Et temabasert undervisningsopplegg

Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Metodesamling Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø Et temabasert undervisningsopplegg Egen bok spor 2 og 3 Delprosjekt Talekor med bevegelse! Janniken Sandnesmo og Liv Kolstad Levanger, 2004

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER... 3 1. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Mål for totalprosjektet... 5 1.3 Mål for forprosjektfasen... 5 1.4 Mandat for dette forprosjektet... 5 2. GJENNOMFØRING... 6 2.1 Organisering av prosjektet... 6 2.2 Delprosjektets milepæler... 7 2.3 Evaluering av arbeidet i delprosjektet... 7 DEL 1... 8 3. BAKGRUNN OG PEDAGOGISK BEGRUNNELSE... 8 3.1 Egen bok... 8 3.1.1 Bakgrunn for prosjektet... 8 3.1.2 Undervisningsopplegget... 8 3.1.3. Permen... 11 3.1.4. Bruk av lærebøker... 12 3.2 Pedagogisk begrunnelse... 13 3.2.1 Erfaringsbakgrunn... 13 3.2.2 Ansvarslæring... 13 4. UTPRØVINGSPERIODER... 14 4.1 Mål for utprøvingsperioder... 14 4.2 Gjennomføring av første utprøvingsperiode... 15 4.3 Gjennomføring av andre utprøvingsperiode... 17 4.4 Evaluering av utprøvingsperiodene... 18 DEL 2... 20 5. EKSEMPELSAMLING... 20 5.1 Planer... 22 5.2 Tema... 28 5.3 Nyheter... 48 5.4 Logg... 51 5.5 Grammatikk... 53 5.6 Snakke... 57 5.7 Lytte... 62 5.8 Ukens sang/dikt... 65 5.9 Diverse... 68 5.10 Mappe... 71 6. ANBEFALINGER... 75 2

Sammendrag- anbefalinger Egen bok, spor 2 og 3, er et temabasert undervisningsopplegg der eleven i samspill med læreren har en perm/ egen bok som verktøy i språkinnlæringa. En av hensiktene med permen er å differensiere undervisninga, både når det gjelder tema og tempo. I tillegg ønsker vi å vektlegge at alt lærestoff skal være personlig, aktuelt eller lokalt forankret. Vi hadde 2 utprøvingsperioder i forprosjektet der vi prøvde ut ulike modeller for skriftlige arbeider og responsgrupper. Vi erfarte at dette var en arbeidsmåte som fungerte godt selv helt i starten av norskkurset. Gevinsten var både faglig og sosial. For å få et slikt undervisningsopplegg til å fungere er det viktig at alt planarbeid er grundig, og at gjeldende opplæringsplan ligger i bunnen. Med grundig planarbeid som ramme er det rom for å gi elevene muligheter til å ta ansvar for egen læring. Sluttrapporten er delt i 2 deler. Del 1 inneholder bakgrunn, pedagogisk begrunnelse og beskrivelse av undervisningsopplegget og utprøvingsperioder. Del 2 er en samling lærestoff som i hovedsak er brukt i prosjektperioden. Der har vi valgt å presentere noen eksempler fra alle permens deler. Eksempelsamlingen består av oppgaver og tekster som ikke er ment som kopieringsoriginaler, men vi håper at de kan gi inspirasjon og noen ideer til ulike arbeidsmåter. Del 2 gir derfor ikke mening uten å ha lest del 1. 4 lærere har i prosjektperioden arbeidet med Egen bok som er delt i 2 delprosjekter. Grete Gystad og Tordis Vandvik har arbeidet med erfaringsbasert språkopplæring, spor 1. Undertegnede har arbeidet med temabasert undervisningsopplegg, spor 2 og 3. I denne rapporten finner du både elevtekster og bilder. Vi har innhentet tillatelse til å bruke disse. Janniken Sandnesmo og Liv Kolstad 3

1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1 Bakgrunn I 2003 deltok Sjefsgården voksenopplæring, i Levanger kommune, med utviklingsprosjektet Skolens plass i et introduksjonsprogram i UDIs regi. Prosjektet besto av 3 delprosjekt: Arbeidsliv med temaene: arbeidslivskurs, språkpraksisoppgaver og kurspakke Likemannsarbeid Studieverksted De som arbeidet med 2003- prosjektet var: 11 lærere og en representant fra flyktningetjenesten. Erfaringene fra gjennomføringen av de 3 delprosjektene i 2003 har vært ment å ligge til grunn for 2004- prosjektet. Erfaringene bygger bl.a. på utprøvingsperioder av det enkelte delprosjekt med analyser og studieturer til Bergen, Malmø og København. En erfarte at en i mye større grad bør prioritere individuelle pedagogiske planer og nye metodiske opplegg for å møte den enkeltes behov, at det var nødvendig å omarbeide arbeidspraksis for B-løp og tilrettelegge timeplanen tilpasset de krav introduksjonsloven stiller. Dette ville være en naturlig forlengelse av de utviklingsprosjektene vi hadde i 2003 og lærerne signaliserte at de ønsker å utvikle grunnideene i 2003 prosjektet videre for ytterligere å bidra til at Introduksjonslovens intensjoner blir oppfylt. Som verktøy i prosjektarbeidet i 2003, ble PLP Prosjektlederprosessen brukt som arbeidsmodell. De sentrale elementene i arbeidsmodellen er som følger: - faseinndelt utvikling gjennom forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt - oppfølging og kvalitetssikring gjennom måldefinering, beslutningspunkter, milepæler og identifiserte kritiske suksessfaktorer. - Administrative organisering, hvor de sentrale personer er prosjektansvarlig og prosjektleder. 4

Vi ser det som en styrke å fortsatt arbeide etter PLP metoden da arbeidsmodellen er en stor styrke for å nå målene i prosjektarbeidet 1.2 Mål for totalprosjektet Skape et levende og spennende undervisningsmiljø med utgangspunkt i den enkelte elevs ressurser og med fellesskapet som ramme i et fleksibelt læringsmiljø, spesielt overfor utsatte grupper. 1.3 Mål for forprosjektfasen Utprøve en metode der eleven lager sin egen bok som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. 1.4 Mandat for dette forprosjektet 1. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin. 2. Utarbeide en eksempelsamling med praktiske eksempler på bokas oppbygging tilpasset spor 2 og 3. 3. Begrunne metoden pedagogisk. 4. Planlegge og gjennomføre to utprøvingsperioder á 3 uker med vekt på tekstarbeid, mappevurdering og ansvarslæring. 5

2. Gjennomføring 2.1 Organisering av prosjektet UDI Driftskomiteen Prosjektansvarlig: Gunvor Galaaen Referansegruppe: Randi Venås Eriksen Maryann Knutsen Kirsten Lauritsen Anne Grethe Dalen Prosjektleder: Toril Sundal Leirset Prosjektgruppe: Toril Sundal Leirset Therese Granås Janniken Sandnesmo Grete Gystad Rune Leirset Individuelle planer: Therese Granås Eva Winnberg Dag Fjøsne Egen bok: Grete Gystad Tordis Vandvik Janniken Sandnesmo Liv Kolstad Arbeidsliv: Rune Leirset Rune Kvam Sjefsgårdmodellen: Toril Sundal Leirset Lene Emilsen 6

