TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE

TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE - med hovedvekt på mindre avløpsanlegg Risa ved utløpet fra Hersjøen Leira ved utløpet av Tveia

SAMMENDRAG/ KORTVERSJON... 3 1 INNLEDNING... 15 2 STATUS FOR VANNKVALITET I LEIRA-, RØMUA- OG RISAVASSDRAGET 16 2.1 TILSTANDSBESKRIVELSE FOR VASSDRAGENE... 17 2.2 FORVENTET NATURTILSTAND... 20 3 VEDTATTE LOKALE MÅL FOR VANNKVALITET OG VANNDIREKTIVETS MÅL... 21 3.1 BRUKERINTERESSER... 21 3.2 VEDTATTE LOKALE MÅL OG VANNDIREKTIVETS MÅL... 21 3.3 AVVIK MELLOM MÅL OG TILSTAND... 23 4 STATUS FOR MINDRE AVLØPSANLEGG OG FORURENSNINGSTILFØRSEL 25 4.1 STATUS OG FORDELING AV MINDRE AVLØPSANLEGG... 25 4.2 TILSTAND... 26 4.3 FORURENSNINGSTILFØRSEL... 27 4.4 MILJØINDEKS... 27 5 VURDERING AV MULIGE OPPRYDNINGSTILTAK INNENFOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG... 30 5.1 OPPGRADERING AV ALLE MINDRE AVLØPSANLEGG I TRÅD MED LOKAL FORSKRIFT.. 30 5.2 YTTERLIGERE TILKNYTNING TIL OFFENTLIG AVLØPSNETT FOSFORREDUKSJON OG KOST/NYTTE-VERDI AV TILTAKET... 31 5.3 OPPGRADERING AV RESTERENDE ANLEGG (SOM IKKE KAN TILKNYTTES)... 33 5.4 OPPGRADERING AV RESTERENDE ANLEGG (SOM IKKE KAN TILKNYTTES) SOM HAR HØY MILJØINDEKS ( RØD -ANLEGG)... 33 5.5 VURDERING AV ØKT KOSTNADSGRENSE FOR TILKNYTNING... 33 5.6 VURDERING AV MULIGE OMRÅDER FOR FELLESANLEGG (I KOMMUNAL REGI)... 33 5.7 SAMMENLIGNING AV KOST/NYTTE FOR FORESLÅTTE TILTAK... 34 6 STATUS FOR TILFØRSEL FRA LANDBRUK OG EFFEKT AV TILTAK... 36 7 FORURENSNINGSREGNSKAP... 38 7.1 VANNKVALITETSBASERT FORURENSNINGSREGNSKAP... 38 7.2 KILDEBASERT FORURENSNINGSREGNSKAP... 39 7.3 BEREGNET FORURENSNINGSTILFØRSEL SAMMENLIGNING AV VANNKVALITETSBASERT OG KILDEBASERT REGNSKAP... 41 8 BEHOV OG EFFEKT AV FORESLÅTTE TILTAK. KONKLUSJONER OG VIDERE ANBEFALINGER... 42 8.1 BEHOV FOR TILTAK... 42 8.2 FORESLÅTTE TILTAK OG EFFEKT AV DISSE TILTAKENE... 42 9 REFERANSER... 44 10 VEDLEGG... 44 Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 2

Sammendrag/ kortversjon Tiltaksanalysen er utarbeidet av Ullensaker kommune ved VAR-enheten med faglig rådgivning av Jordforsk. Tiltaksanalysen for vassdragene i Ullensaker er utarbeid med vekt på utslipp fra mindre avløpsanlegg. Mindre avløpsanlegg er definert i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) som anlegg beregnet på å motta avløpsvann fra opp til 1000 personenheter. I denne Tiltaksanalysen er anleggene opp til 15 PE (4 husstander) tatt med, da disse omfattes av Lokal forskrift (Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Ullensaker kommune). Dagens tilstand i vassdragene i Ullensaker er generelt meget dårlig. Tilførslene av næringsstoffer og tarmbakterier er store både fra mindre avløpsanlegg og landbruk. Tiltak må settes i gang både innenfor avløp og landbruk for å nå kommunens vedtatte miljømål og krav i EUs vanndirektiv. Tilstand i vassdragene og forventet naturtilstand I Ullensaker kommune er det tre hovednedbørfelt: Leira-, Rømua- og Risavassdraget. I vassdragene er det målestasjoner der det blir tatt ut vannprøver som analyseres på bla næringsstoffer (total fosfor, nitrogen), partikler og tarmbakterier. I denne rapporten er det fokusert på parametrene total fosfor og tarmbakterier (TKB). Dette pga at store mengder fosfor i vannet fører til eutrofiering (overgjødsling). Kildene til næringsstoffer er både naturlige og menneskeskapte (bl.a landbruk og avløp). Tarmbakterier, som stammer fra kloakk og dyreekskrementer, er et hygienisk problem som begrenser bruken av vassdragene. Ut fra hvor mye næringsstoffer og tarmbakterier det er i vassdraget, blir vassdraget klassifisert etter Statens forurensningstilsyn (SFT)`s tilstandsklasser for ferskvann, som vist under: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Tilstandsklasser etter SFTs klassifiseringssystem I II III IV V Vannkvaliteten ved de enkelte målestasjonene i Ullensaker er vist i figur 0.1 som fargesymboler ut fra tilstandsklasse. Vannkvaliteten i Leira- og Rømuavassdraget er meget dårlig (V) til dårlig (IV) mhp innhold av næringsstoffer (total fosfor og nitrogen), partikler og tarmbakterier. Risavassdraget er mindre påvirket, og har god (II) tilstand mhp tarmbakterier og nitrogen, og mindre god (III) tilstand mhp total fosfor. Forventet naturtilstand (uten menneskelig påvirkning) i Leira- og Rømuavassdragne er tilstandsklasse III (mindre god) for næringsstoffer. Vannkvaliteten kan ikke forventes å bli bedre enn dette pga stor naturlig erosjon i nedre deler av disse vassdragene. Forventet naturtilstand når det gjelder tarmbakterier er tilstandsklasse I (meget god). Risavassdraget har sitt utspring i grunnvannsutslag fra breelvavsetninger, og forventet naturtilstand er tilstandsklassen I (meget god) både for næringsstoffer og tarmbakterier. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 3

RIS1 HER-a Risa SOG1 Leira MÅS1 NOR-a Rømua L2 TVE1 Tilstandsklasser (SFT) Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V Hovednedbørfelt grenser Sted Kode LT HOR1 SUL1 RØM1 Tveia v/haga Leira v/tveia Jeksla v/nygård Leira v/krokfoss Hersjøen Risa v/risebro Hynna Rogndalsbekken Rømua v/kauserud Sulta Horsla v/inngjerd Sogna/Vikka Nordbytjern Måsabekken TVE1 LT JEK13 L2 HER-a RIS1 HYN1 ROG1 RØM1 SUL1 HOR1 SOG1 NOR-a MÅS1 JEK13 HYN1 ROG1 Figur 0.1 Kart over Ullensaker kommune med hovednedbørfelt og målestasjoner. Målestasjonene har fargekode etter tilstandsklasse for total fosfor basert på gjennomsnittsverdier fra vannprøver tatt i 2003 og 2004. Vedtatte lokale mål for vannkvalitet og vanndirektivets mål Dagens dårlige vannkvalitet i Leira- og Rømuavassdraget begrenser bruken av elvene, og setter det biologiske mangfoldet i fare. Vannkvaliteten i Risa bør også forbedres for å bedre Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 4

