Prosjektforslag. Mineralske ressurser i Indre Namdal - MiIN. Forfattere Per Helge Høgaas & Arnt-Ivar Kverndal

Rapportnummer - Fortrolig Prosjektforslag Mineralske ressurser i Indre Namdal - MiIN Forfattere Per Helge Høgaas & Arnt-Ivar Kverndal SINTEF Materialer og kjemi Prosessmetallurgi og Råmaterialer 2013-06-07

SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 760 Sluppen 765 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 7359703 info.mk@sintef.no www.sintef.no/mk Foretaksregister: NO 98007029 MVA Prosjektforslag Mineralske ressurser i Indre Namdal - MiIN EMNEORD: Mineralske ressurser Indre Namdal Verdiskaping VERSJON FORFATTERE Per Helge Høgaas & Arnt-Ivar Kverndal DATO 2013-06-07 OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSGIVERS REF. Regionalt Næringsfond Indre Namdal PROSJEKTNR ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 18 SAMMENDRAG Mineralressurser i Indre Namdal På bakgrunn av konklusjoner fra forprosjekt om mineralske ressurser i Indre Namdal er det foreslått et oppfølgingsprosjekt hvor utvalgte forekomster og muligheter vil bli prioritert. Målsettingen med hovedprosjektet vil være å arbeide aktivt med forekomstene av metallmalmer i Grongfeltet, industrimineralene i Raudfjellet og kalksteinen på Kongsmoen med tanke på å legge til rette for utvikling og drift. Prosjektforslaget er bearbeidet etter møte i arbeidsgruppen den 21. mai 2013. UTARBEIDET AV Per Helge Høgaas & Arnt-Ivar Kverndal KONTROLLERT AV Casper van der Eijk GODKJENT AV Arnt Ivar Kverndal SIGNATUR SIGNATUR SIGNATUR RAPPORTNR ISBN GRADERING Fortrolig GRADERING DENNE SIDE Fortrolig 1 av 19

Historikk VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1 18.01 13 Verdiskaping i Indre Namdal basert på mineralske ressurser 2 13.03 13 Bearbeidet etter møte i prosjektgruppen 3 05.0 13 Bearbeidet etter innspill fra NTFK 07.06.13 Bearbeidet etter behandling i prosjektgruppen den 21. mai 2013 2 av 19

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og målsetting... 2 Ny nasjonal mineralstrategi... 5 3 Situasjonsbeskrivelse og kunnskapsstatus basert på tilgjengelig informasjon... 6 3.1 Situasjonsbeskrivelse og kunnskapsstatus... 6 3.1.1 Forekomster av metallmalmer... 7 3.1.2 Forekomster av industrimineraler... 8 3.1.3 Råstoffer til pukk, grus og naturstein... 9 Vurdering av muligheter og konkrete prosjekter basert på ulike kriterier... 9 5 Næringsaktører som aktivt deltar i prosjektet... 11 6 Målsettinger i et hovedprosjekt... 11 7 Metode og faglig tilnærming... 11 8 Beskrivelse av de prioriterte forekomstene i Indre Namdal... 13 9 Arbeidspakker og framdrift... 1 10 Alternativer for videreføring av prosjektet... 17 11 Organisering... 17 12 Kritiske suksessfaktorer... 17 13 Kostnader og finansiering... 18 1 Forutsetninger og begrensninger... 18 BILAG/VEDLEGG Ingen bilag 3 av 19

1 Bakgrunn og målsetting Internasjonalt og i Norge 1 er det sterk fokus på leting, utvinning og prosessering av mineralske råstoffer. EU har iverksatt et eget råmaterialinitiativ 2,3, og i Norge la regjeringen fram strategi for mineralnæringen den 13. mars 2013. Mineralstrategien legger til rette for økt innstas på prospektering, samordning av planprosesser og utvikling av miljøvennlige løsninger for deponering og alternativ anvendelse av restmasser. Spesielt fremheves behovet for at fylkeskommuner og kommuner ved utarbeidelse av planstrategier legger opp til langsiktig og helhetlig utnyttelse av mineralressurser. Regjeringens mål er en verdiskapende og lønnsom mineralnæring med god vekstkraft. Det er allerede bevilget 100 mill. kroner til NGU fra staten til økt prospektering i Nord-Norge 5. Fra 2013 er det i tillegg gitt tilskudd til økt prospektering i Sør-Norge. I regionen Indre Namdal, bestående av kommunene Grong, Høylandet, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Snåsa finnes en rekke påviste interessante mineralske ressurser. Tidligere gruvevirksomhet i Skorovas og ved Grong Gruber i Røyrvik, gjør at regionen har erfaring med denne type verdiskaping. Indre Namdal har i tillegg store løsmasseressurser og områder egnet for uttak av naturstein. Dette var grunnlaget for at Indre Namdal Regionråd tok initiativ til å gjennomføre et forprosjekt i perioden oktober 2012 februar 2013. Målsetting i forprosjektet var å gjennomføre en situasjonsanalyse med hensikt å skape felles forståelse for muligheter og utfordringer i forbindelse med kommersiell utnyttelse av de mineralske ressursene i regionen. Forprosjektet inneholdt følgende aktiviteter: 1. Situasjonsbeskrivelse og kunnskapsstatus basert på tilgjengelig informasjon 2. Vurdering av muligheter og konkrete case basert på ulike kriterier 3. Intervjuer/møter med relevante industrielle aktører og lokale myndigheter. Rapport med forslag til målsettinger og innhold i et hovedprosjekt Forprosjektets konklusjoner og tilrådning ligger til grunn for dette forslaget til et hovedprosjekt. 1 Nordområdemeldingen (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/kampanjer/nordomradeportalen/portalensforside/nordomraademeldingen.html?id=663593) 2 The Raw Materials Initiative M Brussels. eeting our 2008 Critical Needs for Growth an (http://ec.europa.eu/enterprise/policies/raw-materials/public-consultation/index_en.htm) 3 EU Roadmap to a Resource Efficient Europe (http://ec.europa.eu/resource-efficient-europe/) http://www.regjeringen.no/pages/38261985/mineralstategi_20130313.pdf 5 MINN Mineralleting i Nord-Norge (http://www.ngu.no/en-gb/aktuelt/2012/minn-programmet-utvides-til-sor-norge/) av 19

