Sluttrapport: Fagsamlinger med fokus på Norsk Ishavsrøye

Sluttrapport: Fagsamlinger med fokus på Norsk Ishavsrøye Utarbeidet av Bioforsk Nord Holt og Confidentia AS November 2011 1

2

Sammendrag Hensikten med fagdagene var å sette fokus på sentrale problemstillinger innen Norsk røyeoppdrettsnæring og videre bidra til at det blir gjennomført konkrete tiltak. I tillegg skulle fagdagene bidra til å styrke det nyetablerte nettverket Norsk Røyeforum og samarbeidet mellom røyeoppdretterne, samt å bidra til økt kompetansebygging blant oppdrettsbedriftene. Det er i løpet av prosjektet gjennomført 3 fagsamlinger, en i Østersund den 15. - 16. mars 2010, en i Billund den 22. 14. sept 2010 og en i Sortland den 22. 23. mai 2011. Deltakerantallet var 20 på den første, der også Svenske og Islandske aktører deltok, og 7 på respektive andre og tredje samling. Tema for samlingene har vært fôr, avl, teknologi, markedsarbeid, oppfølging av kvalitetsstandarden og nettverksbygging. I første omgang var fagsamlingene tenkt som en arena for å styrke det nasjonale nettverket og få til felles tiltak. De nordiske land har imidlertid mange av de samme utfordringene innen teknologi, produksjon, offentlige rammebetingelser, marked og salg. Som en del av prosjektet deltok derfor norske røyeoppdretter på en nordisk oppdrettskonferanse på Island i 2009 da denne hadde spesielt fokus på røyeoppdrett. Dette resulterte blant annet i økt dialog og ønske om samarbeid om felles utfordringer på et nordisk plan. Fagsamlingene har derfor også vært en arena for å videre etablere og styrke et nordisk nettverk med mål om å få til samarbeid rundt felles utfordringer i næringen. Dette er grunnen til at fagsamlingene stort sett har vært gjennomført i utlandet da dette har gitt større mulighetene for økt kompetanseoverføring og økt samarbeid på et nordisk plan. Fagsamlingene har resultert i økt dialog og økt samarbeid både på et nasjonalt og på et nordisk plan og bidratt til et utgangspunkt for videre utvikling av samarbeidsprosjekter. Nødvendige FoU-aktiviteter fremover er fremst knyttet til utfordringer rundt avl, marked, salg, fôr og teknologi. Utfordringer er også knyttet til offentlige rammebetingelser. En annen viktig oppgave er å utvikle en sterkere interesseorganisasjon. Det er ønskelig å videreføre fagsamlingene for å styrke samarbeidet ytterligere, både nasjonalt og internasjonalt og for å kunne løse flere av flaskehalsene gjennom felles FoU-aktiviteter. Lise Haug, Bioforsk Nord Kurt Oterhals, Confidentia AS Saga Svavarsdottir, Bioforsk Nord November 2011 Forsidebilde er tatt av Oddmund Grøttan 3

4

Innhold Sammendrag...3 1 Bakgrunn...7 2 Mål...7 3 Nordiske konferanser innen Ferskvannsoppdrett...8 4 Første fagsamling...9 4.1 Foredrag... 10 4.1.1 Teknologiutvikling... 10 4.1.2 En innføring i Skattefunn, IN, NICe, EU sitt 7:e rammeprogram... 11 4.1.3 Fôrfirmaet Laxa Feedmill Ltd.... 12 4.1.4 Resultater fra forsøk med røye på Island... 13 4.2 Utflykt... 15 4.2.1 Vattenbrukssentrum Norr AB, fiskeriforsöksstasjon i Kälarne... 15 4.2.2 Svensk Fjällröding AS... 16 5 Andre fagsamling... 18 5.1 Foredrag... 19 5.1.1 Oppsummering fra 1. fagsamling i Østersund... 19 5.1.2 Mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett... 20 5.1.3 Hattrøyeprosjektet... 23 5.1.4 Handelsstatistikk, konsumforhold, kvalitetsstandarden og markedsarbeid... 24 5.2 Deltakelse konferanse og bedriftsbesøk... 25 5.2.1 Nordisk konferanse 23. -24. september i Billund... 25 5.2.2 BioMar... 27 5.2.3 Ejstrupholm Dambruk... 27 5.2.4 Aquapri... 28 5.2.5 Stensgaard åleoppdrett... 29 6 Tredje samling... 31 6.1 Utflukt... 32 6.2 Sigerfjord Fisk AS og Sjøblink Blokken AS... 32 7 Konklusjon og veien videre... 33 8 Vedlegg program og deltakere på de ulike samlingene... 34 SAMLING 1:... 34 SAMLING 2... 36 Program for Nordisk ferskvannsoppdrettskonferanse den 13-14 okt 2009 i Reykjavik... 38 Program Nordisk ferskvannsoppdrettskonferanse Billund 23-24 sept 2010... 39 5

6

1 Bakgrunn I løpet av 2008 tok flere røyeoppdrettere i Norge initiativ til at etablere en interesseforening for oppdrett av røye og annen ferskvannsfisk. Stiftelsen av Norsk Røyeforum skjedde den 21. april 2008. Foreningen baserer seg på frivillig medlemskap og er åpen for selskap og enkeltmannsforetak som driver oppdrett av ferskvannsarter. Videre ønsker foreningen andre personer, bedrifter, institusjoner og organisasjoner med interesse av å delta i foreningens arbeid velkommen. Foreningen har som mål å styrke næringens rammebetingelser overfor offentlige myndigheter, forskningsinstitusjoner, markedsorganisasjoner og andre instanser og organisasjoner som har innvirkning på medlemmenes virksomhet. Foreningen vil også ta initiativ til å organisere fellestiltak for å styrke medlemmenes faglige og økonomiske utbytte. Foreningen har per dags dato allerede kommet godt i gang med arbeidet for å utvikle en kvalitetsmerkeordning for Norsk Ishavsrøye i regi av Eksportutvalget for Fisk. Det er også utarbeidet en hovedsøknad med fokus på markedsarbeid rundt Norsk Ishavsrøye i regi av Confidentia. Det er laget en nettside for Norsk Røyeforum 1. 2 Mål Hovedmål Gjennomføre tre fagsamlinger i løpet av 2010-2011. Det tas sikte på å gjennomføre fagdagene over to dager og i tilknytting til eksisterende røyeanlegg. Hensikten med fagdagene er at disse skal sette fokus på sentrale problemstillinger innen Norsk røyeoppdrettsnæring og videre bidra til at det blir gjennomført konkrete tiltak. I tillegg skal fagdagene bidra til å styrke nettverket og samarbeidet mellom røyeoppdretterne, samt å bidra til økt kompetansebygging blant oppdrettsbedriftene. Overordnet mål: Å bedre forutsetningen for en lønnsom røyenæring i Norge Arktisk røye fra Sigerfjord fisk 1 www.bioforsk.no/norskroyeforum 7