vilkårene for ørretstammen i elva samt bevare de fine rekreasjonsområdene. Med bakgrunn i disse brukerinteressene ble det vedtatt miljømål for vassdragene i Ullensaker i Hovedplan avløp og vannmiljø 2003-2007. For Leira er det satt miljømål som er i tråd med anbefalinger fra Vannbruksplan-Leira samarbeidet. Hovedmålet for vassdragene i Ullensaker er i tråd med de juridisk bindene kravene i EUs vanndirektiv: God tilstand i alle vassdrag innen 2015. Det betyr at vannkvaliteten ikke skal fravike fra forventet naturtilstand. Vedtatte mål for innholdet av næringsstoffer (målt som total fosfor) i vassdragene i Ullensaker er gjengitt i figur 0.2. For de fleste prøvepunktene er avviket stort mellom dagens tilstand og miljømålene. Avviket er størst i utløpet av Tveia, som de siste to år har ført store mengder partikkelbundet fosfor fra blant annet et leirskred i bekk ved Hovin kirke. RIS1 Risa HER-a SOG1 NOR-a Rømua Leira MÅS1 L2 TVE1 SUL1 Tilstand fosfor 2004 Miljømål fosfor 2007 Miljømål fosfor 2015 HOR1 Sted Tveia v/haga Kode TVE1 LT RØM1 Leira v/tveia Jeksla v/nygård LT JEK13 Leira v/krokfoss Hersjøen Risa v/risebro Hynna Rogndalsbekken L2 HER-a RIS1 HYN1 ROG1 JEK13 HYN1 ROG1 Rømua v/kauserud RØM1 Sulta SUL1 Horsla v/inngjerd HOR1 Sogna/Vikka SOG1 Nordbytjern NOR-a Måsabekken MÅS1 Figur 0.2. Dagens tilstand i vassdragene mhp total fosfor sammenlignet med miljømål for 2007 og 2015. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 5

Status for mindre avløpsanlegg og forurensningstilførsel Alle mindre avløpsanlegg er i 2004 befart og registrert i beregningsprogrammet Gis i Avløp. Det er 1008 mindre avløpsanlegg (fordelt på 1 3 husanlegg), og fordelingen på anleggstype er vist i figur 0.3. 400 350 300 303 348 Antall anlegg 250 200 150 217 100 50 0 3 13 60 17 10 8 20 6 3 Direkte utslipp Slamavskiller med utslipp til terreng Slamavskiller med utslipp til vassdrag Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Minirenseanlegg klasse 1 Minirenseanlegg klasse 3 Tett tank Tett tank for svartvann Biologisk toalett Tett tank for svartvann, gråvannsfilter Biologisk toalett, gråvannsfilter Figur 0.3. Mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune fordelt på anleggstyper. Det er tre dominerende anleggstyper i Ullensaker kommune; Infiltrasjonsanlegg (utgjør 35 % av alle anlegg) Slamavskiller med avløp til bekk (utgjør 30 % av alle anlegg) Sandfilteranlegg (utgjør 22 % av alle anlegg) I hovedsak er det infiltrasjonsanlegg i nordre del av Ullensaker, der det er gode infiltrasjonsforhold. I sør er det mest sandfilteranlegg, slamavskillere med utslipp til bekk og minirenseanlegg. Kun 10% av anleggene i kommunen er yngre enn 10 år, og flere enn 70 % av anleggene i kommunen er eldre enn 20 år. Beregninger viser at de mindre avløpsanleggene tilfører totalt ca. 1078 kg fosfor pr. år til vassdragene. Det er flest mindre avløpsanlegg i nedbørfeltet til Rømua (547 anlegg). I beregningsprogrammet får anleggene en miljøindeks etter hvor stor forurensningstilførsel de står for. Miljøindeksen er inndelt i 3 klasser: Miljøindeks høy: Dårlig rensing, mye utslipp av næringsstoffer. Miljøindeks middels: Middels rensing på enkelte næringsstoffer. Miljøindeks meget lav: God rensing, eller ingen utslipp av næringsstoffer. 55 % av de mindre avløpsanleggene i Ullensaker kommune ligger i klassen høy miljøindeks (rødanlegg), dvs. at de nesten ikke har noen renseeffekt (se figur 0.4). Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 6

154 301 553 Miljøindeks Høy Miljøindeks Middels Miljøindeks Lav Figur 0.4: Mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune fordelt på de 3 miljøindeks klassene. Det er flest anlegg i den høye miljøindeksklassen. Risa RISA 204 SOGNA/VIKKA RØMUA 52 TVEIA 251 95 Rømua Leira HORSLA SULTA HYNNA 129 58 Miljøindeks Klasser Miljøindeks Høy Miljøindeks Middels Miljøindeks Lav LEIRA 110 73 ROGNDALSBEKKEN 36 Figur 0.5: Kartet viser fordelingen av anlegg med høy, middels og lav miljøindeks og antall anlegg i de ulike delnedbørfeltene. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 7

Forurensningsregnskap og vurdering av tiltak Det satt opp et forurensningsregnskap for å vurdere hvilke kilder som tilfører mest forurensning (total fosfor) til vassdragene. Beregningene viser at vassdragene i Ullensaker tilføres i størrelsesorden 18 tonn fosfor pr. år, og at ¾ av denne tilførselen kommer fra menneskelig aktivitet. Den største fosforkilden er landbruk (figur 0.6). Hvis en ser på biotilgjengelig fosfor, som er den delen av fosforet som er tilgjengelig for alger og som forårsaker begroing i vassdraget, så står mindre avløpsanlegg for 17% av tilførslene. Fordeling fosfortilførsel (Total fosfor) Fordeling biotilgjengelig fosfor Overvann 2 % Bakgrunn 24 % omm. avløp 3 % Mindre avløpsanlegg 6 % Landbruk 65 % Komm. avløp 5 % M indre avløpsanle gg 17 % Overvann 4 % Bakgrunn 3 % Landbruk 71 % Figur 0.6 Relative fordeling mellom ulike kilder for total fosfor og biotilgjengelig fosfor for vassdragene i Ullensaker totalt. I tilegg til fosfortilførsel er tarmbakterier (TKB) en nøkkelparameter som gir hygieniske problemer og begrenser bruken av et vassdrag. Kildene til tarmbakterier er i hovedsak avløpsvann, men også dyreekskrementer kan tilføre vassdragene tarmbakterier. Renset avløpsvann fra Gardermoen renseanlegg inneholder svært lite tarmbakterier (utslippet tilfredstiller krav til badevannskvalitet), slik at den største kilden til tarmbakterier i vassdragene er utslipp fra mindre avløpsanlegg (84%), figur 0.7. Overløp i Kløfta RA 5 % Kløfta RA 7 % Gardermoen RA 1 % Overløp i pumpestasjoner 3 % Mindre avløpsanlegg 84 % Figur 0.7 Relative fordeling mellom ulike kilder til tarmbakterier (TKB) til vassdragene i Ullensaker. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 8

