Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune

Klima- og energiplan for Nøtterøy kommune Evaluering av handlingsplan 2009-2012 04.03.2011

Evaluering av handlingsplan 2009-2012 til Klima og energiplan for Nøtterøy kommune Klima- og energiplanen for Nøtterøy kommune med handlingsplan ble vedtatt våren 2009. Handlingsplanen angir de prioriterte tiltakene i planperioden sammen med ansvarlig for utføring og tidspunkt for gjennomføring. Handlingsplanen skal nå ha sin første evaluering. Evalueringen er utført av Plan- og utviklingsseksjonen (PLU), som har ansvaret for en rekke av tiltakene i planen. Det er også innhentet innspill fra Drifts- og anleggsseksjonen (DAS), Eiendomsforvaltningen (EF), Skole- og barnehageseksjonen (OK) og Personalseksjonen. Disse har gått gjennom tiltakslisten på sine områder og fylt ut status. Evalueringen er delt i to hoveddeler. Del A er en gjennomgang av de prioriterte tiltakene i handlingsplanen, med opplysninger om hvorvidt tiltakene er startet opp, eventuelt også avsluttet. Her gis det også nærmere beskrivelser av hva som har skjedd i arbeidet med tiltakene, og eventuelt hvorfor de ikke er igangsatt. Del B gir en kort oppsummering og samlet vurdering. Målinger eller anslag for utslippsreduksjoner som følge av tiltakene er i de fleste tilfeller svært kompliserte og dessuten beheftet med stor usikkerhet. Det er derfor ikke gjort noe forsøk på dette i denne evalueringen, som er avgrenset til status for tiltakene i handlingsplanen. I en mer omfattende, senere evaluering av hele klima- og energiplanen med målsettinger og tiltak, bør man forsøke å anslå utslippsreduksjoner for en del av tiltakene. 1

Del A. Gjennomgang av prioriterte tiltak Transport 1 1 Kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling PLU Ja Løpende Senterstrukturen med kompakt tettsteds- og sentrumsutvikling videreføres i ny kommuneplan. 2 Øke bevisstheten til alle på Nøtterøy om hvordan den enkeltes valg av reisemiddel påvirker miljøet. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene, og informere PLU Ja Nei 2010 Lenker til aktuelle hjemmesider (via Miljøverndepartementets sider) ligger i dag på kommunens hjemmeside om klima og miljø. Klimarådet er i planen oppfordret til å fremme forslag. Klimarådet har behandlet kommunikasjonsbehovet i flere møter, og mener en innbyggerne via media, nettsider og mer aktiv nettside på klimaspørsmål er helt sentral for å lignende om hvordan kjøre mer miljøvennlig. gjennomføre bl.a. dette tiltaket. 3 Øke bruk av sykkel og ferdsel til fots til erstatning for privatbilen ved å bygge flere gang og sykkelveier, øke det sammenhengende sykkel-/gangveinettet og øke kvaliteten mht veidekke, krysninger og oversiktlighet. DAS PLU Ja Løpende Ny kommuneplan har følgende strategi: Det skal opparbeides sammenhengende gang- og sykkelveitilbud langs hovedveier og skolenære områder, og videreutvikles stier og snarveier som gjør det mer attraktivt å sykle og gå. Det er utarbeidet en prioritert oversikt over behov for utbygging av gang- og sykkelveier i trafikksikkerhetsplanen, som er videreført i kommuneplanen (jf. forrige avsnitt). Det er ikke iverksatt noe spesielt arbeid med å heve kvaliteten på veidekket dette inngår i vurderingen av fornyelse av veidekker generelt. I 2010 er følgende g/s-veier fullført: Tandstadveien, 1350 m, 16 mill. kr. Munkerekka 750 m 5,8 mill. kr. Kjærnåsveien til Vestskogen skole 280 m 0,25 mill. kr. Anlegg av g/s-vei langs Øvreveien og Grindstuveien er startet opp. Følgende planarbeider av g/s-veier er i gang: Tenvikveien, Fjærholmveien, Oserødveien, Torødveien og Skarphagaveien. 1 Årstall angir når tiltaket skulle vært avsluttet i følge handlingsplanen. Løpende = løpende tiltak. --- = ikke angitt avslutningstidspunkt i planen. 2

