Innholdsfortegnelse. 3 av 23

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. Innledning med definisjoner... 4 1.1.Sentrale begrep... 4 1.2.Innsamling av data... 5 1.3.Justering av dekningsgrad... 5 1.4.Civitas handelsanalyse... 6 2. Utvikling av handel i Bergen...7 3 Handelsomland... 8 3.1 Lokalt... 8 3.2 Bergensregionen nord... 8 3.3 Hele fylket... 9 4 Handel i Bergen og omland tall og forklaringer... 11 4.1 Omsetningsvekst... 11 4.2 Handelsdekning... 12 4.1.1 Dagligvarer... 13 4.1.2 Øvrig detaljhandel... 14 4.1.3 Arealkrevende varer... 14 4.2 Kommunene nord for Bergen... 15 5. Handel de neste 20 årene... 17 5.1 Utviklingstrekk som påvirker varehandel... 17 5.2 Vekst i arealkrevende handel... 17 6. Handelspotensial... 19 6.1 Handelspotensial arealkrevende handel i Åsane... 19 6.2 Handelspotensial sport/fritid og dagligvarer... 20 6.3 Handelspotensial øvrig detaljhandel... 20 6.4 Oppsummering handelspotensial... 20 6.5 Arealbehov handel... 20 7. Konklusjon... 22 Referanser... 23 3 av 23

1. Innledning med definisjoner Opus Bergen AS har i forbindelse med reguleringsplanarbeid på oppdrag fra Åsane Utvikling AS utredet potensialet for utvidet handel i område S-3 ved Åsane senterområde i Åsane bydel, Bergen kommune. Her planlegges etablering av ca. 47.000 kvm handelsareal, herunder et OBS-marked for Coop. Forventet omsetning fra de nye handelsarealene er beregnet til ca. 800 mill. kr. Analysen vurderer potensial for å etablere mer dagligvarehandel, mer detaljhandel og mer arealkrevende handel som møbler og elektrovarer i Åsane. 1.1. Sentrale begrep Detaljhandel omfatter all handel med varer inkludert dagligvarer og arealkrevende handel. Handel med biler, motorsykler, bildeler og drivstoff er ikke inkludert. (NACEkode 52: Detaljhandel og reparasjon av varer) Dagligvarehandel er omsetning av dagligvarer i alt fra små spesialbutikker til hypermarkeder. Øvrige detaljvarer omfatter blant annet tekstiler, sko, apotekvarer med mer. Arealkrevende handel/bransjer slik Civitas definerer det omfatter: Bransjegruppe 1: bilbransjen (bil, motorsykler, bildeler, verksted), byggevarer og hageartikler fra hagesentre, Bransjegruppe 2: møbler og elektrovarer og Bransjegruppe 3: sport, fritidsartikler, leker og arealkrevende dagligvarer. Her er det ikke varens størrelse alene som er kriteriet for begrepet arealkrevende, men at varen omsettes i store butikklokaler. Arealkrevende handel i kommuneplanen omfatter bilbransjen, byggevarebransjen, hagesentre, møbelforretninger og elektrovareforretninger. I kommuneplanen er det varens størrelse, ikke omsetningslokalets størrelse som er bestemmende. Handelsdekning er for denne rapportens del vurdert på bydelsnivå. Utgangspunktet er faktisk omsetning for ulike varegrupper i bydelen, dividert med beregnet omsetning for denne varegruppen i bydelen og multiplisert med 100. Den beregnede omsetningen er lik gjennomsnittsomsetning per innbygger i Hordaland multiplisert med antall innbyggere i bydelen. Dekningsgrad er resultatet av ovennevnte formel. Er dekningsgradene under 100 er det handelslekkasje fra bydelen. Er dekningsgraden over 100 har bydelen et handelsoverskudd. Handelsomland er for det fleste av analysenes og tabellenes del befolkningen i Åsane bydel. I tillegg opereres det med tre andre betegnelser for kundegrunnlag som ikke brukes ved beregninger av handelsdekning: Handelsomland lokalt tilsvarer kunder bosatt innen 5 kilometers kjøre-/sykleavstand til handelsområdet. Handelsomland bergensregionen nord tilsvarer Åsane og Arna bydeler, nordre del av Bergenhus, samt kommunene Osterøy, Lindås, Meland og Radøy. Handelsomland fylket tilsvarer hele fylkets befolkning. 4 av 23

