Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens og hvordan løser vi dem? Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Like dokumenter
Fra moderne transplantasjonskirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Horisontal eller vertikal tilnærming?

Afholdt d. 4. juni 2019

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

VRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Antibiotika og resistens

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Nærmer vi oss slutten på antibiotikaæraen?

Uten sikt kan ingen styre Heldagskonferansen Ta tak! Helse Sør-Øst. 15. juni 2016 Smittevernoverlege

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Smittebærere med ESBL bakterier. Dette gjelder ikke ved utbrudd av ESBL, kun ved enkeltpersoners bærerskap

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Fremtiden. Dag Berild Infeksjonsavdelingen OUS

Veien videre for pasientsikkerhetsarbeidet i Norge?

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Kvalitet og pasientsikkerhet!

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Dialysekateter og Kolonisering

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Å veie eller ikke veie?

ESBL skal vi slutte å isolere? Forum for smittevern i helsetjenesten

Lost in Translation ESBL fra sykehus til kommune

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaresistens et sammensatt trusselbilde fra et humant helseperspektiv. Martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikabruk i Vestfold Hvordan nå nasjonale mål for antibiotikabruk i Norge

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Anne Mette Asfeldt Rådgivende smittevernoverlege for Finnmarkssykehuset tlf

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Bekledning og smittevern

Håndtering av ESBL-holdige bakterier. Jørgen Vildershøj Bjørnholt 29. april 2014

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Oslo universitetssykehus HF

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Bakgrunn Materiale og metode Resultater Oppsummering

årna" " seg i Fredrikstad,

C. DIFF QUIK CHEK COMPLETE. Få hele det diagnostiske bildet med bare én test. TRYKK HER FOR Å SE NESTE SIDE

ESBL hvem skal isoleres? Smitteverndagen Diakonhjemmet Silje B. Jørgensen smittevernoverlege

Overvåking av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og antibiotikabruk på sykehjem

Det store resistensbildet dyrehelse/mat

Disclaimer. Background. Jeg er ikke infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller smi0eoverlege Jeg eier aksjer i Epiguard AS (smi0evern)

Prevalensregistreringer. Helse Sør Øst

Hvem er de alvorligste syke og hvor mange er de?

Hvordan håndtere hygieniske utfordringer ifht bruk av mobiltelefoner i klinikken. Anne Salomonsen Hygienesykepleier Regionalt samarbeidsmøte 2013

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Hepatitt C: Alle skal behandles - men hvordan nå pasientene?

Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Infeksjoner i sykehjem

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

Markering av WHOs globale håndhygienedag 5.mai 2012

Clostridium difficile

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Akutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011

Transkript:

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens og hvordan løser vi dem? Fra moderne kreftkirurgi til sanatorier for pasienter med multiresistente bakterier. Hvilke konsekvenser får framvekst av multiresistente bakterier for sykehusdrift, planlegging og bygningsmessige løsninger? Egil Lingaas Oslo universitetssykehus

Multiresistente bakterier - konsekvens Økt morbiditet Økt letalitet Økt liggetid Økte kostnader

Kilde: The bacterial challenge: time to react. Joint Technical report rom ECDC and EMA, Stockholm, September 2009.

Konsekvenser av resistente bakterier for drift av sykehus

AGK INF GER AME ORT NKI BAM NYR LUM HJE GIM GAS FMR AKB ANE FØD BNE TKA PHV GYN NEV URO PLA Pasientdøgn med kjent ESBL ved Ullevål 2015 13/10 2016 (n = 2515) 0 5 50 100 150 200 250 300 350 400

Multiresistente gramnegative bakterier ved Ullevål i 2016 (pr 13/10) 301 innlagte pasienter med ESBL, 245 nyoppdaget.. ett nytt tilfelle hver dag Minst 908 isoleringsdøgn Ukjent antall polikliniske konsultasjoner.. krever store ekstra ressurser

7 «Smittevask» ved OUS 2011 2017 30000 25000 20000 15000 10000 Bare utvask Sm daglig Desinf.renh. + 270% + 127% + 267% 5000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017* * Prognose basert på 1. halvår Avd. for smittevern

8 Pasientbelegg Borg M. J Hosp Infect 2003;54:316

9 Pasientbelegg Borg M. J Hosp Infect 2003;54:316

10 Pasientbelegg Borg M. J Hosp Infect 2003;54:316

Referanser: Høyt pasientbelegg øker infeksjonsrisikoen 11 1. MA Borg. Bed occupancy and overcrowding as determinant factors in the incidence of MRSA infections within general ward settings. J Hosp Infect, 54 (2003), pp. 316-318 2. JB Cunningham, WG Kernohan, T Rush Bed occupancy, turnover interval and MRSA rates in Northern Ireland Br J Nurs, 15 (2006), pp. 324-328 3. JB Cunningham, WG Kernohan, T Rush. Bed occupancy, turnover intervals and MRSA rates in English hospitals Br J Nurs, 15 (2006), pp. 656-660 4. MA Borg, D Suda, E Scicluna. Time-series analysis of the impact of bed occupancy rates on the incidence of methicillinresistant Staphylococcus aureus infection in overcrowded general wards Infect Control Hosp Epidemiol, 29 (2008), pp. 496-502 5. AJ Howie, SA Ridley Bed occupancy and incidence of Methicillin-resistant Staphylococcus aureus infection in an intensive care unit. Anaesthesia, 63 (2008), pp. 1070-1073 6. JB Cunningham, WG Kernohan, R Sowney Bed occupancy and turnover interval as determinant factors in MRSA infections in acute settings in Northern Ireland: 1 April 2001 to 31 March 2003 J Hosp Infect, 61 (2005), pp. 189-193

