Miljø- og klimavennlig transport: Hva kan vi lære av elbileksemplet Gunnar S. Eskeland, Sparebanken Vest Professor i miljøøkonomi, NHH, forskningsleder SNF og CenSES Transnovakonferansen, Hell, 12. mars, 2014
Hva kan vi lære Energi- ingeniørmessig Miljø- og klima: et realøkonomisk, transportøkonomisk perspektiv El i norsk virkelighet El i Europeisk virkelighet Miljøvennlighetens økologi
Læreakse: Energi- og ingeniørmessig Energi i transport dreier seg om i. konverteringstap, ii. friksjon, iii. akselerasjon, iv. bremsing Teoretisk grense for de to første er null, og for summen av de to siste er null
Læreakse 1: Energi- og ingeniørmessig Elektrisitet egner seg overraskende bra i transport 1. Alene Små konverteringstap, viktige men moderate tap i lagring og levering Lite tap fra brennstoff via varme og strøm til kinetisk Moderate men viktige tap når strøm lagres og transporteres 2. Som supplement til forbrenningsmotoren (eksempelvis), fordi motoren har (spesielt) dårlige segmenter, under lav utnyttelse, under akselerasjon, under bremsing 3. Disse punktene, med underpunkter, styrkes av slike lokale miljøhensyn som luftkvalitet og støy Slike klimahensyn som CO2 og sterkere saker
Læringsakse 2: Transport- og realøkonomi Stordriftsfordel i vognstørrelse vi kaller det gjerne offentlig transport går sammen med krysseffekter til Utnyttelse av veiplass ( traseknapphet ), og spesielt rushtid Utnyttelse av lokal luftkvalitet, innkludert m h t timing (ovenfor) Utnyttelse av global klimagasskapasitet
Skyt en bil eller en buss idag
Eller Villa, Volvo, Vovvov (og ulv)
Byen på sletta, bruken av land beitedyr korn Frukt, grønt, melk
Den moderne monosentriske byen bil, traktor kollektivt til fots, sykkel Stordrift i vognstørrelse : passasjerer per vogn stiger fra en i periferien til 30 i kollektivsmultringen og uendelig sentralt
Byen, en monosentrisk stjerne
Byen, en monosentrisk stjerne Arna og Lofoten Fana og stølen Askøy og Hamburg
Byen, en monosentrisk stjerne Privat bil, båt kollektivt til fots, Sykkel, kajakk Da blir kollektivsmultringen også stjerneformet, byen tett langs akser
Læringsakse 2: Transport- og realøkonomi Kollektivsmultringen, stordriftsfordel i vognstørrelse går sammen med offentlige goder som Utnyttelse av veiplass ( traseknapphet ), og spesielt rushtid Utnyttelse av lokal luftkvalitet, innkludert m h t timing (ovenfor) Utnyttelse av global klimagasskapasitet All transport kan gjøres miljøvennlig og klimavennlig. Så vennlig som du vil. Det koster. Det koster mindre hvis du er villig til å tenke på det, bo tett langs akser, bygge og reise kollektivt: buss, bane, båt. Nå til bil
Læringsakse 3: El i norsk virkelighet Typisk norsk å være god. Vi er flotte kristne, sunne, ikkesyke hardtarbeidende, sekulære, syklende, tolerante kollektivreisende??????????????????????????????
Norske penger: kolesteroltung 4wd
I segment like stort som mellom
Norsk Co2perette
Men ingen Tryllefløyte
11%=6,5 g/vkm/år, dobbelt av EU
Læreakse 4: El i europeisk virkelighet 1. Det er et godt system eksempelvis under Globalt Problem krever Globalt Samarbeid (OAOA), som konfronterer 1. alle med SINE utslipp, og derfor 2. Konfronterer en bileier med hennes utslipp, og ikke (direkte) med utslippene til hennes 1. Pizzaleverandør, 2. kosmetikkleverandør, 3. Bil-leverandør 4. Strømleverandør 5. Batterifabrikant 6. Søppelfylling
Læreakse 4: El i europeisk virkelighet 1. Det er derfor ikke i utgangspunktet sleipt å si, når jeg elektrifiserer min bil, min arbeidsreise, norsk transportsystem, at 1. Hvis det skjer noen ved et kullkraftverk i Polen eller Danmark eller på Spitzbergen, så 2. det er ikke mine utslipp 2. I i utgangspunktet er det ikke bare ikke sleipt eller kynisk eller uansvarlig eller tøysete. Det er helt etter læreboken.
Læreakse 4: El i europeisk virkelighet 1. Nå er Norges og Europas CO2 satsing oppsiktsvekkende fordi anstrengelsene skjer utenfor et forpliktende globalt samarbeid. 2. Men Elektrisitet handles bare innenfor Europa, ikke inn og ut av Europa. Og 3. I Europa er utslippene fra kraftproduksjon begrenset av et utslippslokk som heter ETS. Det blir ingen utslipp andre steder når gunnar elektrifiserer og norge elektrifiserer. Utslippsreduksjonene er relle. 4. I tillegg kan man påstå og gunnar gjør det at el vil vinne som energibærer i fremtidens karbonslanke økonomier. Elektrifisering er fornuftig på lang sikt 5. Men dette siste er en gjetning. Så vi må ha åpne, fleksible virkemidler i politikken. Synder vi mot dette er det viktigere å rette opp i forventningene og på lang sikt enn på kort sikt.
Læreakse 5: El og batteri i verdens 1. Batterier er ennå dyre og dårlige. Den utfordringen må verden ta. Elektrifisering anbefales derfor. 2. Sett at den utfordringen møtes med moderat suksess eller mindre, slik at batterier ennå er dårlige og dyre, innkludert miljødyre. 3. Da er en konklusjon at de skal være små og velplasserte. 4. Det betyr plugghybrider, og hybrider all verdens varianter, og videre satsing på verdens og byens effektive transport, mobilitet, organisering, innkludert sykkel, tette bydeler langs effektive akser 5. Det betyr også fundamentalt fokus på å få insentiver og priser riktig. Energi kan ikke være billig. Transport kan ikke være billig.
Læreakse 5: miljøvennlighetens økologi 1. Fossilkroppen ligger i bevegelsesøkologien omtrent der mennesket og ulven ligger i dyreriket: god på lange jevne strekk. Uegnet i byens intervalltrening. 2. Elbilen er mer som katten. God på sprang, voldsom akselerasjon, korte oppdrag (nabolagspatruljer, smålaster (som mus). 3. Det dieselektriske lokomotivet, den første geniale hybriden, før Priusen, er neshornet: helt uslåelig på å få en tunge last i bevegelse. Og som elgen. God på jevnt trav, lange distanser 4. Plugghybriden er mer som de tre forhatte r-generalistene 1. Reven, den geniale universelle 2. Rotta, den uslåelige universelle 3. Rådyret, det Disneyesque malplasserte 5. Vi kan rigge økosystemet, så klima- og miljøvennlighet vinner, uten å vite for mye om hvem som skal vinne
Noen hovedtrekk: 1: Norge kommer til å være ledende i å få byen og transporten miljø- og klimavennlig 2: I dette kommer elektrifisering til å overbevise, men bare hvis virkemiddelbruken er langt åpnere. Ikke glem båten, bussen, banen, sykkelen, byen, verden. 3: Vi skal orientere oss mot effektivitet svært generelt, når vi skviser co2, andre miljøeffekter, og ulykker ut av transportsystemet