Tabell 1: Handelsomland, befolkning Type handelsomland Antall innbyggere Lokalt 40 000 Åsane bydel 38 487 Bergensregionen nord 119 942 Fylket 455 711 1.2. Innsamling av data Analysen tar utgangspunkt i en undersøkelse av arealkrevende handel i Bergen gjort av Civitas på oppdrag fra Bergen kommune i 2006. I tillegg er det hentet inn tall for detaljvarehandel fra SSB for Bergen og omlandskommuner i 2007, og beregnet handelsdekning, handelslekkasje og handelsoverskudd. Til å supplere data fra SSB er det hentet inn tall fra AC Nielsens dagligvareregister. Ved hjelp av Posten er omsetningstallene for de enkelte forretningene i Bergen fordelt på bydeler. Dette er gjort med utgangspunkt i postnummer. Dette førte Lagunen over fra Fana til Ytrebygda. I tallmaterialet er denne feilen rettet opp manuelt ved at totalomsetningen for Lagunen Storsenter er fratrukket totalomsetningen i Ytrebygda bydel og overført til Fana. En tilsvarende omfordeling er også gjort for dagligvarehandel, men da med utgangspunkt i AC Nielsen dagligvareregister. For de øvrige varegrupper er Fana og Ytrebygda slått sammen til en enhet. Når tallmaterialet fordeles på bydeler fremkommer enkelte mindre avvik, men de er ubetydelige. 1.3. Justering av dekningsgrad Ved fastsetting av dekningsgrad har vi i denne analysen tatt utgangspunkt i varehandelsstatistikken fra SSB for 2007. Tallmaterialet ligger som vedlegg til rapporten og finnes delvis gjengitt i tabell 4. Beregning av dekningsgrad for varehandelen er gjort etter følgende brøk: Faktisk omsetning er lik de omsetningstallene som er hentet inn for varehandel i Bergen i 2007. Beregnet forbruk er faktisk omsetning per person i Hordaland multiplisert med antall innbyggere i Bergen. Det gir følgende regnestykke: Dekningsgrad: 20.400 mill.kr. *100 = 118% 17.269 mill. kr. Flere forhold gir grunn til å justere dekningsgraden, enten ved at teller eller nevner i brøken korrigeres. 1. Beregnet forbruk i Bergen tar utgangspunkt i gjennomsnittsforbruket i Hordaland. Bergen har tre prosent høyere gjennomsnittsinntekt enn Hordaland. (Kilde 5 av 23

Regionstatistikk for Bergen SSB). Beregnet forbruk justeres tilsvarende oppover og 500 mill. kr. legges til nevneren. 2. I planprogrammet for rullering av kommuneplanen fra april 2009 heter det om befolkningstallene: Det er en svakhet ved befolkningsstatistikken at et stort antall uregistrerte innbyggere ikke er med i tallmaterialet. Dette gjelder først og fremst studenter som ikke har meldt flytting til Bergen (12 000-14 000), men også et betydelig antall arbeidsinnvandrere. Disse uregistrerte innbyggerne kjøper varer i Bergen. Vi anslår antall uregistrerte innbyggere til 15.000 (sannsynligvis er tallet større, men her justerer vi tallet ned for bergensstudenter som studerer i andre byer og ikke har meldt flytting ut av Bergen). Varekjøpet deres beregnes ut fra Statens institutt for forbruksforsknings standardbudsjett som anslår utgiftene til dagligvarer, klær, sko og møbler til ca. 4500 kroner per måned. Multiplisert med 12 måneder og 15.000 personer gir dette ca 800 millioner kroner som må trekkes fra faktisk omsetning. 3. I rapporten Økonomisk effekt av reiselivsnæringen i Bergen 2006 er turistenes varehandel i Bergen beregnet til 630 millioner kroner. I tillegg kommer handelen som andre tilreisende foretar. Bergen hadde i 2007 2,2 millioner besøkende. Også andre kommuner i Hordaland har et betydelig turistbesøk som og har effekt på varehandelen, men Bergens andel av turisttrafikken i Hordaland er langt større enn resten av fylkets. Vi anslår merhandelen i Bergen til 500 millioner kroner som trekkes fra faktisk omsetning. 4. Bergen har en nettopendling på 20.476 i 2007. I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel heter det om disse dagpendlerne at de ofte vil handle i tilknytning til arbeidsreiser. Vi anslår denne merhandelen til ca kr 10.000 per dagpendler per år, eller ca. 200 mill. kroner, som trekkes fra faktisk omsetning. Dette gir følgende regnestykke for beregning av dekningsgrad for varehandel i Bergen 20.400 mill 800 mill 500 mill - 200 mill * 100 17.269 mill + 500 mill = 106% Det gir et faktisk handelsoverskudd i Bergen vis a vis resten av Hordaland på ca. 1,1 mrd kroner. 1.4. Civitas handelsanalyse Handelanalalysen Civitas gjorde for Bergen kommune i 2006 hadde som mål å avklare behovet for nytt areal for arealkrevende handel i Bergen. Civitas gikk i sin definisjon av arealkrevende handel utover det som normalt legges innenfor denne kategorien. Blant annet falt dagligvarer og sport/fritid innenfor denne kategorien. Dette på bakgrunn av den tiltakende etablering av stormarkeder/hypermarkeder der disse varegruppene, særlig dagligvarer, var en viktig varegruppe. Vi har lagt til grunn for deler av våre konklusjoner Civitas prognoser for handelsvekst, omfordeling av arealkrevende handel mellom bydelene og derav følgende behov for mer areal til arealkrevende handel. 6 av 23

