ÅRSPLAN. Neshaugane barnehage 2013/2014

Like dokumenter
HALVÅRSPLAN. Akasia Neshaugane barnehage

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ÅRSPLAN Laksevåg kirkes barnehage 2012/2013

Fladbyseter barnehage 2015

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Blåbærskogen barnehage

-den beste starten i livet-

Årsplan Ballestad barnehage

ÅRSPLAN. Laksevåg kirkes barnehage 2013/2014

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Årsplan Venåsløkka barnehage

Kropp, bevegelse og helse

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

Barnehagens progresjonsplan

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Kvalitet i barnehagen

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Progresjonsplan fagområder

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Fladbyseter barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Årsplan. Værøy kommunale barnehage 2016/2017 VÅR VISJON: KRABBEN KARIBOLLEN SJØSTJERNA

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Alna Åpen barnehage - Tveita

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

ÅRSPLAN FOR KREKLING

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Virksomhetsplan

Barnehagen mål og satsingsområder.

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Årsplan for 2013/2014

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Vetlandsveien barnehage

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Soneplan for Rød sone

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Borgejordet barnehage

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Mellombølgen barnehage

Progresjonsplan Trollungene

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

MEBOND BARNEHAGE

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Årsplan Gimsøy barnehage

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE

Transkript:

ÅRSPLAN Neshaugane barnehage 2013/2014 1

Fra 2013 skilte BKF ut forvaltningsområdet i organisasjonen til en egen enhet. Forvaltningsområde har i den forbindelse fått nytt navn; Akasia og logo. Akasia er en omformulering av ordet akasie som stammer fra akasietreet. Et tre og treverk er noe våre «grønne medarbeidere» og våre håndverkere har et godt forhold til. Også i barnehagene våre er dette et symbol som passer godt inn Det handler om å gi barna et godt rotfeste i de kristne verdier, samtidig som vi gir dem mot til å utfolde seg og strekke seg lenger. Logoen inneholder enda mer symbolikk. Den grønne streken representerer fortid, nåtid og fremtid. Det er en sentral oppgave for alle deler av Akasia å ta vare på arven fra tidligere generasjoner, tilføre arven verdier fra vår tid og videreføre denne arven til kommende generasjoner. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagene er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia sin barnehageseksjon har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. I år følger hele personalet et vedlikeholdsprogram i Dialog - slik sikrer vi faglig utvikling gjennom kontinuerlig bevissthet. 2

Innhold Forord 4 Omsorg 5 Danning 5 Lek 6 Læring 7 Barns medvirkning 7 Inkluderende fellesskap 8 Arbeid med fagområdene 9 Kommunikasjon, språk og tekst 9 Kropp og bevegelse 10 Kunst, kultur og kreativitet 11 Natur, miljø og teknikk 11 Etikk, religion og filosofi 12 Nærmiljø og samfunn 12 Antall, rom og form 13 Plan for overgang barnehage skole 13 Samarbeid barnehage hjem 14 Vurderingsarbeid 14 Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder barnets evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) 3

Forord Vi ønsker velkommen til Neshaugane barnehage, og gir dere gjennom denne årsplanen et innblikk i hva vi kommer til å jobbe med dette barnehageåret. Neshaugane barnehage eies og drives av Akasia. Barnehagen åpnet september 2012 og har 5 avdelinger for barn i alderen 0-6 år. Akasia bygger sitt arbeid i barnehagene sine på verdiene undring, trygghet og likeverd og har følgende mål for arbeidet: Barnehagen ivaretar barndommens egenverdier og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill i lek, der initiativ, fantasi og engasjement er fremtredende. Videre bidrar barnehagen til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Årsplanen vår bygger på Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager, barnehagens vedtekter og barnehagens langtidsplan. I årsplanen synliggjør vi våre valg vår kultur og våre verdier. Planen gir informasjon om vårt pedagogiske arbeid og de metoder vi legger vekt på. Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og er svært viktig som grunnlag for vurdering og evaluering. Temaplan, månedsplan og periodeskriv til foreldrene kommer i tillegg. Neshaugane barnehage har hovedfokus på fysisk aktivitet, helse, språk og eventyr. Gjennom vårt pedagogiske arbeid legger vi til rette for å gi alle barn en helhetlig kompetanse. Ved å ta utgangspunkt i hele barnet, og ved å fokusere på kroppslig aktivitet, får barna mulighet til å utvikle sin kreativitet, handlingskompetanse, bevegelsesglede, språk, sosial kompetanse, etikk og moral. Planen er utarbeidet av personalet i barnehagen. Foreldrene og Fau har fått mulighet til å komme med innspill til årsplanen gjennom foreldremøter og foreldre samtaler. Fau har også en «fau postboks» på hver avdeling der foreldre får komme med innspill. Årsplanen er godkjent av SU. Vi ønsker at tiden i Neshaugane barnehage vil bli en fin tid for barna, med minner som kilde til humor og glede. 4

