Kan man lykkes med økologisk dyrking av grønnsaker og potet? Kari Bysveen, 7.okt.2010
Ja!
Men hvordan? Omsettningskanal (men det er ikke tema på dette møtet men det skjer en del positivt nå!) Avlingsmengde ok dersom han har kontroll på ugraset God kvalitet Fult mulig bare man vet å passe på når skadedyra svermer Detaljkunnskap satt i system!
Først et par forutsetninger: Grøfting og jordstruktur sjå foredraget fra 22.april : http://www.hihm.no/hihm/prosjektsider/blaestad/aktuelt/k urs-i-oekologisk-landbruk ph Kunnskap og vilje! Mulighet for omsetting!
Rett fokus er viktig for å lykkes med økologisk dyrking! Ikke der! Her!
God plantevekst er god ugrasregulering! Foto: Kari Bysveen, Fabio
Fokuser på det du får gjort noe med! Jordstruktur, Jordarbeiding og ugrasregulering Vekstskifte Gjødsel og forkultureffekt Mange grønnsaker krever vatning! Men husk at gjødsel ikke bare er norm NPK! Ikke på det som ikke er mulig Mange (luftbårne) soppsjukdommer Alle tiltak som gjør at plata raskest mulig danner et salgbart produkt Kjenn dine fiender sett detaljkunnskap i system
Jord er: Kjemi biologi fysikk For en gardbruker er jorda det viktigste produksjonsapparatet han/hun har! Forventes det avling, må jorda behandles deretter
Jordstruktur Dårlig jordstruktur gir dårlig vekstforhold for mange kulturplanter, og konkurransen med ugraset blir stort Jorda er et reservoar av næring, nytteorganismer, skadeorganismer og UGRAS Mye av utstyret som nå skal nevnes er tung! Kjør når jorda er lagelig Lettere å unngå kjøreskader, enn å rette dem.
Næringstilførsel mer enn bare kg N P K Finns det en verden utenom kunstgjødsel, og kjemisk syntetisk plantevern? God jordstruktur er enormt viktig for alle! God forkultur: Kløver rik eng Fangvekst/grønngjødsling Helårs grønngjødsling gir store N tap
Ikke bare tilføring, men ta vare på det man har God forkultur til næringskrevende kulturer Jordarbeiding om våren Fangvekster høst/vinter men så i tide Sådd etter potet slutten av aug. Bildet tatt 16.okt. Hamar
Valg av arter, og tid for nedmolding: Leirjord? Ja Nei Nedbørsmengde vinterhalvår? >450mm Alternativ 1: Velg overvintrende arter i fangvekstblandingen eller grønngjødslinga Utfør jordarbeiding om våren <450mm Kilde: K.T.Kristensen www.agrsci.dk Har kulturen som skal dyrkes året etter grunt rotsystem? Nei Ja Alternativ 2: Velg overvintrende arter, og utfør sein høstpløying, eller helst vårpløying Alternativ 3: Kan benytte ettårige arter som går ut i løpet av vinteren uten stor risiko for stort næringstap.
Nedbør og jordarbeiding Jo mer nedbør man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Jo lettere jordart man har på lokaliteten, jo viktigere er det å utsette jordarbeidinga til våren Skal man dyrke en art med grunt rotssytem, kan det også være lurt og utsette jordarbeiding til våren
Næringsfrigjøring til rett tid utfordring! Blomkål: Normalgjødsling kg/daa N-P-K: 21-23 kg N 4 kg P og 16-18 kg K Tidlige sorter har 40-50 vekstdøgn, 1,5 mnd Seine sorter har 60-70 vd 1,5-2 mnd Hodekål: Normalgjødsling: N-P-K = 25-4-22 kg/daa Hodekål til lagring ca 4 mnd vekstsesong Stiller store krav til forkultur, da man ytterst sjelden har så mye lett løselig N i husdyrgjødsel. God jordstruktur for optimal frigjøring av næring Kløverrik eng som forkultur + gjødsel Hodekål og andre kålvekster, vokser også etter høsting god fangvekst men luktproblematikk.
