STATISTISKE MEDDELELSER

Nr. 4 og 5. 1935. STATISTISKE MEDDELELSER UTGITT AV DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ BULLETIN MENSUEL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVéGE 1NNHOLD I. Statistiske Mdnedsoversikter. Det Statistiske Centralbyrtts engrosprisindeks 263 Leveomkostninger og detaljpriser for April 1935,..... 264 Arbeidsmarkedet 1 1. kvartai 1935 I. Apercas miensuele. 1 Side. 1 Konjunkturoversikt..,. 245 Konjunkturtabell. 249.. Minedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksj. fra private norske aktie banker.. 261... Atimedsopgaver innsendt til Bank og Spare bankinspeksj. fra storre sparebanker 262.. 267 Kjottkontrollen i februar og mars 1935:. 270 Utvandringen til oversjoiske land.... 271 Polkemengdens bevegelse 1934 og 1935.. 271 Korrespondanse ved den norske Rikstelegraf 272 og Rikstelefon Postvesenets inntekter..... 272 Tilvirkning av al 272 Tlivirkning av brennevin, gjwrspirittis og. etyleter......, 272 Aperçu des conjunctures. Tableaux mensuels... Pages.. 245 249 Banques privées par actions: Resume des..... 261 données rnensuelles Caisses d'épargne (les plus grandes): Résumé. 262.. des données mensuelles. Lidice des prix de gros du 13ureau. Central de Statistique...... 263 CoAt de la vie et prix de detail pour le mots. 264 d'avril 1935......... Les offices publics de Placement dans le... 267 1 er trimestre 1935. Nombre de viandes contrôlées en février et.... 270 mars 1935. emigration very les pays transatlantiques. 271 271 Population, mouvement.... Télégraphes et telephones de retat: nombre des télegrammes et des communications ; 272 recettes 272 Recette.s des postes 272 Fabrication de la biere Fabrication de reaudevie. etc..., 272 II. Données differentes de statistique et XI. Meddelelser op spesialartikler. articles spêciaux Landets gjeld og tilgodehavender i utlandet. pr. 1 januar 1935. 273 Handelsomsetningen med forskjellige land februar 1935. 282 liandelsomsetningen med forskjellige land i januarfebruar 1935...... 284 Arbeldslonnen i jordbruket 19341936. 292 Skilsmisser i 19291932...... 298 Drukkenskapsforseelser i 1. kv. 1935... 325 Salg og skjenking av brennevin, vin og el 1935......... 327 Sluttede konkursboer og akkordforhandlings... boer 1 1934..... 328 Tvangsauksjoner over fast eiendom i 1934 329 Statsregnskagets kvartalsopgjar.. '. 331 Statistique financière le ter janvier 1935 (valeurs sur l'etranger, dette extérieure, etc.).... 273 3,1ouvement du commerce avec les différents.... 282 pays en février 1935. Mouvement du commerce avec les différents pays janvier février 1935...... 284 Salaires des ouvriers agricoles 19341935. 292 Separations 19291932........ 298 325 Délits d'ivresse dans le ler trimestre 1935 Vente et debit de Peaude vie, du vim et de.... 327 la bire 1935 Paillites et concordats préventifs termines en 1934... 328 Ventes forcées des propriétés foncieres en 1934 329 Dépenses et recettes de retat; par trimestre 331 OSLO KOMMISJON 1108 H. ASCHEHOUG CO. 1935. Pris pr. argang kr. 6.00, pr. hefte kr. 0.60. 53de Argang.

245 Nr. 4 og 5. I. Statistiske månedsoversikter, Konjunkturoversikt. Det billede konjunkturutviklingen viser i månedene april og mai må karakteriseres som mindre klart. Flere av de foreliggende konjunkturdata tyder imidlertid på at avslapningen i mars synes å være overvunnet. Den politiske spenning fortsetter dog å øve et trykk på den økonomiske utvikling og skaper en usikkerhet som demper foretagsomheten. De ustabile valutaforhold, selvhjelps og isolasjonspolitikken og ikke minst rustningene preger konjunkturene idag. Usikkerhet og mangel på tillit er det mest fremtredende trekk ved billedet. Skjønt de fleste konjunkturdata viser forholdsvis ujevne bevegelser i april/mai, kan man allikevel si at tendensen stort sett er opadgående igjen efter stagnasjonen i mars. Prisene på råvaremarkedene er gjennemgående steget mere eller mindre. Dette gjelder særlig metaller og andre råstoffer som har betydning i krigsindustrien. Moody's dagsprisindeks for råvarer som i begynnelsen av april var omkring 154, steg i løpet av måneden til vel 157 og har siden holdt sig omtrent på det nivå. Reuters engelske råvareprisindeks er steget omtrent tilsvarende. Fishers engrosprisindeks er gått op fra 81 i begynnelsen av april til 82.3 i tredje uke av mai. I denne forbindelse kan det nevnes at de månedlige engrosprisindekser for de fleste land viser relativt små forandringer i mars/april. Uroen på valutamarkedet har fortsatt også i april og mai. Gullprisen i London som i begynnelsen av april var 144 sh. 1 d. pr. ounce, viser en ujevn bevegelse, men med synkende tendens i mai. Efter belgaens devaluering blev også de andre gullvalutaer gjenstand for sterk mistillit, og det press som særlig blev øvet på nederlandske gylden og sveitsiske frcs. i første halvdel av april, førte til betydelige gullforsendelser fra Nederland og Sveits. For a motarbeide kapitalflukten og baissespekulasjonen blev diskontoen i april forhoiet til 4 1/ 2 pct. i Amsterdam. I midten av mai blev den imidlertid satt ned med 1/2 pct., mens diskontoen i Sveits blev hevet til 2 1/2 pct. i begynnelsen av måneden. Mens pundet har holdt sig relativt fast overfor gullvalutaene, har dollaren til dels vist adskillig svakhet. Årsaken til dette må søkes i U. S. A's sølvpolitikk, som gar ut på opkjøp av sølv inntil en tredjedel av seddelmengdens metalliske dekning. Sølvkjøpene førte til en spekulasjon på sølvmarkedet, som igjen bevirket en ualmindelig kraftig stigning i sølvprisene i løpet av april. De vanskeligheter prisstigningen på sølv førte med sig for land med solvmyntfot, således for China og Mexico, tvang

1935. 246 disse land til å ta motforholdsregler som fikk U. S. A. til foreløbig å opgi sølvprogrammet. mai er det igjen blitt rettet sterke angrep mot gullvalutaene, og spørsmålet om devaluering blir stadig mere aktuelt. I Paris er diskontoen forhøjet fra 2 1/ 2 til 6 pct. de siste dager for å motarbeide den voldsomme gulltapning i Banque de France og baissespekulasjonen i franc. Pengemarkedet har vært påvirket av valutauroen, som har fremkalt en omplasering av ledig kapital mellem de forskjellige land og til dels øket den private gulltesaurering og anbringelsen i likvide midler. Daglånsrenten i New York som har vært 1 pct. siden januar 1934, er i april satt ned til 11 4 pct. Renten på engelske skattkammerveksler er omtrent 0.51 pct. og på svenske har den vært helt nede i 0.39 pct. det laveste som hittil har forekommet. Obligasjonskursene som i mars hadde en synkende tendens, steg igjen litt i april, men har hittil i mai undergått små forandringer. Efter avslapningen i mars er aktiekursen steget betydelig i april, særlig da i industrier som profiterer på en økning av rustningene. I gullvalutalandene skyldes delvis opgangen også en flukt mot realverdier av frykt for devaluering av valutaen. I mai har tendensen vært noget uregelmessig, men for øjeblikket synes stemningen på markedet A, vane optimistisk, særlig i U. S. A. Arbeidsledighetstallene viser gjennemgående adskillig nedgang, men bedringen er dog vesentlig av sesongrnessig art. Produksjonen har til dels holdt sig godt oppe i mars. Stålproduksjonen i U. S. A. er gått litt ned i april til 45.3 pct. av kapasiteten fra 47.5 pct. i mars. I England viser byggeindustrien sterkt øket virksomhet. Verdenshandelen er oket en del i mars, men opgangen må nærmest karakteriseres som sesongmessig, Norge. De foreliggende data viser at konjunkturene i Norge ikke har undergått vesentlige endringer i april/mai. Situasjonen kan fortsatt betegnes som relativt gunstig. Prisnivået holder sig fremdeles praktisk talt konstant. Byråets engrosprisindeks som i mars gikk op 1 point til 126, var både i april og mai igjen 125. Indeksen for leveomkostninger og matvareindekien har holdt sig uforandret fra mars til april, henholdsvis 149 og 135. Efter en mindre nedgang i mars viser aktiekursene igjen stigning. Byråets aktieindeks var således 79.1 i april og 80,1 i mai mot 76.5 i mars og 78.1 i februar. Kursene har altså distansert det hoie nivå fra januar/ februar. Obligasjonskursene som gikk sterkt op i slutten av mars har holdt nivået.

247 Nr. 4 og 5. Pengemarkedet er fremdeles lett. Norges Banks utlån er gått noget ned i løpet av de to siste måneder, mens seddelomløpet som vanlig er øket 1935. 1934. 1933. All01111111119.11 10 11111 111.111./ 33o Soo Seddelomlop i millioner kr. BankklarerIng i Osto pr. maned i millioner kr. Produksjonsindeks for Sirien S. C.B. indu_,,...,..., _ :%...,... /,........,......./... '. \ v / Ito loo 90 240 flo 220 2oo 180.. Overskudd av arbeidsseken _. de vedde offennige arbeidskonlorer. :..1... *...."...,.;*7,..,.,,:..., 40000 30000 3000 Jnnskudd i aklie. og sparebanker i millioner kr...... _ Flnioll oplaelede godsvogner ved bredsporeie jernbaner. ekskl. Olotbonen. 20000 2800.... N..... 4,0000 _ 3ndus1rialdieindeks S.C.B.... 30000..... 3nillersel 4 uljorsel i millioner kr. 120..., 124 I2o Engrosprisindeks S.C.B. 1111111111111 _.!" **.,..._..,.,../ %.I....,.4.. 4e,..!.....,.... ;1 i tio too 90 i* 1'1 J i) D 1 1 1 1 i 1 1 i april og igjen avtatt litt i mai. Månedsopgavene fra bankene viser en svak nedgang i innskuddene i mars, men en meget betydelig stigning i april en opgang som står i forbindelse med innfrielsen pr. 1. april av Statens 5 pct. lån 1927 og Hypotekbankens 6 pct. lån 1924.

1935. 248 Valutamarkedet har vært urolig. Da pundkursen fremdeles er fast 19.90 svarer kronens bevegelse overfor gullvalutaene omtrent til pundets. Tilgangen på valuta har vært god, og Norges Bank har oket sin beholdning av gull og fordringer på utlandet. De private aktiebankers mellemværende med utenlandske banker viser efter et lite tilbakeslag i mars betydelig bedring i april med et overskudd. på 16.5 mill. kr. Industriens produksjon som øket sterkt i februar, gikk adskillig ned i mars; således var Byråets produksjonsindeks 107.0 mot 114.7 i februar og 107.1 i mars ifjor. Indeksen viser igjen opgang i april måned til 109 eller omkring 8 pct. høiere enn i samme måned året før. Ved sammenligning med april ifjor må man dog ta hensyn til at det da var driftsstans ved Norsk Hydros fabrikker. Arbeidsledighetstallene viser ingen større forandring fra mars til april, derimot er antall arbeidssøkende sunket sterkt fra april til mai. Nedgangen er utelukkende sesongmessig, og det absolutte antall av arbeidssøkende ligger litt højere enn i samme måned ifjor. Omfanget av utenrikshandelen viser en sesongmessig stigning i mars. I april er innførselsverdien omtrent som i mars, 64.8 mill. kr., mens utførselen som vanlig i april er gått sterkt ned, nemlig fra 50.8 til 38.9 mill. kr. Skibsopleggene er avtatt noget fra 614 000 tonn d. w. pr. 1/4 til 564 000 tonn pr. 1/5. 29. mai 1935.

r og ieder.' a) Pet. b) 249 Nr. 4 og 5. Konjunkturtabell. Traduction française des rubriques voir page 260. 1. Norges Bank. 2. Private aktiebanker. c) 3. Sparebanker. Diskonto. Sed Foliodelomløpinnskudd. d) Utlån. e) f) Be hold Ding av gull og valuta. Renteb. verdipapirer, norske.2 a) Innskudd. 1 alt. 1 c) b) Frie Folio banker. Alle banker. Mill. kr. d) I 1 Utlån. e) I regn. med utenl. banker.3 3 5.50 102.5 8.7 70.9 592 4 643 + 1.7 607 374 ) 5.53 377.3 142.0 443.2 2 697 137 3 121.. 68.2 2 439 1 386 3 5.81 384.1 132.9 465.7 2 261 139 2 541 4 85.7 2 528 1 381 t 6.95 378.7 108.3 424.2 3 2 065 115 2 233 : 91.7 265 2 555 1 314 5 5.85 368.5 99.5 335.4 1 994 1 196 142 1 981 : 155.8 212 2 541 1 284 3..... 5.38 332.3 192.3 345.7 1 993 1 141 173 1 615 : 169.5 158 2 527 1 179 7.. 4.58 320.9 153.9 327.9 204 16.0 1 765 941 126 1 394 ±84.6 124 2 423 1 106 3 5.54 313.0 100.0 277.0 191 8.9 1 646 974 119 1 249 d 8.4 100 2 352 1 037 ) 5.57 306.2 91.6 257.2 213 19 4 1 596 1 019 129 1 220 d 25.4 89 2 287 992 ) 4.54 304.6 70.6 219.5 218 16.2 1 498 1 025 132 1 128 4 10.0 55 2 234 935 1 4.65 291.4 65.0 192.2 176 31.7 1 373 948 116 1 077 ±10.2 58 2 150 892 2 4.63 307.5 83.1 261.2 175 26.5 1 246 852 101 1 007 i3.4 41 `2 114 878 3 3.67 300.3 77.8 231.2 148 29.1 1 137 801 84 966± 5.5 36 2 051 810 i 3.50 316.5 70.5 265.6 175 31.3 932 6 6 6 6 6 7 7 4'/, 315.6 79.8 278.3 156 26.5 1 212 818 88 1 028 : 5.2 57 1 716 718 ;.... 4 1/, 312.1 79.6 t 4 306.8 84.4 274.9 264.3 156 26.4 1 208 818 91 1 025 ± 4.8 48 1 711 715 172 26.4 1 205 814 91 1 025 ; 5.6 46 1 707 710 4 304.7 81.9 254.6 171 26.0 1 198 806 89 1 019 ±10.8 45 1 698 704 4 298.1 86.1 255.3 168 26.5 1 187 795 84 1 008 : 12.2 44 1 694 701.... 4 312.5 72.0 254.8 175 26.5 1 206 819 98 998 7.9 39 1 733 695 933 4 297.0 89.1 246.3 181 26.5 1 200 816 96 987 : 3.5 39 1 734 697..... 4 288.0 91.9 232.5 184 26.6 1 209 827 98 979 d 4.7 39 1 735 692 is.... 4 291.4 85.8 215.6 191 26.3 1 213 829 95 975 d 0.9 39 1 735 687 il.... 4 301.0 78.1 213.3 191 26.3 1 186 819 95 981 i1.6 39 1 730 676 3V2 293.8 97.2 228.7 187 26.3 1 183 814 94 953 I 1.3 39 1 723 654 i 31/2 298.1 81.7 230.0 177 26.3 1 166 802 91 967 + 3.8 38 1 713 653 3% 304.8 64.6 225.0 172 28.3 1 161 797 93 975 d 4.2 38 1 711 650 ;..... 3 1/2 301.6 69.6 220.4 183 28.2 1 166 802 91 969 + 3.5 37 1 706 650 t 3'1 7 299.1 72.9 217.3 181 28.6 1 160 796 92 965 1 2.6 36 1 686 642, 3ii, 301.7 67.6 226.7 161 28.9 1 135 770 87 963 i 1.3 37 1 669 641 7'..... 3 1/2 304.4 76.3 253.1 152 29.1 1 103 753 83 955 2. 7,7 36 1 657 638.. 3 1/2 323.1 58.5 265.0 148 29.1 1 104 765 85 958 : 7.7 35 1 675 636 :934 31/2 312.1 62.2 266.0 142 29.1 1 093 758 82 950 : 6.3 38 1 667 633 1. 31/2 306.9 64.4 262.1 144 30.1 1 087 756 84 943 ; 4.6 39 1 658 628 's.... 3 1/2 316.5 67.2 269.0 147 30.9 1 075 745 80 951 : 10.2 39 1 652 626 il.... 3 1/2 320.5 68.5 274.4 145 30.9 1 071 743 87 952 ± 9.4 40 1 646 627..... 3 1/ 2 314.0 78.3 274.4 142 30.9 1 076 749 89 948 2.* 13.6 40 1 634 627 Li 31/2 315.9 78.9 282.6 141 31.0 1 065 738 84 951 2. 9.4 41 1 616 628 i 31/2 323.1 58.9 275.9 141 30.7 1 059 731 83 959 i 7.6 40 1 616 625 ;..... 3 1/, t. 31/2 318.6 61.8 315.7 65.7 273.5 249.3 143 31.4 1 062 734 85 958 i 5.6 38 1 166 33.4 1 063 736 84 958 ± 2,5 37 1 608 623 602 624 L. 31/i 314.0 71.9 247.8 170 32.7 1 057 731 86 9.52 F 0,5 37 1 592 619 7..... 31/ 2 309.6 86.2 252.7 173 31.9 1 052 725 83 946 i 0.5 37 1 579 614 3 1/2 330.9 81.9 259.6 175 33.0 1 061 764 98 924 d 9.9 35 1 610 613 [.9ii 3V, 314.1 81.4 241.9 178 32.4 1 065 768 91 929+9.5 35 1 611 607 ' 3V2 307.1 78.7 229.9 175 29.6 1 063 775 88 927 + 12.2 31 1 613 603 7S.... 31/2 312.4 84.7 230.9 180 29.4 1 059 771 88 935 d 11.2 31 1 613 603 il... 3 11 2 323.4 80.5 223.9 190 27.1 1 065 796 100 931 d 16 5 31 1 617 602 Årsopgavene i rubr. 1 ad er gjennemsnittstall, i rubr. 1 ef, 2 af og 3 ab ultimotall. Lnedsopgavene i rubr. 1 bd er gjennemsnittstall, i rubr. 1 a, 1 ef, 2 af og 3 ab ultimotall. 19271930 rentebærende verdipapirer i innenlandsk mynt. 3 + tilgodehavende, gjeld. Tallene til og med 1923 omfatter delvis rediskonteringer. 5 Det sammenlignbare tall med 1925 og W ade år er 2158.2. 6 Månedstallene omfatter 89 storre banker. 7 Månedstallene omfatter 173 storre Irebanker. f) Rediskonteringer (innen lands). a) Innskudd. b) Utlån.

1935. 250 Ar og måneder. 4. Private aktiebanker og sparebanker Konjunkturtabell (forts.). 5. Bankkla Beregnede tall for alle banker. rering. a) Oslo. a) lb) Utlån c) d) I kasse og i,,,, a.. Pr. Innskudd. pante verdi Norges "L'i " ekskl. Egne lån. papirer. Bank. ned. 6. Omsetn. pa n i 0Q msio Børs. Aktier. b) utl andet av verdipapirer.' Obligasjoner. 7. Nettokjop (±) fra ell nettosaig () til Mill. kr. 1000 kr. Mill. kr. 8..,... Ern], sjon av, aktier. a) stri. b) fart. 9 Aktieindeks. 2 c) d) e) : fangst Indu Skibs Hval Banker. Forsik! ring. 1913.. 1922.. 1923.. 1924.. 1925.. 1926.. 1927.. 1928.. 1929.. 1930.. 1931.. 1932.. 1933.. 1934.. 1932 Juli. Aug... Sept.. Okt.. Nov.. Des... 1933 Jan... Feb... Mars. April. Mai.. Juni.. Juli.. Aug.. Sept.. Okt.. Nov.. Des... 1934 Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. Juli. Aug. Sept.. Okt. Nov. Des... 1935 Jan... Feb.. Mars. April. Mai.. Juni.. 4 4 4 4 506 15 942 35 473 125.4 38.1 47.6 98.9 63.9 66.1 408 18 000 32 872 51.9 39.8 64.9 167.3 71.9 72.0 438 21 394 7 288 56.3 59.7 90.9 167.6 88.2 88.1 778 14 188 18 219 53.2 64.4 70.9 99.6 95.0 106.3 709 13 131 20 386 34.8 55.1 72.2 83.8 105.5 109.9 433 17 832 26 194 : 141 35.1 55.0 77.9 94.7 103.5 118.3 4 000 2 241 1 085 93.9 283 25 423 16 953 i 172 79.6 70.7 78 7 127.1 94.0 120.4 3 890 2 248 1 067 73.4 250 20 139 10 509 + 14 46.3 74.1 82.6 118.9 90.7 112.5 3 738 2 144 1 084 53.1 267 13 582 20 070 d 14 111.7 56.9 69.5 102.2 96.2 122.5 3 304 2 006 1 096 63.6 240 7 495 30 005 :7 27 17.8 44.6 55.0 61.1 96.2 121.1 3 097 1 949 994 80.3 195 4 660 31 165 i 4 33.4 47.9 48.1 46.8 107.1 130.0 3 024 1 839 1 031 68.7 213 6 717 36 112 I 43 10.9 59.6 52.2 70.0 112.9 142.9 2 834 1 771 953 60.7 200 6 190 35 852 23.4 56.4 58.9 71.4 120.0 156.7 3 072 1 832 992 60 206 272 2 613 ; 2.4 0.1 40.7 37.3 37.0 94.4 118.3 3 063 1 825 992 67 154 532 2 746 i 0.8 1.3 45.4 42.2 38.5 102.8 123.1 3 055 1 810 990 53 200 633 3 003 i 3.6 0.9 48.4 47.7 43.5 103.8 125.4 3 036 1 807 986 55 241 524 5 505 0.2 2.6 47.4 48.4 43.0 106.0 126.8 3 020 1 803 973 82 184 617 2 504 i 3.2 0.5 46.9 51.0 50.5 109.1 131.8 3 046 1 884 1 005 90 214 447 3 218 ± 3.0 2.3 47.9 48.1 46.8 107.1 130.0 3 084 1 905 988 85 220 591 2 516 : 0.9 1.1 50.7 47.6 53.8 110.8 129.7 3 096 1 887 994 77 208 310 2 843,. 1.3 0.8 51.0 47.7 55.2 109.4 130.0 3 096 1 879 998 69 232 665 4 721 1 8.8 0.3 50.0 46.9 57.2 106.2 129.2 3 078 1 871 1 000 72 184 501 2 748 + 3.4 1.0 48.9 45.3 57.5 107.1 125.3 3 066 1 824 1 064 66 216 838 3 964 d 1.3 0.3 52.1 46.7 57.5 108.1 130.0 3 037 1 828 1 059 56 209 1 012 3 792 I 7.1 0.5 57.4 51.7 59.5 114.3 136.3 3 027 1 832 1 057 60 213 399 1 158 + 4.3 1 3 55.2 50.0 62.7 114.2 136.9 3 027 1 825 1 059 67 189 622 1 954 I 7.8 1.8 56.9 50.8 66.7 114.8 136.7 2 997 1 810 1 056 53 223 501 2 910 + 5.6 0.7 59.7 51.5 67.6 115.6 140.9 2 948 1 807 1 059 55 262 484 4 098 ± 8.5 1.4 60.2 50.4 66.8 117.4 142.5 2 901 1 803 1 021 82 198 434 3 140 i 1.7 0.8 58.9 50.1 68.6 113.1 142.3 2 935 1 795 1 021 82 196 360 2 268 i 1.2 0.9 59.6 52.2 70.0 112.9 142.9 2 913 1 783 1 008 58 201 457 3 015 : 1.0 0.7 60.0 53.3 73.1 114.0 142.7 2 896 1 769 995 58 183 762 3 502 + 0.3 6.7 63.5 56.3 74.3 113.2 142.1 2 875 1 777 982 49 193 602 2 482 I 0.4 3.4 59.8 55.1 72.0 108.1 144.3 2 865 1 778 978 54 192 433 1 714 i 2.1 4.8 59.9 57.2 71.9 111.0 139.2 2 856 1 772 967 65 176 897 1 866 d 0.8 0.8 60.5 55.5 71.4 111.5 143.3 2 821 1 780 948 57 215 668 4 396 + 1.0 2.0 58.7 53.8 69.9 111.0 145.1 2 815 1 783 941 63 212 226 1 573 I 0.3 0.3 58.2 54.6 72.0 112.5 146.5 2 807 1 780 939 62 169 591 2 793 I 0.5 0.7 58.7 56.1 74.8 112.9 148.2 2 801 1 780 918 53 190 330 2 939 : 8.3 1.3 57.1 57.2 72.3 111.4 150.4 2 783 1 768 918 58 235 422 3 749 : 0.2 0.1 56.8 57.8 73.7 113.4 151.7 2 761 1 755 924 55 200 513 4 664 : 28.8 0.8 55 0 56.5 76.4 115.7 154.1 2 809 1 731 913 96 230 294 3 160 + 0.4 1.8 56.4 58.9 71.4 120.0 156.7 2 815 1 730 910 68 242 2 626 6 496 2. 1.6 0.8 62.4 60.7 84.7 124.1 158.6 2 823 1 722 908 65 187 3 621 2 817 : 6.2 0.3 64.8 60.8 97.5 126.3 169.5 2 819 1 730 901 59 217 1 711 2 196 i 1.4 0,3 62.6 59.7 100.5 123.1 171.4 2 846 1 729 920 69 250 1 419 1 725 2. 15.2 1.2 66.5 60.8 99.8 125.3 176.4 66.8 61.8 99.2 128.9 180.2 Arsopgavene er innhentet i forbindelse med tellingen av landets gjeld og tilgodehavender i uth det. Omfatter også nye obl.lån og avbetaling på obligasjonsgjeld. Månedstallene bygger på opgaver større banker og meglere. 2 Veiet geometrisk gjennemsnitt av kjøperkursen i pct. av innbetalt. Se St Medd. 1932 nr. 2 og 3 side 76. Arsopgavene gjelder desember måned. 3 Innbefatter også handel, tra] port m. v. 4 Årsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene. 7 7 7 8

3 t. 7.. CS r r ' d er. 10. 11. Kurs Effektiv på obli rente ga sio ibli oga av ner.' Isjonée 251 Nr. 4 og 5., n n n,, n n A Konjunkturtabell (forts.). 12. Betalingsforhold. 13. Valutakurser på, Oslo Bors. 14. a) b) c) d) a) b) c) d) e) f) New 15. Innf orsels, Ak Eksekusjoner. Vekselburg. London Ham Paris New Stockholhavn $ pr. 2 Kjoben York Ks'''. kord (100 Y rk kurser, Ceditr kr100 i 2) for handl. i.eform. 3 tester.' kr.). = 88.89 ki.11:p 3i,7r3P kr1r ( E (100 fres. Efter pro (1 ; = (100 kr. (100 kr. 18.1595 Rmk. (4.8666 toll. kr.). 1 GJ. snitts. Pct. Antall. Pct. Gjennemsmttstall i kr. tall. 1 000 kr. I I 395 162 15 18.47 5 88.47 7349 5 7 7 ' I I 51 038 966 305 17 673 25.40 7.44 47.16 5.75 150.40 120.49 4.384 76 147 96.4 5.19 910 294 17 738 27.59 36.65 6.04 160.53 110.85 4.555 99 624 90.3 5.54 866 319 16 630 31.71 37.64 7.20 189.23 120.47 4.369 123 248 91.6 5.46 889 325 17 525 27.46 135.79 27.58 5.69 152.99 118.42 4.828 118 110 95.5 5.24 1 317 525 20 137 21.95 107.65 14.82 4.52 121.04 118.48 4.856 113 536 98.0 5.10 1 292 417 18 888 18.68 91.40 15.12 3.843 103.11 102.78 4.861 116 434 97.2 5.14 1 017 339 15 035 18.231 89.49 14.74 3.747 100.49 100.29 4.866 109 983 95.9 5.21 822 228 12 518 18.200 89.33 14.73 3.748 100.46 100.07 4.857 111 107 99.1 5.05 723 185 10 013 2.5 18.169 89.24 14.72 3.738 100.43 100.10 4.862 110 403 99.8 5.01 621 210 9 774 2.7 18.096 96.28 15.97 4.050 100.92 100.29 4.535 106 779 99.6 5.02 755 333 11 275 2.6 19.463 133.10 22.01 5.583 102.99 104.83 3.506 97 148 101.1 4.95 583 200 9 528 2.0 19.743 142.41 23.53 4.816 103.23 89.42 4.218 102 114.. i 96.4 12 1 4.67 482 158 7 138 1.6 19.900 156.57 26.12 3.975 102.85 89.25 5 038 111 523 100.1 5.00 55 28 1 2.8 20.125 135.09 22.34 5.675 103.53 109.14 3.550 12 123 100.6 4.97 56 20 k 2 773 2.6 19.963 137.36 22.61 5.755 102.79 106.82 3.476 4 587 101.0 4.95 78 19 2.5 19.897 136.88 22.56 5.741 102.41 103.44 3.471 5 545 101.8 4.91 62 29 2.3 19.790 138.89 22.95 5.825 102.37 103.08 3.396 17 364 101.1 4.95 45 19 3 113 2.4 19.580 142.87 23.55 5.981 104.53 102.37 3.275 5 603. 101.0 4.95 56 19 2.3 19.410 142.10 23.32 5.950 106.41 101.03 3.279 6 346 13... 101.8 4.91 35 24 2.1 19.455 138.58 22.74 5.805 106.23 98.79 3.361 12 678 102.7 4.87 63 25 2 380 2.0 19.525 136.53 22.50 5.734 104.50 87.44 3.422 4 692 101.3 4.94 59 25 J 2.3 19.540 135.71 22.48 5.703 103.66 87.34 3.433 10 642 101.6 4.92 52 18 2.3 19.550 134.07 22.54 5.480 103.07 87.56 3.579 9 603 101.3 4.94 49 26 t2402 2.3 19.660 137.94 23.19 5.030 101.64 88.07 3.932 5 525 102.0 4.90 44 19 J 2.2 19.810 138.68 23.17 4,830 102.21 88.60 4.136 4 339 100.8 4.96 38 12 1 2.1 19.900 142.92 23.50 4.340 102.95 89.19 4.650 13 846 101.3 4.94 42 6 2 351 1.9 19.880 145.05 23.84 4.450 102.86 89.10 4.503 6 301 101.1 4.95 45 10 J 1.9 19.900 152.01 24.92 4.300 103.00 89.25 4.665 5 747 100.8 4.96 37 12 1 1.8 19.900 152.35 25.01 4.290 102.99 89.25 4.468 18 749 99.5 5.03 45 13 2 395 1.7 19.900 148.98 24.43 3.910 102.85 89 25 5.150 5 309... 98.8 5.06 24 løj 1.8 19.900 146.14 23.98 3.920 102.85 89.25 5.116 4 683.. I 94.7 1 4.75 50 19 1 L5 19.900 149.25 24.65 3.965 102.85 89.25 5.049 13 960 95.4 4.72 43 21 1, 1 943 1.5 19.900 155.02 25.78 3.988 102.85 89.25 5.033 4 985 94.2 4.78 42 17 J 1.7 19.900 156.02 25.91 3.945 102.85 89.25 5.094 5 654 94.9 4.74 46 9 1 1.8 19.900 153.89 25.70 3.890 102.85 89.25 5.153 16 722 95.2 4.73 46 15 1 799 1.8 19.900 154.66 25.94 3.924 102,85 89.25 5.106 6 029 95.3 4.72 38 14 J 1.8 19.900 152.39 26.15 3,965 102.85 89.25 5.048 5 041 97.4 4.62 35 12 ) 1.7 19.900 152.77 26.18 3.969 102.85 89.25 5.041 16 077 96.9 4.64 35 6 'i 1 634 1.7 19.900 155.85 26.30 3.947 102.85 89.25 5.065 5 242 97.3 4.63 35 11 J 1.6 19.900 161.13 26.77 4.007 102.85 89.2F,4.994 5 589 97.1 4.63 44 12 1.4 19.900 163.89 26.89 4.050 102.85 89.25 4.941 21 677 98.4 4.57 38 9 1 762 1.4 19 900 161.29 26.47 4.008 102.85 89.25 4.989 5 651.. 100.5 4.48 30 13 j 1.4 19.900 162.67 26.75 4.045 102.85 89.25 4.946 4 896 '.. 101.5 4.43 41 16 1 1.3 19.900 163.95 26.98 4.090 102.85 89.25 4.893 14 958 101.5 4.43 24 19 1 468 1.2 19.900 164.72 27.13 4.104 102.85 89.25 4.874 4 861 100.5 4.48 38 16 J 1.5 19.900 169.52 27.84 4.190 102.85 89.25 4.776 5 869 102.1 4.41 26 16 19.900 168.85 27.39 4.140 102.85 89.25 4.837 17 231 102.2 4.40 Til des. 1933 gj.snitt av 5 pct. statsobl. 1915 I og II, 1922 og hypotekb.obl. 1915/16/17; fra jan. 4 gj.snitt av 4V2 pct. statsobl. 1931 I og 11,1933, hypotekb.ob1.1914 og kom.b.obl. 1933. 2 Mulig kursgevinst r kurstap er ikke tatt i betraktning. Den nye civilprosesslov, som trådte i kraft 1 / 7 1927, bevirefter beregning en nedgang IA ca. 23 pct. for hele landet og 1112 pct. for året 1927. 4 Protesterte epter i pct. av alle forfalne aksepter i et utvalg av banker. Tallet for 1930 er gjennomsnitt for siste vår. Aret 1914. 6 Pari 72.00 kr. pr. 100 frc. for 25 juni 1928. 7 Ikke notert.

