EKSTRAORDINÆRT MØTEINNKALLING

Rådmannen EKSTRAORDINÆRT MØTEINNKALLING Utvalg: Planutvalget Møtested: Johan Grønvighsgt. 12 Møtedato: 07.12.2007 Klokkeslett: 0830 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 53/07 07/2990 NY BRANNORDNING FOR VADSØ KOMMUNE Vadsø, 04.12.2007 Ann Rita Hammer Leder

NY BRANNORDNING FOR VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Marita Jakola Skansen Arkivkode: M80 Arkivsaksnr.: 07/2990 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 10/07 Administrasjonsutvalget 22.11.2007 53/07 Planutvalget 07.12.2007 128/07 Formannskapet 27.11.2007 140/07 Bystyret 11.12.2007 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre slutter seg til rådmannens vurderinger og vedtar etablering av ny brannordning for Vadsø kommune slik den er skissert overfor. 2. Rådmannen gis ansvar for å utarbeide en detaljert plan for organisering av Vadsø brannvesen. 3. Ny brannordning gjøres gjeldende fra 1.7.2008. Administrasjonsutvalgets behandling den 22.11.2007 sak 10/07: Forslag fra Svein Pedersen SP: Administrasjonsutvalget ber kommunestyret trekke saken fra realitetsbehandlingen. Forslag fra leder Arne Pedersen AP: Administrasjonsutvalget tar saken til etterretning. Utvalget forutsetter at de ansatte tas med i den videre prosess slik HTA forutsetter. Administrasjonsutvalget ber administrasjonen også utrede de tilleggsoppgaver som i dag ivaretas av brannvesenet. Votering: Det ble først votert over forslag fra Svein Pedersen SP og deretter ble det votert over forslag fra Arne Pedersen AP. Forslag fra Svein Pedersen fikk 3 stemmer. Forslag fra Arne Pedersen AP ble vedtatt mot 3 stemmer. Administrasjonsutvalgets vedtak den 22.11.2007 sak 10/07: Administrasjonsutvalget tar saken til etterretning. Utvalget forutsetter at de ansatte tas med i den videre prosess slik HTA forutsetter. Administrasjonsutvalget ber administrasjonen også utrede de tilleggsoppgaver som i dag ivaretas av brannvesenet. Side 2 av 22

Vedlegg: - Uttalelse til endring av brannordning (07/2990-4) - Uttalelse til saksfremlegg Ny brannordning for Vadsø kommune (07/2990-3) Bakgrunn: Økonomiutvalget ba i møte 14.juni 2007 om at følgende tiltak ble utredet med tanke på budsjett 2008: Tiltak 7: Endret brannordning I sak 0054/01 den 13.12.2001 vedtok Vadsø bystyre en ny brannordning med virkning fra 1.5.2002. Dagens ordning er basert på vedtaket om en kasernert styrke bestående av 10 personer samt et deltidsmannskap på 10 personer. Rådmannen anser dagens brannordning for å være uforholdsmessig ressurskrevende sett i lys av de lovkrav som stilles for den kommunale brannordningen. På bakgrunn av dette fremmer rådmannen et forslag om å gjennomføre en vurdering av dagens brannordning mht potensialet for innsparing. Forslag til en evt. endret brannordning vil bli fremmet høsten 2007 med virkning fra 2008. Forrige økonomiske beregning mht endring antydet en besparelse på 2 millioner kroner på årsbasis. Kort om den administrative prosessen Med bakgrunn i Arbeidsmiljølovens bestemmelser (AML Kap.8) skal en endring av dagens brannordning være gjenstand for drøftinger. Rådmannen anser det som lite hensiktmessig å gjennomføre drøftingsmøter basert på en administrativ utredning som ennå ikke har vært gjenstand for politisk diskusjon og vedtak. En drøftingsprosess er av den grunn i utredningsperioden (juli-oktober) ikke gjennomført. Så snart et vedtak om å endre brannordning er fattet vil denne prosessen bli igangsatt. Hva gjelder Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidsgivers informasjonsplikt i saker av denne karakter er denne gjennomført på følgende måte: 26.juni: virksomhetsleder orienterer om økonomiutvalgets bestilling på driftsmøte PFB 28.juni: e-post fra virksomhetsleder til fagleder der han bes om å orientere de tilsatte. Denne orienteringen ble gitt. 10.september: kontorsjef og virksomhetsleder avholder informasjonsmøte med repr. for Fagforbundet og KFO 9.oktober: kontorsjef sender utkast til saksfremlegg til Fagforbundet og KFO for uttalelse Side 3 av 22

Med dette legges rådmannens forslag til ny brannordning for Vadsø kommune frem for politisk behandling. Uttalelser fra Fagforbundet og KFO er vedlagt. I Dagens brannordning Dagens brannordning ble vedtatt av Vadsø bystyre i møte den 13.12.2001, sak 0054/01: Vadsø bystyre vedtar en ny brannordning vedtatt av brannstyret med virkning fra senest 01.07.2002. Ordningen baserer seg på en kasernert styrke på 10 personer og deltidsmannskap på 10 personer. Administrasjonen får ansvar for å avklare organisatoriske og andre forhold (tilleggsoppgaver) slik at ordningen kan iverksettes som nevnt ovenfor. Økonomiske konsekvenser utredes og forelegges bystyret som budsjettreguleringssak våren 2002. Dette innebar en brannordning som langt overskred krav til dimensjonering av brannvesenet i forhold til kommunens innbyggertall. Frem til bystyrets vedtak i 2001 ble daværende brannordning justert to ganger som følge av vesentlige endringer av tilleggsoppgaver for brannvesenet: 30.06.00 opphørte brannvesenets avtale med luftfartsverket om brann- og havaritjenester ved Vadsø lufthavn. For uten en betydelig budsjettregulering medførte dette bare mindre organisatoriske endringer som ikke krevde politisk vedtak. 01.02.01 ble det innført avgiftsparkering i Vadsø. Parkeringstjenesten, dvs. administrasjon og kontroll, fikk brannvesenet som en ny tilleggsoppgave. For å løse dette måtte bemanningen av stasjonen ettermiddag og kveld flyttes til dagtid, uten at beredskapen ble vesentlig svekket. Omleggingen av vaktturnusen som dette krevde ble vedtatt av Bystyrekomiteen for plan, næring og miljø (brannstyret). I forslaget til ny brannordning ble det tatt hensyn til at parkeringstjenesten var tillagt brannvesenet. Da avgiftsparkeringen i sentrum ble avviklet i 2004 falt hovedtyngden av parkeringstjenesten bort. Brannvesenets oppgave i tilknytning til parkeringstjenesten er pr. i dag kontroll/ bøtelegging/klagebehandling. I løpet av første kvartal 2001 ble brannvesenet tillagt oppgaven med administrasjon og kontroll av avgiftsparkeringen, og brannsjefstillingen ble skilt ut fra teknisk sjef med tanke på å samle alle brannvesenfunksjoner i en egen virksomhet. Med virkning fra 01.01.06 opphørte brannvesenet som egen virksomhet og ble overført til ny virksomhet, Plan, Forebyggende og Beredskap, PFB. Brannvesenet ledes fortsatt av en Side 4 av 22