Allsidighet er et must! Generelt bør man planlegge neste års kultur etter ugrasfloraen på skiftet/garden, framfor å søke faste vekstskifter. Gode agronomer kan hende etter ca 10-15 år med økodrift, ha forholdsvis faste vekstskifter Så fort ugras begynner å gjøre seg gjeldende, planlegg neste års kultur etter dette. Allsidighet i vekster, jordarbeiding/ugrasregulering i tid (vår/høst, evt sommer) og rom (jordarbeidingsdjup)
Med eng blir alt så meget enklere Flere slåtter effektiviserer utsultinga God gjenvekst gir ugraset stor konkurranse mange av rotugrasa er spesielt glad i lys reduseres lystilgangen på bakken, ytes mer konkurranse
Ugras Ugras er årsak til den største avlingsreduksjonen Generelt bør man planlegge årets produksjoner etter ugrassituasjonen på skiftet. For at utstyret skal fungere optimalt, er det viktig at all jordarbeiding er rett utført Må være mest mulig rent for rotugras før grønnsaker Det finnes mye effektivt og rasjonelt utstyr for ugrasregulering Viktigere enn type radrenser og pris på denne, er at man er på rett sted til rett tid.
..rotugras må tas før grønnsakene Kveke i gulrot Her: dampa og radrensa mang en gang i løpet av sesongen!
Ikke bare tilføring, men ta vare på det man har Jordarbeiding om våren Fangvekster høst/vinter Sådd etter potet slutten av aug. Bildet tatt 16.okt. Hamar
Effekt av tiltak jordtap i forhold til høstpløying Permanent beite/eng Plansjen lånt av Jon Randby, FMLA Vestfold Golfbane/miljørettet omlegging Frøeng Flerårig eng Stubb med fangvekster Stubb med gjenlegg Direktesådd vårkorn Vårharving Vårpløying Direktesådd høstkorn Beite med tråkkskader Lett høstharving Tung høstharving Høstkorn med pløying Grønnsaker Høstpløying Kilde: UMB og Bioforsk Kilde: Jordforsk 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Nye, spenstige arter er de aktuelle i Norge? Gitt svært gode resultat i Danmark. Farvevaid Korsblomstra Djup rot som fanger opp mye N Tidligere brukt til plantefarging av tekstiler Bilde tatt 12 aug. Danmark
Cikori: Kurvblomst Djup rot som fanger opp mye N I beitemark gir godt og smakelig for beitedyr Foring av råner med cikori, kan fjerne rånesmak i kjøttet Kan lage vond kaffe av en cikori-knart Kan bli ugras Bilde tatt 12 aug, Danmark
Måling av rotvekst Danske forsøk I Danmark har de hatt mye forskning på bruk av fangvekster. Husk at de har en lengre vekstsesong, og mildere vinter, så det er ikke sikkert alt kan brukes her. Men vi kan jo begynne å prøve!
Rotdjup på fangvekster, målt 3 steder i Danmark, midten av sept. (sådd tidlig i august) (etter K.Thorup Kristensen) Herning Odense Kolding Raigras 50 38 84 Cikori 84 186 129 Farvevajd 29 129 92 Oljereddik 62 96 78 Målt i midten av nov. Raigras 66 98 121 Cikori 109 240 234 Farvevajd 59 219 142 Oljereddik 101 245 249
Plantetilgjengelig N (N-min = nitrat og ammonium) i ulike jorddyp, snitt av 3 felt. Kg N pr daa i nov.mnd Dybde, cm Raigras Cikori Farvevajd Oljereddik Kontroll 0-50 cm 1 1 0,9 1,1 1,7 50-100 0,7 0,3 0,4 0,4 1,1 100-150 0,9 0,5 0,6 0,6 1,3 150-200 0,8 0,6 0,7 0,5 1,3 200-250 0,9 0,6 0,5 0,7 1,2 Sum 4,3 2,9 3,0 3,4 6,7 Sum under 50cm 3,3 1,9 2,1 2,2 5,0 Legg spesielt merke til mengder mineralsk nitrogen under 50 cm, dette kan ganske raskt bli utilgjengelig for planter som såes/plantes på våren etterpå
Det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert Denne brokkolien har bare fått 2 tonn talle Den hadde helle ingen spes god forkultur Men: Anbefaler vel generelt god forkultur til næringskrevnde arter! Kløverrik eng gull verdt Det er denne som skal være N- banken/motoren i dyrkingsystemet Gulrot ser ut til å greie seg unasett men nitrattallene øker med økt gjødsling Ikke ha brakking før løk (mychorritza) eller næringskrevende kulturer
Rug og lodnevikke (12 + 4) sådd ca 1 sept i Sande i Vestfold. Såg dårlig ut ved inngangen til vinteren, men kom seg bra på våren Fangveksteffekt har det vel ikke vært, men man har kanskje fått byggd opp litt N om våren?