2.2 Delprosjektets milepæler Nr. Når Milepæl Ansvar 1 15.06.04 Legge fram prosjektplanen Delprosjektleder 2 19.10.04 Legge fram underveisrapport m/ekstern referansegruppe Delprosjektleder 3 01.02.05 Presentasjon av rapporten Delprosjektleder 2.3 Evaluering av arbeidet i delprosjektet Delprosjektgruppa har hatt en god arbeidsperiode i prosjektperioden. Prosjektarbeid tar alltid mer tid enn en tror på forhånd, men det har vært positivt og inspirerende å ha tid og ressurser nok til å arbeide grundigere med denne metoden. I oppstarten på dette arbeidet brukte vi i delprosjektgruppa mye tid på å gi delprosjektet et dekkende og godt navn. Egen bok ble navnet på metoden vi har utviklet. Når vi i rapporten skriver om permen, er det det praktiske resultatet av metoden. Vi har valgt å dele sluttrapporten i 2 deler. Del 1 er bakgrunn og pedagogisk begrunnelse og del 2 er en eksempelsamling. Del 2 vil konkretisere det vi beskriver i del 1. Vi har konsentrert arbeidet om elever i nybegynneropplæringen, løp A, og forholder oss til gjeldende opplæringsplan. I den nye opplæringsplanen fra høsten -05 vil dette tilsvare elever i spor 2 og 3. 7

DEL 1 3. Bakgrunn og pedagogisk begrunnelse 3.1 Egen bok 3.1.1 Bakgrunn for prosjektet Høsten 2001 fikk vi ei stor utfordring. Vi fikk ansvar for å undervise ei sammensatt gruppe voksne fremmedspråklige som var svært lite homogen. Alle i den aktuelle klassen hadde til da jobbet med samme lærebok, men de lå svært langt fra hverandre faglig, og mens noen nettopp hadde begynt å lese i læreboka var flere andre nesten ferdige. Dette er en kjent situasjon og utfordring for lærere i voksenopplæringa, fordi grupper av voksne ofte vil være mindre homogene enn barnegrupper. I grupper med fremmedspråklige er ofte kulturulikhetene store, og erfaringsbakgrunn, utdanning, yrke, alder og interesser er andre områder som varierer. I tillegg er det på mindre skoler med få grupper vanskelig å sette sammen homogene grupper. En må da undervise grupper hvor ulikhetene er store. Hvilken lærebok skal en velge for å møte hver enkelt på deres nivå, og hvor i boka skal en begynne når elevene står langt fra hverandre? De ulike lærebøkene dekker heller ikke interesseområdene for de ulike gruppene av elever; familiefolk, enslige, unge og eldre. Mye av lærestoffet er ikke relevant og inspirerende for disse gruppene. I tillegg kommer andre utfordringer, som mangelen på lærebøker på nynorsk og manglende lokal forankring. Denne utfordringen ble starten på undervisningsopplegget vi har utviklet og beskrevet i denne sluttrapporten. 3.1.2 Undervisningsopplegget Undervisningsopplegget er temabasert og elevene lager boka si (permen) i samspill med læreren. Elementer fra undervisninga høsten -01 har vi videreutviklet og videreført i dette prosjektet. Andre deler har kommet til i prosjektperioden etter hvert som vi har gjort oss 8

noen erfaringer med denne typen undervisning. Men i bunnen ligger de samme prinsippene: Vi har et ønske om og et behov for å kunne tilpasse undervisninga bedre til hver enkelt. Vi har også mål om å gi elevene mulighet til å ta mer ansvar for sin egen læring. Allikevel synes vi det er viktig å verdsette elevenes medbrakte læringsstrategier. Det betyr blant annet at pugging, utenatlæring og gjenfortelling også inngår i en helhetlig språkopplæring. Vi ønsker å bruke den enkelte gruppe og gruppedynamikken som grunnlag for undervisninga. Tematekster knytter elevene godt sammen når de selv er med i teksten. Bruk av flere autentiske tekster, ingen fast lærebok, men flere tilgjengelige klassesett og mange egne tekster er noen av elementene denne undervisninga består av. Vi arbeider med tema, og mange forskjellige arbeidsmåter og differensiering gjør at det er større sjanse for at elevene blir involvert i undervisninga. Ulike arbeidsoppgaver i gruppa gjør også elevene mer engasjerte. (se del 2 side) Vi jobber mye med autentiske tekster, og vi lager (skriver sjøl eller vasker avistekster eller lignende) basistekster og ordlister til disse. Vi finner også fordypningstekster for de elevene som trenger eller ønsker det. Eventuelt legger vi til rette for at elevene sjøl kan finne fordypningsstoff. Vi legger stor vekt på tekstarbeid, nyhetsarbeid og muntlig arbeid i undervisninga, og har ulike mål med de forskjellige tekstene vi jobber med. For eksempel vil vi, hvis vi arbeider med en basistekst, tilstrebe at alle skal forstå alt, lære nye ord og begreper og være i stand til å snakke om stoffet. På den andre siden kan en også arbeide med en autentisk og kanskje vanskelig avistekst, der målet er at eleven skal gjenkjenne enkeltord og forstå litt av hva artikkelen handler om. Mye tekstarbeid ligger mellom disse ytterpunktene. Det meste av oppgavearbeid og skriftlige strukturøvinger blir lagt til leksetimer eller studieverksted og gjennomgått i klassen etterpå. Planarbeid er særlig viktig når en ikke forholder seg til et bestemt læreverk. Et grundig forarbeid med læreplan og lokal læreplan er en forutsetning for å sikre at en dekker de temaer og arbeidsmåter en skal i undervisninga. Men mange arbeidsområder gjentas på de forskjellige nivå, og det er derfor mulig å arbeide med samme tema i gruppa og likevel differensiere. Semesterplanen blir et arbeidsredskap for læreren gjennom hele perioden, og bør være så detaljert at den klart viser tema og arbeidsmåter fra uke til uke. Det bør også komme frem hvordan en vil arbeide for å øve opp lytte- og samtaleferdigheter, samt hvilke grammatiske strukturer en vil gjennomgå på grunnleggende nivå. I tillegg vil elevenes 9

skriftlige arbeider og samtaler med elevene vise oss hvilke grammatikkområder den enkelte trenger undervisning i. På bakgrunn av opplæringsplanen og en forholdsvis detaljert semesterplan setter vi så opp en basistimeplan for gruppa. Der fremgår det hvilke timer som i utgangspunktet er tenkt brukt til temaarbeid, hvilke timer læreren vil konsentrere seg om uttale, grammatikk, lytting, kommunikasjon og ukens sang. Vi synes det er viktig at elevene er kjent med denne basistimeplanen. Den sikrer variasjon i undervisninga. Når basistimeplan er lagt slik at arbeidsdagene for elevene blir best mulig, har en sammen med semesterplanen et godt redskap for å lage ukeplanene. Disse får elevene utdelt hver mandag, og vi gjennomgår da i gruppa hvilke tema og aktiviteter som skal fylle uken. Her vil det også fremgå hva som er fellesstoff og hva som er individuelt tilpasset (jfr rapport om individuelle planer). Alle ukeplaner har fast plass i permen, slik at elevene har god oversikt og vet hva de skal forberede seg til og hva de kan forvente av dagen og uka. Det er også fint å bruke tidligere planer som hjelp når en skal repetere stoff, og evt. sammen med læreren finne ut hva en trenger å arbeide mer med. Eksempelsamlinga inneholder eksempler på alle planene. Det er viktig at alle elevene i starten får god informasjon om hvordan undervisninga blir lagt opp. Da bruker vi tolker, og i tillegg til generell informasjon om skole, fraværsregler, permisjonsregler etc., viser vi semesterplaner og gjennomgår basistimeplanen sammen med elevene. 10

