Aldring, sykdom, medikamenter, rusmidler og behandling Terje Knutheim Psykologspesialist Røyken Hurum 22 april 2015
- Aldringsprosess er - Sykdomsprosesse - r Medisinbelastning Biologisk maksimal kapasitet Normal restkapasitet Funksjonell restkapasitet - Alkohol Bunnlinje helse og funksjonsnivå
Normal aldring Biologisk prinsipp: Ressurser allokeres rundt reproduksjon: Det er viktigere å vokse opp og reprodusere, enn å bli gammel. Aldringsprosessen er multifaktoriell oppbygging vedlikehold nedbryting
Hva kan øke belastningen? Sykdom Medisiner Brå livsforandringer Gradvise livsforandringer Uforholdsmessige krav til fysisk aktivitet - Alkohol?
Sykdom eller aldring? Hvor stanser «aldring», og hvor starter «sykdom» De fleste organsystemer har en «reservekapasitet», men den faller gjennom livet På et individuelt tidspunkt vil kravene i livet overgå reservekapasiteten
Størst tap i reservefunksjon Hjerte Lunger Nyrer Muskelmasse (Nervesystemet)
Alkoholen virker på 60 lidelser Alkoholen virker inn på: Hjernen Hjerte-kar sykdommer. Leverskader. Kreft fordøyelsessystemet og brystkreft hos kvinner. Større risiko for blødninger og sårdannelser. Skader som skyldes dårligere balanse.
Eksempel: Hjerte-kar og alkohol Større mengder alkohol skader hjertet Kumulativ effekt over livstid Alkoholisk cardiomyopati: Utvider hjertet, tynner ut veggene, reduserer kraft Hjertesvikt
Hjerte-kar og alkohol Meta-analyse av i alt 54 studier viste at tidligere alkoholikere var tatt med i avholdende-gruppen i 47 av studiene. De resterende 7 studiene viste ingen redusert mortalitet ved moderat forbruk relativt til gruppen avholdende. Kaye M. Fillmore et al., 2006
Dersom helseeffekt av alkohol: Ikke mer enn 1-2 enheter pr gang Ikke mer enn 7 enheter pr uke Høy inntekt og utdanning Fysisk trening flere ganger pr uke Middelhavsdiett
Svensk oppsummering: Helsegevinsten ved moderat bruk av alkohol utgjør 3% av helserisikoen.
Hjernen Hjernens volum og vekt minsker med alderen 5-10% mellom 20 og 90 år Hjernebarken får bredere furer og tynnere overflate Det dannes fibrøse nettverk Det dannes senile plaque Nedsatt ledningshastighet NB: Aldersrelaterte kognitive forandringer skyldes ikke tap av hjerneceller, men betennelsesforandringer
Hjernen: Alkohol Hjernen minsker mer enn alderen skulle tilsi (tolkes som økt hjerneskade) Hippocampus krymper proposjonalt med resten av hjernen, og med mengden inntatt alkohol Frontallappene (hjernebarken) krymper særlig mye Alkohol hindrer regenerering av hjerneceller Alkohol virker særlig via GABA-systemet Cerebellum påvirkes ofte indirekte Myelinforandringer (nedsatt ledningshastighet)
Resultater av for stort alkoholkonsum Nedsatt hukommelse Nedsatt koordinering, ubalanse (cerebellum) Ukritisk adferd Dårligere ernæring (rammer hjernen indirekte) Alkoholisk demens Wernicke-Korsakoff Syndrom: Øyeparalyser (synsvansker), ustøhet, forvirring Full-skala psykose (Korsakoff) Thiamin-mangel
Individuelle forskjeller hjernen Hvor mye, og hvor ofte, drikkes det? Debutalder for drikking, og i hvor mange år? Alder, utdannelse, kjønn, arv Prenatal alkoholpåvirkning (FASD) Generell helsetilstand, inklusiv ernæring
Alkoholisk demens I Reversibel Wernickes encephalopati Avhenger av hvor lenge tilstanden har vart Korsakoff psykose (konfabulering) Vitaminmangel eller andre årsaker (direkte giftvirkning) Kumulativ effekt av inntak Genetisk komponent Alkoholisk demens ligner frontallappsdemens og skaden er i frontallappene
Frontallappsdemens Kan lett forveksles med alkoholisk demens Impulsiv adferd Manglende hemninger Grovt språk, forskjellige språkvansker Upassende seksuell adferd Repetetiv verbal og fysisk adferd Putter ukritisk ting i munnen Endring i spisevaner Svekket personlig hygiene Lite utbredt, men forveksles ofte med psykiatriske symptomer
Alkohol: Manglende evne til abstraksjon Moderat tap av korttidshukommelse Mister executive funksjoner (tale, skrive, lese) Nedsatt oppmerksomhet Adferdsvansker Fanges ikke av vanlige demenstester Progresjonen stanser ved abstinens fra alkohol Demens II Alzheimer: Rammer primært hukommelsen Fanges av vanlige demenstester Progressivt forløp Blandede former
Psykiatriske symptomer skygger ofte for underliggende demens
Søvn Vanlige søvnendringer ved aldring: Vanskeligere innsovning Mer overfladisk søvn (REM-søvn) Hyppige oppvåkninger Vanlige søvnendringer ved lett alkoholbruk: Lettere innsovning Oppvåkning etter kort tid, deretter hyppige oppvåkninger Større alkoholkonsum: Vanskelig innsovning Uttalt endring i søvnmønsteret, varige endringer
European Alcohol Policy Alliance warmly welcomes the New European Code Against Cancer Brussel 14 oktober 2014 Forbindelsen mellom alkohol og kreft ble påvist i 1987 og nær 25 år senere er folks oppmerksomhet om denne alarmerende lav Der er «ingen tvil» om at alkohol kan forårsake kreft i munnhulen, svelget, strupehodet, spiserøret, lever, endetarm/tarm og bryst
VG 2.februr 2015 Eldre stordrikkere risikerer slag Svenska tvillingregistret har fulgt eldre gjennom mange år. Det viser at eldre som drikker mye, øker risikoen for slag, og kan få slag tidligere i alderdommen. Risikoen øker med en tredjedel ved mer enn to glass vin, viser langsiktig studie av svensker.