Andre aktuelle fangvekster som prøves i innlandet nå: Høstraps Oljereddik =forreddik Bør ikke mye senere enn 20.aug for å få effekt Såtid på bildene er 22.juli, bildet tatt 21okt.
Honningurt Rug Raigras
Mobil grønngjødsling Dyrkes ett sted, kuttes og legges på et annet sted Som ferskt materiale Som rundballer I komposthaug, event. med annet org, matr og spredd med gjødselspreder Lagt i en markstakk ett år, spredd om våren året etter evnt v senere hold
Forsøk Bioforsk Manuell utlegging Ombygd fôrhøster Kilder i dette foredraget: Småskift om mobil grønngjødsling, av Kirsty McKinnon og Anne Kristin Løes, 2005
Hvorfor mobil grønngj? Tilfører næringsstoffer Reduserer spiring av frøugras Reduserer fordampinga Regulerer jordtemperatur Stimulerer jordlivet Øker tilførsel av oksygen Forbedrer jordstruktur Forvirrer og reduserer skadedyr Grønnmasse gir bedre forhold for nyttedyr, eks løpebiller
Effekt av tilført plantehakk på avlingsmengde på ulike vekster Vekst Lokalitet F.år Tilført Avling uten kg/daa Avling med kg/daa Avlingsøkning, % Rødbeter Kise 98-00 Kløver-eng 2550 3160 24 Rødbeter Kise 01 Hunde-gras 3130 4240 32 Kvitkål Kise 98-00 Kløver-eng 4220 5380 27 Kvitkål Kise 01 Hunde-gras 5160 6410 24 Kvitkål Kise 02 Rød-kløver 3790 4760 26 Kvitkål Kise 02 Raigras 3790 3980 5 Purre Se småskrift om planter som jordekke (etter Løes, Mckinnon 05) Tingvoll, MR 03 Plenklipp, 2X 6000 8100 35
Hvor mye? Mht frøugras 1 utlegging tilstrekkelig Vassarve og stemor vokser lett igjennom/over Mht. næring - 3 cm dekke = 9 tonn pr daa = 1200 kg ts Tilsvarer ca: 3-4 daa grasmasse pr daa radkultur i juni 2 daa i juli
Utlegging Manuelt Avlesservogn, men mye kjøreskader men det går an å sette på smalere hjul Vossakasse med avlesserfunksjon Tørrgjødselspreder Tilpassa fôrhøstere, med ekstra tuter (se småskrift Planter som jorddekke s 20) Har også ugrasreduserende effekt (reduserer spiring av frøugras) Bedre mekanisering
Aktuelt for spredning av mobil grønngjødsling? Tja tja Bilder fra nettet FK/Finn
Etter effekt Kornavling kg/daa året etter plantehakk i grønnsaker: etter Løes, McKinnon 05 Kg/daa korn i ruter uten/plantehakkåret før Kg/daa korn i ruter m/plantehakk året før Godt år: 350 400 Dårlig år 160 200
Nyere forsøk med mobil grønngjødsling i Danmark Plantemassen blandes inn i jorda! Mobil grønngødning med særlige egenskaber (Frugt og grønt sept 08) J- Sørensen et all DJF Årslev Konsentrasjon av P, K og S (%) og B (ppm) i tørrstoff av grønngjødning P K S B Planteart Hagesyre, fargevaid oljereddik Cikori, løvetann, havesyre Oljereddik, fargevaid, raps Fargevaid, pimpernell, brennesle Innhold plantenæringstoff i utvalgte arter Innhold plantenæringstoff i øvrige plantearter 0,4-0,5 0,2-0,4 4-5 2-4 0,4-0,6 0,1-0,4 40-50 20-40
Regler: Tilførsel av tilleggs- gjødsel: Skal slippe å søke om å benytte mer enn 8 kg total N, av ikke økologisk gjødsel: Til spes næringskrevende kulturer, men dette må avklares i driftsbeskrivelsen. Samme krav til dokumentering av behov altså en faglig begrunnelse fra rådgiver. Max 17 kg total N pr daa og år i snitt på driftsenheten (men ved enkelte vassdrag områder max 17 kg pr daa!)