3.1.3. Permen Permen er et viktig arbeidsredskap både for oss lærerne og elevene. Basistimeplanen inneholder i alt ti ulike komponenter eller aktiviteter. Disse delene danner også grunnlaget for innholdet i permen, som ved hjelp av skilleark gir god oversikt og orden. Disse delene er: 1) ukeplan 2) tema 3) nyheter 4) logg 5) grammatikk 6) snakke 7) lytte 8) ukens sang 9) diverse/ informasjon 10) mappe Alle delene er viktige, og temaene vi jobber med binder dem sammen. 11

I del 2 (eksempelsamling) vil vi vise konkrete eksempler på dette arbeidet i utprøvingsperiodene fra i høst, men vi gir likevel et tenkt eksempel på temabasert undervisning her. Vi kan tenke oss at temaet i semesterplanen er fritidsaktiviteter. En avistekst om en fotballkamp kan være basistekst ei uke. Ut fra denne skrives en ordliste som alle jobber med og lærer. Alle i gruppa har da det samme grunnlaget. De raskeste elevene eller de som trenger større utfordringer kan arbeide videre med vanskeligere tekster som er relatert til det samme temaet og tilpasset deres interesseområde (grundigere om fotball, om idrett i Norge, sin egen favorittidrett, andre fritidsaktiviteter osv.). Fordypningstekstene kan også være grunnlag for en muntlig presentasjon i klassen. Basisteksten om fotballkampen kan videre brukes i grammatikkundervisninga, når klassen jobber med uttale av enkeltlyder eller intonasjon. Ukens sang eller dikt kan være et lagkamprop eller en annen sang om sport. I nyhetene kan vi spesielt lytte til sportsnyheter, og i avisene lete etter utfyllende stoff. Loggføring kan også relateres til temaet, eller evt. til grammatiske strukturer en arbeider med. Elevenes mappetekster gir oss grunnlag for å planlegge grammatikkundervisninga, tilpasset elevenes behov og nivå. 3.1.4. Bruk av lærebøker I denne undervisninga bruker vi vanligvis ikke noen bestemt grunnbok. Vi produserer det meste av stoffet selv, i samarbeid med elevene. Det er likevel viktig for oss å presisere at vi ikke har noe imot læreverkene som finnes for norskkurset for voksne fremmedspråklige. Det er heller ikke økonomiske vurderinger som ligger bak. Vi kjenner mange ulike verk, og anbefaler alltid ivrige elever å låne lærebøker på biblioteket. I tillegg har vi flere klassesett med lærebøker som vi bruker av og til i timene. Vår metode står ikke i motsetning til bruk av lærebok. Elementer fra egen bok metoden kan tilpasses hvilket som helst læreverk, i stor eller liten grad. I prosjektperioden høsten 04 har vi imidlertid prøvd ut vår metode med Godt Sagt 1 som ei slags grunnbok/ordbok. Den er beregnet for deltakere på løp B i gjeldende opplæringsplan, 12

men vi fant i løpet av prosjektet at den også er godt egnet også for Aløps-elever. Vi brukte bøkene som grunnlag for samtale, og som ordliste for å lære grunnleggende ord og uttrykk. 3.2 Pedagogisk begrunnelse 3.2.1 Erfaringsbakgrunn Det er viktig å være seg bevisst sitt pedagogiske ståsted som lærer, og å ha kunnskap om voksenpedagogikk i voksenopplæringen. I undervisningsopplegget Egen bok legger vi vekt på at alle elevene våre har medbrakt kompetanse og erfaringsbakgrunn når de begynner på norskopplæring. Utgangspunktet er at alle har noe å bidra med, men utfordringen er å gi elevene mulighet til å vise hva de kan. I prosjektet Likemannsarbeid ved Sjefsgården voksenopplæring skoleåret -03/-04, prøvde vi ut en metode der elever var likemenn for medelever, med godt resultat. Vi fant fram til et knippe elever som hadde kunnskaper eller holdninger som kunne hjelpe andre elever. Denne arbeidsmåten videreføres i inneværende skoleår. Undervisningsopplegget Egen bok er basert på et humanistisk menneskesyn. Enkeltelevene og deres valg, verdier og opplevelser er viktige utgangspunkt for undervisningen. Det sosiale samspillet i gruppa og forholdet mellom lærer og elev er også viktig for personlig utvikling. Språkinnlæringen kan sammenlignes med stillasbygging. Elevene trenger noe å stå på og noe å holde fast i for å kunne tilegne seg språket. Lærerens oppgave blir da å være veileder og bygge stillasene sammen med elevene. Det finnes et rom mellom elevens erfaringsbakgrunn og det hun har mulighet til å lære. Læreren skal hjelpe eleven til å finne metoder for å lære språket gjennom å være en aktiv dialogpartner og medspiller. For å bygge stillaset kan vi bruke metoder fra flere ulike pedagogiske tradisjoner. Fokus ligger på samhandling og dialog, men også skjemalæring (f eks. pugging) kan ha sin naturlige plass i stillaset. 3.2.2 Ansvarslæring I den nye læreplanen som gjelder fra september 2005 er ansvarslæring noe som blir vektlagt. Vi mener at det ligger gode muligheter til å imøtekomme dette kravet med 13

undervisningsopplegget Egen bok. I prosjektplanen for delprosjektet var likevel ansvarslæring en av de kritiske suksessfaktorene. Vi vet at mange av elevene våre kommer fra skoler der ansvar for egen læring er et ukjent begrep. Elevens ønsker og behov bør påvirke graden av selvstyring. Evnen til å ta ansvar for egen læring varierer mye og modnes i undervisningsforløpet. Ansvar for egen læring kan også bety at det er læreren som har hovedansvaret for språkinnlæringa i en periode. Begrunnelsen for å legge vekt på ansvarslæring er at elevene trenger dette enten de skal gå videre skolegang eller ut i jobb etter norskkurset. De har for eksempel stor nytte av lære å jobbe i grupper. Et av målene med undervisningen er at elevene skal fungere i et lokalsamfunn, på skole eller i en jobb. Mulighetene for ansvarslæring i Egen bok er i starten ansvar for å holde orden i permen. Hvis papirer mangler eller er på feil plass, vil det bli vanskelig for elevene å finne sammenhengen i permen når de skal repetere og forberede seg til ulike tester. Gjenbruk av tekster er også et viktig poeng og manglende papirer vil skape problemer for den enkelte elev. Videre vil ansvarslæringen styrkes i forbindelse med mappetekstene. I samspill med læreren vil elevene kunne se sine egne behov i for eksempel grammatikk. Interesser og erfaringsbakgrunn vil etter hvert styre store deler av temaarbeidet. 4. Utprøvingsperioder 4.1 Mål for utprøvingsperioder Mappevurdering er også en viktig del av den nye læreplanen for norskopplæringa fra 1. september 2005. Grunnen til at vi valgte å legge vekt på mappevurdering i utprøvingsperiodene var et ønske om at elevene skulle være aktive i læringsprosessen helt fra starten. Dette krever at læreren har hyppige samtaler med eleven for å finne kortsiktige mål for innlæringa. Ved hjelp av mappeteksten og samtalen med eleven fant vi i fellesskap ut hva eleven hadde behov for å jobbe videre med. 14