4 Øke andel kollektivreisende gjennom et samarbeidsprosjekt i Tønsbergregionen. Prosjektet inkluderer eventuelle endringer av kollektivruter, flere avganger, bedre kvaliteten på bussene, redusert reisetid, reduserte takster, utbedre ventelokasjoner og ved enkelte lokasjoner tilrettelegge for bilog sykkelparkering ved busslommer og ved togstasjonen i Tønsberg. 5 Påvirke større grupper som 1) gods- og varebilsjåfører, taxi- og bussjåfører og 2) kommunalt ansatte som benytter kommunale tjenestebiler til å gjennomføre opplæring i god drivstofføkonomi med drivstoffbesparende kjørestil 6 1) Utrede mulig infrastruktur for bruk av lavutslippskjøretøy som el-biler og/eller andre biler med 0-utslipp eller lavutslipp. 2) Nøtterøy kommune søker å benytte tjenestebiler med lavt eller null utslipp. 7 Tilrettelegge prioritert parkering for 0- eller lavutslippsbiler. Kommunaldirektør teknisk DAS PLU DAS PLU Ja 1) Nei 2) Nei 1) Nei 2) Ja Nei 2010 Nei 2012 Samarbeid med fylkeskommunen, Statens vegvesen, Tønsberg kommune og VKT. Mulighetene for økonomisk støtte gjennom øremerkede belønningsmidler er utredet, men departementet vil ikke utvide ordningen for 2011. Fylkeskommunen og VKT har justert kollektivtilbudet og tilbudet langs FV 308 og 309 er forbedret. Det arbeides med forbedring av holdeplasser. --- Vedr. pkt. 1) Klimarådet har på et av sine møter fått demonstrert et opplæringsopplegg for yrkessjåfører, og har videreformidlet dette til kommunens drifts- og anleggsseksjon. Vedr. pkt. 2) Tiltaket har foreløpig ikke vært prioritert av drifts- og anleggsseksjonen. Pkt. 1: Ikke igangsatt pga. ressurssituasjonen i administrasjonen. Pkt. 2: Klimanøytralt bilregnskap ble etablert i 2007, jf. F-sak 063/07. Kjøp av utslippskvoter, som er en del av regnskapet, er imidlertid ikke gjennomført. Miljøkrav, herunder utslipp, er også en del av vurderingsgrunnlaget ved innkjøp av kommunale biler gjennom anbudskonkurranser. DAS Ja --- 2 parkeringsplasser for el-bil er tilrettelagt på Teie Torg. Drifts- og anleggsseksjonen har foreslått overfor Borgheim Sentrumsbygg AS å etablere plasser på Tinghaug. Andre plasser er ikke vurdert. 3

Avfall Tiltak i kommunens egen regi 8 Videreføre og forbedre metanfiltrene på tidligere Lofterød fyllplass. 9 Utarbeide avfallsplan for kommunens egne virksomheter og eiendommer med fokus på kildesortering, innsamling og disponering av avfallet. DAS Ja Løpende Kontinuerlig oppfølging av metanfiltre og sjekking av metanlekkasjer dette rapporteres årlig til fylkesmannen sammen med sigevannsanalyser. Samtlige filtre ble skiftet ut i 2010. Tetting av metanlekkasjer er gjennomført. EF Ja Ja 2010 Det er innført lik sortering som i husholdninger i alle formålsbygg, i henhold til VOIS-avtalen med Retura. Avfallsinstruks for Tinghaug skal utarbeides i forbindelse med den pågående Miljøfyrtårnsertifiseringen av kommuneadministrasjonen. 10 Oppfordre til miljøsertifisering PLU Ja Løpende Næringsforum Nøtterøy har eget prosjekt. Det er lagt ut informasjon og skrevet nyhetsoppslag. Benyttes som kriterium i kommunens innkjøpspolitikk. Tiltak gjennom interkommunalt selskap (VESAR) 11 Oppfølging av utsortering av fraksjoner det i dag er tilbud om å utsortere til materialgjenvinning, dvs i første rekke papir og våtorganisk avfall. 12 Oppfølging av sorteringsgraden ved hyttene vha bedre informasjon og tilrettelegging av ordningene. 13 Kildesortering og materialgjenvinning av plast og metall. 14 Vurdere om det kan settes krav til klimagassutslipp som et tildelingskriterium når nye kontrakter om innsamling og sluttdisponering av avfallsfraksjoner skal forhandles. DAS Ja Løpende Sorteringsanalyser gjøres årlig. Trenden er at det bedrer seg. Startet med å følge opp de som ikke sorterer med informasjon og kontakt. Informasjon om sortering og materialgjenvinning vektlegges i generell info til alle. DAS Ja Løpende Store fellesløsninger har dårlig sorteringsgrad. Startet opp med å avvikle de største fellesløsningene til mindre enheter, dels med egne beholdere til hver hytte og dels til mindre fellesløsninger. Samtidig gis informasjon til hyttene. DAS Ja Løpende Utsortering med henteordning av plast og metall er gjennomført i alle husstander. DAS Ja Løpende Klimautslipp er innført som tildelingskriterium, bl.a til ny restavfallskontrakt som gjelder fra 1. januar. 4

Landbruk 15 Bistå landbrukseiendommer i å konvertere fra fyringsolje/elkjel til flisfyring, evt. andre løsninger. 16 Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandørfirmaer, med basis i lokale landbruksaktører. PLU Ja --- Gårdbrukere er informert om støtteordninger, men tiltaket er ikke fulgt opp mer aktivt fra kommunens side. Interessen fra gårdbrukerne har vært liten. PLU Ja Nei Forprosjektgruppa i tiltak nr. 20 tar med mulighetene for å benytte 2010 lokale landbruksaktører i forbindelse med ny varmesentral på Tinghaug/Borgheim. Næringsliv 20 Samarbeide med næringslivet om et energieffektiviseringsprosjekt som også omfatter ulike finansieringsløsninger, f. eks. varmesentral for Borgheimområdet. 21 Legge til rette for en overgang til fornybare energikilder i industrien og næringslivet. PLU Sentrumsbygg/ EF Ja --- Det er nedsatt en gruppe til å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere forskjellige muligheter, og positive og negative konsekvenser av disse. PLU Nei --- Foreløpig ikke fulgt opp pga. ressurssituasjonen i administrasjonen. 22 Opplyse om Enova-støtteordninger og de ulike programmene, herunder etablering av energistyring og LED-teknologi. PLU EF Ja --- Det er henvist til relevant informasjon på kommunens nettsider. 23 Oppfordre bedrifter til miljøsertifisering PLU EF Ja --- Næringsforum Nøtterøy har eget prosjekt. Det er lagt ut informasjon og skrevet nyhetsoppslag på nett. 5

Bygninger og arealplanlegging Eksisterende bygg 24 Igangsette gründerprosjekt for levering av nærvarme. 25 Igangsette energieffektiviserings- og omleggingsprosjekt i samarbeid med næringslivet på Nøtterøy. PLU Nei --- Foreløpig ikke iverksatt pga. ressurssituasjonen i administrasjonen. PLU Nei --- Foreløpig ikke iverksatt pga. ressurssituasjonen i administrasjonen. Nye utbyggingsplaner 26 Vurdere å etablere bestemmelse / retningslinje i kommuneplanen om varme fra fjernvarme- eller nærvarmeanlegg i nye byggeområder og større bygg- og anleggsprosjekter. 27 Vurdere å etablere bestemmelse / retningslinje i kommuneplanen om krav til alternative energiløsninger i boliger mht bruk av vannbåren varme, fornybar energi, bygningsmaterialer med lav livssykluskostnad og bruk av LEDteknologi. PLU Ja Ja 2010 PLU Ja Ja 2010 Bestemmelse om klima og energi i forslag til kommuneplan: Kommuneplanens til en hver tid vedtatte klima- og energiplan skal legges til grunn for energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven. Ved utbygging av større byggeområder og boligområder på 20 boenheter eller mer, skal det foreligge varmeplan for området basert på mulighetene for fornybare energikilder (kap. 5.2). Bestemmelse om klima og energi i forslag til kommuneplan: Det skal legges til rette for vannbåren varme i ny bebyggelse i senterområdene, i nærings- og industribygg og bygg for tjenesteyting, og i områder med 20 boenheter eller mer (kap 5.2). 6

Kommunens bygningsmasse 28 Plan for energiøkonomisering revideres i den hensikt å redusere kraftig bruk av ikkefornybar energi og redusere energiforbruk generelt. EF Ja Nei 2011 Varmesentralen på Gipø bo- og behandlingssenter er prioritert, og med stor effekt. Det er også bedret isolasjon i bygninger, innført LED-belysningsteknologi i skoler og barnehager og isolert transportrør for varme. Det planlegges ombygging og sammenkoblinger av kommunens anlegg for sentral driftskontroll. Kommunens anlegg 29 Gjennomføre enøktiltak i egne anlegg, med fokus på tiltak på veilys og pumpestasjoner. DAS Ja Løpende Veilys: Tenning og slukking styres det er ikke innført slukking om natten. Det er foreløpig komplisert å foreslå dette fordi veilyssløyfene for kommunale veier og fylkesveier for en stor del ikke er atskilte. Det vil i tilfelle kreve at fylkeskommunen også vil innføre nattslukking. Saken er stilt i bero. Det er foretatt reduksjon av installert effekt på 204 Kw når det ble skiftet ut 1670 PCB armaturer. Kostnad 4,1 mill. Pumpestasjoner: Følgende tiltak gjøres på pumpestasjoner for å redusere det totale energiforbruket: Utskifting av pumper skjer regelmessig og de har vesentlig redusert strømforbruk. Styring av oppvarming skjer via elektriske varmeovner. Disse er for det meste knyttet til styringssystem som gjør at de ikke står på mer enn absolutt nødvendig. Det sendes ut alarmer til vaktpersonell dersom det oppstår unormalt forbruk. Styring av ventilasjon skjer for det meste via styringssystem. Det er rutiner for å redusere ventilasjonen vinterstid for å ikke slippe inn mer kulde enn nødvendig. Dermed reduseres strømforbruk til oppvarming. 7

For få år siden reduserte kommunen de fleste pumpestasjonene fra å gå med 2 pumper samtidig til kun1 pumpe i drift om gangen. Da sank strømforbruket betydelig. Pumpestasjoner som blir rehabilitert har vesentlig bedre isolasjon enn de gamle. Dette reduseres strømforbruket betydelig. 5l varmtvannsberedere erstatter de gamle 20l. Dette reduserer strømforbruket For nye pumpestasjoner velges pumper med god virkningsgrad og dette er ett kriterium for valg av leverandør. Dermed sikres energieffektive pumper. Styring og regulering av disse er i toppklasse og bidrar til effektiv drift. Klima- og miljøhensyn vedr. pumpestasjonene er nedfelt i hovedplanene for vann og avløp. Kommunens transport 30 Klimanøytralt bilregnskap PLU Ja Løpende Klimanøytralt bilregnskap ble etablert i 2007, jf. F-sak 063/07. Kjøp av utslippskvoter, som er en del av regnskapet, er imidlertid ikke gjennomført. 31 Overgang til biodiesel (klassifisert) på DAS Nei Nei Biodiesel til anleggsmaskiner kan ikke leveres av leverandøren anleggsmaskiner. 2013 kommunen nå har rammeavtale med. Må eventuelt vurderes ved 32 Oppfordre til kameratkjøring, kampanje for sykling og bruk av kollektivtransport m.v. Personal Nei Nei 2013 ny rammeavtale. Enkelte seksjoner deltar på eget initiativ i La bilen stå - kampanjen, men foreløpig ingen samlet satsing fra kommunens side. 8

Kommunens innkjøp 33 Foretrekke klima- og miljøbevisste leverandører 34 Vektlegge klima- og miljøhensyn ved anskaffelser av varer, bygg og anlegg PLU Ja Løpende I alminnelighet ofres dette stor oppmerksomhet, men det er fortsatt utfordringer mht. å vekte dette på et nivå som gir utslag ved valg av leverandør og produkt (forbruksvarer og kapitalvarer). Dette på grunn av mangel på gode evalueringsmetoder på flere områder og at denne type krav nedprioriteres i forhold til pris og andre kvalitetskrav. PLU Ja Løpende Varer: Se tiltak nr. 33. Bygg: Det er i perioden foretatt betydelige forbedringer knyttet til utvikling og anvendelse av særskilte miljøprogram for større byggeprosjekter. Dette er nå innarbeidet som obligatorisk styringsdokument i slike prosjekter. Miljøprogrammet utarbeides på nivå med rom- og funksjonsprogram, forankres politisk og administrativt, og inngår i anbudskonkurransegrunnlag. Miljøprogrammet benyttes som 1) Evalueringsgrunnlag for valg av entreprenør og krav til denne mht. prosjektering, prosjektgjennomføring og evt. ansvar tillagt entreprenør for prosjektoppfølging og drift i forlengelse av ferdigstillelse av prosjektet. 2) Grunnlag for teknisk kravspesifikasjon. Tekniske anlegg: Prinsippene i miljøprogrammet er anvendelige på alle typer bygge- og anleggsprosjekter. Miljøprogram for anlegg innenfor teknisk drift og anlegg (vei, vann og avløp) er under utarbeiding. 9

Kommunens informasjons- og holdningsskapende rolle 35 Barnehager og barneskoler anbefales å undervise i klimalære iht. Regnmakerskoler OK Ja (skoler) Nei (b.hager) --- Skolene er anbefalt dette i rektormøte. Mht. bruk av opplegget i skolene nå, har 1 skole svart Ja. Kommentarer fra noen av rektorene: - Temaet er jevnlig berørt, men vi har ikke benyttet oss av Regnmakerskolen. - Vi trenger informasjon om Regnmakerskolen - 4. 7. trinn underviser i klimalære iht læreplan og lærebøkene. Sidene til Regnmakerskolen brukes ikke systematisk, men noe til inspirasjon. Barnehagene har ikke mottatt noen samlet henvendelse med anbefaling fra administrasjonen. I forhold til videre oppfølging har 1 barnehage svart Ja. Kommentarer fra noen av styrerne: - Vi har eget avsnitt i årsplanen vår Klima. Barn og personalet sorterer søppel på avdeling, og etter frokost vi skiller på mat, plast, restavfall og papir. Vi har sortering av søppel og gjenbruk som tema i den gode samtalen vår med barna. Dessuten bevisstgjør vi hverandre barn og voksne - på å slukke lys på avdelingen når vi går ut og at vi lukker dørene ordentlig når vi går inn og ut. - Har sett på det, og det er for avansert for barnehagebarn! - Vi vil gjerne starte opp høsten 2011. - Vi har naturen som tema hvert år, og snakker da om hvor viktig det er å ta vare på den, men vi er ikke Regnmakerbarnehage. - Vi har ikke benyttet Regnmakerskoler, men vi forholder oss til rammeplanen: Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. - Fagområdet natur, miljø og teknikk er viet stor plass i vår barnehage gjennom året, og det har i flere perioder vært barnehagens satsningsområde. 10

36 Ungdomskolen anbefales å følge undervisningsopplegget i www.miljolare.no 37 Oppfordre og tilrettelegge for mindre elevtransport med bil til skolene. 38 Gjennomføre internkurs for ansatte med ansvar for enøk og klimagassutslipp. 39 Arrangere åpne kurs/seminarer/ informasjon. Tema enøk, klimagassutslipp og eget ansvar. 40 Etablere informasjon om enøk, klimagassutslipp og eget ansvar på kommunens hjemmeside og intranett. OK Ja --- Skolene er anbefalt dette i rektormøte. Mht. bruk av opplegget i skolene nå, har 1 skole svart Ja. Kommentarer fra rektorene: - Dette gjennomgås på 10. trinn, men de fleste lærerne tar utgangspunkt i læreboka. - Er ikke fulgt opp av ledelsen. Læremidler er opp til den enkelte lærer. OK Ja Løpende 8 skoler har svart Ja. Kommentarer fra noen av rektorene: - Normalt går eller sykler elevene til skolen (om vinteren ski/spark). - Ikke praktisk mulig i følge VKT. Skolen oppfordrer til sykkelbruk! - Jobber vi med hele tiden. - Til tross for at vi bare har eldre elever er det en del foreldre som daglig kjører/henter ungene sine. - Skolen har i samarbeid med FAU laget en oppfordring til alle foresatte, hvor ett av tre delmål er mindre elevtransport til skolen. Denne er publisert på skolens hjemmeside. Det EF Personal sendes også ut påminnelser om dette pr. sms. Ja Løpende Eiendomsforvaltningen har hatt opplæring av egne ansatte om rett bruk av energi og energikilder. Eiendomsforvaltningen har også tatt energisparing inn i brukeravtaler mot ledere i skoler og barnehager. Det er ikke holdt andre internkurs for ansatte. PLU Ja Løpende Klimarådet har så langt arrangert to åpne møter. Temaer: 1. Klimautfordringene generelt og energisparing i boliger og 2. Klimasatsingen i Ashton Hayes. Miljøaksjon Torød er etablert og PLU arrangerer også åpne møter. Ja Løpende Klimainformasjonen på kommunens hjemmeside er i stor grad basert på lenker til andre gode nettsteder. Pga. manglende ressurser har ikke kommunen produsert eget klimastoff i noe omfang ut over klima- og energiplanen. Det er heller ikke en operativ redaktør for en slik hjemmeside pr i dag. 11

Miljøsertifisering 41 Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale virksomheter som egner seg. 42 Miljøsertifisering: Grønt Flagg sertifisering for skoler og barnehager PLU Ja Nei 2012 OK Ja Nei 2012 Tiltaket omfatter utprøving for evt. senere å gjøre sertifisering obligatorisk. Kommunen har startet opp prosessen med miljøfyrtårnsertifisering av administrasjonen på Tinghaug. Tiltaket omfatter utprøving for evt. senere å gjøre sertifisering obligatorisk. 1 skole (Torød) har sendt søknad. 1 barnehage har svart høsten 2011. 12

Del B. Oppsummering og samlet vurdering Det er til sammen 39 prioriterte tiltak i handlingsplanen. Tre av disse består av to deler, som evalueres hver for seg, slik at det totalt er 42 tiltak som er evaluert. En enkel opptelling viser at 33 tiltak er startet opp, mens 9 ikke er startet opp. Det kan dermed fastslås at en betydelig del av tiltakene i planen er igangsatt. Det fremgår av skjemaet i del A hvilke tiltak som er igangsatt og hvilke handlinger som er gjennomført på tiltakene så langt. 16 av tiltakene som er igangsatt er i planen angitt som løpende tiltak, mens 7 mangler fastsatt avslutningstidspunkt i planen. Status som avsluttet er dermed ikke så relevant i evalueringen av disse 23 tiltakene. Når det gjelder tiltak som har avslutningstidspunkt, skulle 6 vært avsluttet i 2010. Av de 6 tiltakene som skulle vært avsluttet i 2010, er halvparten avsluttet. Selv om mange tiltak er startet opp, er det likevel stor variasjon i hvor mye som er gjort på det enkelte tiltak. For flere tiltak er det behov for økning av innsatsen for at tiltakene kan sies å være kommet i gang på et tilfredsstillende nivå. Informasjonstiltak på kommunens hjemmesider er et eksempel. De 9 tiltakene som ikke er startet opp er vist i tabellen nedenfor. Fullstendige beskrivelser av tiltakene finnes i handlingsplanen. Nr Hovedtema med tiltak som ikke er startet opp Ansvar 5, del1 Transport. Påvirke gods- og varebilsjåfører etc. til å gjennomføre PLU opplæring i drivstoffbesparende kjørestil. 5, del2 Transport. Påvirke brukere av kommunale tjenestebiler til å DAS gjennomføre opplæring i drivstoffbesparende kjørestil. 6 Transport. Utrede infrastruktur for bruk av lavutslippskjøretøy PLU 21 Næringsliv. Legge til rette for overgang til fornybare energikilder i PLU industrien og næringslivet. 24 Bygninger og arealplanlegging. Igangsette gründerprosjekt for levering PLU av nærvarme. 25 Bygninger og arealplanlegging. Igangsette energieffektiviserings- og PLU omleggingsprosjekt i samarbeid med næringslivet på Nøtterøy. 31 Kommunens transport. Overgang til biodiesel på anleggsmaskiner. DAS 32 Kommunens transport. Oppfordre til kameratkjøring, kampanje for Personal sykling og bruk av kollektivtransport mv. 35, del1 Kommunens informasjons- og holdningsskapende rolle. Barnehager anbefales å undervise i klimalære iht. Regnmakerskoler. OK Ansvaret for gjennomføring av tiltakene som ikke er startet opp er fordelt på Plan- og utviklingsseksjonen (5 av 20 tiltak seksjonen har ansvaret for), Drifts- og anleggsseksjonen (2 av 11 tiltak), Personalseksjonen (1 av 2 tiltak) og Skole- og barnehageseksjonen (1 av 5 tiltak). 13