2. Utvikling av handel i Bergen Civitas har i sin handelsanalyse oppsummert utviklingen i detaljhandelen i storbyområder i Norge: Økende andel av omsetningen skjer i befolkningstette regioner Økende andel av omsetningen skjer i eksterne kjøpesentre og i bykjernene. Butikkenhetene blir stadig større De store handelsforetakene og kjedene tar en økende andel av handelen Bedriftene søker samlokalisering. Bergen er fortsatt den store handelsmagneten, men innenfor Bergensregionen (Bergen med tilgrensende kommuner) er det de folkerike kommunene rundt Bergen som tar stadig større andeler av detaljhandelen. I 1983 var Bergens andel av detaljhandelen i fylket 69 prosent, mens den i 2003 var redusert til knappe 64 prosent (Civitas 2006). Bergens andel av befolkningen er 53 prosent, så kommunen har fortsatt en betydelig overdekning i detaljhandelen, størst for bil og møbler. Kjøpesentrene har preget utviklingen av detaljhandelen i Bergen siden midten av 60-tallet. De har og preget handelen i hele fylket og bare fra 1994 til 2004 økte kjøpesentrenes markedsandel i Hordaland med ti prosentpoeng til 45 prosent (Civitas 2006). I Bergen er det kjøpsentrene utenfor sentrum som har hatt den største veksten, mens sentrumssentrene har en mer beskjeden vekst. I Hordaland er det kjøpsentrene utenfor bergensregionen som har hatt den største prosentvise veksten. Utviklingen viser at butikkene blir stadig større og at nye stormarkeds-konsepter vinner frem i alle bransjer. I Bergensområdet er det mange eksempler på at områdene rundt kjøpesentrene har blitt attraktive steder for etablering av handelsvirksomhet i bransjer som krever store arealer eller for butikker med varetilbud hvor kundene er avhengig av å komme nær butikken med bil. Utviklingen i Åsane sentrale deler, der COOP planlegger stormarked, er typisk i så måte. Dette markedet, som planlegges i Åsane S-3, blir en del av sentrumsområdet i Åsane. Andre eksempler på etableringer i slike områder er store dagligvarebutikker, stormarkeder, møbelvarehus, elektrovarehus, kontor- og databutikker, hagesentre, sportog fritidssentre, bilforhandlere og bilrekvisitaforretninger, i tillegg til meget store butikker innen tradisjonell butikkhandel. Nye konsepter og driftsformer endrer arealbehovet og dermed også handelsmønsteret. For 30 år siden foregikk handelen stort sett på tre arenaer; i nærbutikken, i bydelssenteret med et noe mer utvidet butikktilbud og i bysentrum der man fant alle spesialbutikkene. I dag er bildet mye mer nyansert. Kampen om kundene foregår på flere nye arenaer. Netthandel tar en stadig større andel av handelen og folk reiser mye mer, også på rene handleturer. 7 av 23

3 Handelsomland Handelsomlandet til Åsane senter kan defineres på ulike måter. For beregning av handelslekkasje og handelsoverskudd er både bydelsgrensene og fylkesgrensene benyttet fordi det innenfor disse grensene er enklest å sette opp en pålitelig statistikk for handel fordelt på varegrupper. Dessuten viser reisevaneundersøkelsen for 2000 at store deler av handelsreisene skjer innen egen bydel. 3.1 Lokalt Det meste av dagligvarehandelen foregår i butikker som ligger nærmest mulig bolig. Tilrådde avstandsnormer for lokalisering av dagligvarehandel knyttet til gangavstand og sykkelavstand er henholdsvis 1,0 og 3,0 km for kupert terreng. Inkluderer vi Nyborg, Morvik og Haukedal i denne sonen, er folketallet ca. 15.000. (Kilde: Levekår og helse i Bergen 2008 folketall grunnkretser) Civitas gjorde i 2006 følgende beregning av folketall innenfor soner på henholdsvis 1,0 km og 5,0 km. Tabell 2 Lokalt handelsomland i syv ulike områder for plassering av storvarehandel. (Hentet fra Civitas) Men denne beregningen av handelsomland for dagligvarer behøver heller ikke å være fulldekkende. For det første skjer en god del av dagligvarehandelen i tilknytning til arbeidsreiser, enten ved at folk kjøper varer før de tar buss eller bil hjem fra jobb, eller ved at man stikker innom dagligvarebutikken på vei hjem. Dessuten har man mer bulkpreget kjøp av dagligvarer med ukehandel i store forretninger/hypermarkeder. De største av disse forretningene kan hente langt mer enn 50 prosent av dagligvareomsetningen utenfor lokalt handelsomland. For denne typen dagligvarehandel kan handelsomlandet strekke seg godt utover bydelsgrensene og til dels bygrensene. Civitas har beregnet at så mye som hver tredje handelstur (35 prosent) til dagligvarehandel er lengre enn 5,0 km, hver sjette (17 prosent) lengre enn 10 km. 3.2 Bergensregionen nord For noen varegrupper er det rimelig å utvide handelsomlandet. Kjøretidsanalyser gjort i Reisevaneundersøkelsen i 2000 og ytterligere bearbeidet i handelsanalysen Civitas har foretatt, viser at gjennomsnittlig reisetid til mer arealkrevende handel er lengre enn reiser for dagligvarehandel. To av tre (66 prosent) av slike handleturer er på mer enn fem km, mens ca to av fem reiser (40 prosent) er på mer enn 10 km. 8 av 23