Vi har tidligere brukt mappetekster som en del av permen, men vi ville i dette prosjektet utvikle og forbedre dette punktet. På forhånd leste vi to rapporter om mappevurdering fra Johannes voksenopplæringssenter (1998-2001). Der fikk vi gode og nyttige tips. Vi bestemte oss for å bruke deler av mappevurdering i to utprøvingsperioder og utvikle en vurderingsform på vår måte tilpasset Egen bok -metoden. I prosjektet Egen bok brukte vi både skriftlig og muntlig vurdering av mappetekstene: Skriftlig retting mappetekster Muntlig responsgrupper og veiledning fra lærer 4.2 Gjennomføring av første utprøvingsperiode Før semesteret startet skrev vi en semesterplan som viste hvilken mappetekst elevene skulle jobbe med hver uke. Mappetekstene fulgte temaet for hver uke og ble en viktig del av ukeplanen. I løpet av første utprøvingsperiode skrev elevene 4 mappetekster: Mappe 1: Jeg heter... Mappe 2: Min venn Mappe 3: Min dag Mappe 4: I går 15

I starten fikk elevene en mal skrevet av læreren. I gruppa ble teksten gjennomgått og nye ord og uttrykk ble forklart, gjerne med spørsmål knyttet til teksten. Elevene skulle så skrive hver mappetekst tre ganger. To utkast med blyant og siste gang på datamaskinen. Etter første utkast ble teksten rettet av læreren. Deretter fikk elevene sitte i responsgrupper. Etter responsen skrev elevene andre utkast. Dette utkastet ble igjen rettet av læreren. Til slutt skrev elevene teksten i Word. Siste utkast ble så lagt i elevens mappe. Dette arbeidet strakk seg over ei uke. Vi valgte i første prosjektperiode å prøve ut responsgrupper i sammenheng med skriving av mappetekstene. Responsgruppenes funksjon ble nøye forklart og dramatisert på forhånd. Elevene fikk den første gangen instruks om kun å gi ros. Etter hvert ble det lov til å stille spørsmål og komme med kritiske bemerkninger, men det å gi ros skulle alltid være en del av responsen. Vi valgte å dele klassen inn i fire responsgrupper på fem elever i hver gruppe. Læreren bestemte hvem som skulle være ordstyrer i hver responsgruppe. Vi valgte ulike gruppesammensetninger fra uke til uke og ny ordstyrer hver gang. Alle elevene skulle få prøve seg i denne rollen. Hensikten med å gi respons på hverandres mappetekster var at de skulle bli kjent med hverandre, lære å gi ros, lære å stille spørsmål og hjelpe hverandre med å forbedre tekstene. 16

4.3 Gjennomføring av andre utprøvingsperiode I løpet av andre utprøvingsperiode skrev elevene 4 mappetekster: Mappe 5: Logg fra uke 45 Mappe 6: Landet mitt Mappe 7: Drømmejobben Mappe 8: Invitasjon Vi prøvde ut en modell der elevene skulle skrive første utkast i løpet av 20 minutter. Deretter satte de seg i responsgrupper, fremdeles bestemt av læreren, med en ordstyrer. Etter responsen skulle de skrive andre utkast. Læreren tok inn alle tekstene til retting før elevene skrev teksten i Word. I denne prosjektperioden skrev elevene blant annet mappeteksten landet mitt. Elevene fikk ikke mal til denne teksten, men vi hadde på forhånd gått gjennom en tekst om Norge der de lærte om natur, klima, antall innbyggere, religion og språk. For å komme i gang med sin egen tekst fikk de flere spørsmål å ta utgangspunkt i. Etter at teksten var skrevet inn i Word, fikk elevene i oppgave å fortelle om sitt eget land for resten av gruppa. Dette var enda et skritt videre fra første utprøvingsperiode. Noen av elevene hadde 17

laget et kart over landet og tegnet flagget. De fortalte om landet sitt, og det var tydelig noe som engasjerte elevene. I andre utprøvingsperiode valgte vi å konsentrere oss om ett tema; yrker. Da fikk vi god anledning til å finne eller lage undervisningsmateriell til alle delene i permen (se del 2). Blant annet sendte vi ei gruppe på tre elever ut på et foto/intervjuoppdrag i Levanger sentrum. De fikk i oppgave å ta bilder av forskjellige yrkesutøvere og samtidig spørre om et lite intervju. Vi hadde på forhånd ringt rundt til de ulike bedriftene og avtalt et besøk. Trioen fikk selv legge fram svarene fra intervjuene samtidig som vi fikk se bildene på videokanon. Det var to grupper som hørte på framlegget, og alle kjente igjen ekspeditøren på Rema -1000 og bibliotekaren på Levanger bibliotek. Etter framlegget fikk alle elevene et hefte med bildene der de skrev noen setninger i lag med læreren. En kombinasjon av generell informasjon om forskjellige yrker og et lokalt tilsnitt gir læringa en dobbelteffekt! 4.4 Evaluering av utprøvingsperiodene I evalueringa av første utprøvingsperiode kom vi fram til følgende punkt: - elevene kom fort i gang med å skrive tekster - vi fikk muligheter til å gi individuell tilpasning av undervisninga gjennom retting av tekstene og samtaler med eleven - elevene lærte oppbygging av tekster med overskrift og avsnitt - eleven lærte å skrive tekstene i Word (bruk av data) - læreren kunne tidlig i semesteret ta opp vanskelige tema som for eksempel SFO og kontantstøtte - vi ble godt kjent lærer- elev og elev- elev gjennom mappetekstene på grunn av de personlige tekstene - elevene ble også godt kjent gjennom diskusjonene i responsgruppene - enkelte ganger opplevde vi at ordstyreren i oppsummeringen av responsen ble for opptatt av å fortelle hva som ikke fungerte - eksempler på individuell tilpasning er ulik fokus i rettinga av tekstene der noen elever bare fikk retting på ordstilling eller ordfeil mens andre elever fikk retting av ordstilling, verb og substantiv 18

- responsgruppene førte til at alle elevene deltok i det muntlige arbeidet og at de var engasjerte - det kan også nevnes at responsen førte til en indre justis i klassen fordi det ikke var morsomt å sitte som eneste elev uten en mappetekst å framføre - det ble etter hvert viktig å få tekstene ferdig i tide - responsgruppene hjalp elever som var redde for å snakke og lese i plenum - de fikk prøve i mindre grupper først - elevene får god tid til å bearbeide en tekst - denne metoden førte til et godt klima i gruppa - vi opplevde åpenhet blant elevene i gruppa der en gevinst var at det ble lett å gi ekstra hjelp til svake elever 19

DEL 2 5. Eksempelsamling Eksempelsamlingen vil vise hvordan vi arbeider med nybegynnere. Den vil gi eksempler på alle delene av permen og undervisningsopplegg til flere tema. Vi viser eksempler på planer fra høsten 2004. Vi vil også vise eksempler fra mappetekstene. Det er nødvendig å kort beskrive innholdet i eksempelsamlinga først: 1. UKEPLAN I elevens perm ligger det kun ukeplaner. I lærerens perm ligger det semesterplan, basistimeplan og ukeplaner. I eksempelsamlingen finnes det eksempler på alle disse plantypene. I tillegg kommer opplæringsplanen og den lokale læreplanen som grunnlag for alt planarbeid. 2. TEMA Her ligger alle tekster, ordlister og eventuelt bilder til hvert tema. I eksempelsamlinga viser vi tekster og bilder fra to tema: bli kjent og yrker. Teksten om familien Mæhre er skrevet i to versjoner, en lett og en litt vanskeligere. Teksten om Sjefsgården fungerer som lesekart, vi leser mens vi går. 3. NYHETER Den lettleste avisa Klar tale er et viktig redskap i formidling av nyheter til nybegynnerne. Vi har faste nyhetstimer hver uke, og arbeider også med lokalaviser, riksaviser og nyhetsopptak fra TV. Vi starter med å lage oppgaver til bildene og får en sakte progresjon fram til mer kompliserte spørsmål til tekstene i avisa. 4. LOGG I første semester av opplæringen får elevene skrive ukeslogg. Spørsmålene i loggen kan være de samme hele uka, f. eks. Hva har du lært på skolen i dag? I andre loggskjema lager vi forskjellige spørsmål for hver dag. Ofte blir loggen gitt i lekse. Etterarbeidet varierer, men elevene leser gjerne det de har skrevet for hverandre i grupper eller i plenum. 20