12 Vicca AF. J Hosp Infect 1999;43:109

Referanser: Høy arbeidsbelastning øker infeksjonsrisikoen 13 1. AF Vicca Nursing staff workload as a determinant of methicillin-resistant Staphylococcus aureus spread in an adult intensive therapy unit. J Hosp Infect, 43 (1999), pp. 109-113 2. SK Fridkin, SM Pear, TH Williamson, JN Galgiani, WR Jarvis The role of understaffing in central venous catheter-associated bloodstream infections Infect Control Hosp Epidemiol, 17 (1996), pp. 150-158 3. N Petrosillo, P Gilli, D Serraino, et al.prevalence of infected patients and understaffing have a role in hepatitis C virus transmission in dialysis. Am J Kidney Dis, 37 (2001), pp. 1004-1010 4. J Blatnik, G Lesnicar Propagation of methicillin-resistant Staphylococcus aureus due to the overloading of medical nurses in intensive care units. J Hosp Infect, 63 (2006), pp. 162-166 5. S Hugonnet, A Villaveces, D Pittet Nurse staffing level and nosocomial infections: empirical evaluation of the case-crossover and case-time-control designs. Am J Epidemiol, 165 (2007), pp. 1321-1327 6. M Virtanen, T Kurvinen, K Terho, et al. Work hours, work stress, and collaboration among ward staff in relation to risk of hospitalassociated infection among patients. Med Care, 47 (2009), pp. 310-318

14 Bemanning/arbeidsbelastning har betydning for infeksjonsrisiko 26,7 % av alle infeksjoner kunne unngås hvis sykepleierfaktoren var > 2,2 Hugonnet S et al. Crit Care Med 2007;35:76

15 Referanser: Bemanning/arbeidsbelastning og infeksjoner 1. S Hugonnet, JC Chevrolet, D Pittet The effect of workload on infection risk in critically ill patients Crit Care Med, 35 (2007), pp. 76-81 2. BA Mark, DW Harless, WF Berman Nurse staffing and adverse events in hospitalized children. Policy Polit Nurs Pract, 8 (2007), pp. 83-92 3. S Hugonnet, I Uckay, D Pittet Staffing level: a determinant of late-onset ventilator-associated pneumonia Crit Care, 11 (2007), p. R80

Bruk av innleide sykepleiere øker risikoen 16 Robert J et al. ICHE 2000;21:12

Innleide vs. faste sykepleiere og sepsis 17 Robert J et al. ICHE 2000;21:12

18 Referanser: Høy andel innleide sykepleiere øker infeksjonsrisikoen 1. J Robert, SK Fridkin, HM Blumberg, et al. The influence of the composition of the nursing staff on primary bloodstream infection rates in a surgical intensive care unit. Infect Control Hosp Epidemiol, 21 (2000), pp. 12-17 2. J Alonso-Echanove, JR Edwards, MJ Richards, et al.effect of nurse staffing and antimicrobial-impregnated central venous catheters on the risk for bloodstream infections in intensive care units Infect Control Hosp Epidemiol, 24 (2003), pp. 916-925

Bygg

Kontakt med medpasienter øker risiko for MRSA, VRE og Clostridium difficile 20 Hamel M et al. AJIC 2010;38:173

21 Enerom reduserer risikoen for smitte MRSA + VRE + C. difficile: 54 % reduksjon Gjærsopp: 51 % reduksjon

Støttetjenester Renhold Sengevask Tekstilforsyning Mat/buffetservering

Renhold og estetikk versus renhold og smittevern --- ikke alltid sammenfallende

X Funn av VRE Forurensede overflater øker risiko for kryss-smitte. Hayden M, ICAAC, 2001, Chicago, IL.

25 Ressurser OUS eier/leier i overkant av 1 million m 2 Ca. 700.000 m 2 rengjøres av Oslo sykehusservice (OSS) Ca. 400 renholdere Dvs. ca. 1750 m 2 pr renholder Tilsvarer ca. 15 norske gjennomsnittsboliger (120 m 2 ) Avd. for smittevern

26 Timebelegg på Rikshospitalet uke 43 2016 12.00 12.00 12.00 12.00 12.00 12.00 12.00

Viktigste vektor for multiresistente bakterier Anm.:Flyselskapet er tilfeldig valgt.

ESBL utenfor sykehus 28 Woerther P-L, et al 2013

Tarmkolonisering med ESBL-prod. Enterobacteriaceae hos utenlandsreisende > 2uker Reisende til India: Oftere hos turister enn forretningsreisende. Like mye etter opphold på luksushotell som hos ryggsekkturister Lübbert et al. 2015; Inter J Med Microb 305: 148-156

30 Konklusjon Vi har et problem med resistente bakterier og det kommer trolig til å øke Det krever økte ressurser til personell, utstyr, bygg og støttetjenester Økt involvering av alle nivåer i helsevesenet er nødvendig Fra styrerommet til sengekanten Kultur! Redusert bruk av antibiotika er viktig, men vil ha liten effekt i Norge.