ÅRSRAPPORT 2011
INNHOLD Side STYRETS BERETNING Om målgruppen for årsberetningen 4 Om virksomheten 5 Rammevilkår 6 Hovedtall, resultat og disponering av overskudd 10 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring 18 Organisasjon, arbeidsmiljø og likestilling 24 Utsikter for 2012 og videre 25 Takk 26 ÅRSREGNSKAP 2011, KONTANTSTRØM OG NOTER Resultatoppstilling 28 Balanse Eiendeler 30 Balanse Gjeld og Egenkapital 31 Kontantstrømoppstilling 32 Regnskapsprinsipper 33 Note 1 Finansiell risiko 36 Note 2 Avgift og garant til Bankenes Sikringsfond 39 Note 3 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 39 Note 4 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader mv. 39 Note 5 Spesifikasjon av netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 40 Note 6 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader 41 Note 7 Pensjon 40 Note 8 Ytelser og lån til ledende ansatte mv. 42 Note 9 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 43 Note 10 Spesifikasjon av andre driftskostnader 43 Note 11 Skattekostnad 44 Note 12 Tap på utlån, garantier mv. 45 Note 13 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder 47 Note 14 Garantiansvar 48 Note 15 Kontanter og fordringer på sentralbanker 49 Note 16 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 49 Note 17 Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer 50 Note 18 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper 51 Note 19 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjeld til kunder 51 Note 20 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder 52 Note 21 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 52 Note 22 Spesifikasjon av annen gjeld 53 Note 23 Fondsobligasjoner og annen ansvarlig lånekapital 53 Note 24 Egenkapital 53 Note 25 Ansvarlig kapital og kapitaldekning 53 Note 26 Restløpetid på eiendeler og gjeld/egenkapital 54 Note 27 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 55 Note 28 Ikke balanseførte poster 55 REVISORS BERETNING 56 KONTROLLKOMITEENS BERETNING 58 Klæbu Sparebank Side 2
Styrets beretning Klæbu Sparebank Side 3
Om målgruppen for årsberetningen Årsberetningen for 2011 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle investorer m.v. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring osv. I forhold til tidligere år, er det mer utfyllende beskrivelse av vesentlige endringer i balanseposter. Og det er en beskrivelse av bankens omlegging av strategi i 2011, som gjennom betydelig økning av andre inntekter også skal bedre bankens samlede inntjening betraktelig. Rettvisende bilde Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling 31. desember 2011 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Det nye begrepet rettvisende bilde innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt: en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og dens stilling i analysen opplysninger om både finansielle, og der det passer, ikke finansielle resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker i analysen, der det passer, henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står ovenfor en redegjørelse dersom det er ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet opplysning dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor. Klæbu Sparebank Side 4
Om virksomheten Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune. Klæbu kommune er primært en bokommune, hvor flertallet av de som bor her har sin arbeidsplass innenfor Trondheim kommune. For de fleste praktiske formål anser vi derfor både bolig- og arbeidsmarkedet til våre kunder i Klæbu i all hovedsak å være det samme som for våre kunder i Trondheim. Følgelig anser vi det også slik at banken for alle praktiske formål i hovedsak er eksponert for og arbeider i arbeids, bolig og bedriftsmarked i Stor-Trondheim. Som en følge av dette, har vi en del år hatt flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. Bankens forvaltningskapital var 31.12.2011 på 1.910 (1.784) mill NOK, og det ble utført 21,8 (20,2) årsverk gjennom året. Fordelingen mellom nærings- og privatkunder var i 2011 på henholdsvis 27,6 % (26,3 %) og 72,4 % (73,7 %). (Tall for 2010 i parentes). I tillegg har bankens kunder 375,3 M NOK i boliglån innenfor 60 % i Terra Boligkreditt AS, opp fra 251,4 M NOK 31.12.2010. Våre verdier Det har vært arbeidet mye med å utvikle et omforent verdisett i banken, fra og med 2010 har vi hatt følgende verdisett: Verdiskapende Engasjert Kompetent Tilgjengelig Forretningside: Vår forretningside er: Tilby gode finansielle tjenester til gode bankkunder. Etterstrebet posisjon Den posisjonen vi ønsker å ta er formulert som Bevisst arbeide mot den delen av privat- og SMB-markedet i Trondheimsregionen som etterspør personlig kontakt og oppfølging, og som kan etterspørre betydelige deler av vårt produktsortiment. Satsningsområder Gjennom våre satsningsområder skal vi realisere bankens strategi. Våre 5 hovedsatsningsområder er: Lønnsomhet og vekst Styring & kontroll Allianser og samarbeid Aktivitet og mersalg Effektivisering og digitalisering Klæbu Sparebank Side 5