5. GRAMMATIKK Vi legger vekt på at grammatikkoppgavene skal følge temaet hver uke slik at grammatikken ikke blir en løsrevet del. Vi bruker ofte tekstene fra temadelen eller elevenes egne tekster. På den måten fanger vi også opp reelle grammatikkbehov. 6. SNAKKE Tematekstene og elevtekster blir også brukt som uttaleoppgaver. Vi tar ut deler av teksten og arbeider kun med trykk, intonasjon/ melodi og uttale. Elevene kjenner teksten og kan konsentrere seg om å få en god uttale. I snakketimene setter vi også av tid til dialektøvinger. 7. LYTTE På språklaben bruker vi blant annet øvinger der elevene jobber med lytte- og snakkeøvelser i par. Ut fra ukens tema skriver vi setninger med kjente ord og uttrykk på A og B-ark (informasjonskløft- oppgaver). Den ene eleven leser en setning mens den andre skriver og etterpå bytter de på oppgavene. I tillegg bruker vi mange andre typer lytteøvelser. 8. UKENS SANG I eksempelsamlinga er det to sanger tilknyttet temaet yrker. Sangene bruker vi også i uttaleundervisningen. Vi har faste timer for sang hver uke. 9. DIVERSE I denne delen av permen samler vi alt som ikke passer i de andre delene. For eksempel egenmeldingsskjema, papir til søknad om permisjon, tekster fra samfunnsinformasjonsdelen av undervisninga mm. 10. MAPPE Vi viser eksempler på mappeoppgaver i modul 1. Under punkt 2 i eksempelsamlingen ligger det to tekster fra temaet bli kjent : Jeg heter Liv og Jeg heter Janniken. Disse tekstene bruker vi også som maler til mappetekst 1: Jeg heter 21

5.1 Planer 1. UKEPLAN 22

Semesterplan høsten 2004, for gruppe F Lærere: Janniken Sandnesmo og Liv Kolstad Uke Grammatikk Tema Lokal Læreplan + Info. Arbeidsmåter Kostnad 35 Personlig pronomen Bli kjent, nasjonalitetsord Bli kjent med gruppa, på skolen og i sentrum av Mappe 1-04: - Jeg heter.. 36 Substantiv i entall og flertall Grunntall, Ordenstall 37 Verb i presens spørreord 38 Verb i preteritum, ordstilling 39 Adjektiv Modalverb 40 Adjektiv - Familie, tur, klokka, alfabetet og vokaler Kropp helse, daglige gjøremål, klokka helse, bolig Levanger. Informasjon - norskkurs, - fraværsregler, - samfunnsstruktur, - Fjelltur til kommunehytta. Informasjon - helse - besøk av helsesøster Informasjon - Bolig Bolig, møbler Informasjon - Normer og verdier Mat, drikke, pris, vekt Informasjon - Privat økonomi Ut- ute, - sosiale ytelse hjem- hjemme Hyggekveld/avslutning for Leira-elevene 41 Høstferie - Flyktning- og innvandringspolitikk - Arbeid, kvalifisering og utdanning 42 Adjektiv om mat og drikke 43 Tidsuttrykk Verb i preteritum 44 Spørreord Refleksivpronomen 45 Ja/jo eiendomspronomen Mat, måltider, oppskrifter Fylle ut skjema Årstider, været Levanger kommune, kart, sentrale institusjoner Geografi, Norge, landsdeler, fylker og Tur i Levanger kommune, med gruppe H Mappe 2-04: - Min venn Mappe 3-04: - Min dag Mappe 4-04: - I går... Logg hverdag: - Jeg har på meg Mappe 5-04: høstferien 2004 Logg hver dag: hva spiser du? Mappe 7-04: Landet mitt kommuner 46 Som-setninger Yrker Mappe 6-04: Drømmejobben 47 Repetisjon Repetisjon 48 MODULTEST 1 49 Derfor/fordi ordstilling Massemedier Massemedier Transportmidler Hyggekveld med gruppe H - baking Besøke Levanger-Avisa Mappe 7-04: en tekst til avisa Nordlig Regnbue 50 Relativt pronomen Arbeidsliv vennskap, følelser 51 Spørsmål og svar, ulike måter fritid, interesser, høytider Mappe 8 04: Julekort å spørre på. 52 Repetisjon juletradisjoner Mappe 9 04: Oppskrift fra hjemlandet 300kr Buss kr 1000 200 kr 23

BASISTIMEPLAN Time Klokka Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1 08.30 09.15 2 09.15 10.00 3 10.15 11.00 Pause 11.00 11.30 4 11.30 12.15 5 12.15 13.00 6 13.20 14.05 7 14.05 14.50 Ny ukeplan Tema Uttale Tema Mappetekst, utkast 1 Nyheter Tema Uttale Leksetime Respons Klar Tale Mappetekst, -lettlest avis utkast 2 Grammatikk Tema Logg Lytteøvelser Ukens test Data Leksetime Studieverksted språklab Valgfag Data Informasjon Studieverksted Studieverksted språklab Ukens sang Informasjon Data Logg Uttale Data Studieverksted Studieverksted GOD HELG! 24

Tema: Bli kjent, dager og måneder Grammatikk: substantiv og verb i presens Mappe 1 04: Jeg heter. Uke 35 Gruppe F Ukeplan Time Klokka Mandag 23.08 Tirsdag 24.08 Onsdag 25.08 Torsdag 26.08 Fredag 27.08 1 08.30 Liv Bli kjent på skolen Lene er vikar: 09.15 Tema: Bli kjent Dager, måneder 2 09.15 10.00 3 10.15 11.00 Mat 11.00 pause 11.30 4 11.30 12.15 5 12.15 13.00 6 13.20 14.05 14.05 7 14.50 Kl. 12.00: Velkommen til Sjefsgården voksenopplæring! Presentasjon av lærere og elever i gruppe F Lage navneskilt Utdeling av perm og timeplan Liv Tekst om Liv Tekst om Janniken Bli kjent på skolen Dager, måneder Leksetime: Spørsmål til teksten om Sjefsgården Lekse Hilse på norsk Snakke og skrive Hilse på norsk Snakke og skrive Mappe 1: Skriv tekst om Jeg heter... Lytteoppgaver STUDIEVERKSTED STUDIE- VERKSTED/ VALGFAG Leksetime: Spørsmål til teksten om Janniken Gå gjennom spørsmålene STUDIEVERKSTED Data Data STUDIE- VERKSTED Bli kjent i Levanger sentrum. Vi går på tur STUDIE- VERKSTED Skriv om turen til sentrum STUDIE- VERKSTED Tema: tur, kroppen Grammatikk: pronomen, verb i presens, substantiv Mappe 1 04: Jeg heter Mappe 2-04: Min venn Uke 36 Gruppe F Ukeplan Time Klokka Mandag 30.08 Tirsdag 31.08 Onsdag 01.09 Torsdag 02.10 Fredag 03.09 1 08.30 09.15 Ukeplan Tema informasjon med tolk: Tema: familie Fjelltur! Nyheter Lever mappe 2 2 09.15 10.00 Tema fravær studieverksted Mappe 2: Min venn Klar Tale -lettlest avis 3 10.15 11.00 Studietime valgfag Repetere informasjon Leksetime: Substantiv oppgaver Møt på skolen Kl.08.30. Vi kommer tilbake ca 14.45 Grammatikk: Verb i presens Mat 11.00 pause 11.30 4 11.30 12.15 5 12.15 13.00 DATA Gruppe 1 Datanorsk Lydkurs Leksetime: lytteoppgaver STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED Ta med: Klær etter vær Mat og drikke Kopp vi serverer te og kaffe GOD TUR!!! STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED 6 13.20 14.05 7 14.05 14.50 Sang: hode, skulder, kne og tå Lydkurs Grammatikk: Substantiv DATA DATA 25