2 Ny nasjonal mineralstrategi Strategi for mineralnæringen legger til rette for lønnsom og vekstkraftig mineralnæring i Norge. Nærings- og handelsminister Trond Giske lanserte strategien den 13.mars 2013.. - Nå skal «arvesølvet» kartlegges. Målet er at 75 prosent av Norge skal kartlegges med avansert utstyr. Dette blir tidenes skattejakt i Norge. Lønnsomme mineralbedrifter gir økt verdiskaping og arbeidsplasser i distriktene. Nye mineralprosjekter kan gi store positive ringvirkninger i norske lokalsamfunn. Mineraler inngår i nesten all vareproduksjon. Stabil tilgang på mineraler er en forutsetning for økonomisk vekst og arbeidsplasser. Befolkningsvekst, teknologisk utvikling og økonomisk vekst, ikke minst i folkerike land i Asia, har ført til økt etterspørsel og høyere priser på mineraler og metaller. Norge har en variert geologi med stort potensial for mineralproduksjon. Lang kystlinje og nærhet til det europeiske markedet er viktige konkurransefortrinn. - Norge skal være et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i. Myndighetene skal bidra med gode rammebetingelser. Mineralbedriftene må selv utnytte mulighetene. Mineralvirksomhet skal drives bærekraftig. Bedriftene må ta i bruk moderne teknologi og effektive driftsmetoder, sier Giske. Regjeringen har fire hovedmålsettinger for mineralnæringen. Disse er: 1. En verdiskapende og lønnsom mineralnæring med god vekstkraft. 2. Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og aktivt søke fremtidsrettede løsninger. 3. Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal være en rettesnor for alle statlige, regionale og kommunale myndigheters praktisering av regelverk overfor næringen.. Vekstkraften i næringen skal styrkes gjennom fortsatt satsing på mineralkartlegging, tilgang på informasjon om norske mineralressurser, bedre ressursplanlegging, fortsatt utvikling av mineralforvaltningen og satsing på kunnskap og tilgang på kompetent arbeidskraft. I strategien er det presentert tiltak på en rekke områder. Kartlegging av mineralressursene, investering og kapitaltilgang, utdanning og kompetanse, forskning og utvikling, miljø, samfunnsansvar, et forutsigbart rammeverk og mineralvirksomhet i samiske områder. Arbeidet med strategi for mineralnæringen har vært en bred prosess. Det har vært nær dialog med bedrifter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, forsknings- og utdanningsmiljøer, miljøbevegelsen, sjømatnæringen og Sametinget for å nevne noen. Strategien en viktig etappe i det langsiktige arbeidet for å realisere de betydelige verdier som ligger i norske fjell. 5 av 19

3 Situasjonsbeskrivelse og kunnskapsstatus basert på tilgjengelig informasjon 3.1 Situasjonsbeskrivelse og kunnskapsstatus Etterfølgende kart viser en oversikt over kjente aktuelle mineralske råstoffer i Indre Namdal som har vært i drift eller blitt undersøkt. I tillegg til forekomstene i kartet under vil det være andre objekter i samme område som kan øke grunnlaget for fremtidig verdiskaping. Forekomster av denne typen vil bli nevnt i tilknytning til den etterfølgende generelle beskrivelsen av områdets mineralogiske potensiale. 6 av 19