1935. 252 Ar og måneder. 16. Utenrikshandel i alt. a) b) Inn. Utforførsel. sel. C) Utf. av trelast. Innførselsoverskudd. a) Utf. av kalksalpeter. Innfav skib. Konjunkturtabell (forts.). b) Utf. av tørrfisk. c) Utf. av klippfisk. d) Utf. av fersk sild. 17. Utenrikshandel, enkelte varer. e) Utf. av saltet sild. Mill. kr. Mill. kr. 1 000 tonn. f) Utf. av aluminium. g) h) 1913 552 393 159 30 26.9 57.1 81.5 84.1 2.2 1922 1 314 787 527 96 19.9 22.7 61.2 159.5 6.3 1923 1 343 831 512 35 25.7 36.9 86.5 150.7 12.9 1924 1 537 1 066 471 55 35.0 45.2 81.0 103.6 19.4 1925 1 379 1 048 331 104 2L4 38.3 96.0 97.3 20.7 1926. 1 093 812 281 113 30.9 47.6 107.6 85.2 22.2 1927.. 977 685 292 80 32.6 46.9 89.6 87.8 22.1 1928 1 023 683 340 99 37.0 41.0 102.8 82.4 16.8 1929.. 1 073 752 321 107 38.1 48.5 121.0 94.3 29.6 1930 1 065 684 381 199 31.8 45.9 111.4 110.7 23.7 1931 861 467 395 149 21.8 30.2 75.8 78.0 24.4 1932 690 569 122 22 32.8 40.2 74M 69.0 13.6 1933 1 663 1 558 1 106 23 26.5 32.6 110.7 59.7 15.2 1934 735 578 157 39 22.7 32.9 63.5 40.9 14.0 1932 Juli 49.3 41.4 8.0 2.0 4.1 0.4 6.7 1.5 5.3 Aug.... 57.8 56.3 1.5 3.4 4.9 3.8 0.3 8.0 1.1 15.3 Sept.... 61.6 48.6 13.0 2.2 3.3 2.6 0.7 6.5 0.2 42.6 Okt.... 66.2 45.6 20.6 8.1 5.7 3.0 0.8 4.9 0.2 35.9 Nov. 60.0 44.4 15.7 0.1 4.4 4.0 2.1 1.8 0.5 23.5 Des 57.8 61,6 1 3.8 2.4 2.7 2.8 4.0 1.6 0.5 53.3 1933 Jan 44.6 42.6 2.0 1.9 2.3 3.4 29.9 7.4 0.3 22.1 Feb.. 50.0 51.0 1.0 0.2 1.4 2.1 35.5 3.8 1.3 26.1 Mars. 58.2 46.6 11.6 1.1 2.2 15.5 3.0 L5 52.4 April 54.2 36.9 17.3 2.7 0.7 1.5 5.9 1.3 0.5 33.2 Mai.. 56.7 42.6 14.1 3.7 0.7 3.0 6.2 1.2 0.6 32.2 Juni.... 55.2 46.0 9.1 2.4 0.8 4.5 1.9 5.5 2.2 17.2 Juli 51.4 40.1 11.3 L3 3.2 3.4 1.0 5.1 1.6 2.9 Aug.. 61.2 44.7 16.5 4.8 3.3 2.5 1.4 5.1 1.5 15.6 Sept.. 57.5 54.8 2.7 0.1 4.3 2.7 1.9 15.5 1.4 55.5 Okt. 64.4 49.9 14.5 5.8 4.1 2.1 2.0 7.1 1.4 42.9 Nov.. 58.7 52.3 6.4 2.9 2.7 5.2 2.9 0.9 50.4 Des 51.3 50.1 L2 0.2 1.6 2.2 4.2 1.8 1.9 39.6 1934 Jan 60.4 47.5 12.9 8.1 0.7 2.8 14.8 3.5 0.6 55.3 Feb. 51.6 47.2 4.4 2.4 1.1 1.9 17.7 5.2 0.9 49.5 Mars.. 69.6 50.6 19.1 7.1 1.0 2.3 9.7 2.0 1.6 40.3 April. 63.8 45.3 18.6 3.5 1.0 2.6 3.8 1.3 1.4 33.1 Mai.. 66.4 42.8 23.6 3.3 0.8 1.9 6.4 0.4 2.0 13.9 Juni. 59.1 49.6 9.4 2.5 0.9 3.7 3.5 5.6 1.1 19.1 Juli..... 51.4 40.9 10.4 2.1 1.2 1.7 1.3 1.1 3.0 Aug. 57.4 46.4 11.1 0.7 3.4 3.3 1.8 2.9 1.1 18.1 Sept... 60.8 49.5 11.3 1.7 3.8 4.2 0.8 8.3 1.3 48.3 Okt..... 67.3 53.1 14.2 1.6 4.5 3.0 0.6 5.4 1.1 51.2 Nov..... 63.2 50.7 12.5 0.3 2.3 2.7 2.1 4.0 0.7 26.8 Des 64.2 54.5 9.7 7.9 1.1 3.3 0.6 LO 1.1 30.1 1935 Jan..... 56.7 49.5 7.2 4.3 2.3 3.8 23.6 6.1 Feb 55.0 49.0 6.0 1.1 1.1 2.4 22.9 3.2 Mars... 64.7 50.8 13.9 4.4 1.5 3.0 20.1 3.1 April. 64.8 1 38.9 25.9 0.2 1.1 2.0 9.8 1.6 Revidert opgave. 2 Nettotilvekst av rum (inkl. kjøkken) over og i 14 større landkommuner med bymessig bebyggelse. 1 000 m. 3 71 1 044 158 1 050 147 901 131 832 157 874 174 764 137 715 112 775 208 804 367 641 292 441 312 347 390 271 389 257 16.4 26.9 23.0 22.2 23.2 21.7 16.2 16.3 22.5 18.5 25.9 25.1 23.0 23.7 23.8 20.3 31.7 23.9 14.6 15.1 23.5 22.3 21.7 22.6 37.3 23.1 16.2 22.3 19.2 18.7 0.6 34.5 13.7 0.4 42.8 16.0 2.5 15.2 20.4 0.4 22.0 22.9 i) k) 1) Utf. Utf. Utf. av av av våt tørr papir tre cellu og masse. lose. papp. 481 210 186 392 205 223 476 223 222 479 186 205 594 236 298 507 214 268 495 223 314 519 258 325 597 269 332 608 229 310 515 124 184 1 606 250 299 2 583 233 282 1 692 244 283 1 51.3 48.7 38.3 37.2 46.8 55.0 40.4 51.9 75.5 40.7 41.9 45.2 38.4 49.9 47.8 32.9 64.8 54.2 62.4 49.8 60.4 82.9 56.4 55.7 70.2 45.4 54.1 60.0 41.7 53.1 42.6 38.2 60.5 31.1 1 000 tonn. 17.8 19.5 20.5 25.8 20.7 24.6 13.6 20.1 16.8 19.5 21.2 16.5 20.4 20.4 22.9 23.1 16.7 22.0 19.9 22.4 22.6 19.6 19.0 20.4 16.3 21.3 20.8 21.8 18.4 21.3 17.1 16.8 18.4 22.0 25.1 23.9 21.8 25.1 24.4 27.4 22.0 25.9 28.8 23.6 25.6 17.3 17.9 14.9 23.5 24.5 25.5 23.2 21.4 21.9 25.1 19.9 21.4 24.3 21.9 25.0 22.3 25.4 26.5 27.6 24.4 26.6 24.2 25.6 18 Ii N til av i alle byer med 2 000 innb P

253 Nr. 4 og 5. o r, cr der. 19. Produksjonsindeks for industrien. Beregnet for samme antall arbeidsdager i hver måned. 1. halvår 1933 100. a) bj c) d) e) lagte Industrien i a. lt Konjunkturtabell (forts.). Produksj Eksport Hjemme 5)0115 industri. industri. middelindustri. Konsum sjons industri. 20. Produksjon for salg. a) Cellulose (torr regen.). b) Papir og papp. 1000 tonn. 21. Innveiet melke 22. Godstrafikk ved jernbaner. a) b) meng de.' Transportgods.' Oplastede nveor.; g 23. Skibsfarten på utlandet. a) Skib kommet med sd b) Skib gått iaset.5 m d 24. Op norske... skib. 6 1000 1000 Antall 1000 netto An 1000 tonn tonn. tonn. i 1000. tonn. tall. d. w. 220 308.2 4 236 3 751 3 563 193 257 310.7 5 481 2 864 2 960 236 601 247 266 317.2 5 344 3 166 3 162 151 288 203 252 322.1 4 990 4 42.1 3 474 3 177 45 74 271 337 351.8 5 953 4 43,4 3 483 3 638 27 45 241 303 368.3 5 178 4 38.6 3 194 3 233 42 65 267 360 380.8 4 790 4 39.4 3 645 3 511 33 36 279 373 393.5 5 167 4 40.4 3 927 3 967 99 204 309 404 408.9 5 115 4 40.2 4 203 4 214 19 29 _ 303 378 427.7 5 444 4 39.7 4 256 4 103 11 20 _ 142 223 460.6 4 326 4 33.3 4 104 3 395 238 859 301 366 483.2 4 113 4 36.2 4 205 3 743 294 1 396. 7 278 360 500.5 4 35.2 4 264 3 882 200 952 4 38.1 4 393 4 198 143 672 32 23.8 34.63 321 38.7 390 321 258 1 201 24.7 89.0 32.51 324 39.6 399 328 257 1 265 26.8 31.74 316 37.1 381 309 263 1 336 25.2 31.78 332 37.3 353 311 263 1 311 25.1 91.1 32.13 324 34.9 371 300 220 1 144 26.0 J 36.56 292 31.0 355 324 198 1 013 33.... 93.3 100.2 90.2 96.1 90.2 7 23.8 39.63 291 31.5 346 301 200 952... 102.2 112.6 97.1 101.4 103.6 23.3 93.4 37.63 307 32.3 298 311 233 1 058 i... 96.1 96.5 96.4 98.1 94.0 27.8 42.61 390 39.1 344 340 273 1 170 1... 99.5 91.0 103.6 102.0 95.4 14.4 41.10 300 29.7 322 307 287 1 226 101.2 93.0 104.3 101.3 99.6 20.1 75.0 47.60 347 36 2 323 324 309 1 269.... 107.7 106.7 108.4 101.1 117.2 19.6 41.05 305 37.3 352 308 276 1 221.... 80.9 69.6 88.1 80.1 83.9 19.2 34.76 254 36.0 394 328 248 1 119... 90.5 75.9 99.5 88.6 94.9 24.6 85.5 33.20 320 40.4 414 375 191 951.... 99.7 92.2 104.2 98.5 100.9 26.2 33.34 342 37.8 374 352 165 862 ;..... 105.0 106.8 104.0 103.6 106.2 26.7 32.94 333 36.3 370 317 127 682 7.... 108.2 111.7 105.9 105.1 111.4 25.4 88.8 32.76 335 35.7 365 321 117 590 ;... 104.9 107.8 103.8 103.2 107.9 26.8 35.25 291 30.1 362 298 117 57Z 9 3. 4.... 94.9 94.9 95.2 101.4 86.8 27.0 1 40.62 312 33.9 390 328 143 672... 105.9 108.S 104 1 105.9 105.8 27.8 83.3 37.81 328 34.2 295 306 174 72 3... 107.1 108.1 106.7 108.4 105.8 28.6 J 41.95 361 36.8 394 339 181 68 100.5 90.7 105.6 102.3 97.9 26.8 44 60 317 35.3 319 327 188 661.... 105.1 96.2 110.3 106.4 104.0 24.5 83.3 47.76 330 37.1 362 323 178 587.... 111.3 108.9 113.1 112.5 110.3 26.8 I 45.07 377 42.3 360 366 146 629 98.0 98.0 97.8 107.4 85.2 25.7 1 48.00 350 41.6 410 380 119 58Z... 105.9 95.8 110.9 108.8 101.5 30.0 88.4 35.62 384 43.5 378 382 106 561.... 111.9 102.0 116.6 114.8 107.2 27.6 34.25 361 41.2 370 340 87 481.... 109.0 107.3 109.1 110.1 106.4 30.2 34.69 370 41.1 376 386 70 36( i 110.6 110.3 110.6 110.8 110.3 27.6 85.1 32.41 346 38.5 367 363 69 31(.. 109.0 115.2 105.3 109.2 109.5 25.4 35.37 272 31.2 372 306 55 201 35..... 103.8 116.1 97.8 107.8 99.4 8 27.4 40.25 334 37.9 351 326 66 3 1.... 114.7 128.7 108.0 111.8 119.7 25.8 38.58 348 37.2 345 317 135 49... 107.0 107.5 106.9 108.1 105.7 28.2 43.69 41.7 377 335 162 592 Ll... 109.2 101.4 113.3 112.0 105.4 22.1 35.8 172 619 156 569 meierier, ysterier og kondenseringsfabrikker. Månedstallene omfatter alle meierier og ysterier n gir rapporter svarende til vel 90 pct. av meierienes samlede melkemengde. 2 Årsopgavene gjelder b budgettår som slutter i vedkommende kalenderår og omfatter stats og privatbaner ekskl. Ofotbanen.,ds som er transportert med flere baner er bare regnet med en gang. Månedstallene er summen av godsinsporten ved de enkelte baner og gjelder bare statsbaner ekskl. Ofotbanen. 3 Ved bredsporte statsbaner ski. Ofotbanen. 4 Månedsgjennemsnitt. 5 Ekskl. farten på Narvik. 6 Ved begynnelsen av år og måned. 7 Fra mar 1933 er en bedrift ikke med i opgavene. 8 Fra og med jan. 1935 omfatter opgavene bare sulfittcellulose.

År cg måneder. 25. Fraktindeks. a) Chamber b) of shipping of U. K. Eco no Frak Time mist. ter. chart. 1920= 100. 26. Verdens skibsbygging.' 1913 1000 brutto 100. tonn. Konjunkturtabell (forts.). 27. Verdenshandelen. Foreløbige tall. a) b) Inn Utf ørsel. forsel. Mill. gulldollar. 28. Arbeidsledighet blandt 29. Offentl. arb a) fagforeningsmedlemmer. kontorer. 10 fag. b) Jern og metallarb. d) Pct. av medlemstallet. c) Bygningsarb. Skotølarb. a) Arbeidssøkende menn pr. 100 ledige plasser.' Alle fag. Industri. 1 ski aj so 1913 1992 1993 1924 1925 1926 1927 1928.... 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1932 Sept Okt Nov. Des 1933 29.7 28.4 29.6 25.4 28.0 27.8 25.8 24.9 19.1 19.9 18.8 18.1 18.9 19.1 18.6 19.1 19.7 58.5 Jan 18.8 13.9 79 992 912 39.3 30.3 13.7 6 1 721 6 3 370 3 Feb 18.6 14.2 74 944 880 40.0 31.8 Mars 17.7 72 741 1 057 975 38.5 30.5 April. 17.3 71 957 849 35.7 28.5 Mai 17.4 14.9 70 1 023 907 30.9 26.7 Juni. 18.1 14.9 70 733 986 908 27.2 25.3 Juli...... 18.2 Aug 17.8 Sept. 16.5 Okt 17.9 Nov 18.8 Des 20.6 1934 Jan 19.0 Feb 19.0 Mars 18.3 April 17.7 Mai 17.9 Juni 17.2 Juli 18.5 Aug 20.3 Sept 20.7 Okt 19.6 Nov 19.6 Des 18.9 1935 13.1 Jan 18.6 72 Febr 17.2 12.3 70 Mars 17.7 13.1 71 April Mai 100 1.6 1.2 1.7 0.7 128 26.6 2 467 17.1 19.3 21.7 11.3 743 1 834 21.7 107 1 643 10.6 10.3 4 12.6 11.6 482 1 072 23.2 113 2 248 8.5 6.6 11.0 3.9 386 692 22.1 102 2 193 13.2 11.0 15.1 8.6 578 1 386 24.8 110 1 675 32 117 29 770 24.3 23.7 28.6 24.0 870 2 278 24.9 110 2 286 33 740 31 308 25.4 25.2 32.3 18.1 864 1 941 22.5 99 2 699 34 475 32 233 19.2 16.2 27.4 11.6 736 1 260 1. 24.7 97 2 793 34 296 31 655 15.4 10.3 23.6 10.8 640 1 101 17.9 79 2 889 27 920 25 343 16.6 13.6 23.8 9.1 640 1 287 14.2 80 1 617 20 012 18 014 22.3 20.1 30.4 12.6 960 1 908 13.3 75 727 13 464 12 313 30.8 30.3 37.4 18.0 1 138 2 080 3 14.5 73 489 12 008 11 203 33.4 29.7 45.9 11.6 1 191 2 180 2 14.6 74 11 532 10 776 30.7 28.7 41.0 11.2 1 109 1 799 3 12.7 74 901 1 030 984 29.3 33.1 31.6 7.2 1 107 1 795 2 14.2 75 1 090 1 078 31.6 33.0 40.15 2 1 080 1 701 3 13.4 76 1 093 1 033 34.2 33.6 45.1 9.7 1 253 2 487 3 14.4 78 766 1 121 1 063 42.4 33.7 53.9 82.8 1 430 3 235 4 14.9 73 978 905 26.0 24.1 14.2 70 997 913 28.4 30.0 14.2 72 757 980 952 30.9 31.4 14.9 72 1 022 1 002 31.3 31.3 13.9 74 1 028 993 33.4 32.2 14.9 76 757 1 044 1 006 39.2 33.8 60.1 11.7 1 508 3 367 4 56.7 13.4 1 087 2 097 4 51.0 12.9 971 1 747 3 40.0 11.5 904 1 361 3 33.8 12.7 810 1 175 21 31.5 13.3 861 1 410 2, 32.7 10.0 1 107 1 714 2' 39.5 9 1 1 183 1 635 3: 42.3 9.0 1 101 1 835 3 47.3 9.9 1 468 2 272 57.0 12.0 1 573 4 174 4 15.9 75 982 895 40.6 33.9 60.2 12.5 1 438 2 483 4( 14.9 73 897 854 38.5 33.4 57.4 12.4 1 482 2 590 41. 13.4 72 1 079 1 002 961 36.6 31.4 53.9 14.0 1 146 1 925 4( 13.0 72 958 851 33.4 28.1 48.9 11.5 844 1 650 13.4 72 984 879 28.7 27.0 37.8 11.2 857 1 220 13.4 72 1 216 963 885 27.2 25.7 30.2 15.3 822 1 127 2E 13.4 73 905 844 24.7 26.1 27.4 13.5 846 1 451 2.! 16.1 77 927 870 24.6 26.5 27.4 10.4 1 017 1 570 27 17.9 77 1 311 923 913 25.6 25.7 30.5 9.3 1 090 1 700 31 75 1 006 952 27.1 27.4 344 8.1 930 1 578 34 14,9 74 995 946 29.1 29.5 38.9 8.6 1 342 1 859 38 14.9 74 1 252 990 933 32.8 29.1 44.9 8.0 1 499 2 440 40 946 871 34.2 28.3 49.0 893 832 32.6 28.9 46 8 956 893 31.3 27.2 45.0 8.2 1 302 2 515 39 9.6 1 174 2 455 40 9.7 1 189 1 859 40 40 33 Fra Lloyd's Register. Skib på 100 br.tonn og derover. Arsopgavene omfatter skib gått stabelen, kvartalstallene skib under bygging ved utgangen av kvartalet. 2 J løpet av måneden. 15. i hver måned. Inkl. nødsarbeidere. 4 Til og med 1923 omfatter opgavene bare trearbeidere. 1918 blev skriftlige ledighetsmeldinger fra arbeidsledighetskasser ikke regnet med blandt de arbe søkende. 6 Fra 1933 er antallet av arbeidskontorer 45, mot 49 i 1932. Tallene for sjøfart ved 'II( be rg arbeidskontor er skilt ut, da opgavene ikke var jevnførbare i de to år. Arbeidsledighetsinsi tor atets opgaver. som bygger på det hele antall kontorer og derfor ikke er helt jevnforbare fra må til måned, er omregnet. Opgavene her for 193235 gjelder 44 kontorer. Sjøfart, Tønsberg arbeidskon er skilt ut i alle 4 år.

255 Nr. 4 og 5. Konjunkturtabell (forts.). 30. Priser på landbruksproduktent 31. Priser (norske noteringer). 3g a b) c) Havre. Høj. Poteter. d) e) f) Samfengt (italiener). Okse Smør. kjøtt 1. kl. a) Klippfisk, Nordmør5. 3 b) Rundfisk. 4 c) Alm. hollender. Uklaret damptram' Nordl. d) e) Bruntran. Avispapir.5 Kr. pr. 100 kg. Kr. pr. kg. Kr. pr. vekt (20 kg.). Kr. pr. tonne. Kr. pr. kg. pr. ton. D 12 33 L 34 135.. ;... 1 I 10.39 6.21 1 ' 4.13 28.83 14.79 14.92 27.87 16.90 12.33 34.87 19.74 18.75 32.60 12.50 21.57 22.71 8.94 9.23 20.41 8.98 11.90 20.83 9.01 14.64 18.65 10.01 7.46 13.04 7.76 7.24 11.82 5.76 8.48 14.35 5.97 6.80 13.39 8.36 5.43 11.94 8.30 5.95 14.50 14.50 14.50 14.50 13.70 13.50 13.50 13.50 1 13.50 13.50 13.50 14.00 14.00 13.50 13.50 13.50 12.58 12.08 11.81 11.38 11.17 11.21 10.81 10.42 10.08 13.00 12.50 13.00 13.93 14.00 14.00 14.00 14.00 14 00 6.10 5.93 5.86 5.78 6.05 6.21 6.59 6.88 7.69 7.92 7.78 7.69 8.73 9.05 9.30 9.28 9.64 9.77 9.85 9.87 9.56 9.25 8.47 7.95 7.63 7.53 7.22 7.33 7.38 7.50 7.58 7.59 7.51 7.48 9.74 6.45 5.18 5.00 4.91 4.89 4.90 4.68 4.64 4.76 4.78 4.97 8.87 7.66 5.51 4.93 4.75 4.67 4.70 4.76 4.77 4.92 5.14 5.72 9.86 6.84 5.83 6.08 6.30 6.45 6.86 7.56 8.17 8.65 2 2.00 4.96 4.77 5.51 4.94 3.60 3.16 3.03 2.85 2.50 2.18 2.16 2.09 2.25 2.15 2.23 2.29 2.26 2.29 2.35 1.92 1.86 1.86 1.92 1.93 1.94 2.00 2.20 2.35 2.33 2.38 2.41 2.29 2.25 2.22 2.24 2.24 2.23 2.22 2.28 2.28 2.24 2.22 2.26 2.23 2.22 2.21 2.22 2 098.1 2.76 2.77 3.43 3.48 2.29 1.80 1.74 1.70 1.80 1.38 1.01 1.01 1.30 1.01 1.00 1.02 1.03 1.01 0.97 0.97 0.97 0.97 0.98 1.01 1.01 0.98 1.02 1.05 1.06 1.04 1.02 1.05 1.11 1.20 1.25 1.28 1.28 1.37 1.42 1.44 1.42 1.40 1.38 1.38 1.38 1.36 1.33 1.14 10.25 15.46 110.14 66 0.29 2.79 18.80 6 2.37 s 17.47 6 21.17 15.00 128 0.64 15.98 2.85 27.92 29.00 26.48 136 0.83 15.13 3.18 25.04 31.60 26.58 159 0.74 15.71 1.92 13.52 19.87 15.01 99 0.37 13.67 1.38 10.84 14.65 10.88 119 0.37 12.42 1.62 14.51 16.23 14.28 126 0.35 12.16 1.53 13.14 15.31 14.24 79 0.33 12.20 1.21 10.89 16.50 14.45 73 0.32 10.89 0.97 8.26 16.28 13.90 76 0.23 9.63 1.02 7.70 12.38 9.36 64 0.17 8.39 0.96 9.57 14.02 11.15 78 0.17 7.15 0.89 9.64 15.11 13.16 73 0.20 7.14 1.05 7.18 55 0.14 1.04 8.10 10.50 62 0.14 7.75 1.04 8.13 10.50 65 0.16 7.50 1.06 8.20 10.25 7.50 65 0.19 1.05 8.13 10.00 7.50 66 0.18 7.25 1.09 8.30 11.00 8.25 76 0.17 7.25 1.11 9.63 12.00 9.00 74 0.17 7.50 1.03 11.55 12.00 9.00 62 0.17 7.00 0.96 10.38 11.75 9.00 54 0.16 7.00 0.92 9.88 11.75 8.50 73 0.16 7.00 0.91 9.00 11.75 8.50 73 0.16 7.00 0.92 8.80 11.50 9.25 90 0.17 7.25 0.93 9.00 16.00 12.75 90 0.18 7.25 0.95 79.00 16.00 13.00 88 0.18 7.25 0.97 7 8.85 16.50 13.25 87 0.18 7.25 0.97 7 9.75 16.00 13.50 85 0.17 0.96 9.65 16.50 14.00 83 0.17 0.94 9.30 16.50 14.00 72 0.17 7.00 0.91 9.25 16.75 14.00 76 0.17 7.00 0.88 9.40 14.75 79 0.17 7.00 0.83 10.00 80 0.18 7.00 0.78 9.40 72 0.19 7.25 0.78 9.40 72 0.19 7.25 0.81 9.50 70 0.20 7.25 0.86 9.05 15.00 12.75 70 0.20 7.25 0.93 9.30 15.00 12.75 68 0.21 7.25 1.00 10.10 14.50 12.25 73 0.21 7.25 0.99 10.20 14.75 13.00 72 0.21 7.13 0.96 10.00 14.75 13.00 70 0.21 7.00 0.97 10.08 15.00 12.75 70 0.22 7.00 0.99 10.00 12.75 70 0.23 7.00 1.00 9.48 12.75 66 0.24 7.13 1.00 10.22 15 00 12.75 66 0.25 7.25 0.98 10.50 15.00 13.00 74 0.24 7.25 Opg. fra Landbrukets Priscentral. Prisene gjelder partisalg fra produsent for prima vare levert tningsstedet og er utregnet i gjennemsnitt for en rekke byer. 2 Opgavene for 1913 er Oslo markeds T. 3 Kr.sund notering. 4 Bergens notering. 5 Oslo notering. 6 Noteringene for 1923 omfatter 2net halvår. 7 Lofots.

1935. 256 Konjunkturtabell (forts.). 32. Indekstall for leveomkostninger. År måneder. a) b) Norge.,Sverige.2 Total uten skatt. Mat Matvarer. Total. Mat Mat Total. 3 Total. varer. varer. ê 4 c) d) Danmark.' England.' e) Total. Tyskland. 2 f) Frankrike, Paris. Total. Matvarer. Mat varer. Total, 7 Juli 1914 100 100 100 100 100 100 100 100 100 7 100 8 100 100» 1922 230 233 190 179 200 184 181 175 5 392 6 836 302 297» 1923 218 218 174 160 206 189 171 165 1 765 100 4 651 000 334 321» 1924 238 248 171 159 216 204 171 164 126 132 366 360 * 1925 246 260 176 169 211 201 173 168 143 154 390 421» 1926 205 198 172 156 184 160 170 161 142 145 485 574» 1927 187 175 167 151 177 152 164 156 150 147 525 557» 1928 10 "176 173 173 157 175 150 165 156 153 154 519 544» 1929 166 158 169 151 173 148 163 153 154 156 556 590» 1930 161 151 164 140 165 136 157 144 149 146 572 593» 1931 152 140 158 130 154 119 145 128 137 130 589 642» 1932 149 134 156 128 154 115 141 123 122 114 Z35 567» 1933 148 132 153 123 160 121 139 119 119 111 516 532 1934 148 133 155 125 166 126 142 123 123 118 522 544 1932 Juli 149 134 156 128 154 115 141 123 122 114 Aug '; 149 133 127 141 123 120 112 517 534 Sept 149 134 127 143 125 120 111 Okt. 149 133 156 126 156 119 143 125 119 110 NOV. 149 134 126 143 125 119 110 516 531 Des..... 148 132 125 142 123 118 109 1_933 Jan..... 147 130 154 122 155 115 141 122 117 107 Feb.... 147 130 122 139 119 117 107 523 542 Mars. 147 130 121 137 115 117 106 April.... 147 130 153 121 157 117 136 114 117 106 Mai 147 130 122 136 114 118 110 516 532 Juni 147 130 122 138 118 119 111 Juli 148 132 153 123 160 121 139 119 119 111 Aug. 148 133 125 141 122 118110 516 530 Sept 148 132 124 141 123 119 111 Okt 147 130 154 123 162 124 143 126 120 112 Nov.. 147 130 123 143 126 120 113 526 548 Des 146 129 122 142 124 121 114 1934 Jan 145 128 153 122 162 123 141 122 121 114 Feb... 145 128 122 140 120 121 114 526 548 Mars. 145 128 122 139 118 121 114 April. 147 130 153 123 165 126 137 116 121 114 Mai 147 130 124 138 117 120 113 522 544 Juni 148 132 125 141 122 122 116 Juli 148 133 155 125 166 126 142 123 123 118 Aug.... 150 136 126 143 126 123 119 511 525 Sept 149 135 126 143 125 123 117, Okt..... 149 135 155 126 168 130 144 127 122 119 Nov.... 149 134 126 144 127 122 120 504 516 Des.. 149 134 126 143 125 122 119 1935 Jan 148 133 155 126 169 130 142 124 122 119 Feb 149 134 127 141 122 123 120 494 494 Mars... 149 135 127 139 119 122 119 April.. 149 135 155 170 132 122 119 Mai 150 136 Juni Pr. 15 hver måned. 2 Gj.snitt pr. måned. 3 Inkl. skatter. 4 Inkl. lys og brensel. 5 Inde angir nivået i begynnelsen av januar, april, juli og oktober. 6 Pr. 1. i efterfølgende måned. 7 Okt 1913, januar, april og juli 1914 100. 8 1. halvår 1914 = 100. 9 Ny indeks. 1923 100. Årsinc tallene er gjennemsnittstall. Månedstallene gjelder pr. 15de. 10 Ny beregning. For juli 1928 efter gamle beregning var totalindeksen 181. og indeksen for matvarer 173. 97 100 102 104 104 102 100 100 95 86 77 75 79 77 77 77 76 76 75 74 72 72 72 72 73 75 77 78 78 78 77 78 78 79 78 79 79 79 80 81 81 81 81 82 82 82

g ter. a) Stat. Centralb. 1 Norge. Ok. Re vue.1 b) Sverige. Som. Ko11.4 257 Nr. 4 og 5. Konjunkturtabell (forts.). 33. Indekstall for engrospriser. 34. Gullbeholdning i c) Danmark. Stat. Dept.4 d) I England. Board of Tra de.4 _ Econo MiSt 2 (Ny) e) f) Stat; Gén. g) U. S. A. B. L. 5 Irving a) Tyskland. Stat. Reichsamt.4 Frankrike. Englands Bank.6 Fisher. Mill. E. Mill. Rmk. c) b) Den tyske Riksbank. Frankrikes Bank. Milliard Fres. 7 d) Reservebankene U. S. A. Mill. $.... 100 3 100 100 100 100 100 100 100 69.8 69.8 37.6 1 068 16.47 233 173 159 34 182 96.7 127.5 1 005 18.08 3 047 233 163 159 5 100.6 101.1 128.1 467 18.10 3 080 269 162 166 159 137 98.1 98.9 128.6 760 18.13 2 937 251 161.210 159 154 142 103.5 105.2 144.6 1 208 18.14 2 701. 196 149 163 148 143 134 695 100.0 100.0 151.1 1 831 18.15 2 819 160 146 153 142 138 138 642 95.4 98.3 152.4 1 865 18.13 2 733... 157 155 148 153 140 135 140 645 97.7 97.9 153.3 2 729 31.84 2 584... 149 148 140 150 137 127 137 627 96.5 96.3 146.1 2 283 41.67 2 857... 137 138 122 130 120 107 125 554 86.4 86.3 148.3 2 216 53.58 2 941... 122 123 111 114 104 90 111 502 71.2 71.4 121.3 984 68.86 2 988 122 125 109 117 102 86 96 427 64.9 61.6 120.6 806 83.02 3 149... 122 124 107 124 101 86 93 398 66.0 64.6 191.7 392 76.95 3 569... 124 126 114 132 104 90 98 376 75.0 76.6 192.8 79 82.12 5 355, 122 124 108 115 98 83 96 430 64.5 60.4 138.6 766 82.17 2 621... 123 124 108 117 100 85 95 415 65.2 61.8 139.8 768 82.24 2 773... 123 126 110 119 102 88 95 413 65.3 62.7 140.4 796 82.62 2 913... 123 125 110 118 101 85 94 412 64.4 61.1 140.4 817 82.91 2 993... 124 125 109 120 101 86 94 413 63.9 60.3 140.4 827 83.34 3 053.. 123 124 108 3 119 101 84 92 413 62.6 58.5 120.6 806 83.02 3 149... 122 123 106 117 100 84 91 411 61.0 56.4 124.4 822 82.17 3 259 121 123 106 124 99 83 91 404 59.8 55.3 143.0 769 81.02 3 118... 121 123 105 123 98 82 91 390 60.2 56.1 172.7 739 80,41 3 237 121 123 105 122 97 82 91 387 60.4 57.2 186.9 411 80.87 3 396... 121 124 106 123 99 88 92 383 62.7 60.3 187.4 372 80.95 3 520... 121 125 106 123 102 90 93 403 65.0 63.7 190.6 189 81.24 3 544... 121 126 108 125 102 90 94 401 68.9 69.0 191.4 245 81.98 3 549... 122 126 108 126 103 90 94 397 69.5 70.5 191.5 307 82.23 3 588 123 126 109 128 103 90 95 397 70.8 71.2 191.8 367 82.10 3 592 123 125 109 127 103 88 96 397 71.2 71.6 191.8 396 81.03 3 591 122 124 110 128 103 87 96 403 71.1 71.7 191.8 405 77.82 3 573... 122 124 4 110 129 103 88 96 407 70.8 71.7 191.7 392 76.95 3 569... 120 124 112 130 105 90 96 405 72.2 72.3 191.8 376 77.06 3 792... 122 125 112 131 105 91 96 400 73.6 73.7 192.0 333 73.97 4 140 122 125 112 129 104 90 96 394 73.7 74.3 192.2 237 74.61 4 535... 123 125 113 128 103 90 96 387 73.3 73.3 192.1 205 75.76 4 763 123 125 113 128 102 90 96 381 73.7 75.2 192.1 130 77.47 4 902 123 125 114 128 104 90 97 379 74.6 77.3 192.1 70 79.55 5 045,... 124 127 114 129 103 91 99 374 74.8 77.9 192.2 75 80.25 5 133,... 127 128 114 134 106 92 100 371 76.4 78.3 192.3 75 82.04 5 240,... 126 127 114 135 105 90 100 365 77.6 80.1 192.5 75 82.28 5 217.... 127 127 114 135 104 90 101 357 76.5 79.1 192.7 83 82.48 5 212.... 126 127 115 136 104 89 101 356 76.5 78.9 192.7 79 82.10 5 328,... 125 128 115 135 104 90 101 344 76.9 78.7 192.8 79 82.12 5 355 5... 125 128 115 135 105 92 101 349 78.8 81.0 193.1 80 82.01 5 647,... 125 129 115 135 105 91 101 349 79.5 82.0 193.1 80 82.04 5 816.... 126 130 115 132 103 91 101 344 79.3 81.3 193.1 81 82.64 5 835,... 125 130 115 132 104 92 101 346 80.0 193.1 81 80.93 5 998.... 125 Pr. 15. i måneden. 2 Utgangen av måneden. Des. 1913juni 1914 = 100. 4 Gj.snitt pr. måned. 620 000 000. 6 Statskassen holdt en gullbeholdning på L 28.5 mill. fra 1915 til 30/6 1922 og L 27 fra juli 1922 til 26/4 1925, da den blev overdratt til banken. 7 Opgavene i alle år gjelder francs uværende gullverdi.

Ar og måneder. 1926... 1997 1998 1929 1930.. 1931 1932 1933 1934 1934 Mars April... Mai. Juni Juli Aug. Sept. Okt... Nov.. Des 1935 Jan.... Feb Mars. April. År og månder. 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1934 Jan Feb Mars... April... Mai Juni Juli Aug Sept..... Okt.... Nov.... Des.... 1935. Jan Feb Mars.. April.... a) Seddelomløp. ' ring.' Innførsel. Mill. kr. b) Privatbankenes utlin. 1 2 Utforsel av inneni. varer. h) c) Arb. ledighet. Aktieindeks.',' 1924 = 100. Utførsel av flesk. i) d) Utforsel av Pct. a) Konjunkturtabell (forts.). 35. Sverige. 36. Danmark. e) Produksjonsindeks. S.I.F. 1928 100 b) f) Godstransp. Statsb. (ekskl. Lappl. malm). Pengemengde I omløp. Gire Pr. mnd. 1 000 t. g) Innforsel. h) i) Utforsel av Mill. kr. Utførsel Papirmasse. Papir og papp. 1 000 tonn (torr vekt). 525 4 417 125 12.2 89.4 831 1 490 1 1 420 1 303 526 4 230 146 12.0 92.3 838 1 584 1 617 1 455 546 4 336 170 10.6 100.0 831 1 708 1 575 1 327 569 4 420 154 10.2 105.8 916 1 783 1 812 1 789 594 4 634 145 11.8 101.9 831 1 662 1 550 1 641 583 4 695 79 16.7 89.4 748 1 428 1 122 1 567 598 4 316 57 22.2 83.7 641 1 155 947 1 290 648 3 906 65 23.4 86.5 691 1 091 1 083 1 920 708 3 79583ì 18.0 818 1 299 1 295 644 3 829 71 23.6 102.9 773 100 83 52.6 617 3 833 76 19.5 105.8 766 109 92 168.9 601 3 838 74 15.3 106.7 809 109 112 187.2 653 3 823 71 13.9 107.7 802 103 125 183.4 612 3 800 73 12.8 102.9828 99 109 172.8 643 3 810 74 13.2 107.7 865 113 116 159.2 695 3 815 76 13.0 107.7 828 110 126 197.2 662 3 773 82 14.8 106.7 1 024 129 115 177.5 651 3 785 80 17.1 109.6 1 020 128 121 2023. 708 3 795 83 23.7 109.6 758 110 139 264.0 651 3 826 86 22.5 111.51 758 109 659 3 852 84 20.2 112.5 774 99 705 3 906 80 17.8 115 4 878 111 675 3 917 81 126 Danmark (forts.). Mill. kr. 1 000 tonn. 1 528 1 406 190 1311 5 800 1 578 1 447 256 142 5 331 1 628 1 545 272 147 6 653 1 696 1 610 228 158 6 657 1 634 1 515 306 169 6 379 1 392 1 257 376 174 6 638 1 089 1 079 390 158 5 642 1 214 1 151 294 150 5 715 1294j 1 170 223 149 5 971 96 82 17.3 11.5 5 424 94 84 17.0 10.7 5 466 97 91 18.3 12.0 5 698 91 94 21.4 13.3 5 647 111 99 19.9 15.9 5 596 93 95 20.1 15.4 5 775 102 94 21.3 13.3 5 706 111 98 18.9 12M 5 768 132 112 18.4 12.0 5 865 126 99 16.4 11.5 5 728 119 103 16.5 10.4 5 750 120 113 17.8 11.2 5 972 Mill. RM. 25,9 21.9 21.0 23.1 23.3 20.0 23.0 23.1 21.3 23.8 23.3 22.6 23.2 25.4 23.4 25.2 109 89 15.9 10.7 5 667 26.1 103 97 15.5 10.0 5 718 23.6 108 98 17.4 11.3 5 836 5 841 c) Seddelbankenes utlån. 4 2 374 3 395 3 042 3 274 2 989 4 644 3 136 3 557 4 355 3 118 3 160 3 524 3 480 3 454 3 774 3 677 3 808 4 114 3 954 4 112 4 355 3 834 3 990 3 970 4 066 d) 5 storbankers utlån. ' 5 116 6 612 8 036 8 781 8 498 6 200 5 681 5 621 5 592 5 601 5 560 5 531 5 610 5 637 5 714 5 715 5 752 83 142M 80 88.6 82 46.0 100 170.3 a) 4Ø51 386 416 354 402 360 478 367 436 360 484 346 472 332 516 375 386 51 2 369 45.8 366 46.4 358 46.3 380 42.9 357 45.5 365 47.3 369 45.1 384 53.4 378 49.4 386 37. Tyskland. Seddelom b) Priva tbankenes utlån. 1, 2 Mill. kr. 1 973 1 890 1 811 1 867 1 883 1 868 1 647 1 670 1 687 1 640 1 624 1 604 1 633 1 621 1 640 1 651 1 675 1 669 1 687 43.5 361 1 660 47.7 363 1 661 52.5 369 1 659 54.1 370 e) f) g) h) Pct. 5.31 6.05 6.74 7.68 5.07 8.37 6.23 5.11 4.78 4.85 4.93 4.68 4.69 4.56 4.68 4.69 4.71 4.61 4.46 4.55 4.15 4.22 4.34 4.13 192426 == 100. 109 158 148 134 109 67 77 70 74 77 73 76 78 80 83 83 80 80 84 86 88 89 DagslAnsrente. Aktieindeks. Arb. ledighet, Pct. 18.0 8.7 8.6 13.3 22.7 34.3 43.8 22.6 20.1 16.3 15.4 14.9 15.6 15.3 15.2 15.2 15.2 Produksjonsindeks. 7 1928 100. c) d) Ak Arb. tieln ledigdeks. het. Juli 1914 Pct. 100. 90 20.7 96 22.3 100 18.1 101 15.5 96 16.5 83 18.1 70 31.7 83 28.7 95 28.4 97 21.6 99 16.8 97 15.5 98 15.3 100 15.5 101 16.4 101 18.3 100 22.3 101 30.3 101 29.5 101 28.3 97 22.3 97 19.0 i) k) Lastede Inn jernb. vog forsel. ner. 1) fe Mill. stkr. Mill. I 81 39.8 9 701 1( 101 45.7 13 801 11 100 46.0 13 650 L 100 46.4 13 440 L 90 41.1 10 395 L 74 34.4 6 727 61 4 667 69 86 4 204 4 452 z 79.1 2.65 372 82.5 2.55 378 84.2 2.99 398 86.1 2.76 398 88.1 2.78 380 89.4 3.01 377 89.5 2.94 363 86.7 3.12 342 86.0 3.07 352 85.6 3.50 349 86.3 3.39 346 86.6 2.87 399 87.5 2.74 404 86.6 2.58 359 87.4 3.0. 353 Ved utgangen av år og måned. Inkl. rediskonteringer. 3 Rederi og industriaktier. 4 Veksel lombardlån. 5 Veksler og debitorer i lop. regn. 6 Inkl. reparasjonsydelser. Ny beregning. 8 Ufullsten 9 Arsopgavene er gjennemsnitt av månedstallene.