Tabell 3: Fordeling av kundegrunnlag på handelsregioner i Bergen. En fordeling av Bergen med omlandskommuner i tre regioner, Bergen Vest, Bergen Sør og Bergen Nord kan dekke et slikt naturlig handelsomland for mer arealkrevende varer. Bergen Nord vil da bestå av Åsane og Arna bydeler, nordlige del av Bergenhus samt kommunen Osterøy, Lindås, Mæland, Radøy og Austrheim. Samlet innbyggertall for Bergen Nord er vist i figuren ovenfor. Slike regioner er et stykke på vei selvforsynte med detaljvarer, dagligvarer og arealkrevende varer, men det finnes flere eksempler på at enkelte forretningskonsepter fanger kunder fra et større omland enn dette. OBS-markedet på Lagunen henter et betydelig antall kunder både fra Bergen Vest og Bergen Nord. 3.3 Hele fylket For varegruppene bil, møbler og elektrovarer har noen av de store handelsområdene i Bergen samlet eller hver for seg funksjon som fylkessenter. Dette gjelder mest markant for møbler, der halvparten av alle møbler omsatt i fylket selges i Åsane. 9 av 23

Det gir følgende innbyggertall for de ulike handelsomland med relevans til Åsane S3. Tabell 4 Innbyggertall for handelsomland. Type handelsomland Antall innbyggere 1,0 km. sone 4 600 3,0 km sone 15 000 5,0 km sone 39 500 Bergen nord 120.000 Fylket 455 000 10 av 23

4 Handel i Bergen og omland tall og forklaringer Kombinasjonen av tette befolkningskonsentrasjoner, mange store kjøpsentre med høy omsetning og et godt utbygd vei- og kollektivnett og et attraktivt sentrum gjør Bergen til et naturlig knutepunkt for handel i Hordaland. De ferskeste tallene for detaljhandelen (unntatt bilbransjen) forteller om en omsetning på over 20 mrd. kroner i 2007. Tar vi med bilhandel og bensinvarer, runder omsetningen 30 mrd. kroner i 2007. Handelen per innbygger i Bergen var i 2007 83.524 kroner. For resten av Hordaland var tallet 69.915 kroner. Ser vi på Hordaland som et handelsområde er handelsoverskuddet i Bergen vis a vis resten av Hordaland på nesten tre milliarder kroner. Noe av dette skyldes handelslekkasje fra kommuner i Hordaland, men noe skyldes også et høyere inntektsnivå og dermed høyere konsum i Bergen enn for Hordaland som helhet. Turister, ikke bostedsregistrerte studenter og dagpendling bidrar også til det store handelsoverskuddet, se pkt. 1.3. 4.1 Omsetningsvekst Omsetningen av detaljvarer har vist sammenhengende stigning de siste 10 årene. Fra 1999 til 2007 har konsumet i husholdningene hatt en gjennomsnittlig vekst på 3,8 prosent i året (Kilde SSB), høyest vekst i 2007 med 6,0 prosent, lavest i 2008 med 1,5 prosent. Detaljhandelen har i samme periode hatt en gjennomsnittlig vekst i året på 4,4 prosent. (se tabell 14). Tilsvarende trender ser vi for handelen i Bergen, men veksttakten er ikke jevnt fordelt. Tallene for detaljvarehandel i 2004 og 2007 fordeler seg slik (fratrukket bil, drivstoff): Tabell 5: Detaljhandel fra 2004 til 2007. Tall i mill. kr. Kilde SSB. Bydel Omsetn. 2004 Omsetning 2007 Økning i % Åsane 3212 3725 15,9 Bergenhus 5246 5771 10,0 Årstad 1560 1801 15,4 Arna 523 504-4% Fana 2699 3303 22,3 Fyllingsdalen 959 1132 18,0 Laksevåg 1793 2006 11,8 Ytrebygda 1533 1950 27,2 Sum 17525 20.431 15,2 Tallene viser at detaljhandelen vokser mest i de søndre bydeler, og minst i Arna. Disse tallene kan til en viss grad også leses ut av omsetningstallene for kjøpesenter for henholdsvis 2004 og 2007. Den viser at sentralt beliggende kjøpesentre for det meste har lavere veksttakt i omsetningen enn kjøpsentrene i bydelene utenfor sentrumsområdene. Tabell 6 Omsetning i mill.kr. Kilde: Andhøys kjøpesenterregister, netto omsetning. Kjøpesenter Bydel Oms. Netto 2004 Oms netto 2006 Oms netto 2007 Økn.% 2004-2007 Øyrane torg Arna 348 376 410 17,8 Galleriet Bergenhus 598 616 666 11,3 11 av 23

Bergen storsenter Bergenhus 907 909 908 0 Kløverhuset Bergenhus 192 183 199 3,6 Sundt Bergenhus 100 94 103 3,0 Xhibition Bergenhus 300 330 - Lagunen storsenter Fana 1630 1842 2088 28,0 Kilden senter Ytrebygda 138 169 180 30,4 Nesttun senter Fana 316 240 246-22,0 Oasen bydelsenter Fyllingsdalen 591 657 683 15,5 Vestkanten Laksevåg 814 804 895 11,3 Laksevåg senter Laksevåg 333 340 358 7,5 Fanatorget Ytrebygda 170 200 214 25,8 Sletten shopping Årstad 173 264 323 86,7 Åsane senter Åsane 1050 1304 1311 24,8 Gullgruven Åsane 287 270 278-3,1 4.2 Handelsdekning Ser vi på størrelsen på detaljvarehandelen i forhold til innbyggertall i Bergen får vi følgende bilde av handelslekkasje bydelene i mellom, samt dekningsgrad. Tabell 7 Detaljvarehandel Bergen 2007 fordelt på bydeler. Tall for lekkasje og tilgang tar utgangspunkt i beregnet forbruk basert på gjennomsnittsomsetning for varehandel i Hordaland. Bydel Antall innb. 2007 Beregnet forbruk 2007 Faktisk omsetning 2007 Faktisk oms. pr. innb. 2007 Lekkasje tilgang kr. Lekkasje / tilgang % Åsane 38 487 2 690 3 725 96 789 1 034 38,4 % Bergenhus 35 967 2 514 5 771 160 456 3 256 129,5 % Årstad 35 406 2 475 1 801 50 875-674 -27,2 % Arna 12 231 855 504 41 266-350 -41,0 % Fana 36 336 2 540 3 303 90 914 763 30,0 % Fyllingsdalen 28 285 1 977 1 132 40 034-845 -42,7 % Laksevåg 36 651 2 562 2 006 54 744-556 -21,7 % Ytrebygda 24 044 1 681 1 950 81 119 269 16,0 % Nå gir denne tabellene et fortegnet bilde av handelslekkasjen til Bergen, jfr det som er beskrevet i pkt. 1.3. Justerer vi lekkasjetallene for den beregnede dekningsgraden på 106 %, fremkommer disse tallene for lekkasje og tilgang. 12 av 23

