Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!



Like dokumenter
EØS OG ALTERNATIVENE.

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

På en grønn gren med opptrukket stige

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Samling og splittelse i Europa

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

Arbeidsplan for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

En verden. Samfunnsfag. - rike og fattige land - mot en global økonomi. 10.trinn 2011 Høgskolen i Sør-Trøndelag

277 grader nord: Om ostetoll, fiskeeksport og handelspolitikk. Arne Melchior, NUPI FHL frokostseminar

INNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19

Samarbeid, ledelse og medvirkning

Internasjonale avtaler. Bjørn Gimming

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

Folketrygden. ! Tallene er fra kilde: Pensjonskommisjonen

Fisk versus jordbruk: Nærings- og handelspolitikk. Ivar Gaasland Ins+tu. for økonomi, UiB Frokostseminar FHL 26. mars 2014

Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

EØS-avtalen på Arbeiderpartiet.no

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

En fremtidsrettet næringspolitikk

Q&A Postdirektivet januar 2010

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

De lokale aktørene Utfordringer og muligheter

Politisk plattform for Ungdom mot EU Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Retten til mat er en menneskerett

Ny klimaavtale Norge - EU

Innspill angående rapport om EØS og miljøvern

!, fjs. sam fun nsf~g

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Matvarenes plass i internasjonale handelsavtaler

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

Internasjonal økonomi

LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

June,Natalie og Freja

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Anja Engtrø og Ann Øjrebu, StatoilHydro Rotvoll. arb

Migrasjon og asyl i Europa

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

VALG Bruk stemmeretten

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Kunnskaper og ferdigheter

Eksterne virkninger. Hvorfor markedet ikke ordner klimaproblemene

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Det globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Landbruket og samfunnet Chr. Anton Smedshaug

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Kapittel 13: Internasjonalt økonomisk samarbeid

KS arbeid med europapolitikk. Bente Stenberg-Nilsen, seniorrådgiver KS Europakontor Brussel Østre Agder, 2. juni 2015

Transkript:

Solidaritet?

2

Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal være fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft innad i unionen. Dette er grunnprinsippene for alt EU foretar seg, og går foran andre hensyn som miljø, fattigdom, demokrati og selvbergingsrett. EU fører konsekvent en hard linje mot fattige land, for å få best mulige kår for seg selv, og størst mulig profitt for europeiske selskaper. Handelspolitikken basert på de fire frihetene er heller ikke bærekraftig. Miljøet taper på at matvarer unødvendig fraktes verden rundt. Frihandel og miljø går ikke hånd i hånd. I tillegg til å føre en usolidarisk handelspolitikk, stenger EU resten av verden ute gjennom Schengen-avtalen. Samtidig som man bygger ned grensene mellom EU-landa, blir det vanskeligere og vanskeligere for folk i nød å komme seg inn i unionen. EU er ikke et solidaritetsprosjekt! 3

Matnyttig? Mat er ikke som andre varer. Du klarer deg uten en mp3spiller, eller en ny jakke, men du klarer deg ikke uten mat. Alle må ha mat. Derfor kan ikke mat likestilles med andre varer. Likevel krever EU at samme regler skal gjelde for mat- og jordbruksvarer som for andre varer. Fattige land blir nektet retten til å beskytte egne markeder, og dermed å sikre stabil matproduksjon og arbeidsplasser. Samtidig oversubsidierer EU sin egen jordbruksnæring slik at europeiske matvarer som sukker, tørrmelk og andre varer kan dumpes på markeder i u-land. Dermed utkonkurrerer EU de lokale bøndene i u-landa, som ikke klarer å konkurrere mot kunstig billige matvarer fra EU. I internasjonale forhandlinger, blant annet i verdens handelsorganisasjon (WTO), kommer alle EU-landa til forhandlingene som en samlet blokk. Om et av landa ikke er enige med flertallet av EU-landa, så må det landet likevel stille seg bak kravene til EU. Utenfor EU kan Norge føre en selvstendig politikk i globale fora som WTO og FN. Utenfor EU kan Norge spille på lag med u-landa og jobbe for en mer rettferdig handelspolitikk. En politikk som fører til at bønder i u-land ikke kan leve av sin egen produksjon er ikke solidarisk. En politikk som har som eneste målsetting å oppnå størst mulig profitt for rike EU-land, på bekostning av lokale produsenter i u-land, er ikke solidarisk. 4