3 Nordiske konferanser innen Ferskvannsoppdrett Fagsamlingene har bidratt til at røyeoppdrettere fra Norge har kunnet delta på de Nordiske ferskvannsoppdrettskonferansene, i Reykjavik år 2009 med fokus på Arktisk røye og i Billund år 2010 med fokus på muligheter og utfordringer knyttet til oppdrett av nye arter. De nordiske land har mange av de samme utfordringene innen teknologi, produksjon, offentlige rammebetingelser, marked og salg. For å bidra til å få i gang et større samarbeid mellom næringsaktører (oppdrettsnæringsorganisasjoner) i respektive land enn hva som eksisterer i dag tok Bioforsk Nord Holt initiativ til å etablere en felles arena i form av Nordiske konferanser. Målsetningen er å utvikle en bærekraftig næring innen ferskvannsoppdrett i Norden med både etablerte kommersielle og nye potensielle arter. Målgruppe er næringsaktører, forskningsmiljøer, forvaltning og virkemiddelapparat i Norden. Konferansen i Reykjavik 13. -14. oktober 2009 hadde fokus på Arktisk røye (Salvelinus alpinus) og utvikling av en konkurransekraftig næring i Norden. Totalt deltok det rundt 65 personer, derav 10 personer fra Sverige, 10 personer fra Norge, 2 personer fra Danmark og omkring 40 personer fra Island. I tilegg til foredrag og gruppearbeid ble det gjennomført besøk på, to av de største landbaserte oppdrettsanlegg i Verden for røye Vatnsleysa og Staður (Íslandsbleikja) 2, og Havforskningsinstituttet (Hafrannsóknastofnunin) 3. Tema for foredragene var status, utfordringer, potensial, politikk, lover og regelverk, avl, teknologi, produksjonsoptimalisering, marked, markedsføring, salg og nordiske finansieringsmuligheter. Foredragene er tilgjengelige på www.bioforsk.no / innlandsfisk. Gruppearbeidene tok for seg følgende tema a) marked, b) avl c) teknologi, d) produksjonsoptimalisering e) offentlige rammebetingelser. Det er skrevet en sluttrapport 4 utgitt av Bioforsk Nord. Konferansen i Billund ble arrangert den 23.-24. sept i Billund. Temaet under konferansen var erfaringer og utfordringer knyttet til nye produksjoner innen ferskvannsoppdrett og det ble blant annet presentert ulike eksempler fra oppdrett av abbor i Sverige sik i Finland og gjørs i Danmark. Det var bra deltakelse fra næringslivet og i alt deltok omkring 60 personer representert fra både Danmark, Norge, Sverige, Island og Finland. Som en del av konferansen var det lagt in besøk av ulike bedrifter, som det gis en kort sammenfatning av lenger bak i denne rapport under rapportering av fagsamling 2. Noen av konklusjonen fra konferansene er at det vil det kreves økt kunnskap og innsats fra mange partner og på ulike nivå for å utvikle næringen ytterligere. Et solid og godt samarbeid blant næringsaktører, og tilpassede offentlige rammebetingelser vil være viktige betingelser. Det vil være opplagt å samarbeide med næringer innenfor marint oppdrett, (marked, salg, prosessering, teknologi) og fiskerisektoren (produktutvikling) og på tvers av landene. Det ligger store muligheter gjennom å samarbeide med landbrukssektoren, først og fremst når det 2 http://www.samherji.is/ 3 http://www.hafro.is/ 4 Arctic charr in the nordic countries. Haug, L., Eriksson, L.-O., Paulsen, H., Runarsson, G. (2010). 8

gjelder ressurs- og energibesparing men også produksjonsøkonomiske fordeler. I denne sammenhengen kan nevnes metoder innenfor integrert produksjon (for eksempel aquaponic systems 5 ) hvor det i tilegg til fisk også produseres planter som enten kan brukes til menneskemat og/eller fiskefôr. Konferansen har bidratt til økt dialog mellom næringsaktører og et utgangspunkt for videre utvikling av Nordiske samarbeidsprosjekter. 4 Første fagsamling Den første fagsamling ble gjennomført i Østersund den 15. 16. mars 2010. Bakgrunnen til at samlingen ble plassert i Sverige var mulighetene for å styrke en allerede etablert dialog mellom røyeoppdrettere fra både Sverige og Island samt muligheter for å besøke relevante bedrifter. Den gjennomførte nordiske ferskvannsoppdrettskonferansen på Island i 2009 med deltakere fra både Norge, Danmark og Sverige resulterte blant annet i økt dialog og ønske om samarbeid om felles utfordringer på et nordisk plan. Hovedtema for denne samling var å få i gang nordiske FoU-prosjekter innen avl, fôr og eventuelt utvikling av utstyr designet spesielt for bruk i oppdrett av røye. Møtet og foredragene ble gjennomført ved Hotell Scandic i Østersund. I tillegg besøkte vi forsøksstasjonen i Kälarne, Vattenbrukssentrum Norr AB og en kommersiell røyebedrift Svensk Fjällrøding (se kart). Det deltok i alt ca 20 personer representert både fra forskningsmiljø og næring. Utover norske og Svenske deltakere deltok også personer fra Island. Svensk Fjällröding Kälarna, Vattenbrukssentrum Norr Kart som viser hvor første samlingen foregikk. 5 Samordnet oppdrett av fisk og dyrking og planter http://www.aquaponics.com/ http://www.ns.ec.gc.ca/epb/pollprev/aquafarm.html 9

4.1 Foredrag Nedenfor gjengis de ulike foredragene med tillatelse fra hver enkelt foredragsholder. Original foredragene er lagt ut på nettsiden til Norsk Røyeforum 6. 4.1.1 Teknologiutvikling På hvilke områder kan næringen oppnå størst økonomiske gevinster ved å ta i bruk ny teknologi som er utviklet spesielt for røye i oppdrett? Arnold Jensen, Sjøblink blokken Arnold er utdannet Fiskerikandidat fra Fiskerihøyskolen i Tromsø. Han var med i etablering av oppdrettsanlegget Sjøblink Blokken AS i 1981 for produksjon av sjørøye og laksesmolt. Formålet med foredraget er å peke på områder der det er behov for å utvikle utstyr spesielt tilpasset røye i oppdrett. Når det gjelder røyeoppdrett har Island, Norge og Sverige ulike driftsmåter med delvis ulike og delvis like utfordringer; Island har landbasert, Norge har landbasert pluss tette merder i sjø, Sverige har merder i innsjø. Han gikk igjennom Sjøblink Blokken sin driftsmåte med oppsetting av prosedyrer og bruk av utstyr som utgangspunkt for å diskutere hvor forbedringer kan gjøres. Ved innlegging av rogn brukes klekkebakker, klekkerenner, 2,2 m og 7m, klekkesylinder, klekkeskap og alle enheter har tilpassede spalteåpninger i rister/siler som passer røyeyngelen. I startfôringen brukes Ewos-kar, 2x2 m, og produksjonstid inntil ½ år fra startfôring. Det er manuell håndtering på all yngel opp til ca 4-5 gram, deretter brukes fiskepumpe (eks. Pin-Pin, Vaki etc). Settefiskproduksjonen foregår i kar med diam. 3 10 meter for yngel fra 5-10 gram opp til 100 300 gram og fôring gjøres med fôrautomater (skrue i karets diameter). Sortering foregår jevnlig med hjelp av fiskepumpe/sorteringsmaskin. Kan være behov for å behandle fisken for parasitter. Matfiskproduksjonen foregår i 40 m (omkrets) merder i sjøen og det brukes skjørt med 3 m dybde innvendig i merdringen for å kunne tilføre ferskvann i perioden sept. mai. Notposene er åpne i juni, juli og august. Av annet utstyr som brukes kan nevnes fôrautomater og strømsetter. Ved slakting brukes blant annet fiskepumpe og sorteringsmaskin. Fisken bløgges ved bruk av CO 2 og blodvannet fra slaktningen desinfiseres (maursyre). Fisken fraktes fra merdene til kai og videre til slakteriet for sløying, filetering og pakking. Andre prosesser som foregår ved bedriften er muligheter for å ta i bruk resirkulering og man ser på tiltak/utstyr for eliminering av predatorskader og rømming. 6 http://www.bioforsk.no/ikbviewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22198&p_menu_id=22209&p_s ub_id=22199&p_dim2=22200 10