Vurdering av mulige opprydningstiltak for utslipp fra mindre avløpsanlegg Forurensningsberegningene viser at det er behov for tiltak innenfor utslipp fra mindre avløpsanlegg for å nå miljømålene for vassdragene. Ved vurdering av tiltak er kost/nytteprinsippet brukt. Dvs. at alle tiltak blir sammenlignet etter hvor mye det koster å fjerne en kilo fosfor. Det er skilt mellom kommunale og private kostnader. Ved oppgradering av anlegg i privat regi er det medberegnet merverdiavgift (mva), mens kommunale utbyggingskostnader er unnlatt mva. Kommunale gebyrer er ikke beregnet inn i kostnadene. Lokal forskrift (Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Ullensaker kommune) stiller krav til renseløsning og stoffinnhold i utslippet. En kostnadsoversikt for etablering av godkjente renseløsninger etter lokal forskrift er oppsummert under (alle kostnader er inkl. mva): Type løsning: Minirenseanlegg klasse Infiltrasjonsanlegg Våtmarksfilter 1 m/etterpolering Investeringskostnader pr. 135 000,- 70 000,- 150 000,- husstand Årlige driftskostnader 4000,- 4000,- 4000,- Ved bygging av flerhusanlegg kan investeringskostnadene pr. husstand bli lavere (se vedlegg 3 til rapporten). Foreslåtte tiltak innenfor avløp er kort oppsummert i tabell 0.1. Tabell 0.1: Sammenligning av kost/nytte for foreslåtte tiltak. Tiltak nr. Tiltak Kg fosfor fjernet ved Ant. anlegg omfattet av tiltaket gjennomfø rt hvert enkelt tiltak Private kostnader kr (inkl. mva) Kommunale kostnader kr (ekskl. mva) Samlet kost/nytte (Investert kr pr kg fosfor fjernet) Opprinnelig ant. mindre avløpsanlegg 1008 1 Tiltaksliste for tilknytning til nye kommunale avløpsledninger 158 138 4 137 500 18 150 000 160 000 2 Oppgradering av "røde" anlegg 485 705 64 845 000 90 000 3 Oppgradering av "grønne" anlegg 224 95 14 480 000 150 000 4 Oppgradering av "blå" anlegg 141 9 6 930 000 730 000 Det er utarbeidet en Tiltaksliste for tilknytning til nye kommunale avløpsledninger der ulike områder i kommunen er vurdert utbygd med kommunale avløpsledninger. Ved vurdering av hvor store områder som skal bygges ut med offentlige avløpsledninger kontra oppgradering av eksisterende mindre avløpsanlegg, er det brukt kost/nytte-vurderinger (kroner investert pr kg fosfor fjernet). De mest kostnadseffektive utbyggingstiltakene er tatt med i Tiltakslisten, og listen omfatter 68 rød -anlegg, 77 grønn -anlegg og 13 blå -anlegg. Områdene som er omfattet av Tiltakslisten er vist i fig 0.8 (Tiltakslisten står i vedlegg 4 til rapporten). Gjennomsnittlig kost/nytte ved tilknytning av disse anleggene er 160 000 kr pr. kilo fosfor fjernet. Til sammenligning er kost/nytte 120 000 kr pr. kilo fosfor fjernet ved å oppgradere anleggene i privat regi. Hvis tiltakene som står i Tiltakslisten blir gjennomført, får en redusert fosforutslippet med 138 kg og tilknyttet 158 mindre avløpsanlegg. Hvis en fordeler de kommunale kostnadene ved dette tiltaket over 10 år, vil de årlige kostnadene bli ca. 1,8 mill fram til 2015. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 9

Kost/nytte er mest gunstig for tiltak nr. 2 oppgradering av de resterende rød anleggene som ikke omfattes av Tiltakslisten. Ved å gjennomføre tiltak nr.1 og 2 vil en få fjernet til sammen 843 kg fosfor og redusert tilførselen fra mindre avløpsanlegg med til sammen 80 %. Herregårdshuset Snippen (Mogreina) Fjellberg Hauerseterveien Sand (Liavegen) Bakketun Kråkfossveien ANLEGG 1 Direkte utslipp 2 Slamskiller til terreng 3 Slamskiller til vassdrag Kløfta nord -etappe2 Fladby- Myrhus- Oppe Snippen (Borgen) 4 Infiltrasjonsanlegg Kløfta nord -etappe1 5 Sandfilteranlegg 6 Minirenseanlegg 1 7 Minirenseanlegg 2 8 Minirenseanlegg 3 9 Tett tank 10 Tett tank svartvann 11 Biologisk toalett 12 Konstruert våtmark 13 Tett tank svartvann, gråvann til filtrering 14 Biologisk toalett, gråvann til filtrering Tiltakssoner Figur 0.8 Områder som er omfattet av Tiltakslisten for tilknytning til nye kommunale avløpseledninger i vedlegg 4. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 10

Status for landbruk og effekt av tiltak Programmet GIS avrenning er brukt for å beregne erosjon/erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i landbruket for å kunne planlegge tiltak mot erosjon i delnedbørfeltene Risa, Rømua og Leira (Syversen og Turtumøygard, 2004). Dette er basert på at erosjon anses som den viktigste kilden til fosfortilførsel fra jordbruksaealene. Metodikken er basert på erosjonsrisikoklassifisering gjort av NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogkartlegging), som omfatter kun flateerosjon, og opplysninger om driftsformer ved bruk av registermetoden (offentlige stønadsordninger og registre). Alt jordbruksareal er delt inn i erosjonsrisikoklasser fra 1 til 4, der arealene som er i erosjonsrisikoklasse 4 er de arealene som har høyest risiko for flateerosjon (brattest områder). Erosjonsrisiko dersom alt areal var høstpløyd (maksimal erosjon) er sammenlignet med; erosjon ved dagens drift, erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 ble lagt i stubb og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 ble lagt i stubb. Resultatene fra disse modellberegningene viser at: Flateerosjon ved dagens drift ble beregnet til ca 48 % av verdiene dersom alt arealet var høstpløyd. Det er derfor allerede gjennomført betydelige tiltak for å redusere flateerosjon i nedbørfeltene. I forhold til dagens flateerosjon, vil effekt av tiltak om alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 legges i stubb være ca. 61 %. Tilsvarende tall om areal i klasse 3 og 4 legges i stubb er 51 %. Ved dagens drift er fosfortilførselen fra landbruksområder beregnet til ca. 11-23 tonn pr. år (forutsatt at forholdet mellom fosfor og partikler er 1-2 ). Fosforreduksjon ved gjennomføring av tiltak innenfor Landbruket er som følger (forutsetter at fosforreduksjonen ved redusert jordarbeiding er ca. 75 % av jordtapet): 1. Legge alt areal i klasse 2, 3 og 4 i stubb (ikke høstpløye) - gir 52 % reduksjon av fosfortilførsel. 2. Etablere vegetasjonssoner og fangdammer - gir 40-50 % reduksjon av fosfortilførsel. Ved gjennomføring av begge type tiltak, vil dette føre til en reduksjon på ca. 70 % eller en fosfortilførsel på ca. 3-7 tonn pr år etter gjennomføring av landbrukstiltak. Ut fra dagens tilskuddssatser for endra jordarbeiding er det beregnet en samlet årlig kostnad for tiltak 1 på 3 mill kr (samlet tilskudd). Ettersom dette er en årlig kostnad (i forhold til investeringskostnadene beregnet for avløpstiltak), kan en ikke sammenligne kost/nytte direkte med avløpstiltak. Tiltaket vil redusere fosfortilførselen til vassdragene med ca. 5800 kg, og er et kostnadseffektivt tiltak. Jordforsk anbefaler å starte med tiltak i nedbørfeltet til Rømua. Det anbefales å lage en tiltaksplan med en kartlegging av faktisk drift i området og lokalisering av aktuelle tiltak som vegetasjonssoner/grasdekte vannveger, fangdammer og hydrotekniske tiltak. Det bør også vurderes hvilke områder som kan benyttes til høsthvete, da avrenningen fra disse områder i perioder kan være meget stor. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 11