Omsorg Med omsorg mener vi de nære situasjonene som oppstår mellom barn og voksne, og mellom barna i barnehagehverdagen. Rammeplanen påpeker at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsorg preger alle situasjoner i hverdagslivet og kommer til uttrykk når barn leker, lærer, i stell, måltider og påkledning. Mål: Selvstendige og trygge barn. Vi jobber med omsorg ved at vi: oppnevner en primærkontakt for hvert barn - dette gir grunnlag for en god og trygg tilknytningsprosess i barnehagen for barn og foreldre fokuserer på det å være venner legger vekt på å være rause med hverandre og unne hverandre hjelper hverandre har et miljø som er preget av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet har samtaler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre forsterker positiv adferd hos barna, for eksempel når de hjelper et annet barn, lar andre få bli med i leken, trøster et annet barn som er lei seg, deler med andre osv. Vi legger til rette for å ha god kvalitet på barnas tilknytning til primære omsorgspersoner. Forskning viser at dette har stor betydning for barnas evne til å være sosiale og samhandle med andre. Barn med god tilknytning har lettere for å tilegne seg sosial kompetanse, bygge selvtillit og få venner. Vi voksne legger vekt på å være gode rollemodeller. Vi fokuserer på å se, anerkjenne og rose ønsket adferd hos hverandre og barna, og vi er åpne, forutsigbare og tilstede i hverdagen. Danning Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og klare å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Danning er en kontinuerlig prosess som i barnehagen henger tett sammen med omsorg, lek og læring. Mål: Barna får mulighet til å tilegne seg normer og verdier 5

Vi jobber med danning ved at vi: gir barna mulighet til å sette ord på egne følelser og reaksjoner gir barna mulighet til å ta egne valg - selvhevdelse legger til rette for opplevelse av fellesskap med andre legger til rette for at barna gjennom dialog får komme med egne løsningsforslag til konflikter jobber for at samspillsmetoden Dialog er kjent for alle ansatte, og at barnehagen jobber etter metodens 7 prinsipper gir barna mulighet til å få trening i å reflektere, hva hvis, tenk om? legger til rette for samtaler om regler hva er rett og hva er galt? Hvorfor er det rett/galt, eller hvorfor ikke? Hensikten er at både barn og vi voksne blir bevisst at våre handlinger påvirker det som skjer. Barna får erfaring med at de kan ta bevisste valg i ulike situasjoner og bli trygge på å snakke om ulike hendelser og egne følelser. Dette krever at vi voksne våger å reflektere over egne reaksjoner og over hvordan vi selv virker inn på samspillet med andre. Lek Gjennom leken lærer barnet å kjenne seg selv og omverdenen. Lek er med på å fremme barnas utvikling på det språklige, intellektuelle, sosiale og emosjonelle området og den påvirker barnets identitet og selvfølelse. Mål: Barnet får mulighet for læring, undring og utforsking gjennom lek. Vi jobber med lek ved at vi: legger til rette for små lekegrupper har fokus på fysisk aktivitet forteller historier og eventyr som blir utgangspunkt for dramatisering og rollespill er aktive voksne som er tilstede der barna leker, og bidrar i leken ved behov og når vi blir invitert inn av barna. veileder barn som har vansker med å få innpass i lek med å knekke nødvendige lekekoder Dette krever at vi voksne aktivt legger til rette for et lekende miljø både ute og inne, der vi respekterer leken sin egenverdi og gir innspill som inspirerer til videre lek. Vi legger vekt på å være observante og vi deltar i lek på barnas premisser. Vi hjelper barn til å få innpass i leken og bistår med veiledning ved eventuelle konflikter. 6