Basert på erfaringer fra egen driftsmåte foreslås det at følgende utstyr bør utvikles videre; Merdsystem for røye i sjølokalitet Bedøvelsessystem for røye ved slakting som tilfredsstiller påbegynnende offentlige krav ut fra dyrevelferd Resirkulering (anlegg for lav temp. 8 12 grader) 4.1.2 En innføring i Skattefunn, IN, NICe, EU sitt 7:e rammeprogram Kurt Oterhals, Confidentia AS Skattefunn: Denne ordningen er rettighetsbasert, det vil si at ved godkjent prosjekt har bedriften krav på inntil 20 prosent fradrag i skatt for kostnader knyttet til FoU-aktiviteter i prosjektet (av maksimalt 11 millioner kroner pr. år) etter visse kriterier. Prosjektene må ha som formål å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter (med forskningspreg). Alle skattepliktige bedrifter - uansett størrelse - kan nyte godt av SkatteFUNN -ordningen. Store bedrifter får 18 % fradrag på skatten. Små og mellomstore bedrifter (SMB) får 20 % fradrag. For å bli kategorisert som SMB må imidlertid enkelte kriterier være oppfylt. Søknaden blir først vurdert av Innovasjon Norge - endelig avgjørelse foretas i Forskningsrådet. Ved samarbeid mellom flere foretak i samme prosjekt der alle forventer skattefradrag, må hvert foretak sende egen prosjektsøknad. OBS! Søknadsfristen er 1. september! Kjøp av FoU-tjenester fra ikke-godkjent FoU-miljø gir en fradragsramme på inntil 5,5 millioner kroner pr. år. Ved kjøp av FoU-tjenester fra godkjent FoU-institusjon kan bedriften oppnå en fradragsramme på inntil 11 millioner kroner. Skattefradraget skjer i forbindelse med skatteoppgjøret ved det lokale ligningskontoret. Prosjektkostnader som er påløpt gjennom regnskapsåret inngår i grunnlaget for beregning av skattefradraget. Dette gjelder selv om prosjektet er startet før søknaden godkjennes. Virksomheten må sørge for at det foreligger et eget prosjektregnskap slik at revisor kan identifisere påløpte kostnader. Kostnader til utarbeidelse av Skattefunn-søknad anses ikke å være kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt og er dermed ikke fradragsberettiget. Innovasjon Norge: Innovasjon Norge kan gi tilskudd gjennom; programmer, VRI, Bygdeutviklingsmidlene, Kompetanseprogrammet, Marint verdiskapingsprogram og NyVekst. Formål det kan gis tilskudd til er SMB -støtte til konsulentbistand og andre tjenester og aktiviteter, støtte til opplæring, støtte til FoU og lignende (forskning, utvikling og innovasjon), støtte til investeringer, støtte til andre formål (bagatellstøtte) og regional støtte til små nyetablerte bedrifter. Et tilskudd fra Innovasjon Norge vil aldri finansiere et prosjekt 100 %. IN søker å styre bruken av tilskudd mot prosjekter med potensial for å skape internasjonalt konkurransedyktige produkter og tjenester med stort verdiskapingspotensial i Norge, og hvor det er grunner til å dele på risikoen i prosjektet med eierne og evt. bedriftens bankforbindelse. Et slikt samarbeid og risikodeling gir ofte den beste finansieringsløsning for prosjektet og bedriften det gjelder. Reglene om statsstøtte i EØS-avtalen angir maksimale støttesatser for 11

IN sine tilskuddsordninger, avhengig av formål, bedriftsstørrelse og geografisk lokalisering. I praksis benyttes sjelden de maksimale støttesatsene og størrelsen på tilskudd blir normalt begrenset til det som vurderes å være nødvendig for å realisere prosjektet. Det er også et krav om at støtten skal være utløsende. Normalt er støtten utløsende når; prosjektet ikke vil bli gjennomført uten støtte, omfanget av prosjektet vil være mindre uten støtte eller prosjektet kan gjennomføres raskere med støtte. Et prosjekt kan ikke påbegynnes før søknad om tilskudd er mottatt av Innovasjon Norge. Med unntak av tilskudd til investeringer i distriktene, er alle tilskudd skatteberettiget for mottaker. Tilskuddet utbetales normalt etter at prosjektet er gjennomført og påløpte kostnader er revisorbekreftet. Del utbetaling kan imidlertid avtales. NICe: NICe (Nordisk innovasjonscenter) er programkoordinator for det nye Nordiske Marine Innovasjonsprogrammet. Dette programmet lyses ut i løpet av våren 2010. Det vil være mulig å sende søknader gjeldende innovasjonsprosjekter innen ferskvannsoppdrett til dette programmet. Det er kanskje mulig å få finansiering til å arrangere fagsamlinger hvor røyeoppdrettere fra Island, Sverige og Norge deltar (ikke avklart ennå). EU sitt 7:e rammeprogram for SMB-bedrifter: Utlysing vil finne sted i juli 2010, med søknadsfrist i januar 2011. Mulige emner er: 1. Aquaculture feeds and fish nutrition: paving the way to the development of efficient and tailored sustainable feeds for European farmed fish. Er aktuell for følgende arter, laks (Salmo salar), karpe (Cyrpinus carpio), havabbor (Dicentrarchus labrax), guld brasme (Sparus aurata). Norsk Røyeforum har bedt om at programmet utvides til å omfatte salvelinus alpinus Link: http://cordis.europa.eu/fp7/capacities/research-sme_en.html Aktuelt program for røyenæringen er Cooperation (Food, Agriculture, Fisheries and Biotech) Krav: Søkerne må være ledende innen sitt felt. Innovasjon Norge kan innvilge inntil kr 100 000 til å lage søknad. 4.1.3 Fôrfirmaet Laxa Feedmill Ltd. Gunnar Örn Kristjánsson, daglig leder i Laxa Feedmill Ltd, Island Laxa Feedmill Ltd ble etablert på Island i 1985 som ISTESS. Eiere var islandske bedrifter (52 %) og Skretting a.s. í Stavanger (48 %). Hovedoppgaven var produksjon og salg av fiskefôr på Island og til Færøyene. ISTESS hadde avtale med Skretting og tilgang til deres produksjon og fôr teknikk. Fiskefôr fabrikken var klar 1987 og første året var produksjon 9.000 tonn. Det var stor økning innen lakseoppdrett på Island fra 1985 til 1990. Av produksjonen ble rundt 65 % solgt til Færøyene under Skretting sin logo. Som en følge av kollaps i laksenæring i 1990 og lavere fôrbehov (kun 3000 tonn produksjon neste årene) førte til at avtalen med Skretting ble kansellert i 1991 og ISTESS ble nedlagt samme år. Laxa Feedmill Ltd ble etablert 1991 med Islandske eiere og oppstart basert på tidligere ISTESS sin eiendom og erfaring. Hovedoppgave var som tidligere, produksjon og salg av fiskefôr til innlandet og til Færøyene. Produksjonsvolum var kun 2.000 tonn de første årene, 12