Tema: Yrker Grammatikk: som-setninger og verb i perfektum Mappe 07-04: Drømmejobben min + logg hver dag * Fotogruppa skal ta med seg et kamera og ta bilder av forskjellige yrker i Levanger Uke 46 Gruppe F Ukeplan Time Klokka Mandag 08.11 Tirsdag 09.11 Onsdag 10.11 Torsdag 11.11 Fredag 12.11 1 08.30 Ukeplan Jobb individuelt, les 09.15 Ulike yrker i tekst om yrker med 2 09.15 10.00 Godt sagt Tekst om yrker Ordliste Utklipp fra aviser Uttale/intonasjon : lang og kort vokal lytt og gjenta Les teksten i grupper spørsmål til teksten Fortsettelse fra forrige time Lytteoppgaver Parøving, setninger fra tekst om yrker F/H Nyheter - video Klar Tale - avisoppgaver 3 10.15 11.00 Mat- 11.00 pause 11.30 4 11.30 12.15 5 12.15 13.00 6 13.20 14.05 7 14.05 15.50 Leksetime: Verb i perfektum DATA Fortsett med mappe 6 DATA På vei Ukens sang knappefabrik k- arbeider film sang Skriv logg Som-setninger fra tekst om yrker Leksetime: Oppgaver til som-setninger Presentere mappe 6 for de andre i klassen Konkurranse Gå til biblioteket og finn stoff om ulike yrker* Fotogruppe STUDIE- VERKSTED Biblioteket * Fotogruppe STUDIE- VERKSTED språklab Skriv mappe 7 utkast 1 Film responsgruppe Skriv utkast 2 Leksetime: Les i heftet om Tarik Svar på spørsmål VALGFAG STUDIE- VERKSTED Fortsett med heftet om Eva Forberede leksetime til fredag Leksetime: Eget valg, Lekseprøve STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED GOD HELG! 26

Tema: Yrker og repetisjon av temaer fra modul Grammatikk: Repetisjon Mappe 08-04: Invitasjon 11 Uke 47 Gruppe F Ukeplan Time Klokka Mandag 15.11 Tirsdag 16.11 Onsdag 17.11 Torsdag 18.11 Fredag 19.11 1 08.30 09.15 Repetere tema helse F/H Nyheter 2 09.15 10.00 3 10.15 11.00 Mat- 11.00 pause 11.30 4 11.30 12.15 Ukeplan Gjennomgå lekseprøven, Repetere tema fra modul 1, Ønsker om repetisjon? Leksetime: Hefte om Tarik DATA Uttale/intonasjon: les teksten om Knut og Siv Kristin på 45 sek. sj lyden Repetere grammatikk Leksetime: Repetere grammatikk Repetere grammatikk Tur til biblioteket - tilbake kl. 13.00 STUDIE- VERKSTED Lytteoppgaver parøving med setninger fra temaet yrker Leksetime: Arman forteller om å finne jobb i Norge VALGFAG - video Klar Tale - avisoppgaver Leksetime: Eget valg STUDIE- VERKSTED 5 12.15 13.00 DATA Konkurranse/spill STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED GOD HELG! 6 13.20 14.05 7 14.05 15.50 Repetisjon og fordypning av temaet yrker: -tekst - aviser Repetisjon og fordypning av temaet yrker: -tekst - aviser Invitasjon Skriv mappe 8 27

5.2 Tema 2. TEMA 28

bli kjent i gruppa bli kjent på skolen bli kjent i Levanger 29

Tema: bli kjent Jeg heter Janniken Sandnesmo. Hei, jeg heter Janniken. Jeg er 33 år gammel. Jeg bor i Levanger. Jeg er gift og har to barn. To jenter som heter Emma og Sara. Emma er åtte år og går i tredje klasse. Sara er snart tre år og er i barnehage hver dag. Hun blir tre år 9. januar 2005. Mannen min heter Geir Arne. Han er 40 år. Han jobber på Norske Skog. Han er datakonsulent. Foreldrene mine bor i Levanger. Jeg har en søster som bor i Bergen. Hun jobber på Universitetet i Bergen. Jeg er lærer ved Sjefsgården voksenopplæring. Jeg liker jobben min! Jeg liker også musikk, lese bøker, god mat og å reise til andre land. 30

Spørsmål til teksten: 1. Hva er etternavnet til Janniken? 2. Hvor gammel er Janniken? 3. Hvor mange barn har Janniken? Hva heter barna? 4. Når blir Sara 3 år? 5. Hvor jobber mannen til Janniken? 6. Hvor bor søstera til Janniken? 7. Hva liker du å gjøre? 31

Hei, jeg heter Liv Tema: bli kjent Jeg heter Liv Kolstad. Jeg bor i Levanger. Jeg er 38 år gammel. Jeg er gift og har 3 barn. De heter Ane, Ole og Eva. Ane er 10 år, Ole er 8 år, og Eva er 5 år. Mannen min heter Dag. Han er 42 år gammel. Min familie kommer ikke fra Levanger. De kommer fra Namdalseid. Namdalseid ligger mellom Steinkjer og Namsos. Min mamma er ekspeditør, og min pappa er bilmekaniker. Jeg liker å gå på tur, og jeg liker å sykle sammen med barna. Jeg liker å lese, og jeg liker å bake. Hva liker du? 32

SPØRSMÅL TIL TEKSTEN 1) Hvor gammel er Liv? 2) Hva heter mannen til Liv? 3) Hva heter du? 4) Hva heter du til etternavn? 5) Hvor ligger Namdalseid? 6) Hvor gammel er Dag? 7) Hvor gammel er Ane? 8) Hvor gammel er Eva? 9) Hvor gammel er Ole? 10) Hvor bor Liv? 11) Hvor kommer Livs familie fra? 12) Hvor mange barn har Liv? 13) Hva er etternavnet til Liv? 14) Hva liker Liv å gjøre? Sett ordene i riktig rekkefølge: Eks: kommer Debora Nigeria fra Svar: Debora kommer fra Nigeria 1) fem Eva gammel år er svar: 2) kommer Rwanda fra Agnes svar: 3) går i vi J gruppe svar: 4) Emmanuel Rwanda fra også kommer svar: 33