Konklusjon/Oppsummering Total fosfor Det er størst avvik mellom dagens fosfortransport og mål i Leira- og Rømuavassdraget (se fig 0.9). Risa har nesten nådd det kortsiktige målet for vannkvalitet. Fosfortilførselen til vassdragene må reduseres med ca. 9200 kg på årlig basis for å nå vannkvalitetsmålene i 2007. 10 000 9 000 8 000 7 000 Dagens fosfortransport sammenlignet med målsetning transport (2007 og 2015) Dagens fosfortranport Mål 2007 Mål 2015 Kg/år 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Leira Rømua Risa Figur 0.9 Dagens fosfortransport (fra kildebasert forurensningsregnskap) sammenlignet med målsetning for fosfor i 2007 og vanndirektivets mål for 2015 for hovedvassdragene Leira, Rømua og Risa. Foreslåtte tiltak og effekt av disse tiltakene: Landbruk: Legge all åkerjord i erosjonsklasse 2,3 og 4 i stubb over vinteren! 52 % reduksjon av fosfor-tilførsel fra Landbruk (fjerner 5850 kg P/år) Mindre avløpsanlegg: Gjennomføre Tiltaksliste for nye kommunale avløpsledninger og oppgradere rød -anlegg (tiltak 1 og 2 i tabell 0.1).! 80 % reduksjon av fosfor-tilførsel fra mindre avløpsanlegg (fjerner 843 kg P/år) Figur 0.10 viser hva som er mulig og oppnå ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Som figuren viser må det en ytterligere reduksjon i fosfortilførslene for å nå miljømålene for 2007. Tarmbakterier For å forbedre vannkvaliteten når det gjelder innhold av tarmbakterier, må det settes inn tiltak innenfor utslipp fra mindre avløpsanlegg. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg stiller krav til restutslipp av tarmbakterier, slik at ved oppgradering av de mindre avløpsanleggene, vil bakterieutslippet reduseres atskillig. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 12

RISA RØMUA LEIRA Fosfortilførsel Dagens fra alle kilder Etter landbrukstiltak Etter land- og avløpstiltak Miljømål 2007 Figur 0.10: Kart rettet 06.05.05 Dagens fosfortilførsel og fosfortilførsel etter gjennomførte tiltak for utslipp fra landbruk og for mindre avløpsanlegg. Tiltakene som er foreslått gjennomført er landbrustiltak nr 1, legge kl 2,3,4 i stubb For å forbedre den dårlige vannkvaliteten i kommunens vassdrag må det settes inn tiltak, både innenfor landbruk og utslipp fra mindre avløpsanlegg. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 13

Forord Tiltaksanalysen er utarbeidet av Ullensaker kommune ved VAR-enheten (Vann, avløp og renovasjon). I hovedsak er arbeidet utført av spesialkonsulent miljø Mari Kristel Gederaas og fagkonsulent VA-kartdata Bente Elin Hereid. Avd.leder anlegg Vemund Oddløkken og VARsjef Eivind Åsnes har bistått i utarbeidelsen av tiltaksdelen innenfor avløp. Svein Turtumøygard, Knut Robert Robertsen og Per Kraft ved Jordforsk har bistått med faglig veiledning. Landbruksdelen er utarbeid av Jordforsk ved Nina Syversen i samarbeid med jordbrukssjef i Ullensaker kommune, Marit Berger Hammeren. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 14

1 Innledning Tiltaksanalysen for vassdragene i Ullensaker er utarbeid med vekt på utslipp fra mindre avløpsanlegg. Mindre avløpsanlegg er definert i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) som anlegg beregnet for å motta avløpsvann fra opp til 1000 personenheter. I denne Tiltaksanalysen er anleggene opp til 15 PE (4 husstander) tatt med, da disse omfattes av Lokal forskrift (Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Ullensaker kommune). Sommeren 2004 ble alle mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune befart, og registrert i beregningsprogrammet Gis i Avløp. Bakgrunnen for at man har satt fokus på utslipp fra mindre avløpsanlegg, er den dårlige vannkvaliteten i kommunens vassdrag. Dagens dårlige vannkvalitet i Leira- og Rømuavassdraget begrenser bruken av elvene, og setter det biologiske mangfoldet i fare. Vannkvaliteten i Risa bør også forbedres for å bedre forholdene for elvas egen ørretstamme og for å bedre rekreasjonsmulighetene. På bakgrunn av disse brukerinteressene ble det i Hovedplan avløp og vannmiljø 2003-2007 vedtatt miljømål for vassdragene. EUs vanndirektiv stiller i tillegg krav til at alle vassdrag skal ha god tilstand innen 2015. I denne rapporten er det fokusert på analyseparametrene total fosfor (TP) og tarmbakterier (TKB). Tilførsel av store mengder fosfor og andre næringsstoffer fører til eutrofiering (overgjødsling) i vassdraget. Kildene til næringsstoffer er både naturlige og menneskeskapte (bl.a landbruk og avløp). Løst fosfor er den delen av fosforet som er biotilgjengelig, dvs. tilgjengelig for alger og som fører til begroing i vassdragene. Tarmbakterier, som indikerer fersk kloakkforurensning, er et hygienisk problem som begrenser bruken av vassdragene (bading og jordvanning). De mindre avløpsanleggene i Ullensaker kommune tilfredstiller ikke dagens krav til avløpsrensing. Kravene til renseløsning er satt i Lokal forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse i Ullensaker kommune, som ble vedtatt av herredstyret den 02.02.04 og trådte i kraft fra 01.03.04. Tiltaksanalysen starter med å gi en oversikt over vannkvaliteten i kommunens vassdrag, etterfulgt av en beskrivelse av vedtatte miljømål. Kildene til forurensning i vassdragene er flere, men i denne rapporten er det lagt vekt på utslipp fra mindre avløpanlegg. I kap. 5 blir ulike tiltak innenfor opprydding i utslipp fra mindre avløpsanlegg vurdert. En annen viktig kilde til forurensning til vassdragene er avrenning fra landbruket. Effekten av tiltak innenfor landbruk er beskrevet i kap. 6. Til slutt er det satt opp et forurensningsregnskap som viser forurensningstilførslene til vassdragene, og behovet for tiltak for å nå miljømålene. I kap. 8 foreslås det tiltak innenfor utslipp fra mindre avløpsanlegg og landbruk, og viser hva en oppnår med å gjennomføre disse tiltakene. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 15

2 Status for vannkvalitet i Leira-, Rømua- og Risavassdraget I Ullensaker kommune er det tre hovednedbørfelt: Leira-, Rømua- og Risavassdraget. Innenfor de tre hovednedbørfeltene er det målestasjoner for hvert delnedbørfelt, der det blir tatt ut vannprøver som analyseres på bla næringsstoffer (fosfor, nitrogen), partikler og tarmbakterier. Vannkvaliteten ved de enkelte målestasjonene i Ullensaker er vist som fargesymboler ut fra tilstandsklasse for total fosfor i figur 2.1. RIS1 HER-a Risa SOG1 Leira NOR-a MÅS1 Rømua L2 TVE1 Tilstandsklasser (SFT) Tilstandsklasse II Tilstandsklasse III Tilstandsklasse IV Tilstandsklasse V Hovednedbørfelt grenser Sted Kode LT HOR1 SUL1 RØM1 Tveia v/haga Leira v/tveia Jeksla v/nygård Leira v/krokfoss Hersjøen Risa v/risebro Hynna Rogndalsbekken Rømua v/kauserud Sulta Horsla v/inngjerd Sogna/Vikka Nordbytjern Måsabekken TVE1 LT JEK13 L2 HER-a RIS1 HYN1 ROG1 RØM1 SUL1 HOR1 SOG1 NOR-a MÅS1 JEK13 HYN1 ROG1 Figur 2.1: Kart over Ullensaker kommune med hovednedbørfelt og målestasjoner. Målestasjonene har fargekode etter tilstandklasser for total fosfor basert på gjennomsnittsverdier fra vannprøver tatt i 2003 og 2004 (forklaring av fargekodene, se tabell 2.1). Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 16

