse og velferd 26 % Oppvekst og læring 44 % Netto driftsramme 2012 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Prosjekt utbygging 0 % Fellestjenester 17 % Helse og velferd 26 % Oppvekst og læring 44 % Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 19
ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Brukerbetalinger -17 450 300-18 156 300-19 370 300-19 976 300-15 036 000-14 601 915 Andre salgs og leieinntekter -28 503 500-27 898 000-28 080 500-28 142 000-24 704 500-24 818 162 Overføringer med krav til motytelse -26 235 000-20 444 250-23 730 000-12 648 500-17 914 900-67 250 448 Rammetilskudd -106 165 000-107 528 000-109 350 000-111 180 000-93 471 000-48 315 047 Andre statlige overføringer -6 990 000-6 990 000-6 990 000-6 990 000-9 100 000-15 043 129 Andre overføringer -50 000-200 901 Skatt på inntekt og formue -107 843 000-112 523 000-117 007 000-121 670 000-105 390 000-103 780 234 Eiendomskatt -1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 000-1 444 120 Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter -294 630 800-294 983 550-305 971 800-302 050 800-267 110 400-275 453 956 Lønnsutgifter 154 532 500 147 327 650 150 865 500 154 132 500 144 387 600 149 212 684 Sosiale utgifter 34 512 000 35 052 500 36 324 000 37 032 000 38 454 200 36 561 449 Varer og tjenester som inngår i 36 078 800 37 180 900 37 467 800 37 679 800 36 112 500 38 538 293 kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal 27 371 000 26 764 000 26 767 000 26 773 000 21 332 600 23 341 580 tjenesteproduksjon Overføringer 19 812 500 20 104 500 20 367 500 19 552 500 12 547 500 12 995 204 Avskrivninger 1 885 000 1 885 000 1 885 000 1 885 000 1 964 000 10 734 114 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 Sum driftsutgifter 274 191 800 268 314 550 273 676 800 277 054 800 254 798 400 271 383 324 Brutto driftsresultat -20 439 000-26 669 000-32 295 000-24 996 000-12 312 000-4 070 632 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -10 042 000-10 157 000-10 272 000-10 332 000-9 900 000-7 990 543 Mottatt avdrag på utlån 0-7 000 Sum eksterne finansinntekter -10 042 000-10 157 000-10 272 000-10 332 000-9 900 000-7 997 543 Renteutgifter, provisjoner og andre 11 339 000 14 687 000 14 525 000 15 710 000 11 173 000 8 668 368 finansutgifter Avdragsutgifter 15 474 000 18 441 000 19 087 000 21 413 000 15 002 000 12 008 940 Utlån 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 31 922 Sum eksterne finansutgifter 26 828 000 33 143 000 33 627 000 37 138 000 26 190 000 20 709 230 Resultat eksterne finansieringstrans. 16 786 000 22 986 000 23 355 000 26 806 000 16 290 000 12 711 687 Motpost avskrivninger -1 885 000-1 885 000-1 885 000-1 885 000-1 964 000-10 734 114 Netto driftsresultat -5 538 000-5 568 000-10 825 000-75 000 2 014 000-2 093 059 Netto driftsres i % av driftsinnt. 1,88 % 1,89 % 3,54 % 0,02 % -0,75 % 0,76 % Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. 0 0 Bruk av disposisjonsfond -150 000 0 0 0-2 581 000-2 788 100 Bruk av bundne fond -536 000-218 000 0 0-1 240 000-3 409 337 Bruk av likviditetsreserve 0 0 Sum bruk av avsetninger -686 000-218 000 0 0-3 821 000-6 197 437 Overført til investeringsbudsjettet 5 880 000 5 786 000 10 825 000 75 000 1 307 000 7 454 707 Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond 344 000 0 0 0 0-1 123 902 Avsetninger til bundne fond 500 000 1 959 690 Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger 6 224 000 5 786 000 10 825 000 75 000 1 807 000 8 290 495 Regnskapsmess. merforbr./mindrefor. 0 0 0 0 0 0 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 20
ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Salg av driftsmidler og fast eiendom -2 000 000-5 000 000-2 000 000-2 000 000-2 000 000-69 150 Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse 0-5 280 000 0 0-10 175 000-11 131 297 Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter -2 000 000-10 280 000-2 000 000-2 000 000-12 175 000-11 200 447 Lønnsutgifter 0 524 402 Sosiale utgifter 0 153 555 Kjøp av varer og tjenester komm. 60 300 000 42 400 000 55 450 000 8 950 000 41 848 000 104 099 732 tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer 9 800 000 6 612 500 10 825 000 75 000 3 267 500 14 158 876 Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter Sum utgifter 70 100 000 49 012 500 66 275 000 9 025 000 45 115 500 118 936 565 Avdragsutgifter 600 000 600 000 600 000 600 000 300 000 2 498 342 Utlån 0 4 851 000 Kjøp av aksjer og andeler 0 324 316 Avs. til ubundne investeringsfond 3 150 000 3 150 000 3 150 000 3 150 000 3 150 000 3 238 896 Avs. til bundne fond 0 1 446 467 Avs. til likviditetsreserven 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 3 750 000 3 750 000 3 750 000 3 750 000 3 450 000 12 359 021 Finansieringsbehov 71 850 000 42 482 500 68 025 000 10 775 000 36 390 500 120 095 139 Bruk av lån -64 220 000-30 946 500-55 450 000-8 950 000-29 633 500-105 617 717 Mottatte avdrag på utlån -1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 750 000-1 450 000-3 648 342 Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet -5 880 000-5 786 000-10 825 000-75 000-1 307 000-7 454 707 Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0-4 000 000 0 0-4 000 000-2 765 594 Bruk av bundne fond 0-608 778 Bruk av likviditetsreserven 0 0 Sum finansiering -71 850 000-42 482 500-68 025 000-10 775 000-36 390 500-120 095 139 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 0 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 21
ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -294 630 800-294 983 550-305 971 800-302 050 800-267 110 400-275 453 956 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -2 000 000-10 280 000-2 000 000-2 000 000-12 175 000-11 200 447 Innbetalinger ved eksterne finanstrans. -76 012 000-42 853 500-67 472 000-21 032 000-40 983 500-117 263 603 Sum anskaffelse av midler -372 640 800-348 117 050-375 443 800-325 082 800-320 268 900-403 918 005 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 272 306 800 266 429 550 271 791 800 275 169 800 252 834 400 260 649 210 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 70 100 000 49 012 500 66 275 000 9 025 000 45 115 500 118 936 565 Utbetalinger ved eksterne finanstrans. 27 428 000 33 743 000 34 227 000 37 738 000 26 490 000 28 382 888 Sum anvendelse av midler 369 834 800 349 185 050 372 293 800 321 932 800 324 439 900 407 968 663 Anskaffelse - Anvendelse av midler -2 808 000 1 068 000-3 150 000-3 150 000 4 171 000 4 050 658 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Avsetninger 3 494 000 3 150 000 3 150 000 3 150 000 3 650 000 5 521 151 Bruk av avsetninger -686 000-4 218 000 0 0-7 821 000-9 571 809 Til avsetninger senere år Netto avsetninger 2 808 000-1 068 000 3 150 000 3 150 000-4 171 000-4 050 658 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 22
