Konsert for 1. - 7. årstrinn 2011 2012
: Bare Egil og Aslag programmet En gøyal konsert for små og store! Bar(n)e Egil Band har med sine tullete tekster vist seg å slå godt an hos barn. I Egils verden treffer vi rare folk og dyr, klær som blir borte på mystisk vis, forelskede muslinger og mye mer. Med seg i denne superpopulære barneforestillingen har han sin gode venn Aslag Guttormsgaard. Sammen skal de prøve å holde et mest mulig spektakulært og påkostet show, men det går ikke helt som de har planlagt (eller kanskje er det nettopp det det gjør). MUSIKERNE Egil Hegerberg Aslag Guttormsgaard 2 Bare Egil (Egil Hegerberg) er kjent fra band som Gartnerlosjen, Bare Egil Band, Hurra Torpedo og Thulsa Doom, og har vært nominert til Spellemannsprisen flere ganger. De voksne husker han kanskje best for førsteplata Absolutt Ikke Bare Egil Band, med bl. a. låtene Arne, Tagging, Asfalt og Speider n. For noen er han kanskje mer kjent som Gaute Groms fra barne-tv. Noen kjenner ham fra Nytt på Nytt, og som husdikter og komponist for NRK P2s Radiofront, der han har levert én sang per uke. Aslag Guttormsgaard spiller i mange kjente band, deriblant Hurra Torpedo og Black Debbath. Han har også sitt eget soloprosjekt; Sirkus Aslag. Han har vært nominert til Spellemannsprisen to ganger med Black Debbath. For mange er han kjent som skuespiller, Aslag har blant annet vært Hønsemannen på Barne-tv, pappaen til Svein i Svein og rotta, og stemmen til Mook i Kometkameratene. Han har også spilt i Hotel Cæsar. 2011-2012
: Bare Egil og Aslag PRAKTISKE KONSERTFORBEREDELSER Musikerne trenger hjelp av 4 sterke elever til å bære utstyr ved ankomst og etter konserten. Musikerne ankommer ca 45 minutter før første konsert. Konserten varer i ca 35 minutter. Musikerne trenger tilgang til strømuttak, to ganger 16 ampere. Musikerne bruker langveggen i konsertsalen. Elevene sitter i vifteform med midtgang. Driftsansvarlig og involverte lærere må få en kopi av denne konsertinformasjonen. Kulturkontakt bes være tilgjengelig. Husk, det er alltid hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe når man kommer til et nytt sted. Hvordan styrke konsertopplevelsen Vi ber om at lærerne setter seg sammen med elevene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevene. Vennligst informer om dette. Bruke konsertinformasjonen og informer elever, skoleledelsen og lærere om innhold og praktiske opplysninger. Rikskonsertene har god erfaring fra skoler som bruker elevverter og elevarrangører. Se www.rikskonsertene.no/eleversomarrangorer for mer informasjon. På Spotify og Wimp kan du finne musikk fra Bare Egil Band, og mange av de andre bandene Egil og Aslag har spilt i. I forestillingen må Aslag bruke det han har for hånden når han skal spille. Det vedlagte materialet fra Bruk konserten er opplegg for hvordan elevene selv kan lage musikk og eksperimentere med lyd og materialer. Se også boken Bruk konserten! for flere undervisningsopplegg www.rikskonsertene.no/brukkonserten Idè/konsept: Egil Hegerberg og Aslag Guttormsgaard Produksjon: Rikskonsertene 2011 Produsent: Matias Hilmar Iversen Forsideillustrasjon: Christian Bloom Alle foto: Lars Opstad/Rikskonsertene Velkommen til konsert! 3 2011-2012
: Bare Egil og Aslag SPØRSMÅL OM TURNEPLANEN Turnélegger Anna B. Jørgensen Vestfold Fylkeskommune E-post: annaj@vfk.no 33 34 40 72 / 92 45 76 04 SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Matias Hilmar Iversen Rikskonsertene, tlf. 22 02 59 45 E-post: mhi@rikskonsertene.no FAKTA Rikskonsertenes skolekonsertordning er en del av Den kulturelle skolesekken og gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertene og fylkeskommunene. Skolekonsertene utgjør hoveddelen av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken (DKS). Rikskonsertene har det helhetlige ansvaret for skolekonsertordningen i Norge og legger de faglige rammene for virksomheten. Skolekonsertene er statlig finansiert gjennom Kulturdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har ansvar for turnéplanlegging og deler av konsertproduksjonen i sine respektive fylker. Kommunene abonnerer på Rikskonsertenes skolekonserter, en ordning som i dag omfatter 99,7 % av alle grunnskoler i landet. 600 000 barn får to årlige besøk av profesjonelle musikere på sine skoler. Den enkelte skole står som arrangør av skolekonsertene. Hvert år gjennomfører ca 800 musikere 10 000 skolekonserter i Norge. Du finner mer informasjon på www.rikskonsertene.no 4 2011-2012