Rammevilkår Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksjekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad. For banken er derfor utviklingen innenfor rammevilkår og markeder av stor betydning både fra dag til dag og i en strategisk sammenheng. Overordnet om internasjonale forhold 2011 var et unormalt begivenhetsrikt år på mange vis. I starten av året utfoldet den arabiske våren seg for fullt, før vi fikk jordskjelvkatastrofen i Japan med tilhørende tsunami og atomulykke og påfølgende problem for industriproduksjonen i mange land. Vi så også en stadig forverring av de økonomiske problemene i EURO-sonen, et problem som fortsatt tynger finansmarkedene og mesteparten av europeisk økonomi. Overordnet om nasjonale forhold 2011 kan anses som et normalår for norsk økonomi. Kombinasjonen av veldig lav prisvekst, normale lønnsoppgjør og lav rente sikret god kjøpekraft til de fleste. Men veksten i privat konsum var lavt gjennom året, noe som indikerer at det spares mer enn før. Boligprisene økte også betydelig i snitt i fjor, noe som ga et ekstra formuesløft til de som eier egen bolig. De siste årene er det offentlig sysselsetting som har økt mest, men i 2011 ble det også en betydelig økning i privat sektor. Tilgangen på arbeidskraft var imidlertid også god, slik at samlet arbeidsledighet holdt seg rimelig stabil. Renten, konsumpris og kronekurs Norges Bank har et mål om en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. For å motvirke de negative virkningene fra finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert i 2008 og 2009. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Fra slutten av 2009 og frem til mai 2011 ble styringsrenten gradvis hevet igjen, med til sammen 1 prosentpoeng, i tråd med oppgangen i økonomien. Som følge av finansuro, økte risikopåslag og svekkede utsikter for internasjonal økonomi ble imidlertid renten satt ned med 0,50 prosentpoeng på rentemøtet i desember 2011 og er nå på 1,75 prosent. Det er ventet at renten holder seg på et lavt nivå også fremover. Konsumprisveksten falt markert i 2010 og holdt seg på et lavt nivå gjennom fjoråret. Lav prisvekst internasjonalt bidrar sammen med en sterk krone til fallende importpriser. Samtidig er det meget lav prisvekst på innenlandsk produserte varer og tjenester som følge av lavt kostnadspress. Den underliggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser) har variert mellom 0,8 og 1,6 prosent det siste året og var i november på 1,0 prosent. Kronekursen svekket seg under finanskrisen, men har i ettertid styrket seg igjen og er nå på et høyt nivå. En høy kronekurs svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Klæbu Sparebank Side 6
Boligmarkedet For 2011 sett under ett var boligprisene i Norge gjennomsnitt 8,0 prosent høyere enn i 2010. Boligprisene i Trøndelag økte mest, med 11,0 prosent i Trondheim og 10,3 prosent i regionen Trøndelag utenom Trondheim. Nord-Norge hadde laveste økning, med 4,9 prosent. Prisene på blokkleiligheter økte mest, med 10,3 prosent, mens småhus og eneboliger hadde en prisøkning på henholdsvis 8,0 og 7,2 prosent for landet sett under ett. I 2011 var prisene i gjennomsnitt for hele landet 50,9 prosent høyere enn i 2005. Den kraftigste prisøkningen finner vi i Stavanger, der boligprisene har økt med 91,9 prosent i perioden. Den laveste prisveksten blant storbyene i denne perioden hadde Bergen og Trondheim, med henholdsvis 45,0 og 46,5 prosent. I Oslo var økningen på nivå med landsgjennomsnittet. I mange år har kommunene Trondheim og Klæbu hatt vekst i folketallet. Boligbyggingen evner ikke å holde takt med etterspørselen, og kombinert med mange nye (og fordyrende) til offentlige krav til boliger fører dette til betydelig prisvekst. Prisene i Klæbu er fortsatt en del lavere enn i de sentrale deler av Trondheim, men det har vært en betydelig prisøkning også her de siste årene. Den kanskje største forskjellen fra Trondheim er at det i det alt vesentlige er familieboliger tilgjengelig i Klæbu, og relativt sett få leiligheter. Dette er reflektert i befolkningen, hvor Klæbu er den kommunen i landet med nest størst andel av innbyggere under 18 år og den laveste andelen av alle kommuner i Norge mht innbyggere over 67 år i forhold til samlet innbyggertall. Reguleringer Basert på erfaringene fra Finanskrisen, har det dels kommet og er det dels varslet betydelige endringer i banklovgivning. Mye av dette er basert på at veldig store finansinstitusjoner i en del år har fått lov å operere med alt for lav egenkapital, dels har det vært et alt for svakt offentlig tilsyn i mange land, dels har reguleringene vært prosykliske og dels har reguleringene undervurdert likviditetsrisikoen i stressede finansmarkeder. Det skal innfases langt strengere regler for både mengden av og kvaliteten på egenkapital over tid, men de målene tilfredsstiller vi allerede. Det kommer også nye regler om likviditetsbeholdning fra 2015, hvor bankene skal rapportere fra 2012 av. Der vil også vi ha behov for å ha en større likviditetsbeholdning, men det er noe som gjelder så godt som alle banker. Det vil dog gjøre det dyrere å drive bank generelt sett. Finanstilsynet kom også med skjerpede regler for finansiering av boliger i løpet av 2011, regler som vi ikke finner noe ekstraordinært ved. Vi har dog begrenset tro på at det vil dempe prisutviklingen på boliger, da det der nok heller er en kombinasjon av for lav boligbygging og eskalerende byggepriser som er den største prisdriveren. Samt for lite og for komplisert regulering av nye utbyggingsområder med god nok infrastruktur rundt, med tilhørende mangel på relativt sett attraktive og billige tomtearealer. I løpet av 2011 kom det også andre regler for deponering av sikkerheter i Norges Bank og nye regler for bankens oppgjørskonti. Tiltakene mer dels ment å redusere Norges Bank sin risiko og dels å øke likviditeten i markedene. En av de opplevde effektene er at dette er med og bidrar til mindre lån til bankene (med økte priser i tillegg) og dels får bankene langt dårligere betalt for sin overskuddslikviditet. Vi har for eksempel fått en kvote på 54 Mill kroner, som enkelte dager ikke er stort mer enn hva som strømmer gjennom banken på en dag. Renten på denne kontoen tilsvarer ca dagsrenten, dvs. 1,75 % p.a. for tiden. For beløp over 54 M NOK, får vi kun 0,75 % rente. Dette betyr dels at vi blir mer forsiktige med å ta mot større, ustabile innskudd og dels at overskuddslikviditet må forvaltes mye mer aktivt. Klæbu Sparebank Side 7