For systematisk gjennomgang og samlet vurdering er de viktigste mineralske ressursene i Indre Namdal inndelt i følgende 3 hovedtyper : 1. Metallmalmer 2. Forekomster av industrimineraler 3. Forekomster av pukk/grus og naturstein 3.1.1 Forekomster av metallmalmer Metalliske malmer er bergarter som er av økonomisk interesse på grunn av sitt innhold av metaller. Enkelte typer metallisk malm brukes også som råstoff som industrimineral. De viktigste metallmalmene som produseres i Norge er jernmalmene i Sør-Varanger og Rana kommuner. I tillegg produseres ilmenitt og nikkel konsentrater fra Titanias anlegg i Rogaland og små mengder molybdenkonsentrat fra Knaben Molybden på Knaben i Vest-Agder. Indre Namdal har tidligere hatt betydelig aktivitet på uttak og prosessering av sulfidmalmer. Eksempler på dette er fra Skorovas, Joma og Gjersvik forekomstene. Det er løpende geologisk interesse, og det er de siste årene gjennomført både geologisk og geofysisk kartlegging i tillegg til diamantboringer på utvalgte prospekter. Drake Resources, Fennoscandian Resources Ltd, Metal Prospecting og Namdal Bruk har rettigheter i området. Det er også potensiale for gjenvinning av metallholdig avgangsmateriale som er deponert i Huddingsvann i Røyrvik og Dausjøen i Skorovas. Norges Geologiske Undersøkelse gjennomførte i 1993 1996 Grong-prosjektet som en del av det geologiske fylkeskartleggingsprogrammet i Nord-Trøndelag. I følge Forsker Jan Sverre Sandstad 6 ved NGU er det størst potensiale for funn i områdene rundt Skorovas og Joma. Geofysiske letemetoder som går dypere ned i grunnen (Transient EM) bør prioriteres. Skiftesmyr og Godejord 7 er to prospekter hvor Metal Prospecting har rettigheter. Selskapet har gjennomført geofysiske målinger og diamantboringer i løpet av de siste 5 år. Utfordringen for selskapet er at nåværende malmbase er marginal for kapitalisering og drift. I følge selskapets Country Manager Perry Kaspersen arbeides det med planer for diamantboring i 2013 og det er startet med forarbeid for kommende KU-undersøkelser og planprosesser. Det er under utarbeidelse en NI 3-101 rapport på Skiftesmyr og Godejord forekomstene. Skiftesmyr er klassifisert i regjeringens mineralstrategi å være av nasjonal interesse og den er fortsatt åpen mot dypet. Drake Resources 8 har leterettigheter i Joma, utleid fra Joma Næringspark, i Annlifjell og Børvasselv. Namdal Bruk har rettigheter i Skorovas. 6 Personlig meddelelse 1.11.12 7 http://metproas.no/index.asp?id=62 8 http://www.drakeresources.com.au/norway 7 av 19

Det bør om mulig vurderes en samordnet utnyttelse av sulfidmalmene i området gjennom etablering av et felles prosessanlegg strategisk plassert og med kapasitet for mottak av malm fra flere forekomster. Gjennom en slik strategi kan marginale forekomster tidligere settes i produksjon. 3.1.2 Forekomster av industrimineraler Industrimineraler er mineraler og bergarter som på grunn av sine fysiske og kjemiske ikkemetalliske egenskaper danner grunnlag for industriell utnyttelse. En rekke av de produkter vi omgir oss med til daglig inneholder industrimineraler. Slike produkter kan være papir, plast, keramikk, maling eller glass. Kalkstein, kvarts, olivin og nefelinsyenitt er de viktigste norskproduserte industrimineralene. Regionen Indre Namdal har flere interessante forekomster av industrimineraler. Statskog er grunneier og har rettigheten til forekomsten Raudfjellet i Snåsa kommune. Denne forekomsten har innhold av utnyttbar kvarts, magnesitt og talk. Forekomsten er relativt godt undersøkt både geologisk 9, mineralogisk 10 og oppredningsteknisk 11. NGU har klassifisert forekomsten til å være av nasjonal interesse. 12 Begrepet nasjonal interesse betyr at forekomsten skal vurderes spesielt og hensyntakes ved gjennomføring av planprosesser som berører forekomsten og en evt. framtidig utnyttelse. 13 Under opprettelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i 200 ble Raudfjellsområdet i Snåsa kommune holdt utenfor nasjonalparken fordi forekomstene av talk og magnesitt kunne være drivverdige. Det ble gitt 10 års utsettelse for at forekomsten skulle bli undersøkt med tanke på fremtidig drift. Endelig avklaring om utvikling må finne sted innen 201, ellers vil Raudfjellsområdet innlemmes i nasjonalparken og ressursen båndlegges for all framtid. Kalkforekomstene på Kongsmoen ligger i Høylandet kommune og er under utvikling av Kongsmoen Kalk / Norkalsitt AS v/ Truls Sverdvik. I følge Truls Sverdvik er prosjektet vanskelig å drive framover, særlig på grunn av manglende finansielle løsninger. Høylandet kommune har regulert inn industriområde for bedriften og det er planlagt oppstart av tunnel fra gruveområdet til utskipningshavn i Follafjorden. Det er gjennomført omfattende oppredningstekniske undersøkelser av kalkspatmarmoren, men ingen resultater er tilgjengeliggjort. Kalksteinen er tidligere beskrevet å være av høy renhet og er klassifisert til å være av nasjonal interesse av NGU. 9 http://www.ngu.no/upload/publikasjoner/ngu-fokus/ngu_fokus_nr%202_2007.pdf 10 Beneficiation tests with Båtsøa ore from Raudfjellet deposit. GTK 2..2012 / Statskog 11 Beneficiation tests with Båtsøa ore from Raudfjellet deposit. GTK 2..2012 / Statskog 12 http://www.ngu.no/upload/aktuelt/nyheter%202011/mineralstatistikk_2010_web8.pdf 13 Mineralstrategien : http://www.regjeringen.no/pages/38261985/mineralstategi_20130313.pdf 8 av 19