2.1 Tilstandsbeskrivelse for vassdragene Vannkvaliteten i vassdragene er inndelt i tilstandsklasser i henhold til SFTs klassifiseringssystem for ferskvann (tabell 2.1).Vannkvaliteten er basert på gjennomsnittsverdier fra stikkprøver tatt i 2003 og 2004 (med unntak av Leira ved Krokfoss der det taes blandprøver). Tabell 2.1 Klassifisering av tilstand, SFTs veiledning 92:06 "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" Tilstandsklasser Virkningstype Parameter I II III IV V Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringsstoffer Total P, µg/l <7 7-11 11-20 20-50 >50 Total N, µg/l <250 250-400 400-550 550-800 >800 Organisk stoffer TOC, mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Partikler Susp.stoff, mg/l <1,5 1,5-3 3-5 5-10 >10 Tarmbakterier TKB, ant/100ml <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 2.1.1 Leira Leiravassdraget er 98 km langt, går gjennom flere kommuner og renner ut i nordre del av Øyern. Leira markerer grensen mellom Ullensaker og Nannestad kommuner fra Lyshaug til Krokfoss. Fra Krokfoss til Hekseberg er elva kommunegrense mellom Ullensaker og Gjerdrum, før den renner videre inn i Sørum kommune. I Ullensaker er det to målestasjoner i hovedelva Leira; ved Krokfoss og nedstrøms utløpet av Tveia. Fra Krokfoss til utløpet av Tveia kommer Slemdalsbekken fra Nannestad. Mellom Leira ved Tveia og Leira ved Frogner kommer Gjermåa fra Gjerdrum inn på hovedelva. Målestasjonen i Tveia ligger i utløpet av sideelva, mens Jeksla prøvetas på grensa mot Sørum kommune. Tilstanden ved alle prøvepunkter er meget dårlig (tilstandsklasse V) mhp næringsstoffer og partikler (med unntak av Leira ved Krokfoss som har tilstandsklasse IV dårlig for total fosfor). Spesielt er det stor partikkeltransport i Tveia. Innholdet av tarmbakterier tilsier tilstandsklasse IV dårlig og V meget dårlig. I Jeksla er innholdet av tarmbakterier spesielt høyt. Tabell 2.2 Gjennomsnittlig vannkvalitet basert på vannprøver tatt i 2003 og 2004 for Leiravassdraget ved Krokfoss og nedstrøms utløpet av Tveia og i sideelvene Tveia, Jeksla og Sogna før samløp med Vikka. Fargene indikerer tilstandsklasse i henhold til SFTs klassifiseringssystem (se tabell 2.1). Virkningstype Parameter Leira ved Krokfoss (L2) Leira nedstrøms Tveia (LT) Tveia ved Haga (TVE1) Jeksla ved Nygård (JEK13) Sogna før samløp Vikka (SOG1) Total P, µg/l Næringsstoffer (% Løst P) 26 (14%) 85 (9%) 377 (8%) 51 (20%) 145 Total N, µg/l 871 1218 2189 2881 3023 Organisk stoff TOC, mg/l 4 4 4 6 3 Partikler Susp.stoff, mg/l 14 72 370 10 298 Tarmbakterier TKB, ant/100ml 218 310 506 5898 299 Antall år prøvetaking totalt 1996-2004 1997-2004 1997-2004 1997-2004 1997-2003 Antall prøver pr år 52 52 12 12 3 Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 17

Det er analysert for løst fosfor, som er vist som prosent av total fosfor i tabellen. Kun 8-20% av fosforet foreligger i løst form. Dette innebærer at fosfor i Leira-vassdraget stort sett er partikulært bundet. Det antas at det meste av dette stammer fra naturlig erosjon fra leirjord og erosjon fra landbruket. Total fosfor (mg/l) 350 300 250 200 150 100 Total fosfor ved Krokfoss, Tveia og Frogner Leira ved Krokfoss Leira ved Tveia Leira ved Frogner 50 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 2.2: Gjennomsnittlig innhold av total fosfor i Leira ved Krokfoss, nedstrøms utløpet av Tveia og ved Frogner (gj.snitt pr år i perioden 1990-2004) Figur 2.2 viser utviklingen av konsentrasjonen av total fosfor i målestasjonene i Leiravassdraget i tidsrommet 1990-2004. De ekstreme nedbørsmengdene i 2000 førte til høy sedimenttransport og høye verdier for total fosfor dette året, men også til et etterslep i påfølgende år. 2.1.2 Rømua Rømuavassdraget ligger øst for Leiravassdraget og renner ut i Glomma nedenfor Bingsfoss i Sørum kommune. Vassdraget har et samlet nedbørfelt på om lag 211 km 2 fordelt i kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nes og Sørum. Halvparten av nedbørfeltet ligger i Ullensaker kommune. En stor del av nedbørfeltet til Rømua er jordbruksarealer (40 %). Tabell 2.3 Gjennomsnittlig vannkvalitet basert på vannprøver tatt i 2003 og 2004 for Rømuavassdraget og sideelvene Sulta, Horsla, Rogndalsbekken og Hynna. Virkningstype Parameter Rømua oppstrøms Kauserud (RØM1) Sulta (SUL1) Horsla (HOR1) Rogndalsbe kken (ROG1) Hynna (HYN1) Næringssalter Total P, µg/l (% Løst P) 39 (33%) 111 (34%) 33 (23%) 125 (38%) 78 (21%) Total N, µg/l 1520 1683 1143 3268 3037 Organisk stoff TOC, mg/l 8 17 5 9 8 Partikler Susp.stoff, mg/l 9 20 20 42 Tarmbakterier TKB, ant/100ml 135 887 2058 1002 1217 Antall år prøvetaking totalt 1981-2004 2001, 2004 2001, 2003-04 2004 2001,2003-04 Antall prøver pr år 52, 5 fra 2002 5 6 5 5 Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 18

I Rømuavassdraget er det målestasjoner i hovedelva ved Kauserud og ved utløpet av sideelvene. Innholdet av næringsstoffer og partikler ligger innenfor tilstandsklasse V meget dårlig og IV dårlig. Innholdet av tarmbakterier ligger innenfor V meget dårlig for Horsla, Rogndalsbekken og Hynna, og innenfor III og IV mindre god og dårlig for henholdsvis Rømua ved Kauserud og Sulta. Analyseverdiene tilsier at 21% 38% av fosforet foreligger i løst form (biotilgjengelig). Dette tyder på at kildene til fosfor i større grad er avløpsutslipp fra blant annet mindre avløpsanlegg og overløp fra ledningsnettet, enn i Leira. Figur 2.3 viser at innholdet av total fosfor i Rømua ved Kauserud har vært synkende siden 1990, mens innholdet av løst fosfor er stabilt i hele perioden. Innholdet av tarmbakterier (TKB) varierer mye fra år til år, men de siste tre årene er det målt lave verdier for TKB i Rømua ved Kauserud. Total og løst fosfor (mg/l) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Rømua ved Kauserud 0 1990 1991 1992 Total fosfor Løst fosfor Termostabile kolif. bakt. 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 2.3 Gjennomsnittlig innhold av total og løst fosfor og tarmbakterier (TKB) i vannprøver tatt ved Kauserud i Rømua i perioden 1990-2004 (52 stikkprøver pr år tom 2001, deretter 5 stikkprøver pr år). 2.1.3 Risa Risa renner ut av Hersjøen i nordøstlig retning til Andelva som renner ut i Vorma. Nedbørfeltet er om lag 80 km 2 til samløp med Andelva, og ligger stort sett under marin grense. Risavassdraget drenerer den nordlige delen av grunnvannsmagasinet på Gardermoen og har liten overflatetilrenning. I Risavassdraget er Hersjøen og utløpet ved Risebro analysert i 2002 (tabell 2.4). Tilstanden er henholdsvis III mindre god for total fosfor og II god for nitrogen og tarmbakterier. Kun en liten del av fosforet er biotilgjengelig. 1200 1000 800 600 400 200 0 TKB (ant/100ml) Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 19