men har økt til 10.000 tonn. Fabrikken ble renovert året 2000 med oppdatert utstyr og forbedret produksjonsflyt. Fabrikken har en produksjons kapasitet på 20.000 tonn. Fabrikken produserer bare 50 % av kapasitetsvolum. Har ansatt til sammen 8 personer, 6 medarbeidere i tillegg til fabrikksjef og leder. Produserer 6.000 tonn til innlandsmarkedet og har nu 85 % markedsandel. Eksport av laksefôr til Færøyene er 2.000 4.000 tonn per år. Eksport av torskefôr til Norge er et par hundre tonn. Fôr under 1,5 mm importeres fra Biomar og Skretting, for videre salg på Island. Island har følgende styrker og svakheter når de gjelder fiskefôr-produksjon. Styrkene er a) tilgang til høy kvalitet fiskemel fra N-Atlantic, b) erfaring og kunnskap i fôrproduksjon og c) rundt 60 % av råstoffene produseres i landet selv, sparer valuta. Svakhetene er a) lang avstand til/fra plantemel markeder b) begrenset og for lite hjemme marked og c) vanskelig logistikk til andre markeder. Han gikk også igjennom ulike råstoff kilder; a) sildemel fra foredling (bærekraftig og godkjent økologisk), b) fiskeolje fra sild og annen pelagisk fisk, c) hvete fra Danmark eller andre EU land, d) non-gmo Corn Gluten Meal fra Sør-Amerika og Kina, e) non GMO Hipro Soy Meal fra Sør Amerika, f) rapeseed piller fra Danmark, g) premixed vitamin og minerals fra Trouw og h) astaxanthin colorant fra BASF. Følger med i utvikling av andre råstoff, f.eks. sunflowermeal, peameal og wormmeal. Den største mengden av fôret går til røye, rundt 2.200 tonn andre forprodukter er fôr til laks, torsk, kveite, piggvar og yngel. Grunnleggende kunnskaper om fôr og hva som må tas hensyn til ved et optimalt fôr ble også presentert. Når det gjelder veien videre har Laxa fokus på følgende: Mer fokus på bærekraft Bruker råstoff fra balanserte kilder Minimerer forbruk av råstoff tilpasse etter fiskens behov Bruke råstoff som ikke er nyttig til annet - biprodukter Videre utvikling basert på lavere kostnad Økt kunnskap om fiskens egenskaper til utnyttelse av råstoff Økt kunnskap om næringsstoffer Økt kunnskap om grenser for råstoff bruk Kontekst i mellom utvikling av kostnad og bærekraft Tanker på å bytte hele produksjonen over til økologisk fôr Fra 3. kvartal bruker de organisk farge for alt laksefôr Fra 2011 ser ut som de endrer også røyefôr til organisk farge Kan få alt fiskemel bekreftet organisk 4.1.4 Resultater fra forsøk med røye på Island Dr. Jón Arnason, forskningssjef innen fôr Matis, Island og MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Samarbeidspartnere for prosjektet var Holar University-College, Matis ohf. Laxá h/f. feedmill, Holalax h/f. Røye farm og Islandsbleikja. 13

Bakgrunn for forsøkene er at fôr er den største kostnadsposten innen røyeoppdrett (40-60 %). Fiskemel og fiskeolje har vært hovedingrediensene i fiskefôr. Det er økende etterspørsel etter begrensede ressurser, stigende priser, og markedskrav til redusert bruk av marine råvarer. Man trenger mer bærekraftige alternativer til fiskemel og olje. Når det gjelder fiskefôrproduksjon må fiskens næringsbehov for normal vekst dekkes. Fisken har et visst behov av næringsstoffer til vekst og vedlikehold (Protein, aminosyrer, fettsyrer, vitamin og mineraler). Fisken har ikke noe behov for spesielle fôrråvarer. Råvarenes rolle i fôr produksjonen er å skaffe til veie nok næringsstoffer, skaffe nok energi, minimere innhold av skadelige stoffer både for fisk og konsument. Fôret må være kostnadseffektivt. Er der en effekt av ernæring/fôr på produkt kvalitet? Når det gjelder protein bryter fisken ned fôrproteinet for å bygge det opp igjen etter sitt eget genetiske mønster. Fettprofilen i fôret gjenspeiles derimot i fettprofilen i fisken. Videre vil kvaliteten på fettet i fisken bestemmes av fôret. Bærekraftig produksjon innebærer bl.a. maksimal utnyttelsen av fôret og at man mest mulig bruker fôrråvarer som ikke har alternativ anvendelse. Man kan øke bærekraftig bruk av fôrresurser gjennom to hovedveier: Minimere bruken av næringsstoffer (protein, aminosyrer, n-3 fettsyrer?) eller bruke råvarer med begrenset alternativ anvendelse som matvare (råvarer basert på biprodukter, nye typer råvarer). Proteinbehov - Muligheter til besparelse Oppsett av forsøk: Ekstrudert tørrfôr Omtrent lik energi i fôrene Råvarer: fiskemel, fiskeolje og hvete Dietter fôret i triplikater Testet på 6 ulike størrelsesklasser av røye Fra 0,07 til 1050 gram Konklusjoner om proteinbehov: Protein er det dyreste makro næringsstoffet i fôr. Proteinbehov i fôr avhenger av fiskestørrelse. Behovet avtar raskt fra startvekt til ca 35 50 g. Proteinbehov for røye over 100 gram ligger ikke over 34,7 % i tørrstoff. Lavere proteininnhold i fôr øker muligheten til å bruke alternative protein råvarer Alternative råvarer i fôr til røye - ulike fettkilder. Utskifting av fiskeolje med planteoljer. Konklusjon: Fiske olje er god fettkilde men kan erstattes av ulike planteoljer uten påvirkning på vekst. Ingen negativ effekt av planteoljer på utvikling eller deformiteter på røyelarver / småyngel. Viktigere å bruke fiskeolje i fôr til småfisk. Ingen effekt av ulike planteoljer på vekst av røye over 500 gram. Mer en 50 % palmeolje i fôr reduserer fordøyelighet og gir høgere FCR. Fettsyre sammensetning i muskel bestemmes av fett i fôr. Dette kan delvis rettes på ved nedfôring med fiskeolje. Best resultat med miks av flere planteoljer. 14