Bli kjent tema 34

Tekstkart fra Sjefsgården Tema: bli kjent 1. Vi er på rom 1. 2. Vi går ut på gangen. Rett fram er rom 3. Det er et datarom. 3. Vi går inn og hilser på gruppe? 4. Vi går inn på rom 2. Det er et lite rom. 5. Vi går gjennom rom 1 og ut døra til høyre. 6. Vi går over gårdsplassen og inn døra. 7. Vi går opp trappa. Her er det et toalett for menn. 8. Vi går inn på rom 6 og hilser på gruppe? 9. Vi går ned trappa og inn på rom 5. Der hilser vi på? 10. I gangen utenfor rom 5 er det et toalett for damer. 11. Vi banker på døra til rom 4 og går inn. 12. Vi går gjennom rom 4 og ut på gangen. Der er det 3 toalett. Et for damer, et for menn og et for lærere. 13. Vi går opp trappa. Vi kommer til et pauserom. Der drikker lærerne kaffe. 14. Rektor Toril har kontor i 2.etasje. 15. Til høyre for trappa ser vi et arbeidsrom. Der arbeider lærerne. 16. Vi går ned trappa og inn på rom 1. 17. Ferdig!!! 35

Spørsmål til teksten 1. Hvilket rom er vi på? 2. Hvilken gruppe er på datarommet? 3. Hvor mange datamaskiner er det på rom 3? 4. Er rom 2 et stort rom? 5. Skinner sola i dag? 6. Hvilken gruppe er på rom 6? 7. Hvor drikker lærerne kaffe? 8. Hvor har Toril kontor? 36

ORDLISTE ORD FRA TEKSTEN gangen hilser lite stort døra trappa opp ned damer menn lærer drikker arbeider PÅ MORSMÅLET 37

lære navn på mange yrker lese tekst om noen yrker bli kjent med arbeidslivet i Levanger Tema 38

Yrkesutøvere i Levanger 39

40 tema

Familien Mæhre, versjon 1 Knut og Siv Kristin Mæhre bor i Levanger sentrum. De bor i en leilighet. De giftet seg for fem år siden. De er barnløse, men ønsker seg barn. Knut er musiker. Han spiller gitar og synger også. Han er lærer i musikkskolen. Hver mandag, onsdag og torsdag underviser han barn. Det synes han er gøy. Mange musikere har ugunstig arbeidstid, og inntekten er forskjellig hver måned. Knut drømmer om å bli berømt. Derfor øver han mange timer hver dag. Siv Kristin er drosjesjåfør, og jobber for Levanger Taxi. Hun trives godt i jobben sin. Hun møter mange interessante mennesker. Noen ganger er det slitsomt å kjøre om natta, men hun liker godt å ha fri om dagen. Da ligger hun lenge, og leser bøker og aviser. Hun har også mange venninner. Siv Kristin tjener bra når hun kjører mye. Hun sparer litt penger hver måned. Hun drømmer om å kjøpe en leilighet. 41

Familien Mæhre, versjon 2 Tema Knut og Siv Kristin Mæhre bor i Levanger sentrum. De bor i en leilighet som ligger i 2. etasje i en gammel bygård. De giftet seg for fem år siden. De er barnløse, men ønsker seg barn senere. Knut er musiker. Han spiller flere instrumenter, og han synger også bra. Han spiller både piano og gitar. Han er lærer i musikkskolen. Hver mandag, onsdag og torsdag underviser han barn som vil lære å spille. Det synes han er gøy. Av og til synger han i begravelser, og noen ganger synger og spiller han på møter. Han spiller også i et band som heter Askeladden. Om helgene er han ofte ute og reiser med bandet sitt. De er fire gutter som kjenner hverandre godt. De liker å spille på dansefester, og de tjener ganske bra. Likevel er Knut litt lei, fordi han ofte jobber på kvelder og i helger. Mange musikere har ugunstig arbeidstid, og inntekten er forskjellig hver måned. Knut drømmer om å bli berømt. Derfor øver han mange timer hver dag. Siv Kristin har også uregelmessig arbeidstid. Hun er drosjesjåfør, og jobber for Levanger Taxi. Hun trives godt i jobben sin. Hun møter mange interessante mennesker som det er hyggelig å snakke med. Hun liker å treffe forskjellige typer mennesker. Noen ganger er det slitsomt å kjøre om natta, men hun liker godt å ha fri om dagen. Da ligger hun lenge, og leser bøker og aviser. Hun har også mange venninner som hun liker å være sammen med. Siv Kristin tjener bra når hun kjører mye. Hun sparer litt penger hver måned. Hun drømmer om å kjøpe en leilighet som ligger utenfor sentrum. 42

Lag spørsmål til teksten: 1)? svar 2)? svar 3)? svar 4)? svar 5)? svar 6)? svar 43

Familien Olsen Tema: Yrker Familien Olsen består av mor, far og to barn. Pappa Håvard jobber som skiftarbeider ved papirfabrikken Norske Skog. Mamma Randi er legesekretær og arbeider ved sykehuset Levanger. Barna går på Levanger barneskole i andre og femte klasse. I jobben har Håvard tre forskjellige skift: formiddagsskift, ettermiddagsskift og nattskift. Han er formann på skift fire. Han har fri hver femte uke. Jobben hans er å lage papir. Han jobber ved en papirmaskin som produserer avispapir. I jobben sitter han ofte ved en datamaskin og kontrollerer papirkvaliteten. Han har jobbet ved Norske skog i femten år og trives bra i jobben. Randi har nettopp startet i jobben som legesekretær. Det var mange som søkte på jobben og Randi var heldig som fikk den. Hun leste om den ledige jobben i Levanger Avisa. Først skrev hun en søknad. Etterpå ble hun innkalt til et intervju. Ei uke etter intervjuet fikk hun brev om at hun fikk jobben. Randi jobber i 80% stilling. Det vil si at hun jobber fire dager per uke. Onsdag er fridagen hennes. Da er hun hjemme sammen med sønnen som går i andre klasse. Han har også fri hver onsdag. 44

ORDLISTE ord i teksten 1 en skiftarbeider 2 en legesekretær 3 en barneskole 4 formiddagsskift ettermiddagsskift nattskift 5 å produsere 6 å søke 7 heldig 8 ledig 9 en søknad 10 å innkalle forklaring 45

Les artikkelen og svar på spørsmålene: Tema AKUTT-SYKEPLEIEREN 1) Hva heter hun som arbeider som akuttsykepleier? 2) Hvor bor hun? 3)Hva er hennes yrke? 4) Hvor gammel er hun? 5) Hvor arbeider hun? 6) Hvor lenge har hun hatt denne jobben? 7) Hva betyr det å arbeide nattevakt? 8) Har hun samme arbeid hver natt? 9) Er jobben hennes spennende eller kjedelig? 10) Når begynner hun på jobben? 11) Når slutter hun? 12) Når sover hun? 13) Hva betyr dramatisk? 14) Hva betyr hektisk? 15) Trives Eli i jobben? 16) Hvilken episode forteller hun om som den verste opplevelsen på jobb? 17) Er hun alene på jobb? 19) Hva betyr akutt nød? 46

Les artikkelen og svar på spørsmålene: Tema EKSPEDITØREN 1. Hva heter ekspeditøren? 2. Hvor bor han? 3) Hvor arbeider han? 4) Når er han ferdig på jobben? 5) Hvor gammel er han? 6) Hvilke faste arbeidsoppgaver har Arnstein? 7) Kommer det noen innom som ikke skal handle? 8) Hvorfor kommer de? 9) Trives Arnstein på jobben? 10) Jobber han alene? 11) Føler han seg trygg på jobben? 12) Hva er en langtransportsjåfør? 13) Hvilken tid på natta er tyngst å arbeide? 14) Hvorfor det? 15) Hvem har skrevet stykket om Arnstein? 16) Er det noen ord i teksten du ikke forstår? 17) Kunne du tenke deg denne jobben? 18) Hvorfor/hvorfor ikke? 47