brannsjef i 100 % stilling. Ordningen med avgiftsparkering ble avviklet i 2004 og behovet for parkeringstjenester som følge av dette er redusert. Bemanningen ved brannstasjonen ble ikke redusert som følge av dette da brannstasjonen overtok del av brøyteberedskapen for kommunale veier og gater i byen. Bemanning ved Vadsø brannvesen er pr. 01.08.07 som følger: Faste ansatte: 100% Brannsjef 100% Varabrannsjef/ fagleder PFB 300% Underbrannmester 500% Brannformann I tillegg kommer 10 deltidsmannskaper. Varabrannsjefen er også fagleder for forebyggende avdeling og utfører sammen med brannsjefen det vesentligste av tilsyn med særskilte brannobjekt. II Krav til dimensjonering Gjeldende krav til dimensjonering av brannvesenet i Vadsø gitt i dimensjoneringsforskriften er som følger: Forebyggende oppgaver: 60 % fast stilling, beregnet forholdsmessig i forhold til krav gitt i 3-2. Beredskap og innsats: - overordnet vakt: jfr. 5-6 - vaktberedskap: deltidsmannskaper, jfr. forskrift 5-3 - vaktlag: 1 utrykningsleder + 3 konstabler, jfr. forskrift 5-2 - antall vaktlag: 1, jfr. forskrift 5-4 - overordnet vakt: ikke krav, jfr. 5-6 - deltidsmannskaper: minimum 16, jfr. forskrift 5-1 Det er ikke gitt krav i lov eller forskrift om at kommunen skal ha en fast tilsatt brannsjef i 100% stilling da brannsjefsfunksjonen kan tillegges en annen stilling. Gjeldende krav i dimensjoneringsforskriften innebærer at det i realiteten kun er krav om en fast stilling i 60 % ved brannvesenet i Vadsø. Resten kan organiseres ved bruk av deltidsmannskaper. Ovennevnte krav er en minimumsløsning som kan bli godkjent av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, men en godkjenning i direktoratet innebærer bl.a. at kommunen har dimensjonert brannvesenet i forhold til en risiko- og sårbarhetsanalyse. Forholdet til dimensjoneringsforskriften og risiko- og sårbarhetsanalysen er omtalt nærmere nedenfor. Side 5 av 22

Vurdering: III Resultat oppnådd i nåværende brannordning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er overordnet myndig med hensyn til brann- og eksplosjonsvern og har et ansvar for å påse at landets kommuner etterlever brann- og eksplosjonsvernloven m/ tilhørende forskrifter. Videre har også direktoratet et ansvar for å motivere til at de ressurser som settes inn i brannvernarbeidet blir utnyttet best mulig. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foretar år om annet tilsyn ved de kommunale brannvesen for å kontrollere at kommunene etterlever intensjonene i loven. Etter at Vadsø bystyre vedtok gjeldende brannordning i 2001, har direktoratet foretatt tilsyn ved Vadsø brannvesen i 2003 og 2007. I 2003 registrerte direktoratet tre avvik og to anmerkninger hvorav kommunen har løst noen av disse. Av tilsynsrapporten for 2007 fremkommer det 7 avvik hvorav 4 er knyttet til manglende kompetanse for mannskaper, dvs. varabrannsjef, overordnet vakt, utrykningsledere og feier. To av avvikene gjelder planer for brannverntiltak og innsats. Ett avvik gjelder tilsynspersonellets kapasitet og tid. De registrerte avvikene har tilknytning til personell og planer. Det er ikke registrert anmerkninger eller avvik i forhold til brannvesenets innsats, verken hva angår forebyggende arbeid eller beredskap. IV Økonomi Dagens brannordning med kasernert vaktstyrke er en forholdsvis kostbar ordning sett i forhold til gjeldende krav til organisering og dimensjonering av brannvesenet. Vadsø brannvesen opphørte som egen virksomhet 01.01.06 og ble da overført virksomheten Plan, Forebyggende og Beredskap, PFB. Brannvesenets budsjett ble overført til ansvarsområde 6500. For 2007 er budsjettet for Vadsø brannvesen som følger: Funksj.: 338 FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER Budsjett Regnskap 23.08.07 Forbruk % 10100 FAST LØNN 573 001 418 030 73,0 10101 FASTE TILLEGG 0 111 662 10400 OVERTID 0 9 238 10501 UTRYKNING BRANNVESEN 0 1 214 10502 LØNN ØVELSER 0 4 770 10900 PENSJON FELLESORDNING 59 592 48 618 81,6 11002 ØVRIG KONTORMATERIELL 10 000 4 112 41,1 11301 TELEFONTJENESTER 5 000 0 0,0 11500 OPPLÆRING/KURS 30 000 0 0,0 11701 DRIFT EGNE TRANSPORTMIDLER ETC 55 000 40 531 73,7 12500 MATR. VEDLIKEH. TRANSPORTMIDLER 30 000 7 556 25,2 14290 MVA DRIFT 0 0 Sum utgifter 762 593 645 731 84,7 Side 6 av 22