Alternative råvarer i fôr til røye- Protein råvarer. Fiskemels erstatning Konklusjon: Fiskemel kan bli erstattet i betydelig grad i fôr til røye. Marint protein i røyefôr kan være så lavt som ca 12 % av råstoffet. Maksimum soya innblandning ser ut til å ligge mellom 18-30 % i fôret. Raps/Canola mel ser ut til å være bedre proteinkilde en soya i fôr til røye. Ved rimelig høgt innhold av marine råvarer kan fiskemel produsert av biprodukter erstatte mel fra hel fisk. Røye kan bli netto produsent av fiskeprotein. Sammendrag Røye behøver betydelig mindre protein i fôret enn det som er i dagens fôr. Med riktig formulering trengs det kun ca 12 % marine proteinråvarer i fôr til røye over 500 gram. Det er mulig å skifte ut en betydelig del av fiskeolje med alternative oljekilder. Men det virker inn på fettsyre sammensetning i fileten. Det er realistisk å redusere råvarekostnad i røyefôr i betydelig grad (30 50 %). Dr. Jon Arnason presenterte i tillegg et prosjektforslag med henvendelse til NICe som gjelder å bygge opp røyeoppdrett i Norden som bærekraftig produksjon av høykvalitet og høyverdi mat til eksisterende og nye markeder. For å oppnå dette er det nødvendig med et nært samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden. Prosjektet vil styrke oppdrett av røye i deltakerlandene ved å stimulere til samarbeid mellom røye oppdrettere i de nordiske landene. 4.2 Utflykt Nedenfor gis en oppsummering av de bedriftene vi besøkte. 4.2.1 Vattenbrukssentrum Norr AB, fiskeriforsöksstasjon i Kälarne Jan Nilson, Birger Mangs, Eva Brænnæs Vi besøkte fiskeriforsöksstasjonen i Kälarne. Der fikk vi fortalt historikken og avlsarbeidet ved stasjonen av Birger Mangs og Jan Nilsson, og ble vist rundt på anlegget. Fiskeriforsøksstasjonen i Kälarne ble etablert for 100 år siden og ble i 2009 tatt over av et privat bolag og byttet navn til Vattenbrukssentrum Norr AB. Bolaget eies i dag av næringen, Sveriges Landbruksuniversitet (SLU), Länsstyrelsen og kommunen. De to sistnevnte vil trekke seg ut og eierskapet vill overtas i enda større utstrekning av næringen selv. Kälarne har betydd mye for utviklingen av røyeoppdrettsnæringen i Sverige. Det har blant annet foregått et avlsarbeid i samarbeid med SLU hvilket har gitt den Svenske oppdrettsnæringen meget gode forutsetninger. Ved starten ble det kjøpt in drøyt sex hektar stort område vid Ansjöån av datidens eiere Jämtlands Fiskodling AB. Grunnen til at dette området ble valgt var at det var god infrastruktur med blant annet jernvei og god vanntilgang. Blant annet var det mulig å drive anlegningen med selvtrykk. På eiendommen ble det bygget dammer for yngeloppdrett og dammer for vinterbruk. Samtidig ble det bygget et mindre 15

klekkeri. 1924 skjedde de første forsøkene med utsetting av laks i Sverige i Indalsälven. Samtidig ble det gjennomført ordninger der Lantbruksstyrelsen kunde leie anlegningen av Jämtlands Fiskodling AB, for å oppdrette lakseyngel som skulle settes ut. I 1931 kjøpte staten anlegget i Kälarne for 39 599 SEK. Samtidig satset staten på en omfattende renovering. Det ble bygget nye dammer og de gamle ble restaurert. Et nytt kombinert klekkeri og bolighus ble bygget og noe senere ble et mindre laboratorium bygget til. I 1948 tok det nystartede Fiskeristyrelsen over Kälarne. I begynnelsen av 1980 tallet ble Kälarne bygget om til et helt moderne forskningsanlegg. Bilder fra Kälarne forsöksstasjon 4.2.2 Svensk Fjällröding AS Oddmund Grøttan Daglig leder Oddmund Grøttan hadde en presentasjon og viste oss deretter rundt på anlegget. Bedriften eies av Hushållningssällskapet i Västernorrland (100 %). Anlegget ligger i Landösjön i Krokom, Jämtland, og produksjonen foregår i merder. Settefisk levereres fra bedriftens eget anlegg Omegalax i Timrå. Størrelsen på settefisken er fra 10 g 200 g. Har 16 st 40 m merder (omkrets) og 6 st 50 m merder og bedriften har nylig fått tillatelse til å øke produkjsonsvolumet til 550 tonn røye per år. De hadde i 2005 en produksjon på 200 tonn hvilket økte til 300 tonn i 2007-2008. Fisken selges i hovedsak til fiskgrossister i Stockholm, 16

Göteborg og Malmö. Fisken slaktes i eget slakteri i tilknyttning til anlegget og leveres fersk til kunder i størrelsene 500-800 g eller som frossen filé. Vi fikk servert en nydelig fiskesuppe som blant annet var laget på røye fra anlegget. Bilder fra anlegget til Svensk fjällröding AB 17

5 Andre fagsamling Andre fagsamling foregikk den 22. 24. september 2010 og ble gjennomført i tiknytning til den Nordiske konferansen i Billund den 23. 24. september. Hovedtema for denne samlingen var gjennomgang av forrige samling, presentering av en Mulighetsstudie for økt vekst innenfor innlandsoppdrett, presentering av et røyeprosjekt gjennomført i Hattfjelldalkommune Hattrøye-prosjektet, gjennomgang av krav i forhold til kvalitetsstandarden og nettverkssamarbeid. Samlingen ble gjennomført ved Hotell Propellen i Billund der også Konferansen ble gjennomført. Som en del av konferansen var det lagt inn besøk av ulike bedrifter; Ejstupholm dambrug (regnbueørret), Biomar A/S (fôrproduksjon) og Aquapri A/S (Gjørs). På samlingen deltok det i alt 7 personer derav 3 oppdrettere og på konferansen var det omkring 60 deltakere og deltakelse fra både Danmark, Norge, Sverige, Island og Finland. Steensgård Åleoppdrett Ejstrupholm Dambrug Biomar A/S Seminar og konferansested Aquapri A/S Kart som viser hvor seminaret og konferansen foregikk og lokalisering av de ulike bedriftene. 18

5.1 Foredrag Nedenfor gjengis de ulike foredragene med tillatelse av den enkelte foredragsholder. Originale foredragene er lagt ut på nettsiden til Norsk Røyeforum 7. 5.1.1 Oppsummering fra 1. fagsamling i Østersund Kurt Oterhals Vi besøkte Svenska Vattenbruk sin forskningsstasjon i Kälarne; a) presentasjon av tilblivelse og historikk b) orientering om driftsfinansiering av avlsstasjonen c) omvisning på anlegget d) presentasjon av prinsippene for avlsarbeidet e) presentasjon av avlsresultater f) 75 % -100 % vekstøkning g) under 1 % for tidlig kjønnsmodning h) kjøttfargen er tilfredsstillende Besøk på anlegget til Svensk Fjellröding AB, guide var Oddmund Grøttan, daglig leder i selskapet. De besøkende fikk en kort presentasjon av selskapet sin historie og utvikling. Vi fikk en omvisning på merdanlegget i sjøen, slakteriet, pakkestasjonen, lageret av ferdigvarer på veg til kunder. Vi fikk også servert svensk fjellröding som falt i smak. Foredrag ble presentert innefor disse områder: Avlsarbeid Skisse til nordisk og norsk modell for avlsarbeid ble presentert av Guttorm Lange (NIVA). Avlsarbeid på røye i oppdrett er langt etter i utvikling i forhold til både Sverige og Island. Det ble besluttet å nedsette en arbeidsgruppe blant norske røyeoppdrettere som skal komme med forslag til en desentralisert avlsmodell. Gruppa ledes av Odd Hagen. Røyefôr Gunnar Ørn Kristjánsson ved Laxa Mills presenterte seg og Laxa Mills sitt fôr. Jón Arnason ved institusjonen Mati presenterte resultatet av sitt forskningsarbeid knyttet til utvikling av et fôr bedre tilpasset til røya sitt behov, enn hva eksisterende fôr er i dag. En løs skisse til et mulig fellesnordisk prosjekt for å utvikle et nytt røyefôr ble drøftet, men ingen ting ble besluttet. 7 http://www.bioforsk.no/ikbviewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=22198&p_menu_id=22209&p_s ub_id=22199&p_dim2=22200 19