Sysselsettingen Sysselsettingen falt relativt markert i nedgangskonjunkturen etter finanskrisen. Fra andre halvår i 2008 til begynnelsen av 2010 falt sysselsettingen med nær 50 000 personer. Gjennom 2011 har sysselsettingen tatt seg betydelig opp igjen og er nå på et høyere nivå enn før nedgangen begynte. Det har vært solid vekst i både privat og offentlig sektor, særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Samtidig har sysselsettingen i industrien sluttet å falle. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av 2010. Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på om lag 3¼ pst. av arbeidsstyrken gjennom 2011. Internasjonal finansuro og svakere vekstutsikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i 2009. I 2010 tok lønnsveksten seg opp til 3¾ prosent, og endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på drøyt 4 prosent i 2011. Det ventes at lønnsveksten vil falle noe tilbake i 2012, ettersom arbeidsledigheten trolig vil øke noe fremover Gjeldsvekst Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars 2010, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom 2010 og 2011. I november 2011 var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,6 prosent på tolvmånedersbasis, mot 5,8 prosent ett år tidligere. Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent på tolvmånedersbasis og er nå på sitt høyeste nivå siden desember 2008. Husholdningenes gjeldsbelastning (gjeld i prosent av disponibel inntekt) har kommet opp på et høyt nivå på over 200 prosent. En gjeldsvekst på over 7 prosent innebærer at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere. Gjeldsveksten i foretakene er meget konjunkturfølsom og falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen. Siden begynnelsen av 2010 har gjeldsveksten til foretakene tatt seg opp igjen og var på 4,6 prosent i november 2011 (på tolvmånedersbasis). Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis vil trolig dempe foretakenes gjeldsvekst fremover Strategisk samarbeid og leverandørstrategi Terra-Gruppen AS Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker og OBOS (Oslo Boligog Sparelag). Vi er aksjonær i Terra-Gruppen med en eierandel i Terra-Gruppen på 0,58 %. Sammen med de andre aksjonærene i Terra-Gruppen utgjør aksjonærbankene derfor en av Norges største finansgrupperinger, med en samlet forvaltningskapital på om lag 280 milliarder kroner. Stor og solid kundemasse Bankene som er tilsluttet Terra-Gruppen har totalt ca. 750 000 kunder og de har landets høyeste kundetilfredshet og lojalitet både i personmarkedet og bedriftsmarkedet - blant banker med fysisk kundekontakt i Norge. Terrabankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Slik sett bidrar Terra og sparebankene til mangfold i finansnæringen, lokal verdiskaping og nærhet til kundene. Konkurransedyktige produkter til bankene De viktigste produktselskapene er Terra BoligKreditt som bidrar til bankenes funding med boliglån og Terra Forsikring som leverer skade- og personforsikring. Terra Finans og Kredittbank (tidligere Terra KortBank og Terra Finans) produserer løsninger innen debet- og kredittkort og leasing og salgspantlån, mens Terra Forvaltning leverer fondsprodukter for personkunder og bankene. Terra Markets leverer aksje- og obligasjonshandel samt analyse og corporatetjenester og Terra Aktiv Eiendomsmegling driver meglerkjedene Terra og Aktiv. Vi samarbeider med Aktiv Eiendomsmegling i våe kontorer. Terra-Gruppen har vokst kraftig siden starten - gjennom etableringer, organisk vekst og oppkjøp. I 2011 ble konsernets produktselskap organisert i tre divisjoner for å hente ut synergier på tvers av produktselskap og for å oppnå en bedre utnyttelse av konsernets ressurser. Videre bidrar organiseringen til å videreutvikle Terra som en salgs- og markedsrettet produkt- og tjenesteleverandør for bankene. Stordriftsfordeler i Terra Alliansen Klæbu Sparebank Side 8
Terra-Gruppens datterselskap Terra-Alliansen bidrar til at vi og de andre bankene oppnår gode vilkår for effektiv drift og strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom Terra Alliansen får vi levert fellestjenester innen IT, betalingsformidling og kompetanseutvikling gjennom Terra-Skolen. Terra-Gruppen er største aksjonær i SDC som leverer bankenes IT-systemer og Terra Alliansen utøver et tett samarbeid med SDC (Skandinavisk Date Center AS) innen drift og utvikling. Med et profesjonalisert prosjekt og utviklingsmiljø leverer Terra Alliansen også nye digitale løsninger som kundeløsninger på nett og mobil og integrerte løsninger som effektiviserer kunde og saksbehandlersystemene i bankene. Utover disse fellestjenestene leverer Terra-Gruppen tjenester innen økonomi- og regnskapsservice, merkevarebygging og kommunikasjon. I tillegg arbeider Terra-Gruppen med å fremme av bankenes næringspolitiske interesser gjennom dialog med relevante myndigheter. ViS MN AS Sammen med et tjuetalls andre banker, har Klæbu Sparebank etablert selskapet ViS MN AS. Selskapet var i full drift i løpet av 2008, og gir betydelige bidrag til forbedring og effektivisering av bankens virksomhetsstyring over tid. I løpet av 2012 vil selskapet bli overtatt av Terra-Alliansen AS, og alle bankene i alliansen vil få tilgang til de løsninger vi har vært med og bygd opp. Klæbu Sparebank Side 9