Læring Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Mål: Barna får oppleve et trygt læringsmiljø som gir dem mulighet til individuell læring og utvikling. Vi jobber med læring ved at vi: legger til rette for allsidige aktiviteter inne og ute legger vekt på tilstedeværende voksne som er sensitive for barns ønske om å delta, utrykke seg og medvirke gjennomfører faste turdager lar barna ta del i hverdagsaktiviteter som matlaging og lignende. viser interesse for det barna er opptatt av lytter aktivt og undrer oss med barna Barns medvirkning Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv. Det enkelte barn må ha innflytelse både på det som skal skje og hvordan dette skal gjøres. Medvirkning er noe vi gjør sammen, der alle bidrar, deltar og er med på å skape. Det varierer hvordan barna uttrykker sine meninger og ønsker. Vi er opptatt av at barna aktivt får anledning til å påvirke sin hverdag, og dette krever at vi voksne er lydhøre. Mål: Barna får mulighet til å påvirke og bidra i sin egen hverdag. Vi jobber med barns medvirkning ved at vi: har samtaler med barna om ønsker og refleksjon over gjeldende praksis fanger opp barnas perspektiv og meninger tar på alvor innspill barna kommer med prioriterer tid og anledninger til gode samtaler med barna, både enkeltvis og i gruppe diskuterer eventuelle regler med barna gir barna anledning til å påvirke sin hverdag, gir barna ansvar i hverdagen, viser at vi voksne bryr oss om hva de ønsker 7

Inkluderende fellesskap Inkludering er et demokratisk prinsipp, og verdier som likestilling, ikkediskriminering og like muligheter ligger til grunn for et slikt syn. Det er lett at kulturelle sannheter påvirker hva som blir sett på som normalt og hva som da blir avviket. Dette jobber vi med å nyansere hos oss, og vi fokuserer på at alle blir tatt individuelt hensyn til og forskjellighet verdsettes. Mål: Hvert enkelt barn blir sett og anerkjent hver eneste dag Vi jobber med inkluderende fellesskap ved at vi: bruker samspillsmetoden Dialog ser hvert enkelt barn som unikt og gi dem det beste tilbudet innenfor barnehagens rammer synliggjør en inkluderende holdning både i det fysiske miljøet og i det pedagogiske innholdet i barnehagen setter av tid til samtale og refleksjon på personalmøter og planleggingsdager for å bygge gode holdninger hos oss voksne legger til rette for god utvikling hos barna, ut fra der barna er utviklingsmessig til enhver tid verdsetter forskjellighet hos barn og voksne anerkjenner barn og voksne for den de er og gi adekvat ros velger fysiske planløsninger som fungerer for alle i gruppen legger planer som inkluderer alle på en god måte samarbeider med foreldre og barn Hensikten er at alle får mulighet til å oppleve å høre til. Dette setter særlig krav til oss voksne som er vokst opp i et samfunn der vi har kultur for å dele inn i normalitet og avvik. Vi jobber bevisst med egne tenke- og tale måter, slik at vi oppnår målet om inkludering for alle. 8

Arbeid med fagområdene i Rammeplanen Det er 7 fagområder i rammeplanen og alle dekker et vidt læringsfelt, samtidig som de ofte glir inn i hverandre slik at vi gjennom tema og hverdagsaktiviteter er innom flere fagområder samtidig. For dette barnehageåret har vi valgt fysisk aktivitet, helse og språk som satsingsområde. Vi jobber med alle fagområdene, både enkeltstående og i kombinasjon med hverandre. Helt kort vil vi liste opp fagområdene og eksempler på det vi gjør i stikkordsform. Satsingsområdet får størst oppmerksomhet. Kommunikasjon, Språk og Tekst Barn lærer å forstå seg selv og omverden ved hjelp av språket. Det å mestre språk er avgjørende for barna sin videre utvikling både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Språk og kommunikasjon er viktig for lek og samspill med andre barn og voksne. Mål: Barna utvikler et godt hverdagsspråk og får allsidige og varierte erfaringer med kommunikasjon og språk. Vi benytter språk-leker, spill og bøker Barna får erfaring med ulike kommunikasjonsformer Vi fokuserer på språk i lek og hverdagssituasjoner Barna møter symboler og siffer i daglige sammenhenger ute og inne Vi gjennomfører språkgrupper Vi lager egne språk- og lydlotto Vi bruker foto og data som hjelpemiddel Vi samtaler med barn og voksne Vi bruker dag tavle og piktogrammer som visualisering Vi har temasamling med fokus på begreper Vi bruker ulike rim, regler, eventyr, sanger med dans og bevegelser Arbeidet krever struktur på samlinger og god oppbygging i språkgruppene med en trygg ramme og kjente elementer. Det krever at vi voksne er bevisst vårt eget språk og ikke overøser barn med lange setninger og hurtig taleflyt. 9