Papirkomponering ETTER EN IDÉ AV CEDERLÖF OG ENGSTRØM (1975) Alt kan bli til musikk, og gjennom dette Bruk konserten-opplegget kan dere teste ut å komponere med papir. Hvor mange lyder er det mulig å lage med et ark? Med konserten som inspirasjon, kan elevene få lage sine egne komposisjoner og bli kjent med en enkel metode for komponering. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER musikk komposisjon 1.- 4. årstrinn ca. 30 minutter ark, kritt, eventuelt opptaksutstyr MÅL LK06 Eleven skal kunne utforske ulike musikalske uttrykk gjennom å improvisere med lyd (musikk 2. årstrinn). Eleven skal kunne eksperimentere med sang, talekor og instrumenter i enkle samspill (musikk 4. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE Snakk med elevene om hvilke lydkilder musikerne brukte for å lage musikk. Alle elevene får så et A4-ark og begynner å teste ut hvilke lyder man kan lage med papiret. Du kan riste på det, la neglene skrape over papiret sakte eller fort, blåse mot kantene av arket, rykke i arkets kortsider, rive arket langsomt eller fort i strimler, krølle arket eller krølle strimlene sammen til en ball. Finn et symbol for hver lyd, og skriv opp lydene på tavla. En elev komponerer så et lydstykke ved å peke på de ulike symbolene på tavla, mens elevene spiller på papiret. Riving og krølling av papiret bør komme til slutt i komposisjonen. En variant er at man lager instrumentgrupper med fire elever på hver gruppe. En elev dirigerer og setter inn de ulike gruppene ved å peke på de ulike symbolene. Flere grupper kan spille samtidig. Ta opp komposisjonen og lytt til den. I etterkant av gjennomlyttingen kan dere samtale om komposisjon og grafisk notering. For å få variasjoner i lyden, kan man benytte ulike typer av papir f.eks. porøst papir, matpapir, aluminiumsfolie eller sandpapir. 5
hvorfor Elevene lærer om musikkens oppbygning gjennom selv å komponere. Elevene lærer at lyder rundt dem kan bli til musikk, og at ulike gjenstander kan bli til instrumenter. TIPS til videreføring Sett Papirkomponering sammen med Bruk konserten-oppleggene Komponering i ring og Komposisjon med stomp og rytme. www.rikskonsertene.no/brukkonserten 6
Komposisjon med stomp og rytme ETTER EN IDÉ AV KJERSTI ØSTNES EGGUM Det å eksperimentere med lyder og improvisasjon, kan gi morsomme resultater og utvikle elevenes lyst til å komponere. Gjennom samspill settes fokus på det å lytte, men samtidig også på det å være bevisst sin egen rolle som aktiv utøver. Ved å utvide forståelsen av hva som er instrumenter eller hva som kan bli til musikk, senkes terskelen for det å tørre og det å spille for hverandre. FAG EMNE Målgruppe TIDSRAMME RESSURSER musikk komposisjon, lytting, improvisasjon 5. - 7. årstrinn fra 1 til 3 timer rytmeinstrumenter, ulike gjenstander, god plass MÅL LK06 Eleven skal kunne lage egne komposisjoner med utgangspunkt i enkle musikalske former og motiver og bruke grafisk notasjon til å lage skisser av komposisjonene (musikk 7. årstrinn). FRAMGANGSMÅTE La elevene gå på leting etter lydkilder. For å lage en stomp- og rytmeforestilling, kan man hente «instrumenter» på mange steder. Stokker, rør i ulike lengder, gjenstander av ulike materialer der lyden blir forskjellig om man slår, rister eller blåser på dem, flasker fylt med vann, plastposer, esker fylt med ulike gjenstander eller som man kan slå på er noen tips. Gjenstandene kan for eksempel være funnet i Ruskenaksjoner eller på uteskoledager. Elevene kan få i lekse å ta med seg hjemmelagde instrumenter. Utforsk instrumentenes mange muligheter: Hva skjer når man banker eller slår på dem med pinner, blåser eller rister på dem? La instrumentgruppene få litt tid til å utvikle og tilpasse ulike rytmer og lyder. Del elevene inn i grupper med instrumenter med tilnærmet lik lyd, slik at elevene blir satt sammen til et slags orkester bestående av flere instrumentgrupper. Lag notasjon på flippover eller tavle sammen med elevene som beskriver de ulike instrumentene, gjerne sammen med tegn for dynamikk. Avklar start- og avslutningssignaler og bruk elevene som dirigenter. Finn egnede steder til høydepunkt og pauser. 7
hvorfor Elevene trener opp musikkopplevelsen og musikalsk skaping. Elevene trener opp den musikalske hukommelsen og sin bevissthet på musikalske uttrykk. Elevene øker samarbeidsevnen, og forståelsen av samspill styrkes. Elevene trener opp evnen til å lytte, velge løsninger og skape helhet. TIPS til videreføring Stomporkesteret og komposisjonene kan brukes som del av en egen konsert. Da kan det være spennende å kombinere komposisjonen med lyseffekter og farger, hvor man kan forsterke lydbildet ved å underbygge det visuelt. Bruk farger i vannbad på overhead det gir spennende effekter. Fyll glassboller med vann og konditorfarge. Deretter lyssettes bollene. Bollene kan i tillegg være instrumenter som kan spilles på. www.rikskonsertene.no/brukkonserten 8