g. er. a) Seddelomløp. 1 b) 9 clearing baners c) Dagsli:.e.2 t Konjunkturtabell (forts.). 38. Storbritannia. 39. Frankrike. d) Aktie 1,1 dielis.3 Mill. E. Pct. 1924 =. 100. e) Arbeidsreg. 0 Produkci.niss i Si!ce i.. Pct. 1924 100. g) ) i) Godstransp. Innsel av Utførpåjernørse 5 fl. inenl. n varer. 10 000 tonn. Mill. E. a) Seddelomløp. 1 e) Lastede jernbane vogner r. Milliard h.,. b) Aktieindeks. c) Arb. ledige m mottar underteise. støt 1913, 100. 1000. d) Produkonsindeks. _1928 100 Gj.sn. antall 1 1000 daglig.,,.. 381 1 120 4.01 115 12.6 75.3 5 749 1 166 691 52.4 233 2 99.2 64.0.. 382 1 149 3.71 124 9.7 108.1 6 483 1 135 745 56.3 287 34 86.6 60.5.. 378 1 205 3.56 142 10.9 102.5 6 151 1 133 793 62.6 415 5 100.0 63.3.. 370 1 198 4.58 139 10.5 110.6 6 178 1 112 730 68.6 506 1 109.4 65.1.. 369 1 230 2.36 112 16.2 98.7 959 568 76.4 437 2 110.2 65.4.. 364 1 131 2,92 87 21.3 84.3 799 389 85.7 308 55 97.6 53.9.. 371 1 167 1.65 84 22.1 84.8 652 365 85.0 245 274 75.7 47.3.. 392 1 033 0.66 103 20.0 90.5 629 367 82,6 232.. 405 991 0.81 125 15.3 101.7 83.4 194 t... 384 969 0.88 124 16.7 1 353 53.9 33.2 80.8 194 320 77 39.7,.. 379 962 0.88 125 16.5 96.7 382 56.7 32.1 81.7 189 325 76 39 8... 377 951 0.75 127 16.1 J 396 54.5 34.0 81.5 180 323 75 43.0... 378 957 0.75 128 16.4 1 402 65.0 36.7 79.5 174 344 74 45.7... 380 973 0.67 132 16.4 1052 400 60.7 36.1 81.9 170 369 74 44.7... 405 995 0.63 131 16.1 J 350 59.7 34.3 83.4 174 419 73 41.0 i... 375 1 022 0.69 137 17.7 1 362 56.9 35.5 81.7 195 479 73 37.2... 377 1 005 0.63 133 17.5 103.9 367 51.9 34.1 81.9 187 504 73 40.0... 381 959 0.73 130 16.5 J 56.0 36.0 83.0 182 484 73 41.3... 393 960 0.75 131 15.7 55.6 33.0 82.4 186 452 137. Frankrike (.). forts 40. De Forente Stater. f) g) a) ) c) d) e) f) g) h) I) Indeks k) 1) 111) Pro Ind. 3g for Stål Pengemengde Debi. børs til for lastede prod Lån til Kreditt Rente Akdukfor Inn Ut tiein sjons besk]. n. i vie Inn TAier. førsel. førsel. i tering." meglera. 6 rings loans». bane av ka* forsel * forsel næ «Call cleks. indeks du i inomløp.6 9 livet. vogner. pacitet. 6 6, 8 lo. stri I " 100 1926 Mill. fre. Mill. $. mil l. $. Mill. $. Pct. 100. 19231925 100. Pct. Mill. $., 59 598 59 678 5 095 2 788 8 717 4.50 100 108 101 106 4 431 4 809 53 050 54 925 5 003 3 718 8 718 4.06 118 106 99 103 4 184 4 865 53 436 51 375 4 973 5 091 9 235 6.05 154 111 99 103 4 091 5 129 58 282 50 072 4 865 779 4 421 9 344 7.61 190 119 105 106 4 416 5 208 52 345 42 831 4 890 552 1 926 8 749 2.94 141 96 92 92 3 061 3 874 42 200 30 421 5 647 402 591 7 327 2.73 87 81 77 75 2 091 2 424 29 826 19 684 5 676 269 394 5 982 2.05 46 64 64 56 1 323( 1 611. 28 425 18 425 5 806 266 801 4 774 1.16 66 76 69 58 1 449) 1 675 125536 277 772 4 581 100 81 79 79 62 1 714 1 351 5 317 278 1 008 4 445 1.00 80 76 79 61 27.9 127 162 1 672 1 391 5 396 257 793 4 555 1.00 77 73 79 59 23.8 120 172 1 653 1 518545G 240 740 4 713 1.00 76 71 74 59 20.6 132 192 1 795 1 565 5 453 267 749 4 756 1.00 76 73 77 57 25.5 129 206 1 793 1 619 5 549 247 782 4 688 1.00 80 74 77 59 27.9 151 195 1 820 1 579 5 536 309 772 4 581 1.00 80 85 79 64 33.4 132 171. 1 944 14l0 5 380 301 754 4 537 1.00 81 90 80 64 47.9 167 176 1 750 1 328 5 467 257 780 4 603 1.00 80 89 82 65 53.0 153 163 1 717 1 280 5 493 796 4 581 1.00 75 88 82 47.5 177 185 5 478 0.25 79 45.3 Utgangen av hr og måned. Sedler i omlop utstedt av Englands Bank og staten. Fra november blev statssedlene overtatt av banken. 2 Månedstallene er gj.snitt for en uke i midten av måneden.?gavene gjesnitt av månedstallene. 3 Månedstallene gjelder midten av måneden. Arsopgavene tt av månedstallene. 4 Blandt forsikrede arbeidere. 5 Ekskl. brensel og mineraler. 6 Ved utg. av ; måned. 7 6 jan. 1926. 8 Ved fornyelse. 9 0j.snitt for år og måned. 10 Månedstallene korrigert esongsvingninger. 11 Debitering på individuelle konti i banker i 141 byer (inkl. New York). Årsopg..snitt av månedstallene. " Ikke gullmynt.

1. Banque de Norvège. a. Taux d'escompte. b. Circulation des billets. C. Dépôts à, vue. d. Avances. e. Réserves d'or et de devises étrangères. f. Obligations. 2. Banques privées par actions. a. Dépôts, total. b. Dont dans les banques libres. c. Dépôts à vue. d. Avances. e. Bahnces étrangers. f. Réescomptes. 3. Caisses d'épargne. a. Dépôts. b. Avances. 4. Banques privées par actions et des caisses d'épargne. Nombres calculés. a. Dépôts. b. Avances. c. Obligations et actions. d. Encaisse et dépôts en Banque de Norvège. 5. Compensations. Oslo. 6. Opérations de valeurs à, la Bourse d'oslo. a. Actions. b. Obligations. 7. Import. nette (+) ou export. nette (4 ) des valeurs. 8. Émissions d'actions. 9. Nombresindices des actions. a. Actions industrielles. b. Navigation. c. Pêche de la baleine. d. Banques. e. Assurances. f. Toutes les actions cotées à, la Bourse d'oslo. 10. Cours des obligations. 11. Intérêts effectifs des obligations. 12. Conditions de payement. a. Nombre des faillites. b. Nombre des conc. préventifs. c. Nombre des exécutions. d. Nombre des protêts de lettres de change. 13. Cours des changes cotés à, la Bourse d'oslo. 14. Cours de L à, New York. 15. Recettes de la douane. 16. Totaux du commerce extérieur. a. Importation. b. Exportation. c. Excédant de l'importation. 17. Commerce extérieur, différents articles. a. Importation des navires. b. Export. de morues séchées. c. Export. de morues salées. d. Export. de harengs frais. e. Export. de harengs salés. f. Export. d'aluminium. g. Export. de nitrate de chaux. h. Export. de bois. i. Export. de pâte de bois hum. k. Export. de cellulose sèche. 1. Export. de papier et carton. 18. Ind. du bâtiment d'habitation. Logements; accroissement net. Tableaux mensuels. (Traduction française des rubriques.) Années et mois. 19. Indices de la prod. industrielle. a. Indice général. b. Indice des industries exportatrices. C. Indice des industries pour le marché national. d. Indice des biens de product. e. Indice des biens de consom. 20. Production. a. Cellulose (calculée â, sec). b. Papier et carton. 21. Quantité mesurée du lait aux laiteries et fromageries. 22. Trafic des marchandises aux chemins de fer. a. marchandises transportées. b. nombre des wagons à, marchandises. 23. Mouvement de la navigation. a. navires chargés arrivés. b. navires chargés sortis. 24. Navires norvégiens désarmés. 25. Nombresindices des frets maritimes. 26. Construction universelle de navires. 27. Commerce mondiale. 28. Chômage des ouvriers syndiqués. a. 10 industries. b. Ouvriers en fer en pourcent du et métaux. C. Ouvriers de construction. d'ouvriers nombre d. Ouvr. à la fabr. rapportés. de chaussures. 29. Bureaux de travail publics. a. Nombre d'hommes qui demandent du travail pour 100 places vacantes. Toutes branches. Industrie. b. Excédant de demandes. 30. Prix de produits agricoles. a. Avoine. b. Foin. C. Pommes de terre. d. Beurre. e. Boeuf. f. Porc. 31. Prix (cours norvégiens). a. Morue salée. b. Morue ronde. c. Huiles de foie de morue, non filtrées. d. Huiles de poisson, brunes. e. Papier à journaux. 32. Nombresindices du coût de la vie. 33. Nombresindices des prix de gros. 34. Encaisse d'or des banques. 35. Suède. a. Circ. des billets de la Banque de Suède. b. Avances et portef. des banques privées. c. Nombresindices des actions. d. Pourcentage des chômeurs. e. Nombresindices de la production. f. Marchandises transportées aux chemins de fer de l'état. g. Importation. h. Exportation. i. Exportations de pat bois et papier. 36. Danemark. a. Circulation des billets Banque Nationale. b. Avances et portef. des ques privées. c. N ombresindices des ac. d. Pourcentage des chôrr e. Nombresindices de la duction. f. Importation. g. Exportation. h. Exportation de porc. i. Exportation de beurre 37. Allemagne. a. Monnaies en circulatio h. Compensations. c. Avances des banques d', d. Nombresindices des ques privées. e. Taux d'emprunt du joi f. Nombresindices des act g. Pourcentage des chôm h. Nombresindices de la duction. i. Wagons chargés de chi de fer. k. Importation, valeur d'4 1. Exportation, valeur d'c 38. RoyaumeUni. a. Circulation des billets. b. Avances et portefeuill( 9 banques de compensa. c. Taux d'emprunt du jot d. Nombresindices des act industrielles. e. Pourcentage des chôm( f. Nombresindices de la duction. g. Marchandises transport aux chemins de fer. h. Importation. c. Exportation. 39. France. a. Circulation des billets d Banque de France. b. Nombresindices des acti, c. Nombre de chômeurs courus. d. Nombresindices de la I duction. e. Wagons chargés de che: de fer (par jour). f. Importation. g, Exportation. 40. EtatsUnis. a. Monnaies en circulation, b. Débité aux comptes im c. Avances aux agents change. d. Crédits industriels et cc merciaux. e. Taux d'emprunt du jon] f. Nombresindices des actic g. Nombresindices d'occu tion dans l'industrie. h. Nombresindices de la duction. i. Chemin de fer, wagons cl gés; nombresindices. k. Activité de l'indust. d'ac 1. Importation. m. Exportation.

261 Nr. 4 og 5. Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjonen fra private norske aktiebanker. 1 64 frie banker. Mars 1934. 17 banker u. likv. og adm. Desember 1934. 64 frie banker. 17 banker u. likv. og adm. Februar 1935. 17 banker 64 frie u. likv. banker. og adm. Mars 1935. 64 frie banker. 17 banker u. likv. og adm. Aktiva. 1 000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1000 kr. 14 ebeholdning 12758 512 298 26 118 618 238 14 650 212 stående i Norges Bank 4 262 10 26 584 1 245 8 503 2 399 8 754 2 399 373 landske sedler og mynter 347 1 496 1 1 377 1 llemregn. med innenlande banker og sparebanker 75 410 11 215 94 268 12 802 108 621 11 636 109 141 12 221 ellem.regning med utenidske banker nostro. 12 956 1 284 29 049 1 046 30 896 1 005 31 281 1 091 ellemrecfning med utenidske banker loro.. 253 5 396 369 199 torer i utenlandsk mynt 30 048 6 587 51 889 6 408 47 995 6 408 52 117 6 408 dehaverobligasjoner... 172 469 24 477 162 328 5 169 160 183 4 959 154 630 4 845 er 37 840 11 158 33 856 9 829 33 170 6 782 32 929 6 779 obligasjoner 75 112 9 628 77 214 9 144 77 362 8 605 77 966 8 556 nlandske veksler, veksel Iligasjoner og checker.. 304 850 9 651 305 932 8 584 305 465 8 559 306 231 7 946,kj. debit., kassekred. m. y 610 137 59 860 589 281 49 468 594 568 47 260 601 938 47 336 veksler og checker. 7 603 370 9 840 296 10 379 74 9 848 74 ende remburser 12 280 3 13 628 135 12 588 92 14 173 125 kbygning eller aktier i st eiendom samt inventar 22 709 2 918 22 478 2 926 22 318 2 926 22 276 2 926 rtatt fast eiendom... 4 330 834 4 112 742 3 960 708 4 112 649 innbetalt aktiekapital. 109 7 ambioveksler m. v... 1 402 4 896 811 4 579 1 5901 939 1 454 916 3gning med eget hoved )ntor, filial eller avdeling 3 561 15 859 3 545 14 981 5 233 14 973 5 684 14 964 ostninger m. v.... re debetposter 2 5 369 195 5 612 21 862 288 838 21 869 281 650 755 3 477 141 22 787 272 991 5 465 151 26 608 272 927 Tilsammen aktiva Passiva. 1 415 421 448087f 1 479 313 410 378 1 464 5951390 696 1 479 8331390 532 iekapital 172 347 1 100 171 427 1 100 170 677 1 100 170 677 1 100 d 48 014 116 49 751 116 50 657 116 50 599 116 varlig lånekapital.. 5 000 5 000 5 000 5 000 skudd fra almenheten anfordring 77 787 2 645 96 511 1 907 87 048 1 100 86 955 1 072 skudd fra almenheten å opsigelse ell. bestemt tid. 667 507 327 217 667 936 294 988 687 845 287 331 683 840 287 189 ellemregn. med innenland Ke banker og sparebanker 321 020 43 174 335 329 39 034 329 033 38 616 334 932 38 617 nellemregning med utenindske banker nostro. 3 291 1 214 2 602 1 202 2 871 1 195 3 137 1 194 nellemregning med utenindske banker loro. 9 543 10 675 9 130 7 627 8 454 7 547 9 500 7 547 ditorer i utenlandsk mynt 35 068 145 62 540 2 49 712 52 53 853 52 tremisser....... 8 035 47 9 740 51 7 473 50 9 433 50 skjellige kreditorer.. 26 447 3 781 30 279 3 888 30 229 5 766 30 909 5 765 )ende remburser 12 011 3 13 173 135 11 921 92 13 445 125 5epter for egen regning 443 85 168 85 1 549 85 1 521 85 for andres regn. liskonterte veksler, vekselibligasjoner m. v. innenl. liskonterte veksler, veksel 459 7 719 31 689 644 3 731 31 106 800 3 723 27 557 882 3 500 27 522,bligasjoner m. v. utenl. 199 304 611 260 175 68 215 68 ltegjeld i bankbygning og Ivertatt fast eiendom... 1 027 302 1 007 269 1 018 268 1 009 268.egning med eget hoved :ontor, filial eller avdeling 1 472 15 859 2 036 14 981 1 413 14 973 2 567 14 964 nter, diskonto m. v.. 8 952 952 14 102 3 584 6 654 253 9 801 273 dre kreditposter 9 080 8 779 13 596 10 043 8 343 4 527 8 058 4 525 Tilsammen passiva 1 415 421 448 087 1 479 313 410 378 1 464 595 390 696 1 479 833 390 532 I Disse banker representerer 97 pct. av alle aktiebankers forvaltningskapital. 2 Herunder belelige beløp desiderte tap i likviderende banker.

1935. 262 Sammendrag av månedsopgaver innsendt til Bank og Sparebankinspeksjone fra storre sparebanker. Des. Mars Ved utgangen av: Des. Jan. Feb. Ms 1933. 1934. 1935. 1935. 19: 174 173 175 174 174 17 banker. banker. banker. banker. ban] Aktiv a. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 1. Kassebeholdning......... 2. Innestående i og i regning med innen. 14 500 10 246 14 662 115461 10 274 11 landske banker i alt.... 111 961 113 701 116 552 121 704 127 365 123 a. Norges Bank b. Private aktiebanker 17 104 75 087 18 441 77 549 21 056 78 151 22 688 24 796 81 978 86 103 18 87 C. Andre sparebanker 19 770 17 711 17 345 17 038 16 466 17 3. Innestående i og i regn. med utenl. ba,nker 1 813 1 834 2 444 2 268 2 415 1 4. Egne verdipapirer...... 700 277 678 819 647 582 646 761 649 104 647 5. Pantobligasjoner i faste eiendommer 398 032 401 673 405 470 404 933 406 020 406 6. Beholdning av veksler....... 58 419 57 353 54 700 60 235 54 049 54 7. Utlån mot vekselobl. og gjeldsbevis 438 671 436 231 426 088 418 406 422 202 421 8. Utlån på kassekreditt 138 577 132 579 131 881 128 393 126 727 127 9. Faste eiendommer og inventar 27 118 26 755 26 379 26 258 26 223 26 10. Omkostningskonto 5 143 4 051 8 454 1 798 2 696 3 11. Andre debetposter 35 136 38 175 50 891 37 139 38 124 45 Forvaltningskapital 1 929 647 1 901 417 1 885 10311 859 44111 865 199 1 866 Passiva. 1. Sparebankenes fond (grunnfond og andre) 180 185 181 313 188 401 189 383 189 841 2. Innskudd i alt 1 675 437 1 651 499 1 609 550 1 610 993 1 612 501 11 a. Innskudd på folio 393 12 318 10 570 10 489 10 204 b. Innskudd på alm. sparebankvilkår og på opsigelse 3. I regning med innenlandske banker i alt a. Norges Bank b. Private aktiebanker C. Andre sparebanker... 1 663 119 28 213 1000 kr. 1 640 929 25 352 1 598 157 1 600 504 1 602 297 23 547 22 928 22 878 11 O 6 7378 419 7 408 6 584 6 432 19 783 17 944 16 810 16 344 16 446 84. I regning med utenlandske banker... 5 7 10 27 5. Andre kreditorer i løpende mellemregning 5 151 4 180 5 377 4 439 4 063 6. Egne lån og rediskonteringer 12 594 14 445 17 212 16 475 16 774 7. Konto for renter, diskonto m. v.. 17 459 15 295 33 418 7 780 10 842 8. Andre kreditposter 10 603 9 326 7 590 7 433 8 273 189 1 612 10 1 602 23 3 16' 14 9( Forvaltningskapital 1 929 647 1 901 417 1 885 10311 859 44111 865 199 1 869! Innskudd i de storre sparebanker. Innskudd ved utgangen av: Antall Des. Mars Des.Jan. Feb. Mari banker. Sparebankenes beliggenhet. 1933. 1934. 1934. 1935. 1935. 193t 173 175 174 174 174 174 banker. banker. banker. banker. banker. banke 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 3 Oslo 400 480 393 156 385 536 388 277 388 925 389 4 De andre østlandsbyer 12 173 794 170 730 167 401 166 315 165 418 165 6 østlandsbygdene 36 267 605 264 858 257 442 257 962 257 447 258 3 Oplandet : Byer 3 29 561 29 148 28 930 28 904 28 916 288 Bygder 18 83 795 82 309 79 946 79 888 79 413 799 Sørlandet : Byer. 14 113 509 107 694 104 127 103 516 103 362 102 8 Bygder.. 18 58 035 58 925 53 697 53 675 53 402 531 Vestlandet Byer 11 234 078 232 456 226 008 226 676 229 196 228 4» : Bygder 30 125 298 125 426 124 177 123 901 124 621 124 6 Trøndelagen : Byer 5 82 281 80 830 79 236 79 171 79 301 79 21 : Bygder 11 52 060 51 634 49 768 49 835 49 825 49 6' NordNorge : Byer 5 23 923 23 654 23 319 23 306 23 292 23 31 : Bygder.. 8 31 018 30 679 29 963 29 567 29 383 29 1( I alt: Byer. 53 1 057 626 1 037 668 1 014 557 1 016 165 1 018 410 1 017 91 : Bygder 121 617 811 613 831 594 993 594 828 594 091 5949f Alle banker 174 1 675 437 1 651 499 1 609 550 1 610 993 1 612 501 1 612 Anm. De sparebanker som tas med representerer ca. 82 pct. av alle sparebankers forvaltningskapital n n 161

, i 263 Nr. 4 og 5. Det Statistiske Centralbyrås engrosprisindeks. Gjennem snitt 1930 1931 1932 1933 1934 74:,.,,,'., 1934 1935. 6 ;44 4 go 11, 4i.)..4. c) g,,4 cl,, :8 4 4A 1:1 4. abilske Asmidler 126 107 121 123 120 114 117 116 116 116 116 117 126 124 124 124 124 124 123 124 124 1ske.tsmid1er 138 119 111 107 113 104 105 107 112 110 113 117 120 117 119 115 115 114 116 118 116 Afer og aing... 113 95 100 98 100 94 98 98 100 96 95 95 103 106 108 104 105 107 105 104 103 el og oljer 115 108 110 112 110 111 111 111 109 110 J09 109 109 109 109 109 108 109 109 109 109 og metal..... 125 111 120 126 129 128 129 130 130 129 129 128 127 129 1291129 129 129 129 129 133 en, ceb og glass 179 177 175 165 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 161 rer... 175 170 152 150 166, 159 159 167 167 167 167 167 167 167 167 167 167 167 167 167 167 Isse, eele og papir 153 139 126 127 128 128 128 129 129 129 129 129 128 128 126 125 124 122 121 121 121 ilvarer. r, skinn, skotoi. 173 141 154 129 160 126 160 129 166 165 132 134 166 136 166 166 166 166 166 166 166 166 166 167 164 164 164 135 134 133 131 131 131 131 129 130 129 129 129 128 164 128 iske og. varer. 173 156 152 147 144 144 145 146 143 145 146 144 143 144 143 142 142 142 141 142 143 ralindeks 137 122 122 122 124 120 122 122 123 123 123 124 127 126 127 126 125 125 125 126 125 nruksvaabilske. 139 115 119 120 1181 111 111 110 111 111 111 113 130 128 127 128 129 129 130 131 131 alske.. 145 126 112 107 113 105 106 109 111 109 108 113 118 119 121 119 119 115 119 119 116 I alt 143 123 114 1111 115 107 108 109 111 110 109 113 122 122 123 122 122 119 122 123 121 offer og ning... 113 95 100 98 100 94 98 98 100 96 95 95 103 106 108 104 105 107 105 104 103 aialvarer 111 97 122 127 120 117 122 121 120 121 120 121 122 120 120 119 118 119 117 116 116 5trivarer: rer og fabrikata 132 123 121 123 1 126 126 127 128 127 127 126 126 126 126 126 126 125 125 125 125 125 6brikata,. 148 133 136 136 138 135 136 136 139 139 141 141 141 138 139 136 136 136 136 138 138 msels '1' ilandske I alt 142 129 130 131 133 132 132 133 134 134 135 135 135 133 133 132 132 132 132 132 133 126 110 120 122 121 119 121 121 120 120 120 120 123 123 123 123 123 123 122 121 122 '11 145 129 124 122 126 121 122 123 126 125 125 127 130 128 130 128 127 126 128 129 128

1935. 264 Leveomkostninger og detaljpriser pr. 15 april 1935. Det Statistiske Centralbyrås beregninger over leveomkostningene pr. 15 april gir som resultat at hovedindekstallet blir uforandret fra foregående måned 149. Indekstallet for matvarer er også uforandret 135. Det har vært litt stigning i prisene på de fleste kjøttsorter, en del fiskesorter, margarin, poteter og kål. Eggprisene er falt. Prisene på de andre matvarer er sågodtsom uforandret. Indekstallet for kull, koks, ved og petroleum er uforandret 138. For beklædning, husleie og «andre utgifter» er det ikke innhentet nye prisopgaver denne gang. Tabell 1. Beregnede årlige leveomkostninger for en arbeiderfamilie på vel 4 personer (4.46) med et utgiftsbudgett på vel 2000 kr. i 1914. Varesort. I. Matvarer: Kjøtt... Flesk... Fiskemat.. Melk, smør, ost, egg.. Mel, gryn, poteter o. 1... Brød.... Kolonialvarer Matvarer ellers Tilsammen II. Drikkevarer og tobakk III. Lys og brensel:.. 1) Kull, koks, ved og petroleum.. 2) Gass og elektrisitet.. IV. Beklædning. V. Husleie. VI. Andre utgifter Juli 1914. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 153.85 41.14 84.19 351.93 121.46 138.69 128.37 13.80 1 033.43 50.70 49.88 Des. 1934. 206.16 46.49 112.81 464.55 150.61 223.29 164.31 18.49 1 386.71 124.41 68.83 Jan, 1935. 209.24 46.49 109.45 453.99 153.04 223.29 164.31 18.35 1 378.16 68.83 Febr. 207.70 46.49 109.45 461.03 156.68 223.29 164.31 18.49 1 387.44 68.83 210.77 46.49 107.76 468.07 157.90 223.29 163.03 18.63 1 395.94 124.41 68.83 212.31 46.90 110.29 461.03 163.97 223.29 163.03 18.63 1 399.45 68.83 134 113 134 132 124 161 128 134 134 80.57 313.58 281.25 106.52 451.25 466.88 106.52 450.60 466.88 132 144 166 a 259.13 a 524.14 a 540.53 a 202 b 212.12 b 398.62 b 399.97 b188 Hovedsum a 2068.54 a 3128.74 a 3120.19 a 3129.47 a 3153.71 a 3157.22 a 151 b 2021.53 b 3003.22 b 2994.67 b 3003.95 b 3013.15 b 3016.66 b149 1935. ' Mars 1935. April a. Med fagforeningskontingent. b. Uten fagforeningskontingent. 19 35. 245 138 Indekstall (juli 1914 = 100). Des. Jan. 1 Febr. Mars A 1934. 1 1935. 1 1935. 1935. 1' 136 113 130 129 126 161 128 133 133 138 135 113 130 131 129 161 128 134 134 138 137 113 128 133 130 161 127 135 135 245 138 132 144 166 a209 b 189 a 151 a 151 a : b 148 b149 a b 152 149 b

265 Nr. 4 og 5. Tabell 2. Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra sept. 1934 til april 1935, sammenlignet med juli 1914., Mengde Juli Sept. Okt. Nov. Varesort, enhet. 1914. 1934. 1934. 1934. Des. Jan. Febr. 1934. 1935. 1935. Mars April 1935. 1935. Stigning fra juli 1914 til april 1935. A. Matvarer. ekjøtt, ferskt, mellemstek» høirygg. bibringe. ekjøtt, ferskt, forpart..» stek... sal E, norsk, forpart lår islandsk, forpart lår.. vekjøtt, ferskt,gjøkalv,bryst stek spekalv, forpart bakpart alkjøtt tdeig, almindelig!bonadedeig ldagspolser, ferske.. rate.. nkestek sk, ferskt, norsk, sideflesk saltet, amerik. karbonadeflesk Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. I Ore. I Ore, Ore. Pet. Kg. 141 206 130 171 113 153 140 165 149 184 112 149 125 160 93 133 100 140 129 176 144 209 93 129 102 149 75 108 123 174 165 238 113 166 97 142 157 176 141 156 146 165 154 198 204 200 198 203 200 203 204 167 165 164 166 165 170 171 152 150 149 149 148 151 153 152 148 152 162 165 169 171 175 170 173 180 183 187 192 148 141 139 142 142 143 1.43 160 154 155 155 154 154 155 132 136 137 139 140 139 137 140 143 142 146 144 144 142 169 169 171 174 173 177 179 203 201 201 203 205 207 210 129 127 131 131 131 132 131 150 144 149 151 150 149 148 108 108 107 111 111 112 113 174 172 172 172 170 170 171 234 234 232 231 230 231 232 165 163 162 162 160 160 162 141 142 143 144 143 144 144 176 177 176 176 176 178 179 154 155 156 152 154 154 156 164 164 162 162 164 163 164 194 198 196 194 194 189 193 45 32 35 22 29 28 24 47 42 39 46 41 45 51 39 41 43 48 14 11 12 25.sk, nyslaktet 83 66 sløiet, uten hode. _ 45 56 saltet 40 58 se (kolje), fersk, nyslaktet 35 60 røket... 65 85, nyslaktet 43 45 sløiet, uten hode. _ 30 41 cite, stor, opskåret... _ 97 196 krell, fersk (ikke småmakrell) _ 54 73 1, fersk (ikke småsild).. 22 51 akesild, norsk, 1 "/,, stk. pr. kg. 50 72 ippfisk, Møre _ 75 87 Sørlandet. _ i 95 104 r, saltet _ 40 57 >keboller, prima i 70 82 68 66 68 67 69 68 67 56 52 52 53 53 52 52 58 57 58 58 56 56 56 60 60 60 61 61 61 61 83 81 81 84 85 84 86 45 44 47 47 47 46 48 41 40 44 41 40 40 41 106 200 202 202 205 204 205 73 75 50 115 51 54 56 47 45 43 46 72 72 72 71 72 72 73 88 86 89 88 88 89 89 107 103 106 107 108 108 109 56 58 58 57 57 56 59 82 80 82 82 82 81 81 : 19 16 40 74 32 12 37 111 113 109 46 19 15 48 16 dk, nysilt skummet 3te, alm. rå.emflote mdensert melk, usukret mar, meierismør fjellsmør trgarin, animalsk, beste billigste vegetabilsk, beste,t, norsk schweizer, imit. gouda F 45...... geitemysost B. G. 30.. nøkkelost H. 30... kumysost pultost Liter 7, boks Kg. 17 26 8 8 81 131 150 247 31 49 244 285 222 263 144 173 108 130 120 150 186 300 I 163 180 164 176 81 136 58 51 85 110 26 26 26 26 26 26 26 8 8 8 8 8 8 8 131 131 131 131 132 132 132 248 247 245 243 243 243 243 49 49 49 49 49 49 49 285 288 288 289 290 290 288 262 259 263 260 259 259 259 176 169 168 172 172 176 176 131 121 120 123 124 129 130 151 141 142 146 145 149 152 297 294 295 289 290 293 292 180 181 182 180 180 181 182 174 174 172 173 174 173 177 135 133 136 136 137 136 142 52 51 50 49 50 50 51 110 109 108 108 109 107 109 53 63 62 58 18 17 22 20 27 57 12 8 75 12 28 Beregnet pris.

1935. 266 Tabell 2 (forts.). Priser i småsalg i gjennemsnitt for endel av Rikets byer fra sept. 1934 til april 1935, sammenlignet med juli 1914. Stig Varesort. Mengdeenhet. Juli 1914. Sept. 1934. Okt. 1934. Nov. 1934. Des. 1934. Jan. 1935. Febr. 1935. Mars 1935. April 1935. juli 19 Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Ore. Egg, norske, friske Hvetemel, finsiktet, norsk formaling.... Rugmel, blandet siktemel Byggmel, norsk Havremel, norsk, finsiktet Potetmel, superior ell. lign. Alm. husholdningsbrød (rug) Hveteloff Kneipbrod Grovbrød Havregryn, norske, pressede Byggryn, hele, prima.. Risengryn, prima.... Semulegryn (ay hvete).. Makaroni pr. pk. A, kg. Poteter Hodekål Gulerøtter Bonner, brune Erter, gule (Magdeburg). Appelsiner (Valencia)... Epler, friske (Am. Baldevin) Plommer, sultana 80/85 stkr. Rosiner (Valencia selected). Tørrede epler, amerikanske. Kaffe, Rio, alm., brent. Santos superior. Salvador Java, Bali Farin Raffinade Chokolade, alm., norsk, kokenr. 3 Kakao, norsk (pr. pk. A, 1 kg.) Te (Ceylon) Sirup, prima, engelsk. Salt, kjøkkensalt. Kg. 1 /4 kg. 3 kg. Kg. 130 31 20 47 23 43 27 23 34 27 48 29 32 8 8 47 35 95 87 109 215 225 251 274 52 191 560 37 148 33 30 32 49 59 37 72 40 34 40 35 73 31 33 17 23 58 58 75 158 146 105 311 273 297 311 380 65 76 256 258 1 059 50 15 184 195 34 34 30 30 32 32 49 49 59 59 37 37 72 71 40 40 34 33 41 41 36 36 73 72 47 48 31 31 31 32 16 16 22 24 59 59 61 63 77 81 165 149 148 106 104 311 310 272 273 290 292 307 309 376 375 64 64 76 75 253 257 260 259 1 064 1 059 49 49 15 15 177 34 30 32 50 59 37 71 40 34 41 35 73 47 31 33 18 24 63 66 168 146 104 311 272 293 309 379 64 75 257 258 1 067 49 15 131 34 30 33 50 58 37 71 40 34 42 37 72 48 31 34 19 25 59 64 59 150 145 102 311 272 293 309 379 64 75 256 258 1 071 49 15 153 160 34 33 30 30 33 33 49 50 59 58 37 37 71 71 40 40 34 34 41 41 37 37 73 72 47 47 31 31 36 37 20 21 26 26 60 60 64 63 57 61 143 142 144 146 103 103 310 309 272 272 293 291 309 308 378 378 64 64 75 74 255 257 253 255 1 067 1 060 48 48 15 15 132 33 30 33 50 59 37 71 40 34 41 37 73 47 31 39 24 28 60 64 67 147 144 103 307 272 293 305 376 63 75 254 255 1 064 48 15 B. Lys og brensel. Petroleum, Water white.. Standard white. Kull, husholdnings.. Koks, nr. 2» 3 Granved, hel, 60 cm. lang hugget Bjerkeved, hel, 60 cm. lang grovhugget... 5liter 100 kg. Hl. Mf. 92 86 256 170 157 '1 432 1 609 1 750 ' 1 932 107 101 353 231 212 1 994 2 286 2 601 3 005 106 106 103 101 354 353 231 231 213 212 1 960 2 001 2 280 2 295 2 583 2 611 3 003 3 003 106 100 351 232 215 2 020 2 302 2 629 3 003 106 101 350 231 215 2 003 2 313 2 615 3 047 107 106 100 100 351 353 231 231 216 215 2 010 1 987 2 273 2 273 2 631 2 616 3 050 3 061 106 101 352 231 214 1 996 2 287 2 620 3 077 Beregnet pris.