Heli Utvikling 1 eier rettighetene og driver utvikling av aplittforekomsten i Finnvolldalen, Namsskogan kommune. Aplitt er en granittisk gangbergart som inneholder kvarts og kalifeltspat. I følge Robert Welsvik i Heli Utvikling AS er det foreløpig ikke kommersielt grunnlag for aplittforekomstene i Finnvolldalen. Det gjennomføres forsøk med tilsats av aplitt til betong og noe utviklingsarbeide ved Universitetet i Stavanger for fremstilling av geopolymerer. Forekomsten utnyttes i dag som råstoff for pukkproduksjon. Aplitt er et naturlig pozzolan, dvs. et materiale som utvikler styrke ved blanding med sement eller lesket kalk og vann. Ved bruk av aplitt kan betong framstilles ved at aplitt knuses og finmales, og derved erstatte sement ved betongproduksjon. Forsøk og utviklingsarbeider gjenstår før det er klart hvor stor andel av sementen som kan erstattes av aplitt, og bruken av aplitt til dette formålet er marginal i dag. 3.1.3 Råstoffer til pukk, grus og naturstein Pukk og grus nyttes til bygge- og anleggsformål. Råstoffene tas ut fra fjell ved sprengning, eller fra naturlige løsmasser / grusavsetninger. Materialet knuses og sorteres til bruksformål som bygg, veier og anlegg. Pukk kan brukes til de samme formål som naturlig sand, men er noe dyrere å produsere siden fast fjell må sprenges ut og knuses og derved krever mer energi. Naturstein er betegnelsen på all stein som sages, spaltes eller hugges til bruk i bygninger, monumenter og utearealer. Naturstein kan deles inn i blokkstein, skifer og murestein. Det er to større forekomster av kvartsittskifer (Snåsa og Lierne). Disse har hver ca.15 ansatte. Kvemoskifer AS 15 i Lierne kommune har innledet et samarbeide med natursteinsbedriften Lundhs AS om utvikling av skiferforekomsten fra Kvemo. Samarbeidet går ut på uttak av blokkstein, forsendelse for bearbeiding og markedsføring. Samarbeidet har i første omgang en varighet på 3 år. Liskifer AS har brudd og foredling i Lierne Kommune i Nord Trøndelag. Snåsaskifer AS er en skiferbedrift i Snåsa kommune som driver med uttak, videreforedling og salg av Snåsaskifer. Begge produsentene markedsfører og selger sine produkter gjennom NOR Naturstein AS 16. Vurdering av muligheter og konkrete prosjekter basert på ulike kriterier Basert på situasjonsbeskrivelsen over kan en sammenfatning over de mest aktuelle mineralforekomstene i Indre Namdal være som i etterfølgende tabell 1 : 1 http://www.heli-u.no/default.aspx 15 http://www.namdalsavisa.no/naringsliv/nin/article6180936.ece 16 http://www.nornaturstein.no/ 9 av 19