Kropp, Bevegelse og Helse Fysisk aktivitet og helse er et satsingsområde som vektlegger dette barnehageåret. Barnehagen vektlegger motorikk, lek og bevegelse som en naturlig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi legger til rette for at barna får mulighet til å utvikle en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Vi har fokus på hele barnet de får lov til å utfolde seg i naturen, på turer og gjennom fri lek i barnehagehverdagen inne som ute. Vi legger til rette for at barna får prøve seg på ulike idretter som dans, gå på ski, fotball, forskjellige ballaktiviteter og lignende. Målet er at barna får mulighet til å oppleve gleden ved å være aktiv. Barna får utvikle motoriske ferdigheter, får mulighet til å opparbeide en positiv selvoppfattelse og får gode erfaringer som de kan dra med seg videre i livet. I barnehagen jobber vi for at barna opplever at det er gøy å bevege seg for bevegelsens egen skyld. Vi vet at dersom barna får erfaring med bevegelse og aktivitet tidlig i livet, er sjansen større for at barna fortsetter med å være fysisk aktiv resten av livet, Når barna er aktive en hel dag har de også behov for ro og hvile, noe vi legger til rette for gjennom dagen. Mål: Barna blir trygg på seg selv gjennom fokus på bevegelsesglede og sunt kosthold. Vi benytter sangleker Vi har faste turer og hver avdeling har turer som er tilpasset barnas alder og utviklingsnivå Vi legger til rette for fysisk aktivitet ute og inne Vi balanserer, leker, hopper og danser etter musikk og ulike rytmer Vi lager mat ute Vi har eget område som vi bruker til lavoen Legger vekt på bruk av naturen til utforskning og kroppslig utfordring Barna får mulighet til deltakelse i matlaging Fokuserer på sunt kosthold og hygiene Med fysisk aktivitet som et av våre satsingsområder, medfører dette at vi jobber bevisst i forhold til uteområdet som en pedagogisk arena. I tillegg til barnehagens eget uteområde benytter vi oss aktivt av nærområdet. 10

Naturen er et fantastisk treningsstudio som har et mangfold av sanseinntrykk og mange kroppslige utfordringer på ulike nivå. Aktivitet og læring i uterommet gjør at mange sanser mobiliseres samtidig. De erfaringene barna gjør ute i naturen er overførbare til andre situasjoner. De får se likheter og forskjeller, de lærer å se sammenhenger og en helhet som bare kan lærers gjennom egne erfaringer. Naturen byr på utfordringer til alle mennesker uansett utviklingsnivå og ferdigheter, og alle kan mestre noe ut fra sine forutsetninger. Kunst, Kultur og Kreativitet Mål: Barna utvikler skapende fantasi, kreativ tenkning og handling. Vi bruker ulike instrumenter, sang, musikk, dikt Lar barna bli kjent med kunst og kulturtilbudet i nærmiljøet Gir barna erfaring med ulike formingsaktiviteter, former, teknikker og materiell Gir barna erfaring med ulike kulturer Gir barna rom for rollelek og dramatisering Fokuserer på sansestimulering Legger til rette for bruk av fantasi, kreativ tenking og skaperglede Bygger videre på «kustformidling» - «naturen vakreste kunstform» Natur, Miljø og Teknikk Mål: Barna får gode opplevelser ute i naturen og mulighet til å lære om hvordan vi kan ta vare på miljøet, naturen, dyr og planteliv, og om nytteverdi i planter og vekster. Turer i nærmiljøet der vi følger utviklingen på et tre eller andre vekster som endrer seg gjennom året Tema om værforhold Legger til rette for at barna får kjennskap til ulike dyr, fisker, fugler og planter. (Matproduksjon) Dramatiserer eventyr ute i naturen, evt. (å) lage rekvisitter til dramaforløpet bruker ulike naturmaterialer til lek og aktivitet (bondegård av kongler, steintroll, farge garn, m.m. 11

Lager mat av blader og vekster (f. eks Skvallerkål suppe, løvetann salat, neslesuppe og lignende.) Etikk, Religion og Filosofi Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Barnehagen legger vekt på å vise respekt for det mangfoldet som er representert i barnegruppen og ta nødvendige hensyn til barnas forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse tilknytning. Mål: Barna får kjennskap til de kristne grunnverdiene med fokus på nestekjærlighet og respekt for alt som lever. Samlinger med kristent tema en gang i uken med fortellinger fra bibelen Får kjennskap til kristne sanger, tradisjoner og ulike høytider Gir mulighet til å Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn uansett kultur Har fokus på ulike nasjonaliteter som er representert i barnehage (lage flagg og mat) Fokuserer på at vi skal dele med hverandre og vise empati Legger vekt på grunnleggende normer og verdier i samfunnet Spontane samtaler med barna om ting de undrer seg over samtaler der vi undrer oss over ulike tema som hvem har skapt? Hvorfor det? Hvordan fungere det? Hva er kjærlighet? Hvem er gud? Nærmiljø og Samfunn Mål: Barna får mulighet til å styrke sin tilhørighet til lokalsamfunnet Rebusløp/orienteringsløp og turer i nærområdet, (Besøke kulturminner i Arna Museumsbesøk i Arna og Bergen Vi blir kjent med det Arna har å tilby sine beboere og lokalhistorie for Arna Hilser på «naboene, hesten og dyreklinikken Tar bussen, bybanen og toget for å lære om trafikkregler. Bruke Tarkus fra trygg trafikk Har samtaler om hvordan vi er og hvilken påvirkning vi har på fellesskapet 12