Samvirke alkohol og medikamenter
- Aldringsprosess er - Sykdomsprosesse - r Medisinbelastning Biologisk maksimal kapasitet Normal restkapasitet Funksjonell restkapasitet - Alkohol Bunnlinje helse og funksjonsnivå
Normal aldring: Medisinomsetning Mindre væske (Alkohol +/- avhengig av form) Mer fettvev (Alkohol endrer lite relativt forhold) Redusert enzymaktivitet i lever (Alkohol kan forverre) Endringer i utskillelse via nyrer (Alkohol kan forsterke) Variabelt opptak i tarmen(forverres ved alkoholbruk) NB: Polyfarmasi (40% i alderen over 65, USA) Obs kognisjon (demens)
2 typer samspill mellom medikamenter og alkohol Farmakokinetiske Handler om selve medisinomsetningen Farmakodynamiske Handler om medisineffektene Effektene inntrer ved relativt lavt inntak, normalt 1-2 enheter, trolig mindre hos eldre
Alkoholens direkte virkninger Hindrer dannelsen av proteiner nødvendig for at andre medisiner skilles ut Kroppens generelle metabolisme hemmes/forandres Redusert utskilling av giftige avfallsstoffer Redusert beskyttelse mot celleødeleggelser og celledød (oxydativt stress)
Farmakodynamiske forhold Additiv effekt av alkohol og medisiner 1+2=4 der medisin og alkohol treffer samme sted 1+2=3 der medisin og alkohol treffer forskjellige steder
Obs-liste medikamenter ved aldring Antihistaminer Krampedempende Antidepressiva Benzodiazepiner Opiater Hjerte- kar medisiner Antiarytmika Alfa-blokkere Blodtrykksmedisin Diuretika Anti-parkinson Bronchodilatatorer Noen antibiotika (eks. Ciprofloxacin, cephalexin) H2-blokkere NSAID Noen kvalmestillende
Størst problem Bezodiazepiner utgjør et av de største problemene i forhold til eldre både fordi de har et stort forbruk og fordi kombinasjonen gir store virkninger. Generelt er det slik at ved 200 medikamenter(fabrikknavn) finnes en samvirkning ved bruk av alkohol.
Bruk av benzodiazepiner Midtflå 2007, Bruk av anxiolytika og hypnotika til Eldre, Masteroppgave i Samfunnsfarmasi, Universitetet i Tromsø
Bruk av benzodiazepiner blant eldre deltakere (60+) i HUNT 3 Støver et al. 2012. Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge. HUNT forskniongssenter.
Alkohol og medisiner Finsk studie viser at 87% av de som drikker også bruker medisiner. Hver femte 70 åring bruker mer enn 10 reseptbelagte legemidler Kombinasjon bensodiazepiner og alkohol særlig skadelig. Øker sykdomsrisikoen for mange lidelser.
Alkohol som selvmedisinering Mange bruker alkohol for å døyve sorg. Svensk studie viser at 1/3 av enkene brukte alkohol for å døyve sin sorg. Annen studie fra Sverige viser sammenheng mellom alkoholbruk og selvmord for personer over 65 år.
Hva bør vi se etter? Alkohol påvirker over 60 ulike helsemessige tilstander. Ill.foto: JPStrickler, istockphoto
3 grupper med alkoholproblemer Overleverne - mange har hatt problemer tidligere, og for noen slår problemene sterke ut når en blir eldre utgjør 2/3. Reagererne får problemer sent i livet pga endringer i livet. Bingedrikkerne drikker mye, ofte i kortere perioder.