Teknologiutvikling Arnold Jensen gikk gjennom hva han mener er de mest kritiske flaskehalsene i teknologiutviklingen innen røyeoppdrett både i sjø og ferskvann. Forbedringer i utstyr og kunnskap kan gi gevinster innefor a) stamfiskhold b) rogn- og plommesekkstadiet c) under startfôringen d) tilvekstfasen e) slakteri og f) intern logistikk Finansiering Følgende tema ble gjennomgått av Kurt Oterhals. De krav norske banker stiller til finansiering av røyeoppdrett. Hva Innovasjon Norge kan bidra med av lån til, investeringer og produktutvikling. Hva Innovasjon Norge kan bidra med av tilskudd til generell bedriftsutvikling, produktutvikling, utvikling av eksisterende og nye markeder. Skattefunn sine ordinger ble presentert og litt kort om finansieringsmuligheter innenfor NICe og EU. 5.1.2 Mulighetsstudie for økt vekst innen innlandsoppdrett Lise Haug, Bioforsk Nord Rammer for studien Studie på vegne av NFR og utført av Sintef, Nofima Marked, Bioforsk Nord og Nofima Marin. Studien skal gi kunnskapsgrunnlag for vurdering av fremtidige FoU-behov rettet mot bærekraftig vekst og lønnsom nyskaping innen innlandsoppdrett. Identifisere og beskrive de viktigste flaskehalsene for vekst og nyskaping. Studien gjelder kun fisk og følgende arter er vurdert, røye, sik, regnbueørret, gjørs, abbor, lake. Bare anlegg som har utslipp til en ferskvannsresipient og med mål om å produsere konsumfisk er inkludert i studien, Status I Norge produseres ca 600-700 tonn (2008), fordelt på 20 foretak som produserer mer en 10 tonn pr år. Det er 9 aktører som oppdretter røye, 6 aktører regnbueørret, 1 aktør ørret. Disse arter har nisjestatus. Det produseres hovedsakelig porsjonsfisk på 500-1000 gram. Røye er den arten som er kommet lengst i utviklingen mot kommersialisering. Forekommer kun landbasert oppdrett, i gjennomstrømmingsanlegg, resirkuleringsanlegg (2 anlegg), og i dammer (Valdres). Det forekommer fire ulike produksjonsstrategier og aktørene kontrollerer stort sett alle ledd i verdikjeden. Følgende faktorer anses generelt å utgjøre de største miljørisikoene; a) utslipp av nitrogen, fosfor og organisk materiale, b) vannkvalitet og vannressurser, c) smittefare, rømming og introduksjon av fremmede arter og d) fiskefôr og miljøeffekter. Landbaserte resirkuleringsanlegg kan tilfredsstille strenge miljøkrav, gi større fleksibilitet mht plassering, valg av oppdrettsart, har høye investerings og driftskostnader. Per dags dato setter regelverk og praksis klare begrensninger. Det tillates ikke merdoppdrett så som i Sverige (den mest vanlige oppdrettsformen). Det er strenge grenser for størrelsen på tillatelsen og det tillates ikke bruk av annet en stedegen fisk (ulik praktisering). 20

Forretningsmessig utvikling Mulige finansiører vil være a) lokale aktører: lokal gründer, grunneiere, lokalt forankrete næringsutøvere, kommuner, lokale næringsfond, sparebanker, kraftselskap, b) regionale aktører: kraftselskap, fylkeskommunene (IN), lokalt eller regionalt forankrede aktører i havbruksnæringen (bare få), c) nasjonale aktører: industrielle investorer, Investinor, såkornfond og d) det offentlige virkemiddelapparatet; IN, LMD. FoU-institusjoner. Synergieffekter med havbruksbransjen Mulige synergier med havbruksbransjen er a) utnyttelse av apparat for produksjon av kvalitetsfôr b) leveranse av oppdrettsutstyr for produksjon og håndtering av fisk c) felles utnyttelse av logistikk-kjeder d) utnytte kompetanse som er bygget opp i havbruksnæringen. Marked Røye Produksjon i 2009 på rundt 450 tonn i Norge, inkl sjørøye. Eksport ca 120 tonn, Sverige viktigst. Røye er et nisjeprodukt i Norge og i utenlandske markeder. Global produksjon er ca 5000 t/år der Island har en produksjon på 3000 t/år. Andre land er Sverige, Canada, Irland og Skottland. Sverige har en produksjon på 500-800 t og planlegger å øke produksjonen. Omsettes primært fersk ellers er andre produktformer rundt; 50-80 kr/kg, sløyd med hode, 43-74 kr/kg, fersk røyefilet tilbys av noen, røyking 150-160 kr/kg, raking (1 produsent har spesialisert seg på dette) 150-279 (kr/kg). 1 produsent leverer kun bearbeidete produkter. Røyeoppdretterne selv mener følgende; produseres for lite, lavt produksjonsvolum gjør det vanskelig å drive markeds - og salgsarbeid. Gradvis oppbygging, markedet bygges opp i takt med økt produksjon. Røye har få direkte konkurrenter (nisjeprodukt ), ev ørret og regnbueørret. Intern konkurranse. Posisjonering og salg foregår muntlig (salg), nettsider, direkte fra anlegg, oppskrifthefter, plakater og lignende, annonser i lokale medier, butikkdemonstrasjoner, differensiering unike, reklamemateriell Norsk Ishavsrøye, kvalitetsstandard for Norsk Ishavsrøye. Marked for regnbueørret, sik, abbor, gjørs og lake ble også kort presentert Potensial Er lite realistisk på kort sikt å få fram en større aktivitet enn den vi har per i dag. Regelverk og praksis setter i dag klare begrensninger for utvikling av innlandsoppdrett i Norge. Lite sannsynlig at innlandsoppdrett vil bli en aktivitet for mindre aktører ( attåtnæring ). Utviklingen av næringen vil måtte skje med initiativ og finansiering av lokale aktører. Bør være mulig å etablere et mindre antall landbaserte anlegg basert på resirkulering for produksjon av røye. Arter som foreslås prioritert er røye, brunørret og sik. Der er nødvendig med FoU-arbeid for å komme frem mot kommersiell oppdrett. Markedsforhold vil legge en viktig ramme for utviklingsmulighetene. Siden det dreier seg om nisjearter er det kanskje nødvendig å foredle fisken i større grad. Resirkuleringsanlegg har størst framtidig utviklingspotensial mht lønnsomhet, ressursbruk og miljøeffekter (produksjons- og ressursoptimalisering) i Norge. Har potensial som null nitrogen og fosfor utslipp oppdrettsanlegg. Denne produksjonsformen legger også grunn for å etablere systemer der landbruk og 21