Tabell 8: Justerte tall for handelslekkasje og tilgang i mill. kr. Lekkasje /tilgang Bydel kr. Åsane 656 Bergenhus 2 670 Årstad -857 Arna -402 Fana 427 Fyllingsdalen -960 Laksevåg -760 Ytrebygda 70 Bergenhus har det største handelsoverskuddet av bydelene, mens Fyllingsdalen har størst lekkasje. Åsane har et betydelig handelsoverskudd. Det meste av dette overskuddet er knyttet til brune- og hvitevarer samt forbrukerelektronikk, der kundegrunnlaget er hele fylket. I tillegg må vi anta at det skjer en betydelig lekkasje fra Arna bydel og kommunene nord for Bergen. Ikeas rolle som leverandør av møbler, hvitevarer og innredningsartikler til hjemmet bidrar sterkt til dette. 4.1.1 Dagligvarer For dagligvarehandelens del legger vi til grunn at det er tilnærmet balanse mellom Bergen og nabokommunene. Civitas har beregnet at Bergen sin andel av dagligvarehandelen er på 56%, mens 53% av fylkets innbyggere bor i Hordaland. Beregnet omsetning i hver bydel er lik gjennomsnittsomsetningen per innbygger i Bergen multiplisert med antall innbyggere i bydelen. Det mest iøyenfallende med tabellen under er Bergenhus sin store andel av dagligvarehandelen. Dette er varer som i stor grad omsettes i nærområdet til arbeidsplass eller bolig. Forklaringen på det høye handelsoverskuddet i Bergenhus er trolig at mange av dem som arbeider i denne bydelen, men ikke bor der, velger å handle i nærheten av arbeidsplassen. I tillegg kommer bydelens mangfoldige utvalg av spesialforretninger for matvarer som en ikke finner i andre bydeler. Fana har også et handelsoverskudd. Mens Åsane, Årstad, Arna, Laksevåg og Fyllingsdalen har et underskudd. For Åsanes del er handelslekkasjen beregnet til 150 millioner kroner. Tabell 9: Dagligvarehandel fordelt på bydel. Basert på SSB og ACNielsen dagligvareregister. Beregnet oms. i mill kr 2007 Omsetning i mill. kr. 2007 Lekkasje/ Overskudd mill. kr. Bydel Innb. 1.1.2008 Omsetn. Pr innbygger Åsane 38 487 1137 987 25 645-150 Bergenhus 35 967 1059 1774 49 323 +725 Årstad 35 406 1043 952 26 888-89 Arna 12 231 361 305 24 936-56 13 av 23

Fana 36 336 1073 1217 33 492 +144 Fyllingsdalen 28 285 836 611 21 601-225 Laksevåg 36 651 1083 1021 27 857-62 Ytrebygda 24 044 710 452 18 798-258 Sum 247 746 7319 7319 29 542 4.1.2 Øvrig detaljhandel Også for denne handelen utmerker Bergenhus seg med en svært høy andel av denne omsetningen i Bergen. Overskuddet i forhold til gjennomsnittsomsetning per innbygger i Bergen er på nesten to milliarder kroner i 2007, så stort at alle andre bydeler i Bergen så nær som Fana/Ytrebygda har en omsetning per innbygger som ligger lavere enn gjennomsnittstallet for hele Bergen. Selv Åsane bydel, med sitt store innslag av varehus har en gjennomsnittsomsetning per innbygger på under en tredel av gjennomsnittsomsetningen i Bergenhus, og nesten 20 prosent lavere enn for hele Bergen.. Tabell 10: Øvrig detaljhandel fordelt på bydeler fratrukket arealkrevende varer. Bydel Innb. 1.1.2008 Omsetning i mill. kr. 2007 Oms. pr. innb. Åsane 38 487 923 24100 Bergenhus 35 967 3038 84500 Årstad 35 406 315 8900 Arna 12 231 148 12100 Fana/Ytrebygda 60 380 1853 30700 Fyllingsdalen 28 285 288 10000 Laksevåg 36 651 609 16600 Sum 247746 7174 29200 4.1.3 Arealkrevende varer Tabellen under viser tallene for møbelforretninger og elektrovareforretninger. Tallene er fra 2004 og hentet fra Civitas 2006. Disse viser at Åsane var den bydelen som hadde det største handelsoverskuddet for denne typen handel totalt sett. Tabell 11: Omsetningstall 2004. Tall i mill. kr. Bydel Møbel Elektro Arna - 11 Bergenhus 20 156 Fana 170 37 Fyllingsd. - - Laksevåg 68 66 Ytrebygda 78 210 Årstad 59 2 Åsane 585 250 Sum 975 732 Åsane bydel hadde 60% av all møbelomsetning i Bergen, men bare 15 prosent av befolkningen. Seks av ti sofaer som selges i Bergen ble omsatt i Åsane i 2004. Dekningsgraden for denne varegruppen for Åsanes del er på hele 400 prosent. Årsaken 14 av 23