267 Nr. 4 og 5. Arbeidsmarkedet i 1. kvartal 1935. Efter situasjonsrapportene pr. 15de hver måned var det følgende overskudd av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorer i årene 193234 og de forste måneder 1935: 1932. 1933. 1934. 1935. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August.. September Oktober November Desember 33 499 36 627 37 121 35 724 30 292 26 655 24 619 25 898 29 960 33 798 37 800 40 469 39 617 40 792 41 405 42 365 41 381 40 869 38 802 38 975 34 796 32 839 29 507 28 794 26 079 25 386 27 597 27 210 32 674 31 083 34 682 34 292 38 893 38 556 41 663 40 288 39 328 40 637 40 682 40 450 Årsgjennemsnitt 32 705 35 591 35 121 I tallene er tatt med nødsarbeidere. De bygger på opgaver fra de samme 44 arbeidskontorer i alle 4 40 Gruppen «sjøfart» ved Tønsberg arbeidskontor er skilt ut på grunn av forandringer i hyreavdelingen der. Arbeidsledighetens stigning stanset fra høsten 1933, men nedgangen i 1934 og 1935 har ikke vært stor. Der har nærmest vært stilstand. Siden mai 1934 ligger ledigheten efter situasjonsrapportenes tall hver måned på et lavere nivå enn samme måned året før. En undtagelse danner dog apriltallet 1935 som lå over det tilsvarende 1934. Avstanden mellem månedstallene har ellers vært vekslende, så tendensen til bedring har vært ujevn. Utviklingen i de siste måneder har vært mindre gunstig. Ved Oslo arbeidskontor kunde der fra midten av 1934 spores en tydelig tendens til bedring, og utviklingen i høstmånedene var utpreget gunstig. Denne gunstige utvikling fortsatte i januar og februar 1935, men viste derefter et omslag. Tallene for 14., 15., 16. og 18. uke lå over de tilsvarende uketall i 1934. Arbeidsledighetsinspektoratets tall, som bygger på rapportene fra alle kontorer og derfor omfatter et ulike antall kontorer i forskjellige måneder, gir ikke helt sammenlignbare resultater fra måned til måned. Tallene var: ri 1D. 4 bb 1932 34 636 37 796 38 356 36 993 31 504 27 752 25 750 27 033 30 963 34 810 38 807 41 571 1933 40 642 42 460 42 437 39 846 35 803 30 394 25 918 27 459 32 838 35 223 39 723 42 595 1934 41 831 43 559 42 000 40 439 34 175 29 861 26 563 28 665 32 615 35 528 39 670 41 164 1935 40 071 41 653 41 631 41 432,a9.4

1935. 268 Arbeidskontorenes månedsrapporter 1 viser følgende hovedtall over arbeidsformidlingen for menn: Ledige plasser. 1 9 3 5. 1 934. Arbeidssøkende. Overskudd av arb. søkende. Arb.sok. pr. 100 ledige plasser. Ledige plasser. Arbeidssøkende. Overskudd av søkende. Arb.søk. pr. 100 ledige plasser. Januar.. Februar Mars Pct. nedg. (H eller opg. (+): Jan.feb. Feb.mars Jan.mars 40 707 40 960 41 358 3 126 3 488 3 478 37 581 37 472 37 880 1 302 1 174 1 189 42 403 41 652 40 748 2 948 2 811 3 557 d 0.6 + 11.6 0.3 " 9.8 ± 1.8 ± 4.6 I 1.0 ± 0.3 + 1.1 I 1.3 2.2 + 26.5 1.6 + 11.31 0.8 8.7 ± 3.9 I 20.7 39 455 38 841 37 191 1.6 ± 4.2 ± 5.7 1 438 1 482 1 146 +3.1 22.7 ± 20.3 Overskuddet av arbeidssøkende cig forholdstallet arbeidssokende pr. 100 ledige plasser ligger i disse måneder med undtagelse av mars lavere i 1935 enn i 1934. Utviklingen i løpet av kvartalet har dog vært ugunstigere i 1935 enn i 1934. Overskuddet viste i 1935 litt stigning fra januar til mars, mens det i 1934, som vanlig på denne årstid, viste fall. Forholdstallet viste i begge år fall fra januar til mars, men på grunn av stigningen i siste måned betydelig mindre i 1935 enn i 1934. I nedenstående tabell er antall arbeidssøkende menn og ledige plasser for menn i mars jevnført med tilstanden i de foregående ti,r, særskilt for alle kontorer, Oslo og de andre kontorer. 1922. 1924. 1927. 1928. 1929. 1930. 1931. 1932. 1933. 2 1934. 2 1935.= Alle farb.s. 23 021 18 558 31 363 29 219 25 930 25 349 32 008 39 547 41 526 40 748 41 358 kontorer Led.pl. 3 853 4 306 3 173 3 076 3 198 3 722 3 326 2 998 3 819 3 557 3 478 Oslo. f Arb.s. ' lled.ple 7 1 605 210 6 2 256 12 723 11 112 076 843 901 10 1 394 146 10 1 207 080 11 1 220 540 12 873 14 859 14 548 836 919 1 213 14 1 245 211 De andre jarb.s. 15 416 12 302 18 640 18 107 15 536 15 142 20 468 26 674 26 667 26 200 27 112 kontorer 1Led.ple 2 643 2 230 2 330 2 175 2 052 2 642 2 106 2 162 2 900 2 344 2 26'; Jevnfører man overskuddet av arbeidssøkende i mars 1934 og 1935 viser det i Oslo et fall fra 13 335 til 13 034 eller 2.3 pct., men ved kontorene utenfor Oslo en stigning fra 23 856 til 24 846 eller 4.1 pct. Den noget ugunstigere stilling allerede i mars synes derfor ikke å være noget spesielt Oslofenomen. Utviklingen var altså i løpet av dette hr bedre i Oslo enn ved de andre kontorer. Antallet av arbeidssøkende menn ved månedens utgang ved 45 kontorer viser følgende utvikling i de riviktigste erhvervsgrupper fra januar til mars 1935 og 1934: I. Gruppen sjøfart, Tønsberg, er skilt ut på grunn av de nevnte forskyvninger. Bærum og Mo i Rana er Ike tatt med. Eidsvoll sender ikke månedsrapport. 2 Bygget på opgaver fra de samme 45 kontorer i alle 3 år sjøfart Tønsberg),

269 Nr. 4 og 5. 1935. 1934. Jan. Febr. Mars Jan. Febr. Mars Jordbruk og skogdrift.. Industri og anlegg Derav: Metall og maskinind.. Trevareindustri.. Grafisk industri... Nærings og nyd.m.ind. Beklædningsindustri. Bygningsindustri... Vann, vei og jernb.b. Landtransport..... Sj øfart Handel og forretningsførsel Ulært arbeide 999 13 194 3 793 1 026 349 1 069 503 2 483 2 283 3 069 6 385 2 220 10 920 1 107 13 030 3 842 994 289 995 449 2 461 2 240 2 946 6 622 2 230 10 704 1 210 12 957 3 660 1 057 290 1 089 456 2 417 2 299 3 031 6 568 2 285 11 001 1 318 15 030 4 404 1 174 431 1 143 605 2 849 2 425 3 201 6 529 2 325 10 205 1 333 14 344 4 201 1 182 395 1 112 510 2 716 2 349 3 047 6 726 2 281 10 283 1 475 13 486 3 901 1 220 375 1 039 510 2 433 2 307 2 926 6 481 2 184 9 875 Tallene i disse måneder ligger lavere i 1935 enn i 1934, når man undtar gruppen ulært arbeide i alle tre måneder og gruppene nærings. og nydelsesmiddelindustri, landtransport, sj øfart og handel og forretningsførsel i mars. Antallet av ledige plasser i månedens løp viser for de store hovedgrupper følgende utvikling : 1935. 1934. Jan. Febr. Mars Jan. Febr. Mars Jordbruk og skogdrift.... 366 286 550 342 300 397 Endustri og anlegg.... 601 631 770 636 584 721 Landtransport 421 549 484 305 391 259 Sjøfart 524 520 447 365 443 502 Elandel og forretningsførsel 92 129 80 72 84 88 Ulært arbeide 1 026 1 340 1 131 1 114 885 1 496 Gjennemgående var antallet av ledige plasser i disse måneder høiere i 1935 enn i 1934. Lavere var antallet i gruppen jordbruk og skogdrift i februar, industri og anlegg i januar, sjøfart og handel i mars og ulært arb3ide i januar og mars. For kvinnene gir arbeidskontorenes månedsrapporter følgende tall for overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser i januar til mars 1935 og 1934 : 1935. 1934. Overskudd. av arbeidssøkende. Arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser. Arbeids Overskudd søkende pr. av arbeids 100 ledige søkende. plasser. 5 Januar. 081 241 Februar Mars 4 891 4 601 238 208 5 558 5 471 4 896 275 291 238 Pct. stigning (+) J Jan.febr.. eller fall (±) 1 Febr.mars ± 3.7 1.2 5.9 ± 12.6 1.6 10.5 +5.8 : 18.2

1935. '.101..n,,,, n 270 Både overskuddet av arbeidssøkende og forholdstallet arbeidssøkende pr. 100 ledige plasser ligger i disse måneder lavere i 1935 enn i 1934. I de viktigste erhvervsgrupper var antallet av arbeidssøkende kvinner ved månedens utgang følgende: 1935. 1934. Jan. Febr. Mars. Jan. Febr. Mars. 216 Jordbruk 196 247 200 207 214 Hotell og kafédrift.. 241 235 258 263 262 263 Tjenestepiker 1 452 1 598 1 607 1 567 1 754 1 629 Vask og rengjøring 488 486 480 463 481 454 Industri i alt...... 1 101 900 877 1 339 1 054 1 006 Handel og forretningsførsel 1 368 1 357 1 349 1 448 1 392 1 313 Forholdet mellem de arbeidssøkendes antall i disse måneder i 1395 og 1934 er noget variabelt. Men i de to store grupper tjenestepiker og industri i alt var der færre arbeidssøkende i 1935 i alle tre måneder. Likeså i gruppen handel nr man undtar mars måned. Kjøttkontrollen i februar og mars 1935. I tilknytning til de i Statistiske Meddelelser for 1935, s. 240 meddelte opgaver over antallet av kontrollerte slakt kan meddeles følgende opgaver for februar og mars, omfattende alle landets kjøttkontrollstasjoner : Hest. Storfe. Svin. Sau. Geit. Spekalv.1Gjøkalv. Februar Mars iste kvartal 1935» 1934 288 305 1 012 924 12 205 13 859 39 762 46 061 26 696 32 010 85 572 90 821 7 476 5 671 23 861 25 343 2 458 2 284 6 224 6 821 14 005 19 454 49 352 48 557 4 153 5 102 12 953 15 060 Både av storfe, svin, geit og gjøkalv var tilførselen mindre i februar og mars iår enn i de samme måneder ifjor. Tilførselen av sau var uforandret i februar men mindre i mars og tilførselen av spekalv ubetydelig større i begge måneder.

271 Nr. 4 og 5. Utvandringen til oversjøiske land 19331935. Måneder. Norske utvandrere. Tjtvandrede utlendinger over norske havner. Svensker. Andre. Tidligere utvandrede personer som har vært hjemme i Norge på besøk. 1933. 1934. 1935. 1933.11934.11935. 1933.11934.11935. 1933.1 1934.11935. Januar.. 25 28 21 3 4 2 73 79 96 Februar.. 24 45 30 15 4 3 127 115 78 Mars... 15 49 47 5 6 8 254 255 216 April... 11 33 1 7 11 139 147 Mai.... 31 54 9 10 137 124 Juni.... 20 32 1 10 I 89 103 Juli.... 14 29 7 5 72 76 August.. 44 39 4 3 315 207 September. 68 77 1 5 17 586 505 Oktober.. 35 41 2 1 3 22 182 225 November. 41 49 12 6 119 69 Desember. 16 9 1 23 4 Tilsammen 344 485 5 1 71 98 2 116 1 909 Folkemengdens bevegelse 1934 og 1935. (Foreløbige opgaver.) Inngåtte ekteskap. Døde. Levendefødte. Fødselsoverskudd. iste kvartal 2net 3dje 4de 1 9 3 4. 3 192 4 750 10 218 11 086 7 495 7 247 2 723 3 839 4 764 10 940 6 470 4 470 6 438 10 198 6 908 3 290 I alt 19 144 42 442 2920 14 322 1 9 3 5. iste kvartal 2 941 10 010 83M 1 746

1935. 272 Korrespondanse og inntekt ved den norske Rikstelegraf og Rikstelefon 1934 og 1935. Antall telegr. (i 1000 til innlandet.. til utlandet,. fra utlandet. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000). Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt. Antall telegr. (i 1000) til innlandet. til utlandet. fra utlandet. Tils. Antall telefonsamtaler (i 1000).. Inntekter (i 1000 kr.) Stasj. bruttoinntekt Herav Oslo telefon Nettoinntekt.. Jan. Febr. Mars. April. Mai. Juni. Juli. Aug. Sept. Okt. Nov. 127 141 171 148 196 60 54 56 56 57 72 65 70 65 69 259 260 297 269 322 1 036 984 1 13811 084 1 195 3 229 1 895 2 227 4 045 2 445 649 487 573 1 577 789 3 094 1 770 2 350 3 915 2 315 124 136 152 57 51 56 69 63 68 250 250 276 1 098 1 040 1 152 3 348 1 948 2 279 665 504 613 3 198 1 813 2 392 1 9 3 4. 175 58 71 304 1 291 158 55 67 280 1 275 2 402 3 294 689 604 2 339 3 279 1 9 3 5. Postvesenets inntekter kvartalsvis. 163 174 170 156 62 58 61 58 73 6975 71 298 301 306 285 1 288 1 163 1 206 1 098 2 212 2 152 4 266 534 541 1 634 2 072 2 083 4 116 2 301 765 2 156 1 9 3 4. 1935. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. 1 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 kr. 7 Portoinntekter 442.. 7 718 7 338 8 801 Andre inntekterl. 135 306 129 135 Tilsammen. 7 853 7 644 7 571 8 936 Leieinntekter og forskjellige inntekter. Tilvirkning av øl i 1934 og 1935 i forskjellige klasser. 1 000 kr. 7 673 170 i 843 1 000 kr. 1 000 kr. 1 000 Tilvirkning av brennevin, gjær spiritus og etyleter i 1934 og 1935 Måneder. Inntil 2.50 Fra 2.504.75 Fra 4.757.00 volumpct. volumpct. volumpct. alkohol. alkohol. alkohol. Almindelig brennevin. Gjærspiritus. Etylet( Januar Februar Mars April Mai. Juni. Juli. August. September Oktober. November Desember I al; 1935. 1934. 1935. 1934. 1935. 1934. Hl. Hl. Hl. Hl. Hl. 408 409 17 111 17 810 5 206 408 428 17 087 17 321 5 116 506 595 20 380 23 469 7 263 580 20 613 978 28 774 1 149 34 921 1 157 37 533 793 32 004 576 25 653 525 23 673 461 20 572 585 28 804 8 236 311 147 81 224 1935. Hl. Liter 100 pct. 4 9771 316 396 4 973 147 987 10 266 13 762 5 967 7 230 7 351 7 357 7 056 6 353 6 452 6 042 7 200 1934. 1935. 1934. Liter h, Liter II Liter A 100 pet. 100 pet. 100 pet. 231 107 71 209 77 023 48 941 37 569 61 022 65 724 71 253 38 714 32 947 81 650 14 748 62 009 0 68 342 0 54 404 0 71 629 0 57 093 113 515 78 564 520 562 102 865 518 997 58 091 1 546 541 811 406 1935. H Kg. I 3 650 4 3 573 4 3 830 2 3 3 17

273 Nr. 4 og 5. Il. Meddelelser og spesialartikler. Lan dets gjeld og tilgodehavender i utlandet pr. 1. januar 1935. Denne telling har likesom de tidligere vært iverksatt på foranledning av Norges Bank. Det blev sendt skjemaer til de største banker, meglere, forsikringsselskap, skibsrederier, hvalfangstselskap, industri og bergverksselskap og handelsfirmaer foruten til offentlige institusjoner i et samlet antall av ca. 4000. Følgende tabell viser hovedresultatene, når man regner om gjeld og tilgodehavender lydende på fremmed mynt efter valutakursene ved Arsskiftet og fører op verdipapirene efter deres børsverdi : Forretn. messig.i Gjeld. Tilgodehavender. Aktier og obligasjoner. Eiendommer. Forretn. messig. 1 Aktier og obligasjoner. Eiendommer. Nettogjeld, tilgodehavende +. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr.? 1919. V10 1924 ca. 300 1 025 ca. 750 1 575 65 2 000 730 410 245 1 360 30 : 1 660 1/1 1926 780 1 400 60 580 230 25 4 1 405 V, 1927. 777 1 165 55 492 260 20 1 225 V, 1928. 594 1 247 55 361 213 20 4 1 302 1/ 1 1929. 606 1 457 55 420 180 20 4 1 498 17, 1930. 660 1 461 65 408 183 18 2. 1 577 1/ 1 1931. 729 1 485 67 324 242 20 1 695 if, 1932. 838 1 359 71 346 168 18 ±21736 1/ 1 1933. 762 1 531 71 342 168 18 ±21836 1/, 1934. 678 1 344 71 309 172 18. 1 594 1/, 1935. 653 1 430 71 368 182 17 1 587 Den sa mle de gj el d til utlandet er altså gått op fra 2 093 mill. til 2 154 mill. eller med 61 mill. kr. i 1934. De samlede tilgodehavender er samtidig steget fra 499 mill. til 567 mill. eller med 68 mill. kr. Nett ogj elden til utlandet er altså efter dette opgjor forminsket med 7 mill. kr. Tallet gir imidlertid ikke uttrykk for den virkelige reduksjon av gjelden i 1934, fordi man har fort op aktier og obligasjoner med deres børsverdi, og fordi de forretningsmessige tilgodehavender og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner efter kursene på tellingsdagen. Da det har vært stigning både i børskurser og valutakurser i 1934 er det i virkeligheten avbetalt mere på gjelden. Ser man bort fra de forskyvninger som skyldes endringer i kursene, kommer man til at det i 1934 faktisk er avbetalt på vår gjeld til utlandet Den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender omfatter det hele mellemværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aktier og faste eiendommer. 2 Tallet er korrigert.

1935. 274 1. januar 1933. 1. januar 1934. 1. januar 1935. Mill. A. Gjeld. kr. Mill. kr. Mill. kr. Aktier og obligasjoner p utenlandske 531 hender 1 344 1 430 1 772 Herav : Staten 641 698 Kommuner 212 198 201 Kommunalb. og Arbeiderbruk og Boligbanken 92 87 110 Hypotekbanken. 66 69 72 Private selskap 389 349 349 Forretningsmessig gjeld, i alt i 762 678 653 (All gjeld utenom aktier og ihendehaverobligasjoner.) Herav : Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) i 24 14 19 Banker og fondsmeglere 115 108 88 Forsikring 23 20 18 Skibsrederier 249 219 203 Hvalfangst 28 22 23 Handlende, importører 46 45 43 «eksportører 2 1 2 4 import og eksport komb. 1 1 1 Hjemmeindustri 44 40 44 Bergverk 64 61 62 Eksportindustri 158 140 142 Forskjellig 8 7 8 71 Eiendommer 71 71 Gjeld, i alt B. Tilgodehavender. Utenlandske aktier og obligasjoner, i alt Herav: Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Forretningsmessige tilgodehav ender, i alt Herav: Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) Banker og fondsmeglere Forsikring Skibsrederier Hvalfangst Handlende, importører 0 eksportorer import og eksport komb. Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilgodehavender, i alt Nettogjeld 2 093 2 154 168 172 182 8 7 8 25 25 22 23 18 22 12 16 18 2 5 8 5 7 8 4 4 3 2 2 2 67 69 70 20 19 21 342 309 368 106 70 124 54 51 56 12 14 17 37 31 33 3 17 21 15 13 15 8 8 8 2 2 2 14 11 12 6 8 7 82 81 70 3 3 3 18 Eiendommer 18 17 Tallet er korrigert. 2 364 528 499 567 1 836 1 594 1 587

275 Nr. 4 og 5. C a. 60 mil 1. k r. Det forretningsmessige mellemværende viser nemlig en reell bedring på 87 mill. kr. idet det er en nedgang i den forretningsmessige gjeld på 32 mill. kr. og en opgang i de forretningsmessige tilgodehavender på 55 mill. kr., den faste gjeld en økning på 24 mill. kr. og de faste tilgodehavender en opgang på 1 mill. kr. Av oversikten på foranstående side vil man se hvorledes de enkelte poster i vårt mellemværende med utlandet fordeler sig på de enkelte grupper av opgavegivere per. 1. januar iår, sammenlignet med de to foregående år. Det vil forstås at disse tall ikke kan gjøre krav på å være fullstendige. Opgavene kan være mere eller mindre nøiaktige, og man vet ikke i hvilken utstrekning man er nådd frem til alle som har noget økonomisk mellemværende med utlandet. Opgavene fra firmaer skal omfatte firmainnehaverens private mellemværende med utlandet, men personer som ikke innehar noget firma er det vanskelig å nå. Det er sikkert mange sådanne som ikke er kommet med, og i særlig grad gjelder dette sannsynligvis personer med tilgod e ha v ender i utlandet. Dessuten har man ikke direkte opgaver over størrelsen av obligasjonsgjelden til utlandet; den er bare beregnet på grunnlag av opgaver over omsetningen av verdipapirer med utlandet og nye obligasjonslån optatt ute. Man skal i det følgende omtale de enkelte poster. Efter opgjøret over status er den forretningsmessige gjeld gått ned fra 678 mill. til 653 mill., eller med 25 mill. kr. Omregnes gjelden efter valutakursene pr. 1. januar 1934, kommer man til et beløp på 646 mill. kr. Den reelle nedgang i den forretningsmessige gjeld skulde således være 32 mill. kr., mens stigningen i valutakursene forminsker gjeldsnedgangen med 7 mill. kr. Størst nedgang viser banker og fondsmeglere og skibsredere, og størst opgang offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank). Av eksportindustrien har papirindustrien øket og olje og fettindustrien redusert sin gjeld ganske betydelig. Det samlede beløp for skibsbygningskontrakter plasert i utlandet var pr. 1. januar iår 46 mill. kr. mot 20 mill. kr. pr. 1. januar ifjor. På kontraktene var innbetalt 8 mill. kr. forskudd, som er tatt med under almindelige tilgodehavender. Mens den forretningsmessige gjeld er gått ned, er den faste gjeld (børsverdien av norske aktier og obligasjoner på utenlandske hender) steget, nemlig fra 1 344 mill. til 1 430 mill., eller med 86 mill. kr. Salg av norske verdipapirer til utlandet (iberegnet Norges Kommunalbanks svenske lån, hvorav nominelt 17.5 mill. sv. kr. gikk inn i 1934, og Union Co.'s lån i England til nominelt beløp e 1.150.000) overstiger hjemkjøp og avdrag med ca. 24 mill. kr. Resten av opgangen, eller 62 mill. kr., skyldes således kursstigning. Av offentlige obligasjoner (stat, kommune og statsgaranterte banker) blev det i 1934 solgt for 4 mill. kr. mere enn det blev kjøpt hjem, og nettosalget av aktier og obligasjoner i norske selskap var 20 mill. kr.

1935. 276 Hvorledes disse aktier og obligasjoner i private selskap fordeler sig på de viktigere grupper av opgavegivere fremgår av følgende tabell: Aktier. 1. januar 1934. 1. januar 1935. Obligasjoner. IAktier. Obligasjoner. Banker o. 1......... Forsikringsselskap Skibsrederier Hvalfangstselskap Handlende Hjemmeindustri Bergverk Eksportindustri Forskjellig Tilsammen Pål. B. v. Mill. Mill. Mill. kr. kr. kr. Pål. B. v. Pål. B. v. Pål. B. v. Mill. Mill. Mill. Mill. Mill. kr. kr. kr. kr. kr. 7.7 6.7 2.1 1.9 7.4 6.9 2.1 1.9 1.2 1.4 1.1 1.3 18.0 11.8 0.2 0.1 17.2 10.2 0.3 0.2 9.1 7.0 8.6 6.0 25.6 30.9 27.8 35.1 40.4 19.6 26.2 24.8 39.1 17.1 26.2 26.0 57.2 23.5 8.7 7.6 55.8 22.9 7.3 7.0 186.9 143.0 84.2 70.9 174.5 112.4 106.5 101.5 0.9 0.4 0.9 0.4 347.0 244.3 121.4 105.3 332.4 212.3 142.4 136.6 Hvorledes aktiene i norske selskap på utenlandske hender fordeler sig på land fremgår av følgende tabell: Pålydende verdi. Børsverdi. Mill. kr. Mill. kr. Sverige Danmark Tyskland Sveits England Nederland Belgia Frankrike U. S. A Canada Andre land 39.6 30.4 6.6 3.3 10.2 5.4 32.2 21.3 57.1 33.0 8.0 7.2 2.1 0.6 104.8 55.5 47.1 34.7 20.6 18.2 4.1 2.7 332.4 212.3 De forretningsmessige tilgodehavender viser en opgang på 59 mill. kr., fra 309 mill. pr. 1. januar ifjor til 368 mill. pr. 1. januar iår. Herav skyldes 4 mill. kursstigning, slik at den reelle opgang blir 55 mill. kr. Det er gruppen offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) som har øket sine tilgodehavender mest. Nedgangen i eksportindustriens tilgodehavender skyldes vesentlig elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Man gjør opmerksom på at Norges Banks midlertidige plasering i gull, ca. 16.4 mill. gullkroner, eller omregnet til papirkroner ca. 30 mill., er betraktet som fordring.

277 Nr. 4 og 5, Beholdningen av utenlandske aktier og obliga s j oner (børsverdien) er gått op fra 172 mill. til 182 mill. eller med 10 mill. kr. i 1934. Kjøp av utenlandske verdipapirer fra utlandet overstiger salg med 1 mill. kr. Av opgangen skyldes altså 9 mill. kursopgang. Som foran nevnt er opgavene ikke fullstendige, særlig ikke for tilgodehavendenes vedkommende. Nedenstående tabell som viser beholdningen av utenlandske obligasjoner og aktier fordelt på', de viktigste land, viser således sikkert for lave tall. Danmark Sverige Finnland Tyskland Sveits England Frankrike U. S. A Andre land Land. Pålydende verdi. 5.4 8.8 0.8 4.5 0.2 22.6 2.3 14.3 12.9 71.8 Obligasjoner. Børsverdi. 5.3 8.7 0.9 4.3 0.2 23.9 2.1 10.8 7.5 63.7 Pålydende verdi. Aktier. Børsverdi. Mill. kr. kr. kr. Mill. kr. 2.2 1.5 31.4 30.0 1.8 2.0 5.9 1 4.8 17.7 16.5 42.1 40.4 4.9 4.3 11.5 6.6 21.8 12.6 139.3 118.7 1 I alm. omregnet efter børskurser i Tyskland og kursen på Rm. i Oslo. Hvorledes den forretningsmessige gjeld og de forretningsmessige tilgodehavender fordeler sig på land og myntsorter fremgår av tabellene på sidene 278 og 279. I opgavene foran har man under forretningsmessig gjeld og forretningsmessige tilgodehavender regnet det hele mellemværende med utlandet utenom ihendehaverobligasjoner, aktier og faste eiendommer. Hvorledes disse forretningsmessige mellemværender fordeler sig på kortsiktig og langsiktig gjeld og tilgodehavender og på de enkelte grupper av opgavegivere fremgår av tabellen på side 280. Med kortsiktig gjeld forstår man her avistagjeld.og gjeld med en løpetid av inntil et år, foruten all annen gjeld som av kreditor kan opsies på kortere varsel enn et år. Den langsiktige del omfatter all gjeld med løpetid over et år og gjeld som av kreditor ikke kan opsies i sin helhet innen et hr. Denne definisjon faller ikke sammen med det almindelige innhold man gir disse begreper, da den kortsiktige del efter vår definisjon også kommer til å omfatte gjeld som i virkeligheten liver over flere år, men som av kreditor kan opsies på kortere varsel enn et år (f. eks. utlendingers innskudd på opsigelse i norske banker). Det samme gjelder for fordringene. Ved denne sondring mellem kortsiktig og langsiktig mellemværende har man bragt på det rene hvor stor del av den samlede forretningsmessige gjeld kan opsies fra utlandets side til betaling i 1935, og hvilke tilsvarende fordringer vi har å møte disse krav med.

1935. 278 Forretningsmessig gjeld og tilgodehavender pr. 1. januar Forretningsmessig gjeld. Land. Norske kr. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp. Pariser frcs. Gylden. Dollars Rm. U.S.A. 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 Andre valutaer omregnet. Norske kr. 1 000 Sverige.......... 26.1010.3 101 7944.2 154.4 75.3 18.6 0.5 Danmark........ 10 131.3 4 928.5 5.8 555.7 214.0 2.1 12.1 47.8 Island og Færøyane 1 436.6 Finnland 867.5 0.6 2.6 4.4 SovjetSamveldet. 785.0 5.1 0.1 Polen 1 659.2 6.4...... Tsjekkoslovakia.. 623.4 0.3 75.5 4.1 2.7 32.0 2.0.0.2 Danzig 22.8 1.7 Tyskland 25 175.3 1.6 77.2 41.4 339.9 79.7 5 242.2 416.9 Sveits 3 322.4 1.2 16.8 2.3 4.4 3.6 Nederland 4 780.7 183.8 0.6 6 174.1 0.2 2.0 Belgia 1 723.1 1.8 4.8 380.8 16.0 0.5 0.2 Storbrit. og Irland 34 684.3 1.0 21.7 12 344.7 16.1 1.2 0.1 480.4 Frankrike 15 101.6 3.6 61 980.1 6.0 4.3 Spania 485.9 14.5 310.0 Portugal.... ii 666.0 14.3 Italia 911.2 0.3 0.1 40.0 2.9 0.5 Osterrike....... 641.0 2.0 36.8 2.6 0.2 0.2 Ungarn...... 159.4 1.1 1.3 0.1 Estland 88.8 3.9 Latvia 93.5 _ Europa ellers 689.8 2 496.3 0.7 79.8 0.1 Afrika U. S. A........ Canada Brasil Argentina Amerika ellers China Japan Asia ellers... Australia og New Zealand Uopgitt 172.3 32 550.1 1 137.4 54.7 158.6 295.0 670.1 117.3 49.9 0.6 14.2 3.0 7.5 1.4 3.2 4.4 12.6 63.9 1.6 822.1 14.4 2.3 58.1 1.9 0.5 11 295.6 0.8 14.5 0.6 7.1 173.4 17.6 762.5 160.3 10.0 55.5 337.6 17.3 1 034.6 1 376.0 116.3 1 420.6 511.1 914.6 631.4 7.2 514.1 196.3 71.8 0.1 0.4 24.4 67.6 153.9 4 193.9 25.9 9.1 14.6 494.4 43.9 9.1 I alt 166 150.5 4 943.2 104 693.0 13 485.5 63 346.5 6381.7 5286.8 12 274.8 13 365.5 Omregnet til norske kr. 166 150.5 4411.8 107 676.8 268 361.5 17008.5 17 501.8 8 617.5 49 774.3 13 365.5

279 Nr. 4 og 5. lelt på land og viktigere pålydende valutaer. Forretningsmessige tilgodehavender. ske r. Danske kr. Svenske kr. Pålydende beløp. Pariser frcs. Gylden. Rm. Dollars U.S.A. Andre valutaer omregnet. Norske kr. I alt omregnet til norske kr. 100 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 I 1 000 I 1 000 I 1 000 I Mill. kr. 550.0 561.6 t33.9 329.4 )08.8 374.6 281.6 206.5 568.2 532.4 274.3 277.9 295.5 117.0 170.9 1.0 740.1 )08.9 81.6 13.8 36.7 273.2 2.2 3087.3 57.4 2.3 0.9 0.6 18601.0 21.1 3.4 38.5 17.3 1 586.6 11.5 0.9 121.9 28.3 93.9 0.1 11.7 180.4 265.2 35.4 2.9 12.3 10.1 2.5 30.0 595.0 70.2 44.0 15.9 48.9 12.8 102.7 6 836.1 405.7 178.7 17026.7 68.3 275.6 2.4 58.8 2.5 3.1 28.3 165.6 0.2 4.0 15.3 2.6 0.4 521.3 0.6 0.7 0.7 0.9 26.6 32.9 31.4 1.7 8.8 114.4 10.8 14.2 0.9 1 017.8 2.6 84.6 2 930.4 3.9 7.4 3.0 43.9 14.0 0.2 253.8 0.6 0.1 20.1 0.8 4 740.3 49.8 286.6 33.3 3.3 0.9 753.9 2.2 15.8 3.0 2.7 0.3 6.1 1 090.9 1.7 106.4 1 046.2 163.2 195.2 811.8 10.9 1.7 1 839.0 3.5 14.6 0.1 1.0 5.0 482.0 2.4 56.2 98.6 1.1 1.4 38.5 0.1 1.9 22.0 0.5 3.1 0.1 1.0 1 116.0 88.2 5.5 188.5 257.9 I 454.5 152.7 6.6 128.1 543.9 1.0 112.5 780.3 0.2 3.8 1.2 30.1 24.6 45.7 70.6 1.3 10 178.2 61.0 53.5 1 768.6 2.3 2.7 9.5 0.6 1.5 23.1 0.6 751.5 22.3 4.8 36.9 64.5 35.5 2.5 5.0 0.7 11.3 815.4 0.2 16.1 0.2 _ 209.3 0.3 0.5 4 357.5 4.8 3.4 12,6 4.1 0.3 16.2 248.7 3 150.7 20 538.9 8 775.2 19 438.3 546.7 4823.4 12 552.4 17 623.3 367.9 248.7 2812.0 21 124.3 174 626.5 5219.2 1 499.3 7 862.1 50 900.0 17 623.3 367.9

1933. 280 Av den samlede forretningsmessige gjeld på 653 mill. kr., var 358 mill. kortsiktig og 295 mill. langsiktig, og av de samlede forretningmessige tilgodehavender på 368 mill. kr., var 339 mill. kortsiktig og 29 mill. langsiktig. Av den langsiktige gjeld forfaller 40 mill. kr. til betaling i 1935. Denne opgave er dog ikke fullstendig, da flere opgavegivere ikke har nogen oversikt over hvor meget det faktisk kommer til å bli betalt iår. Forretningsmessig gjeld. Forretningsmessige tilgodehavender. Kortsiktig. Langsiktig. Kortsiktig. Langsiktig. 1/1 1930/ 1 1935. 1000 kr. 1000 kr. V, 1934. 1/, 1935. V, 1934. 1/, 1935. V, 1934. V, 1935. 1000 kr. 1000lr.I1000kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. Offentlige institusjoner (inkl. Norges Bank) 13 730 18 383 255 742 55 061 110 611 13 937 13 545 Banker og fondsmeglere 90 139 79 393 17 562 8 794 50 678 56 060 311 308 Forsikring 18 906 16 965 714 1 003 12 787 15 191 1 114 1 646 Skibsredere. 25 299 28 117 193 115 174 413 25 655 28 549 5 448 4 635 Hvalfangst 2 588 6 553 19 439 16 441 15 990 19 537 1 027 926 Handlende, importører 40 018 37 857 5 145 4 640 13 130 14 380 138 912 s eksportører 1 170 2 054 74 91 6 798 5 219 1 310 2 955 import og eksport komb. 1 359 1 219 98 2 100 1 681 371 492 Hjemmeindustri.. 22 345 24 705 17 871 19 692 11 232 12 348 50 110 Bergverk 20 935 21 027 39 993 40 872 7 484 6 675 373 Eksportindustri 116 922 118 647 23 542 23 519 78 957 66 542 1 936 2 958 Forskjellig 2 724 2 977 4 446 4 667 2 100 2 129 685 505 Tilsammen 356 1351 357 897 322 156 294 9721 281 972 338 922 26 700 28 992 I folgende tabell har man stillet sammen de viktigste poster i betalingsbalansen. Tallene for 1934 er foreløbige. Til sammenligning har man ført op de endelige tall for 1933. Hvis inntekts og utgiftsopgavene var fullstendige, skulde et overskudd eller et underskudd i de løpende poster komme til syne som henholdsvis en nedgang eller økning i vår nettogjeld. til utlandet. Da imidlertid hverken opgjøret over status eller vår betalingsbalanse kan bli annet enn tilnærmelsesvis riktig, kan man ikke vente å få hel overensstemmelse. Som det sees utgjør de løpende poster for 1934 på inntektssiden (utførsel m. v.) 1 089 mill. kr. og utgiftspostene (innførsel m. v.) 1 042 mill. kr., således at det altså blir et overskudd på 47 mill. kr. Det vil si noget mindre enn nedgangen i gjelden regnet netto efter opgjoret av status ca. 60 mill. kr. når man ser bort fra de forandringer som skyldes valutaendringer og kurssvingninger på verdipapirer. Man har som det sees også satt inn tallene for kapitaloverførslene. Hvis regnskapet var helt riktig, skulde det være balanse mellem inntekts og utgiftssiden. Som det sees er det i 1934 en differens på 13 mill. kr. som skyldes at opgavene ikke er fullstendige.

281 Nr. 4 og 5. Inntekter. 1933. 31934 4 Mill. kr. Mill. kr. Inntekter av utførsel m. v. Utførsel' 557 578 Hvalolje ikke tatt med i utførselsstatistikken 36 31 Optjente bruttofrakter 377 400 Renter og dividender.. 15 16 Fremmede turister.. 30 34 Transittfortjeneste... 13 13 Forskjellige 25 17 Tils. 1 053 1 089 Utgifter. 1933. 31934. 4 Mill. kr. Mill. kr. Utgifter til innførsel m. v. Innførsel' 661 732 Hvalfangstselsk.s utgifter i utlandet 8 8 Skibsfartens utgifter i utlandet 190 200 Renter og dividender 98 87 Forskjellige 16 15 Tils. 973 1 042 Kapitalinntekter. Salg av verdipapirer til utlandet (inkl. nye lån) 63 Nettoforøkelse av den forretningsm. gjeld.. 83 Tils. 63 83 Kapitalutgifter. Kjøp av verdipapirer fra utlandet 106 59 Nettonedgang i den forretningsm. gjeld.... 40 84 Tils. 146 143 I I alt 1 116 1 172 alt 1 119 1 185 i Eksklusive utførsel til Svalbard. 2 Eksklusive innførsel fra Svalbard. Reviderte tall. 4 Foreløbige tall.

1935. 282 Handelsomsetningen med forskjellige land februar 1935. Innførsel. Utførsel. Land. Forbruksland. Produksjonsland. 1935. Februar. Innkjøpsland. 1935. 1934. 1935. Februar. Salgsland. 1935. 1934. 38 Europa 223 43 679 44 620 35 558 36 691 32 522 Belgia og Luxembourg.. Bulgaria Danmark Estland Finnland Frankrike Færøyane Hellas Den Irske Fristat Island Italia Jugoslavia Latvia Litauen Nederland Polen og Danzig Portugal.......... Romania SovjetSamveldet... Spania Storbritannia og N.Irland Svalbard Sveits 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1 976 1 904 1 553 1 803 1 670 1 537 6 I 723 2 246 2 574 989 1 075 1 357 93 84 111 6 6 3 433 378 272 274 278 220 1 670 2 221 1 537 2 577 2 596 3 044 5 5 8 90 90 44 103 23 8 18 18 50 79 79 30 78 74 189 101 93 29 376 375 229 1 079 1 062 1 172 537 535 1 039 19 1 5 3 3 19 10 13 25 320 320 11 45 45 4 4 3 1 463 2 162 1 733 778 928 1 259 1 299 1 296 898 438 436 516 332 339 658 564 570 452 4 3 22 21 40 216 171 684 1 1 3 232 1 374 1 067 1 246 3 310 3 286 2 570 11 093 14 976 12 409 4 12 180 4 12 936 9 871 392 420 328 134 127 87 1 Sverige 4 908 1 5 187 2 6 532 5 2 860 5 3 092 2 738 Tsjekkoslovakia 786 726 195 255 212 172 Tyrkia 17 2 19 16 8 38 Tyskland 8 537 8 768 12 385 7 735 7 883 6 678 Ungarn........ 150 125 101 17 16 32 Østerrike 309 282 107 146 105 83 Andre europeiske land, omfattende Albania, Gibraltar, Malta 1 27 26 9 Afrika 1 601 580 398 1 639 1 015 2 281 Algerie 19 15 13 20 20 41 Egypt 42 19 25 594 541 1 396 Kanariøiene... 26 17 12 46 43 25 Marokko 91 88 13 12 9 28 SydAfrikaSambandet... 20 6 7 485 307 534 Tunis 102 102 22 22 22 2 ØstAfrika,hvorunderAbessinia m v 117 65 233 6 4 8 VestAfrika, hvoru. Guinea, Liberia m. v 877 9 22 401 30 186 SydAfrika ellers,hvorunder Angola 253 247 50 47 36 59 Andre land i Afrika, hvorunder Madagaskar m. v. 54 12 1 6 3 2 Herav skib 902 200 kr. 2 Herav skib 2 406 000 kr. 3 Herav skib 154 000 kr. 4 Innbefattet skinn i pakkepost 574 012 kr. som man ikke hadde opgave for i 1934. 5 Herav skib 200 000 kr.

283 Nr. 4 og 5. Innførsel. Utforsel. Land. 1935. Februar. Innkjøpsland. 1935. 1934. Produksjonsland. Forbruksland. 1935. 1000 kr. I1000 kr. I1000 kr. 1000 kr. De Forente Stater 4 317 4 257 3 185 5 101 Canada 1 971 1 524 792 164 Haiti 2 2 7 36 Cuba 9 7 6 326 Mexico 54 6 6 34 Panama 40 MellemAmerika «ellers», hvorunder Salvador.... 531 386 105 29 VestIndia «ellers», hv.under Februar. Salgsland. 1935. 1934. 1000 kr. 1000 kr. NordAmerika, Mellem 5 Amerika og VestIndia 7707 045 6 244 4 270 5 807 8 203 5 076 7 705 162 164 36 16 324 204 29 48 40 2 29 12 621 Jamaica, Porto Rico m. v. 72 5 77 62 40 Andre land i NordAmerika, MellemAmerika og Vestindia, hv.under Guatemala og Nicaragua m. v. 89 57 92 15 121 12 1 SydAmerika 989 3 35712 8381 1 273 2 086 848 2 Argentina 775 2 556 523 322 292 232 Bolivia 119 152 1 038 1 034 1 Brasil 272 198 320 310 307 Chile 1 1 224 207 10 Ecuador 17 10 4 25 21 5 Colombia 31 16 63 50 41 171 Peru 3 333 61 53 19 Uruguay 8 8 40 24 98 Andre land i SydAmerika, omf.venezuela, Paraguay M. v 1311 49 198 6 5 3765f Asia 041 1 483 988 3 375 2 842 Britisk India 968 528 88 718 527 521 Malakka 227 131 47 49 43 56 Ceylon 38 6 15 27 11 25 Filippinene 97 10 48 48 11 Nederlandsk India 303 28 145 35 16 63 Japan 655 295 453 1 553 1 549 1 366 China 234 120 37 700 615 2 545 Palestina.......... 307 305 150 26 26 25 Siam 17 12 188 188 154 Andre asiatiske land, hv.under Syria, Arabia, Honkong m. v 919 48 53 31 181 76 Australia 272 224 56 Australia 55 14 47 New Zealand 6 1 9 Andre australske land... ' 211 I. 209 Antarktiske områder og for ordre 785 I alt 55 0481 55 048 51 605 Herav skib 209 000 kr. 2 Herav skib 200 000 kr. 576 418 47 111 49 041 535 487 384 445 40 42 111 49 041 47 183

1935. 284 Handelsomsetningen med de forskjellige land januar februar 1935. Land. Produksj onsland.1 1935. Innførsel. Januar februar. Innkjøpsland. 1935. 1934. Forbruksland. Utførsel. Januar februar. II MI Gin nn Salgsland. 1935. I 1935. I 1934. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 88 74 Europa 790 255 78 469 94 453 72 282 68 802 Belgia og Luxembourg.. 3 759 3 831 2 941 3 474 3 139 3 046 Bulgaria 14 Danmark 3 149 4 302 4 227 2 142 2 244 2 526 Estland 190 175 172 10 10 6 Finnland 822 729 790 825 824 470 Frankrike 3 667 4 835 3 089 4 390 4 526 5 752 Færøyane 7 7 12 153 153 66 Hellas 153 43 52 26 26 105 Den Irske Fristat 119 116 151 139 129 243 Island 158 127 69 763 761 461 Italia 2 393 2 264 1 930 1 724 1 720 1 563 Jugoslavia 42 3 5 15 14 25 Latvia 262 264 32 484 484 225 Litauen 47 47 57 8 8 11 Nederland 2 727 4 107 3 368 1 828 2 018 6 128 Polen og Danzig 2 385 2 257 2 155 1 007 995 799 Portugal 874 881 948 1 328 1 338 1 045 Romania 9 7 2 37 36 50 SovjetSamveldet 363 278 2 559 73 72 5 981 Spania 2 870 2 349 2 193 5 438 5 389 5 001 6 Storbritannia og N.Irland 22 120 28 669 '28049 6 23 517 25 000 19 776 Svalbard Sveits 696 746 584 199 185 526 2 Sverige 2 12 997 13 654 8 14 298 7 6 401 7 6 802 5 312 Tsjekkoslovakia 1 566 1 432 413 534 444 375 Tyrkia 121 11 45 158 146 149 Tyskland 16 118 16 782 '25924 17 167 17 400 13 856 Ungarn 250 241 182 52 51 65 Østerrike 586 628 204 306 258 224 Andre europeiske land, omfattende Albania, Gibraltar, Malta 51 21 84 831 16 Afrika 2 649 Algerie 39 Egypt 56 Kan ariøiene 65 Marokko 207 SydAfrikaSambandet.. 83 Tunis 103 ØstAfrika,hvorunder Abessinia m v 306 VestAfrika, hvoru. Guinea, Liberia m. v 1 308 SydAfrika ellers,hvorunder Angola 419 Andre land i Afrika, hvorunder Madagaskar m. v. 63 844 852 3 257 32 18 33 32 32 1 285 30 20 76 198 112 30 30 36 839 102 134 44 135 384 25 17 61 811 253 53 98 15 2 16 2 163 4 421 32 65 1 230 2 663 68 49 24 66 564 1 022 44 24 19 35 95 398 81 93 6 6 Herav skib 1 508 000 kr. 2 Herav skib 5 152 200 kr. 3 Herav skib 6 568 400 kr. 42 448 000» 5»» 154 000» 6 Innbefattet skinn i pakkepost for 1 373 784 kr. som man ikke hadde opgave for i 1934. 7 Herav skib 200 000 kr.

285 Nr. 4 og 5. Land. Innførsel. 1933. 1935. I 1934. Utførsel. Januar februar. Produksjonsland. Innkjøpsland. Januar februar. Forbruksland. Salgsland. 1935. 1935. 1 1934. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kj.. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. NordAmerika, Mellem Amerika og Vestindia De Forente Stater Canada Haiti Cu ba Mexico Panama MellemAmerika <(ellers)>, hv.under Salvador Vestindia «ellers, hv.under Jamaica, Porto Rico m. v. Andre land i NordAmerika, MellemAmerika og Vestindia, hv.under Guatemala og Nicaragua m. v. 15 142 9 134 4 480 6 14 235 792 312 169 13 224 9 610 3 075 4 11 36 386 6 96 11 057 8 417 1 803 12 9 8 257 391 160 11 758 10 359 274 49 703 81 80 56 129 27 11 703 10 327 271 49 700 74 78 53 128 23 13 178 12 140 325 20 350 125 31 54 106 27 SydAmerika 6 915 Argentina 5 652 Bolivia 251 Brasil 404 Chile 60 Ecuador 46 Colombia 82 Peru 7 Uruguay 35 Andre land i SydAmerika, omf. Venezuela, Paraguay III V 378 5 739 5 112 ^ 286 60 38 33 10 200 2 973 1 561 152 243 4 84 679 250 3 595 1 134 1 283 583 255 33 69 74 151 13 3 422 1 058 1 278 570 237 26 58 66 118 11 2 272 717 310 556 129 23 191 82 255 9 Asia Britisk India Malakka Ceylon Filippinene Nederlandsk India Japan China Palestina Siam Andre asiatiske land, hv.under Syria, Arabia, Hongkong m. v. Australia Australia New Zealand Andre australske land... Antarktiske områder og for ordre 7 462 1 526 598 95 151 768 1 364 952 474 40 2 911 788 263 22 10 61 644 543 468 22 1 494 90 338 256 113 39 10 5 213 212 789 2 618 6 359 606 1 142 133 130 120 43 36 418 95 843 3 285 110 1 161 233 47 325 119 60 56 1 249 47 1 026 9 112 111 5 810 867 117 24 71 53 3 251 1 014 45 323 4 947 1 009 87 43 24 98 2 160 2 1 111 70 234 45 111 1 147 1 085 952 988 84 97 111 I alt 111 764 111 764 112 009 98 500 98 500 94 705 Herav skib 209 000 kr. 2 Herav skib 481 400 kr.

1935. 286 Verdien av innførselen fra og utførselen Belgia og Luxembourgl Danmark Jan Varegrupper 1935 1934 1935 Innførsel: 1. Levende dyr 2. Matvarer av dyr 3. Kornvarer 4. Fro og fôrstoffer 5. Frukter, grønnsaker m. v 6. Kolonialvarer 7. Spirituosa og andre prod. av gjæring 8. Spinnestoffer 9. Garn og tråd, repslagerarbeide m. v 10. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v 11. Hår, fjær, skinn, ben, horn o. a. dyriske stoffer 12. Fabrikater av hår, skinn, ben, horn m. v 13. Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer 14. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v 15. Trelast 16. Trevarer, vesentlig forarbeidet 17. Farvestoffer og ferdige malerfarver 18. Papirmasse, papir og arbeider derav 19. Andre plantestoffer og arbeider derav 20. Mineraler, rå og halvforarbeidet 21. Mineraler: fabrikater 22. Metaller, rå og halvforarbeidet 23. Metaller i arbeide 24. Skib, vogner, maskiner o. lign 25. Varer ikke tatt med i foranst. grupper Prod. land Innkj. land Innkj. land Prod. land Innkj. land 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1( 1 1 48 46 29 168 206 20 20 24 166 342 238 250 14 15 36 17 33 34 177 29 6 128 1 5 6 24 25 35 32 41 426 425 352 75 133 443 440 385 194 395 25 38 9 69 130 3 3 1 8 18 28 44 80 311 334 60 60 43 101 142 3 3 1 34 50 10 10 19 5 13 50 50 42 14 16 106 108 84 53 69 287 132 271 15 40 230 198 247 44 65 920 942 574 47 77 727 755 615 137 181 299 338 60 1 242 1 440 1 2 2 4 167 192 I alt.... 3 759 3 831 2 941 3 149 4 302 4 Utførsel av norske varer: Forbr. land Salgs Salgs Forbr. land land land Salgs Sa land la 614 1. Matvarer av dyr 608 790 207 510 Herav: Sild og fisk Hermetikk Melk og melkeprodukter 504 29 75 423 181 29 4219 75 325 2 72. Fro og fôrstoffer 7 43 3. Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer 45 49 20 115 4. Fett, olje, tjære, gummi o. lign. stoffer 159 162 151 109 5. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v. 4 3 1 2 6. Trelast 5 7. Trevarer, vesentlig forarbeidet 14 14 10 8 8. Papirmasse, papir og arbeider derav 748 753 777 569 279 Herav: Papirmasse 279 486 25 Papir Papp og kartong 425 44 431 264 464 43 26 73 188 9. Mineraler, rå og halvforarbeidet 217 207 87 10. Mineraler: Fabrikater 407 414 247 313 11. Metaller rå og halvforarbeidet 1 242 912 752 244 12. Metaller i arbeide 49 13. Skib, vogner, maskiner o 1 2 2 4 250 14. Andre varer 6 6 29 97 Gjenutførsel av fremmede varer Utførsel i alt I alt.... 3 459 15 3 474 3 124 3 036 2 050 15 10 92 3 139 3 046 2 142 211 182 22 2 152 125 8 624 25 518 73 87 313 236 49 250 97 2 152 2 92 ] 2 244 2

287 Nr. 4 og 5. ste land i januar februar 1935 og 1934 fordelt på varegrupper. Finnland Frankrike Nederland Italia Polen og Danzig.935 5 5 8 2.7 3 5 3 6 2 4 4 2 4 9 Innkj. land 1934 1 Innkj. land Prod. land 1935 1934 1935 Innkj. land Innkj. land Prod. land Innkj. land 1934 Innkj. land 1935 Prod. I Innkj. land land 1934 Innkj. land 1935 Prod. I Innkj. land I land 1934 Innkj. land 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 5 165 18 5 247 188 3 5 1 3 16 16 2 3 4 12 34 2 6 69 15 1 1 173 190 6 1 23 2 16 242 2 2 13 9 16 2 1 29 166 233 49 7 436 18 284 372 63 2 46 58 32 25 27 29 395 174 551 488 112 71 29 165 294 46 149 436 19 184 363 52 2 44 62 265 35 26 38 1 320 183 487 460 105 71 33 156 118 159 4 430 32 151 297 60 8 45 64 185 22 6 10 473 231 233 247 73 52 39 56 34 53 280 41 6 79 202 15 1 169 15 16 19 10 100 567 545 27 63 359 31 55 139 150 153 1 083 50 64 86 214 23 1 234 23 26 19 11 101 575 547 75 75 372 31 46 49 117 80 1 041 42 32 118 210 19 156 16 6 30 21 96 503 213 79 135 332 27 3 3 2 2 2 1 535 474 156 280 256 247 1 39 2 13 135 273 357 13 70 272 343 10 98 276 314 36 14 66 4 3 3 6 5 45 9 5 19 620 27 2 44 22 9 5 19 652 27 2 44 12 5 29 619 13 6 30 8 7 279 238 6 34 16 31 25 29 6 91 1 471 11 8 153 61 7 279 233 6 12 16 3 29 26 24 6 13 1 424 11 9 153 6 608 463 1 49 7 2 71 17 6 927 8 58 1 1 2 3 4 5 67 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25!2 729 790 3 667 4 835 3 089 2 727 4 107 3 368 2 393 2 264 1 930 2 385 2 257 2 155 Salgs Forbr. Forbr. Forbr. Forbr. Salgs. land land land land land land land 547 854 516.51 15 11 472 453 723 509 626 852 638 517 483 479 850 511 387376 568 448 591 848 638511 481 83 75 152 56 63 34 2 2 5 5 1 1 1 1 2 3 3 1 1 1 1 1 38 68 76 1 1 8 79 159 283 1 7 7 10 37 64 73 315 334 418 158 147 30 124 122 156 84 83 54 to 140 84 241 242 166 179 220 259 183 183 229 94 92 133 [5 17 2 2 2 1 6 6 9 3 3 3 3 1 26 2 2 2 26 40 22 22 3 3 3 21 21 12 1 1 1 354 879 891 1 888 609 647 623 353 339 22 21 4 300 350 594 595 1 409 301 402 350 299 21 285 296 479 255 287 185 40 22 4 48 53 33 103 313 243 9 105 134 151 101 100 3 4 70 71 59 20 20 56 1 147 1 135 938 5 5 4 006 30 30 38 16 14 9 35 35 10 1 037 1 128 1 273 25 22 43 156 156 135 161 158 40 36 36 23 157 170 140 24 30 25 3 3 13 1 1 36 36 20 18 8 8 13 8 8 4 5 60 60 72 3 5 9 9 8 13 1 1 1 1 57 756 68 68 25 824 438 4 364 4 500 5 738 32 26 26 14 470 4 390 4 526 5 752 1 759 69 1 828 19491 6 075 691 53 20181 6 128 1 7201 1 7161 1 5611 976 41 41 21 31 1 7241 1 7201 1 5631 1 007 9641 798 311 1 9951 799 1 2 3 4 5 67 8 9 10 11 12 13 14

1935. 288 Verdien av innførselen fra og utførsei PortugalI SovjetSamve Jan Varegrupper 1935 1934 1935 Innførsel: 1. Levende dyr 2. Matvarer av dyr 3. Kornvarer 4. Fro og fôrstoffer 5. Frukter, grønnsaker m v 6. Kolonialvarer 7. Spirituosa og andre prod. av gjæring 8. Spinnestoffer 9. Garn og tråd, repslagerarbeide m. v 10. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v 11. Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer 12. Fabrikater av hår, skinn, ben m. v 13. Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer 14. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v. 15. Trelast 16. Trevarer, vesentlig forarbeidet 17. Farvestoffer og ferdige malerfarver 18. Papirmasse, papir og arbeider derav 19. Andre plantestoffer og arbeider derav 20. Mineraler, rå og halvforarbeidet 21. Mineraler: fabrikater 22. Metaller, rå og halvforarbeidet 23. Metaller i arbeide 24. Skib, vogner, maskiner o. lign 25. Varer ikke tatt med i foranst. grupper Prod. land Innkj. land Innkj. Prod. Innkj. land land land 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1 13 13 8 733 733 13 13 2 1 _ 111 1 111 16 55 674 202 12 46 7 117 35 86 18 6 36 1 38 1 100 1 83 11 8 35 I alt.... 874 881 948 363 278 Utførsel av norske varer: Forbr. Salgsland land Salgsland Forbr. land Salgsland 1. Matvarer av dyr Herav: Sild og fisk Hermetikk Melk og melkeprodukter 2. Fro og fôrstoffer 3. Hår, fjær, skinn, ben, horn o. a. dyriske stoffer. 4. Fett, olje, tjære, gummi o. lign. stoffer 5. Fabrikater av talg, olje, gummi m. v 6. Trelast 7. Trevarer, vesentlig forarbeidet 8. Papirmasse, papir og arbeider derav Herav: Papirmasse Papir Papp og kartong 9. Mineraler, rå og halvforarbeidet 10. Mineraler: Fabrikater 11. Metaller, rå og halvforarbeidet 12. Metaller i arbeide 13. Skib, vogner, maskiner m. v 14. Andre varer 1 160 1 169 1157 1166 2 55 30 16 8 3 3 13 14 87 1 6 2 2 54 30 16 6 88 16 2 896 891 5 34 23 4 18 1 65 7 20 4 58 1 10 4 58 10 I alt... 1 326 1 336 1 045 73 72 Gjenutførsel av fremmede varer 2 2 Utførsel i alt 1 328 1 338 1 045 73 72

289 Nr. 4 og 5. ktigste land i januar februar 1935 og 1934 fordelt på varegrupper (forts.).. ar Spania 1935 1934 1935 1934 Storbritannia og I NordIrland Sverige Tsjekkoslovakia Tyskland Innkj. Innkj. Prod. Innkj. Innkj. land land land land land 1935 1934 Prod. Innkj. Innkj. land land land 1935 1934 1935 1934 Prod. Innkj. Innkj. land land land Prod. 1 Innkj. land land Innkj. l and r. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 22 1 1 22 7 1 65 82 77 176 231 218 1 149 457 469 10 11 40 15 58 192 16 16 13 )6 1 477 1 426 15 1 306 1 521 6 41 78 t5 1 3 893 1 402 1 739 25 45 17 51 151 98 334 342 343 7 9 9 481 867 937 44 50 38 2 157 2 163 2 421 449 471 559 67 167 12 4 227 4 324 4 204 813 971 939 18 21 205 342 299 240 265 332 33 128 28 25 27 51 54 47 699 3 471 1 762 282 385 287 280 271 236 48 59 61 420 420 543 4 4 81 97 98 164 176 179 2 2 4 180 178 150 38 46 34 151 152 161 678 732 324 19 19 46 49 128 79 50 69 176,52 97 579 7 773 8 378 7 798 49 84 62 79 278 15 537 592 440 399 402 399 1 1 1 229 1 245 1 266 633 636 535 2 2 984 1 001 976 1 520 1 530 1 229 1 1 358 1 522 2 601 229 265 253 6 710 6 776 8 036 147 153 136 46 53 239 17 110 661 16 38 6 8 6 3 16 3 4 90 29 145 25 51 7 45 46 3 35 8 49 2 11 221 137 45 49 2 5 104 60 593 644 77 2 322 16 16 305 38 14 89 5 544 8 10 139 6 88 3 675 16 5 417 3 1 202 2 12 753 86 29 2 287 21 954 90 30 2 582 25 6 3 149 47 11 814 7 54 70 27 50 266 52 26 590 2 308 420 89 707 136 93 684 415 226 801 2 303 1 019 2 590 3 038 811 8 119 462 1 933 351 435 57 103 1 029 3 212 660 80 1 039 158 188 666 429 189 1 826 2 292 1 383 2 868 5 686 751 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 170 2 349 2 193 22 120 28 669 28 049 12 997 13 654 14 298 1 566 1 432 413 16 118 16 7821 25 924 Salgs Salgs Forbr. Salgs Slags Forbr. Salgs Salgs Forbr. Salgs Salgs Forbr. Salgs Salgs Ld land land land land land land land land land land land land land land t42 446 382 5 158 5 799 4 244 1 283 1 289 882 125 124 28 4 787 4 921 4 083 1 141 445 379 3 310 3 847 2 382 1 244 1 245 840 106 104 9 4 266 4 358 3 721 1 1 399 1 503 810 13 14 14 17 17 16 43 57 70 3 34 34 32 22 22 23 2 1 3 336 338 126 320 321 39 9 13 29 3 863 3 780 2 438 2 116 116 86 1 864 1 841 344 672 720 412 109 108 138 1 309 1 253 1 723 3 21 21 33 882 889 578 634 634 413 21 20 11 1 694 1 717 732 4 97 97 112 52 52 40 6 6 7 5 1 079 i086 1 221 4 7 3 6 2 2 2 276 276 144 6 7 5 31 30 27 7 455 453 400 8 629 8 940 8 711 40 376 100 85 85 96 566 702 373 8 166 164 223 4 543 4 543 5 042 13 25 58 74 74 73 533 531 285 284 284 177 3 504 3 802 3 242 16 297 31 11 11 23 32 159 55 5 5 580 593 424 2 47 9 1 12 31 7 7 6 1 193 1 193 1 144 755 755 725 3 3 4 1 911 1 915 1 651 9 324 4 324 3 966 1 296 1 309 1 338 1 055 1 055 320 20 19 31 76 78 130 10 51 98 2 259 2 658 1 658 850 850 1 753 127 41 63 2 352 2 414 2 289 11 11 11 11 95 220 42 71 72 96 2 2 2 114 123 15 12 1 1 3 83 84 48 379 379 56 39 39 6 6 19 13 3 3 11 127 128 53 404 405 258 265 265 101 14 433 5 384 4 998 23 358 24841 1 196761 62101 6611f 5 096 5311 4411 373 16 980 17 213 13 588 5 5 3 159 1591 1001 1911 1911 216 31 31 2 187 187 268 438 5 389 5 001 23 517 25 000 19 776 6401 f 6802f 5 312 5341 4441 375 17 167 17 400 13 856

1935. 290 Innførse 1: 1. Levende dyr 2. Matvarer av dyr 3. Kornvarer 4. Fro og fôrstoffer 5. Frukter, grønnsaker m v 6. Kolonialvarer 7. 8. Spirituosa og andre prod. av gjæring Spinnestoffer 9. Garn og tråd, repslagerarbeide m. v 10. Manufakturvarer av spinnestoffer m. v 11. Hår, fjær, skinn, ben o. a. dyriske stoffer 12. Fabrikater av hår, skinn, ben m. v 13. Fett, olje, tjære, gummi og lign. stoffer Verdien av innførselen fra og utførsel De Forente Stater I Canada Varegrupper 1935 1934 1935 Prod. Innkj. land land Innkj. Prod. Innkj. land land land 1 091 855 1 327 17 26 14. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v. 15. Trelast 438 432 217 18 16. Trevarer, vesentlig forarbeidet 342 330 330 1 17. Farvestoffer og ferdige malerfarver 24 14 52 18. Papirmasse, papir og arbeider derav 25 23 28 19. Andre plantestoffer og arbeider derav 82 70 36 20. Mineraler, rå og halvforarbeidet 512 488 168 60 21. Mineraler: fabrikater 128 106 181 178 150 22. Metaller, rå og halvforarbeidet 524 521 165 2 452 2 441 23. Metaller i arbeide 639 605 653 3 3 24. Skib, vogner, maskiner o. lign 1 855 1 521 1 694 9 5 25. Varer ikke tatt med i foranst. grupper 73 66 47 Jan 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1C 137 172 89 925 1 256 8 508 10 136 132 25 8 176 151 1 441 1 064 101 53 904 681 1 192 762 8 6 488 494 10 12 131 159 103 120 25 9 13 9 1 695 425 5 5 2 1 1 1 1 17 17 I alt.... 9 134 9 610 8 417 44801 3 075 1 Utførsel av norske varer: Forbr. land Salgs Salgs Forbr. land land land Salgsland Sa la 1. Matvarer av dyr 3 112 3 114 1 227 159 217 Herav: Sild og fisk 217 117 1 Hermetikk 2 829 2 831 1 053 157 Melk og melkeprodukter 66 66 57 1 2. Fro og fôrstoffer 8 3. Hår, fjær, skinn, ben, horn o. a. dyriske stoffer 272 261 241 10 4. Fett, olje, tjære, gummi o. lign. stoffer 785 772 637 10 5. Fabrikater av fett, olje, gummi m. v 2 2 1 6. Trelast 7. Trevarer, vesentlig forarbeidet 21 21 11 8. Papirmasse, papir og arbeider derav 1 597 1 596 3 287 Herav: Papirmasse 1 184 1 184 3 046 Papir 411 411 237 Papp og kartong 9. Mineraler, rå og halvforarbeidet 50 50 210. Mineraler: Fabrikater 206 % 2 1 977 34 11. Metaller, rå og halvforarbeidet 1 940 1 930 4 427 12. Metaller i arbeide 128 128 94 19 13. Skib, vogner, maskiner m. v. 4 4 20 6 14. Andre varer 44 45 54 28 159 157 1 9 10 4 4 34 19 6 27 I alt.... I 10 161 10 129 11 991 271 268 Gjenutførsel av fremmede varer 198 198 149 3 3 Utførsel i alt.. 10 359 10 327 12 140 274 271

1. d 1935 1934 1935 1934 i1935 Innkj. Innkj. land land Prod. land Innkj. land Innkj. land 291 Nr. 4 og 5. tigste land i januar februar 1935 og 1934 fordelt på varegrupper (forts.). ar. kr. Argentina Britisk India Japan China Prod. land Innkj. land 1934 Innkj. land 1000 kr. _ 21.14 88 49 73 37 29 t77 38 401 86 F14 188 340 314 1 12 12 1 16 3 6 343 2 12 84 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. 1000 kr. I 1000 kr. 4 189 720 158 57 617 428 35 147 86 303 38 63 1 1 1 251 172 231 37 2 _ 7 40 5 1 16 _ 1 24 18 192 52 189 418 200 165 311 131 80 47 11 11 2 14 4 _ 223 96 4 274 175 _ 6 52 29 8 1 2 28 27 _ 7 12 9 1 1 53 38 36 6 21 43 14 317 317 1 26 10 5 2 14 11 1 1 32 7 Prod. land 12 30 2077 6 75 29 4 25 27 42 256 5I 1 15 2 24 3 1935 1934 1000 kr. 1000 kr. 27 2 18 5 7 6 221 1 Innkj. Innkj. land land 1000 kr. 652 5 112 1 561 1 526 788 606 1 364 644 843 952 543 110 1 30 2 3 32 4 is 36 7 78 9 8 10 14 _ 11 2 8 13 14 15 1 16 1 17 18 1 19 20 2 21 22 23 2 24 25 br.salgs Salgs Forbr. Salgs Salgsld land land land land land Salgsland Forbr. land Salgsland Salgsland Forbr. land Salgsland 550 550 149 15 15 16 550 550146 I 3 8 8 11 7 7 5 18 12 14 14 39 10 9 1 1 3 2 24 18 9 9 10 11 11 20 372 298 274 917 762 752 61 159 159 126 279 240 164 741 598 576 92 58 49 17 5 50 8 8 5 35 35 13 17 17 32 3 3 75 5 3 3 148 35 169 74 74 73 2 2 6 4 4 2 220 2 137 83 7 1 049 5 5 5 2 216 2 137 79 7 1 019 4 3 2 1 461 1 399 62 3 680 4 8 7 3 3 1 117 1 106 11 6 4 8 13 7 3 3 975 971 4 6 8 12 4 3 3 600 20 511 69 7 1 486 2 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 073 997 662 1 142 867 1 009 3 285 3 251 2 159 1 160 1 013 1 103 61 61 55 1 1 1 8 134 1 058 717 1 142 867 1 009 3 285 3 251 2 160 1 161 1 014

1935. nn n,1111...11...0 292 Arbeidslønnen i jordbruket 1934 1935. Opgaver over arbeidslønnen i jordbruket innhentes ved spørreskjemaer som sendes ut til 4 gårdbrukere i hvert herred. Det er for dette driftsår kommet inn i alt 1 811 opgaver. Tabellen side 296297 viser for alle de lønnsformer disse opgaver omfatter gjennemsnittslønnen for rikets bygder i 1934/35, sammenlignet med 1933/34, og gjennemsnittslønnen fylkesvis i 1934/35. Den nedgang i lønningene som, bortsett fra et enkelt år, har holdt ved siden 1920/21, synes nu å være stanset. Det er en gjennemsnittlig stigning i lønningene siste år på 1 pct. både for menn og kvinner. Fra 1932/33 til 1933/34 var det en nedgang på 3 pct. for menn og 4 pct. for kvinner. Stigningen siste år viser sig særlig i daglønnen, mens års og halvårslønningene nærmest er uforandret. For skogsarbeide er stigningen noget sterkere enn for almindelig gårdsarbeide. Sammenlignet med året 1920/21, da arbeidslønnen i jordbruket var høiest, er det en nedgang på 69 pct. for menn og 61 pct. for kvinner. I forhold til lønningene i 1915/16 utgjorde lønningene i 1934/35 særskilt for menn og kvinner (1915/16 = 100): Menn. Kvinner. Tjenere, årslønn 105 144 Fjøsrøktere, årslønn 108 157 Daglønn i sommerhalvåret på arbeidsgiverens kost, gjennemsnitt 106 132» egen kost, gjennemsnitt 108 126 Sett i forhold til 1915/16 er lønningene nu således relativt adskillig bedre for kvinnene enn for mennene. Årslønnen for tjenestegutter var i 1915/16 kr. 391 og kulminerte i 1920/21 med kr. 1 355. I 1934/35 var den gjennemsnittlig kr. 412, uforandret fra foregående år og 5 pct. høiere enn i 1915/16. Opgavene over tjenesteguttenes lønn skal egentlig bare gjelde tjenere på full lønn, men i mange distrikter er det så få slike at opgavene mest gjelder yngre og mindre øvede folk. Dette forhold gjør sig mest gjeldende i kystdistriktene på Vestlandet og i Trøndelagen, og her er da også gjennemsnittslonnen lavest, i Møre således kr. 337, mens den gjennemnittlige årslønn i Østlandsfylkene er mellem kr. 400 og kr. 450. Årslønnen for tjenestegutter viser siste år størst stigning i Østfold, 3.2 pct., størst nedgang i Hedmark, 6.2 pct. Endringene fra foregående Ar er ellers i det hele tatt små. Årslønnen for tjenestejenter var i 1915/16 kr. 202, kulminerte i 1920/21 med kr. 703 og var i 1934/35 kr. 291, uforandret fra foregående år og 44 pct. højere enn i 1915/16. Tjenestejentenes lønninger er forholdsvis lavest i Trøndelagen og NordNorge, højest på Østlandet. Størst stigning i årslønnen viser av fylkene Opland, 3.4 pct., størst nedgang Finnmark, 4.3 pct. Årslønnen for fjøsrøktere var i 1934/35 gjennemsnittlig kr. 542 for menn og kr. 392 for kvinner for menn uforandret fra foregående år, for kvinner en ubetydelig nedgang. Den gjennemsnittlige daglønn for onnearbeide i sommerhalvåret var i 1934/35 for menn på arbeidsgiverens kost kr. 2.70 i vår

293 Nr. 4 og 5. onnen, kr. 3.07 i slåttonnen og kr. 2.69 i skuronnen; på egen kost henholdsvis kr. 3.92, 4.27 og 3.95. For kvinner i våronnen kr. 1.74, i slåtten kr. 1.95 og i skuren kr. 1.85 på arbeidsgiverens kost mot henholdsvis kr. 2.68, 2.89 og 2.79 på egen kost, gjennemgående 1 pct. stigning fra foregående år. For håndverkere ligger daglønnen adskillig Mere enn for gårdsarbeide; for murere var således daglønnen i sommerhalvåret kr. 4.14 på arbeidsgiverens kost og kr. 5.44 på egen kost og for tommermenn henholdsvis kr. 4.39 og kr. 5.79. Daglønnen i sommerhalvåret er forholdsvis lavest på Oplandene og i Trondelagen, mens fylkene fra AustAgder til Hordaland og fylkene i Nord Norge har relativt høi daglønn i sommertiden. (Se mere herom N. O. S. VII 122, s. 12 flg.) S kogsar be id e. Den gjennemsnittlige daglønn for skogsarbeide på egen kost i vintertiden var i 1934/35 kr. 3.89, 3 pct. stigning fra foregående år. Hugstprisen pr. m 3 er steget fra kr. 1.55 til kr. 1.62 og for favnevedhugst fra kr. 4.25 til kr. 4.32 pr. favn (opgavene gjelder vinterhalvåret). Stigningen gjør sig gjeldende i de fleste fylker, men er mest fremtredende på Ostlandet. K o st da gsv er die n. Den verdi man tillegger kost og hus vil fremgå ved å sammenholde opgavene over den lønn som betales for arbeide på egen kost og for arbeide på arbeidsgiverens kost. For de lønnskategorier for hvilke man har slike opgaver varierer kostdagsverdien for menn mellem kr. 1.18 og kr. 1.40 mot kr. 1.171.33 i 1933/34, for kvinner mellem kr. 0.90 og 0.95 mot kr. 0.870.93 foregående år. K ostdagsverdien er hoiest i Akershus, lavest i SorTrøndelag og Troms. Se ellers nedenstående tabell som viser kostdagsverdien fylkesvis for gårdsarbeide i sommerhalvåret. Kostdagsverdien. Bygdene fylkesvis 1934/35. Menn. I våronnen. I slått'i skuronnen. onnen. Kvinner. Ellers. I våronnenonnen. I slått I skuronnen. Ellers. Riket Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 1.22 1.20 1.26 1.22 0.94 0.94 0.94 0.95 1.21 1.22 1.21 1.26 0.99 1.06 1.14 0.99 1.54 1.49 1.64 1.63 1.19 1.17 1.16 1.21 1.52 1.41 1.31 1.44 1.03 0.93 0.97 0.97 1.28 1.28 1.28 1.26 1.06 1.06 1.08 0.97 1.28 1.25 1.25 1.19 0.98 1.13 1.01 1.02 1.40 1.49 1.50 1.36 1.17 1.18 1.12 1.16 1.14 1.14 1.06 1.20 0.90 0.86 0.84 0.87 1.18 1.07 1.18 1.17 0.74 0.76 0.80 0.70 1.26 1.27 1.29 1.25 1.01 1.05 0.95 0.92 1.06 0.94 1.05 1.07 0.94 1.08 1.00 1.02 1.14 1.23 1.28 1.16 0.89 0.92 0,89 0.94 1.19 1.11 1.21 1.12 0.98 0.91 0.97 0.95 1.04 1.07 1.07 1.08 0.76 0.79 0.74 0.77 0.97 0.88 0.87 0.98 0.70 0.72 0.62 0.70 1.27 1.29 1.34 1.29 1.04 0.88 0.92 0.90 1.14 1.13 1.20 1.13 0.82 0.79 0.79 0.89 0 97 0.91 1.03 0.81 0.70 0.58 0.58 0.73 1.19 1.38 0.99 0.85 0.81 0.95

1935. 294 Arbeidslønnen i Menn. Rikets bygder. d Bygdene o o o o 193435 193334, tzl `' I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjosroktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers Gråstensmuring Tømmermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide Gråstensmuring Tømmermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers Gråstensmuring Tømmermannsarbeide Grøfting Skogsarbeide Skogskjøring (hest og mann) I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide Gråstensmuring Tømmermannsarbeide. Grøfting Skogsarbeide Skogskjøring (hest og mann) 412 412 454 446 408 425 450 416 240 240 256 249 227 239 258 230 176 176 199 200 184 188 195 185 542 542 592 620 619 570 568 548 273 275 297 315 310 283 282 276 271 268 295 310 309 282 274 271 2.70 2.68 2.64 2.58 2.39 2.09 2.48 2.63 3.07 3.05 2.81 2.69 2.64 2.28 2.98 2.98 2.69 2.68 2.61 2.51 2.54 2.31 2.67 2.66 2.48 2.43 2.30 2.29 2.22 1.91 2.26 2.53 4.14 4.11 4.54 4.72 3.82 3.48 4.38 4.76 4.39 4.34 4.67 4.65 3.83 3.71 4.68 5.20 3.09 3.07 3.41 3.14 2.97 2.76 3.15 3.61 2.91 2.85 3.00 3.32 2.80 2.52 2.79 2,81 2.10 2.04 1.93 1.93 1.81 1.59 1.95 1.99 3.61 3.60 3.86 3.91 3.40 308 3.44 4.26 3.72 3.69 4.11 4.11 3.58 3.14 3.86 4.40 2.72 2.66 3.03 3.04 2.66 2.40 3.06 2.63 2.48 2.66 2.97 2.52 2.23 2.50 2.92 3.92 3.93 3.85 4.12 3.91 3.37 3.76 4.03 4.27 4.26 4.03 4.18 4.05 3.56 4.23 4.47 3.95 3.90 3.82 4.15 3.85 3.59 3.92 4.16 3.70 3.66 3.56 3.92 3.66 3.17 3.45 3.89 5.44 5.44 5.92 6.05 5.42 4.66 5.73 6.77 5.79 5.65 6.25 6.28 5.47 4.99 6.03 6.93 4.31 4.30 4.74 4.80 4.51 4.05 4.58 5.02 4.20 4.14 4.34 4.85 4.49 3.84 4.21 4.27 6.85 6.79 6.70 6.59 7.39 6.30 6.53 6.69 3.28 3.21 3.22 3.47 3.32 2.70 3.16 3.30 4.84 4.89 5.06 6.00 4.63 4.30 5.03 5.74 5.06 5.06 5.12 5.97 5.08 4.40 5.32 5.94 3.87 3.83 4.15 4.53 4.01 3.63 4.40 3.89 3.77 3.95 4.35 4.33 3.55 3.87 4.13 6.61 6.38 6.37 6.80 7.31 5.82 6.04 6.40 pr. m. 3 pr. favn ved V. Hugstpris. sommerhalvåret... vinterhalvåret sommerhalvåret.. vinterhalvåret 1.62 1.55 1.72 1.74 1.78 1.73 1.84 1.79 1.62 1.55 1.69 1.73 1.79 1.73 1.86 1.74 4.59 4.34 3.70 4.00 3.87 3.82 4.25 4.29 4.32 4.25 3.66 4.11 3.80 3.88 4.26 4.18

295 Nr. 4 og 5. jordbruket. I. Menn. fylkesvis 193435..X 'c4 a',2. Ei 4.,z bl) 1 ' ;4 co rzl tat) ',1,, cn CL,,: g 71 to ff4) r ḡ li r.c: ':i t.0 6 0 Ei =,;,14,..4) (1), a..7 c; t4 ti.o at. To t75, 'I'.'' g ti, at rci 73 ctrzi '?", 2 Eq 0 as 74:$ o'' u3 ô Et1 a$ gl. 9 ia4 434 478 431 431 411 396 337 364 394 411 413 445 249 272 256 252 242 244 198 221 228 241 262 265 188 207 178 180 172 164 141 149 170 174 169 196 505 685 614 467 431 463 467 256 343 303 234 220 229 237 251 343 291 231 216 237 231 2.61 2.99 3.56 3.27 3.01 2.53 2.63 2.07 2.15 2.79 2.98 3.58 2.99 3.59 4.07 3.70 3.29 2.86 3.03 2.69 2.59 3.15 3.18 3.86 2.81 3.13 3.56 3.22 3.07 2.65 2.54 2.07 2.15 2.61 2.89 2.41 2.70 3.29 3.08 2.93 2.55 2.37 1.84 L92 2.53 2.57 3.23 4.08 4.98 4.77 4.91 4.46 3.66 3.80 3.53 3.59 3.94 4.20 4.66 4.22 5.09 5.11 5.62 4.87 4.00 3.97 3.69 3.68 4.10 4.50 4.87 2.87 3.14 3.56 3.46 3.45 2.83 2.72 2.53 2.92 3.02 3.25 3.98 2.80 3.05 3.51 3.40 3.48 2.81 2.60 2.58 2.69 2.79 2.91 3.50 2.06 2.65 2.94 2.49 2.43 2.06 2.01 1.48 1.60 2.26 2.16 2.68 3.86 4.54 4.31 4.04 3.81 3.06 3.34 3.06 3.11 3.48 3.64 4.13 3.80 4.70 4.47 4.88 4.25 3.30 3.48 3.20 3.13 3.58 373 4.38 2.94 3.09 3.12 2.99 2.85 2.32 2.46 2.32 2.30 2.74 2.54 3.59 2.61 2.89 3.28 2.66 3.03 2.45 2.31 2.31 2.47 2.76 2.33 3.56 3.75 4.17 4.82 4.33 4.15 3.72 3.67 3.04 3.42 3.93 3.95 4.77 4.13 4.66 5.34 4.64 4.52 3.97 4.10 3.57 3.88 4.28 4.09 5.24 3.87 4.31 4.85 4.27 4.35 3.86 3.61 2.94 3.49 3.81 3.92 3.61 3.87 4.54 4.15 4.09 3.67 3.45 2.82 3.21 3.66 3.38 4.22 5.33 6.35 5.97 6.15 5.68 4.82 4.92 4.61 4.89 5.08 5.13 5.66 5.45 6.44 6.39 6.80 6.08 5.05 5.06 4.74 5.02 5.26 5.36 5.97 4.03 4.33 4.82 4.65 4.46 3.91 3.77 3.61 4.21 4.14 4.14 5.10 3.95 4.27 4.76 4.39 4.70 3.92 3.65 3.69 4.04 3.93 4.06 4.82 6.42 7.69 7.56 6.85 8.20 6.03 6.05 5.94 6.90 6.63 6.72 8.53 3.25 3.79 4.16 3.69 3.61 3.13 3.05 2.38 2.68 3.22 3.10 3.52 5.13 5.64 5.42 5.22 4.93 4.14 4.37 4.11 4.29 4.62 4.61 5.22 5.11 5.97 5.62 6.05 5.42 4.26 4.52 4.18 4.37 4.70 4.89 5.67 4.13 4.19 4.32 4.18 3.88 3.31 3.50 3.34 3.48 3.73 3.54 4.73 3.79 4.06 4.51 3.66 4.25 3.53 3.99 3.42 3.92 3.75 3.28 4.94 6.35 7.54 7.39 6.06 7.21 5 54 6.01 6.16 7.10 6.27 6.08 8.44 1.29 1.26 1.32 1.36 1.84 1.80 1.28 1.26 1.31 1.40 1.74 1.87 4.55 4.87 4.80 6.76 6.29 3.96 3.68 4.74 3.92 4.71 4.59 4.74 4.78 6.80 6.31 3.96 3.93 4.95 3.73 4.92

1935 296,...nnnnnn n,,, n Kvinner. Rikets bygder. 193135 193334 Arbeidslønnen i Bygdene 1,4 o I. Tjenere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret II. Fjøsrøktere på arbeidsgiverens kost. Hele året Sommerhalvåret Vinterhalvåret III. Dagarbeidere på arbeidsgiverens kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers I vinterhalvåret Alm. gårdsarbeide IV. Dagarbeidere på egen kost. I sommerhalvåret. I våronnen I slåttonnen I skuronnen Ellers I vinterhalvåret. Alm. gårdsarbeide 291 291 363 394 320 331 352 360 161 159 189 204 167 176 187 187 134 134 175 193 155 159 166 173 392 394 498 525 472 467 463 488 200 202 250 264 234 233 233 244 196 196 248 262 238 232 226 245 1.741.741.84 1.73 1.61 1.46 1.67 1.93 1.95 1.93 1.98 1.80 1.82 1.54 1.91 2.08 1.85 1.81 1.91 1.85 1.71 1.68 1.91 1.96 1.61 1.60 1.79 1.78 1.56 1.38 1.66 1.76 1.42 1.40 1.54 1.66 1.33 1.26 1.50 1.64 2.68 2.66 2.83 2.92 2.64 2.52 2.65 3.10 2.89 2.85 3.04 2.97 2.78 2.60 3.04 3.26 2.79 2.74 3,05 3.01 2.68 2.76 2.92 3.08 2.56 2.52 2.78 2.99 2.53 2.35 2.68 2.92 2.32 2.27 2.44 2.66 2.33 2.22 2.56 2.60

297 Nr. 4 og 5. jordbruket. II. Kvinner. fylkesvis 193435. ;,ż,) H f4.) i ' c. g t ".,, g 7.'a to (4 r.6 g F rcl ô''' ci gru bi»8 ' 2.r=14,.; :5 'p;1 ti) 't T.) ;8ci u2 g' t i,.; r,..,i1 g a., ca ;cs G E,, cz F., 1 ;, 5 = 321 329 315 323 296 292 245 252 264 216 212 246 173 180 179 179 169 171 137 141 139 122 124 138 150 149 138 145 130 127 109 115 125 98 96 115 399 408 480 396 389 353 330 316 336 307 310 306 199 205 248 202 195 195 168 159 170 157 152 158 201 203 232 188 184 157 162 154 170 154 167 144 1.72 1.94 2.24 2.21 1.92 1.69 1.68 1.39 1.36 1.54 1.53 2.11 1.86 2.08 2.48 2.37 2.12 1.88 1.92 1.97 1.71 1.68 1.68 2.40 1.85 2.06 2.32 2.27 2.03 1.85 1.75 1.74 1.53 1.55 1.77 _ 1.60 1.81 2.14 2.06 1.83 1.63 1.48 1.23 1.26 1.42 1.29 1.85 1.44 1.75 2.02 1.74 1.58 1.34 1.28 1.01 1.14 1.30 1.31 1.49 2.62 2.68 3.25 3.15 2.81 2.67 2.44 2.09 2.40 2.36 2.23 2.96 2.72 2.84 3.53 3.45 3.04 2.79 2.71 2.69 2.59 2.47 2.26 3.21 2.69 2.86 3.27 3.27 2.92 2.82 2.49 2.36 2.45 2.34 2.35 2.47 2.51 3.06 3.08 2.77 2.58 2.25 1.93 2.16 2.31 2.02 2.80 2.30 2.58 2.91 2.68 2.48 2.25 2.03 1.79 1.84 2.07 1.99 232

1935. 298 Skilsmisser 192932. Den sterke stigning i skilsmissene i senere tider begynte i slutten av åttiårene. Også for denne tid steg nok antallet av skilsmisser sterkere enn antallet av ekteskap. Således vokste antallet av gifte kvinner bare med 15 pct. fra midten av syttiårene til slutten av åttiårene.' Det årlige antall av separasjonsbevillinger steg derimot fra 28 (gjennemsnitt 187075) til 44 (gjennemsnitt 188589). 2 Men i de folgende 15 år blev antallet av skilsmissebevillinger mer enn tredoblet idet femårsgjennemsnittet steg til 145 (190004). Antallet av skilsmisser 3 steg i denne tid ennu sterkere, nemlig fra 35 (gjennemsnitt 188689) til 160 (190104). 4 Stigningen kulminerte i drene omkring 1909 da man fikk den forste skilsmisselov med de moderne korte separasjonsfrister. Separasjonshyppigheten (antall separasjonsbevillinger pr. 1 000 gifte kvinner) steg fra 0.45 (gjennemsnitt 190608) til 1.29 (191214). Hyppigheten er altså blitt næsten tredoblet i løpet av 6 dr. Da separasjonshyppigheten var 0.14 i slutten av 1880årene og nådde det tredobbelte omkring 1907, altså i løpet av ca. 20 år, kan man si at stigningen i årene umiddelbart for krigen var minst tre ganger så sterk som i den forutgående tid. Senere har stigningen vært a v tagend e. I gjennemsnitt for årene 192325 var hyppigheten 1.96. Dette blir bare en stigning ph 50 pet. i løpet av 11 år. I gjennemsnitt for årene 193032 var hyppigheten 2.12. Stigningen er altså nu forholdsvis ubetydelig. Man finner igjen det samme når man ser på skilsmissenes stigning. Således var tallene i folgende femår: Beregnet antall gifte kvinner ved begynnelsen av femåret.' Antall skilsmisser i årlig gjennemsnitt. Antall skilsmisser pr. 1 000 gifte kvinner.' Hyppighetstallets stigning frå foregående periode i pct. 18861890 19061910 19261930 19081912 19181922 19281932 318 000 371 000 453 000 393 000 625 000 873 000 36 318 776 0.11 0.86 1.71 374 1.05 415 1.51 459 1.90 682 99 2 184 44 26 Ved beregning av s kilsm is se hyppigheten bør man egentlig ta hensyn til separasjonens varighet. Nøiaktige beregninger over den gjennemsnittlige separasjonsvarighet foreligger imidlertid bare for de senere hr. Sannsynligvis er den sunket en del, iallfall efter loven av 1909. Men selv om man setter antallet av skilsmisser i 188690 i forhold til antallet av gifte i 1881 (vel 300 000), vil promillen ikke stige med mere enn 0.01 (til 0.12). Forandringene i separasjonsvarigheten kan altså ikke få nogen vesentlig betydning for beregningen. 2 Hyppighetstallet for perioden 18981900 var 0.37 promille. Efter folketellingene var det (tilstedev.) ca. 292 000 gifte kvinner 1. jan. 1876 og ca. 326 000 1. jan. 1891. 2 De fullstendige opgaver over antallet av skilsmisser begynner først i 1886 (N. O. St. IV. 130). 3 Her er det sett bort fra ekteskapsopløsninger i forbindelse med straffedom. Disse opløsninger har alltid vært få (N. O. St. IV. 130, side 5). I de senere år har antallet variert mellem 5 og 15. 4 I 1870årene oversteg tallet neppe 30 om året (N. O. St. IV. 130, side 10).

299 Nr. 4 6g 5. Sammenligner man resultatet av bevegelsen i de tyve år efter kulminasjonstiden (190610) med resultatet av bevegelsen i de tyve år før, så er hyppighetstallet steget med 0.85 i siste tidsrum mot 0,75 i det første. Men relativt sett har hyppighetstallet syvdoblet sig i første periode og bare fordoblet sig i den siste. Deler man tiden ef ter kulminasjonen op i to tiår, ser vi at det er nedgang i stigningen også når man holder sig til de absolutte tall, nemlig fra 0.46 til 0.39. Stigningen i skilsmissene er ikke særegen for Norge. Man finner den i omtrent alle land som det er statistikk for. Nedenfor gis tallene for en del land som var tatt med i Byråets spesialpublikasjon fra 1905 (N. O. St. IV, 130). I Italia gis det ikke skilsmisse, og her er derfor tatt separasjonene. I Osterrike får katolikkene ikke skilsmisse, og her er da tatt summen av skilsmisser og separasjoner. Land. Antall skilsmisser pr. 1 000 gifte kvinner. 19001902 pr. år. 19291931 pr. år. Norge Sverige Danmark Finnland Nederland............ Tyskland Sveits England og Wales. Frankrike Belgia Østerrike Ungarn Italia De Forente Stater Canada. AustralSambandet Japan 0.38 0.47 0.98 0.25 0.67 0.85 1.95 0.09 0.99 0.65 0.38 0.59 0.14 4.29 0.02 2 0.63 7.88 1.91 2.03 3 3.62 1.55 2.02 3 3.06 3 3.95 3 0.45 3 2.18 3 1.45 3 5.61 2.68 3 0.18 7.50 4 0.62 4 1.51 3 3.85 For 19001901. 2 For 19011903. 3 Antallet av gifte kvinner i 1930 beregnet efter forholdstall for siste folketelling (ca. 1920 eller ca. 1925). 4 For 19281930. I enkelte av disse land har det vært forandringer i lovgivningen eller i den administrative bevillingspraksis. Tallene gir derfor direkte bare uttrykk for at trangen til skilsmisse imøtekommes i større utstrekning. I de land som var med i verdenskrigen var det sterke bevegelser i tallene under og efter krigen. I krigsårene sank tallene. Umiddelbart efter krigen steg de sterkt. Senere gik de så mer eller mindre hurtig tilbake igjen.' Hvor efter Om årsakene til disse bevegelser se f. eks. Edouard Rosset: Les lois demographiques de la guerre, Saile, Th.: Influence de la guerre mondiale sur le mouvement de la population de pays européens i Revue de la Société hongroise de statistique 1923, p. 174 og Handwörterbuch der Staatswissenschaften, Vierte Auflage IV, s. 729 og V, s. 236.

1935. 300 virkningene efter krigen fremdeles gjor sig gjeldende, som særlig i Østerrike, kan tallene anses som ((unormalt» hoie, det vil si man kan fremdeles ikke regne med den utvikling som fant sted for krigen. Særlig små var krigsvirkningene i De Forente Stater. Her synes tallene for de siste år å ligge i det nivå som en ubrutt utvikling vilde ha fort til.' I flere av de krigførende land har det jo også være territorialforandringer. Som regel vil dette ikke ha påvirket f or h oldst allet mellem skilsmisser og ekteskap synderlig. Det kan imidlertid ha virket noget i Østerrike, bl. a. fordi befolkningen i Wien med sin hoie skilsmissepct. utgjør en større del av den hele befolkning nu enn for. I de skandinaviske land har bevegelsen vært desto sterkere jo lavere skilsmissehyppigheten var omkring 1900. Disse land har derfor nærmet sig til hverandre. I sterk motsetning til den vesteuropeiske kulturs land står Japan hvor skilsmissene avtar. Kvinnens stigende sociale anseelse har her ført til at ekteskapsbåndet er blitt festnet. 2 De k or t e bevegelser i skilsmissehyppigheten kan vanskelig føres tilbake til bestemte årsaker. Særlig er det ikke nogen nøie sammenheng med tidene. De forandringer som konjunkturene bringer må også virke i forskjellig retning. Virkningene vil endog til dels were individuelle. Forverring av livskårene kan løsne eller festne ekteskapsbåndet alt efter ektefellenes karakter. Selvstendige faktorer som boligforholdene, den permanente arbeidsløshet og alkoholpolitikken spiller inn og kompliserer årsaksforholdet. De korte bevegelser i separ a sj ons tilbøieligheten 3 kommer tydelig nok frem allerede i de absolutte tall. Grunnmassen, de besthende ekteskap, forandrer sig bare ganske litet fra år til år. Selv om man vil ta hensyn til ekteskapsvarigheten, må dette gjelde. Om skilsmissehyppigheten vet man nemlig at den holder sig hoi til ekteskapsvarigheten når opimot 20 år. Det samme må (i ennu sterkere grad) gjelde for separasjonshyppigheten. Antallet av nye eller forholdsvis nylig inngåtte ekteskap (de siste årskull) får derfor ikke nogen avgjørende betydning for antallet av separasjoner. Sammenligner man de absolutte tall for separasjoner i de enkelte år perioden 19121930 med de tilsvarende fernårsgjennemsnitt, har folgende år høie tall: 1913, 1914, 1920, 1923, 1924, 1926 og 1930, mens føl Antallet av skilsmisser pr. 1 000 innbg. steg fra 0.72 i gjennemsnitt for årene omkring 1900 til 1.13 i 1916. Dette gir en årlig tilvekstpct. på 2.9. Med denne pct. blir det beregnede tall for 1928 1.59, mens det faktiske er 1.63. Forskjellen kan forklares ved den stadige stigning i det relative antall gifte. 2 «Dort ist die gesamte nationale Tradition... auf eine ohne alle Aufregungen sich vollziehende und insbesondere von der unterwürfigen Frau mit Ergebung hingenommene Scheidung gerichtet. In der neuesten Zeit aber macht sich unter dem Einfluss der westlichen auf die östliche Kultur eine Reaktion bemerklich. Ein Symptom ist schon die Fixierung eines Scheidungsrechts im japanischen bürgerlichen Gesetzbuch.* G. von Mayr, Statistik und Gesellschaftslehre, III Bd., 1917, S. 210. 3 Det bemerkes at man ikke kjenner antallet av faktiske separasjoner.

301 Nr. 4 og gende ti,r har lave tall:' 1912, 1916, 1917, 1918, 1921, 1922, 1925 og 1928. Forholdsvis mange gode år har hoie tall. Men man savner der 1929, og finner på den annen side et dårlig Ar som 1926. Et forholdsvis godt år som 1928 har et lavt tall. Hvad angår skilsmisse tilbøieligheten blandt de separert e, så må skilsmissene for slike beregninger fordeles på de to grupper : skilsmisser efter separasjonsbevilling og skilsmisser efter faktisk separasjon. Denne fordeling har man imidlertid bare for årene 19191922 og fra 1925 av. Fra og med 1930 er den første av disse grupper fordelt efter separasjonens datum. Dessuten er det for anledningen foretatt supplerende undersøkelser i Justisdepartementet for årene 1920 og 19261929. Resultatene finnes i tab. 1 og 2. Av tab. 1 fremgår det at en vesentlig del av skilsmissene faller på separerte i de siste 3 A, 5 år. Ikke mindre enn 9/ 10 av skilsmissene faller på de 5 foregående års separerte. Man må derfor kunne få et ganske godt billede av de korte bevegelser i skilsmissehyppigheten blandt separerte når man setter de skilte i hvert år i procentforhold til de separerte i de 5 foregående år. Disse tall kan man så stille sammen med de tall som fremkommer når man summerer tallene i tab. 2 a 2. Man får (for skilsmisser efter separasjonsbevilling) : 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 Skilsmisser i pct. av gjennemsnittet av foregående 5 års separasjoner Summert skilsmissehyppighet for de 7 foregående årskull av separasjoner 54.5 44.0 59.9 54.4 59.3 60.0 45.3 37.1 52.9 47.4 50.8 59.1 51.4 65.3 51.8 49.9 42.4 56.9 Disse to tallrekker stemmer jo ganske noie i bevegelsen. Svingningene er langt sterkere enn svingningene i separasjonshyppigheten. Separasjonspromillen (separasjoner pr. 1000 bestående ekteskap) var i de samme år: 1926: 2.12, 1927: 1.98, 1928: 1.97, 1929: 2.05, 1930: 2.15, 1931: 2.10, 1932: 1.92, 1933: 1.89, 1934: 2.00 3. Efter dette ser det ikke ut til at de korte bevegelser i skil s misse hyppigheten blandt separerte alltid faller sammen med de korte be Antagelig har antallet av f aktiske separasjoner vært stort i krigsårene. Det er iallfall forholdsvis mange skilsmisser efter faktisk separasjon i årene 19191922 (8087 pct. mot 4860 pct. i årene 19251932). 2 Man ser da bort fra at de forskjellige årskull av separerte får en litt forskjellig betydning for skilsmissehyppigheten i et år, fordi de er av litt forskjellig størrelse. 3 Det er regnet med en årlig stigning i antallet av gifte på 10 000 (0: vel 2 pct.) fra 1930, således at tallet for 1934 blir 514 000.

1935. 302 1. Skilsmisser (efter separasjonsbevilling) i årene 1920 og 19261934 procentvis fordelt efter separasjonsåret." Separasjonsår: Skilsmisseår: 1920 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1 år for 2 3 45 67 829 Tilsammen 37.7 26.7 30.9 22.2 23.8 22.8 24.2 25.0 21.7 23.1 28.6 32.5 28.7 33.3 31.9 30.7 32.3 33.0 31.3 32.1 12.3 21.5 19.0 23.5 23.2 24.3 21.2 21.9 21.5 21.0 11.1 13.2 10.4 12.8 11.7 11.1 12.8 11.5 13.7 14.9 6.2 2.8 6.6 5.3 5.6 5.6 5.3 2.8 5.2 5.0 4.1 3.3 4.4 2.9 3.8 5.5 4.2 5.8 6.6 3.9 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 2. Skilsmisser (efter separasjonsbevilling) i årene 1920 og 19261934 i pct. av tilsvarende antall separasjoner.' Separasjonsår: 1920 1926 1 Skilsmisseår: 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 a. Alle skilsmisser. 1 år for... 2 3 45 67 20.9 17.8 8.0 3.6 1.8 14.1 15.1 10.9 4.2 1.0 1 12.1 13.2' 13.0 12.9 13.1 18.6 17.4 18.3 7.6 15.3 11.9 14.5 2.5 3.8 3.3 3.4 1.8 2.0 1.8 1.7 13.6 14.0 11.4 15.5 19.3 18.4 15.4 21.6 13.3 13.0 10.5 13.2 3.9 3.6 3.7 4.8 1.7 0.9 1.4 1.8 b. Skilsmisser efter fylkesseparasjon. 17.8 1 år for 18.0 14.6 15.8 16.2 16.6 16.5 14.0 18.5 2 17.3 15.0 20.3 17.6 18.6 20.4 20.5 15.1 21.8 3 10.0 7.2 13.2 10.6 13.5 12.8 13.3 9.5 12.7 45 4.1 2.5 3.7 3.4 3.3 4.1 3.4 3.4 4.6 67 0.71 2.0 2.1, 1.6 1.8 1.7 1.0 1.3 2.0 C. Skilsmisser efter riksseparasjon. 4.1 1 år for 2.9 3.7 5.2 3.4 2.7 5.4 3.7 2.2 2 9.6 7.8 13.3 16.8 17.2 16.4 13.7 16.6 20.9 3 13.0 8.6 20.9 15.9 17.6 14.9 12.1 12.7 15.2 45 4.6 3.0 4.1 2.9 3.6 3.2 4.2 4.4 5.4 67 1.4 1.3 2.2 2.1 1.3 1.7 0.5 1.6 1.2 Undersøkelsen er ikke fullstendig for årene 1920 og 19261929 Den omfatter følgende pct. av det hele antall skilsmisser efter separasjonsbevilling: 1920: 96.7, 1926: 83.4, 1927: 84.1, 1928: 88.7 og 1929: 90.1. Ved beregningen av hyppighetstallene 1000 1000 tab. 2 er det tatt hensyn til dette, idet skilsmissetallene er opmultiplisert med 9 ō 834 o. s. v. (Tallene er litt forskjellige for de to skilsmissegrupper.)

303 Nr. 4 og 5. vegelser i separasjons hyppigheten. Det kan være avtagende tilboielighet til å separere sig samtidig med tiltagende tilbøielighet blandt separerte til h skille sig og omvendt. Fortsatte undersøkelser vil kunne vise om forholdet mellem bevegelsene kan føres tilbake til bestemte årsaker. De korte bevegelser i hyppigheten for skilsmisser efter fylkesseparasjon og skilsmisser efter riksseparasj on faller heller ikke ganske sammen. Efter 1928 har tallene for skilsmisser efter fylkesseparasjon svinget op og ned, mens tallene for skilsmisser efter riksseparasjon har sunket. 3. Skilsmissebevillinger 19191934 fordelt efter sin rettslige karakter. Separasjonens art..., rn,.. to ',,1) 4.', ocz ' r. 1 g <1. Gjen, nemsnitt 1919 1922 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 Gjennemsnitt 1929 1932, Tilsammen 580 638 680 589 804 791 839 855 876 774 987 840 F 247 366 346 308 421 387 430 451 454 376 507 431 R1 1 67 f 43 67 52 70 73 65 56 49 49 43 61 R2 f 1 23 22 17 47 34 45 63 64 73 88 51 D 266 206 245 212 266 297 299 285 309 276 349 297 1 1 196 179 J45 168 182 183 198 210 228 179 235 204 _ 2 J 1 236 256 209 356 311 342 360 339 319 403 339 3 266 206 245 212 266 297 299 285 309 276 349 297 B 190 273 217 209 224 243 256 271 311 250 331 270 _ M 164 115 202 174 270 236 257 287 269 257 325 262 H 226 250 261 206 310 312 326 297 296 267 331 308 F 180 168 1 l 160 168 174 185 190 203 164 220 188 F 2 B f146 { 54 25 24 27 38 36 42 51 38 44 42 F 2 M 55 45 69 59 120 94 105 124 107 87 131 108 F 2 H 46 87 84 65 106 81 104 95 93 87 112 93 R1 1 B 3 11 9 7 6 2 8 10 9 5 5 7 R1 2 B 3 2 4 2 4 1 2 7 2 2 R1 2 M 4 2 21 13 15 15 15 18 11 10 11 15 R1 2 H 5 28 37 28 49 54 38 27 27 27 25 37 R2 1 B 3 5 2 1 8 7 5 10 16 10 10 9 R2 2 B 3 5 2 3 2 1 2 4 3 2 2 R2 2 4 M 4 6 10 27 14 25 32 24 35 40 24 R2 2 H 5 9 12 6 9 11 14 19 20 25 36 16 D 3 B 29 16 11 13 12 18 17 16 26 23 48 19 D 3 M 91 64 106 92 108 113 112 113 127 125 143 116 D 3 H 146 126 128 107 146 166 170 156 156 128 158 162 Bevilling av f ylke t i henh. t. 1. 41. R1 Bevilling av R ik et henh. t. 1. 42, iste ledd. R2 Bevilling av Ri k et i henh. t. 1. 42, 2net ledd. D Fak tisk separasjon (1. 44). 2 B= Begge ektefeller. Mannen. H Hustruen. 3 R1, 1, B R1,2, B + R2, 1, B + R2,2, B 15. 4 R1,2, M + R2,2, M 18. 5 R1, 2, H ± R2, 2, H 34.

1935. 304 I tab. 3 er skilsmissebevillingene delt efter de viktigste av de bestemmelsesgrunner som nevnes i loven. Det er først og fremst tredelingen eftersom den forutgående separasjon er innvilget av fylket eller regjeringen eller det er en rent faktisk separasjon. Riksseparasjonene er igjen fordelt på separasjoner efter lovens 42, iste ledd (grove forgåelser hos den ene av ektefellene) og separasjoner efter lovens 42, 2net ledd (uenighet eller uoverensstemmelse mellem ektefellene) 1. St kommer delingen efter den minstefrist som er satt for separasjonstiden. Den er 3 år for faktisk separasjon, og ellers 1 år hvis begge ektefeller er enige om skilsmisse, og 2 år når det bare er den ene som forlanger skilsmisse. Tilslutt er det delingen efter om det er mannen, hustruen eller begge ektefeller som begjærer skilsmisse. Hvor begge ektefeller søker skilsmisse, kan separasjonsfristen være enten 1, 2 eller 3 år. Men det lønner sig i mere sammensatte undersøkelser å slå sammen fristene på 2 og 3 år. Derved skilles jo ut de tilfelle hvor det opnås en f ork or teise av separasjonstiden ved at begge ektefeller går sammen om skilsmisseansøkningen. På denne måte blir det 15 kombinasjonsgrupper, merket med >< i følgende oversikt: Ansøkergrupper (4) Primærgrupper. Separasjonsgrupper (4) : r Sep.bevillingsgrupper (3): Departements Faktisk Skilsmisse begjært Aiv: sep. Fylkessep. L. 44. L. 41. L. 42.1. L. 42.2. Enkelt 1 ansøkn. Mannen X x X X grupper Hustruen X X X X (2) Felles ansokn. grupper t (2) 2 Begge efter 43.2 ell. 44 X X X X Begge efter 43.1 x x x Delingen efter paragrafens to ledd fantes ikke i den forrige undersøkelse. 2 Delingen av sep.bevillingsgruppene pit skilsmisser efter 43.1 og skilsmisser efter 43.2 fantes ikke i den forrige undersøkelse. Ordningen av gruppene er her helt formell. I virkeligheten står f. eks. separasjonsgruppene : fylkesseparasjoner og departementsseparasjoner efter I. 42, 2 (ouoverensstemmelsesgruppene») nærmest hverandre og skiller sig ut fra de to andre hvor det alltid ( 42, 1) eller oftere ( 44) foreligger vektigere skilsmissegrunner (drikk, mishandling, odesertio»). Sammenlignes årene omkring 1930 med årene omkring 1920, merkes først, som nevnt, at antallet av skilsmisser efter faktisk separasjon var forholdsvis storre dengang. Procenten var sunket fra 46 til 35. Den er altså nu litt lavere enn i årene omkring 1906, da den efter bilag 4 til Ot. prp. nr. 8 for 1909 var 3641. Krigstiden bragte altså en forbigående Denne deling blev innført i 1925.

305 Nr. 4 og 5. stigning. Men i det lange løp turde hovedtendensen bli nedgang, således som departementet forutså i nevnte prp.' (se St. medd, nr. 9 og 10 for 1923, side 510). Samtidig er procenttallene gått op for de to andre separasjonsgrupper, nemlig for skilsmisser efter f y 1 k e s separasjon fra 43 til 51 og for skilsmisser efter r i k s eller departements separasjon fra 11 til 13, forholdsvis altså omtrent like meget. Med hensyn til forholdet mellem ansokergruppene er det stigning i de skilsmisser som er forlangt av mannen alene på bekostning av de skilsmisser hvor hustruen har tatt initiativet alene eller sammen med mannen. Procenten av skilsmisser begjært av mannen steg nemlig fra 28 til 31, mens procenten av skilsmisser begjært av hustruen sank fra 39 til 37 og procenten av skilsmisser begjært av begge fra 33 til 32. Det er imidlertid ikke denne forskjell som er den karakteristiske. Bevegelsen er nemlig forskjellig innenfor de forskjellige separasjonsgrupper. Når procenten av hustruansøkninger er gått ned, henger dette for en stor del sammen med nedgangen i det relative antall av skilsmisser efter faktisk separasjon, hvor procenten av hustruansøkninger er forholdsvis hoi. Det vesentligste som er skjedd, er en forskyvning fra fellesansøkninger til enkeltansøkninge r. Procenten av fellesansøkninger er sunket fra 59 til 53 i fylkesseparasjonsgruppen, fra 23 til 19 i riksseparasjonsgruppen og fra 11 til 7 i faktisk separasjonsgruppen. Det er altså blitt forholdsvis hyppigere at hver av partene opererer for sig, og samtidig hermed er det uten tvil blitt forholdsvis sjeldnere at det kan opnås den enighet som skal til for å få separasjonsfristen ned til dens minimum på ett år. 2 Dernæst har det til dels foregått en f or sky vning f r a hustr u t i i mannsansøkninger innenfor gruppen av enkeltansøkninger. Den ser ut til 3 å være begrenset til de tilfelle hvor det er de g a mle skilsmissegrunner (faktisk separasjon og de grunner som omhandles i lovens 42, 1) som påberopes. I fylkesseparasjonsgruppen er det ialfall ingen slik forskyvning. Mannsansøkninger utgjør nu som for 54 pct. av enkeltansøkninger. Blandt skilsmisser efter faktisk separasjon er derimot procenten steget fra 38 til 42 og innenfor riksseparasjonsgruppen fra 35 til 42. Deles skilsmissene efter ekteskap s v arig het en (fra vielsen til skilsmissen), vil det sees at forholdet stiller sig litt forskjellig i de forskjellige varighetsgrupper. Som i forrige undersøkelse er hver primærgruppe satt i procentforhold til det hele antall skilsmisser, skjønt det i og for sig vilde Ant allet er imidlertid steget. Disse tilfelle utgjør nemlig ikke mindre enn 80 pct. av fellesansøkningene i fylkesseparasjonsgruppen i Arene siden 1925. Man vet ikke hvorledes bevegelsen har vært innenfor de to delgrupper av gruppen separasjon efter 42 (separasjon efter 42, 1 og separasjon efter 42, 2). I Arene 19251927 falt 7080 pct. av alle enkeltansøkninger efter separasjon i henhold til 42 pa det forste ledd av paragrafen (drikk, mishandling o. 1.).

1935. 306 vært lettere å se hovedtrekkene i bevegelsen ved å fordele hver separasjonsgruppe procentvis på de tre ansøkergrupper. Rekkene a gjelder forrige undersøkelse, rekkene b nærværende. Ekteskapsvarighet år 12 35 610 1115 1620 2125 2630 Over 30 a b a, b a b a b a b a b a b a b Skilsmisser efter: faktisk separasjon 1 35 26 45 37 50 38 56 37 55 34 59 49 62 53 fylkessep 95 98 52 63 46 50 38 49 33 47 32 44 29 37 22 32 rikssep. 4 2 13 11 9 13 12 13 11 16 13 22 12 14 16 15 Skilsm. begjært av: mannen 2 7 22 25 27 28 30 31 31 35 32 39 43 50 57 58 hustruen 11 4 34 27 42 40 45 41 46 42 41 39 36 33 25 31 begge 87 89 44 48 31 32 25 28 23 23 27 22 21 17 18 11 Skilsm. efter faktisk sep. begjært av: mannen 10 9 13 12 17 14 19 16 21 18 26 25 38 31 hustruen 1 20 14 27 22 29 22 32 20 29 14 25 22 19 19 begge 5 3 5 3 4 2 5 1 5 2 8 2 5 3 Sikilsm. efter fylk es sep. begjært av: mannen 2 6 9 13 12 11 10 13 814 7 14 12 16 13 17 hustruen 10 4 8 9 10 13 9 12 8 12 5 13 5 7 2 8 begge 83 88 35 41 24 26 19 24 17 21 20 17 12 14 7 7 nikilsm. efter riks sep begjært av: mannen 1 3 3 2 5 3 4 4 5 4 7 5 9 610 hustruen 6 4 5 5 7 7 6 10 7 12 6 4 4 4 begge 4 1 4 4 2 3 2 2 1 1 2 3 1 1 6 1 Forskyvningen mellem separasjonsgruppene er sterkest for ekteskap som har varet omkring 20 (1625) år. Økningen i procenten av skilsmisser efter riksseparasjon faller vesentlig på disse varighetsgrupper. Forskyvningen fra fellesansøkninger til enkeltansøkninger har bare funnet sted blandt langvarige ekteskap. Blandt de yngste går utviklingen den motsatte vei. Ser en særskilt på skilsmisser efter fylkesseparasjon, hvor procenten av fellesansøkninger er høiest, er det dog bare blandt ekteskap med 12 års varighet at procenten av fellesansøkninger er steget. Stigningen i procenten av fellesansøkninger i varighetsgruppene 315 år skyldes for en vesentlig del at det er blitt forholdsvis fler av skilsmisser efter fylkesseparasjon. Forrige gang blev det bare undersøkt hvorledes fordelingen på separasjons og ansøkergrupper (hver for sig) f aktisk forandrer sig med varierende ekteskapsvarighet. Årsaksspørsmålet kom man ikke inn på.

307 Nr. 4 og 5. Saken er at med stigende ekteskapsvarighet stiger f. eks. også hustruens alder og barnetallet. Viser det sig f. eks. at det er forholdsvis flere skilsmisser efter faktisk separasjon i langvarige ekteskap, så kan man ikke være sikker på om ikke dette skyldes den hoie hustrualder eller det store barnetall i disse ekteskap. Man må altså dele op skilsmissene både efter hustrualder, ekteskapsvarighet og barnetall. Heller ikke kan man noie sig med å fastslå forholdet mellem separasjonsgruppene særskilt for sig og forholdet mellem ansøkergruppene særskilt for sig. Finner man nemlig da f. eks. en stigning i procenten av skilsmisser efter faktisk separasjon med stigende ekteskapsvarighet, kan dette skyldes at forholdsvis mange av den slags skilsmisser begjæres av mannen og at procenten av manns ansøkninger stiger med alderen. Man må altså gå tilbake til de enkelte primærgrupper. Fordelingen mellem separasjonsgruppene må fastslas ikke bare for alle ansøkergrupper under ett, men også for hver enkelt ansøkergruppe, og omvendt. Dette blev heller ikke helt gjennemført i forrige undersøkelse. Men det er klart at materialet blir ganske sterkt opdelt på denne måte. Dette gjelder selv om man arbeider med grovere inndelinger efter alder, varighet og barnetall. For ikke å overse noget av betydning har man allikevel en såpass utførlig inndeling som 5års aldersgrupper i grunntabellene. Også for ekte. skapsvariglaeten er 5års grupper regelen, men man har skilt ut gruppen 12 år og slått sammen alle over 20 år. Barnetallsgruppene er bare 4: 0 barn, 12 barn, 35 barn og over 5 barn. Dessverre viser det sig at materialet er for litet til at det kan angis med nøiaktige tall hvorledes fordelingen på primærgruppene forandrer sig med den ene og den annen av de varierende faktorer, f. eks. med ekteskapsvarigheten, når de andre faktorer holdes konstante. Grunnen til dette er først og fremst at de tre faktorer er knyttet så nøje sammen i sine variasjoner. De ektefolk som skiller sig i lavere alder har vært gift kortere tid og har forholdsvis få barn, og de som skiller sig i høiere alder har vært gift lengere tid og har flere barn. Det er derfor en fare å arbeide med for grove inndelinger. Med forandringene i den ene faktor kommer man da til å ta forholdsvis store forandringer i de andre faktorer med på kjøpet. Hadde man f. eks. bare to aldersgrupper, under 45 år og over 45 år, og to barnetallsgrupper, inntil 3 barn og over 3 barn, så vilde det gjennemsnittlige barnetall i begge barnetallsgrupper ligge meget Mere i højeste aldersgruppe enn i laveste, at man ikke uten videre kunde forklare en forandring, f. eks. en stigning i procenten av mannsansøk Hertil kommer at virkningene av de tre faktorer går i samme retning. Det er ikke bare slik at stigende alder er knyttet sammen med stigende ekteskapsvarighet og stigende barnetall.. Men stigende alder har ensartede virkninger på separasjons og skilsmisseformene som stigende ekteskapsvarighet og stigende barnetall.