bioenergisektoren kan integreres. Globalt sett er det stor aktivitet innen utvikling av konsepter for plantebasert resirkulering av næringsstoffer og optimalisering av energiforbruk innen landbasert oppdrett. FoU behov FoU behovene innefor marked, biologi, teknologi, ressursbruk og miljøeffekter ble kort presentert og kan sammenfattes som følgende: Offentlige rammebetingelser: Regelverk må tilpasses for at anleggene skal kunne driftes optimalt, og gjelder regler og praktisering knyttet til a) bruk av stedegen stamme, b) regelverk knyttet til maksimal tillatt biomasse og c) maksimal individtetthet. Det må settes i gang dokumentasjonsarbeid knyttet til risiko for rømming og smittepotensial, tillat biomasse bør tilpasses aktuell renseteknologi og resipientens bærekapasitet og det vil være behov for utvikling av sikker og akseptert teknologi. Optimale tettheter for de ulike arter under spesifikke betingelser må fastsettes. Økt lønnsomhet: Gjennom økte markedspriser eller reduserte produksjonskostnader. Det vil være behov for utredning av norske og internasjonale markeder, se på produktutvikling og/eller viderefordeling og undersøke muligheter for økologisk oppdrett. Det må utvikles lønnsom teknologi (effektivisering av energibruk, betydning av lav temp på drift av resirkuleringsanlegg, tilpassning av teknologi til ulike arter). Utvikling av integrerte produksjonssystemer basert på landbruk, bioenergi og landbasert oppdrett Organisering Innenfor kompetanseheving og organisering av næringen foreslås følgende tiltak eller strategier a) felles organisering av markedsarbeid b) etablering av et nettverk og nettsted c) etablering av felles interesseorganisasjon eller styrking av Norsk Røyeforum d) ta stilling til hvordan verdikjeden skal håndteres. Det ble helt til sist stilt spørsmål til hvilke mulige innspill og mulige Nordiske samarbeidsprosjekter Norsk Røyeforum kan ha i forbindelse med det nye Marine Innovasjons programmet som vil presenteres på konferansen påfølgende dag. Dette programmet har som målsetting å forbedre innovasjonsevnen og øke lønnsomheten og konkurranseevnen innenfor nordisk marin sektor (innlandsoppdrett er også inkludert). Mer om dette programmet kan leses på hjemmesiden 8. 8 http://www.marineinnovation.net/index.html 22

5.1.3 Hattrøyeprosjektet Guttorm Lange, Niva Hattrøyeprosjektet er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og Hattfjelldal kommune. Niva ved Trond Rosten er prosjektleder. Et av målene er å gi en vurdering av merdbasert produksjon av røye i Røssvatnet i forhold til næringssalter og regelverk i tilegg til å vurdere forhold vedrørende rømming av fisk og fiskehelse. Et annet mål er å utrede stamfisk materialet i regionen og vurdere muligheter for igangsetting av systematisk avlsarbeid. Historikk Dagens produksjonsstamme har sitt opphav fra Elsvatn (NVE) i Hattfjelldalkommune. Fisken i Elsvatn stammer fra utsett av gytefisk hentet fra Unkervatn (NVE) i 1905. Fisk ble hentet fra Elsvatn til daværende anlegg på Dalen gård i 1982 (6 hunnfisk og 2 hannfisk), og supplert med ny fisk fra samme sted i 1983 og 1984 (totalt 30-40 fisk). Dagens stamme har derfor opplevd dagens praksis bondemetoden. Dagens hovedutfordringer er; a) mye kjønnsmodning 3+, b) ujevn vekst i karene, c) sen vekst, 4+ før høstbar størrelse, d) dagens stamfiskhold og praksis, e) ikke smittebarrierer mellom stamfisk og annen fisk, spesielt ikke rogn, yngel startfôring og f) ikke separerte årskull på stamfisk med unntak av Krutvatn (finneklipt). Biologisk hovedmål Redusere omløpshastigheten i anleggene med 1 år, dvs. å oppnå 3+ av samme størrelse som dagens 4+. Etablere en samlet avlspopulasjon og produksjon av øyerogn/startfôringsklar yngel, der avlsmål vil være, vekst, sen kjønnsmodning og farge. Lysstyrt stamfisk for tidligere startfôringsstart. Stabil temperatur på 4-6 grader gjennom rogn og plommesekkstadiet. Starte produksjonen med jevne yngelbatcher (koordinert). Det foreslås to løsninger på dette 1) Nasjonalt avlsprogram i Norge. Prinsippskisse for avlsprogram for røye fra Hattfjelldal: Starter ut med 4 ulike stammer, for eksempel Krutvatn, Hattrøye, Sverige? Andre? Fra disse stammer produserer man 4 rene stammelinjer (4*3 kombinasjonslinjer), 16 familiegrupper 400 000 rognkorn fra 100 hunner (25*4) kar med flytende klekkebakker (klekkerenner vurderes blir for dyrt). Følgende avlshjul er skissert: 400 yngel startfôres i 16 kar 10 grams yngel merkes (pittag, finneklipping el. frysemerking) i de samme karene 1 år: seleksjon på individ og familienivå 2 år: Seleksjon på individ og familienivå Stamfisk (mikrosatelitt analyse + presentasjon) Noen tall: -Ett klekkeskap koster 100 000,- og kan romme inntil 400 000 rognkorn fordelt på 16 hyller. Hver hylle har separat vannforsyning slik at 16 hyller vil kunne opprettholde 23

separasjon av 12 kryssingskombinasjoner, pluss fire rene stammelinjer. Klekkeskap er i ettertid vurdert som en lidt for dyr løsning og bruk av oppdrettskar er et annet forslag. -Startfôring vil kunne gjennomføres i 16 meters kar for fortsatt å opprettholde linjeinformasjonen. -Ved oppnådd vekt på 10 gram må yngelen merkes enten med pittag, finneklipping eller frysemerking. -140 liter/min vil ved et behov på 0,3 l/kg/min kunne betjene 460 kg fisk, dvs. 46 000 st fisk á 10 gram. -Etter merking fordeles yngelen til andre lokaliteter hvor den kjøres videre frem -Ved 1 og 2 år foretas sortering både på individprestasjoner og familieprestasjoner, slik at man sitter igjen med en gruppe med stamfisk til rognproduksjon. -Stamfisken kan også analyseres gjennom en mikrosatelittanalyse i tillegg til prestasjoner. 2) Import av Svensk rogn: I Sverige har de pågått avlsarbeid på røye siden 1982 Nedentil gis en sammenfatning av hva avlsarbeidet i praktikken har betyd for oppdretterne. Røyeoppdrett i 1985: -Produksjons syklus på 3-4 år (2-årig settefisk, 50 g). -Fisken hadde langsom tilvekst og dårlig fôrutnyttelse. -Tidlig kjønnsmodning (40-100 % innen 500 g) -Ujevn kvalitet -Teoretisk produksjonskostnad 40-60 kr/kg Røyeoppdrett i 2006: - Produksjonssyklus 2-3 år - Hurtig tilvekst, utviklet fôringsteknikk, god fôrutnyttelse - Lav frekvens av tidlig kjønnsmodning (0-10 % innen 500 g) - Teoretisk produksjonskostnad 25-35 kr/kg 5.1.4 Handelsstatistikk, konsumforhold, kvalitetsstandarden og markedsarbeid Kjell-Åke Rognli (Eksportutvalget for Fisk AS) Eksporten har gått opp de siste årene fra rundt ca 30 tonn til ca 120 tonn pr utgangen av september 2010. Verdien på eksportert fisk ligger lidt under 5,5 millioner. Prisutviklingen de siste årene har vist en negativ trend, regnet i norske kroner. Mye av årsaken til det skyldes at den norske valutaen har styrket seg både mot svenske kroner, euroen og pund sterling. Regner man eksportverdien pr kg i disse valutaene, har prisutviklingen vært mer positiv. 24