Skadedyr Tiltak må skje som oftest før egget er lagt Følg med på insektene sin svermetid
Gulrotflue (Psila rosae) 6-8 med mer lang m/glinsende svart kroppsfarge. Rødbrunt hode store røde øyne Gule bein Smal om livet Irriserende vinger Egg som legges i jorda rundt vertsplanten, er avlange ca 0,6 mm lang, og ca 0,15 mm lang Hode- og benløse larver Puppen brun ca 5 mm lang Bilder fra nettet
Livssyklus: Overvintrer som puppe eller stor larve Klekkes i mnd skifte mai-juni, temp. avhenging i sør, og slutten av juni i Nord Norge Flyr ut av åker, inn i kantvegetasjonen, eter pollen, og parrer seg. Hunnene flyr inn i åkeren etter et par dager Legger egg ved basis av plantene Mest flyging ved temp: 12-18 C, nesten ikke noe ved temp under 7, eller over 25 C Liker ikke vind Oppsøker vertsplanter helst om ettermiddagen hvilket betyr at dersom man må ta av duk for å utføre radrensing, bør dette utføres tidlig på dagen. En hunn legger ca 40 egg, 2-3 egg pr plante Eggene klekkes etter 7-14 dager
Larvene kryper ned ijorda, eter først på hårrøtter, siste larvestadium kryper de inn i hovedrota Larvestadium varer i 6 uker Forpupper seg, overvintrer eller klekkes etter ca 25 dager i en 2.generasjon. Denne 2.gen forekommer mest rundt Oslofjorden og Sørlandet. 1.og2.larvestadium overlever ikke vinteren, må i siste eller rekke fram som puppe. Klekking kan utsettes i 2 år (observert i Nord)
Gulrotflue Risiko for skade (etter R.Meadow, Bioforsk) Høstetid Vanlig eller sen høsting Tidlig høsting LÅG RISIKO 1% skade >250m Avstand fra fjorårets avling Såtid Såing etter svermetoppen < 250 m Såtid før svermetopp HØY RISIKO 12% skade LÅG RISIKO 5% skade Nærhet til levegetasjon Åpen åker Innen 30m LÅG/MIDDELS RISIKO 3-5% skade MIDDELS/HØG RISIKO 6-15% skade
Når vi vet noe om livssyklus og sånt, kan vi ressonere oss fram til tiltak: Dårlig flyver og må beite i kantvegetasjonen ha store åpne skifter. Helst ikke smale Duk hjelper det? Ja visst følg med på limfellene og legg på duk når flua sitter i klistret.
18.jun 28.jun 08.jul 18.jul 28.jul 07.aug 17.aug 27.aug 06.sep 16.sep 26.sep Antall fluer pr felle 12 Gulrotfluer Finnstad 2002 10 8 6 4 2 Felle nr. 2 Felle nr. 3 Felle nr. 8 0 Felle 2: Plassert på naboskiftet fra fjorårets kultur Felle 3: 150 m fra fjorårets kultur Felle 8: Nær krattvegetasjon Bildet er av felle nr 8 Duken var for liten, og her er alle selleriplantene ødelagt!
Den gule limfella sjekkes minst 1 gang pr uke. Så lenge man ikke finner noe gulrotflue, slipper man å legge på duk! (om man ikke bor langt nord, og man ønsker den varmeøkende effekten!) Her ser dere også at gulrota er sådd på såkaldt trippelrad (3 trippelrader, på seng)
Nå er det for seint. Gangene etter gulrotfluelarvene, som oftest litt nede på rota, har rustfarge. Innfallsport for klosopp og andre råter
23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. 29. aug. 12. sep. 26. sep. Antall pr uke 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Gulrotflue på limeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad Mest flue nær fjorårets åker!