Hovedtrekk fra Regnskapet for 2011 Hovedinntrykket fra regnskapet fra 2011 er at det gjerne kunne ha vært bedre på flere områder. Styret er ikke fornøyd med inntjeningen, og tapene ble høyere enn forventet. Men vi er i en bransje hvor resultatene svinger og noen år må vi påregne å tape mer enn i andre år. Og på tross av at resultatet kom godt under budsjett, så ble kapitaldekningen nesten på samme høye nivå som året før. I tillegg ble det lagt en ny strategi i 2009-2010, basert på opplevd intens priskonkurranse på lån og kreditter i Trondheimsmarkedet. Denne strategien gir forbigående høyere kostnader, men i løpet av 2011 begynte også inntektene å bedre seg. Driften ble i 2011 som i 2010 preget av meget sterk priskonkurranse på lån i Trondheimsmarkedet, hvor det aller mest av vår kundeportefølje er priset. Den meget lave pengemarkedsrenten er også en ekstra utfordring for en meget solid bank som vår, hvor renter på opptjent egenkapital normalt utgjør en betydelig resultatkomponent. Kredittapene ble også betydelige for første gang på en del år, noe man dessverre nok må forvente når kommunens største private arbeidsgiver går konkurs og denne er kunde i banken. Men øvrig kundeportefølje og mislighold ser meget bra ut, slik at vi anser dette som en hendelse av den type som bare kan inntre unntaksvis. Klæbu Sparebank Side 10
Hovedtall, resultat og disponering av overskudd Resultat av ordinær drift før skatt ble 6,190 M NOK (17,357 MNOK), en endring på 11,167 MNOK fra 2010. Resultat av ordinær drift etter tap og skatt ble 4,32 M NOK, ned fra 12,089 M NOK året før. Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter. Inntekter: Nto rente- og provisjonsinntekter gikk opp med 1.456 M NOK fra 33,150 M NOK til 34,606 M NOK. En ytterligere økning av rentenettoen for 2012 er målsatt. Sum utbytte og andre inntekter holdt seg rimelig stabilt med 1,543 M NOK (ned fra 1,618 M NOK) Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester gikk opp med opp med 0,717 M NOK fra 10,580 M NOK til 11,297 M NOK. En fortsatt betydelig økning av disse inntektene er målsatt for 2012, basert på allerede oppnådde resultater i 2011. Sum nto verdiendring og tap på valuta og verdipapirer ned med 1,770 M NOK fra 0,700 M NOK til 1,077 M NOK. Moderat tap gitt utviklingen i aksje- og verdipapirmarkedene i løpet av 2011. Sum andre driftsinntekter er ned med 0,945 M NOK fra 2,019 M NOK til 1,074 M NOK. (Det meste skyldes en mvarefusjon i 2010, se non recurring events 2010) Sum driftsinntekter ned med 0,736 M NOK fra 44,263 M NOK til 43,526 M NOK. Hvis man i et lengre perspektiv ser bort fra forskjellen i nto verdiendringen på verdipapir (1,777 M NOK) og engangseffekter på mva-refusjon (0,81 M NOK), så var de underliggende driftsinntekter i 2011 vesentlig bedre enn for 2010 (en netto forskjell på 1,851 M NOK). Kostnader: Sum lønn og generell adm kostnader opp med 4,252 M NOK fra 20.879 M NOK til 25,131 M NOK (økning i pensjonskostnader med 2,121 M NOK er største enkeltendring, se non recurring events 2010. Nest største endring er at vi har 3 personer på AFP samtidig som vi har 4 nyansatte. I 2011 ble samlede kostnader til tidligere ansatte på AFP ført med 0,496 M NOK) Sum avskrivninger m.v. ned med 0,843 M NOK fra 1,716 M NOK til 0,873 M NOK Sum ADK ned med 0,339 M NOK fra 7,315 M NOK til 6,976 M NOK Sum driftskostnader opp med 3,069 M NOK til 32,980 M NOK fra 29,911 M NOK (økt pensjonskostnad utgjør over 2/3 av dette) Tap: I 2011 ble det ført et direkte tap på 4,356 M NOK mot en Inntektsføring fra tidligere tapsavsetninger i 2010 på 3,170 M NOK p.g.a. utvikling i utlånsporteføljen. Denne forskjellen (7,526) er det størst avviket i resultatregnskapet mellom 2010 og 2011. For øvrige endringer og disposisjoner innenfor tap og tapsavsetninger henvises det til note 12. Resultat av ordinær drift etter skatt: Ned med 7,766 M NOK fra 12,089 M NOK i 2010 til 4,323 i 2011. Årsakene til den store endringen er mange, og det er redegjort for de i teksten ovenfor. Mye av forskjellen utgjøres av engangseffekter og enkelthendelser i 2010 og 2011 Klæbu Sparebank Side 11
Skatt: Skatteberegning i bank er komplisert, og ofte utgjør andre komponenter enn skatt på årets overskudd en betydelig del av samlet skatt. Årets skattekostnad er beregnet til 1,867 M NOK, ned fra 5,268 M NOK året før. Betalbar inntektsskatt for året var 1,458 M NOK (3,780 M NOK) formuesskatten ble 0,532 M NOK (0,721 M NOK). Sum skattekostnad innbefatter også endringer i utsatt skatt og evt for mye/for lite avsatt skatt tidligere år. Samlet skattekostnad iht resultatregnskapet ble 30,2 %. Disponering av overskudd: Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er å tilstede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd på kr. 4,323 (12,089) M NOK etter skattemessige disposisjoner foreslås kr. 0,600 M NOK (1 250 000,-) avsatt til gaver, og kr. 3,724 M NOK (10,839 M NOK) tillagt bankens egenkapital. Non -recurring events (spesielle engangseffekter) i regnskapet i 2010 Det er en tilsynelatende stor kostnadsvekst og en stor endring i kostnader/inntekter i deler av bankens drift fra 2010 til 2011, en økning som er så stor at den krever en egen kommentar: I 2010 hadde vi flere spesielle engangseffekter, som slo meget gunstig ut regnskapet. I korthet ble resultatet i 2010 påvirket av engangseffekter på følgende måte: En fusjon mellom BBS-Nordito og PBS ga 1 M NOK i kursgevinst og 0,18 M NOK i aksjeutbytte En avklaring i en mva-tvist første til 0,27 M NOK i ekstraordinære renteinntekter og 0,81 M NOK i andre inntekter AFP-ordningen i sin daværende form førte til 1,4 M NOK i inntektsføring under