5

6

Bistand EU skryter av å gi mye bistand til fattige land. Men ser en samlet sett gir Norge ca 1 % av BNP i bistand, mens EU gir under 0,4 av BNP i bistand. I tillegg går mye av det EU regner som bistand til de nye EU-landa i Øst-Europa. Så da er det ikke så mye å skryte av likevel. Samtidig som EU gir bistand, krever de markedsadgang i gjengjeld. EU verner sine egne bønder, men nekter å u-landa å ta i bruk de samme virkemidlene, som for eksempel toll og importvern. Å kreve markedsadgang, fjerning av tollsatser og privatisering i bytte mot bistand er usolidarisk, og har ett eneste mål, profitt. Utenfor EU kan Norge gi bistand, ikke på grunnlag av hvorvidt vi får markedsadgang og profitt, men på grunnlag av hvor mye det hjelper de som får støtten. Utenfor EU kan Norge selv avgjøre hvor mye, til hvem og for hva en ønsker å gi bistand. For selv om EU samlet sett gir mest i bistand i hele verden, så er EUs definisjon av bistand mye videre enn du og jeg tenker om bistand. For eksempel definerer EU hjelp til de nye EU-landa i Øst-Europa som bistand. Når EU gir bistand til u-land, vil de ha markedsadgang, fjerning av tollsatser og privatisering i gjengjeld. Det kalles usolidariske handelsavtaler, ikke bistand. 7

Festning Europa EUs fire friheter er absolutte. Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Men utenfor og ut over EUs yttergrenser, gjelder bare de tre første frihetene. EU er for fri flyt av arbeidskraft så lenge det er innenfor EUs grenser, mens grensene mot verden er stengt. For eksempel bygges det en mange mil lang mur på grensen ved Ceuta i Afrika, en mur som fysisk stenger Europa. Grensene stenges gjennom Schengen-avtalen, som også Norge har ratifisert. Dermed er vi også en del av festning Europa. Først tar EU levebrødet fra fattige bønder i sør. Gjennom krav om fjerning av tollsatser og privatisering henter EU ut ressurser og profitt til seg selv. Så, når de samme menneskene, fattige bønder, fiskere og andre, flykter til Europa fordi EU har tatt levebrødet deres, da stenger EU grensene og sier: Her kommer dere ikke inn! 8

9

10

Miljø FNsklimapanel har slått fast at verden må kutte 60-80 prosent i utslipp av klimagassene for å få bukt med klimaproblemene. EU er i likhet med resten av den vestlige verden storprodusent av klimaproblemer. Men selv om EU har bidratt til å skape klimaproblemene, bidrar ikke EU med å få bukt med problemene. EU gjorde et forsøk på å redusere utslippene ved å lage et kvotesystem. Men kvotene ble delt ut gratis til de forurensende bedriftene, og i tillegg ble det delt ut altfor mange kvoter. Dermed kunne bedriftene i EU forurense mer, og ikke mindre enn tidligere. EUs fire friheter, fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, er ikke forenlig med reduksjon av klimagassutslipp. For EU er det viktigere å produsere billigst mulig, enn å produsere grønnest mulig. Mer profitt kommer før renere luft. Klimaproblemene går verst ut over u-land som ikke har ressurser til å gjennomføre tiltak mot klimaproblemene. Den vestlige verden, inkludert EU, har bygd opp sin velstand ved å forurense. Nå er det de fattige landene som må betale prisen for det. I EU gjelder prinsippet om like vilkår for konkurranse. Det vil si at alle bedrifter i alle EUland skal konkurrere på like vilkår. Da kan ikke et land pålegge sine bedrifter å forurense mindre, fordi de da vil ha utgifter som bedrifter i andre land ikke har, og dette gir dem dårligere vilkår i konkurransen. Utenfor EU kan Norge gjøre nettopp det og gå foran som et godt eksempel på en stat som tar klimaproblemene på alvor, og som ikke bare tenker profitt her og nå. EUs klimapolitikk er en antiklimapolitikk som u- landa må ta konsekvensene for. EU som et 11 solidaritetsprosjekt? I think not!

Bli med i Ungdom mot EU! Mener du at avgjørelser bør tas nærmest mulig dem det gjelder? Mener du at miljøvern er viktigere enn mest mulig frihandel? Syns du Norge skal ha en uavhengig stemme i verden? Tror du Norge greier seg best utenfor EU? Ungdom mot EU er en partipolitisk uavhengig organisasjon som jobber for å hindre norsk EUmedlemskap. Vi vil forsvare folkets nei i folkeavstemningene og jobbe for at flere ungdommer skal si nei til EU. Som medlem mottar du medlemsbladet Megafon fire ganger i året, og har muligheten til å være med på aksjoner, møter, debatter og andre arrangementer mot EU. Vi er mange EU-motstandere, men trenger flere. Bli medlem! Utgitt av Ungdom mot EU, april 2009. Adresse: Storgata 32 0184 Oslo Tlf: 22173340 E-post: umeu@umeu.no Nettadresse: www.umeu.no Ombrekking: Fredrik V. Sand Foto: Ungdom mot EU/sxc.hu Opplag XXX Trykk: XXXX XXXX www.umeu.no