1935. 308 ninger, fra laveste til højeste aldersgruppe bare ut fra aldersstigningen. Når man så for å undgå denne uklarhet forfiner inndelingen, blir det ikke så mange grupper som får så store tall at de kan gi sikkert grunnlag for slutninger. Søker man f. eks. procentforandringene innenfor en gruppe av ekteskap med 35 års varighet og 0 barn for den fineste aldersfordeling på 5årige trin, kan tallene være store nok i 20 og 30årsalderen, men blir for små når man kommer op i 40årsalderen. Gjelder det på den annen side gruppen med over 20 års varighet og over 5 barn, så dukker denne overhodet først op i 40årsalderen og tallene blir først brukbare omkring 50arsalderen. Resultatet blir da at man st or t sett må bli stående ved fordelingsprocentene for den enkelte faktor uten hensyn til de andre faktorer. Men her er det en ting å merke. Massens fordeling efter de andre faktorer forandrer sig som regel ikke så meget når man går fra et trin til det næste i den faktor som undersøkes. Og det samme vil i almindelighet gjelde også, for de nærmeste trin. Men det går ikke an å foreta direkte sammenligninger mellem procenttallene for trin som ligger lengere fra hverandre. Når f. eks. procenten av skilsmisser efter separasjon i henhold til 41 synker fra 74 i alderen 2024 år til 31 i alderen over 60 år så vilde det være galt å tro at denne sterke nedgang i sin helhet skyldtes den stigende alder. De procenttall som fremføres gir derfor bare ganske grove uttrykk for endens en e. Det vilde ta altfor meget plass å trykke det fullstendige bevis for at tallene i hvert tilfelle virkelig gir uttrykk for en tendens.' For ikke å komplisere undersøkelsen for meget er det ikke tatt hensyn til en faktor som nok har betydning her, nemlig ektef ellenes gje n s idige alde r. Den viktigste virkning av denne faktor er efter forrige undersøkelse (Statistiske Meddelelser 1923, side 526) at initiativet til skilsmissene oftest ligger hos den yngste av partene. Dette vil da bevirke at det blir forholdsvis flere mannsansøkninger efterhvert som hustruens skils. missealder stiger. Som før nevnt kan man dele separasjons og skilsmisseformene i de gamle og de modern e. De moderne er da de som er skapt av den senere tids lovgivning. Det er to ting som kommer i betraktning her. Den nyere lovgivning har dels gjort det lettere å få gjennemført skitsmissen hvis begge parter er enige og dels gjort det mulig for en av partene å få skilsmisse uten å behove å påberope sig så bestemte og vektige grunner som før i tiden («desertio», hor o. s. v.). Man har overbevist sig om dette på forskjellige måter. I alle tilfelle har man gått nøie gjennem tallene i grunntabellene. Ved siden av dette kan det være foretatt gjennemsnittsberegninger for mere omfattende grupper, nemlig hvor slike grupper hadde en nogenlunde ensartet sammensetning med hensyn på de ikke undersøkte faktorer. I vanskeligere tilfelle er det foretatt mer eller mindre utførlige standardberegninger.

309 Nr. 4 og 5. Efter dette synspunkt kan separasjons og skilsmisseformene ordnes i en trinrekke. Man kan f. eks. tenke sig følgende tre trin : 1. Separasjon efter lovens 41 og skilsmisse efter 43, 1. punktum. Her er begge parter enige hele tiden, særlige grunner behøver ikke anføres og separasjonen behover ikke vare lenger enn ett år. 2. Separasjon efter 41 og skilsmisse efter 43, 2. punktum. Her går det ikke så glatt tilslutt, det blir bare den ene av partene som kommer med skilsmisseansøkningen og separasjonen må', da ha varet i minst 2 år. På samme trin står de tilfelle hvor den ene av ektefellene får separasjon efter 42, 2. ledd på grunn av en vesentlig uenighet eller uoverensstemmelse mellem partene. 3. Her er bruddet mellem ektefellene som regel dypere. Det er skilsmisser efter faktisk separasjon og skilsmisser efter separasjon i henhold til 42, 1. ledd på grunn av bestemte grovere forgåelser hos en av ektefellene. Undersøker man nu hvorledes disse skilsmissegrupper fordeler sig efter hustruens skilsmissealder, ekteskapets varighet og barnetallet, finner man en tydelig tendens i samme retning i alle tre tilfelle. Dette kommer best frem. når man nøier sig med en tredeling efter alder, ekteskapsvarighet og barnetall. Varighetsgruppen 12 (d. v. s. inntil 3) år holdes utenfor fordi den naturligvis omfatter nesten utelukkende skilsmisser med minimum av separasjonsvarighet, altså skilsmisser efter lovens 43, 1. punktum (omtrent alle tillike efter 41). Tallene er: Hustruens skils Ekteskaps Skilsmisser Barnetall: missealder (år): varighet (Ar): efter lovens:,..._,,, A... 2029. 3044. Minst 45. 35. 615. Minst 16. 0. 12. Minst 3. 41 og 43, 1. pkt. 292 367 93 195 345 123 310 337 105» 43, 2.» 202 569 198 150 530 277 273 495 201 42, 2. ledd 45 113 48 37 107 60 56 104 46 44 205 700 285 142 663 385 297 589 304 42, 1. ledd 44 131 69 25 120 99 48 109 87 I alt.. 788 1 880 693 549 1 765 944 984 1 634 743 De karakteristiske forskyvninger kommer frem når man går ut fra hver av de tre førstegrupper og beregner tallene i hver av de to følgende i forhold til tallet i den første som da kan settes 1.0. Man får: Skilsmisser efter lovens: Skilsmissealder: Ekteskapsvarighet. Barnetall. 3044. Minst 45. 615. Minst 16. 12. Minst 3. 41 og 43, 1. punkt. 1.3 0.3 1.8 0.6 1.1 0.3» 43. 2.» 2.8 1.0 3.5 1.8 1.8 0.7 42, 2. ledd 2.5 1.1 2.9 1.6 1.9 0.8 44 3.4 1.4 4.7 2.7 2.0 1.0 42, 1. ledd 3.0 1.6 4.8 4.0 2.3 1.8 I alt.. 2.4 0.9 3.2 1.7 1.7 0.8

1935. 310 Man vil lett finne den karakteristiske forskjell som det er mellem de nevnte tre grupper av separasjons og skilsmisseformer. Forskjellen er jo i og for sig naturlig. De moderne former er konsentrert pa yngre alder med kortere ekteskapsvarighet og lavere barnetall, de eldre former pa eldre ekteskap med flere barn. Denne bevegelse i procenttallene som beror på motsetningen mellem eldre og nyere opfatning av ekteskapet er imidlertid ikke det eneste trekk billedet. Tar man først for sig separasjonsformene, finner man folgende fordeling efter hustruens skilsmissealder: Separasjon omhandlet I alt. i lovens: Hustruens skilsmissealder (år): 2024. 2529. 3034. 3539. 4044. 4549. 5054. 5559. Minst 60. A. Absolutte tall. a. Alle ansøkergrupper under ett. 41 1 721 120 374 450 286 200 117 94 52 28 42.2 206 8 37 45 37 31 18 12 11 7 44 1 190 30 175 297 243 160 113 73 46 53 42.1 244 5 39 48 37 46 35 28 3 3 b. Skilsmisser begjært av mannen. 41 429 18 64 98 70 61 32 40 29 17 42.2 95 1 15 17 15 15 12 6 9 5 44 465 11 50 99 90 67 49 39 24 36 42.1. 60 4 11 8 7 17 9 3 1 C. Skilsmisser begjært av hustruen. 41 373 11 72 101 81 51 30 14 6 7 42 2 64 2 13 13 11 12 5 5 1 2 44 648 16 107 182 134 85 58 31 18 17 42.1 146 3 22 32 26 28 17 16 2 B. Procenttall (alderstrinets sum 100). a. Alle ansøkergrupper under ett. 41 51.2 73.6 59.8 53.6 47.5 45.8 41.3 45.4 46.4 30.8 42.2 6.1 4.9 6.0 5.3 6.1 7.1 6.4 5.8 9.8 7.7 44 35.4 18.4 28.0 35.4 40.3 36.6 39.9 35.3 41.1 58.2 42.1 7.3 3.1 6.2 5.7 6.1 10.5 12.4 13.5 2.7 3.3 b. Skilsmisser begjært av mannen. 41....... 40.9 60.0 48.1 43.5 38.2 40.7 29.1 42.5 44.6 28.8 42.2 9.1 3.4 11.3 7.6 8.2 10.0 10.9 6.4 13.9 8.5 44 44.3 36.6 37.6 44.0 49.2 44.7 44.5 41.5 36.9 61.0 42.1 5.7 3.0 4.9 4.4 4.6 15.5 9.6 4.6 1.7 C. Skilsmisser begjært av hustruen. 41 30.3 34.4 33.6 30.8 32.1 29.0 27.3 21.2 24.0 25.0 42.2 5.2 6.2 6.1 4.0 4.4 6.8 4.6 7.6 4.0 7.1 44 52.6 50.0 50.0 55.4 53.2 48.3 52.7 47.0 72.0 60.8 42.1 11.9 9.4 10.3 9.8 10.3 15.9 15.4 24.2 7.1

311 Nr. 4 og 5. I forbigående kan bemerkes at de gamle separasjonsformer er forholdsvis hyppigere hvor det er hustruen som søker enn hvor det er mannen. Hvad nu angår hovedtendensen i forholdet mellem de eldre og de nyere skilsmisseformer, så kommer den best frem i procenttallene for den største av gruppene, 41. Nedgangen i procenttallet er størst i de yngste år og når man kommer ut over 50årsalderen. Det synes å være en realitet i dette at nedgangen ophører omkring begynnelsen av den sterile alder og først fortsetter igjen ut i alderdommen. Det kan jo også falle naturlig at det bånd som tiden knytter, atter løsner noget i overgangsalderen 4055 år. Dette kommer ikke frem i beregningen foran på side 309 som bare bygger på 3 alderstrin. Forskjellen mellem formene er nemlig for en vesentlig del begrenset til alderen 2029 år som følgende beregning viser: Skilsmisser efter separasjon i henhold til lovens 41. 42.2. 42.1. 44. Skilsmisser i alderen 2029 år i pct. av alle 29 22 18 17 3034»» alle over 30 år.. 37 28 24 30 3539»»»» 35».. 37 32 24 35 4044»»»» 40».. 41 39 40 36 4549»»»» 45».. 40 38 51 40 Motsetningen mellem de nye og de gamle skilsmisseformer skulde her gi sig uttrykk i at 41 hadde højere tall enn 42.2 og 42.2 højere tall enn 42.1 og 44. Denne rekkefølge finnes imidlertid bare for alderen 2029 år. Allerede fra det neste trin, 3034 år, er det ikke lenger nogen tydelig forskjell mellem gruppene 42.2 og 44. Tabellen foran (side 310) viser at dette er det alderstrin da antallet av skilsmisser (likesom antallet av ekteskap) er størst. Man kan i det hele tatt si at forskjellen mellem gruppene er mere utpreget i stigningen op til dette trin enn i fallet opover i højere alder. Motsetningen mellem 41 og de andre grupper, seerlig mellem 41 og 44, holder sig lengst, den er tydelig helt op til den begynnende sterilitetsalder. I denne alder kommer en annen eiendommelighet frem, nemlig de høie tall i gruppen 42.1. De relativt høie tall i denne gruppe synes å være knyttet til den alder da steriliteten nærmer sig eller er inntruffet. Sikkert er det i hvert fall at tallene igjen blir små i siste halvdel av 50årene.' Og nedgangen i tallet fra maksimum, 3034 år til neste trin 3539 er ikke mindre i gruppen 42.1 enn i de andre grupper. Forholdet belyses av følgende tall som viser hvor mange pct. av skilsmissene i hver av de 4 Beregnes derfor procentforholdet mellem antallet pa siste trin, minst 60 al., og antallet over 45 Ai., kommer gruppen 42.1 i en særstilling. Procenten er 10 i gruppen 41, 15 i gruppen 42.2 og 19 i gruppen 44, men bare 4 i gruppen 42.1. Forholdet mellem de tre forste grupper er derimot som det skulde ventes, og dette bidrar naturligvis til utfallet av beregningen side 309.

1935. 312 grupper som faller på, de nevnte alderstrin og dessuten kvotienten mellem procenttallet i gruppen 42.1 og tallet i gruppen 44 1 : Sk.m. begjært av Sk.m. begjært av Alle skilsmisser. mannen. hustruen.,...,..., Hustruen Hustruen Hustruen Hustruen hu Hustruen 4054 ar. 4554 år. 4054 år. 4554 år. 4054 år. 4554 år. Sk.m. efter separasjon i henh. t. 1. 41 24 12 31 17 25 12 4) 42.2 30 15 35 19 34 16 4> 44 29 16 33 19 27 14» 42.1 45 26 55 43 42 23 Siste procenttall dividert med nestsiste 1.6 1.6 1.7 2.3 1.6 1.6 Forholdet er således mest utpreget hvor skilsmissen begjæres av mannen, og hustruen er i alderen 4554 år. Her ligger procenten over dobbelt så holt som i de andre grupper. 2 Det gjelder altså ikke uten undtagelse at en stigning i skilsmissealderen bestandig virker i samme retning. Det er et kritisk punkt midt på skalaen hvor den gradvise forskyvning mellem separasjonsformene blir mer eller mindre avbrutt. En lignende undtagelse ser det også ut til å være for en av de to andre faktorer, nemlig barnet alle t. Her står barnløse til dels i en særstilling. For ekt e sk apsv ar igh et en er det vanskeligere å finne undtagelser. Antallet i hver av de fire separasjonsgrupper og procentfordelingen på hvert trin av ekteskapsvarighet og barnetall stiller sig slik: (Se tab. meste s.). Likesom ved undersøkelsen for skilsmissealderen finner man her at procenttallene for gruppen 42.2 er lite varierende. Dette kommer imidlertid vesentlig av at den svakere tendens i denne lille gruppe skjules av den sterkere tendens i den langt større gruppe 41. Sammenligner man tallene i gruppen med tallene i gruppen 44, finner man nok tydelige tegn til forskyvning. En annen ting som man finner igjen her er, at forskyvningene mellem formene er langt mindre utpreget hvor skilsmissen begjæres av hustruen enn hvor den begjæres av mannen. Særlig fremtredende er den svake forskyvning i forholdet mellem gruppene 41 og 44. Dividerer man antallet av skilsmisser i gruppen 44 med antallet av skilsmisser i gruppen 41, får man for ekteskapsvarigheten tallene 1.5, 1.7, 1.9, 1.7, 1.9. Det er altså ingen forskyvning når varigheten kommer op i over 10 år. For barnetallet i Denne faller omtrent sammen med kvotienten mellem procenten i gruppen 42.1 og gjennemsnittsprocenten i de andre tre grupper. 2 I kortvarige ekteskap (315 års varighet) var procenttallene 8, 10, 4 og 20, i langvarige (minst 20 års varighet) 44, 45, 47 og 90. For kortvarige ekteskap blir tallene nokså, små, men beregningen gir ikke nogen grunn til å tro at forholdet er betinget av ekteskapsvarigheten. Det samme gjelder om barnetallet.

313 Nr. 4 og 5. Separasjon Ekteskapsvarighet (år).' Barnetall. omhandlet,.11111,, i lovens: 35. 610. 1115. 1620. Minst 20. O. 12. 35. Minst 6. A. Absolutte tall. a. Alle ansokergrupper under ett. 41 345 494 381 206 194f583 832 251 55 42.2 37 62 45 23 37 56 104 40 6 44 142 364 299 16.E 224 297 589 245 59 42.1. 25 59 61 48 51 48 109 69 18 b. Skilsmisser begjært av mannen. 41 70 113 102 60 78 130 205 76 18 42 2 15 31 15 11 22 23 50 18 4 44 52 116 106 71 120 119 192 119 35 42 1 3 14 13 10 20 13 22 18 7 C. Skilsmisser begjært av hustruen. 41 49 127 93, 52 48 84 208 67 14 42 2 9 17 16 10 12 19 25 18 2 44 75 218 176 87 92 151 360 117 20 42 1 13 33 41 34 25 23 67 46 10 B. Procenttall. (Alle med samme ekteskapsvarighet eller barnetall. 100.) a. Alle ansøkergrupper under ett. 41 62.8 50.5 48.5 47.0 38.3 59.2 50.9 41.5 39.9 42.2 6.7 6.3 5.7 5.2 7.3 5.7 6.4 6.6 4.3 44 25.9 37.2 38.0 36.8 44.3 30.2 36.0 40.5 42.8 42.1 4.6 6.0 7.8 11.0 10.1 4.9 6.7 11.4 13.0 b. Skilsmisser begjært av mannen. 41 50.0 41.2 43.2 39.5 32.5 45.6 43.7 32.9 28.0 42.2 10.7 11.3 6.4 7.2 9.2 8.1 10.7 7.8 6.5 44 37.1 42.3 44.9 46.7 50.0 41.7 40.9 51.5 54.6 42.1 2.2 5.2 5.5 6.6 8.3 4.6 4.7 7.8 10.9 C. Skilsmisser begjært av hustruen. 41 33.6 32.2 28.5 28.4 271. 30.3 31.5 27.0 30.4 42.2 6.1 4.2 4.9 5.6 6.8 6.9 3.8 7.3 4.4 44 51.4 55.2 54.0 47.5 52.0 54.5 54.5 47.2 43.5 42.1 8.9 8.4 12.6 18.5 14.1 8.3 10.2 18.5 21.7 Av skilsmisser mellem ektefeller som har vært gift i inntil 3 år er det i det hele bare 103, hvorav 101 efter sep. i henh. til 41 og 2 efter sep. i henh. til 42.2. får man enndog tall som går den annen vei: 1.8, 1.7, 1,7, 1.4. Dette synes mest å skyldes en forholdsvis sterk tilbakeholdenhet hos hustruene i unge barnløse ekteskap når det gjelder skilsmisse efter separasjon i moderneste form, altså efter 41. Man kommer her inn på forholdet mellem ansøk ern e. Beregningen på side 309 omfattet delvis også dette forhold. Det blev nemlig påvist en forskjell innenfor separasjonsgruppen 41 eftersom skilsmissen var begjært av begge ektefeller efter bare et års separasjon (lovens 43, iste punktum) eller den var begjært av den ene eller begge ektefeller efter minst to års separasjon ( 43, 2net punktum). Nærmere undersøkelse viser at det er forskjelligheter også innenfor den siste undergruppe eftersom den ene eller den annen er ansøker.

1935. 314 De absolutte tall for de enkelte ansøkergrupper stiller sig slik fordelt efter hustruens skilsmissealder: Ansøkere: I alt Hustruens skilsmissealder (år): 20241252913034 3539 40441454915054 55591 Minst 60 Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge (efter 44) Mann eller hustru Mann Hustru A. Alle separasjonsg upper. 1 081 101 278 287 168 111 63 47 22 4 2 280 62 347 553 435 326 220 160 90 87 819 90 226 215 114 77 50 30 13 4 262 11 52 72 54 34 13 17 9 1 049 30 133 225 183 150 110 94 65 59 1 231 32 214 328 252 176 110 66 25 28 B. Separasjon efter lovens 41. 919 91 238 251 135 88 55 40 17 4 802 29 136 199 151 112 62 54 35 24 752 84 208 200 102 65 49 28 12 4 167 7 30 51 33 23 6 12 5 429 18 64 98 70 61 32 40 29 17 373 11 72 101 81 51 30 14 6 7 C. Separasjon efter lovens 44. 77 3' 18 16 19 8 6 3 4 1 113 27 157 281 224 152 107 70 42 53 465 11 50 99 90 67 49 39 24 36 648 16 107 182 134 85 58 31 18 17 En viss orientering gir procentfordelingen for hvert alderstrin. I pct. av alle skilsmisser falt det i hvert trin på de forskjellige ansøkergrupper : Ansøkere Hustruens skilsmissealder (år): 2024 2529 3034 3539 4044 4549 5054 5559 Minst 60 Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1 s 43, 2 eller 44 Hustru Mann 62.0 38.0 55.3 6.7 19.6 18.4 44.5 55.5 36.2 8.3 34.2 21.3 34.2 65.8 25.6 8.6 39.0 26.8 27.9 72.1 18.9 9.0 41.8 30.3 25.4 74.6 17.6 7.8 40.3 34.3 22.2 77.8 17.6 4.6 38.9 38.9 22.7 77.3 14.5 8.2 31.9 45.4 19.6 80.4 11.6 8.0 22.3 58.1 4.4 95.6 4.4 0.0 30.8 64.8 Tendensen til forskyvning fra fellesansøkninger til enkeltansøkninger med stigende alder kommer tydelig frem. Den er sterkest utpreget i de yngste og eldste år og minst utpreget omkring begynnelsen av den sterile alder. Dette stemmer med det som er funnet for om forholdet mellem eldre og yngre opløsningsformer. Spalter man disse hovedgrupper i sine undergrupper, kommer det frem en tydelig kontrast mellem skilsmisser begjært av begge ektefeller efter lovens 43, 1. punkt, og skilsmisser begjært av mannen. Tallene for de to andre undergrupper viser derimot

315 Nr. 4 og 5. ingen tydelig tendens. Tendensen kommer imidlertid frem når man følger fremgangsmåten på side 311 og beregner gruppevis hvor sterkt skilsmissene konsentrerer sig på yngre alderstrin i forhold til eldre. Procenttallene blir for alle separasjonsgrupper under ett: Skilsmisser begjært av Skilsmisser i alderen: a) cu cu p.w t'aid P C1) 44 14 ;1 cris r7 2024 år i pct. av alle 9.3 2.7 11.0 4.2 2.6 2.9 2529»»» over 25 år. 28.4 15.6 31.0 20.7 17.8 13.1 3034»»»» 30». 40.9 29.6 42.7 36.2 33.3 25.4 3539 s»» 35». 40.5 33.0 39.6 42.5 38.4 27.7 4044» 40». 44.9 36.9 44.3 46.6 43.4 31.4 4549»»» 45». 46.3 39.5 51.5 33.3 48.0 33.5 5054 Y)» 50 s. 64.4 47.5 63.8 65.4 55.5 43.1 Gruppene er her ordnet i rekkefølge fra højeste til laveste procenttall. Det er ingen undtagelser i rekkefølgen mellem fellesansøkninger og enkeltansøkninger. I rekkefølgen mellem de fire undergrupper er det nok nogen undtagelser, men disse undtagelser har en tilfeldig karakter. Imidlertid gir ikke ordningen denne gang nogen f u 11 s t en dig trinrekke fra mere «liberale» skilsmisser med høi procent til mere «konservative» skilsmisser med lav procent. Blandt fellesansøkningene (særlig efter 43, 1) er det nok forholdsvis mange tilfelle hvor partene skilles let t fra hverandre, uten at nogen føler sig synderlig krenket eller bundet av ekteskapet. Og blandt enkeltansøkningene vil det på den annen side være mange tilfelle hvor båndet mellem ektefellene eller pliktfølelsen hos en eller begge har weft så sterk at det skulde meget til før det blev skilsmisse, kanskje under motstand til det siste fra den ene av partene. Men det er liten grunn til å tro at hustruene gjennemgående skulde ha lettere for å tilpasse sig til den nye opfatning av ekteskapet enn mennene.' Det kan ikke were derfor at procenten som regel ligger højere for skilsmisser begjært av hustruen enn for skilsmisser begjært av mannen. Det ligger her nær å tenke på det forhold som blev nevnt side 308, nemlig at det vil være mange tilfelle hvor mannen er overårig når hustruen er ung, og omvendt mange tilfelle hvor hustruen er overårig når hun er eldre. Og det er på det rene at initiativet i slike tilfelle som regel ligger hos den yngste. Imidlertid har man foretatt en undersøkelse som viser at dette ikke er avgjørende. Blandt skilsmisser begjært av mannen og hustruen efter separasjon i henhold til lovens 41 har man tatt ut alle normal Som nevnt side 311 er hustruene forholdsvis hyppigst ansøkere hvor separasjonen er av den gamle type.

1935. 316 par», det vil si alle tilfelle hvor hustruen er 05 år' yngre enn mannen. Tallene er: Skilsmisser i alderen: Alle par: Sk.m. begjært av: a) mann I b) hustru Procentforhold a : b Normalpar: Sk.m. begjært av: Procentforhold a) mann I b) hustru a : b Under 30 år i pct. av alle 45»» 19.1 22.3 72.5 84.7 85.7 85.6 23.7 26.2 90.5 80.1 86.6 92.5 Procenten for skilsmisser begjært av mannen ligger altså nærmere procenten for skilsmisser begjært av hustruen, når sammenligningen begrenses til disse «normalpar». Men det er fremdeles en tydelig forskjell. Selv i skilsmisser mellem ektefeller med nogenlunde typisk aldersforskjell er hustruansøkningene forholdsvis mere konsentrert på de yngre aldersgrupper enn mannsansøkningene. Årsaken kan ikke were nogen annen enn den at hustruenes interesse i ekteskapet i og for sig stiger med fremrykkende alder sammenlignet med mannens. For å, belyse dette bedre hitsettes de absolutte tall for enkeltansøkningene innenfor hver av de fire separasjonsgrupper: Hustruens skilsmissealder (år): 41 Sk.m. begjært av mann I hustru, Separasjon omhandlet i lovens 42,2 Sk.m. begjært av mann I hustru 44 Sk.m. begjært av mann hustru 42, 1 Sk.m. begjært av mann I hustru 2029 3044 4554 Minst 55 I alt 82 83 16 15 61 123 4 25 229 233 47 36 256 401 26 86 72 44 18 10 88 89 26 33 46 13 14 3 60 35 4 2 429 373 95 64 465 648 60 146 Tendensen er overalt tydelig. I gruppene 41 og 42, 2 er hustruansøkningene likeså tallrike som mannsansøkningene i laveste alder, mens det i høieste alder bare er omtrent fjerdeparten så mange ansøkninger av hustruen som av mannen. I gruppene 44 og 42, 1 er det mange flere ansøkninger av hustruen enn av mannen i laveste alder og bare halvparten så mange i hoieste alder. Egentlig er det først oppe i den sterile alder at forskyvningene blir utpreget. For alle separasjonsgrupper under ett utgjør hustruansøkningene følgende pct. av enkeltansøkningene i alderen (år) : 2024 2529 3034 3539 4044 4549 5054 Minst 55 51.6 61.7 59.3 57.9 54.0 50.0 41.3 29.9 Dette aldersforhold er det mest typiske for bruder som gifter sig i den typiske alder, 2223 år (se N. O. S. VI1, 151, side 5657). Bestemmelsen av aldersforskjellen er ikke helt neliaktig, da det bare er regnet med kalenderår og ikke med dags datum. Dette får ingen betydning her.

317 Nr. 4 og 5. I yngste alder går bevegelsen endog den motsatte vei. Dette er også en realitet som blir nærmere omtalt i det følgende. Skilsmissene i de forskjellige ansøkergrupper fordeler sig som følger efter ekteskapsvarighet og barnetall: Ansøkere: Ekteskapsvarighet (år): 35 610 1115 1620 Minst 20 Barnetall: 12 35 Minst 6 Begge Mann eller hustru Begge efter 43, 1» 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge Mann eller hustru Begge efter 43,1» 43, 2 eller 44 Mann Hustru Begge (efter 44) Mann eller hustru...... Mann Hustru A. Alle separasjonsgrupper. 263 310 224 103 89 422 505 126 28 286 669 562 335 417 562 1 129 479 110 214 225 157 75 58 332 376 92 19 49 85 67 28 31 90 129 34 9 140 274 236 152 240 285 469 231 64 146 395 326 183 177 277 660 248 46 B. Separasjon efter lovens 41. 226 254 186 94 68 369 419 108 23 119 240 195 112 126 214 413 143 32 195 207 138 69 54 310 337 87 18 31 47 48 25 14 59 82 21 5 70 113 102 60 78 130 205 76 18 49 127 93 52 48 84 208 67 14 C. Separasjon efter lovens 44. 15 30 17 3 12 27 37 9 4 127 334 282 158 212 270 552 236 55 52 116 106 71 120 119 192 119 35 75 218 176 87 92 151 360 117 20 Av de 103 skilsmisser mellem ektefeller som har vært gift i inntil 3 år, er 90 begjært av begge ektefeller efter lovens 43, 1, 2 av begge efter 43, 2, 4 av hustruen og 7 av mannen. Holder man sig til alle separasjonsgrupper, faller det procentvis på de enkelte ansøkergrupper: Ansøkere: Ekteskapsvarighet (år): Barnetall: 35 610 1115 1620 Minst 0 12 35 Minst 20 6 Begge Mann eller hustru Begge efter 43,1» 43, 2 eller 44 Hustru Mann 47.9 31.7 28.5 23.5 17.6 52.1 68.3 71.5 76.5 82.4 39.0 23.0 20.0 17.1 11.5 8.9 8.7 8.5 6.4 6.1 26.6 40.3 41.5 41.8 35.0 25.5 28.0 30.0 34.7 47.4 42.9 57.1 33.7 9.2 28.1 29.0 30.9 69.1 23.0 7.9 40.4 28.7 20.8 79.2 15.2 5.6 41.0 38.2 20.3 79.7 13.8 6.5 33.3 46.4 Tallene følger i det vesentlige hovedtendensen i forholdet mellem nye og gamle opløsningsformer. Dette gjelder imidlertid ikke hustrugruppen. hvor de ligger højest på mellemtrinene, middels ekteskapsvarighet og barnetall. Sammenligner man tallene for denne gruppe med tallene for felles

1935. 318 ansøkningsgruppene, finner man heller ikke nogen eller iallfall ikke nogen utpreget forholdsvis stigning i de høieste trin. Det samme vil man finne for skilsmissealderen, hvis man ser efter pit, tabellen side 314. Det ser ut som om de viktigste faktorer her er hustruens egen alder og barnetallet. I Mere alder eller i større familier synker altså antallet av hustruansøkninger like så sterkt som antallet av fellesansøkninger med stigende alder og stigende barnetall (og derigjennem praktisk talt også med stigende ekteskapsvarighet). Forskyvningen i forholdet mellem antallet av hustruansøkninger og antallet av mannsansøkninger ser man best ved å stille op de absolutte tall. Antall skilsmisser efter separasjon omhandlet i lovens 41, 42, 2net punkt., 44, 42. iste punkt., begjært av begjært av begjært av begjært av,,,...a..._,,...,...,, A, E k t e s k a p s man hu man hu man hu mankuvarighet (hr):nen. struen. nen. struen nen. struen. nen. struen. 3 5 70 49 15 9 52 75 3 13 610 113 127 31 17 116 218 14 33 1115 102 93 15 16 106 176 13 41 1620 60 52 11 10 71 87 10 34 minst 21 78 48 22 12 120 92 20 25 alti 423 369 94 64 465 648 60 146 Barnetall: 0 130 84 23 19 119 151 13 23 12......... 205 208 50 25 192 360 22 67 35 76 67 18 18 119 117 18 46 minst 6 18 14 4 2 35 20 7 10 I alt 429 373 95 64 465 648 60 146 Det vil si alle undtatt de 11 som er nevnt i note 1 på side 317. De vesentligste avvikelser fra regelen om at hustruansøkningene blir forholdsvis sjeldnere med stigende alder er de lave tall i begynnelsestrinene, 35 års ekteskapsvarighet og 0 barn. Noget tilsvarende gjelder som for nevnt også for skilsmissealderen. Når hustruen er ganske ung, ekteskapet ganske kort eller barnløst, finner man atter forholdsvis hyppigere mannen som ansøker. Når det skal undersøkes hvorledes skilsmissehyppigheten forandrer sig med de forskjellige faktorer, alder, ekteskapsvarighet og barnetall, kan den bare bestemmes på enkleste måte, nemlig ved å sette antallet av skilte i procentforhold til antallet av gif t e. Dette kan bare gjøres årene omkring hver folketelling. Efter undersøkelsen omkring 1920 var det gjennemsnittlig pr. år 580 skilte 19191922. Efter folketellingen i 1920 var det 428 270 gifte kvmner. Dette gir 135 skilte pr. 100 000 gifte (1.35 o/ 00). I årene 19291932 var det gjennemsnittlige antall skilte 840 og i 1930 antallet av gifte 476 248. Det blir 176 skilte pr. 100 000 gifte (1.76 ob o). For alle grupper under ett er altså hyppighetstallet steget med 30 pct. i disse 10 år.

319 Nr. 4 og 5. 1/4 Som undersøkelsen omkring 1920 viste er hovedregelen den at hyppigheten synker med stigende alder, varighet og barnetall. I så henseende er det en sammenheng med det som blev fastslått foran for skilsmisseformene. De tallrike skilsmisser i moderne former er konsentrert pä', unge ekteskap mellem yngre ektefolk med ingen eller få barn. Det ser ikke ut til å være mange undtagelser fra regelen. En lett forklarlig undtagelse er det at hyppigheten er lav for ganske kortvarige ekteskap. Den er større for ekteskap som har varet i 47 år enn for ekteskap som har varet i mindre enn 4 år. En viss minstevarighet må jo et ekteskap gjerne ha, og så kommer separasjonsfristen til. Ordnes de skilte efter skilsmissealderen, viser det sig at hyppigheten s tiger med ekteskapsvarigheten. I allfall gjelder dette til op mot 35årsalderen. Dette kommer av at de varigere ekteskap er inngått i yngre alder. Og en stigning i vielsesalderen betyr, særlig i 20årsalderen, en forholdsvis sterk nedgang i skilsmissehyppigheten. De som gifter sig når de er 20 år har i de første år omtrent 3 ganger så stor skilsmissehyppighet som tredveåringene. Og selv når tyveåringene har 15 års ekteskap bak sig, har de dobbelt så stor hyppighet som tredveåringene efter 5 års ekteskap. Undersøkelsen omkring 1920 syntes dernest å vise at skilsmissehyppigheten atter begynte å stige med stigende vielsesalder, når denne begynte å nærme sig de 45. I all fall gjaldt dette når ekteskapet ikke hadde varet så lenge som 20 år. Den nye undersøkelse viser at dette i virkeligheten ikke er tilfelle. I tabellen på side 320 vil en finne at hyppighetstallet stiger fra vielsesalderen 2635 år til vielsesalderen 3645 år for de kortvarige ekteskap for alle barnetallsgrupper under ett. Men ser en på forholdet i de forskjellige barnetallsgrupper, synker hyppighetstallet i de allerfleste tilfelle. Da tallene ofte er små, kan en ikke vente å finne full regelmessighet. Den tilsynelatende stigning beror altså på at de fleste sentviede er barnløse og som folge derav har en høiere skilsmissehyppighet. Tabell 4 på side 320 viser derimot tydelig at barnløse ekteskap som har varet lenge er forholdsvis faste. Når ekteskapsvarigheten kommer op i over 20 år, da fruktbarhetstiden som regel er et tilbakelagt stadium, ligger hyppighetstallet i de fleste tilfelle lavere for barnløse enn for ektefolk med 1 barn. 2 De uoverensstemmelser, som skyldes at det ikke er barn, faller for en stor del bort når fruktbarhetstiden er over og de uoverensstemmelser som et barn kan bevirke veier tyngre. Jfr. tabellen side 516 i Stat. Medd. for 1923 hvor skilsmissealderen må beregnes ved å legge sammen vielsesalder og ekteskapsvarighet. 2 De absolutte tall er så små at sterke tilfeldige sprang i hyppighetstallene blir uundgåelige. Slår en sammen tallene for alle grupper med over 20 års ekteskapsvarighet, blir hyppighetstallene 105 for barnløse, 136 for 1barnsekteskap, 146 for 2barnsekteskap og 108 for 3barnsekteskap. Tar en ut de ekteskap som har varet i over 20 år og hvor hustruen var under 26 år ved vielsen, blir hyppighetstallene henholdsvis 180, 236, 221 og 148 (eller beregnet som gjennemsnitt av hyppighetstallene for de tre aldersgrupper 223, 249, 245, 155). Efter dette er hyppighetstallet højest i 1barnsgruppen.

1935. 320 Tabell 4. Årlig antall skilsmisser pr. 100000 ekteskap. Ekteskapsvarighet (I VIII). Hustruens vielsesalder (a c). 0 barn. 1 barn. 2 barn. Med barnetall. 3 barn. 4 barn. Minst 5 barn. Alle. T. 12 år 146 51 7 0 0 78 a. Under 26 år 233 64 0 0 98 b. 2635» C. 3645» 86 28 22 0 0 51 82 47 0 0 66 II. 35 år 711 390 68 26 29 0 303 a. Under 26 år 1 288 519 74 41 0 0 381 b. 2635» 429 209 63 0 83 0 198 C. 3645» 336 137 0 0 0 0 215 III. 610 år...... 85 4 660 225 87 28 22 320 a. Under 26 år 1 601 965 282 108 38 13 399 b. 2635» 610 239 125 46 9 43 194 C. 3645» 285 443 79 69 0 0 259 IV. 1115 år 732 644 360 186 128 43 288 a. Under 26 år 1 325 917 462 244 168 52 343 b. 2635 520 388 212 84 47 22 192 c. 3645»... 377 268 116 0 0 0 248 V. 1620 år 454 318 284 223 140 81 197 a. Under 26 år b. 2635» 607 506 399 301 177 98 233 465 163 164 117 82 36 142 C. 3645» 252 173 49 75 0 0 161 VI. 2125 år 129 195 190 148 125 58 111 a. Under 26 år 291 335 291 197 181 70 146 b. 2635» 63 116 87 85 45 27 60 C. 3645».. 28 0 114 100 0 0 43 VII. 2630 år 171 159 251 135 151 63 115 a. Under 26 år 313 284 385 181 200 72 141 b. 2635» 136 69 124 79 80 38 73 C. 3645» 0 57 140 107 200 0 68 VIII. Minst 31 år 52 73 41 61 60 23 36 a. Under 26 år 64 128 59 87 84 25 41 b. 2635 <( 54 25 37 37 33 17 27 c. 3645 )) 0 51 0 0 0 0 10 A n m. : 0: betyr at det ingen skilsmisser er, : at det ingen ekteskap er.