5.3 Nyheter 3. NYHETER 48

KLAR TALE NR.37 Nyheter Du skal se på bildene og svare på spørsmålene: Side 1 1. På det store bildet ser du en mann. Hva heter han? Hva gjør han? 2. På bildet nederst til venstre ser du to menn. Hva heter stolen han sitter i? Hvor er de? 3. På et bilde ser du ei jente som har et skaut på hodet. Hvilken farge er det på skautet? Hvor kommer hun fra? Side 2: 4. Hva ser du på det øverste bildet? 5. Hva ser du på det nederste bildet? Hva gjør de? Side 3: 6. Hva ser du på det nederste bildet? 49

Utklipp fra Trønder-Avisa 03.10.03. nyheter Oppgaver til avisteksten: 1) Les og fortell til naboen din. 2) Skriv tekst om dagen vi hadde på Brusve. 3) Sitt i responsgrupper og les for hverandre. Gi positiv respons. Still noen spørsmål til de andre som kan gjøre tekstene deres bedre. 50

5.4 Logg 4. LOGG 51

Uke nr Dag og dato Hva har du på deg i dag? Logg Uke nr Dag og dato Spørsmål Svar Logg Hvordan var været i dag? Hva spiste du i dag? Hva lærte du på skolen i dag? Hvordan bor du? Hva skal du gjøre i helga? 52

5.5 Grammatikk 5. GRAMMATIKK 53

Verb på plass nummer 2! Grammatikk Jeg heter Liv Kolstad. Jeg bor i Levanger. Jeg er 37 år gammel. Jeg er gift og har 3 barn. De heter Ane, Ole og Eva. Ane er 10 år, Ole er 8 år, og Eva er 5 år. Mannen min heter Dag. Han er 42 år gammel. Min familie kommer ikke fra Levanger. De kommer fra Namdalseid. Namdalseid ligger nord for Steinkjer. Min mamma er ekspeditør. Min pappa er bilmekaniker. Jeg liker å gå på tur. Jeg liker å sykle med barna. Jeg liker å lese. Jeg liker å bake. Hva liker du? 54

Hei, dette er gruppe H! Grammatikk navn på land person adjektiv Michael Jackson kommer fra Najib kommer fra Makseem kommer fra Smart kommer fra.. Waheed kommer fra Tsaga kommer fra Genet kommer fra Johnson kommer fra. Hedi kommer fra. Lena kommer fra.. Myzafer kommer fra Han er en. Han spiser mat 55

grammatikk eiendomspronomen HUNKJØNN (ei-ord) HANKJØNN (en-ord) INTETKJØNN (et-ord) FLERTALL (Jeg) Boka mi Blyanten min Huset mitt Eplene mine (Du) Boka di Blyanten din Huset ditt Eplene dine (Han) Boka hans Blyanten hans Huset hans Eplene hans (Hun) Boka hennes Blyanten hennes Huset hennes Huset hennes (Vi) Boka vår Blyanten vår Huset vårt Eplene våre (Dere) Boka deres Blyanten deres Huset deres Eplene deres (De) Boka deres Blyanten deres Huset deres Eplene deres Oppgaver. Se på eksemplet. Youn Ju og Fadumo har et ukeblad Alpha har en sekk Akhmet har ei lue Vi har en bror Jeg har et viskelær Dere har mange brødskiver Du har ei klokke Ukebladet er deres Emmy og Suad har nye jakker Jakkene deres er nye Natalia har et rødt hus Vi har ei gammel bok Jeg har ei ny bukse. Dere har store epler 56

5.6 Snakke 6. SNAKKE 57

Sett inn trykktegn og les setningene Snakke Owusu Genet Owusu Genet Uwusu Vandi Uwusu Vandi Uwusu Rima Uwusu Rima Uwusu Lena Uwusu Lena Uwusu Maria God dag. Jeg heter Owusu. Hva heter du? Jeg heter Genet. Jeg er fra Ghana. Hvor kommer du fra? Jeg er fra Etiopia. Hva heter du? Jeg heter Vandi Johnson. Er du fra Sierra Leone eller fra Liberia? Jeg kommer fra Sierra Leone. Og hva heter du? Jeg heter Rima. Er du fra Russland? Nei, jeg er fra Litauen. Hva heter du? Mitt navn er Lena Er du også fra Litauen? Nei, jeg er fra Russland. Og hva heter du? Jeg heter Maria og er fra Kamerun 58

Sett inn trykktegn og les setningene Snakke Vi er på skolen i dag. Vi snakker norsk på skolen. Sola skinner i dag. Det regner i Bergen. Det er varmt i Kamerun. Alpha snakker med Tsaga nå. I dag er vi på skolen. På skolen snakker vi norsk. I dag er skinner sola. I Bergen regner det. I Kamerun er det varmt. Nå snakker Smart med Tsaga. Wossenu får et skjema i pausen. I pausen får Wossenu et skjema. Han husker ikke postnummeret. Postnummeret husker han ikke. Vova skal til Rema etter timen. Fadumo er syk i dag. Smart er trøtt i dag. Etter timen skal Vova til Rema. I dag er Fadumo syk. I dag er Smart trøtt. Hilary vil gjerne se en film nå. Nå vil Hilary gjerne se en film. 59

Sett inn trykktegn og les setningene snakke Familien Mæhre Knut og Siv Kristin Mæhre bor i Levanger sentrum. De bor i en leilighet i en gammel bygård. De giftet seg for fem år siden. De er barnløse, men ønsker seg barn senere. Knut er musiker. Han spiller flere instrumenter. Han spiller både piano og gitar. Han er lærer i musikkskolen. Hver mandag, onsdag og torsdag underviser han barn. Det synes han er gøy. Knut drømmer om å bli berømt. Derfor øver han mange timer hver dag. Siv Kristin er drosjesjåfør. 60

Hun jobber for Levanger Taxi. Hun trives godt i jobben sin. Hun møter mange interessante mennesker. Hun liker å treffe forskjellige typer mennesker. Noen ganger er det slitsomt å kjøre om natta. Hun liker godt å ha fri om dagen. Da ligger hun lenge, og leser bøker og aviser. Hun har også mange venninner som hun liker å være sammen med. 61

5.7 Lytte 7. LYTTE 62

A 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 LYTTE- OG SKRIVEOPPGAVER 18.10.04 I går var vi på biblioteket. Det snødde og blåste. Først gikk vi inn på avisrommet. Der kan vi kjøpe kaffe og te på en automat. Noen ganger må vi låne bøker ved skranken. Hvis vi ikke leverer bøkene, får vi et brev i posten. Lytte 12 13 14 15 Etter omvisninga lånte vi noen lettleste bøker om yrker. Klokka ett måtte vi være tilbake på skolen. 63

B 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Tre elever intervjuet forskjellige yrkesgrupper. Da vi kom til biblioteket, fikk vi omvisning. Det åpner klokka åtte om morgenen. På en automat kan vi låne bøker uten hjelp fra bibliotekaren. Bøkene får vi låne i 4 uker, men vi kan forlenge lånet. Vi må betale 30 kroner hvis vi leverer boka for sent. Fotogruppa intervjuet blant annet en politimann, en ekspeditør, en frisør, en optiker og en bilmekaniker. 15 64