23. mai. 6. jun. 20. jun. 4. jul. 18. jul. 1. aug. 15. aug. 29. aug. 12. sep. 26. sep. Antall pr uke 250 200 150 Gulrotflue på limeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 Finstad 100 50 0
Testing av varmesummodell For varsling av gulrotflue og opptak Beregning av tidspunkt for når fluelarvene angriper rota: Daggrader: middeltemperatur for døgnet ((max.temp+min.temp)2) - 3 C 3 C = basistemp for gulrotflue, ingen utvikling ved lågere temperatur Varmesum: daggradene summeres dag for dag, til varmesummen er 500 daggrader
Beregninga starter når sverming av 2.gen gulrotflue starter Ved 500 daggrader kryper larvene inn i hovedrota, og vi ser larvegnag litt ned på rota. Gulrota må være høstet på dette tidspunktet Daggrader kan beregnes på www.vips-landbruk. Bruk nærmeste stasjon
Her har bonden høsta gulrota, etter varsling om at nå nærmer det seg 500 graddager siden funn av første 2.generasjons gulrotflue i limfella. Ei lita ruta står igjen slik at vi kunne teste om det ble gnag av gulrotfluelarver i gulrota etter oppnådd varmesum. Det ble det! /
Modellen har fungert etter lærerboka i 4 år i Vestfold. I seine kulturer, sein gulrot, knollselleri, bør duk legges på ved sverming av 2.generasjon, hvert fall de første ukene. NB! Daggrader oppnås raskere på lettere jordarter enn vær stasjon, eller at det er lagt på nett (at nettet ble lagt på etter at sverminga var i gang) Om sverming av 1.gen er stor, bør man dekke for denne (evnt så senere, men da tapes mye avling!). Dersom man ikke kan flytte åkeren mer enn 250 med mer fra fjorårets åker, bør man nesten alltid bruke duk, om det er gulrotflue på lokaliteten. Bruk gul limfelle! Modellen er utvikla av Bodil Jönson i Sverige Modellen bør kunne benyttes i konv. drift rundt Oslofjorden/Sørlandet der det er store avstander mellom åkeren (mer enn 250 m) der gulrota skal høstes til månedsskifte aug/sept. Fare for oppformering av gulrotflua derfor må man ha mulighet for å flytte åkeren såpass langt fra fjorårets åker.
Gjerde mot gulrotflue? Limfeller viste at flest fluer ble fanga 8 m opp i lufta. Gjerde vil derfor ha liten effekt Samplanting Samplanting med løk kan være aktuelt må ha løk mot kantvegetasjonen rundt de lærde strides om hvordan noen nevner 4 rader løk (rad eller seng?) Andre mener mange meter med løk før man har gulrot Underkultur Luserne og jordkløver nevnes, men det kan lett bli stor konkurranse Effekten kan skyldes at det blir mer løpebiller/kortvinger som eter egg
Gulrotsuger Angriper bare gulrot Overvintrer på bartrær, fortrinnsvis gran Flyr inn i åkeren tidlig juni (T-skjorte vær) 3 mm lang eggene er avlange og legges vinkelrett på bladet Voksne suger på bladene så nymfene. Flest antall sugere i åkeren i begynnelsen på august (fellessprøyting praktiseres enkelte steder) Flyr til vintervert i slutten av aug/sept Gulrot med 2-3 blad er mest følsomme Blir raskt smaksfeil på gulrota, selv om den vokser forbi skaden Krusesjuke på gulrot God flyger: (1 km + vind) Åker må flyttes langt
Gulrotsuger Potetsikade Foto: Lars Arne Høgetveit, Ga-Fa forsøksring
Fiberduk beste alternativ Dekke med hakka plantemateriale forvirrer Lukt farge smak - +for nytteorg Flere nyttedyr Sagflis fungerer også, men bør tas vekk pga høgt C/N Opphold i produksjon 1. år kan redusere populasjonen Lokke/fangstplanter at noe såes tidligere, og freses ned før livssyklus fullføres.