FONDSOVERSIKT PR.31.10.11 Tap på etableringslån -99 467 Statstilskudd Kulturvern (Smia) -21 500 Testamentarisk gave Rennesøy bo- og -1 874 475 Statstilskudd Vilttiltak -37 723 rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet -10 000 Kommunalt Viltfond -48 064 SLT midler -50 000 Tilskudd Kulturvern (Fornminne) -40 000 IA kultur -30 000 Ungdommens kulturmønstring -32 347 (UKM) Tilskudd OU/lederutvikling -250 000 Flekstadmyra -50 000 Statstilskudd styrket barnehagetilbud -377 237 Turløyper -60 824 KM barnehagene -30 000 Førsvoll RUP prosjekt -273 127 Etableringstilskudd -69 090 UKM turneen -72 225 Kompetansemidler 2015 Pleie og omsorg -12 000 Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) -50 000 Flink med folk -50 000 Prestvågen -282 540 Tilpasning bolighus -10 000 DKS-kultur -40 000 Prosjektmidler barnevern -50 000 Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland -8 000 Etisk kompetanseheving -18 000 Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim -25 600 Barnevernsfond (Sanitetsforeningen) -10 000 Gave Frivilligsentralen -8 913 Psykisk helse -871 000 Skriveprosjekt -28 167 Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter -35 036 Selvkostfond vann -229 493 Boliger med bistand -1 446 467 Selvkostfond avløp 16 230 Statstilskudd kurs Overvektige barn og -26 300 unge Sum bundne driftsfond -6 611 365 Ubundne investeringsfond -1 849 555 Sum ubundne investeringsfond -1 849 555 Investeringstilskudd Østhusvik barnehage -405 104 Tilskudd gang og sykkelsti -185 824 Vaula/Askje Sum bundne investeringsfond -590 928 Disposisjonsfond -3 670 010 Reg. Plan Førsvoll -75 540 Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) -1 267 569 Asplan Viak - konsulenttjenester -50 000 Avsetning til tap på krav -474 498 Ungdommens dag -28 000 Kommuneplanmidler -200 000 Prestvågen -205 000 Sum disposisjonsfond -5 970 617 Sum fond pr 31.10.11-15 022 464 Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 23
KOSTRA NØKKELTALL 2010 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2010. I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 1. Landets 430 kommuner er fra 2010 gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, www.kostra.no Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på pleie og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvodan aldersfordelingen er i kommunen. Lønnsutgifter 2010 i % av totale lønnsutgifter Rennesøy 2009 Rennesøy Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gjennomsnitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo Lønn, adm, styring, 8,3 7,3 7,0 12,6 8,6 6,7 8,4 7,3 7,2 fellesutgifter herav: lønn ført på 0,0 0,0 0,3 2,3 0,5 1,0 1,2 1,9 1,5 funksjon 190 Lønn, barnehage 22,6 22,5 13,9 11,8 16 16,7 10,2 12,3 9,9 Lønn, 29,9 28,1 31,9 28,6 34,7 29,1 26,2 30,3 28,4 grunnskoleopplæring Lønn, kommunehelse 5,4 5,2 2,8 3,5 1,9 3,2 4,7 3,4 3,6 Lønn, pleie og omsorg 24,4 26,3 32,1 33,8 26,1 31,2 38,1 33,8 36,7 Lønn, sosialtjenesten 2,0 2,4 2,2 0,6 2,6 5 2,1 3,2 3,4 Lønn, barnevern 1,3 1,8 2,5 2,4 1,7 3,5 1,6 2,6 2,4 Lønn, vann, avløp, 0,2 0,1 1,5 0,5 1,6 0,5 1,3 0,9 1,2 renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, 1,7 1,8 1,7 2,3 2,3 1,9 1,7 1,8 1,7 kulturminne/natur/ nærmiljø Lønn, kultur 2,9 3 3 1,9 2,7 1,8 2,4 2,6 2,5 Lønn, kirke 0,0 0 0 0 0,1 0 0 0 0 Lønn, samferdsel 0,6 0,5 0,3 0,1 0,6 0 0,4 0,3 0,5 Lønn, bolig 0,2 0,2 0,3 0 0,2 0 0,2 0,2 0,3 Lønn, næring 0,6 0,7 0,3 0,7 0,8 0,2 1,2 0,4 0,6 Lønn, brann og 0,0 0 0 1 0 0 1 0,7 1 ulykkesvern Lønn, interkommunale 0,0 0 0,4 0 0 0 0,4 0 0,3 samarbeid ( 27- samarbeid) Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 0,0 0 0 0 0 0,1 0,2 0,1 0,2 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frembringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Årsbudsjett for 2012 og økonomiplan 2012 2015 Side 24