Tabell 1 : Aktuelle mineralforekomster i Indre Namdal Forekomst Type Aktør Kommune Kontaktperson Raudfjellet Industrimineral Statskog Snåsa Tone Groeggen Kvemo-Skifer Naturstein Kvemo Skifer / Lierne Einar Kvemo Lundhs AS Skiftesmyr / Metaller MetPro AS Grong Perry Kaspersen Godejord Kongsmoen Kalk Industrimineral Norkalsitt Høylandet Truls Sverdvik Namsskogan Industrimineral / Heli Utvikling AS Namsskogan Håvard Vanebo Aplitt Pukk Gjersvik / Joma Metaller Drake Resources Røyrvik David Borton / Finn Hansen Skorovas Metaller Namdal Bruk/ Sverdvik/Fennoscandian Resources Namsskogan Truls Sverdvik Knut Berger For å belyse sannsynligheten for oppstart og drift må en rekke kriterier vurderes for de enkelte forekomstene. Kriterier som vil være viktig å belyse er : Forekomstens størrelse, innhold av verdifulle mineraler, driftsmetode, prosess, produkt og marked Infrastruktur- og logistikkmessige forhold Samfunnsforhold og tilgang på kompetanse Natur og miljøforhold Deponering og eventuell anvendelse av overskuddsmasser Det vil være forskjellig viktighet for de enkelte kriterier avhengig av forekomsttype og det økonomiske potensiale som forekomsten representerer. I Europa er det sterk etterspørsel og god pris for metallmalmer og konsentrater. Europa er i hovedsak selvforsynt på industrimineraler, men økt vekst og stadig nye anvendelsesområder har bidratt til god etterspørsel og gode priser også for disse forekomstene. Markedet for pukk, grus og naturstein er generelt preget av god råstofftilgang og lave priser. Forhold knyttet til miljø, deponering og bærekraftig utnyttelse av mineralske råstoffer vil bli stadig viktigere i årene som kommer, og i tillegg vil infrastruktur og natur- og miljøforhold være avgjørende for om forekomster vil bli utnyttet. Dersom man på nåværende stadium legger til grunn marked og etterspørsel som viktigste kriterium, så vil det være størst potensiale for metallmalmene etterfulgt av rene industrimineralmalmer og tilslutt pukk/grus og natursteinforekomster. 10 av 19

5 Næringsaktører som aktivt deltar i prosjektet Med henvisning til beskrivelsene i kap. 2 og oversikten i tabell 1 vil følgende næringsaktører være med å ta eierskap til prosjektet; Statskog, som grunneier i Raudfjellet Metal Prospecting AS, med rettigheter i Godejord og Skiftesmyr Namdal Bruk AS, som stor grunneier i Indre Namdal og rettigheter i Skorovas Norkalsitt AS, som eier av kalken på Kongsmoen Joma Næringspark i Røyrvik Andre aktører det vil være naturlig å samarbeide med er reindriftsnæringen, jord og skogbruksinteresser og øvrig lokalt næringsliv. 6 Målsettinger i et hovedprosjekt Et hovedprosjekt skal sørge for at regionen etablerer en pådriverrolle og et tydelig faglig kontaktpunkt for de relevante aktørene slik at de mineralske ressursene kan bidra til ny verdiskaping i regionen. Etter endt prosjektperiode vil regionen stå bedre rustet til å kunne utvikle mineralprosjekter gjennom forbedret kunnskap om prosesser og forhold som er avgjørende for å kunne lykkes. Prosjektet skal ha hovedfokus på 3 prioriterte forekomster og jobbe målrettet for utvikling av disse. Når prosjektet er gjennomført skal det foreligge et beslutningsgrunnlag for om forekomstene kan kommersialiseres eller ikke. Prosjektet skal på vegne av regionen samarbeide tett med både de industrielle aktørene, offentlige myndigheter og virkemiddelapparatet. Samarbeid vil fungere som en aktiv læringsarena som gir alle involverte parter et læringsutbytte. Dette skal bidra til utvikling av ny kunnskap og kompetanse ikke minst lokalt. Prosjektet skal dessuten bidra til at de lokale og regionale myndighetene får tilgang til riktig fagkompetanse ifm. forhandlinger, avtaleinngåelser og konsesjonssøknader. Prosjektet sikrer at dette finner sted ved at det gjennomføres samlinger og workshops der sentrale aktører blir kjent og forstår hverandres roller i prosjektutviklingen. Prosjektet vil samtidig ha en beredskap for at det underveis kan dukke opp nye og mer interessante forekomster som det må tas tak i. 7 Metode og faglig tilnærming I et velfungerende innovasjonssystem er det i dag vanlig å ta utgangspunkt i Trippel Helix modellen, som beskriver de ulike aktørene, jf. figur 1 nedenfor. Her fungerer innovasjonssystemet 11 av 19

slik at kunnskapsutviklerne, som ofte er FoU-institusjonene, utvikler kunnskap som bedrifter og næringsliv kan utnytte og bruke for utvikling av nye produkter og tjenester. Det hele støttes av et virkemiddelapparat og rammebetingelser som de lokale myndigheter er med på å bestemme. I virkeligheten er det en rekke interaktive prosesser som skjer i innovasjonssystemet; ledelse, koordinering, prosjektutvikling, kobling, strategi, taktikk, kommunikasjon og pådrivervirksomhet. En sentral oppgave for en region er derfor å sørge for slike interaktive prosesser i mellomrommet mellom aktørene. Dette gjelder ikke minst i arbeidet med å utnytte de mineralske ressursene som Indre Namdal har. Fig.1: Trippel Helix modell I praksis innebærer dette at de ulike aktørene må jobbe tett sammen over tid gjennom bla. felles arenaer og prosjekter som gir langvarige samarbeidsmuligheter. I slike prosesser utvikles tillit og relasjoner som gjør at felles kompetanse og kunnskap utnyttes på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er mer innovasjon, sterkere verdiskaping, større engasjement og flere konkrete resultater. Samarbeid gjennom en modell som denne vil fungere som en aktiv læringsarena og gi alle involverte parter et læringsutbytte - som ikke minst er viktig mht utvikling av ny kunnskap og kompetanse lokalt. 12 av 19