Antall sugere pr felle/ uke 80 60 Gulrotsuger på limfeller 2006 Horten 1 Horten 2 Horten 3 Horten 4 40 20 0 27.jun 02.jul 07.jul 12.jul 17.jul 22.jul 27.jul 01.aug Mest suger i nær fjorårets åker men skadeterskelen er svært låg (Finland: 1 suger/limfelle/uke) Sverming av suger har vært lang både i 2005 og 2006 (starter i mai)
Jordfly Agrotis segetum Skader på rotvekster og potet i tørre år Brungrå nattsvermer lyse bakvinger En av få nattsvermere som ikke reagerer på lys 0,5 mm lange egg m/riller (hos nattsverm.) gråkvite Larven kan bli 40mm som voksen, nesten glinsende overflate Overvintrer som store larver Klekker i juni-juli svermer Egg i klaser i småklaser (totalt ca 1000 egg pr hun) Eggene klekkes etter 1-4 uker temp avheng To første larvestad beiter larvene på blader, blir lyssky og vil ned i jorda, og beite videre der. Pass på at duk ligger under sverminga, og/eller sørg for at det er jamn fuktighet i juli/aug da vil ikke larvene krype ned i jorda til sitt siste larvestadium Pløying skader/forstyrrer de store larvene Skade alle rotvekster/knoller Bilde fra nettet
Teger som for potet Flere arter: hagetege og håra engtege størst skade Håra engtege Lygus rugulipennis Overvintrer i strølaget i åkerkanter mm Flyr inn i åker for næringsgnag når temp blir ca 15 C Skade synes som flere bladfester og treen Dekking med fiberduk straks etter sett såing Bilde fra nettet
Nematoder Rotsårnematoder Pratylenchus penetrans - altetende skade synes først ved store mengder Sprekker i rota sin lengderetning små stjerner Vanskelig å bli kvitt siden den har mange verter Rotgallnematode Meloidogyne hapla - Galler på røttene utvikling av siderøtter og får et skjeggete utsjående. Nedsatt vekst. Angriper over 300 arter, men ikke korn og gras. Mulig å takle med vekstskifte Gulrotcystenematode gir oppdelte og skjeggete røtter. Foreløpig ikke kjent som problem i Norge, men gjør stor skade i Danmark. Nematoden er vertspesifikk så vekstskifte er effektivt.
Insektnett/fiberduk Fiberduk legges ofte på etter såing for å få raskere og jamnere spiring Mer arbeid med av på taking i forbindelse med radrensing Økt fordamping kan påskynde B og Ca mangel (passiv transport) (sannsynlig viktigere i kålrot og salat) Kvalitet? Mer sopp sjukdommer? Lagring? gulrotriset blir ofte svakt under duk ta av duken de siste par uker før opptak, dersom planteløfter skal benyttes
Temp. økning under duk Type materiale Snitt. temp Snitt. tempøkning Temp sum i perioden Kontroll 16,9 0 1503 Fiberduk Sivatex 17g 19,0 2,1 1694 Lutrasil 17g 18,0 1,1 1604 Covertan 12g 17,4 0,5 1552 Insektnett Rantai 17,0 0,1 1513 Bionet 17,0 0,1 1511 Gj.snitt daglig tempøkning under ulike duk typer. Åslev i Danmark 22-18.sept 2001 Men: Eks:Ute temp 25 C. = 38 under 17g fiberduk, 33 under 12g fiberduk, og 26 under nett
Målinger av temp. økning under duk i Vestfold Agrocover, Rantai K, Fiberduk (1998) 1-2 C høgere nattetemperatur under nett 3-13 C høgere dagtemperatur Måling under fiberduk i juli 2006 viste voldsomme temperaturer. De minste gulrotplantene strøk med
Duk-sneller er nok fortsatt kun aktuelt ved utrulling av duk på våren, og innrulling når skadedyrsesongen er over, event frostfare. Av og påtaging i forbindelse med radrensing, skjer raskest ved å brette til side, så tilbake. Reduserer lagringsplassen Mer skånsom mot duk/nett kontra ei avdanka potetkasse
Ved innkjøp av duk nett: Velg etter kultur og skadedyr Ikke velg for brede duk nett Av- og påtagning sliter på plantene, spesielt om man må dra duken mye Holbarheten reduseres ved har handtering Husk at plantene vokser velg bredere duk enn bredden på åkeren. Små produsenter - gå sammen om innkjøp
Næring og gjødsling i noen kålvekster N P K Kvitkål (% N-P-K) 0,22 0,03 0,27 Pr tonn 2,2 0,3 2,7 Høsta avling, fra 4000-5500 kg/daa* 8,8 1,2 10,8 3 tonn stofe blautgj/daa 7,5 (12,6tot.) 2,1 10,2 Normalgjødsling (4000-8000 kg/daa) 25 4 22 Blomkål (% N-P-K) 0,4 0,06 0,3 Avling: ca 680 kg/daa* Normal gjødsling (1800 kg/daa) 23 4 16 Brokkoli (% N-P-K) 0,48 0,07 0,39 Avling ca 600-800 kg/daa Normal gjødsling (800-1000 kg/daa) 22 4 18 *Avlingstall fra spørreundersøkelse hos produsenter i prosjekt av Bioforsk/Nilf/Fabio i 2005
Hodekål Svært næringskrevende lite næring gir svært kompakte hoder, og pæreform. Noen sorter verre enn andre Normalgjødsling: N-P-K = 25-4-22 Kløverrik eng som forkultur + gjødsel Vokser også etter høsting god fangvekst Bør likevel høstpløye pga insektene Velg sorter med godt bladverk letter ugraskampen Velg også sorter som har god grønnfarge innover i hodet må regne med større pussesvinn
Brokkoli Ettårig 60-70 vekst døgn Krever mye næring på kort tid. Krever god forkultur (kløverrik eng) + gjødsel den mest lettløselige Normalgjødsling: N-P-K : 22-4-18 + Bor God Ca tilstand er spesielt viktig mangel gir skjermråte Fiberduk/nett nødvendig pga av sommerfugllarver Velg sorter med få sideskudd Rask kjøling Tips pakking etter kjøling da kan man riste vekk larver som ble med inn.
Kålrot Penest form ved såing Normalgjødsling N-P-K: 10-3-13 funker således greit øko Bor, spesielt om det benyttes duk store deler av sesongen, lite vatning, gjødsel som er eksponert for nedbør B tas opp passivt, som Ca- følger med vannet bruk av duk reduserer fordampinga, dermed blir opptaket for lite (gjelder også Ca til brokkoli (skjermråte) og til dels bladrandskade kinkål og div salat). NB! Temp forskjell natt dat har også stor betydning Disp søknad på bruk av bor er aktuelt ved høg ph Spes utsatt for jordloppe og kålflue bruk duk det meste av sesongen!
Blomkål Ettårig Må ha lettløselig næring Normalgjødsling: 21-23 kg N 4 kg P og 16-18 kg K Tidlige sorter har 40-50 vekstdøgn Seine sorter har 60-70 vd (hodekål til lagring- ca 4 mnd vekstsesong- nesten samme næringsbehov = store utfordringer! Varm under duk nett, kan gi mosing og gjennomvoksing, eller løse hoder, evnt utsatt hodedanning Brett over blader om hodene ikke er klare for høsting velg sorter med godt bladverk Høst flere ganger pr uke Krever kjølelager
Sjukdommer Klumprot (Plasmodiophora brassicae) Mye Ca og basisk miljø reduserer mobilitet og evnen til formering Fuktighet: spirer med zoospore avhengig av vatn for bevegelse Minst 7 års vekstskifte Eng konserverer klumprotsmitte Alm.raigras, jordbær, hundegras og kornvalmue kan lokke soppen til spiring tømming av smittemengden Korsblomstra ugras opprettholder smitten
Lagerråter: Gråskimmel (Botrytis cinerea) Lys brun / rødbrun tørr råte, + gråaktig belegg Svak parasitt angriper plantevev som er sevkket: sår, uttørking Utvikles ikke under 0 C Storknolla råtesopp (sclerotinia sclerotium) Kålrottørråte (phoma lingam) Hodekål: brunsvarte råteflekker som vokser inn I hodet etter langtids lagring. Kålrot: tørr, gråbrun råte
Lagersjukdommer og temperatur på lager gode innhøstingsforhold, skånsom handtering godt lager! Sopp Merknader lagring Gråskimmel Botrytis cinerea Storknolla råtesopp (Sclerotinia sclerotium) Angriper svakt vev, f.eks via sår eller uttørka Planterester og jord Utvikles også under 0 C Utvikles også under 0 C Hemmes ved lagring rundt 0 C Kålrot tørråte (Phoma lingam) Sjelden i kålrot Rask ned til 0 C
Mjøldogg på kålrot får gode forhold under duk Bruker mye energi på å danne nye blad Kålrota blir mindre enn nødvendig Bruk sorter med best mulig mjøldoggresistens
Kvalitetsfeil på blomkål Mosing og gjennomvoksing Sortsavhengig, temp tidlig, men også varme duk nødvendig onde Den nederste er overmoden og har fått for mye sol brett over bladene om den ikke er stor nok Foto. Rune Granås, NordØsterdal FR
Skadedyr i kålvekster Viktige prinsipper: Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid må vite tidspunkt for sverming
Insektnett/fiberduk Noen ganger valg mellom pest eller kolera! Forsinka/ingen hodedanning i brokkoli/blomkål pga varme (Går som regel bedre enn man tror) Gjennomvoksing i blomkål sortsforskjeller Spesielt brokkoli må dekkes - grønne larver av bl.a. liten kålsommerfugl gir ikke salgbart produkt Økt fordamping kan påskynde B og Ca mangel (passiv transport) i hhv kålrot og salat