Årsakene til at de 9 tiltakene ikke er startet opp, og at ikke alle tiltak er avsluttet til planlagt tid, er flere. Seksjonene peker på to hovedgrunner: 1. Bevisst prioritering pga. mange andre oppgaver. Klima- og energiplanen er en av mange planer og oppgaver som skal følges opp. I den daglige virksomheten vil det alltid være nødvendig å prioritere oppgavene, og dette gjelder også enkelte av tiltakene i handlingsplanen. For flere av tiltakene vises det til manglende ressurser i administrasjonen. 2. Noe manglende oppmerksomhet rundt klima- og energiplanen. Selv om man har tilgjengelige ressurser, kan det likevel forekomme at tiltak ikke gjennomføres fordi man ikke har høyt nok fokus på dem. Ut fra samtaler under evalueringen er dette trolig situasjonen for enkelte av tiltakene som ikke er iverksatt. Her vil løsningen være å rette mer oppmerksomhet mot planen slik at tiltakene gjennomføres. Klimarådet har ved flere anledninger drøftet informasjons- og kommunikasjonstiltak på klimafeltet, med utgangspunkt i god informasjon på kommunens hjemmesider. Rådet vurderte på sitt møte 08.09.2010 situasjonen slik at det er behov for økte ressurser til å følge opp informasjon og øvrig klimaarbeid i kommunen. Konkret ble det foreslått en særskilt stillingsressurs til oppfølging av klima- og energiplanen og andre klimasatsinger i kommunen. Vedkommende skulle i så fall fungere som en pådriver i klimaarbeidet, og bistå både seksjonene, klimarådet og eventuelt også eksterne aktører. Rådet foreslo å fremme en politisk sak med forslag om en slik stilling. Forslaget vil bli fulgt opp og vurdert i forbindelse med denne evalueringen. Det er avsatt totalt kr. 500 000,- i særskilte investeringsmidler for å følge opp tiltakene i handlingsplanen i perioden 2009 og 2010. Midlene står foreløpig ubenyttet. Årsaken er at de investeringene som er gjort er finansiert gjennom andre budsjetter (f. eks. veilys, pumpestasjoner og gang/sykkelveier). Det er avsatt ytterligere kr. 200 000,- i investeringsmidler i 2011. Samlet sett er store deler av handlingsplanen 2009 2012 til klima- og energiplanen satt i verk, men det er fremdeles prioriterte tiltak i handlingsplanen som ikke er igangsatt. For flere av de igangsatte tiltakene er det også behov for større innsats for at tiltakene kan gjennomføres og avsluttes som planlagt. 14