321 Nr. 4 og 5. Tabellen på side 320 kan ikke likefrem sammenlignes med den tilsvarende tabell i forrige undersøkelse (Stat. Medd. 1923, side 518). Det er denne gang inndelt efter vielsesalder, mens det forrige gang var inndelt efter skilsmissealder. Grunntallene, folketellingenes opgaver over antallet av gifte, er dessuten mere fullstendige for 1930 enn for 1920. Allerede en betraktning av hyppighetstallenes bevegelse i de forskjellige aldersgrupper gir imidlertid reelle resultater. Nedenfor gis hyppighetstallene for kvinner og menn, fordelt efter skilsmissealderen, og deres procentvise forandring sammenlignet med forandringen i procenten av gifte og førgifte efter folketellingsopgavene. Alder. Skilte pr. år 19294932 (19191922) pr. 100000 gifte 1930 (1920). Procentvis forandring 19201930 i hyppighetstallet. Procentvis nedgang 19201930 i det relat. antall gifte og forgifte. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. Kvinner. Menn. 20.7 Under 25 år (201) 168 (213) 103 i 16.4. 51.6 i 43.6 2529» (209) 281 (195) 252 I 34.4 I 29.2 8.5 21.7 3034» (186) 298 3539» (169) 230 (197) 284 + 60.2 1.0 1 3.8 + 44.2 + 36.1 0.4 f 4044» (162) 190 4549 (127) 142 (160) 199 1 17.3 I + 24.4 1.7 ± 2.3 11.8 5059 (72) 99 (90) 124 I 37.5 4 37.8 1.2 1.5 Minst 60 32 (30) 30 I 1 28.0 ± 0.0 2.9 1.5 Den laveste aldersgruppe skiller sig tydelig ut overalt. Det er den eneste gruppe hvor skilsmissehyppigheten er gått ned. Og det er en gruppe hvor det relative antall personer som er eller har vært gift, er gått langt sterkere ned enn i de andre grupper. Det er sikkert en sammenheng her. Vielseshyppigheten blandt de yngste endrer sig sterkt med tidene. I gode år som forut for 1920 stiftes mange økonomisk mindre vel funderte ekteskap som løses forholdsvis lett. I mindre gode år, som i årene 192527, er betenkelighetene større og de ekteskap som allikevel stiftes, forholdsvis fastere. En sammenligning med undersøkelsen i 1920 kan en også få på basis av de kombinerte varighets og barnetall sgrupper. Men tallene for 1920 må da rettes, idet ekteskap med uopgitt barnetall i folketellingen fordeles på barnetallsgruppene. Forholdsvis mange av disse falt nemlig på de yngste ekteskap. Da det vil være forholdsvis mange barnløse blandt disse uopgitte, er det foretatt to fordelinger, en (a) hvor alle er regnet som barn. løse, og en (b) helt forholdsmessig l. En får på denne måte to grensetall. Tallene blir til dels så små at en ikke kan slutte noget sikkert for den enkelte gruppe. Sikrest er det A, holde sig til gruppene med de fete tall. I disse grupper har det vært minst 10 skilsmisser pr. år i begge undersøkelser. En finner da at stigningen i hyppigheten vesentlig er begrenset Se Folketellingen 1920, sjette hefte, side 2* ff.

1935. 322. n n, n n ni Årlig antall skilsmisser pr. 100000 ekteskap omkr. 1920 og omkr. 1930. Alle Ekteskapsvarighet. ekteskap. Ekteskap med barnetall: 0. 1. 2. 3. 4. Minst 5. 12 år 35» 610» 1115» 1620» 2125» 2630» 31 el. flere ) 1920 f 1930 1920 1930 1920 1930 1920 1930 1920 / 1930 1920 1930 1920 1930 1920 1930 a 76 189 b 76 257 78 146 a... 255 744 b. 255 1050 303 711 a... 234 556 b.... 234 791 a 320 854 200 413 b 200 600 288 732 a. 168 330 b. 168 476 a 197 138 454 198 b.. 138 292 111 129 a 81 111 b 81 170 115 171 a.. 29 34 b.. 29 57 36 52 46 10 42 9 51 7 439 66 16 418 62 15 390 68 26 29 677 289 76 15 6 649 277 72 15 6 660 225 87 28 22 528 418 232 109 22 509 402 223 105 21 644 360 186 128 43 381 372 280 187 38 369 359 270 181 37 318 284 223 140 81 236 268 267 187 64 228 259 258 181 62 195 190 148 125 58 227 223 124 51 44 219 215 119 50 42 159 251 135 151 63 58 56 55 46 19 56 54 53 44 19 73 44 61 60 23 til de middellange ekteskap med ingen eller et barn. Stigningen er således utvilsomt sterk i gruppene : 610 års ekteskap og 0 barn, 1115 års ekteskap og 01 barn. Når en kommer ned til de kortvarigere ekteskap, får imidlertid den fornevnte gruppe av ganske unge (hustruer med en skilsmissealder på under 25 år) en forholdsvis stor betydning. For å vise hvad dette betyr er det utfort en tilleggsberegning for 0 og 1 barns gruppene med en ekteskapsvarighet på 35, 610 og 1115 år med fordeling efter hustruens skilsmissealder. Det er bare tatt med aldersgruppene til 40 år hvor tallene er sikrest... n n n Antall skilsmisser pr. år 192932 og 191922 pr. 100000 ekteskap. Ekteskapsvarighet Hustruens skilsmissealder. 35 år. 610 år. 1115 år. 2024 år 2529» 3034 3539 192932.. 191922... 192932.. 191922... 192932... 191922... 192932... 191922... 0 barn. 1 barn. 0 barn. 1 barn. 0 barn. 1 barn. 2551 720 0 1210 i 5082 1026 5682 5480 1706 567 3206 2308 1588 405 2220 16422 3110 1089 437 2218 1464 1475 551 302 1066 533 911 202 1178 461 1643 433 154 665 362 696 Ingen ekteskap her. 2 Øverste tall gjelder 192932, nederste 191922. 2 2774 1412 1221 506

323 Nr. 4. og 5 Det bekrefter sig at hyppigheten er gått sterkt tilbake i den laveste av aldersgruppene. Men forskjellen mellem varighetsgruppene faller bort. Når skilsmissealderen kommer op over 25, er det stigning over hele linjen. Stigningen finnes med andre ord ikke bare i de middellange, men også i de unge ekteskap med 0 og 1 barn, når en holder utenfor ekteskap hvor hustruen er under 25 år. Undersøkelsen omkring 1920 viste at skilsmissehyppigheten i de forskjellige liv sstillinger for en stor del er bestemt av om stillingene vesentlig er knyttet til byene eller til landsbygden. I gruppene transport, handel og annen omsetning finnes forholdsvis flest skilsmisser. Gårdbrukere og fiskere har derimot lav skilsmissehyppighet. De «frie erhverv», kunstnere, journalister, sakførere, læger m. v. finnes for en større del i byene og har en hoi skilsmissehyppighet. Det var i disse kretser at den moderne opfatning først holdt inntog. Omkring århundreskiftet var skilsmissehyppigheten langt høiere i disse stillinger enn i nogen av de andre.' Også sjømenn har naturligvis forholdsvis mange skilsmisser. De overgåes bare av hoteltjenerne og frie erhverv som selvstendige kunstnere og skuespillere. En helt noiaktig bestemmelse av skilsmissehyppigheten i de enkelte yrker er ikke mulig. Opgavene til skilsmissestatiotikken kontrolleres ikke så skarpt som opgavene til folketellingene. Det er derfor ikke til å undgå at en person av og til vil bli henført til et annet yrke i skilsmissestatistikken enn i folketellingen. Dette gjelder ikke så meget om den grovere inndeling i de 78 socialklasser når en ser bort fra håndverkerne og personer som lever av formues. inntekt (rentenister og pensjonister). Håndverkerne kan holdes utenfor. Grensene mellem håndverksdrivende og fabrikkdrivende og mellem håndverksarbeidere og fabrikkarbeidere er visstnok også ubestemte. En risikerer altså å trekke fra forholdsvis flere det ene sted enn det annet. Men da socialgruppene er store, kan denne feil neppe få nogen avgjørende betydning. Også gruppen formuesnydere er uskarp. En kårmann kan kalle sig kårmann, en annen forhenværende gårdbruker, en tredje (iallfall i skilsmissestatistikken) rett og slett gårdbruker. Når antallet i denne gruppe er steget fra 16 pr. år omkring 1920 til 40 pr. år omkring 1930, må dette for en del skyldes at tellingen er blitt nøiaktigere. Dette vil si at tallene for de aktive socialgrupper, særlig de selvstendig næringsdrivende og funksjonærene, skulde vært en ubetydelighet lavere i den forrige undersøkelse. Heller ikke dette får nogen betydning for de slutninger som kan trekkes fra tallene. Da alderen har stor betydning for skilsmissehyppigheten, bør det også tas hensyn til d e n siden aldersfordelingen er nokså forskjellig i de forskjellige socialstillinger. En behover imidlertid ikke ta med andre aldersgrupper enn de som har litt større tall. Helt noiaktig kan sammenligningen ikke bli for de enkelte aldersgrupper. Aldersgrupperingen er nemlig blitt forandret Se Stat. Medd. 1923, side 529.

1935. 324 i folketellingens livsstillingsstatistikk. I 1920 var gruppene 2529 år, 3039 år, 4049 år, 5059 år. I 1930 er det 2630 år, 3140 år, 4150 år, 5160 år. I skilsmissestatistikken har den gamle gruppering vært fortsatt. Dette har vesentlig betydning for aldersgruppen 2529 år. For alle livsstillinger under ett er det 37 pct. ferre gifte i alderen 2529 enn i alderen 2630 i 1930. Når de skilte i alderen 2529 settes i procentforhold til de gifte i alderen 2630, blir tallet derfor for lavt. Det tall, en får, må multipliseres med 1.2 for å kunne sammenlignes med tallet for 1920. 1 Men multiplikatorens størrelse vil bli forskjellig for de forskjellige stillinger. Den vil bli storre i stillinger med høi typisk vielsesalder, som f. eks. hos de høiere funksjonærer, og mindre hvor vielsesalderen er lav som hos arbeiderne. Antall skilte menn pr. år pr. 100 000 gifte : Aldersgrupper: Alle aldersgrupper. 2529 år. 3039 år. 4049 år. 5059 år. 1929 1932. Selvstendig næringsdrivende... 51 arbeidende 32 Hoiere funksjonærer og fagfunksj. 238 Kontor og butikkfunksjonærer 226 Formenn og arbeidere 153 1919 1929 1919 1929 1919 1929 1919 1929 1919 1922. 1932. 1922. 1932. 1922. 1932. 1922. 1932. 1922. 81 70 97 80 137 63 107 42 62 43 15 36 40 52 47 37 38 63 276 259 203 332 332 228 351 153 201 294 233 221 279 423 225 226 126 225 253 197 272 183 352 169 250 106 171 Tar en hensyn til den nevnte unøiaktighet ved beregningen, tyder tabellen nærmest på at stigningen i skilsmissehyppigheten er nokså jevnt fordelt på alle socialstillinger. Det er en mulighet for at det ikke er nogen stigning blandt yngre højere funksjonærer og fagfunksjonærer. Fordelingen på de enkelte livsstillinger har imidlertid forandret sig sterkt i disse grupper. I 1920 falt således syvendeparten av hele antallet i aldersgruppen 3039 på de høiere funksjonærer, men i 1930 bare ellevteparten. Tallene for de enkelte livsstillinger er så usikre at det ikke er mulig å si noget om bevegelsen her. I de stillinger hvor skilsmissehyppigheten var nådd op i et særlig hoit nivå omkring 1920 ser det imidlertid ut til at stigningen er stanset. Hyppighetstallet (årlig antall skilte pr. 100 000 gifte) er således 1 074 for hotelltjenere mot 1 256 omkr. 1920, 916 for underordnede sjømenn mot 1 192 omkr. 1920, 657 for chauffører mot 634 omkr. 1920. Andre stillinger med hoie tall omkr. 1930 er : teaterchefer, skuespillere 3 125, forfattere, kunstmalere, billedhuggere 1 098, musikere, sangere 1 042, handelsreisende 853, ingeniører 657, læger, tannlæger 567, advokater, sakførere 537, redaktører, journalister 506, kjørere, transportarbeidere 471. På den annen side er det yrkene på landsbygden som har de laveste tall: gårdbrukere og småbrukere 23, skogarbeidere 31, fiskere 33 og jordarbeidere 99. Multiplikatoren er for de enkelte grupper: 2630 år 1.18, 3140 1.01, 4150 0.98, 5160 0.97.

325 Nr. 4 og 5. Drukkenskapsforseelser i 1. kvartal 1935. Nedgangen i tallene i forste kvartal er omtrent som vanlig i bygdene og i Oslo, men noget storre enn vanlig i byene utenfor Oslo. I kvartalet er det åpnet brennevinshandel i Larvik og Narvik. I begge disse byer er tallet steget sterkt (tab. 2). Tabell 1. Drukkenskapsforseelser i irene 1 9 3 31 9 3 5. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 1935 896 1934 881 1 238 1 208 917 1933. 950 1 107 1 279 966 1. Bygdene. 2. Byene..111.11.1,11.1. 6 379 6 605 6 706 6 616 7 561 6 680 6 895 7 197 6 521 3. Oslo. 1935. 3 199 1934. 3 070 3 064 2 805 3 502 1933. 3 280 3 138 3 221 2 865 4. Byene utenfor Oslo. 3 180 3 535 3 642 3 811 4 059 3 400 3 757 3 976 3 656 1935. 1934. 1933. 5. Byer med lovl. br.omsetn. 1 5 429 5 409 5 499 5 504 6 436 5 713 5 738 5 949 5 412 6. Byer uten lovl. br.omsetn. 2 950 1 196 1 207 1 112 1 125 967 1 157 1 248 1 109 1935. 1934. 1933. 7. Byer med lovl. br.omsetn. 1 utenfor Oslo. 2 230 667 2 339 2 435 2 699 2 934 794 2 433 2 600 2 728 2 547 863 8. Bergen. 784 862 965 819 869 790 1935. 1934. 1933. 9. Trondheim. 454 426 420 556 575 383 406 516 460 10. Stavanger. 267 298 329 256 284 252 292 332 266 11. Drammen. 12. Kristiansand. 1935. 1934. 1933. 157 162 203 157 123 227 168 162 192 192 211 216 207 211 181 245 250 252 1935. 1934. 1933. 121 129 152 13. Fredrikstad. 116 129 132 150 137 124 14. Tonsberg,Sandefjord og Larvik. 221 261 303 349 316 236 393 381 285 Med Larvik og Narvik. 2 Uten Larvik og Narvik.

1935. 326 Tabell 2. Drukkenskapsforseelser i de enkelte byer. 1935. 1. kv. 1934. 4. kv. 1. kv. 1935. 1. kv. 1934. 4. kv. 1. kv. Halden _ 31 49 29 Sarpsborg. 65 57 106 *Fredrikstad 121 132 129 *Moss 63 78 62 Son. 1 1 Helen. 1 Hvitsten. Drøbak 4 7 8 *Oslo. 3 199 3 502 3 070 *Hamar. _ 19 70 24 Kongsvinger 4 14 7 Lillehammer 7 11 14 *Gjøvik 23 68 28 Hønefoss. 32 30 26 *Drammen 157 227 162 Holmsbu. 1 1 *Kongsberg 53 31 47 Svelvik.. 1 1 Holmestrand 3 9 4 *Horten.. 68 88 97 Åsgårdstrand 1 1 *Tønsberg 102 204 147 Sandefjord 39 60 49 *Larvik. 80 52 65 Kragerø. 5 15 16 Langesund 3 5 4 Stathelle. 1 Brevik., 6 9 7 Porsgrunn, 64 81 65 Skien. _ 74 91 111 Notodden 12 14 11 Risør.. 1 Tvedestrand 1 1 3 *Arendal 112 144 84 Grimstad 29 33 17 Lillesand. 1 1 *Kristiansand 192 211 211 Mandal 8 17 19 Farsund. 3 Flekkefjord 3 3 10 Sogndal. Egersund 14 15 14 Sandnes _ 17 27 28 Stavanger. 267 284 298 Skudeneshavn K opervik 8 4 6 Haugesund 90 73 103 *Bergen 667 965 794 Florø. Ålesund 83 71 69 Molde... 7 4 7 Kristiansund 24 74 48 *Trondheim 454 575 426 Levanger 1 4 3 Steinkjer 1 6 7 Namsos.. 8 13 15 Brønnøy sund 1 2 Mosjøen 7 5 Mo _ 2 2 2 *Bodo 8 19 9 *Narvik 67 27 23 Svolvær 6 4 20 Harstad 18 7 20 *Tromso. 44 43 31 Hammerfest 6 8 8 Vadsø 2 5 3 Vardø 4 4 24 Byene 6 379 7 561 6 605 * Betyr at byen har (lovlig) brennevinssalg. Tabell 3. Drukkenskapsforseelser i enkelte bygdegrupper. 1935. 1. kv. 1934. 1935. 1934. 4. kv. I. kv. 1. kv. 4. kv. 1. kv. Østfold. Vestfold. Aker Follo. Rest Akershus. Hed.mark, Opland Buskerud 96 81 81 23 31 30 196 182 159 55 103 86 139 128 162 54 36 69 Telemark AustAgderRogaland Hordaland Møre.. Trøndelag NordNorge. Bygdene 83 92 73 76 65 91 36 47 76 50 896 917 52 88 83 33 38 881

327 Nr. 4 og 5. Salg og skjenking av brennevin, vin og ell i 1935. Byer og herreder fordelt efter den viktigste slags lokalhandel.', Byer. 1934. 1935. Herreder. 1934. $:1 Ta el 1. Salg og skjenking av brennevin. 2. Salg av brennevin 3. Salg og skjenking av vin 4. Salg av vin 5. Skjenking av vin f a. med ølsalg. b. uten ølsalg.. 6. Salg av alt slags ø1 2 7. Salg av øl undt. bokkøl 8. Skjenking av alt slags øl 9. Skjenking av øl undt. bokkol 10. Ingen rusdrikkhandel 5 350 994 5 350 994 12 208 784 10 188 393 10 39 499 11 49 970 2 2 1 14 646 1 14 646 3 19 682 2 19 236 18 15 4 7 553 4 8 638 51 52 6 62 309 6 62 309 8 7 3 5 1 3 594 1 3 594 28 23 1 6 192 1 6 192 13 11 3 24 87 261 4 26 96 542 5 559 6 567 Tilsammen 67 800 514 67 800 514 682 682 Det er ikke tatt hensyn til sesongbevillinger. 2 Herunder kommuner med bryggeri. 3 Herav 2 byer med 7 715 innb. salg av alkoholsvakt øl. 4 Herav 1 by med 3 401 innb. salg av alkoholsvakt ol. Herav har 9 salg av alkohols vakt ol. 6 Likeså 7. Byer med: I. Salg og skjenking av brennevin: Oslo, Hamar, Drammen, Tønsberg og Trondheim. II. Salg av brennevin: Fredrikstad, Moss, Gjøvik, Kongsberg, Horten, Larvik, Arendal, Kristiansand, Bergen, Bodø, Narvik og Tromso. III. Salg av yin: Byene under I og II undtagen Narvik, og dessuten Son, Drobak, Kongsvinger, Lillehammer, Hønefoss, Holmestrand, Åsgårdstrand, Sandefjord, Skien, Grimstad og Kristiansund. IV. Salg av alt slags øl: Byene under III og dessuten Halden, Sarpsborg, Hølen, Holmsbu. Svelvik, Stathelle, Porsgrunn, Tvedestrand og Stavanger. V. Skjenking av yin: Byene under III undtagen Moss, Kristiansund og Tromso og dessuten Halden, Hvitsten, Holmsbu, Porsgrunn, Molde, Mo og Svolvær. Herreder med: I. Salg av yin: Bærum (Akershus) og Vågan (Nordland). II. Salg a v alt slags ol: Rygge og Jeløy ( Østfold), Frogn, Nesodden, Ski, Oppegård, Aker, Bærum, Asker, Nittedal og Lillestrøm (Akershus), Brandval og Elverum (Hedmark), N. Aurdal og N. Land (Opland), Hurum (Buskerud), Borre, Sem, Nøtterøy og Tjøme (Vestfold), Hisøy (AustAgder), Laksevåg (Hordaland), Vågan (Nordland) og SørVaranger (Finnmark). III. Salg av alt slags øl undtagen bokkøl: Vestby, Nannestad og As (Akershus), Røyken (Buskerud). Skoger og Stavern (Vestfold) og Loppa (Finnmark). IV. Skjenking av yin: Rygge (Østfold). Ås, Oppegård, Nesodden, Vestby, Aker, Bærum, Asker, Hurdal og Feiring (Akershus). Ringsaker, Vinger, Elverum, Amot, Stange, Vang, Furnes ou StorElvdal (Hedmark). Lesja, Vågå, Lom, NordFron, SorFron, Øyer, Østre Gausdal, Vestre Gausdal, Fåberg, Fluberg, N. Land, N. Aurdal, Ø. Slidre, V. Slidre, S. Aurdal og Vang (Opland). Norderhov, Hole, Al, Hurum, Lier, Modum og Uvdal (Buskerud). Skoger, Borre, Stavern, Sem, Nøtterøy og Tjøme (Vestfold). Gransherad og Hjartdal (Telemark). Vikedal, Sauda, Lund og Sola (Rogaland). Kinsarvik, Ulvik, Granvin, Eidfjord, Voss, Vossestrand, Masfjorden, Samnanger og Os (Hordaland). Hornindal (Sogn og Fjordane). Opdal, Røros, Strinda og Tiller (SørTrøndelag). Vagan (Nordland). Gratangen (Troms) og Seam Varanger og Kvalsund (Finnmark).

1935. 328 Fylker. Sluttede konkursboer og akkordforhandlingsboer i 1934. o '; 4! Aktiva i alt Sluttet. Gjeld i alt. 1 934. Kr. Kr. Riket 414 8 618 444 2 45675432 Bygder.... 216 4 827 918 21 655 180 Byer 198 3 790 526 24 020 252 Bygder. Østfold 11 180 145 628 326 Akershus 34 1 565 111 7 160 577 Hedmark 12 401 342 1 366 443 Opland 20 i64210 586 871 Buskerud 10 163 038 558 136 Vestfold 14 184 683 529 942 Telemark 10 1i8440 1 696 981 AustAgder 2 19 583 43 494 VestAgder 2 15 497 27 062 Rogaland 4 22 448 144 707 Hordaland 13 940 741 3 503 527 Sogn og Fjordane 8 103 442 271 995 Møre 14 237 138 1 380 340 SorTrøndelag 9 161 210 1 009 035 NordTrøndelag.. 13 194 819 763 598 Nordland 25 235 337 1 535 384 Troms 8 44 935 178 001 Finnmark 7 75 799 270 761 B y e r. Østfold 16 69 233 816 359 AkershUs 1 4 914 15 357 Oslo 52 1 298 123 4 028 305 Hedmark 2 83 531 225 899 Opland...... 3 41 257 84 562 Buskerud 14 251 490 661 262 Vestfold 23 276 377 1 150 302 Telemark 5 AustAgder 6 25 316 304 533 117 997 640 201 VestAgder Rogaland 10 113 497 11 294 962 Bergen 22 162 848 718 092 Sogn og Fjordane 1 4 312 9 679 Møre 19 295 312 1 836 922 SørTrøndelag 9 682 900 1 783 974 NordTrøndelag.. 2 20 518 57 412 Nordland 5 37 191 120 107 Troms 7 116 994 418 098 Finnmark 2 180 40 762 1933. Riket 512 9 725 839 53 489 494 Bygder 284 4 265 925 19 524 942 Byer 228 5 459 914 33 964 552 Konkursboer. Behandling innstillet efter lovens 20. o 3 109 41 68 123 60 63 Aktiva og gjeld kjent. Aktiva eller gjeld Aktiva Gjeld ukjent. i alt. i alt. Antall boer. 5 3 1 3 3 2 1 Kr. 1 482 516 1 118 826 363 690 17 824 34 776 377 1 024 087 6 709 6 954 881 Kr. 5 843 391 2 002 230 3 841 161 129 373 247 743 4 765 1 191 180 110 991 10 035 11 218 5 9 584 42 944 1 850 11 850 4 763 55 994 1 4 436 12 313 3 5 645 49 675 7 5 639 119 420 2 301 4 729 5 6 462 165 048 31 32 941 1 816 207 2 1 631 18 482 5 261 439 498 054 2 11 497 19 762 1 10 625 10 828 4 8 400 1 145 649 9 7 024 86 763 5 22 853 65 960 3 693 8 107 1 125 6 301 683 945 448 051 235 894 5 271 465 1 804 900 3 466 565 a 61 46 15 1 16 2 2 1 1 1 5 1 4 2 2 4 4 87 64 23 Akkordforhandlingsboe Aktiva i alt. Gjel( i alt Kr. Kr. 104 9 443 992 4 12730 58 6 831 837 8 884 46 2 612 155 3 846 2 69 129 110 9 468 656 771 12 1 065 701 1 582 4 110 482 139! 109 252 175 1 3 356 5 5 909 597 950 1 7 800 15 4 1 077 641 i317 5 854 229 1 128 2 1 726 746 2 114 `. 2 55 531 92 1 3 34 819 49 3 338 898 429 1 3 91 001 114 S 14 1 131 178 2 066 4 1 21 547 279 7 93 698 i624 2 30 317 429 1 16 049 395 1 76 860 121 2 3 70 538 748 8 279 574 34i0 1 7 778 234 1 34 042 578 2 722 135 708 1 2 37 438 658 135 23 138 541 30 206 01 72 6 396 695 8 800 6! 63 16 741 846 21 405 31 Kun boer hvor akkord er stadfestet. 2 De samlede omkostninger ved boenes opgjør v kr. 1 663 605 og herav kr. 945 604 salærer. 3 I 134 boer var omkostningene kr. 125 507 hvorz kr. 87 190 salærer. 4 Omkostningene var kr. 273 421 hvorav kr. 212 008 salærer.

329 Nr. 4 og 5. Tvangsauksjoner over fast eiendom i 1934. Opgaver over tvangsauksjoner blev for trykt i Statistiske Meddelelser for fem år ad gangen (se sakregisteret fra 1924). En tilbakegaende oversikt finnes i Statistikken over betalingsforholdene 18871929 (N. O. S. VIII. 1920). For 1930 blev det ikke hentet inn opgaver. For de senere ar er det opgaver i Statistiske Meddelelser 1932, side 183 og 188 (for 1931), 1933, side 255 (for 1932) og 1934, side 179 (for 1933). For 1934 gjelder opgavene eiendommer som er begjært satt til auksjon i tiden '/9 1933 3,/8 1934 og som i tilfelle er solgt i 1933, 1934 eller folgende ar. Denne ordning er fulgt siden 1932 for å fa et skarpere billede av bevegelsen i tallene efter at lamekasselovene tratte i kraft 1. september 1932. 1934 er tallene Ott ned bade i bygdene og i byene: Antall endelig solgte eiendommer. Antall eiendommer som det blev begjært auksjon over....nnnn nn/,.n Pct. tilfelle hvor forfølgningen resulterte i endelig salg. n nn nn n n,...n..., Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. Riket. Bygder. Byer. 1932 6 985 6 568 417 30 218 22 792 7 426 23.1 28.8 5.6 1933 6 569 6 090 479 23 528 17 695 5 833 27.9 34.4 8.2 1934 5 347 4 929 418 22 510 17 138 5 372 23.8 28.8 7.8 Nedgangen i antallet av innkomne begjæringer er mindre i 1934 enn i 1933. Til tross for bedringen i kredittforhold og kjøpeevne 1 er salgsprocenten gått ned. Praktisk talt er nedgangen innskrenket til bygdene. Som tabellen, side 330, viser er den også særlig stor i et fylke som Hedmark hvor antallet av innkomne auksjonsbegjæringer er omtrent det samme som ifjor, mens antallet av solgte eiendommer er gått ned med nesten 40 pct. Derimot er procenten av solgte eiendommer som er overtatt av andre enn saksøkerne eller garanterende kommuner steget fra 21 til 29. Det er tendens til stigning i auksjonstallene i fiskeridistriktene fra Møre og nordover. I Nordland og Troms er endog antallet av solgte eiendommer steget adskillig i bygdene. En vesentlig del av eiendommene kjøpes tilbake av tidligere eier eller hans pårørende. Av de 1 269 overtatte eiendommer som blev solgt av Hypotekbanken blev således 1 138 eller 90 pct. solgt til tidligere eier eller hans pårørende. Det er tendens til stigning. Procenten var nemlig 78 i 1932 og 81 i 1933. Om boligbankene og kommunene se Statistiske Meddelelser 1934, side 181. 1933 var nedgangen i antallet av solgte eiendommer på landet størst blandt småbrukene (eiend. på under 3 skyldmark). I 1934 er nedgangen sterkest blandt de større bruk. Antallet av auksjonsbegjæringer er endog steget litt blandt småbrukene. Dette henger for en stor del sammen med den ugunstige utvikling nordpå hvor det er forholdsvis mange småbruk. Procenten av solgte eiendommer som er kjøpt av andre enn saksøkerne eller garanterende kommuner er steget fra 24 til 26 for småbrukene, men fra 24 til 31 for de større bruk. Se Statistiske Meddelelser 1935, side 19 og 52.

1935. 330 Tabell. Tvangsauksjoner' over fast eiendom 2 efter begjæringer som kom til rettene i tiden 1/9 1933 "/9 1934. Landsdeler. Antall eiendommer soin det blev begjært auksjon over. Antall endelig 3 solgte eiendommer i alt. 4 Av eiendommer, endelig 3 solgt innen Vi 1935, blev solgt til: sak søkeren.' garan terende kommune. andre. Eiendommer som det blev begjært auksjon over i/ 1932 '/s 1933. Antall i alt. Herav endelig solgt. 5 Riket 347 22 510 2 634 500 1 298 23 528 6 569 Bygdene: Alle eiendommer 17 138 4 929 2 498 472 1 058 17 695 6 090 E. pa under 3 skyldmark 15 251 4 457 2 220 469 932 14 915 5 060» minst s Byene 1 887 5 372 472 278 3 126 2 780 1 030 418 136 28 240 5 833 479 Bygdene fylkesvis: Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Byene fylkesvis: Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Bergen Sogn og Fjordane Møre SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark 614 182 104 32 37 832 255 1 304 363 161 79 84 1 656 481 3 163 964 662 39 112 3 174 1 412 894 341 179 62 66 1 223 514 652 228 130 26 49 763 290 564 163 76 20 47 577 219 814 258 151 43 32 921 435 154 67 23 5 31 190 81 126 44 10 5 18 100 50 268 72 29 3 30 313 86 390 79 21 7 47 480 77 272 105 27 32 297 113 484 131 58 7 42 383 165 978 202 91 37 56 973 233 748 251 71 89 72 782 297 3 083 714 303 10 152 2 681 619 2 077 535 263 4 105 1 781 482 553 230 139 4 46 569 281 225 17 3 14 225 15 5 2 219 17 8 9 285 19 18 4 1 3 29 2 16 1 1 19 3 356 16 6 2 8 364 34 291 39 13 7 16 296 42 557 100 34 4 57 619 82 143 16 8 5 137 23 68 2 2 67 4 771 28 11 1 16 971 40 879 26 6 5 14 938 19 2 2 1 1 2 1 396 30 8 3 19 393 31 485 38 14 24 435 47 31 16 2 3 11 41 11 696 44 15 27 619 50 147 10 2 2 6 310 31 67 12 5 7 81 25 Hjemmelsauksjoner og auksjoner for konkursboer er ikke tatt med. 2 Herunder ikke skib. D. v. s. at salget er stadfestet av namsretten. 4 Tallene er delvis beregnet pa samme måte som for forrige år. Se Statistiske Meddelelser 1934, side 179, note 1. 5 For så vidt denne ikke var en garanterende kommune.

331 Nr. 4 og 5. Statsregnskapets kvartalsopgjør. Regnskap 193334. Bevilget Regnskap 193435. budgett. Aret. 1.3. kvartal. 193435. 1.3. kvartal. Pct. 1000 kr. 1000 kr. Pct. 1000 kr. 1000 kr. av bey. 309 A. Driftsutgifter. 0431 227 180 74 322 499 241 146 75 Almindelige utgifter 264 852 1. Det Kongelige Hus 911 2. Regjeringen og Statsrådsekretariatet. 3 554 3. Stortinget og Statsrevisjonen 2 756 4. Høiesterett 335 5. Utenriksdepartementet 4 130 6. Kirkedepartementet 50 344 7. Justisdepartementet 15 953 8. Socialdepartementet 36 523 9. Handelsdepartementet 16 411 10. Landbruksdepartementet 18 292 11. Arbeidsdepartementet 26 424 212. Finansdepartementet ' 38 046 29 620 78 32 536 4 24 716 76 13. Forsvarsdepartementet 32 714 22 577 69 30 627 20 957 68 14. Forskjellige utgifter 18 459 12 622 68 18 732 11 508 61 Underskudd av statens forretningsdrift og fond 44 191 1. Statsbanene 51 199 2. Postvesenet : 2 932 3. Telegrafvesenet : 4 392 4. Kraftverkene og reguleringsanleggene. 1 077 5. Andre forretninger 1 789 6. Fond 2. 2 550 192 757 73 276 057 206 865 75 697 77 900 681 76 2 596 73 3 458 2 680 78 1 633 59 2 468 1 504 61 253 76 344 250 73 3 333 81 3 747 3 503 93 37 324 74 50 183 38 245 76 11 696 73 15 585 11 992 77 25 545 70 46 359 36 186 78 10 882 66 18 730 13 850 74 13 901 76 27 003 19 879 74 20 078 76 25 385 20 914 82 34 423 78 46 442 34 281 74 38 724 50 534 39 308. 2 469 2 020 2 639 2 816 4 350 2 659 734 1 846 1 458 2 128 3 045 728 1 878 2 613 1 915 B. Kapitalutgifter. 557 332 Til statens forretninger (anlegg) 20 709 Avdrag pa statsgjelden 36 623 ;ifter i alt (A I B) 366 375 48 340 84 70 788 53 958 76 15 502 75 34 156 23 394 68 32 838 90 36 632 30 564 83 275 520 75 393 287 295 104 75 A. Driftsinntekter. 342 312 260 543 76 341 515 272 929 80 Ordinær skatt pa formue og inntekt 66 755 58 721 88 64 000 60 802 95 Ekstraordinær formuesskatt 4 957 2 927 59 4 800 2 855 59 Luksusskatt 3 327 2 759 83 3 500 2 896 83 Arveavgift 4 274 3 201 75 5 500 2 655 48 Tollintrader 105 709 77 709 74 105 000 83 568 80 Laste og fyravgift 3 443 2 554 74 3 200 2 711 85 Overskudd av Vinmonopolet og samlagene 11 158 9 835 88 12 000 8 631 72 Avgift av brennevin og øl 35 384 26 357 74 36 500 28 950 79 Tobakkstempelavgift 17 521 13 495 77 17 750 14 198 80 Avgift av chokolade, alkoholfrie drikkev. m. v. 6 940 5 142 74 7 000 5 603 80 Bevertningsskatt 5 837 4 291 74 5 800 4 577 79 Andre skatter og avgifter. 26 259 19 312 74 26 635 21 047 79 Sportler og gebyrer 5 101 3 586 70 5 176 3 556 69 Refusjoner 4 200 2 515 60 4 497 2 801 62 Inntekter av statsinstitusjoner 18 755 12 589 67 19 596 13 380 68 Renter og aktieutbytte 7 391 4 905 66 7 246 5 015 69 Forskjellige inntekter 15 301 10 645 70 13 315 9 684 73 B. Kapitalinntekter. 34 276 26 190 Avdrag, bidrag m. v. 5 514 4 041 Statslånemidler 28 762 22 149 itekter i alt (A I B) 376 588 286 733 76 51 772 38 676 75 73 3 572 4 468 125 77 48 200 34 208 71 76 393 287 311 605 79 +19016016 iftsoverskudd (H, driftsunderskudd ). I 33 269 + 33 363 31 783 dgettoverskudd ), budgettunderskudd ) 5 E 10 213 d 11 213 +16501 Utgifter til statsgjelden kr. 16 096 900. 2 14 079 000. 3 0 I 13 963 400. 4 * 8 658 000. Kapitalutgiftene dekkes dels av innbetalte bidrag, avdrag m. v., dels ved hjelp av driftsoverskuddet og resten ved statslånemidler. Budgettoyerskuddet gir direkte uttrykk for hvor meget mindre det er brukt av lånemidler enn budgettert.

1935. 332,1n11.1,, nn n 110 <4S t atistiske Me ddelel se r». Innhold: Offisielle månedsopgaver til belysning av den økonomiske situasjon herhjemme og i utlandet. Kvartalsopgaver over offentlige emisjoner, drukkenskapsforseelser, folkemengdens bevegelse og emigrasjonen m. m. Artikler om økonomiske og andre forhold. Tidsskriftet utkommer med 12 hefter om året i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo. Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris 6 kr. pr. år. «Vareomsetningen med utlandet» utkommer i månedshefter, inneholdende detaljerte opgaver over mengden av inn og utførte viktigere varer. Abonnement kan tegnes på alle postkontorer og i bokhandelen. Pris: pr hefte kr. 0.60, pr årgang kr. 5.00. St atistisk År bok koster kr. 2.50 pr. årgang. Av efternevnte verker er Byråets beholdning meget lit e n. Man vilde være takknemlig for å få overlatt eksemplarer av disse årganger. Folketællingen 1835, 1845, 1855, 1865, 1900, VI hefte, 1910, I hefte. Folkemængdens bevægelse 18011835, 18561865, 1868, 1869. Sundhetstilstanden og medicinalforholdene 18591865, 1866, 1879, 1886 samt 18921896 (3 hefter). Fiskeristatistik 1869, 1891, 1901, 1902, 1907. Fiskerforsikringen 1909. Tabeller vedkommende handel og skibsfart 1835, 1838, 1841, 1844, 1847, 1860. Handelsstatistik 1880, 1882, 1885, 1887, 1890, 1891, 1892, 1894, 1898, 1899, 1900, 1902, 1905 og særlig for årene 1911, 1912, 1913 og 1915 samt 1921. Skibsfartsstatistik 1871, 1886, 1890, 1891 samt 1922. Bergverksstatistik 18831885, 18911893,.18961898, 18991900. Sparebankstatistik 1885, 1898, 1921. Fattigstatistik 18961897. Fabrikstatistik 1890. Kriminalstatistik 1861, 1862, 1883, 1884. Kommunale finanser 186667. Beretninger om den økonomiske tilstand ved utgangen av aarene 1827 og 1835, samt i femaarene 18361840, 18411845, 1846 1850, 1851 1855, 18561860, 18611865, 18661870, 18761880, 2det bind. Jordbrukstællingen 1907, hefte 1 og 2. Statistisk Aarbok 18811884, 1890, 1901, 1902, 1905, 1906, 1907, 1908, 1913, 1918, 1920. Poststatistik 1857, 1866, 1881, 1918. Spedalske i Norge 1860, 18911895. Private aktiebanker 1917.

SteenAe boktrykkeri Johannes 13jornstad A/S, Oslo.