Tabell 2.4 Gjennomsnittlig vannkvalitet basert på vannprøver tatt i Risa (6 stikkprøver) og Hersjøen (8 stikkprøver) i 2002. Virkningstype Parameter Risa ved Risebro Hersjøen overflate (RIS1) (HER-a) Næringsstoffer Total P, µg/l (% løst P) 20 17 (6%) Total N, µg/l 263 264 Organisk stoff TOC, mg/l 2 Partikler Susp.stoff, mg/l 4 Tarmbakterier TKB, ant/100ml 15 45 2.2 Forventet naturtilstand. Naturtilstanden i et vassdrag er viktig å ha kunnskap om for å kunne vurdere grad av påvirkning fra menneskelig aktivitet. Leira og Rømua karakteriseres som sakteflytende elver under marin grense, og kan forvente å ha naturtilstand som vist i tabell 2.5. Tabell 2.5 Forventet naturtilstand for sakteflytende elver under marin grense, som Leira- og Rømuavassdraget, vist med fargekoder (SFT veileder 95:04) Tilstandsklasser Virkningstype Parameter I II III IV V Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter Total P, µg/l <7 7-11 11-20 20-50 >50 Total N, µg/l <250 250-400 400-550 550-800 >800 Organisk stoffer TOC, mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Partikler Susp.stoff, mg/l <1,5 1,5-3 3-5 5-10 >10 Tarmbakterier TKB, ant/100ml <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 Vannkvalitet i Leira og Rømua etter at det er gjennomført tiltak, kan ikke forventes å bli bedre enn denne naturtilstanden. For tarmbakterier er naturtilstanden klasse I, da denne parameteren indikerer fersk kloakkforurensning og kun vil foreligge sporadisk i naturtilstanden (som ekskrementer fra varmblodige dyr). Tabell 2.6 Forventet naturtilstand for Risavassdraget, vist med fargekoder (Robertsen, pers med). Tilstandsklasser Virkningstype Parameter I II III IV V Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter Total P, µg/l <7 7-11 11-20 20-50 >50 Total N, µg/l <250 250-400 400-550 550-800 >800 Organisk stoffer TOC, mg/l <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 Partikler Susp.stoff, mg/l <1,5 1,5-3 3-5 5-10 >10 Tarmbakterier TKB, ant/100ml <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 Risavassdraget passer ikke inn som sakteflytende elv under marin grense på Østlandet" pga den betydelige tilførselen av grunnvann m.m. Nedbørfeltet består stort sett av breelvavsetninger. Forventet naturtilstand i dette vassdraget er tilstandsklasse I meget god for alle parametere (tabell 2.6). Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 20

3 Vedtatte lokale mål for vannkvalitet og vanndirektivets mål 3.1 Brukerinteresser Dagens dårlige vannkvalitet i Leira og Rømua begrenser bruken av elvene, og setter det biologiske mangfoldet i fare. Sportsfisket påvirkes ved at flere fiskearter får dårligere livsbetingelser. Leira er en av få norske elver med gytende gjørs, og det foregår et utstrakt fiske under gytevandringene om våren. Populære fiskeslag er også gjedde og stam. Partikkelog næringsbelastningen fører til tilgrumsing, framvekst av slimete belegg på stein, og opphoping av råtnende materiale. Bakterieverdiene er også så høye at både Leira nedstrøms Krokfoss og Rømua er uegnet for bading og jordvanning. Risavassdraget benyttes i stor grad som rekreasjonsområde for bading og fisking. Risa har en egen ørretstamme og gode fiskeplasser. Grytehullsjøene Nordbytjern, Ljøgodttjern og Aurtjern er mye benyttede badeplasser, men også andre tjern er viktige rekreasjonsområder. Grunnvannsmagasinet ved Gardermoen er anslått til å inneholde nok vann til å forsyne ca. 200 000 mennesker med drikkevann, men pr.i dag er det kun benyttet som beredskapskilde. Rikspolitiske retningslinjer slår fast at Grunnvannsressursen på Romerike skal sikres mot forurensning med sikte på å kunne utgjøre en drikkevannskilde. 3.2 Vedtatte lokale mål og vanndirektivets mål Med bakgrunn i brukerinteresser ble det vedtatt miljømål for vassdragene i Ullensaker i Hovedplan avløp og vannmiljø 2003-2007. For Leira er det satt miljømål som er i tråd med anbefalinger fra vannbruksplanarbeidet for Leira (ANØ-rapport 30/00). Hovedmålet for vassdragene i Ullensaker er i tråd med EUs vanndirektiv: God tilstand i alle vassdrag innen 2015. Det betyr at både kjemiske, biologiske og hydromorfologiske forhold ikke skal avvike for mye fra de forhold som ville ha eksistert dersom vannforekomsten ikke hadde vært påvirket av menneskelige aktiviteter (forventet naturtilstand). Der hvor vannkvaliteten er i klasse 3 (mindre god) eller dårligere, karakteriseres vannforekomsten til å ha risiko for å ikke å oppnå god status. I Hovedplanen er det satt delmål for 2007 som vist i tabell 3.1. Målene for 2007 som er oppnådd, er merket med uthevet skrift i tabellen. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 21

Tabell 3.1 Oversikt over kortsiktig mål for vannkvalitet i de ulike vassdragene og tilløpselvene, sammenlignet med tallverdier for total fosfor og termotolerante koliforme bakterier (TKB) målt i 2003 og 2004. Område Leiravassdraget Leira fra Kringlerdalen til Krokfoss Leira fra Krokfoss til Frogner Prøvestasjon Beskrivelse av kortsiktig mål (SFTs tilstandsklasse) Gj.snitt 2003-2004 1) Tallbaserte mål (2007) Total fosfor µgp/l TKB ant/100 ml Total fosfor µgp/l TKB ant/100 ml Vanndirektivet s mål (2015) - forventet naturtilstand Total fosfor µgp/l TKB ant/1 00 ml Krokfoss, L2 Egnet til badevann, rekreasjon, 38 228 <40 <20 11-20 <5 fritidsfiske, og Nedstrøms Tveia, jordvanning (kl. II LT og III) 2) 83 354 <50 <100 11-20 <5 Tveia Ved Haga, TVE1 IV (dårlig) 377 506 20-50 200-1000 11-20 <5 Jeksla Ved Nygård, JEK13 IV (dårlig) 51 5898 20-50 200-1000 11-20 <5 Sogna Før samløp Vikka, SOG1 IV (dårlig) 145 299 20-50 200-1000 11-20 <5 Rømuavassdraget Rømua oppstrøms Kauserud Kauserud, RØM1 IV (dårlig) 39 135 20-50 200-1000 11-20 <5 Sulta Ved utløp, SUL1 IV (dårlig) 111 887 20-50 200-1000 11-20 <5 Horsla Ved Inngjerd, HOR1 III (mindre god) for TP, IV (dårlig) for TKB 33 2058 11-20 200-1000 11-20 <5 Rogndalsbekken Ved utløp, ROG1 IV (dårlig) 125 1002 20-50 200-1000 11-20 <5 Hynna Ved utløp, HYN1 IV (dårlig) 78 1217 20-50 200-1000 11-20 <5 Risavassdraget Risa Ved Risebro, RIS1 III (mindre god) Hersjøen overflate, HER-a III (mindre god) Grytehullsjøer 20 (2002) 17 (2002) 15 (2002) 45 (2002) 11-20 50-200 <7 <5 11-20 50-200 <7 <5 Nordbytjern overflate, NOR-a II (god) 7 5 7-11 5-50 <7 <5 Måsabekken Ved utløp til Nordbytjern, MÅS1 IV (dårlig) 54 19792 20-50 200-1000 <7 <5 Ljøgodttjern III (mindre god) 85 11-20 50-200 <7 <5 Aurtjern overflate, AUR-a III (mindre god) 163 5 11-20 50-200 <7 <5 Hvamsetertjern III (mindre god) 11-20 50-200 <7 <5 1) Gjennomsnittverdier for ulikt antall prøver for 2003 og 2004 (tom uke 42). For de lokalitetene som ikke var med i vassdragsovervåkningsprogrammet disse årene, har det blitt brukt gjennomsnittsverdier for siste analyseår. 2) Mål for Leira fra Kringlerdalen til Krokfoss, og Krokfoss til Frogner er tatt fra vannbruksplanutvalgets arbeid for Leira. Meget god God Mindre god Dårlig Tilstandsklasser etter SFTs klassifiseringssystem I II III IV V Meget dårlig Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 22