finner vi blant annet i Ikeas posisjon i bydelen som handelsmagnet for hele fylket. Det har vært med å skape grunnlag for et handelscluster for møbler i bydelen, der en rekke av de store nasjonale møbelkjedene er representert. Halvparten av all møbelhandel i fylket foregår i Åsane bydel. Også for elektrovarer var Åsane størst med nær 33,8% av omsetningen i 2004. De fleste store nasjonale elektrovarekjedene er representerte i bydelen. Denne tendensen er noe svekket de seneste årene. De siste omsetningstallene for butikkhandel med møbler, elektriske husholdningsartikler, radio, fjernsyn, datamaskiner og telekommunikasjonsutstyr viste en omsetning i Åsane for 2007 på 1138 millioner kroner. Samlet omsetning for disse varegruppene i Bergen var 2456 mill. kr. Åsanes andel i 2007 var 46,3% ned fra 49% i 2004. Tabell 12 Omsetning for møbel/elektro fordelt på bydeler. Bydel Møbel/elektro 2004 i mill.kr Møbel/elektro 2007 i mill. kr Vekst i prosent Arna 11 - - Bergenhus 176 319 81 Fana/Ytrebygda 495 711 43 Fyllingsd. - - - Laksevåg 134 217 62 Årstad 61 71 16 Åsane 835 1138 36 Sum 1707 2456 44 Ser vi på forholdet mellom fylket og kommunen når det gjelder handel med disse varegruppene har vi følgende bilde av byens andel av fylkets totale omsetning (Kilde Civitas): Tabell 13 Bergens andel ulike handelsvarer. Møbler 76% Elektrovarer: 67% Bergen har 53 prosent av fylkets innbygger, hvilket gir overdekning i Bergen for begge varegruppers vedkommende. Gitt Åsanes svært store andel av denne omsetningen kan vi slå fast at Åsane har en fylkessenterfunskjon for disse varegruppene, slik det vises til i fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel: Ein del bydelssentra har funksjonar som er fylkesdekkjande innan visse handelssegment som møblar og kvite/brunevarer, spesielt gjeld dette Åsane. 4.2 Kommunene nord for Bergen Kommunene nord for Bergen har en samlet handelslekkasje. Tabell 14 viser omsetningstallene for 4 av nordhordlandskommunene. Bare Lindås har et handelsoverskudd i 2007. Det meste av dette overskuddet skyldes handlende fra Meland og Radøy, men den samlede handelslekkasjen fra disse to kommunene overstiger overskuddet i Lindås med 274 millioner kroner. Denne nettolekkasjen havner for en stor del i Åsane, som ligger nærmest og har et bredt tilbud av handelsvarer innen alle kategorier. Når det gjelder lekkasjen fra Osterøy, beregnet til 272 millioner kroner, så fordeler nok denne seg litt mer på flere bydeler, både Arna og Fana. 15 av 23

Tabell 14 Handelslekkasje og dekning kommuner i Nordhordland. Kommune Antall innb. 2007 Omsetning 2007 i mill. kr. Omsetning pr. innb. 2008 Lekkasje / tilgang mill. kr. Lekkasje / tilgang % Meland 6 016 151 36848-216 -48,5 % Osterøy 7 186 240 34284-272 -52,1 % Lindås 13 594 1 080 81474 136 13,8 % Radøy 4 658 160 31012-194 -56,7 % 16 av 23

5. Handel de neste 20 årene 5.1 Utviklingstrekk som påvirker varehandel For første gang siden den økonomiske krisen på slutten av 80-tallet faller omsetningen i detaljhandelen. I SSBs prognose fra februar i år er det ventet et fall i privat konsum på 0,4%. Men allerede til neste år ventes konsumet på ny å øke med 3,1 prosent, og med en ytterligere økning i 2010 og 2011 på henholdsvis 4,0 prosent og 4,6 prosent. Prognoser bærer alltid i seg stor usikkerhet. Men når SSB med så stor sikkerhet spår en økning i handelen allerede i 2010 bygger det på flere forutsetninger både nasjonalt og internasjonalt. De relativt svake utslagene krisen gir på sysselsettingen i Norge, kombinert med lave renter, lav prisvekst og en viss reallønnsøkning tilsier en betydelig vekst i kjøpekraften de kommende år, noe som og gir utslag i forbruket. I tillegg kommer effekten av befolkningsveksten som er betydelig i Norge. Også den langsiktige trenden med reduksjon i familiestørrelsene og dermed flere familier, har betydning for forbruksveksten, særlig for storvarehandelen. De samme trendene påvirker utviklingen i Bergen. Befolkningsveksten i Bergen og de nærmest omkringliggende kommunen er også meget stor, mellom 1,3 og 2,5 prosent årlig. Mye skyldes tilflytting, særlig fra utlandet, men over en tredel av veksten kan tilskrives fødselsoverskudd. Denne veksten i befolkningen forventes å fortsette. En stor andel av Bergens arealreserver for fremtidig boligbygging ligger i Åsane og bydelen forventes å være den som vokser raskest de kommende 20 årene. Også for Nordhordlandskommunen forventes en betydelig befolkningsvekst. En årlig vekst på 1,5 prosent gir en befolkningsøkning på nær 35.000 frem til 2025 i det som i denne rapporten omtales som Bergen Nord. 5.2 Vekst i arealkrevende handel Civitas gjorde i 2006 beregninger for veksten i den arealkrevende handelen (inkludert dagligvare i stormarkeder og sport/fritid). 3,5 prosent årlig vekst, det Civitas kaller en middels vekst, gir en dobling av den arealkrevende handelen fra 16,5 mrd kroner til 32,8 mrd. kroner i 2025. 17 av 23