Gjennomgangen Rognli presenterte knyttet til konsum av fisk herunder Norsk Ishavsrøye - viser at man samlet for storhusholdning og dagligvarehandel har konsumert mer ishavsrøye i 2009 sammenlignet med tall fra 2008. Omregnet i volum er tallene for 2009 noe lavere enn årene 2006 og 2007, mens det til samme tid er tilsvarende nivået fra 2006 og 2007 omregnet i verdi. Kvalitetsstandarden for Norsk Ishavsrøye er utarbeidet i regi av Eksportutvalget på oppdrag av Norsk Røyeforum. Denne er nå ute på høring. Skal oppfylle krav i henhold til Norsk standard (NS). Lansering skjer tidligst desember 2010 / januar 2011. Når det gjelder markedsarbeid mot handelen (B2B) fremover står følgende i fokus 1. lansering av kvalitetsstandard 2. formell lansering 3. utvikling og distribusjon av informasjonsbrosjyre til aktuelle interessenter 4. artikler i fagmagasin 5. artikler i lokal relevante media 6. løpende PR arbeid 7. bedriftstilpasning Når det gjelder markedsarbeid mot konsumentene (B2C) vil følgende punkter være viktige 1. oppmerksomhet rundt introduksjon av kvalitetsstandard på Norsk Ishavsrøye 2. landsdekkende artikkel (forbrukerrettet) 3. artikler i lokal relevant media 4. løpende PR-arbeid 5. bedriftstilpasning Næringen må imidlertid følge opp med: 1. Sammen med EFF være ambassadør for kvalitetsstandarden 2. Merke produktene med kvalitetsmerket 3. Aktiv formidling av fordelene ved standarden 4. Aktivt å promotere kvalitetsmerket i relevante begivenheter 5.2 Deltakelse konferanse og bedriftsbesøk 5.2.1 Nordisk konferanse 23. -24. september i Billund Dansk Teknisk Universitet var arrangør av årets konferanse i samarbeid med Dansk Akvakultur forening og ble finansiert av Nordisk Ministerråd. Det var bra deltakelse fra næringslivet på konferansen. Konferansens formål er å være et årlig møtested og videre bidra til å styrke samarbeidet og bidra til nettverksbygging innad Norden. Interessen for 25

ferskvannsoppdrett ser ut til å være økende i Norden og det var stor deltakelse fra blant annet Sverige og Finland. Konferansens handlet om nye produksjoner i Nordisk ferskvannsoppdrett og hvilke muligheter og utfordringer som ligger her. Daglig leder i dansk Akvakulturforening holdt et innlegg om innovasjon innen akvakulturnæringen. Deretter ble erfaringer innenfor oppdrett av sik (whitefish) i Finland, abbor (European pearch) i Sverige og gjørs (pikepearch) i Danmark presentert. Et nystartet prosjekt på Island der tanken er å ta i bruk Thermovarme til bruk av oppdrett av varmtvannsarter og planter (aquaponic system) ble presentert. Utfordringer rundt teknologi og biologi i næringen ble presentert av Billund Aquakultur. Fødevarestyrelsen i Danmark presenterte regelverk knyttet til transport av levende fisk nasjonalt og internasjonalt. Fra Norge presenterte Nofima Marin grunnleggende forutsetninger for avlsarbeid og mulige modeller for avls samarbeid i Norden. Aquapri presenterte utfordringer og muligheter innenfor eksport og markedsføring av ferskvannsfisk. Økonomiske rammebetingelser ble presentert av Syddansk Universitet. Helt til sist presenterte Nordisk innovasjonscenter det nye Nordiske Innovasjonsprogrammet. Mer informasjon om konferansene er å finne under www.bioforsk.no/innlandsfisk der også foredragene er lagt ut. Både denne og forrige konferansen har bidratt til at det har kommet i gang en større dialog og samarbeid mellom oppdrettere. Det er etablert nettverk og det tas sikte på å samarbeide om felles forsknings og utviklingsprosjekter. Helge Paulsen fra Dansk Teknisk Universitet takker Ragnheiður Inga Þórarinsdóttir, Orkustofnun for et spennende foredrag om integrert produksjon av planter og fisk ved bruk av geotermisk energi på Island. 26

5.2.2 BioMar Vi besøkte Biomar sin produkjsonsfabrikk i Brande og fikk en omvisning i produksjonslokalene. BioMar Gruppen er en av de ledende leverandører av høykvalitetsfôr til oppdrettsnæringen. BioMar Group leverer fôr til rundt 50 land og mer enn 25 ulike fiskearter. Deres viktigste forretningsområder er fôr til laks og ørret i Norge, Storbritannia og Chile, og fôr til ørret, ål, havabbor og guldbrasme i Kontinental-Europa. Om lag en av fire oppdrettsfisk som produseres i Europa og Chile er fôret med BioMar fiskefôr. Det produseres fôr til fiskens hele livssyklus, fra larver, yngel og konsumfisk til avlsfisk. Fabrikken i Brande har 100 ansatte og produserer 90 000 tonn/år (400-500 tonn/dag) og har en kapasitet på maks 100 000 tonn/år. Fabrikken har to produkjsonslinjer og kan produsere fôr med størrelser fra 0,5-12 mm. Av vegetabilske fôrråvarer brukes blant annet solsikkefrø fra Danmark, soyabønner og vete. Alle råvarer blir nøye kontrollert før det tas i bruk i produkjsonen. Ved fabrikken er det mulig å kjøre fôrforsøk for nye arter i oppdrett. Deltakerne utenfor produksjonslokalene til Biomar A/S Brande. 5.2.3 Ejstrupholm Dambruk Ejstrupholm Dambrug A/S består av 6 anlegg rundt om i Danmark. Anleggene er Ejstrupholm Dambrug, Nr. Vium Dambrug, Abildstrup Dambrug, Funder Dambrug, Christiansminde Dambrug og Idom Dambrug. Anlegget Ejstrupholm dambruk som vi besøkte er et av selskapets fire Model 3 anlegg dvs et høyteknologisk anlegg som spesielt skal verne om miljøet. I perioden 2005 til 2009 ble fem tradisjonelle dambruk omdannet til Model 3 anlegg. Man forventer at retningen går mot å bygge flere av dambrukene om sånn at de blir mer 27