16500 AVG. PL. SALG AV VARER/TJENESTER -725020-350 965 17100 SYKELØNNSREFUSJONER 0-189 400 Sum inntekter -725 020-540 365 Sum funksjon: 338 FOREBYGGING AV BRANNER OG ANDRE ULYKKER 37 573 105 366 280,4 Funksj.: 339 BERED. MOT BRANN OG ANDRE ULYKKER 10100 FAST LØNN 2 800 000 1 694 753 60,5 10101 FASTE TILLEGG 1 200 000 453 665 37,8 10104 LØNN I ARB. GIVERPERIODE 0 726 213 10201 VIKAR VED SYKEFRAVÆR 0 46 981 10202 VIKAR VED FERIE 400 000 36 498 9,1 10203 VIKAR FOR FAST ANSATT I PERMISJON 0 298 10300 EKSTRAHJELP 10400 OVERTID 10 000 46 638 10501 UTRYKNING BRANNVESEN 30 000 32 244 10502 LØNN ØVELSER 235 000 441 237 0,4 10512 ANNEN LØNN/ HONORAR/ GODTGJ. 0 4 000 10900 PENSJON FELLESORDNING 486 200 237 113 48,8 11002 ØVRIG KONTORMATERIELL 25 000 22 001 88,0 11151 BEVERTNING 0 11200 RENHOLDS-/RENOVASJONSARTIKLER 5 000 1 921 38,4 11201 VERNEUTSTYR/BEKLEDNING 65 000 14 318 22,0 11207 ANDRE UTGIFTER FORBRUKSMATR. 15 000 10 347 69,0 11209 IKKE OPPG. PLIKTIG OPPHOLDSUTG. 0 20 358 11301 TELEFONTJENESTER 50 000 0,0 11500 OPPLÆRING/ KURS 0 9 990 11600 OPPGAVEPLIKTIGE REISEUTGIFTER 0 169 465 11601 KOST/ DIETT GODTGJØRELSE 0 40 545 11602 ANNEN KJØREGODTGJØRELSE 0 9 720 11650 TJENESTETELEFON 0 11701 DRIFT EGNE TRANSPORTMIDLER 95 000 32 584 34,3 11702 ÅRSAVGIFTER/ FORSIKRINGER 42 000 42 034 100,1 11706 IKKE OPPG. PLIKTIG REISEKOSTN. 0 643 11800 STRØM/ELEKTRISK KRAFT 44 631 7 555 16,9 11801 OLJEPRODUKTER 150 000 67 809 45,2 11850 FORSIKRINGER BYGG / ANLEGG 11 092 11 092 100,0 11900 HUSLEIE, LEIE AV LOKALER 0 30 000 11950 KOMMUNALE EIENDOMSAVGIFTER 26 741 13 675 51,1 11951 ÅRSAVG., GEBYRER, LISENSER O.A. 250 000 842 0,3 11953 RENOVASJONSAVGIFT 0 420 12000 INVENTAR OG UTSTYR 0 12 607 12008 VERKTØY 0 12100 LEASING/ LEIE AV TRANSPORTMIDLER 55 000 28 726 52,2 12300 VEDLIKEHOLD BYGNINGER 15 000 0 0,0 12302 VVS/VA 0 1 432 12303 ELEKTRISK/TELE/KABELARBEID 0 12308 VEDLIKEHOLD AV UTSTYR 0 24 318 12317 VEDLIKEHOLD AV FRIAREALER 0 Side 7 av 22

12400 SERVICE/ DRIFTSAVTALE 0 4 691 12500 MATR. VEDLIKEHOLD TRANSPORTMIDL. 20 000 0 0,0 12502 MATR. VEDLIKEHOLD BYGG/ ANLEGG 0 2 211 13700 KJØP AV TJ. FRA PRIVATE/ ANDRE 0 14290 MVA DRIFT 0 25 145 Sum utgifter 6 030 664 4 324 982 71,7 16201 DIV. KOMM. AVG/ GEBYRER -80 000-23 930 29,9 16202 PARKERINGSGEBYR -40 000 0 0,0 16301 UTLEIE LOKALER 0 0 16500 AVGIFTSPLIKTIG SALG AV VARER -25 000-4 995 20,0 16503 ANDRE KOMM. AVGIFTSPLIKTIGE INNTEKTER 0 0 17100 SYKELØNNSREFUSJONER 0-122 442 17101 FØDSELSPERMISJON REFUSJON 0-28 951 18110 STATLIGE OVERFØRINGER -300 000-889 716 296,6 Sum inntekter -445 000-1 070 034 240,5 Sum funksjon: 339 BEREDSKAP MOT BRANNER OG ANDRE ULYKKER 5 585 664 3 254 948 58,3 Funksjon 338 gjelder forebyggende del, dvs. feiertjenesten mens funksjon 339 gjelder den kasernerte beredskapsstyrken. I funksjon 339 inngår også kostnader for Kystverkets oljevernberedskap, art 10502, kostnad kr. 235.000,- Drift av forebyggende del (338) og beredskap koster i 2007 kr. 5.623.237,- V Arbeidsoppgaver Mannskaper knyttet til Vadsø brannvesen utfører i dag følgende tjenester: Brannvesenet: Vakt/ utrykninger ved brann/ havari Feiing Branntilsyn boliger Branntilsyn særskilte brannobjekt (større bygninger) Vedlikehold av utstyr knyttet til brannvesenet Gjennomføring av brannøvelser ved ulike kommunale institusjoner Øvrige oppgaver: Vektertjeneste tilnyttet kommunale bygninger Parkeringskontroll Brøyting av kommunale veier og gater Div. annet arbeid VI Organisasjon og ledelse - hovedkrav Side 8 av 22