pensjonskostnader. Hver av disse effektene (sum 3,66 M NOK) er i årsregnskapet for 2010 ført i et eget avsnitt om non recurring events, og de ble omtalt i et eget avsnitt. Og forklarer også i betydelig grad forskjellen mellom inntekter, kostnader og resultat mellom 2010 og 2011. Egenkapital, soliditet og kapitaldekning: Primært basert på endringer i sparebankens fond og fradrag i ansvarlig kapital, endrer bankens netto ansvarlige kapital seg fra 193.764 M NOK til 195.733 M NOK. En svak økning, og ikke tilfredsstillende over tid. Endringene i samlet beregningsgrunnlag er imidlertid også lave, basert på at vesentlige endringer i balansestrukturen gjennom året. Beregningsgrunnlaget går derfor opp med kun 19 M NOK til 1.059.575 fra 1.040.575 M NOK. Som følge av dette får vi en liten reduksjon i kapitaldekningen, fra 18,62 % til 18,47 %. Det er imidlertid styrets oppfatning at banken fortsatt er meget solid og godt kapitalisert. Klæbu Sparebank Side 12
Balanse Forvaltningskapitalen var 31.12.2011 på 1.910.216 M NOK, opp fra 1.784,5 M NOK. Dette er en økning av balansen på 125,722 M NOK eller 7,05 % fra året før. Eiendeler Her kommenteres kun eiendelsposter med betydelige endringer fra fjoråret Netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Denne er opp med 72,64 M NOK til 89,44 M NOK fra 16,800 M NOK. Størstedelen av endringen er betydelig økning av overskuddslikviditet plassert i andre banker. Netto utlån til og fordringer på kunder Denne posten er opp med 69,078 M NOK til 1.506,426 M NOK fra 1.437,348 M NOK, en endring på 4,81 %. I hovedsak utgjøres endringen økte utlån til kunder med 66,160 M NOK mens nedskrivninger på individuelle utlån er økt med 2,270 M NOK og nedskrivninger på grupper av utlåner redusert med 5,189 M NOK. Endringen innenfor privatmarked var 29.619 MNOK eller 2,8 %. Innenfor næringsliv var endringen 36.533 M NOK eller 9,8 %. Vi har gjennom hele året kunne dekke etterspørselen av lån for gode bedriftskunder og prosjekter. Gitt Norges Bank sin utlånspolitikk og kredittpåslagene i finansmarkedet, har vi som andre banker prioritert å legge godt sikrede boliglån i et boligkredittselskap. For vår del er Terra Boligkreditt samarbeidspartneren, og våre utlån plassert der økte med 124.267 M NOK, opp fra 251.013 M NOK i 2010, som tilsvarer en 49,5 % økning i løpet av året. Tar man med dette, var samlet utlånsvekst for vår kundeportefølje på 11,2 % i løpet av 2011. Noe som indikerer at vi har økt vår markedsandel noe. I forhold til samlede utlån på egen balanse, har andelen lån til BM vist en liten økning fra 26,3 til 27,6 %. Tar man med utlån til våre kunder i TBK, så er andelen lån til BM 22,1 %. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Redusert med 48,228 M NOK fra 257,604 M NOK til 209.376 M NOK. Dette skyldes at vi i 2010 hadde meget stor overskuddslikviditet, som ble plassert kortsiktig i verdipapirer for å bedre avkastningen. Beholdningen er fortsatt romslig i forhold til vedtatt likviditetsstrategi. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Denne er opp med 15,023 M NOK fra 27,953 til 42,976 M NOK. Det meste av denne økningen er økte plasseringer av overskuddslikviditet i ulike fond for å øke avkastningen på overskuddslikviditeten. Endringen i andre eiendelsposter kommenteres ikke her, da de relativt sett ikke vurderes som betydelige i denne sammenheng. Klæbu Sparebank Side 13
Gjeld og Egenkapital I dette kapitlet kommenteres kun større endringer innenfor gjeld og egenkapital, for andre poster samt for utdypninger henvises det til noteverket. Gjeld til kredittinstitusjoner Denne er ned med 65,000 M NOK fra 105,258 til 40,158. Årsaken er primært innfrielse av et F-lån i Norges Bank og innfrielse av 2 ulike lån i Kredittforeningen for Sparebanker gjennom året. Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra kunder endte på 1.223.263 M NOK, ned med 32,922 M NOK fra 1.256,185 året før, dvs. en reduksjon på 2,62 %. Vi har ingen såkalte meglede innskudd ved nyttår og det har ikke vært gjennomført kampanjer av noe slag gjennom året for å tiltrekke seg mer innskudd. Klæbu kommune byttet bankforbindelse i løpet av året etter en ny anbudskonkurranse, og endringene i samlede innskudd reflekterer omtrent dette. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Her er det betydelige endringer fra året før, med en økning på 220,076M NOK. Bankens samlede gjeld er dog ikke økt mer enn 121,997 M NOK. Hovedårsakene til endringene innenfor denne balanseposten er som følger: Reduksjon av balanseposten gjeld til kredittinstitusjoner på til sammen 65 M NOK (netto gir dette ikke økning av bankens samlede gjeld) Økning av kortsiktig likviditet, slik at vi allerede har sikret oss likviditet til å innfri et F-lån på 40 M NOK med forfall i februar og et sertifikat på 40 M NOK i juni) Dette er primært en sikring dersom utviklingen innenfor EURO-sonen fører til et enda vanskeligere fundingmarked 1. halvår 2012. Tilbakekjøp av noe kortsiktig gjeld, samtidig som det er etablert mer langsiktig gjeld. Dette er gjort for å forbedre løpetidsstrukturen på gjenværende lån. Finansiering av utlånsvekst Klæbu Sparebank Side 14