Antall, Rom og Form Mål: Gjennom lek og aktiviteter får barna utforske og leke med tall, mengde, størrelser, målebegreper og former. Eventyr, rim og regler, tellesanger, sangleker, spill og bøker Matlaging, dekking av bord. Samlingsstunder med antall, rom og form som tema Lager tall og former med kroppene våre Erfarer ulike typer, størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Har ulike konstruksjonsleker inne og ute Lek med preposisjoner Utforsker sammen med barna Plan for overgang Barnehage Skole Mål: Forbedrede barna på overgang fra barnehage til skole Barnehagen følger Bergen Kommune sine retningslinjer for overføring av informasjon mellom barnehage og skole. Barnehagen har egen førskolegruppe gjennom barnehageåret der vi jobber med tall, mengde, pluss og minus, klokken, bokstavlyder, å sitte stille, vente på tur, ta kollektive beskjeder, ta selvstendige valg, blyantgrep og det å konsentrere seg over tid. Personalet snakker positivt om det å begynne på skolen, deler erfaringer, møter barna der de er, og tar deres tanker, undringer og usikkerhet på alvor. Barnehagen overfører informasjon om barnet til skolen, etter samtykke fra foreldre. Om våren møter styrer/pedagog skolene og får informasjon om hvordan vi sammen med skolene legger tilrette for en god skolestart for Dersom foreldrene ønsker det, eller barnet er meldt å ha behov for spesiell tilrettelegging, kan barnehage og skole ha et eget overføringsmøte sammen med foreldrene. Foreldre styrer hvilken informasjon skolen skal ha. Barna får komme på besøk på skolen 13

Samarbeid barnehage hjem Foreldre/foresatte er barnehagens viktigst samarbeidspartner. Vi legger vekt på å ha et samarbeid med foresatte som er preget av gjensidig respekt, åpenhet, tillit og forståelse. Vi arbeider sammen med foreldre mot felles mål, og for å sikre barna gode utviklingsmuligheter. Vi lar ulike syn komme frem og aksepterer nye perspektiv og oppfatninger. Mål: Samarbeidet mellom barnehage og hjem er preget av trygghet, åpenhet og gjensidig respekt Daglige samtaler ved levering og henting i barnehagen Foreldresamtaler, initiert av begge parter etter behov Felles foreldremøter på høsten og våren Barnehagen gir ut informasjon om dagens struktur, hva som er innholdet, barnehagens mandat, og hvilke verdier barnehagen står for. Barnehagen gir ut informasjon om klær, utstyr, soving, mat, helse m.m. Dersom der er behov for tolk eller annen støtte til samtaler vil barnehagen ta initiativ til dette Brukerundersøkelse gjennomføres februar/mars hvert år Foreldre velger representanter til FAU på første foreldremøte hver høst Samarbeidsutvalget (SU) består av to representanter fra FAU og to fra personalet, eier kan stille med inntil to representanter om ønskelig. SU har blant annet ansvar for å godkjenne årsplanen. Vurderingsarbeid Hensikten med vurdering er å se på status i forhold til mål vi har satt for barnehagen, barna og ansatte. Både barna, foreldre og ansatte tar del i vurderingsarbeid i løpet av året. Vurderingsområde: Voksnes deltakelse i fysisk aktivitet. Hvordan påvirker dette barnas aktivitetsnivå? Vi gjennomfører fysiske aktiviteter både med høy grad av voksen deltakelse og med voksne som ikke er deltakende i selve aktiviteten. En voksen har rolle som observatør. Samtaler med en utvalgt gruppe barn i etterkant av gjennomført aktivitet. Det tas utgangspunkt i utarbeidet spørreskjema. 14

Når: Observasjon gjennomføres ved minimum 6 planlagte fysiske akttiviteter i løpet av året. Deltakere: Ansatte og barn. Ansvarlig: Enhetsleder og pedagogisk leder på den enkelte avdeling har et særlig ansvar for at arbeidet gjennomføres etter planen. Alle ansatte har ansvar for egen deltakelse i samsvar med oppsatt plan. Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 15

16