Hovedkrav til organisasjon og ledelse av brannvesenet et gitt i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) av 14.06.2002: 9. Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. Brannvesenets organisering beskrives i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen: Kap. 3. Organisering og dimensjonering av forebyggende oppgaver 3-1. Samarbeid Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen, slik at det forebyggende arbeid blir utført tilfredsstillende. 3-2. Kapasitet, kompetanse og dimensjonering Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles. Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen. Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser. Kap. 4. Organisering av beredskap og innsats 4-1. Samarbeid Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. Der et tettsted er felles for flere kommuner, skal disse samarbeide om beredskapen i dette tettstedet. 4-2. Bistand Kommunen eller brannvernregionen skal, ut over eventuelle samarbeidsavtaler, inngå avtaler som legger til rette for å motta eller yte bistand ved behov i akutt Side 9 av 22

brann- og ulykkessituasjoner med nabobrannvesen, industrivern, flyplass- og havariberedskap, sivilforsvar, Forsvaret mv., der slike styrker finnes. Avtalen skal også regulere fremgangsmåte ved anmodning om bistand. 4-3. Reservestyrker Kommunen skal sørge for særskilte reservestyrker dersom tilstrekkelige personellressurser for de innsatssituasjoner som kan forventes ikke oppnås med egne beredskapsstyrker og avtaler etter 4-1 og 4-2. 4-4. Utskriving Kommunen har plikt til, når tilfredsstillende beredskap ikke kan oppnås på annen måte, å skrive ut personell til tjeneste i brannvesenet, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 17. Slik utskriving skal gjøres for et begrenset tidsrom. Utskrevet personell plikter å innrette seg etter de instrukser som fastsettes for å sikre tilfredsstillende løsning av brannvesenets lovpålagte oppgaver. 4-5. Mottak av nødmelding Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann- og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak. Nødalarmeringssentralen skal ha fast bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at melding blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. Nødalarmeringssentralen skal være samordnet med øvrige nødetaters nødalarmeringssentraler. 4-6. Alarmering og utkalling Nødalarmeringssentralen er ansvarlig for alarmering og utkalling av tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt. 4-7. Etablering av samband Nødalarmeringssentralen skal etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og øvrige nødetater, samt bistå under innsatsen. Alle som inngår i brannvesenets innsats skal ha samband når dette er nødvendig for innsats og sikkerhet. 4-8. Innsatstid Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem mv., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstiden ikke overstige 10 minutter. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Kommunen skal dokumentere hvordan dette er gjennomført. Innsatstid i tettsteder for øvrig skal ikke overstige 20 minutter. Innsats utenfor tettsteder fordeles mellom styrkene i regionen, slik at fullstendig dekning sikres. Innsatstiden i slike tilfeller bør ikke overstige 30 minutter. 4-9. Røyk- eller kjemikaliedykking Før røyk- eller kjemikaliedykking iverksettes, skal utrykningsleder eller røykdykkerleder og et nødvendig antall kvalifiserte røyk- eller kjemikaliedykkere og tilstrekkelig utrustning være ankommet skadestedet, og personellets sikkerhet ved gjennomføring av innsatsen skal være vurdert. 4-10. Overordnet innsatsledelse Side 10 av 22

Overordnet ledelse av brannvesenet under innsats ivaretas av brannsjefen eller overordnet vakt. Der overordnet vakt ikke er etablert, jf. 5-6, og brannsjefen eller dennes stedfortreder ikke er tilgjengelig, ivaretas brannsjefens myndighet av utrykningsleder. Brannsjefen, eller den som fører kommandoen på dennes vegne, kan anmode om bistand så snart en brann eller ulykke truer med å få slikt omfang at den etablerte beredskap ikke strekker til. Brannsjefen eller den som fører kommandoen på dennes vegne skal sikre tilfredsstillende registrering og dokumentasjon av enhver innsats. 4-11. Midlertidige tiltak Kommunen skal i situasjoner hvor brannrisikoen er vesentlig større enn normalt innføre høyere beredskap, skjerpet vakthold, utplassere materiell o.l. 4-12. Skogbrann I områder hvor det er betydelig fare for brann i skog, skal brannsjefen i samråd med de lokale skogbruksmyndigheter organisere en særskilt reservestyrke for innsats ved slike branner. Slik reservestyrke skal øves for aktuelle oppgaver. 4-13. Øving av beredskapen Alt personell som inngår i beredskapen skal jevnlig øves for de oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann- og ulykkestilfeller. Den samlede beredskap innenfor kommunen eller brannvernregionen skal øves slik at samband og kommandolinjer fungerer tilfredsstillende. Vadsø kommune består av tettstedene Vadsø (ca. 5.100 innbyggere) og Vestre Jakobselv (ca. 680 innbyggere), og 6-7 grender. Vurdert hver for seg stilles følgende minstekrav til beredskapen i tettstedene: Vadsø by: Beredskap organisert i lag bestående av deltidspersonell i dreiende vakt, samlet styrke minst 16 personer. Førsteinnsatsstyrke (vaktlag) bestående av utrykningsleder og 3 mannskaper. Byen har flere objekter hvor innsatstiden ikke skal overskride 10 minutter, av disse befinner Helse- og sosialsenteret seg lengst fra brannstasjonen (1,6 km kjørevei). I byen for øvrig skal ikke innsatstiden overskride 20 min. Ved større branner skal minst 12 14 mannskaper operere samlet senest 10-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt. Vestre Jakobselv: Beredskap organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Førsteinnsatsstyrke (vaktlag) bestående av utrykningsleder og 3 mannskaper innføres til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering Innsatstiden i bygda skal ikke overskride 20 min. Kjørevei fra brannstasjonen inntil 19,5 km. Ved større brann skal minst 12 14 mannskaper operere samlet senest 10-15 minutter etter at førsteinnsats er iverksatt. Side 11 av 22