3.3 Avvik mellom mål og tilstand Total fosfor Vedtatte mål for innholdet av næringsstoffer (målt som total fosfor) i vassdragene i Ullensaker er gjengitt i figur 3.1. For de fleste prøvepunktene er avviket stort mellom dagens tilstand og miljømålene. Avviket er størst i Tveia før utløpet i Leira, som de siste to år har ført store mengder partikkelbundet fosfor fra blant annet et leirskred i bekk ved Hovin kirke. Risavassdraget er i klasse III mindre god for total fosfor og har oppnådd det kortsiktige målet (2007). RIS1 Risa HER-a SOG1 NOR-a Rømua Leira MÅS1 L2 TVE1 SUL1 Tilstand fosfor 2004 Miljømål fosfor 2007 Miljømål fosfor 2015 HOR1 Sted Tveia v/haga Kode TVE1 LT RØM1 Leira v/tveia Jeksla v/nygård LT JEK13 Leira v/krokfoss Hersjøen Risa v/risebro Hynna Rogndalsbekken L2 HER-a RIS1 HYN1 ROG1 JEK13 HYN1 ROG1 Rømua v/kauserud RØM1 Sulta SUL1 Horsla v/inngjerd HOR1 Sogna/Vikka SOG1 Nordbytjern NOR-a Måsabekken MÅS1 Figur 3.1. Dagens tilstand i vassdragene mhp total fosfor sammenlignet med miljømål for 2007 og miljømål for 2015. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 23

Tarmbakterier Figur 3.2 viser dagens situasjon mhp tarmbakterier (TKB) sammenlignet med miljømål. Miljømålene for 2007 er oppnådd for noen elver, men det er langt til vanndirektivets mål for 2015. Avviket mellom dagens tilstand og miljømål er størst i Jeksla ved Nygård, hvor det er målt meget høye verdier for TKB. Risavassdraget er i atskillig bedre tilstand, med tilstandsklasse II god for tarmbakterier. % RIS1 % HER-a Risa % SOG1 % Leira NOR-a Rømua L2 % TVE1 % SUL1 Tilstand TKB 2004 Miljømål TKB 2007 Miljømål TKB 2015 LT % HOR1 % % % Kode TVE1 LT JEK13 L2 HER-a RIS1 HYN1 ROG1 RØM1 SUL1 HOR1 SOG1 NOR-a Sted Tveia v/haga Leira v/tveia Jeksla v/nygård Leira v/krokfoss Hersjøen Risa v/risebro Hynna Rogndalsbekken Rømua v/kauserud Sulta Horsla v/inngjerd Sogna/Vikka Nordbytjern % JEK13 % HYN1 % ROG1 RØM1 Figur 3.2. Tilstand i vassdragene mhp tarmbakterier (TKB) sammenlignet med miljømål for 2007 og miljømål for 2015. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 24

4 Status for mindre avløpsanlegg og forurensningstilførsel 4.1 Status og fordeling av mindre avløpsanlegg Alle mindre avløpsanlegg er i 2004 befart og registrert av VAR enheten. De ca 150 hyttene i Ullensaker kommune er foreløpig holdt utenfor prosjektet. De befarte anleggene er lagt inn i beregningsprogrammet Gis i Avløp. Metodebeskrivelse er vist i vedlegg 1. Pr. 01.10.2004 er det registrert 1008 mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune (fordelt på 1-3 husanlegg), se figur 4.1. 400 350 300 303 348 Antall anlegg 250 200 150 217 100 50 0 3 13 60 17 10 8 20 6 3 Direkte utslipp Slamavskiller med utslipp til terreng Slamavskiller med utslipp til vassdrag Infiltrasjonsanlegg Sandfilteranlegg Minirenseanlegg klasse 1 Minirenseanlegg klasse 3 Tett tank Tett tank for svartvann Biologisk toalett Tett tank for svartvann, gråvannsfilter Biologisk toalett, gråvannsfilter Figur 4.1: Mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune fordelt på anleggstyper. Det er tre dominerende anleggstyper i Ullensaker kommune; infiltrasjonsanlegg (utgjør 35 % av alle anlegg) slamavskiller med avløp til bekk (utgjør 30% av alle anlegg) sandfilteranlegg (utgjør 22% av alle anlegg) Resterende anleggstyper utgjør 13% og er minirenseanlegg kl 1 (kjemisk/biologisk), minirenseanlegg kl 3 (kjemisk), slamavskiller med avløp til terreng, diverse tette tanker og biodo/utedo. Figur 4.2 viser antall mindre avløpsanlegg som har utslipp til de tre hovednedbørfeltene Leira, Rømua eller Risa. Hele 54 % av de mindre avløpsanleggene ligger i hovednedbørfeltet til Rømua. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 25