Tabell 15: Prognose for utvikling av varehandel i Bergen i mill. kr. Kilde: Civitas 2006. Civitas mener en middels vekst er mest sannsynlig og begrunner dette blant annet med historiske tall for vekst i husholdningenes konsum og vekst i detaljhandel. Tabellen under har basisår 2005: Tabell 16: Årlig prosentvis vekst i hush. konsum og detaljvareoms. Basisår 2005. Kilde Civitas 2006. SSB har beregnet vekst i husholdningenes konsum til 3,1 prosent i 2010, 4,0 prosent i 2011 og 4,6 prosent i 2012. Vekst i detaljhandelsomsetningen har stort sett alltid ligget høyere enn veksten i husholdningenes konsum. Et vekstanslag på 3,5 prosent årlig vekst i detaljhandel fremstår ikke som urimelig høyt. 18 av 23

6. Handelspotensial 6.1 Handelspotensial arealkrevende handel i Åsane Med utgangspunkt i disse tallene kan vi beregne en forventet etterspørsel etter arealkrevende varer frem mot 2025 basert på dagens fordeling av handelen bydelene imellom. Tabell 17: Handelspotensial Åsane 2025 for arealkrevende handel i mill. kr. Vareslag Handel 2004 Handel 2025 Vekst 2004-25 Møbel 585 1160 575 Elektro 250 495 245 Sum 835 1655 820 Denne viser et betydelig handelspotensial i Åsane bydel for arealkrevende varer. I Civitas sin rapport fra 2004 er det spådd en omfordeling av den arealkrevende handelen til fordel for bydelene utenfor sentrum (tabell 14, hentet fra Civitas rapport). Dette gjelder arealkrevende varer i alle tre bransjegrupper (bilbransjen/byggevarer, møbler/elektrovarer og sport/fritid/leker/arealkrevende dagligvarer). Tabell 18: Forventet endring i handelsdekning mellom bydeler. Storvarehandel er lik arealkrevende handel slik den er definert av Civitas. Kilde: Civitas 2006. Civitas har valgt å gruppere bydelene i fire grupper og det foreligger ikke tilgjengelig material fordelt på enkeltbydeler. Nord er lik Åsane og Arna bydeler. De to bydelene hadde i 2004 en dekningsgrad i arealkrevende handel (inkludert bil) på 128%. Civitas har i sin rapport vurdert at det i indre by er en så stor mangel på ledige arealer til denne handelen at de øvrige delene av byen vil få økt sin dekningsgrad. For Åsane og Arnas del øker den fra 128 til 143 prosent. Det vil gi følgende handelspotensial i Åsane bydel: Tabell 19: Handelspotensial arealkrevende varer. Vareslag Vekst 2004-2025 i mill kr. Møbel 710 19 av 23

Elektro 310 Sum 1020 6.2 Handelspotensial sport/fritid og dagligvarer En tilsvarende vekst er forventet for de øvrige segmentene i det Civitas definerer som arealkrevende handel; dagligvarer og sport/fritid. For disse varegruppenes får vi følgende vekstpotensial i Åsane, gitt en omfordeling i dekningsgrad fra 128 til 143 prosent: Tabell 20: Handelspotensial dagligvarer og sport. Vareslag Vekst 2004-2025 i mill. kr. Sport/fritid 185 Dagligvarer 1085 Sum 1270 Det samlede vekstpotensialet for møbel, elektro, sport/fritid og dagligvarer frem til 2025 blir dermed 2290 mill. kr. 6.3 Handelspotensial øvrig detaljhandel Åsane bydel hadde 14,2 prosent av detaljomsetningen i Bergen i 2004, eller ca. 920 millioner kroner. Handelspotensialet i Åsane gitt dagens dekning og uten omfordeling mellom bydeler, gir følgende potensial for Åsane: Tabell 21: Handelspotensial detaljhandel. Vareslag Vekst 2004-2025 i mill. kr. Detaljhandel 910 6.4 Oppsummering handelspotensial Disse ulike beregningene av fremtidig potensial, viser at det plass til en betydelig økning i handelsareal med alle varetyper i Åsane, uten at det forrykker balansen i denne handelen bydelene i mellom. Potensialet forsterkes ytterligere gitt mangelen på tilstrekkelig varehandelsareal i de to sentrale bydelene Årstad og Bergenhus. Mindre deler av dette potensialet er tatt ut gjennom omsetningsvekst for detaljhandelen i Åsane på 15,9 prosent fra 2004 til 2007. Men fortsatt er det svært langt igjen til det store handelspotensialet som er avdekket i denne analysen. 6.5 Arealbehov handel Civitas mener 25% av omsetningsøkningen innen deres definisjon av arealkrevende handel kan tas innenfor rammen av dagens forretningsareal, 75% av økningen vil komme på nye arealer. I noen tilfeller kan eksisterende arealer ta unna mer av veksten, men dette oppveies i følge Civitas av at deler av nåværende butikkareal anses som lite velegnet for arealkrevende handel. Her eksemplifisert for elektrohandel: 20 av 23