8 Beskrivelse av de prioriterte forekomstene i Indre Namdal I forprosjektet er det gjennomført en grundig vurdering av de enkelte lokaliteter og case i Indre Namdal. Konklusjonene er at det anbefales å arbeide videre med følgende forekomster: Metallmalmforekomstene i regionen (Grongfeltet) Raudfjellforekomsten Kongsmoen kalk Metallmalmforekomstene i Grongfeltet Det har tidligere vært gruvedrift på sulfidmalmforekomster i Skorovas, Røyrvik og Joma. I følge NGU er det et betydelig potensiale for nye funn og det er påviste reserver i områder med tidligere drift. Det vil bli viktig å arbeide for økt prospektering og kartlegging for å sikre et større råstoffgrunnlag. I tillegg til de nevnte forekomstene er det flere mindre forekomster av denne typen som er påvist, eks. Annlifjell, Rørvatnet, Gjersvik, Børvasselv og Tromsfjell. I tillegg er Skiftesmyr, Godejord og Finnbu i Grong kommune sett i en mulig produksjons sammenheng. Nyere geofysiske data over dette området har påvist flere anomalier som også kan vise seg å bli interessante. Det bør om mulig vurderes en samordnet utnyttelse av sulfidmalmene i området gjennom etablering av et felles prosessanlegg strategisk plassert og med kapasitet for mottak av malm fra flere forekomster. Gjennom en slik strategi kan marginale forekomster settes tidligere i produksjon. Raudfjellet - Magnesitt, talk, kvarts og kleberstein Under opprettelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i 200 ble Raudfjell-området i Snåsa kommune holdt utenom nasjonalparken fordi forekomstene av talk og magnesitt kunne være drivverdige. Det ble gitt 10 års utsettelse for at forekomsten skulle bli undersøkt med tanke på fremtidig drift. Endelig avklaring om utvikling må finne sted innen 201, ellers vil Raudfjellområdet innlemmes i parken og ressursen båndlegges for all framtid. Denne forekomsten er av nasjonal interesse, og det må arbeides aktivt for å avklare markedspotensialet, søke industrielle partnere og avklare problemstillingen mot båndlegging. Kongsmoen kalk Kalkforekomstene på Kongsmoen ligger i Høylandet kommune og er under utvikling av Kongsmoen Kalk /Norkalsitt AS v/ Truls Sverdvik. I følge Truls Sverdvik er prosjektet vanskelig å drive framover, særlig på grunn av manglende finansielle løsninger. Høylandet kommune har regulert inn industriområde for bedriften og det er planlagt oppstart av tunnel fra gruveområdet til utskipningshavn i Follafjorden. Det er gjennomført oppredningstekniske undersøkelser av kalksteinen, men ingen resultater er tilgjengeliggjort. 13 av 19

Kalksteinen er tidligere beskrevet å være av høy renhet og er klassifisert til å være av nasjonal interesse av NGU. Det må settes fokus på markedsutvikling, produktutvikling og finansielle spørsmål, samt at mulige norske alliansepartnere må kontaktes og muligheter utredes. 9 Oppstartsaktiviteter For en best mulig overgang fra aktivitetene i forprosjektet til hovedprosjektet legges det opp til gjennomføring av konkrete tiltak i denne fasen. Det er bla: - felles møte med reindriftsaktørene (disse er vanskelig å få samlet til slikt møte nå på sommeren) - felles kunnskapsreise/studietur med styringsgruppa, prosjektledelse og relevante aktører eks. Sør Varanger, Kvalsund eller Mo - bearbeidelse av arbeidspakkene og prioritering av tiltakene i prosjektet 10 Arbeidspakker og framdrift I denne delen beskrives hovedaktivitetene i prosjektet nærmere fordelt på 5 arbeidspakker (AP1-5). Disse er: AP1 : Prosjektledelse - Pådriverrolle og Faglig kontaktpunkt på vegne av regionen AP2 : Aktivitet på grunnlag av basemetallforekomstene i Grong-feltet AP3 : Aktivitet på grunnlag av forekomstene i Raudfjellet AP : Igangsetting og industriell drift på Kongsmoen AP5 : Andre muligheter Nærmere beskrivelse av innhold, aktiviteter og leveranse fra prosjektet: AP1 : Prosjektledelse - Pådriverrolle og Faglig kontaktpunkt på vegne av regionen I denne delen inngår blant annet de tradisjonelle prosjektlederoppgavene, som også er nødvendig for at prosjektet skal bli godt gjennomført: - Daglig ledelse av prosjektet mht. administrasjon og koordinering - Økonomistyring - Rapportering til eierne og gjennomføring av møter i styringsgruppen Vi tror dessuten det er viktig med en prosjektledelse som er tett på regionen i hele prosjektperioden. Et samarbeid med SINTEF i Trondheim gir gode muligheter for det også med fysisk tilstedeværelse i regionen. En sentral oppgave for prosjektet vil også være å etablere en pådriverrolle og et tydelig faglig kontaktpunkt på vegne av regionen. Prosjektets hovedmålsetting er derfor å gå inn i mellomrommet mellom de ulike aktørene og bidra med nødvendig engasjement, vilje og kompetanse for å kunne realisere de muligheter som regionen har. 1 av 19