Beredskapsstyrken i Vadsø kan også dekke Vestre Jakobselv, hvis kravet til innsatstid overholdes. En overordnet vakt, dvs. overbefal med brannsjefs myndighet, kan dekke begge tettstedene og kommunen for øvrig. Kap. 5. Dimensjonering av beredskap 5-1. Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter 4-8. 5-2. Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal minst bestå av: 1 utrykningsleder 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er: fører for tankbil fører for snorkel-/stigebil. 5-3. Vaktberedskap I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil 3.000 innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med 3.000-8.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med 8.000-20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn 20.000 innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. 5-4. Antall vaktlag I tettsted fra 3.000 til 50.000 innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra 50.000 til 100.000 innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved 100.000 innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver 70.000 innbygger. 5-5. Beredskap for høyderedskap eller tankbil Side 12 av 22

I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget for øvrig. I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann. 5-6. Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn 2.000 innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt. Det er ikke gitt krav i lov eller forskrift om at kommunen skal ha en fast tilsatt brannsjef i 100% stilling da brannsjefsfunksjonen kan tillegges en annen stilling. Med drøyt 6000 innbyggere vil da kravet til Vadsø brannvesen være: Forebyggende oppgaver: 60 %- fast stilling beregnet forholdsmessig i forhold til krav gitt i 3-2. Beredskap og innsats: - overordnet vakt: jfr. 5-6 - vaktberedskap: deltidsmannskaper, jfr. forskrift 5-3 - vaktlag: 1 utrykningsleder + 3 konstabler, jfr. forskrift 5-2 - antall vaktlag: 1, jfr. forskrift 5-4 - overordnet vakt: ikke krav, jfr. 5-6 - deltidsmannskaper: minimum 16, jfr. forskrift 5-1 Det reelle behovet for dimensjonering av brannvesenet må ta utgangspunkt i En vurdering av risiko og sårbarhet, jfr. brann- og eksplosjonsvernlovens 9 En vurdering om standardkravene, jfr. opplistingen ovenfor, er tilstrekkelige i forhold til risiko- og sårbarhetsanalysen. VII Risiko og sårbarhet Hovedkrav En brannordning skal være basert på og tilpasset den brannrisikoen som foreligger. Behovet fastsettes ved: først å vurdere brannvesenet opp mot standardkravene basert på forventet brannrisiko i kommunen (statistisk ut fra folketall, antall og type bygninger etc.), og dernest vurdere om dette er tilstrekkelig i forhold til brannrisikoen som framkommer ved kartlegging. Risikobilde høsten 2001 Side 13 av 22

I tillegg til brannrisiko kartlagt i 1998, hvor det foreligger få endringer, kan følgende fra brannsynsrunden i 2000 trekkes fram: Vadsø sykehjem: Betydelige omfang av feil og mangler, ingen teknisk dokumentasjon. Som følge av pålegg er brannteknisk oppgradering under sluttførelse. Utførte tiltak er godkjent under forutsetning av at sykehjemmet drives midlertidig mens ny sykehjemsløsning planlegges og bygges. Vadsø helse- og sosialsenter: Flere feil og mangler, lite teknisk dokumentasjon. Planløsning med bl.a. plassering av seksjoneringsvegger synes å være endret i fht. godkjenning fra Statens bygningstekniske etat. Seksjoneringen vurderes å ikke kunne fungere som forutsatt. Det er gitt pålegg om retting av feil og mangler, noe kommunen foreløpig ikke har fulgt opp. Fossen skole: Stort omfang av feil og mangler, lite teknisk dokumentasjon. Pålegg om retting av feil og mangler tilknyttet branndører, branncellebegrensende konstruksjoner, seksjoneringskonstruksjoner, manglende branntettinger mv. er gitt, men foreløpig bare delvis fulgt opp av kommunen. Vadsøhallen: Ingen teknisk dokumentasjon, omfattende feil og mangler ved branncellebegrensende konstruksjoner. Kommunale barnehager: Totalt 7 barnehager, alle med mangelfull teknisk dokumentasjon. To med omfattende feil med brannalarmanlegget, som nå er rettet. En har krav til brannalarmanlegg, mens det bare er installert røykvarslere, foreløpig ikke rettet. I tillegg har kommunen en tilstandsrapport (1999) for Sentrum skole som avdekker et stort omfang av avvik som må rettes. Foreløpig er bare mindre utbedringer foretatt. Risikobilde 2007 Risikobildet er endret fra 2001 av følgende årsaker: Det er ikke registrert anmerkninger eller avvik i forhold til brannvesenets innsats, verken hva angår forebyggende arbeid eller beredskap. Vadsø sykehjem er nedlagt Fossen skole er utbedret med hensyn til feil og mangler. Det gjenstår en del arbeider med brannsikring av bygningen Det foreligger brannteknisk dokumentasjon for Vadsøhallen og de kommunale barnehagene Sentrum skole vil bli brannteknisk oppgradert med hensyn til alarmanlegg i 2007/2008. Vadsø brannvesen har gjennom brannsyn på de bygninger som defineres som særskilte brannobjekt gitt pålegg til eier av disse bygningene om å iverksette tiltak for å redusere brannrisikoen. Gjennom pålegg tvinges eiere til å foreta de nødvendige utbedringer, i motsatt fall kan de risikere at bygningene stenges for den aktuelle bruken. Risikohåndtering i en ny brannordning Side 14 av 22