Denne typen butikker holder i dag til i en del områder og lokaler som er mindre egnet til handel, hvor det er trangt og vanskelig å finne gode løsninger for inn- og uttrafikk samt kundetrafikk. Vi antar at en del av disse aktørene vil finne det fordelaktig å kunne flytte til nye og mer hensiktsmessige lokaler, dersom anledningen byr seg. Handelsanalysen som ble gjort for kommunen konkluderte med et behov for 700 daa nye områder for arealkrevende handel inntil 2025: Bransjegruppe II antas å ville etterspørre omlag 75 dekar i planperioden. For møbelbransjen antar vi at halvparten av en forventet vekst i omsetning blir fanget opp av eksisterende møbelvarehus, men at det i tillegg vil bli etterspurt nye tomtearealer av størrelsesorden 3 5 møbelvarehus på til sammen 35 dekar. For elektrobransjen kan en se for seg en vekst i omsetningen som tilsvarer et nytt gjennomsnittlig elektrovarehus hvert eneste år. Bransjegruppe III anslås å ville etterspørre om lag 255 dekar tomteareal i planperioden. I kommuneplanen er dette målet ikke fulgt opp. I kommuneplanen konkluderes det med at det ikke er realistisk å avsette så store arealer til denne typen handel i Bergen. De store varehusene må tilpasse seg den eksisterende senterstrukturen og primært arbeide for å finne løsninger innenfor bydelssentrene. Forventet vekst i omsetningen og den kommunale strategien for hvor veksten må skje, tilsier et behov for en betydelig økning av handelskapasiteten rundt Åsane senter eller for øvrig i Åsane bydel. Det gjelder for alle handelsvarer. Selv for handelsvarer der bydelen har en meget stor overdekning bør det være grunnlag for stor kapasitetsvekst. For møbler og til dels hvitevarer har Åsane funksjon som fylkessenter. 21 av 23

7. Konklusjon Åsane senters potensial for handel er dokumentert gjennom flere ti års utvikling. Det nye delen av senterområder ligger tett på E39 og får god påkobling til overordnet og lokalt veinett. Kollektivtilbudet er godt og vil bli bedret med årene. Det samme gjelder for gangog sykkelveinettet. Arealet ligger godt eksponert for store kundegrupper, og Coop som blir den tyngste aktøren, har i mange år jobbet med planer for et hypermarked i området. Det lokale kundegrunnlaget (innenfor en kjøreavstand på fem kilometer) er på 40.000 personer. Bergensregionen Nord inkluderer 120.000 personer. Innenfor enkelte varegrupper (møbler og elektrovarer) er hele fylket handelsomland. Befolkningsøkningen i dette området forventes å bli betydelig. Åsane har den største reserven av boligtomter av samtlige bydeler og en årlig befolkningsvekst i Bergensregionen nord på 1,5 prosent gir 155.000 innbyggere i 2025. Handelsanalysen avdekker en betydelig handelslekkasje av dagligvarer. Dette skyldes for en stor del handelslekkasje til Bergen sentrum. Handelsanalysen avdekker også at Åsane har en lavere andel av øvrig detaljvareomsetning i Bergen enn innbyggertallet i bydelen skulle tilsi. Også dette skyldes Bergenhus sin dominerende posisjon innen disse varegruppene. Den forventede veksten i all varehandel de kommende 15 årene, dels på grunn av befolkningsvekst, dels på grunn av økt forbruk, tilsier et stort behov for mer butikkareal i Åsane. Handelspotensialet (forventet vekst i handel fra 2005-2025) for møbel, elektro, sport/fritid, dagligvarer og øvrig detaljhandel er på 2,8 mrd kroner. Bare 25 prosent av denne veksten kan tas innenfor eksisterende butikkareal, resten må inn i nytt areal. Det tilsier et sterkt behov for å utvide handelsarealet i tilknytning til Åsane senter. Det planlagte handelsarealet i tilknytning til Åsane S3 vil bare ta unna en mindre del av den samlede forventede veksten i handelen i bydelen de kommende 15 årene. 22 av 23

Referanser Bergen kommune: Kommuneplanen arealdel 2006-2017 (25) Hordaland fylkeskommune: Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel 2002 Civitas 2006: Arealkrevende handel i Bergen Bergen kommune 2009: Forslag til planprogram for rullering av kommuneplan. SSB: Studenters levekår 2005 SSB: Regional statistikk TØI rapport: Utenlandske turisters forbruk i Norge SIFO: Standardbudsjett for forbruksutgifter 23 av 23