Skadedyr i kålvekster Kålflue den viktigste Spesielt på nyplanta kulturer kålrot og kinakål har null tolerans Løpebiller og kortvinger kan ete mye egg Svært mange typer sommerfugler Nett/duk bør ligge på store deler av sesongen Art/sortsforskjeller i tolerants Se pdf fil: Skadedyr i kålvekster
Generelt om kålflua Fra egg til larve Det kan regnes ca 10-12 dager fra klekking til man finner larver i røttene. Eggene hos liten kålflue klekker etter ca 3 dager. Eggutviklingen hos stor kålflue tar noe lengre tid, 6-7 dager. Nyklekte fluer flyr ut i kantvegetasjonen for å ete nektar, og er klare for egglegging 5-7 dager etter klekking. Fra larve til puppe Utviklingstiden for larvestadiene hos liten kålflue er 3-4,5 uker. Utviklingstiden for larvestadiene hos stor kålflue er 5-7,5 uker.
15.5.06 29.5.06 12.6.06 26.6.06 10.7.06 24.7.06 7.8.06 21.8.06 4.9.06 18.9.06 Ant. egg pr 10 feller pr uke Kålflue 400 Kålflue-egg 2006 350 300 250 200 Brunlanes Re Stokke 150 100 50 0 Sør Norge to sverminger av liten 2.Gen nesten sammenfallende med store kålflua sin sverming
Fra puppe til flue Puppene til 1.generasjon av liten kålflue klekker etter 2-3 uker. Puppene av den store kålflua klekker ca midt i juli, slik at sverming av 2. generasjon av liten kålflue og sverming av stor kålflue nesten blir samtidig. Klekkeperioden av pupper varer i 4-6 uker, men hovedmengden klekkes i løpet av 1-2 uker. Tiltak mot kålflua Fiberduk/insektnett legges på ved begynnende sverming. Det bør nok tettes godt langs alle kanter. Stor flygeaktivitet i sol og varme. Utfør radrensing helst i grå vær, gjerne når det er vind. Ta av duk på små arealer av gangen, og legg den tilbake så raskt som mulig. Pløying synes å skade puppene rent mekanisk. Høstpløying bør foretrekkes Kilder: Hofsvang, T. 1984: Skadedyr på grønnsaker og rotvekster, Norges Landbrukshøgskole ISBN 82-557-0198-2
Registrering av kålflueegg i sandfeller Sandfelle for registrering av kålflue egg Sanda tas opp og blandes ut i vatn en gang pr uke, eggene flyter opp Duk bør legges på så raskt man finner egg i sandfella Store kvitkålplanter tåler det, men tenk på oppformeringa
Dekking eller gjerde? Gjerde kan fungere der det er milevis til kantvegetasjon Virker fordi kålflua hovedsaklig flyr i 40 cm høgde
Mange typer sommerfugler noen bare på kål Kålfly Bæsj Larve av Stor kålsommerfugl Larve liten kålsommerfugl Puppe av kålsommerfugl
..andre er alt etere = polyfage Hagefly - (Lacanobia oleracea) Altetende Nattfly Prikker i trapes på ryggen Foto Kristin Vigander, nettet Foto Kristin Vigander, nettet Gammafly autographa gamma Gammategn på forvingene Larvene mangler vorteføtter på 7.8.og 9 ledd, slik at de får en måleraktig gange Båndfly (noctua pronuba)
Kålmøll Plutella xylostella Aktive sprelske larver. Slipper seg ned i silketråd ved berøring Store angrep på forsommeren kommer med østaværet fra Baltikum Duk har ikke 100 % effekt, men det hjelper!
Snegler Åkersnegl mest vanlig, men den altende mordersnegla spres med rakse kryp Kan gi store pusse tap i fuktige år Liker fuktige forhold god ugraskamp er bra Høstpløying er bra altså at jorda er svart, men det er jo ikke så bra mht tap av næring og jord Ferramol jersulfat, nematoder