Dagens brannordning skal omfatte de nødvendige tiltak og virkemidler som skal til for å nå målsettingen om redusert brannrisiko på brannobjektene, og dermed skape grunnlag for å dimensjonere beredskapen i hht. standardkravene. Dette skal også gjelde for en evt. ny brannordning. I en ny brannordning skal brannrisikoen fortsatt håndteres gjennom forsvarlig beredskap, men måten det gjøres på blir annerledes enn i dag: Så langt praktisk mulig gjøres brannvesenet om til et rent deltidskorps, med en del målrettede og konkrete forsterkninger og satsingsområder som bedrer beredskapen. Brannvesenets ressurser med hensyn til den forebyggende delen opprettholdes eller styrkes ved at brannvesenet dimensjoneres høyere enn gitt i standardkravene. Den enkelte byggeier får i tillegg et ansvar for å håndtere unormal risiko inntil feil og mangler er rettet, om nødvendig gjennom pålegg. Det kan være risikoreduserende tiltak i form av vaktordninger, ekstra slokkeutstyr, enklere alarmanlegg osv. Dette berører kommunen både som ansvarlig for brannvesenets beredskap og som stor byggeier. Om kommunen skal bruke pengene til beredskap for brannvesenet, eller til ekstraordinære tiltak på det enkelte bygg, kan synes å komme ut på ett. Men det er viktige forskjeller mellom de to prinsippløsningene: Hovedmålsettingen er å normalisere brannrisikoen gjennom forebyggende arbeid på det enkelte brannobjekt. En overdimensjonert beredskap for brannvesenet binder opp midler som i stedet kunne vært brukt til konkrete utbedringstiltak på kommunens bygg. Hvis brannvesenet skal håndtere all unormal risiko må beredskapen dimensjoneres ut fra verste tilfelle. Selv om kommunen bringer risikoen til normalt nivå for egne bygg, kan det være at dimensjoneringsgrunnlaget for beredskapen ikke endres fordi det er uvillige private eiere som sitter med de verste tilfellene. Til sammenligning må en brannordning hvor brannvesenets beredskapsnivå er fastsatt nødvendigvis gjelde for en periode. Hensynet til organisering, ansettelsesforhold og saksbehandling ved endring av brannordning gjør det lite aktuelt med stadige nedtrappinger av beredskapen pga. små forbedringer av risikobildet på enkeltbygg. Beredskapskostnadene vil derfor være stabile i hele perioden selv om risikobildet gradvis bedres. Denne måten å håndtere risikoen på er lite fleksibel. I realiteten kan ikke brannvesenet dimensjoneres for alene å dekke nødvendig beredskap inntil brannrisikoen på brannobjektene er normalisert. VIII Ny brannordning Generelt om ny organisering og oppgavefordeling En grunnleggende tanke ved forslag til ny brannordning er at beredskapen skal dekkes gjennom en deltidsstyrke. Når det ikke lenger er beredskapsmessige behov som er Side 15 av 22

avgjørende for bemanningen av brannstasjonen, framkommer stillingsbehovet av andre oppgaver som kontroll og tilsyn, saksbehandling i fht. lovverket, feiing mv. I større grad enn tidligere stiller disse oppgavene krav til profesjonalitet og spesialisering. To behov søkes innfridd gjennom forslaget til stillinger ved brannstasjonen: 1. Behovet for kvalifisert utførelse av daglige oppgaver som saksbehandling, kontroll, tilsyn, feiing mv.. 2. Behovet for kvalifisert ledelse og øving av deltidsstyrken. Brannvern-/beredskapsfunksjoner som i dag er spredt på flere personer som stillingsandeler bør samles i hele stillinger fordi det: øker personellets mulighet til å tilegne seg nødvendig erfaring, danner grunnlag for spesialisering og effektivisering, utvikler fagmiljøet, skaper større kontinuitet i arbeid og saksbehandling, reduserer faren for nedprioritering av brannvernoppgaver i fht. andre oppgaver, reduserer problemer med inhabilitet, letter administreringen av organisasjonen. Samtidig bør deltidsstyrken ledes av heltidspersonell med breddekunnskap innen faget, både ved øvelser, opplæring og ved innsats. En for sterk spesialisering innen hver enkelt fagstilling er derfor ikke ønskelig, det reduserer også fleksibiliteten ved stasjonen ved lengre sykefravær, ferieavvikling mv. (øker personavhengigheten). En samling av alle oppgaver og funksjoner tilknyttet brannvern og oljevernberedskap i Vadsø kommune utgjør ca. 3,5 årsverk. I tillegg kommer parkeringstjenesten som utgjør ca. 0,5 årsverk. Samlet behov for brann, beredskap og parkering vil da være ca. 4 årsverk, mens brannstasjonen i dagens brannordning har stillinger tilsvarende 10 årsverk. De fire heltidsstillingene på brannvern/oljevern tillegges befalsfunksjon i beredskapsstyrken. Dette sikrer profesjonell ledelse av hver av de fire vaktlagene. Parkeringstjenesten er en tilleggstjeneste uten faglig relevans til brannvern eller beredskap generelt, og bør derfor organiseres som en tilleggstjeneste underlagt brannstasjonen. Brannsjefen er brannvesenets øverste faglige leder i ny brannordning. I tillegg bør brannsjefen også være leder av forebyggende avdeling, fordi: Det sikrer prioritet for et meget viktig område som historisk sett har vært neglisjert og derfor er hovedårsak til den unormalt høye brannrisikoen. Det vesentligste av brannsjefens daglige saksbehandling og myndighetsutøvelse skjer i direkte eller indirekte tilknytning til forebyggende oppgaver. Daglige, forebyggende oppgaver bidrar til bedre forståelse og anvendelse av lover og forskrifter, og sammenhenger i fht. brannteori, som også har betydning ved slokke- og redningsinnsats. Side 16 av 22