Pådriverrollen innehar mange ulike oppgaver bla sørge for kunnskapsdeling, utvikling av relasjoner og forsterket samarbeid mellom aktørene. Prosjektledelsen vil derfor sørge for å etablere kontakt mot viktige markedsaktører, industrielle partnere og opprette møteplasser hvor aktørene i fellesskap kan utvikle mineral-forekomstene. Prosjektet skal dessuten bidra til at de lokale og regionale myndighetene får tilgang til riktig fagkompetanse ifm forhandlinger, avtaleinngåelser og konsesjonssøknader slik at uttaket av de mineralske ressursene i størst mulig grad bidrar til varige effekter for regionen. Her vil det være viktig med kunnskap og erfaring fra tilsvarende prosjekter andre steder både i Norge og Skandinavia. Gjennom rollen som faglig kontaktpunkt vil prosjektet kunne ta en posisjon ifm. oppfølging av Regjeringens nasjonale mineralstrategi og bidra som faglig støtte for interessepolitisk arbeid fra Indre Namdal regionen. Aktuelle tiltak i AP1 er: Løpende prosjektledelse og rapportering Oppsøkende og proaktivt arbeide mot industrielle aktører Tett dialog og fortrolig samarbeid med de ulike interessenter Koble på riktig kompetanse basert på de ulike behov Etablering av samarbeidsarenaer og faglige møteplasser Profilering av regionen både regionalt, nasjonalt og internasjonalt Kontaktpunkt mot myndigheter og FoU miljøer Kontaktpunkt mot andre regioner og relevante samarbeidspunkt i Skandinavia Arrangere workshops og seminarer AP2 : Aktivitet på grunnlag av basemetallforekomstene i Grongfeltet I denne arbeidspakken blir det viktig å få samlet interessentene for å diskutere et felles prosjekt for realisering av nytt felles prosessanlegg. Et felles prosessanlegg for metallmalmene i regionen kan representere en viktig mulighet for rask oppstart basert på de eksisterende ressursene som regionen besitter. I tillegg foregår det vurdering av tilsvarende forekomster på svensk side som også kan være grunnlag for et prosessanlegg på norsk side. Det vil være naturlig i første omgang å se nærmere på muligheten som finnes i de nedlagte anleggene i Røyrvik. Videre bør prosjektet påvirke til økt innsats på prospekteringssiden, gjerne med geofysiske metoder som har økt følsomhet mot dypet. Det planlagte programmet for geofysiske målinger i regi av NGU bør påvirkes til å prioritere Grongfeltet. Aktuelle tiltak og oppgaver i AP2 : 15 av 19

Koordinere aktivitet mot industrielle aktører for felles prosessanlegg. Gjennomføre dialogmøter med myndigheter og interessenter Påvirke til økt geofysisk kartlegging i Grongfeltet Skaffe oversikt over løpende virksomhet Arrangere workshops og seminarer Klargjøre behov planprosesser og utredninger Utarbeide oversikt over miljømessige utfordringer AP3 : Aktivitet på grunnlag av forekomstene i Raudfjellet For denne forekomsten vil det bli spesielt viktig å gjennomføre nødvendige avklaringer i forhold til mulig fremtidig båndlegging innenfor Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Denne prosessen har spesiell prioritet siden avklaringen mot nasjonalparken må gjennomføres i løpet av 201. Videre bør man se videre på mulige tilleggsanvendelser for Raudfjellet, blant annet som råstoff for magnesium metall. Aktuelle tiltak og oppgaver i AP3 : Avklare forhold rundt Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark Gjennomføre dialogmøter med myndigheter og interessenter Gjennomføre workshops og seminarer Oppdatere markedsmuligheter Klargjøre planprosesser og nødvendige utredninger AP : Igangsetting og industriell drift på Kongsmoen Det må settes fokus på markedsutvikling, produktutvikling og finansielle spørsmål, samt at mulige norske alliansepartnere bør kontaktes. Aktuelle tiltak og oppgaver i AP: Oppdatere markedsmuligheter Arbeide med konkrete finansielle løsninger Utrede mulige samarbeidspartnere Gjennomføre workshops og arbeidsmøter AP5 : Andre muligheter Som nevnt innledningsvis rommer Indre Namdal også interessante forekomster til anvendelse for naturstein, pukk og grus. Prosjektet vil kontinuerlig følge opp eksisterende prosjektmuligheter som finnes innen dette området, i tillegg til å vurdere nye muligheter som måtte finnes. På industrimineralsiden er det også av interesse å vurdere forekomsten av aplitt i Namsskogan. Her foregår det prosjektutvikling i regi av Heli Utvikling AS. 16 av 19