Resultatregnskapet Her kommenteres kun poster ved vesentlige og /eller antatt forholdsvis permanente endringer fra året før. Der hvor det forventes vesentlige endringer fremover er også dette kommentert. Rentenetto og rentemargin Fra et stykke ut i 2009 av, har det vært særdeles hard priskonkurranse på lån i Trondheimsmarkedet, dette synes primært å være forårsaket av store aktører som vil kjøpe seg markedsandeler. Det var i slutten av 2011 tegn på at denne priskonkurransen begynner å bli mindre usunn, men etter vår vurdering har det også i store deler av 2011 vært tilbudt lån fra store aktører med ingen eller negativ margin i forhold til hva det koster å låne inn penger. Som en liten aktør med hele porteføljen i ett geografisk marked, påvirker en slik prising selvsagt inntjeningen, vi har i motsetning til andre ikke andre markeder eller andre forretningsområder som vi henter mesteparten av inntjeningen fra. Rentenettoen var svak i første halvdel av året, men ut over året klarte vi gradvis å øke den. Dette er en bedring vi tar med oss inn i 2011, mens vi fortsatt har som et overordnet mål å styrke rentenettoen. Vi har forventninger om at prispresset i spesielt personmarkedet gradvis vil reduseres, etter hvert som enkelte store aktører får mindre andel av billig, statlig finansiering. Et økt fokus fra Finanstilsynet på de negative effekter av kryss-subsidiering og omfattende kundeprogram antas også å skape en sunnere konkurranse. Den høye forskjellen mellom Norges Bank sin foliorente og markedsrenten tynget også rentenettoen uvant mye i deler av året, med økte spreader på seniorlån i tillegg. Det er tegn på at disse forskjellene blir mindre i 2012, noe som i så fall vil bedre rentenettoen ytterligere. Strategiendring redusert avhengighet av rentenetto Som en følge av den prisingen av lån som anvendes i deler av Trondheimsmarkedet, besluttet vi å legge om vår overordnede strategi vesentlig tidlig i 2010. Med den utviklingen vi så på i deler av 2009 og 2010, ville det ikke bli mulig å generere vesentlig overskudd via rentenetto lenger med vår daværende forretningsmodell. Vi vedtok derfor en ny strategi våren 2010 for å øke andre inntekter (dvs. provisjonsinntekter) vesentlig i de kommende årene. Gjennom dette er planen at vi fra 2010-2013 gradvis skal øke mersalget av andre produkter og tjenester så mye at disse inntektene alene kan generere et tilfredsstillende overskudd. Som en del av planen, ble det ansatt 4 nye medarbeidere høsten 2010, dels for å erstatte 3 personer som gikk av med AFP i perioden før og dels for å øke kapasiteten innenfor kundearbeid og mersalg. Denne strategien gir selvsagt også betydelig kostnadsøkning fra starten av, og er til å begynne med et rent underskuddsforetakende. Dels fordi kostnadene kommer med full tyngde med en gang, og dels fordi det tar lang tid å bygge kundeportefølje og å bygge en god portefølje av andre produkter som gir provisjonsinntekter. Andre fordeler med en slik strategi er at det ikke binder mye egenkapital, at det ikke krever vesentlig med likviditet og at det ikke er kombinert med økt kredittrisiko. Ulemper er som før nevnt betydelige kostnader i starten, men det oppveies over tid av andre faktorer. Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester. Styret forventer at størstedelen av bankens overskudd i årene fremover vil komme fra disse inntektene som forklart tidligere. I 2010 fikk vi en økning fra 9,899 M NOK til 10,58 M NOK., og i 2011 fikk vi en ytterligere økning på 0,717 M NOK til 11,279 M NOK. Basert på allerede oppnådd mersalg i 2011, forventer vi en betydelig større økning i 2012 enn i 2011, på minst det dobbelte i kroner. Økningen i salg av produkter som skadeforsikring, livsforsikring, fondssparing, kredittkort, leasing, boligkreditt m.v. var betydelig gjennom 2011. Dette gir som nevnt ikke så stor umiddelbar effekt, da provisjonene er porteføljebasert. Men for 2012, vil vi få full uttelling for den porteføljen som ble bygget i 2011 og i 2013 vil vi få full effekt både av det som er bygget i 2011 og 2012 og så videre. Og basert på allerede oppnådd mersalg i 2011, vil provisjonsinntekter og andre inntekter øke med rundt 150.000,-/mnd i 2012. Ytterligere mersalg som vi oppnår gjennom 2012, vil til en viss grad gi uttelling resultatmessig i 2012, men først og fremt i 2013 og videre. Klæbu Sparebank Side 15
Denne type inntekter har også vist seg å være ganske forutsigbare og stabile når porteføljen først er opparbeidet, og på den måten støtter det også opp under arbeidet med å gjøre bankens inntjening bedre og mer stabil over tid. Kostnader Vi opererer for alle praktiske formål i Trondheimsmarkedet, hvor det som nevnt er en meget sterk konkurranse. Dette er en viktig årsak til at våre inntekter sammenlignet med mange andre tilsvarende banker er en del lavere. I tillegg viser sammenligninger at vi har høyere årsverk-kostnader enn mange andre mindre banker, da vi opererer i et pressområde med betydelig etterspørsel etter arbeidskraft og med generelt høyere lønnsnivå. Kostnadseffektiviteten målt som kostnader/inntekter gir oss en kostnadsfaktor over gjennomsnittet, men analyser viser at det relativt sett primært er inntektssiden som er lav og ikke kostnadene som er høye. KI-faktoren var på 72,17 % i 2009, opp fra 69,4 % i 2008. I 2010 endte den på 68,66 %, men da var det som nevnt en del engangseffekter som påvirket både inntekter og kostnader i gunstig retning. I 2011 kom vi på 73,94 %. Dette er for høyt over tid til å være bærekraftig, og det er styrets langsiktige mål at K/I skal være under 66 % i et normalår. Det vil imidlertid ta tid å oppnå dette. Strategien med å øke andre inntekter mye og raskt, medfører som nevnt også store kostnader i starten. Vi har imidlertid ikke noen planer om bemanningsøkning i våre langtidsbudsjetter, og både strategiplanen og kapasiteten i organisasjonen tilsier at vi har betydelig kapasitet i organisasjonen for porteføljevekst og mersalg i en lengre periode fremover. Dette indikerer at kostnadsprosenten vil vise en betydelig forbedring i perioden 2012-2014 om ikke noe vesentlig uventet inntreffer. Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger Vi har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og fravær av tap over flere år. Mislighold Også i 2011 har 30 og 90 dagers mislighold vært meget lavt gjennom det meste av hele året. Samlet 90 dagers mislighold pr 31.12.2011 var kr 0,18 M NOK og for 30 dager kr 0,53 M NOK. Styret antar at misligholdet over tid vil holde seg lavt, og vi har ingen indikasjoner på at det vil stige til et høyt nivå. Tapsvurderinger Som en del av gruppevise avsetninger har banken operert med en generell tapsavsetning for konjunkturutsatte bransjer. Etter noen års prøving med denne, fant vi at dagens modell ikke fungerte godt nok. Bl.a. ble det gjort en generell avsetning innenfor næringseiendom, noe som medførte at vekst på gode kunder innen segmentet automatisk ga økte tapsavsetninger. I 2010 ble dette lagt om, slik at man under ICAAP i stedet for økte den interne vektingen for slike bransjer. Det betyr at bankens interne kapitalkrav øker med vekst i slike bransjer. F. ex. ble vektingen (100 %) for næringseiendom, økt med 1/3 slik at disse nå vekter 133 % i våre interne beregninger. Dette gir etter styrets vurdering en mer realistisk vurdering, og bygger en større støtpute enn den modellen vi hadde for gruppevise avsetninger. Som en følge av dette, ble gruppevise avsetninger for næringseiendom generelt avskaffet i 2011. Året sett under ett, ble det bokført tapskostnader på 4,36 M NOK i 2011 mot en positiv inngang på tap med 3,17 M NOK i 2010. Klæbu Sparebank Side 16
De individuelle nedskrivningene ble økt med 2,27 M NOK (redusert med 6,03 M NOK.) På personmarked ble disse redusert med 0,08 M NOK (redusert med 1,36 M NOK), mens de på næringsliv ble økt med 2,35 M NOK (redusert med 4,67 M NOK) etter en individuell gjennomgang av næringslivsporteføljen og ulike hendelser gjennom året. De gruppevise nedskrivninger ble redusert med 5,19 M NOK (økt med 1,28 M NOK) gjennom året, i hovedsak basert på endring i modellen som nevnt ovenfor. Konstaterte tap er bokført med 7,28 M NOK (1,56 M NOK) og relaterer seg til endelig avslutning av flere problemengasjement. Basert på 3 ovennevnte forhold, ble det først en netto inntektsføring på gruppevise avsetninger på 5,19 M NOK og så en utgiftsføring på 9,55 M NOK som gir en bokført tapsføring på 4,36 M NOK. (netto inntektsføring på 3,17 M NOK.) Et engasjement som har vært misligholdt i 90 dager SKAL vurderes som misligholdt, men man kan ha en strengere praksis som går på forventet mislighold eller hendelser som tilsier at kundens stilling er betydelig svekket (selv om lånet betjenes). Driftsresultatet Før skatt, utgjør årsoverskuddet 6,191 M NOK (17,357 M NOK ), noe som er en reduksjon på 11,166 M NOK fra 2010. Avvikene i f t budsjett og fjorårets regnskap er det redegjort for på annet sted i årsmeldingen. Andre vesentlige forhold knyttet til regnskapet Kursgevinster / nedskrivninger De senere årene har det vært unormalt store svingninger i verdipapirmarkedene, og den såkalte volatilitene har vært stor. Det ser vi godt ved å se på de konkrete tallene for egen bank med 2008 som et usedvanlig dårlig år, 2009 som et usedvanlig godt år, 2010 var et Normalt år mens 2011 igjen ble et år med nedgang etter stor internasjonal uro, spesielt i EURO-sonen. I 2011 ble det tap/nedskrivinger av verdipapirer på til sammen 1,077 M NOK. Det er ikke mye i forhold til hvordan markedet var og bankens rammer, men uansett ikke en ønskelig utvikling. Samtidig er det ikke mer enn man som finansiell aktør kan forvente slik som markedet utviklet seg. Klæbu Sparebank Side 17
Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring Banken har i en årrekke arbeidet med å forbedre styring og kontroll. I 2010 ble det ikke gjort store endringer i forhold til 2009, mens det i 2011 gradvis er implementert en vesentlig forbedret styrerapportering. Mengden av nye lover, forskrifter og rapporter har vært sterkt økende de siste årene, og å gi styret bedre styringsverktøy har vært vesentlig. Styrets arbeid Styret har avholdt 12 styremøter og 1 styresamling i 2011. Møtene skjer etter fast årsplan. Etter hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter. I 2011 har styret som i tidligere år vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring, oppfølging av engasjement større enn 10 % av bankens EK og av engasjement med rating lavere enn C samt fortsatt sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer. I tillegg har det vært sterkt fokus på likviditet, likviditetsplanlegging, verdipapirer og kredittrisiko. Styret har også gjennom hele året vært spesielt opptatt av hvordan man kan styrke rentenettoen, provisjonsinntektene og dermed også den samlede inntjeningen i banken. Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer, og i tillegg er det minst en gang årlig en større gjennomgang av alle vesentlige risikoer relatert til bankens drift. Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret. Revisjonsutvalg I tråd med lovendring, ble styret også valgt som revisjonsutvalg i banken i 2010. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter etter oppsatt plan og retningslinjer. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter i forkant av styremøter. For 2012 er det til vurdering å etablere et revisjonsutvalg som består av en mindre gruppe av styremedlemmer og å gi det et utvidet arbeidsområde. Klæbu Sparebank Side 18
Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risikoer osv.) Prioriterte risiko-områder i 2011 Finanskrisen i 2008 og delvis 2009, førte til at vi og andre norske banker fikk en fullskala test av våre modeller og beregninger relatert til de fleste risikoer innenfor bankdrift. Men det var primært de risikoer som svært sjeldent blir stresset hvor det var størst utslag i Norge, og kreditt-tapene ble relativt sett små både i vår bank og andre norske banker. De største justeringene basert på Finanskrisen kom derfor innen Markedsrisiko. Innenfor kreditt var det derimot små utslag hos oss og i Norge generelt, og derfor valgte vi å ta et dypdykk innenfor kredittrisiko i 2010. Dette arbeidet fortsatte vi med i 2011, mer om det senere. Inntjenings-risisko har vi også arbeidet en del med i 2011, dette er beskrevet mer andre steder i årsberetningen. Vi antar at dette er et område hvor de fleste banker blir mer eller mindre utfordret fremover, basert på endrede rammevilkår og økende konkurranse. For egen del tror vi at vi er gjennom det verste, og ikke minst at vi har valgt en veg for å sikre inntjeningen som både gir mye bedre inntjening og samtidig ikke gir mye høyere kreditt- eller markedsrisiko. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i finansmarkedet, basert på nasjonale eller globale kriser. I andre halvdel av 2008 fikk vi dette dokumentert til fulle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det var til tider vært en situasjon hvor bankene uansett størrelse, kvalitet og soliditet har vært mer eller mindre utestengt fra pengemarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Gjennom året har utlånene gått litt opp (4,63 %), mens innskuddene har gått noe (2,63 %) ned. Dette betyr at banken enten må tære på likviditetsreserver og/eller øke egne lån. For året har vi gjort en kombinasjon, samtidig som vi mener å ha en meget god likviditet. Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 112,07 (113,35) og Likviditetsindikator 2 (over 1 mnd) på 125,24 (116,60). Tall for 2010 i parentes. Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Det er rett og slett billigere å ha lave og kortvarige reserver, enn store og langsiktige. Basert på bankens likviditetsreserver, trekkrettigheter i Norges bank og forfallsstruktur anser vi det som svært lite sannsynlig at banken skal få likvidtetsproblemer i løpet av 2012. Klæbu Sparebank Side 19
Pilar 1 risikoer Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Denne risikopolicy er oppdatert for å passe bedre til Basel II, men det er ikke gjort noen store endringer i forhold til tidligere år. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. I 2011 har det som i 2010 vært jobbet spesielt mye med Kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår Vi har som i 2010 lagt spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger med eksterne vurderinger, det ligger alltid en latent risiko for at man vurderer en risiko som for liten fordi man er godt kjent i materien. For å teste egne vurderinger opp mot andres vurderinger, ble alle egne ratinger av kundeengasjement sammenlignet med tilsvarende rating fra en stor tilbyder av kredittscore. Sammenligningene ble gjort helt ned på enkeltbedrifter, og var en meget nyttig øvelse. Den evt store forskjellen mellom vår vurdering og en generell kredittscore, vil være at vi som regel har etablert pant/sikkerheter i tillegg. Sammenligningene viste meget god korrelasjon mellom våre vurderinger og den eksterne, hvor våre vurderinger jevnt over følger samme fordeling som den eksterne. Det ble funnet få store avvik (2 såkalte notch eller mer ble vurdert som et stort avvik), og der hvor det var slike avvik var det relatert til pant/sikkerheter. Typisk eksempel på det er prosjektrelaterte selskaper som bygger boliger med kjent kalkyle og med inngåtte kjøpekontrakter. Der vil en generell kredittscore bli lav, siden selskapene har kort levetid og mye gjeld. Mens vi får vår del har relativt lav risiko, og vet at dette er et prosjekt med en kontantstrøm som innfrir vår gjeld før opphør. Utlånsveksten gjennom året har i all hovedsak skjedd på godt sikrede lån, og det meste av veksten er lagt i Terra boligkreditt. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året. Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse. I løpet av året hadde vi en konkurs/oppbud hos en større, konsolidert kunde. Dette kom ikke helt uventet basert på kundens rating, men så sent som i 2. kvartal 2011 var vi fortsatt i den tro at kunden ville klare brasene. I 3. og 4. kvartal har dette konkursen medført betydelig merarbeid i forhold til tapsbegrensning og oppfølging, og tapene ble i den øvre enden av vi hadde vurdert som mulig tapspotensiale. Det meste av tapene er relatert til krav i entreprenørgarantier, noe som det også er meget arbeidsomt å nøste opp i. En del av disse sakene tapene kom i entrepenørgarantier som var utgått, men hvor byggherre i sin tid hadde fremsatt krav mot entreprenør uten at saken var kjent for oss. Denne kunden var den eneste av en viss størrelse med lavere rating, så etter denne konkursen er vi av den oppfatning at risikoen i gjenværende kundeportefølje har forbedret seg. Bankens samlede tapsrisiko anses fortsatt som lav. Markedsrisiko Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Banken har likevel en markedsrisiko, men den er behandlet under Pilar 2. Klæbu Sparebank Side 20
Forsikringsrisiko Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null her. Banken er imidlertid indirekte deleier gjennom sitt eierskap i Terra-Gruppen AS, og forholdet blir derfor håndtert under såkalt strategisk risiko. Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2011 som har påført banken vesentlige tap, og bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. Banken har p.t. heller ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap. Klæbu Sparebank Side 21