Brannsjefen er sikret nødvendig kontroll med beredskapsdelen gjennom sin funksjon som brannvesenets øverste leder, gjennom vaktene som overbefal og deltagelse på øvelser og opplæring. Varabrannsjefen leder arbeidet tilknyttet administrasjon og øvelse av beredskapen. Det gjelder både brannberedskapen og oljevernberedskapen som brannvesenet tillegges. Den nye organiseringen av brann- og beredskapsarbeidet stiller større krav enn tidligere til kompetanse og effektivitet, og medfører større personlig ansvar. I likhet med brannsjefen og varabrannsjefen vil også de to underordnede stillingene få lederfunksjon innen brannberedskapen. Stillingene bør derfor plasseres høyere enn brannformann, der flere av utrykningslederne i deltidsstyrken er plassert. Befalet godtgjøres gjennom en fast sum for vakt og utrykning, begge basert på grunnlønn. Utrykningslederene godtgjøres også med basis i grunnlønna, men her betales vakta som fastsum og utrykning etter timer. For kommuner på Vadsøs størrelse er normalt befalsfunksjonen tillagt ingeniørstillinger mens utrykningslederne er brannformenn, underbrannmestere eller tilsvarende. Her er det altså en markert forskjell i grunnlønn. Hvis den ikke er det, fører de ulike godtgjøringssystemene til at utrykningslederne reelt sett har gunstigere lønnsvilkår enn overbefalet. Dette er uheldig med tanke på at befalet er øverste leder ved innsats. Forutsetningen for en reduksjon til fire heltidsstillinger på brann/beredskap er at driften kan gjøres rasjonelt. Dette krever en omlegging av arbeidsrutiner, oppbygging av ulike systemer og oppgradering på tele-/datasiden. I tillegg må det påregnes at de fire i fast stilling trenger en innkjøringsperiode knyttet til de nye oppgavene. Ovennevnte innebærer følgende bemanning ved Vadsø brannvesen: Brannsjef Varabrannsjef 2 brannformenn 16 deltidsmannskaper Endrede økonomiske forhold En organisatorisk endring av dagens brannordning vil ikke medføre at de øvrige driftsutgiftene for drift av brannvesenet endres da en slik endring kun vil gi endringer av lønnskostnadene. Nåværende ordning Endret brannordning Besparelse Fast lønn 3.300.000,- 2.076.000,- 1.224.000,- Faste tillegg 1.200.000,- 360.000,- 840.000,- Vikarer 400.000,- 200.000,- 200.000,- Overtid 10.000,- 5.000,- 5.000,- Øvelser 30.000,- 30.000,- 0,- Side 17 av 22

Pensjon 546.000,- 460.000,- 86.000,- SUM 5.486.000,- 3.131.000,- 2.355.000,- Som følge av endret brannordning må det påregnes en økning av utgifter til opplæring av både eksisterende og nye mannskaper. Brannsjefen har beregnet opplæringsutgiftene til kr. 180.000,- i 2008. For 2007 er det avsatt kr. 80.000,- til opplæring/ kurs. Ovennevnte innebærer at driftskostnadene for brannvesenet vil kunne reduseres med Kr. 2.255.000,- ved en endring av dagens brannording. Rådmannens anbefaling Med utgangspunkt i de faglige og økonomiske vurderinger som her er gjort vil rådmannen anbefale Vadsø bystyre om å vedta ny brannordning for Vadsø kommune. Den nye ordningen innebærer en overgang fra kasernert styrke bestående av 10 fast ansatte samt et deltidsmannskap på 10 personer til en styrke bestående av 4 fast ansatte samt en deltidsstyrke på 16 personer. Forutsatt at Vadsø bystyre vedtar rådmannens forslag til ny brannordning vil brannsjefen i samarbeid med virksomhetsleder PFB og rådmannens personalavdeling utarbeider en detaljert plan for organisering av brannvesenet, herunder utarbeidelse av vaktlister mm. Ny brannordning gjøres gjeldende fra 1.7.2008 Jens R. Betsi Rådmann Side 18 av 22

Vedlegg: Uttalelse til endring av brannordning Lov om brannvern mv. (brannvernloven) stiller krav til at alle kommuner skal ha en brannordning. 7 Brannordning Kommunens brannordning skal sikre at brann og feiervesenet er bemannet, organisert og utstyrt på en slik måte at de oppgaver som følger loven til enhver tid kankan gjennomføres i kommunen på en tilfredsstillende måte, og i samsvar med forskrif ter fastsatt av departementet. I vår kommune er økonomi ett hovedtema. Samtidig er kommunen interessert i å skape og bevare arbeidsplasser, og det må taes hensyn til at man får en tjeneste som kvalitetsmessig holder mål både overfor lovgivende myndigheter, og ovenfor kommunens innbyggere. Man søker Mao. en tjeneste som er: Holder god kvalitet. Kostnadseffektiv. Er lett tilgjengelig. Kvalitet og tilgjengelighet: En kjerne på 8 heltidsbrannmenn i døgnkontinuerlig vakt + brannsjef/varabrannsjef på dagtid, vil sikre at deltidspersonell får profesjonell utrykningsledelse samt at Vadsø kommune sikrer en høy kompetanse på vaktlaget. samt innen brannkorpset. Med 2 brannmenn i kasernert styrke vil brannutrykningen kunne skje uavhengig av hjemmevaktene og brannbilen v være på brann/ulykkessted og klargjort utstyr/materiell før resten av utrykningsstyrken er på plass. Dette vil være den beste løsningen ihht. risikoanalysen og innsatstid. Kostnadseffektiv: Vadsø brannvesen utfører pr i dag følgende tilleggstjenester utover beredskapen: Parkeringskontroll Vadsø kommune døgnkontinuerlig. Kontroll og brukerservice ved Vadsø sykehjem, Vadsø helsesenter, Vadsøhallen, Varangerhallen, Fossen skole, Vadsø samfunnshus, vaktmesterljenester på sentrumskole ettermiddag/kveld/helg. Diverse assistanse for helsepersonell Div forefallende arbeid for PFD. Beredskap ved innbruddsalarm skolebygg og museum. Flagging ved kommunale bygg. Brøyteberedskap. Side 19 av 22