Aktuelle tiltak i AP 5 : Oppdatere markedsmuligheter Gjennomføre workshops og prosjektmøter Bidra for økte utviklingsmuligheter 11 Alternativer for videreføring av prosjektet En videreføring av prosjektet vil være avhengig av hvilke resultater og konklusjoner som denne fasen gir. Noen alternativer kan være; - videreføring av arbeidet pga uavklarte forhold mht realisering av forekomstene - mer direkte næringsretta arbeid sammen med de industrielle aktørene, eks produktutvikling, prosessforbedringer, nye produksjonsmetoder, osv - nye interessante forekomster som må vurderes og testes 12 Organisering følgende næringsaktører være med å ta eierskap til prosjektet; Statskog, som grunneier i Raudfjellet Metal Prospecting AS, med rettigheter i Godejord og Skiftesmyr Namdal Bruk AS, som stor grunneier i Indre Namdal og rettigheter i Skorovas Norkalsitt AS, som eier av kalken på Kongsmoen Joma Næringspark i Røyrvik Andre aktører det vil være naturlig å samarbeide med er reindriftsnæringen, jord og skogbruksinteresser og øvrig lokalt næringsliv. 13 Kritiske suksessfaktorer Det er ingen automatikk i at eksisterende mineralressurser i Indre Namdal vil bli utviklet og satt i drift. Det er imidlertid et svært godt utgangspunkt at regionen tidligere har hatt gruvedrift og at det finnes mineralressurser av betydelig størrelse og med et godt utviklingspotensiale, både metalliske malmer, industrimineraler og pukk/grus forekomster. For å få til en vellykket utvikling av mineralressursene i Indre Namdal vil følgende forhold være av spesiell viktighet : Forekomstens størrelse, innhold av verdifulle mineraler, driftsmetode, prosess, produkt og marked Finansieringsmuligheter og finansielle instrument 17 av 19

Bidrag og politisk engasjement fra kommuner, fylket og nasjonalt Infrastruktur, logistikk og energi Samfunnsforhold og tilgang på kompetanse Natur og miljøforhold Deponering og eventuell anvendelse av overskuddsmasser 1 Kostnader og finansiering Et fornuftig tidsperspektiv i dette prosjektet vil være 3 år og samlet prosjektstørrelse på 2,7 mill. nok, tabell 2. SINTEF s prosjektledelse vil være i størrelsesorden 600.000 nok pr. år. Oppstart av prosjektet vil være 1. august 2013. Prosjektet skal gjennomføre en milepælsevaluering etter 1 år for å sørge for at prosjektet innehar fremdrift og resultater som forventet. Dersom dette er tilfredsstillende fortsettes prosjektet for hele 3-års perioden. Finansiering: Indre Namdal Regionråd bør gjennom det regionale næringsfondet være med å støtte opp under dette prosjektet. Det samme Nord-Trøndelag fylkeskommune, som den regionale utviklingsaktøren. I tillegg bør næringsaktørene selv bidra i finansiering av prosjektet. Tabell 2 : Prosjektkostnader Kostnader Pr år Prosjektperioden Prosjektledelse inkl. reise, diett, mv 600.000 1.800.000 Styringsgruppen 100.000 300.000 Konferanser, seminarer, profilering 100.000 300.000 Diverse 100.000 300.000 SUM 900.000 2.700.000 Finansiering Pr år Prosjektperioden Regionalt næringsfond Indre Namdal 200.000 600.000 Nord Trøndelag Fylkeskommune 00.000 1.200.000 Næringsaktører 300.000 900.000 SUM 900.000 2.700.000 15 Forutsetninger og begrensninger Som tidligere nevnt er det ingen garanti for at det vil finne sted utvikling og ny drift på mineralressursene i Indre Namdal. For å kunne lykkes med dette er det en forutsetning at investorer finner forekomstene økonomisk interessant, at fylket og kommunene virkelig ønsker en utvikling, at 18 av 19

de miljømessige utfordringene kan løses og at det kan skaffes kompetanse og arbeidskraft, for å nevne noe. Forholdene nevnt over vil være de samme utfordringer for alle områder hvor mineralressurser skal utvikles. For regionen Indre Namdal er det med bakgrunn i tidligere gruvedrift, geologisk potensiale, engasjerte kommuner og fylke samlet sett meget gode forutsetninger fremtidig ny verdiskaping basert på mineralske råstoffer. 19 av 19

Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no