Indirekte faktorer med helseeffekt Dårlig ernæring Dårlig økonomi Boligvansker Renhold/hygiene Relasjoner Smerter Brann Økt pleiebehov
Symptomer Nedsatt oppmerksomhet Nedsatt koordinasjon, ustøhet Talevansker Nedsatt vurderingevne Alkohollukt Uvanlige stemningssvingninger Fulminant Korskakov psykose
Signaler hos eldre? Søvnvansker om natten, søvn på dagen Inkontinens, løs avføring Økende falltendens Økende skjelving Tilbaketrekking, velger bort sosial omgang Signaler om stadig dårligere økonomi Bivirkninger eller dårlig respons på medisiner «Upassende atferd» lik frontallappsdemens
Subtile forandringer Kan minne om annen sykdom Somatisk Psykisk Kan forverre underliggende annen sykdom Kan skape annen sykdom
Virker behandling?
Korttidsintervensjon Motiverende samtale Helsefokus, ikke rusfokus Taus kunnskap Tidlige identifisering og intervensjon Alles ansvar folkehelseperspektiv Oslo nov 2011 Runa Frydenlund Korus
Behov for aldersspesifikke intervensjoner Kompetanseheving i kommunene nødvendig - hjemmetjenesten. Egne spesialteam kan være et godt virkemiddel. Fastlegene har en sentral rolle både ved utskriving av medikamenter som samvirker med alkohol og ved sykehusinnleggelser.
Spesialisert behandling Studier viser at eldre er mer kapable med å motta behandling og resultatet av behandling er like god og endog bedre enn for yngre personer
Positive endringer (Gene Cohen) Økt bilateralisering i hjernen (mer balanse) Økt avslappethet i forhold til planer og gjøremål Større frihet til å si sin mening, og til å tenke på egne behov Nye nevroner i hjernen som forbindes med ønske om å oppleve nye ting/oppleve ting som nye
Finner motivasjon i det å dele erfaringer og tilegnet visdom Mer opptatt av å finne en mening med tilværelsen, gjøre opp status Følt behov for å ordne opp i konflikter etc. Ønske om å leve godt med familie og samfunn Blir mer opptatt av utforske viktige livstemaer Hjerneforandringer som promoterer positive emosjoner og moral
Prinsipper Behandling i aldersspesifikk setting Kultur med respekt for aldring og eldre Holistisk tilnærming som omfatter psykologiske, sosiale og fysiske problemer Stor grad av fleksibilitet Tilpasning til kjønn
Avrusning seponering av medisiner. Før en starter en endringsbasert behandling må en vurderer behovet for avrusning og reduksjon av medisiner. Eldre trenger lavere doser av mange medisiner og ved reduksjon/endring må en være oppmerksom på abstinensproblemer. Ved alkoholbruk kan det være nødvendig å gi tiamin, folat og multivitaminer. Antabus gis ikke til eldre.
Behandling overfor eldre Tempo og innhold i behandlingen som er tilpasset den eldre personen ofte korte sesjoner og repetisjoner under samtalene. Personale som er interessert og har erfaring i å arbeide med eldre. Godt samarbeid med medisinske tjenester, tjenester for eldre og aktuelle institusjoner.
Typer behandling Kognitivt- atferdsendrende tilnærminger. Gruppebaserte opplegg. Eldre vil ofte ha nytte av gruppetilbud sammen med andre på samme alder. Individuell behandling. Medisinsk/psykiatriske tilnærminger. Par og/eller familie involvering/terapi Kommunebaserte opplegg. Kjønnsspesifikke opplegg. 23. Januar 2014 Terje Knutheim
Obs funksjonsnedsettelser All behandling skal ta hensyn til eldres sensoriske problemer obruke flest mulig av den eldres sanser, som både visuelle og auditore virkemidler, stor skrift, tydelig tale, gjentakelser av det som blir sagt, flipover etc. Fysiske begrensninger gjør at ingen gruppebehandling bør vare over en time
Andre hensyn Stor vekt på å skape trygghet rundt konfidensialitet Aldersgruppen er vanligvis ekstra følsomme for en konfronterende stil pga. skamfølelse Depresjon som varer flere uker etter abstinens er trolig reell depresjon Røyking bør også være et tema Fokus bør ikke bare være avhold, men drikkemønster, livsførsel, livskvalitet Parallelle behandlingsformer ofte nødvendige Tro og religion kan være sentrale elementer i eldres liv Må gis anledning til å utforske spørsmål om liv og død
OG TIL SLUTT: Den eldre befolkning utgjør en uensartet gruppe ikke minst i forhold til helse og funksjonsnivå. Mange eldre har god helse, lever et aktivt liv og bruker alkohol i moderate mengder som en del av det gode liv.
Eldre og bruk av rusmidler kan eldre «forebygges»? Av: Terje Knutheim, Psykologspesialist, Kompetansesenter Rus- Region Sør, Borgestadklinikken (2015).
Takk for meg