Ved en omlegging av dagens kasernerte brannordning til hjemmevaktordning, vil disse tjenestene ikke kunne utføres av brannvesenet, og kommunen må ha andre aktører som gjør dette. Dette vil medføre en betydelig merkostnad. Vurdering: Fordeler dagens brannordning gir i forhold til hjemmevaktordning: Sikre at brannstasjonen er bemannet 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Kortere forspenningstid. Kostnadseffektiv. Det gir en bedre sikkerhet for alle kommunens innbyggere. Faglig kompetanse opprettholdes. Konklusjon: Etter vår vurdering har Vadsø kommune i dag en meget god og kostnadseffektiv brannordning, som ikke bare gir trygghet for innbyggerne i Vadsø og Vestre Jakobselv, men også for innbyggerne i de østlige bygder i kommunen. Ved en omlegging av dagens ordning til dogkasernert vakt vil forspenningstiden øke, tilgjengeligheten reduseres, faglige tilknytting til deltidspersonell blir betydelig redusert. Vi ber med defte at politikerne i Vadsø opprettholder dagens brannordning. Sak 53/07 Med hilsen Tor Holsbø Thor-Arne Dallavara Fagforbunde J KEO Side 20 av 22

Vadsø kommune v/rådmannen 9800 Vadsø Kommune. Uttalelse til saksfremlegg, Arkivsaksnr.: 0712990 Ny brannordning for Vadsø kommune Fagforeningene finner det betenkelig og bekymringsverdig at virksomhetsleder (Lindi) bestiller en utredning om alternativ brannordning hos brannsjefen, for deretter å se fullstendig bort fra brannsjefens vurderinger. Vi stiller spørsmål ved hvilken kompetanse Lindi har som kan tillate seg å fullstendig forkaste øverste faglig myndighets vurderinger, for så å utarbeide sin egen utredning. Fagforeningene er gjort kjent med brannsjefens utredning og risikovurdering som danner grunnlaget for denne. De ansatte ved Vadsø brannvesen ble under prosessen orientert om brannsjefens utredningsarbeid og hvilke betraktninger og vurderinger som ble gjort i denne. De ansatte ble ikke på noe tidspunkt informert om en så omfattende omlegging som beskrives i saksfremlegget. I rådmannens utredning/anbefaling er det registrert flere mangler samt at fullstendig risikovurdering for saksfremlegget ikke er gjort tilgjengelig for fagforeningene. Fagforeningene forutsetter at rådmannens saksframlegg har bakgrunn i slik risikovurdering da dette kreves av brannlovens 9. Det vises til risikovurdering av 2001 i saksframlegget, fagforeningene kan ikke se at en 6 år gammel risikovurdering kan være tilstrekkelig grunnlag for å vurdere organisering og dimensjonering av Vadsø Brannvesen. Følgende er notert i forhold til dokumentet: Ny organisering er beskrevet med 4 fulltidsstillinger og 12 deltidsstillinger. Dette er ikke tillatt. Hvert av de 4 vaktlagene skal bestå av minimum 4 personer + overbefal. Kostnadsberegningene kan ikke være korrekt jfr. ovemevnte punkt. Det er beregnet kr 5000.- til overtid i ny brannordning. Dette stemmer ikke da all ettermiddagsarbeid vil utløse overtid. Risikovurderingene i dokumentet inneholder feil. Brannsjefens oppdaterte risikovurdering er ikke omtalt. Utrykningstid til Vestre Jakobselv er ikke omtalt. Risikoobjekter i Vestre Jakobselv er ikke omtalt. Ordning for feiing og tilsyn er ikke omtalt. Antall særskilte brannobjekter er ikke omtalt. Nåværende organisering av Teknisk virksomhet (PFB) er ikke omtalt, jfr. tilsynsrapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(dsb). Side 21 av 22

Brannvesenets tilleggsoppgaver er ikke fullstendig beskrevet og kostnadsberegnet (se brannvesenets tjenestestandard). Parkeringstjeneste må utgå i ny brannordning, inntektene knyttet til dette må trekkes ut. I saksfremlegget tillegges brannvesenet ansvar for oljevern. Dette er ikke aktuelt med den bemanningen beskrevet i dokumentet. Hovedavtalene (HA) gir klare føringer for hvordan tillitsvalgtapparatet og ansatte skal involveres i planlegging og gjennomføring av omorganisering. Tillitsvalgte skal tas med på orientering og drøfting på et tidligst mulig tidspunkt. I tillegg skal de gis mulighet til å sette seg inn i sakene for å kunne uttale seg om planer og forslag. 1-4-1 omorganisering (hovedavtalen) Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder Omorganiserin g/omlegging av driften Rasjonalisering/driftsinnskrenking som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser lnformasjonsprosedyrer, sammensetning av ad-hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemannin g/oppsigelse, pmsedyrer ved utlysning/kunngjøring av nye stillinger og mulig alternative løsningsmodeller ved avgang. Brannsjefen har avholdt møte hvor det ble informert om at han var i gang med å vurdere mulighetene for alternativ organisering av Vadsø Brannvesen, hovedtrekkene i hans utreding ble skissert under møtet. Fagforeningene kan ikke se at noen av de vurderingene brannsjefen beskrev er gjengitt i saksframlegget. De ansatte ble med dette informert om en utreding men bystyret framlegges en annen utredning. Dette kan, slik fagforeningene ser det ikke være i henhold til arbeidslivets spilleregler. Fagforeningene har deltatt på orienteringsmøte med kontorsjef og virksomhetsleder hvor det ble informert om at alternativ organisering av Vadsø Brannvesen skal utredes. Det ble heller ikke på dette møtet antydet at utredningen ikke skulle ta brannfaglige hensyn ei heller at brannsjefens vurderinger ikke ville vektlegges. Vi kan ikke annet enn å konkludere med at her har Vadsø kommune begått saksbehandlingsfeil ved ikke å informere de ansatte og tillitsvalgte om de faktiske prosesser som pågår. Vi ber med dette at saken trekkes fra behandling i bystyret inntil saksgangen er korrekt iht. hovedavtalen. Bystyret kan umulig vedta et saksframlegg som, i tillegg til saksbehandlingsfeil under utarbeidelsen, har ufullstendige opplysninger og feil i kostnadsberegningene. KFO Fagforbundet Thor-Arne Dallavara Sign. Tormod Holko Side 22 av 22