204 547 257 leira rømua risa Figur 4.2: Fordelingen av antall mindre avløpsanlegg på de tre hovednedbørfeltene Leira, Rømua og Risa. Grunnforholdene i Ullensaker kommune er i grove trekk breelvavsetninger i nord og marine avsetninger i sør. Anleggene er fordelt med hovedvekt av infiltrasjonsanlegg i nord hvor det stort sett er gode infiltrasjonsforhold, og sandfilteranlegg, minirenseanlegg og slamavskiller med utslipp til bekk i sør, hvor det i hovedsak er leire. De resterende anleggstypene ligger tilfeldig spredt rundt i kommunen, se kart i vedlegg 2. 4.2 Tilstand De fleste mindre avløpsanleggene i kommunen er eldre anlegg, og tilfredstiller ikke dagens krav (i henhold til Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg). Antall anlegg 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0-5 år 5-10 år 10-15 år 15-20 år > 20 år Figur 4.3: Aldersfordeling for mindre avløpsanelgg i Ullensaker kommune. Infiltrasjonsanleggene som er bygget før 1973 består i hovedsak av en slamavskiller med bare et kammer på 2,5 m 3. Infiltrasjonsdelen av anlegget er ofte en infiltrasjonskum med 1m 2 infiltrasjonsflate eller en kort infiltrasjonsgrøft (mindre enn 10 m). Renseeffekten på slike infiltrasjonsanlegg varierer med grunnforholdene. Er anlegget i god teknisk stand, har dykket utløp, liten belastning og grunnforholdene er tilfredstillene, kan anlegget fortsatt ha en god renseeffekt. Problemet med eldre infiltrasjonsanlegg med små infiltrasjonsflater, er at anleggene ofte har dårlig teknisk tilstand og har stor sjanse for å gå tett. De første sandfilteranleggene i Ullensaker kommune ble bygget tidlig på 1970-tallet. Sandfilteranleggene som er bygget før 1980 består av en slamavskiller med to kammer. Eldre sandfilter renser lite på fosfor, men anlegget kan fortsatt ha en viss rensing for nitrogen og organisk stoff (TOC). Sandfilteranlegg har en begrenset filterflate, og når de blir overbelastet, blir de ofte koblet ut, og avløpsvannet blir ledet rett ut i bekken fra slamavskilleren. 38 av de 77 minirenseanleggene i kommunen er over 10 år gamle. For å få en optimal rensing og drift av minirenseanlegg, er det viktig med jevnlig service og etterfylling av kjemikalier. Den tekniske tilstanden på de fleste minirenseanleggene i Ullensaker kommune er tilfredstillende, men anleggene mangler godkjente etterpoleringsløsninger. Godkjent Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 26

etterpoleringsløsning er nødvendig for å greie kravet til utslipp av tarmbakterier ( jf Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg). 17 stk av minirenseanleggene renser kun kjemisk (klasse 3 anlegg), og er ikke godkjente løsninger etter dagens krav. De ulike typene for tette tanker og biodo har generelt lite utslipp, men den tekniske standen på anleggene er varierende. Slike anlegg regnes stort sett for midlertidige løsninger. 4.3 Forurensningstilførsel I hvert nedbørfelt er programmet Gis i avløp brukt til å beregne forurensning fra hvert enkelt anlegg, og til å summere opp all forurensning pr nedbørfelt. Forurensingsberegningen gir oss mengde fosfor, nitrogen og organisk stoff (TOC) som er tilført vassdragene pr år (tabell 4.1). Tabell 4.1: Forurensning tilført hvert hoved- og delnedbørfelt fra mindre avløpsanlegg. Biotilgjengelig fosfor regnes som 80% av total fosforet. Hovednedbørfelt Delnedbørfelt Antall anlegg Fosfor kg/år Biotilgjengelig fosfor kg/år Nitrogen kg/år TOC kg/år VIKKA/SOGNA 52 23 18 311 169 TVEIA 95 98 79 948 1 041 Direkte til Leira 110 171 137 1 194 1 726 LEIRA SUM 257 292 233 2 452 2 936 Hovednedbørfelt Delnedbørfelt Antall anlegg Fosfor kg/år Biotilgjengelig fosfor kg/år Nitrogen kg/år TOC kg/år SULTA 58 87 69 660 809 HORSLA 129 149 119 1 268 1 556 ROGNDALSBEKKEN 36 45 36 337 450 HYNNA 73 110 88 760 1 126 Direkte til Rømua 251 284 227 2 240 2 604 RØMUA SUM 547 675 540 5 266 6 545 Hovednedbørfelt Delnedbørfelt Antall anlegg Fosfor kg/år Biotilgjengelig fosfor kg/år Nitrogen kg/år TOC kg/år RISA SUM 204 111 88 1 603 1 018 Den totale fosfortilførselen fra mindre avløpsanlegg til vassdragene i Ullensaker kommune er beregnet til 1 078 kg/år. Rømuavassdraget tilføres 63% av total fosfortilførsel. 4.4 Miljøindeks Alle anlegg som er registrert i Gis i avløp blir inndelt i miljøindeksklasser etter forurensningstilførsel. Miljøindeksen er en kunstig vekting av utslipp til vassdrag basert på fosfor, nitrogen og organisk stoff (TOC), med hovedvekt på fosfor (se vedlegg 1). Miljøindeksen er inndelt i 3 klasser. Miljøindeks høy: Dårlig rensing, mye utslipp av næringsstoffer. Miljøindeks middels: Middels rensing på enkelte næringsstoffer. Miljøindeks meget lav: God rensing, eller ingen utslipp av næringsstoffer. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 27

154 301 553 Miljøindeks Høy Miljøindeks Middels Miljøindeks Lav Figur 4.4: Mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune fordelt på de 3 miljøindeks klassene. Det er flest anlegg i den høye miljøindeks klassen. 55 % av de mindre avløpsanleggene i Ullensaker kommune ligger i høy miljøindeksklasse, såkalte rød -anlegg (se figur 4.4). Dette vil si at de har nesten ingen rensing av avløpet. Anleggstypene som ligger i denne klassen er anlegg med direkte utslipp, anlegg med utslipp til bekk og terreng, gamle sandfilteranlegg og minirenseanlegg kl 3 (tabell 4.2) Anleggene som er klassifisert i miljøindeksklassen middels utgjør 30 % av anleggene. Anleggstypene som omfattes av denne klassen er minirenseanlegg kl 1, nyere anlegg av typen avløp til terreng og eldre infiltrasjonsanlegg. Nye minirenseanlegg som kreves bygd med etterpolering vil ha høyere rensegrad enn eldre minirenseanlegg uten etterpolering. Eldre infiltrasjonsanlegg og anlegg med avløp til terreng vil ha en viss jordrensing før avløpet når resipienten. Miljøindeksklassen lav utgjør 15% av anleggene, og omfatter nyere infiltrasjonsanlegg, tette tanker, biodo, utedo og gråvannsanlegg. Tabell 4.2: Anleggstype fordelt på miljøindeksklasse høy, middels, lav. Typenr Anleggstype Lav Middels Høy 1 Direkte utslipp 3 2 Slamavskiller med utslipp til terreng 6 7 3 Slamavskiller med utslipp til vassdrag 303 4 Infiltrasjonsanlegg 107 231 10 5 Sandfilteranlegg 4 213 6 Minirenseanlegg kl 1 60 8 Minirenseanlegg kl 3 17 9 Tett tank 10 10 Tett tank for svartvann 8 11 Biologisk toalett 20 13 Tett tank for svartvann, gråvannsfilter 6 14 Biologisk toalett, gråvannsfilter 3 Sum 154 301 553 Anlegg inndelt etter nedbørfelt viser at det er hovednedbørfeltet Rømua som har størst antall anlegg med høy miljøindeks (tabell 4.3). Hele 70 % av anleggene som har utslipp i dette nedbørfeltet ligger i klassen høy miljøindeks. Risa er det hovednedbørfeltet som har færrest anlegg med høy miljøindeks. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 28

Tabell 4.3: Antall anlegg i de ulike miljøindeksklassene i hvert hovednedbørfelt. Leira Rømua Risa Miljøindeks Høy 144 386 23 Miljøindeks Middels 75 111 115 Miljøindeks Lav 38 50 66 Sum 257 547 204 Risa RISA 204 SOGNA/VIKKA RØMUA 52 TVEIA 251 95 Rømua Leira HORSLA SULTA HYNNA 129 58 Miljøindeks Klasser Miljøindeks Høy Miljøindeks Middels Miljøindeks Lav LEIRA 110 73 ROGNDALSBEKKEN 36 Figur 4.5: Kartet viser antall mindre avløpsanlegg og fordelingen av anlegg med høy, middels og lav miljøindeks i de ulike delnedbørfeltene. Tiltaksanalyse for vassdragene i Ullensaker kommune 29