Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.



Like dokumenter
LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Naturfag barnetrinn 1-2

Mat og helse. Kompetansemål etter 4.trinn. Årstimer 1. klasse: 4 timer 2. klasse: 5 timer 3.klasse: 5 timer 4.klasse. 15 timer

UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL

Midtun skoles. Læreplan i Mat og helse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Uformell analyse av læreplan i mat og helse innenfor Kunnskapsløftet Naturfag som innfallsvinkel til undervisning i faget mat og helse.

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

Læreplan i mat og helse - kompetansemål

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Inspirasjonsdag for lærere i faget mat og helse, Mære april 2013

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR 6. KLASSE 2015/2016. Faglærer: Randi Minnesjord Uketimer: 3

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Læreplan i kroppsøving

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

Klepp kommune Tu skule

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Kompetansemål etter 4. årssteget

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE FOR kl. BREIVIKBOTN SKOLE

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årsplan i mat og helse for 4. klasse

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Kompetansemål Innhald/ Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

LOKAL FAGPLAN Mat og Helse TRINN

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Årsplan mat og helse 7. trinn

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

Årstimer FAG 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn trinn 7, ,5 114

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Lærerveiledning klasse: Utedag med/uten overnatting. Kompetansemål fra læreplanen:

Lokal læreplan mat og helse 4. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2017/2018

Årsplan mat og helse 6. trinn

Halvårsplan kroppsøving 6. trinn 2016

Læreplan i kroppsøving

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN BRYNE SKULE ÅR 2018/2019

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Linn Olav Arntzen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER.

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i naturfag 3.trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 6. KLASSE

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Lokal læreplan «Naturfag»

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

UTESKOLEPLAN SYSLE SKOLE

ÅRSPLAN I MAT & HELSE FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Læreplan i mat og helse

Læringsstrategi Vøl skjema, tankekart og felles styrkenotat

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

Årsplan i naturfag 2 klasse (Oscar, Sindre, Aron, Theodor og Marius)

Læreplan i naturfag - kompetansemål

HALVÅRSPLAN VÅREN 2018 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo Caprino

6. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN

Mat & helse haust Emne: Økt Praktiske leksjonar Teori Mål: Elevane skal Fredagar

HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 2. trinn FAG: Naturfag/ samfunnsfag UKE TEMA/ EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING ANSVAR 1-2 Eventyr Ivo caprino

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Uke 46 : The morning rush p.56

Kompetansemål Læringsmål Hovedområde Læremidler Vurdering

Halvårsplan i naturfag/samfunnsfag, våren klasse - Ferkingstad skule

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Læreplan i mat og helse, samisk plan

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 1. TRINN

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Uke NORSK: Vi jobber med oppsummering og halloweenoppgaver. ENGELSK: Uke 43 : Ask Sandra. KRLE: Islam s

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Årsplan Naturfag

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Årsplan Samfunnsfag og Naturfag 3. trinn Andreas Justesen Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

Transkript:

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg. Samfunnsfag: 1.2.3.4.: Historie: kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke Geografi: forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Naturfag: 1.2.: bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Kropp og helse: beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget

3.4.: innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter observere og notere hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og hvordan de levde fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er argumentere for forsvarlig framferd i naturen planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggkonstruksjoner og dokumentere prosessen fra idé til ferdig produkt beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter

Fenomener og stoffer: gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra idé til ferdig framstilt produkt gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Kroppsøving: Idrettsaktivitet: utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel Friluftsliv: orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng fortelje om lokale friluftslivstradisjonar vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve planleggje og gjennomføre overnattingstur praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon utføre enkel førstehjelp

Mat og helse: 1.2.3.4.: Mat og livsstil: lage trygg mat setje saman og lage frukost, skulemåltid og mellommåltid i tråd med tilrådingar for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene velje ut mat og drikke som er med i eit sunt kosthald bruke mål og vekt i samband med oppskrifter og matlaging praktisere reglar for god hygiene Mat og forbruk: undersøkje ulike matvarer med tanke på smaksopplevingar forstå enkel merking av varer fortelje om ei utvald råvare og korleis ho inngår i matvaresystemet, frå produksjon til forbruk Mat og kultur: gjere sitt til trivsel i samband med måltida planleggje og gjennomføre ein fest i lag med andre i samband med ei høgtid eller ei anna markering beskrive samisk mattradisjon og korleis mattradisjonar har samanheng med natur og levevis Mat og livsstil: lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva plass dei ulike matvaregruppene har i kosthaldet forklare korleis maten verkar som energikjelde og byggjemateriale for kroppen samtale om tilrådingane for eit sunt kosthald frå helsestyresmaktene, og gi døme på samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil finne oppskrifter i ulike kjelder bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje oppskrifter diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber

Mat og forbruk: diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer vurdere, velje og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere eit produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Mat og kultur: lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god måltidsskikk inneber lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs