Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling STEDSANALYSE STAVANGER SENTRUM

Stavanger kommune Kommunalavdeling byutvikling, byplan Opplag: 1000 ISBN 82-91544-09-3 Stedsanalysen er finansiert med bidrag fra Miljøverndepartementet i 1996. S T E D S A N A L Y S E S T A V A N G E R S E N T R U M - vedlegg til : K O M M U N E D E L P L A N S T A V A N G E R S E N T R U M 1 9 9 4-2 0 0 5 1

Foto: Fin Serck-Hanssen "Generelt kan vi si at dagens målsetting går ut på å tolke byens opprinnelige funksjon som møtested. Det man møter i byen er imidlertid ikke bare de andre, men stedet selv og historiens tolkning av dets egenart. Disse tolkningene synliggjøres som arkitektur, og dermed blir møtet med de andre et fellesskap i en meningsfylt omverden. En slik målsetning betyr ikke å snu utviklingen, men å erkjenne at byens bestanddeler fremdeles er områder, gater og plasser og at disse rommene må ha arkitektonisk definisjon." "En ny by", Christian Norberg-Schulz, Arkitektguiden 1996. 3

Norsk Fly- og flyfoto as 4

F o r o r d Stedsanalysen er et vedleggsdokument til «Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005». Analysen har dannet grunnlag for utarbeidelse av kommunedelplanens arealkart, temakart, bestemmelser og retningslinjer. (Planen ble vedtatt i Stavanger bystyre 02.09. 1996.) Stedsanalysen er ellers et selvstendig dokument for fagfolk, politikere, utbyggere og skoleelever - som ønsker å vite mer om Stavanger bys fysiske utvikling gjennom nesten 1000 år. En «stedsanalyse» er et hjelpemiddel i planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Analysen kan brukes administrativt og politisk, som et kunnskapstilfang for å forstå stedet som fysisk form, og gir derved et felles grunnlag for prosjektvurdering og stedsforståelse samt diskusjoner om vern og videre byutvikling. Analysen kan brukes i konsekvensvurderinger sett i sammenheng med andre miljømessige og samfunnsøkonomiske tiltak. Når omgivelser som fysisk form skal analyseres er det fire hovedelementer som må være med; - historisk utvikling, - natur og landskap, - bebyggelsens organisering, - bygninger og andre enkeltelementer. Når det gjelder bygninger (under del IV) må foreliggende stedsanalyse ses i sammenheng med «Kulturminneplan for Stavanger 1994-2005». Deltakere i «følgegruppe» og konsulenter er navngitt på neste side. Her er også navngitt andre bidragsytere. Vi takker alle for godt arbeide. Prosjektmedarbeider har vært avd. arkitekt Grete Kvinnesland. Turid Haaland prosjektleder Stavanger 01.02.95, korrigert 20.12.96 Stein F. Andresen kommunaldirektør Paal Borsheim byplansjef Steinkorset sto opprinnelig langs en gammel ferdselsvei som gikk like ved Breibakken/Bergelandsgata, og har runeinskripsjon som tyder på at det ble reist til minne om Erling Skjalgsson, etter at han ble drept i strid med Kong Olav Haraldson nord for Tungenes i desember 1028. Korset ble senere flyttet og står nå utstilt i Stavanger Museums vestibyle. Stavanger, historien om østre bydel, Arne Bang- Andersen, Dreyer Bok. 5

F o r o r d «Følgegruppe» for stedsanalysen under data- og analysearbeidet i 1993 har vært: Unnleiv Bergsgard, tidl. byantikvar Egil Henriksen, fung. byarkivar Bjørn Utne, historiker Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBU Turid Haaland, sjefarkitekt Byplan KBU Konsulenter for deler av arbeidet: Arkeologisk Museum i Stavanger Stavanger Arkitektforening v/redaksjonskomiteen Stavanger Arkitektforening v/unnleiv Bergsgard Hilde Haga og Rune Grov, sivilarkitekter MNAL For øvrig er følgende arbeid utført ved: Layout/produksjon: Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBU Diverse tegnearbeid: Inger K. Ramsfjell, tekniker Byplan KBU Sveinung Skjold, landskapsarkitekt MNLA (tegning: "det opprinnelige landskap") Foto omslag: Fin Serck-Hanssen, fotograf Foto for øvrig: Per Christian Omvik, sivilarkitekt MNAL Turid Haaland, sjefarkitekt Byplan KBU Grete Kvinnesland, avd. arkitekt Byplan KBU Norsk Fly og flyfoto A/S + Diverse fotomateriale fra Byarkivet (KBU=Kommunalavdeling byutvikling) Stavangers gamle byvåpen og dagens byvåpen. 6

I n n h o l d Forord Innholdsfortegnelse Om stedsanalyser, metode og bruk Del I Landskap og byform 1. BYLANDSKAPET... 17-21 2. STEDSKVALITETER... 22-40 Del II Historisk utvikling 3. ARKEOLOGISKE FUNN, ca. 10.000 f.kr. - 1536 e.kr.... 43-52 4. SENTRUMS UTVIKLING, ca. 1125-1994... 53-94 Del III Områdeanalyse Metode og bergrepsapparat... 97-99 5. HOMOGENE OMRÅDER... 100-103 6. SAMMENSATTE OMRÅDER... 104-105 Bjergsted... 106-108 Sverdrupsgate... 109-111 Løkkeveien... 112-117 Madlaveien... 118-121 Bergelandsgate... 122-126 Badedammen... 127-129 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG... To aktuelle utviklingsområder: Bjergsted/Sandvigå og Badedammen/Strømsteinen... 132-138 Tre endringsområder i sentrum: Torget/Skagen, Sølvbergjet/Østervåg og Nedre Blåsenborg/Verket... 140-145 Tre eldre boligområder og bebyggelsesstrukturer: Straen, Rosenkildehagen og Thorsamarkå... 146-151 Del IV Bygninger 8. «STILHISTORISK KAVALKADE» - et utvalg av bygninger i Stavanger sentrum... 155-163 Litteraturliste... 164-165 NB Alle gatenavn og områdenavn er oppdatert pr. 01.12.95 7

Steder i sentrum 8

H v a e r e n s t e d s a n a l y s e? «Stedsanalysen gir grunnlag for å forstå stedets forutsetninger og muligheter, for å diskutere tiltak og fremtidsbilder og for å fatte beslutninger». «Stedsanalyse innhold og gjennomføring», Miljøverndepartementet 1993. En stedsanalyse er først og fremst et hjelpemiddel i planleggingen. Denne stedsanalysen er et vedleggsdokument til Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, en overordnet plan som bl.a. søker å ivareta arkitektoniske strukturer og sammenhenger og som gir rammer for videre planlegging og prosjektering i sentrumssonen. I tillegg kan analysen brukes generelt for å formidle kunnskap og forståelse om byen, til bruk i f.eks skolen som et ledd i satsningen «Arkitektur og planlegging i skolen» (Kulturdept.). Når omgivelser som fysisk form skal analyseres, er det fire hovedtema som bør være med: 1. Historisk utvikling 2. Natur og landskap 3. Bebyggelsens organisering 4. Bygninger og andre enkeltelementer* * Enkeltelementer vil ikke bli analysert i denne analysen, men bygninger fram til 1945 vil være grundig behandlet i Kulturminneplan 1994-2005. FRA MODELL TIL PROSESS Byplanlegging har endret seg kraftig det siste tiåret. Fra en situasjon der man forsøkte å styre utviklingen gjennom planer som ga modeller for fremtiden, er det offentliges rolle i dag i større grad å ta stilling til aktuelle prosjekter. Byplanlegging dreier seg i tillegg ofte mer om omforming av etablerte områder enn tradisjonell utbygging. Dette gjelder også for Stavanger sentrumsområde. "Å legge tilrette for lokal tilhørighet gjennom stedsforming". Det er en utfordring å gi byen, tettstedet og lokalsamfunnet en god fysisk utforming og struktur som samtidig skal ivareta byens og stedets historiske identitet og estetiske kvaliteter. Stedsanalyser kan gi kunnskap om naturgrunnlaget og den kulturelle bakgrunn som forklarer hvordan stedet er blitt slik. En slik analyse gir bedre diskusjonsgrunnlag for fremtidige valg og utviklingsstrategier for tettstedet og byen, og den kan gi viktige premisser for utforming av planer og gjennomføring av utbygging og vernetiltak. "Tenke globalt - handle lokalt", Miljøverndepartementets rundskriv T - 937, s. 9. Derfor er det behov for nye arbeidsmetoder og redskaper i fysisk planlegging. Med prosjektet som drivkraft i stedsutviklingen må planmaterialet også være et referansegrunnlag til bruk i forhandlingsstrategi. Man må derfor søke å ha god kjennskap til den eksisterende (ofte komplekse) situasjon og forståelse for de fysiske omgivelser i relasjon til de variabler som har påvirket og stadig påvirker disse. 9

K i l d e r / k o n s u l e n t e r Kildematerialet har i stor grad vært historiske kart og tilgjengelig historisk kildemateriale (se litteraturliste bak), samt egne befaringer. Tilgang på materiale og kilder har vært bestemmende for stedsanalysens form og innhold. Stavanger har lite kildemateriale fra før 1800 sammenliknet med andre større norske byer, og det er foretatt et beskjedent omfang utgravinger innenfor sentrumsområdet. Det første oppmålingskartet er Torstrups kart fra 1867. Materialet fra Arkeologisk Museum over arkeologiske funn fra den tidligste perioden fra ca. 10.000 f.kr. til 1536 e.kr., viser at det er foretatt få utgravinger i sentrumsområdet. Likevel er det arkeologiske materialet et spennende supplement i stedsanalysesammenheng. Fra perioden 1536-1815 har vi for det meste skriftlige kilder, noen få prospekter og ikkemålholdige historiske kart (Aagaards kart fra henholdsvis 1716 og 1726). Likevel har vi valgt å rekonstruere kart fra denne perioden for å illustrere byens fysiske utvikling. Tidlig i forprosjektet kom det frem at Stavanger Arkitektforenings bokprosjekt «En by tar form - Stavangers bebyggelsesmønster gjennom 125 år» (planlagt utgitt i 1997) tar for seg byens fysiske utvikling i perioden 1815 til 1940, en periode med kraftig byvekst. Vi presenterer her, i følge avtale med SAF, utdrag av boken med kart og illustrasjoner som ikke har vært publisert tidligere. Konsulentene Haga & Grov sivilarkitekter MNAL har fullført del II (Historisk utvikling) frem til i dag. I tillegg har de analysert særlig aktive og viktige delområder innen sentrumsområdet i en "områdeanalyse" med bakgrunn i Realistisk Det eldste kart over Stavanger. Byskriver U.F. Aagaards kart over brannstrøket i Østervåg 1716. byanalyse (omtalt på neste sider). En del av grunnlagsmaterialet finnes i vedlegget «Data- og analysearbeidet» til Kommundelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, temagruppene 1, 2, 3 og 4. 10

Om anvendte analysemetoder «De siste årene har det foregått en betydelig utvikling av stedsanalysemetoder i Norge. Likevel er de fleste metodene fremdeles under utprøving. Det skjer stadig endringer og forbedringer på bakgrunn av erfaringer fra utførte analysemetoder». Veileder om stedsanalyse innhold og gjennomføring, Miljøverndepartementet 1993. Denne stedsanalysen for Stavanger sentrum må anses som et pionérprosjekt og som et første forsøk på en systematisk analyse av fysisk form i Stavanger. Senere vil det være aktuelt å foreta tilsvarende analyser for andre områder innen kommunen. Analysen dekker Stavanger sentrumsområde. Når det gjelder del I: Landskap og byform, er det nødvendig å gå utenfor selve planområdet for å se sentrumsområdet i en større sammenheng og i forhold til det omgivende landskapet. Analysens formål og sammenhengen den inngår i, har vært avgjørende for innholdet og omfanget av temaene som behandles. Stavanger sentrum er der Stavanger bys historie begynte, og utgjør idag det tetteste byområdet. Derfor omhandler analysen særlig "den historiske utvikling" og "bebyggelsens organisering". Analysen er et vedleggsdokument til Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, som bl.a. skal fastholde overordnede prinsipper for byforming. Derfor er analyse av arkitekturens ordensprinsipper, sammenhenger og områdeanalyser prioritert fremfor analyse av enkeltbygninger. Enkeltbygninger frem til 1945 vil bli godt dekket i Kulturminneplanen 1994-2005. Utifra den planprosessen stedsanalysen er en del av, tilgjengelige kilder og materiale og stedets forutsetninger, har det hverken vært mulig eller ønskelig å konsekvent følge én bestemt analysemetode. Vi har valgt å ta utgangspunkt i analysemetodene: - Realistisk byanalyse - Kommuneatlas / SAVE-metoden (SAVE = «Survey of Architectural Values in the Environment») Metodene overlapper delvis hverandre, men har ulikt idégrunlag og bruker ulike begreper. Vi har tillempet teorien til prosessen og de ressurser vi har disponert og fristilt oss noe i forhold til de enkelte trinn i analysemetodene. REALISTISK BYANALYSE Denne analysemetoden er utviklet av professor Karl Otto Ellefsen, NTH og siv.ark. Dag Tvilde, daglig leder av byplanavd. Asplan Østlandet. Analysemtoden har som utgangspunkt å forstå og forklare de indre og ytre forutsetninger som ligger til grunn for arkitekturen på en mest mulig målbar og etterprøvbar måte. Den tolker stedet som resultat av en historisk prosess. Både overordnet samfunnsutvikling og lokale drivkrefter fører til at stedet er i stadig endring. Analysen beskriver både faktorer i endringskreftene og de fysiske resultatene endringene fører til. Gjennom analysen forsøker en å finne fram til de ordensprinsipper som har styrt og styrer utformingen av stedet. STEDSANALYSEN TJENER TO HOVEDFORMÅL: 1) Bakgrunnsmateriale for utarbeidelse av Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005. 2) Et selvstendig referansegrunnlag for senere prosjektvurdering, forvaltning og planlegging. 11

Om anvendte analysemetoder KOMMUNEATLAS (SAVE - metoden) SAVE-metoden, som er utviklet ved Miljøstyrelsen i Danmark, er brukt som idégrunnlag, men vi har fristilt oss fra trinnene i metoden. Analysen utføres på basis av visuelle iakttagelser og historiske studier. Etterhvert fremstår en rekke steder av særlig interesse for byens identitet. Angrepsmåten er kvalitativ og visuell i motsetning til Realistisk byanalyse som bestreber seg på ikke å være normativ. Stedets arkitektur deles inn i tre sideordnede kategorier: 1. Dominerende trekk Omfatter forholdet mellom hele byens bebyggelse og de landskapelige trekk. Dominerende og strukturerende romlige sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser. F.eks. byprofiler, byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter, plasser, parker. Dominerende trekk = Kategorien for forholdet mellom hele byens bebyggelse og de landskapelige trekk. Dominerende og strukturerende sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser. F.eks. - byprofiler - byfronter - overordnede gate-/vegforløp - dominerende bygninger - monumenter - plasser - parker 2. Bebyggelsesmønster Den romlige fremtreden av overordnede strukturer i bygningsmassen og tredimensjonale mønster som gater, veier og større plasser tilsammen danner. 3. Utsnitt og deler Arkitektonisk særlig interessante detaljer: Plasser og gater, parker, alléer, bestemte bygningstyper og fasadeutforminger. Disse tre kategoriene er med i analysens del I: "Landskap og byform", uten at vi har tatt i bruk de overnevnte begreper. Illustrasjoner fra Kommuneatlas SAVE, Planstyrelsen Danmark, 1992. Denne analysen omhandler Stavanger sentrum, med samme avgrensing som Kommunedelplan Stavanger sentrum 1994-2005. Når landskap, karakteristiske trekk og historisk utvikling skal analyseres er det imidlertid nødvendig å se på sammenhenger utover plangrensen for sentrumsområdet. 12

Ananlyseområdet 13

Hovedinndeling av stedsanalysen Del I: Landskap og byform Landskap og naturgrunnlaget har vært svært viktig for byens lokalisering og utvikling, - ordnende elementer for stedet, uløselig knyttet til byens identitet. Derfor prensenterer vi et forsøk på en rekonstruksjon av «det opprinnelige landskap» (ca. 1350 e.kr.). En grundigere analyse av naturgrunnlag og klima har vi vært nødt til å utelate i denne omgang, men vi håper dette kan bli supplert i en senere utgave. Stedskvalitetene vi presenterer omfatter forholdet mellom bebyggelse og landskap. De omfatter karakteristiske og strukturerende romlige sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser: F.eks. byprofiler/snitt, byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter, plasser, parker. Denne kvalitative, visuelle delen av analysen er p.g.a. tilgjenglig tid og ressurser ikke blitt så grundig som vi kunne ønske. Vi har likevel forsøkt å trekke frem de viktigste "stedskvaliteter" når det gjelder Stavangers identitet. Del II: Historisk utvikling Arkeologiske funn, perioden ca. 10.000 f. Kr. - 1536 e. Kr. viser Steinalder-, Bronsealder- og Middelalderfunn. Selv om det er få funn og utgravinger i området, forteller arkeologene oss noe om denne tidligste perioden i Stavangers historie. 14 Fra ca. 1350-1994 vises historiske kart, og viktige elementer vedr. byens utvikling klargjøres. Dette er en historisk oversikt som beskriver utviklingen av stedets form over tid ved hjelp av figurbunnkart. Utvalget av kart er gjort for å vise viktige utviklingstrinn på stedet (ca.1350, ca.1700, 1815, 1870, 1890, 1920, 1945, 1975, 1994). De overordnede elementer som har virket strukturende på stedets utvikling trekkes fram. Enkelte fysiske elementer har vært bestemmende for byens opprinnelse, som feks.vågen, mens andre hendelser og tiltak ordner stedets vekst, slik som feks. bybranner, byplaner og viktige store byggeprosjekter og infrastrukturer har gjort. Del III: Områdeanalyser Stavanger sentrum er et relativt stort og sammensatt område som lar seg inndele i områder av forskjellig karakter. Delområdene kan være resultat av ulike historiske, kulturelle og økonomiske krefter, og de kan i ulik grad være utsatt for endringsprosesser. Analysen avgrenser homogene områder som er relativt stabile områder og hvor hovedtrekkene i arkitekturen er sammenfallende. Områdeanalysen konsentreres om de sammensatte områdene og amorfer soner. Dette er de mest aktive områdene, som er utsatt for strukturelle endringsprosesser, og hvor tidligere strukturer (f.eks. gate- og eiendomsstrukturer) er fragmenterte og nye strukturer ennå ikke har blitt utkrystallisert. Klargjøring og beskrivelse av transformasjonen i disse områdene vil utgjøre grunnlag for en diskusjon om den videre utviklingen i områdene. Del IV: Bygninger Vi har her med en kortfattet oversikt, en "stilhistorisk kavalkade", som viser noe av mangfoldet av stilarter og bygninger gjennom Stavangers historie. Forøvrig vises til Kulturminneplanens objektliste og gjennomgang av stilperiodene med eksempler*. *Bygninger etter 1945 er analysert og presentert i "Data- og analysearbeidet", temagruppe 3 (1993), og en oversikt over disse bygningene finnes på eget temakart (temakart B) i Kommundelplan Stavanger Sentrum 1994-2005. Tegning av R.A. Lorentzen.

1. B Y L A N D S K A P E T Del I Landskap og byform Mellom Jæren og Ryfylket Stavanger sentrum - mellom Jæren og Ryfylket. Det er med rette sagt at regionen er landskapsmessig et Norge i miniatyr. I øst består landskapet av et kupert dal- og fjellandskap mens det ut mot kysten i vest blir helt flatt. Kysten i den sørlige delen av regionen består for det meste av strender med sanddyner, rullestein og innimellom litt svaberg. Inne i fjordene litt lenger nord er det stor terrengvariasjon med et betydelig antall øyer og holmer. Rogalandsklimaet er preget av den nære beliggenheten til Nordsjøen og Golfstrømmen. Dette gir milde og korte vintrer med lite snø i lavlandet. Utsnitt av Lars Hertervigs maleri "Stavanger sett fra Våland", malt 1865 (Bergen Billedgalleri). 17

Bylandskapet Del I Landskap og byform NORD JÆREN Stavanger hører til Låg-Jæren, et flatt landområde av myr, sand, aur og stein, med havet i vest. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, den nordligste delen med Stavanger kalles Nord-Jæren. Stavangerlandskapet er et kystlandskap med det meste av arealet mellom 0-50 moh. Karakteristisk for landskapet er at det er mangfoldig og variert med knauser og hauger fordelt på alle bydelene. Byen har god kontakt til sjø og vann: hele 5 vann innenfor bygrensen og 3 fjorder i ytre grenselinje. Byen har også 9 bebygde øyer. Sjø og vann danner karakteristiske landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv, og med stor rekreasjonsverdi. Vind er vanlig i Stavanger, og den mest fremtredende vindretningen gjennom året kommer fra sørøst. Sommerstid dominerer nord, nordvest eller vind rett fra sør. Byen er åpen og omgitt av mye hav og himmel. Lavtrykk med lavt skydekke og regn som går over til yr og deretter oppklaring forekommer ofte. Den stadige variasjonen i lyse og mørke stemninger setter sitt preg på landskapet. Kilde: «Kulturlandskapet i Stavanger» - Dagens landskap, bilag til Grønn plan, Stavanger 1991. 18 Været, lyset og menneskene Når vi i Stavanger skal beskrive det særegne Rogalandske himmellyset - bruker vi ofte å vise til Lars Hertervigs malerier. Hvem har f.eks. ikke hørt om de "Hertervigske skyer"? Den fattige kvekermaleren, med den indre lysvisjonen, levde nesten hele sitt liv i Ryfylke og Stavanger. Det som kom til å bety mest for Hertervig som maler var de ustabile elementer ved landskapet; været og lyset. Hertervig ble derfor kalt "lysets maler". Hans kunstverk var hele hans liv preget av en dyp romantisk erkjennelse: - at naturens liv og vårt følelsesliv forholder seg til hverandre. Solen og lyset seirer over mørket og materien. Havet speiler himmelens stillhet og uendelighet og blir "himmelen på jord". Hertervig var spesielt opptatt av denne enhet mellom skyer og fjell, fjord og himmel, og derved vannets og det store rommets virkning på vårt sinn. Han hentet inspirasjon til mange bilder fra sjøen og havnen: båter som kjemper i bølger på opprørt hav. Stille drøm og ettertanke.

Bylandskapet Del I Landskap og byform Motsatt side: Marine, Lars Hertervig, Lysets kunstner, Venstre: Skute på opprørt hav, Lars Hertervig, Lysets kunstner, Under: Stavanger (siddiser) på Torget i sentrum. Stavanger i Billedkunsten, Dreyer Bok Stavanger 1976. 19

Bylandskapet Del I Landskap og byform "Det opprinnelige landskap" 20

Bylandskapet Del I Landskap og byform Dagens landskap Landskapet og naturgrunnlaget har vært svært viktig for byens lokalisering og utvikling, og er uløselig knyttet til byens identitet. Byen er bygd opp på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden gjennom Strømmen i sørøst. Breiavatnet "lenker" disse fjordtungene sammen. (Kilde: Stavanger Museum Årbok 1971, Breiavatnet og Stavangers eldste historie, v/anders Bærheim.) Motsatt side: Perspektiv av en rekonstruksjon av «det opprinnelige landskap» (ca. 1350 e.kr.) v/landskapsarkitekt Sveinung Skjold. Denne side: Dagens landskap. Norsk Fly- og Flyfoto A/S. 21

2. S T E D S K V A L I T E T E R Del I Landskap og byform Stedskvalitetene vi presenterer omfatter forholdet mellom bebyggelsen og landskapet. De omfatter karakteristiske og strukturerende romlige sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser: f.eks. byprofiler/snitt, byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter, plasser og parker. Stedskvalitetene er ressurser i Stavanger sentrum som bør vernes om og evt. forsterkes, idet de er vesentlige for byens identitet og image. Denne kvalitative, visuelle delen av analysen er pga. tilgjengelig tid og ressurser ikke blitt så utdypet som vi kunne ønske. Vi har likevel forsøkt å trekke frem de viktigste stedskvaliteter når det gjelder Stavanger sentrum. "Byens hjerte". Domkirken med kirkebakke og Domkirkeplass, Bispekapellet og Kongsgård skole, samt Kongsgata, Byparken og Breiavatnet. Naturelementene som ga byen navn. - Valbergjet: "stafr" (staven). - Vågen: "angr" (fjorden). Sjøhusrekken, fra Strandkaien til Banevigå er byens fasade mot sjøen. Selv om mange sjøhus er blitt revet og brent, er sjøhusrekken, med innfylt bebyggelse fra forskjellige epoker, ennå et markant trekk i bybildet. Sjøhusrekken er "byens ansikt 22 mot sjøen". Vann inn i byen. Kontakt med sjø og båter av alle kategorier langs havnelinjene, utsikt til byfjorden og skipsleden. Hoved-landskapsrommene. - Breiavatnet - Vågen - Østre havn Bolig-platåbebyggelsen. Kvartalbebyggelsen på platåene: Storhaug, Eiganes og Våland, som omkranser sentrum, er et svært karakteristisk trekk ved sentrumsområdet.

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform "Kammer Stavanger". Småskala i eiendoms- og bebyggelsesstruktur som gir mulighet til intimitet og nærhet. Middelalderens gatenett. De trange gatene, der bl.a. Skagenløpet og Kirkegata kan spores tilbake til Middelalderen. Stavanger Torg. Samlingssted og markedsplass fra byens tidligste historie og fram til i dag. Også møteplass mellom byen og regionen. "City". Sentrumshalvøya, bestående av et tett nett av butikker, kontorer og utesteder. Kulturhuset på Sølvbergjet m/arneageren ("byens hjerne"). De sentralt plasserte kollektive terminaler. Terminalene er med på å vitalisere hele sentrumssonen. Tre tyngdepunkter i utkanten. Bjergsted, Badedammen og "Akropolis" (Stavanger sykehus, Rogaland Teater, Turnhallen og Stavanger Muséum). Natur- og grøntområder. Rester av opprinnelig landskap, grøntområder, tregrupper, terrengterrasser og gamle steingjerder. 23

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform "Byens hjerte" Domkirken med kirkebakken og Domkirkeplassen, Bispekapellet og Kongsgård skole, samt Kongsgata, Byparken og Breiavatnet. Det eldste prospektet av Stavanger fra 1793. 24

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform "Byens hjerte" med Domkirken, Kongsgård, den frodige Byparken og Breiavatnet, slik det framstår i dag. Norsk Fly- og Flyfoto A/S. Snitt gjennom Breiavatnet som illustrerer "skålen" i dette viktige landskapsrommet. Her vises "den nye byen" med kraftig utnyttelse i vestskråningen. 25

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform "Stafr" + "angr" Naturelementene som ga byen sitt navn: - Valbergjet: «stafr» (staven) - Vågen: «angr» (fjorden) Over: Kiellandsverven med bekhuset i forgrunnen. "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer bok Stavanger, 1973 Til Venstre: Partiet rundt Vågen med gater og terrassehager. Tegnet av T. B. Kielland. Motstående side: "Queen Elisabeth II" på besøk i Vågen. 26

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform 27

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Sjøhusrekken Sjøhusrekken, fra Strandkaien til Banevigå er byens fasade mot sjøen. Selv om mange sjøhus er blitt revet og brent er sjøhusrekken, med innfylt bebyggelse fra forskjellige epoker, ennå et markant trekk i bybildet. Sjøhusrekken er "byens ansikt mot sjøen". 28

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Sjøhusfronten fra ca. 1870. Rekonstruksjon på grunnlag av Torstrups kart og eldre fotografier. Helge Schjelderup og Unnleiv Bergsgard, Byantikvaren i Stavanger, 29

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Vann i byen Kontakt med sjø og båter av alle kategorier langs havnelinjene, utsikt til byfjorden og skipsleden. 30

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Hoved - landskapsrommene - Breiavatnet - Vågen - Østre Havn Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S. 31

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Bolig-platåbebyggelsen Kvartalbebyggelsen på platåene: Storhaug, Eiganes og Våland, som omkranser sentrum, er et svært karakteristisk trekk ved sentrumsområdet. Oversiktsbilde av bolig- platåbebyggelsen på (Storhaug, Våland, Eiganes.) Norsk Fly- og Flyfoto A/S. 32 Fra Vaisenhusgata og opp Privatgata, med et "kassehus", karakteristisk for den åpnere kvartalstrukturen, i fonden.

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform "Kammer Stavanger" Småskala i eiendoms- og bebyggelsesstruktur som gir mulighet til intimitet og nærhet. Fra bebyggelsen på Sentrumshalvøya. 33

Stedskvaliteter Middelalderens gatenett Del I Landskap og byform Worsesmauet med "Silde-Gundersen". En av kvalitetene ved middelaldergatene er den menneskelige skala og det harmoniske forholdet mellom gatebredder og fasadehøyder, samt det ly for vind og vær som dannes. De trange gatene, der bl.a. Skagenløpet og Kirkegata kan spores tilbake til Middelalderen. 34

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Torget Stavanger Torg, samlingssted og markedsplass fra byens tidligste historie og fram til idag. Også møtested mellom byen og regionen. Høyre: Maleriet Fra Torget, Per Gjemre, Stavanger i billedkunsten, Dreyer bok, 1976. Venstre: Stavanger Torg i dag. 35

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform "City" Sentrumshalvøya, bestående av et tett nett av butikker, kontorer og utesteder. Sentrumshalvøya. Fra "1125-1975 Stavanger vår egen by", Karsten Skadberg, Stavanger kommune, byjubileet 1975. Snitt gjennom Sentrumshalvøya. 36

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Kulturhuset Sølvberget Stavanger kulturhus m/arneageren, "byens hjerne". Kulturhuset inneholder 8 kinoer, byens hovedbibliotek, kulturtorg, Galleri Sølvberget m.m. Kulturhuset fungerer også med sine vestibyler, lesestue etc. som "varmestue" i sentrum Fra "Lund og Slaatto", Ulf Grønvold, Universitetsforlaget 1988. 37

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform De sentralt plasserte kollektive terminaler Terminalene er med på vitalisere hele sentrumssonen. Over: Fiskepiren med Taufergen og de andre fergene til Ryfylket. I midten: Byterminalen og jernbanestasjonen. Under: Utenlandsterminalen i Sandvigå. 38

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Tre tyngdepunkter i utkanten 1 1. Bjergsted Musikkinstitusjoner i vakre parkomgivelser med nær kontakt til Byfjorden. 2. Badedammen Gammelt industriområde som er i transformasjon til nærings- og boligområde under bybroens markante profil og med nær kontakt til skipsleden. 2 3. "Akropolis" Vakre monumentalbygg i parkområde som nå huser fylkesadministrasjonen og viktige kulturinstitusjoner. 3 39

Stedskvaliteter Del I Landskap og byform Natur- og grøntområder Rester av opprinnelig landskap, grøntområder, tregrupper, terrengterrasser og gamle steingjerder. Over: "Hager og trær på privat grunn er en viktig del av byens grønne ansikt", Tegning fra "Kulturlandskapet i Stavanger, Dagens landskap", bilag til Grønn plan, 1991. Fra Bjergstedparken.

3. A R K E O L O G I S K E F U N N Del II Historisk utvikling Ca. 10.000 f. Kr. - 1537 e. Kr. Det er foretatt relativt få utgravinger i Stavanger sentrum. Utgravingene som er gjort er ofte foretatt i forbindelse med større utbyggings- og gravearbeider. I området øst for Vågen og på 14 andre sentrale steder i byen er det, utenom geistlige bygg, kun funnet spor etter hus fra middelalderen på tomtene Kirkegata 2 og Skagen 3. Middelalderfunnene er stort sett knyttet til disse to lokalitetene. "Til i dag er det lite av det arkeologiske materialet som beinveges og utan motførestillingar kan takast til inntekt for at vi kan kalla Stavanger by i høgmellomalder." "Elles er det ikkje funne spor etter noko som gir eit umiddelbart inntrykk av å vera tett busetnad av bypreg." "Etter det eg har lagt fram ovanfor, er det vanskelig for meg å innsjå at vi kan kalla Stavanger for by i høgmellomalderen, på 1100-1200 talet. Eg finn det meir rett å kalle Stavanger eit geisteleg sentrum då." Sitatene er hentet fra: "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie", Arnvid Lillehammer, Stavanger Museum Årbok 1971. Fra utgravingsarbeider i forbindelse med bygging av Torgterrassen, Kirkegata 2. 43

Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Steinalder (ca. 10.000-4000 før nåtid) Arkeologiske undersøkelser, blant annet på Hundvåg, viser at det allerede for 9-10.000 år siden har oppholdt seg mennesker i indre del av Byfjorden. De hittil eldste funn fra Stavangers sentrumsområde strekker seg tilbake til slutningen av eldre steinalder. Funnmaterialet består i hovedsak av et titall slipte grønnsteinsøkser fra tidsrommet mellom ca 7000 og 4000 år før nåtid. Samtlige er «løsfunn» framkommet tilfeldig, og ikke som resultat av arkeologiske registreringer eller utgravinger. Informasjonen de kan gi om menneskenes tidligste bruk av området er derfor svært begrenset. De fleste funnstedene avspeiler sannsynligvis boplasser mer enn sporadiske, kortvarige besøk. Settes havnivået ca 10 m høyere, slik det var i tidlig yngre steinalder for 5-6000 år siden, grupperer de fleste boplassene seg like overfor den tidligere strandlinjen. Sjøen nådde da helt inn mot Kannikkrysset både fra Strandkai- og Østervåg- siden, og gjorde Valbergjet/Sølvbergjet-området til en 400 m lang øy. Storhaug var imidlertid «landfast» via det som nå er Lagård kirkegård. Dette oppkløvde landskapet, med smale strømsund og grunne bukter, synes å ha vært et gunstig område for fiske og sjøfangst. Bronse- og jernalder (ca. 4000-1000 før nåtid) Det er ikke gjort arkeologiske funn fra bronsealderen, de vel tusen år som ligger mellom steinalderens slutt og jernalderens begynnelse (ca 2500 år før nåtid). Funnluken må skyldes tilfeldigheter og ikke at området har vært ubebodd. Pollenanalyser i Breiavatnet viser nemlig tydelig jordbruksaktivitet med både åker- og beitebruk. Mot slutten av bronsealder førte landhevningen til at Breiavatnet etter hvert ble et ferskvannsbasseng som sjøen bare nådde inn i fra Østervåg-siden under stormflo. To løsfunn, en arbeidsøks av jern og en draktspenne av bronse, vitner om fast gårdsbosetning i eldre jernalder. Dette blir bekreftet av pollenundersøkelser som nå viser et intensivert åkerbruk basert på havre og bygg. Sannsynligvis ble flere av gårdene i området rundt Breiavatnet, f.eks. Våland, Bergjeland og Hetland, ryddet i denne ekspansjonsfasen. En noe mer omfattende gjenstandsbeskrivelse fra yngre jernalder og overgangen mellom vikingtid og middelalder, nåler av bein og tre, vevlodd, skiferbryner, skår av klebersteinskar og annet husgeråd, er stort sett kommet for dagen i det avgrensete området mellom Vågen og Domkirkeplassen. Her vokste røttene fram til det som noen få hundre år senere skulle bli et geistlig sentrum og en liten, men levende handelsby: Stafangr. 44

Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Middelalder (1000-1537 e. Kr.) De fleste funnene fra middelalderen i Stavanger er kommet fram ved forskjellige grunnarbeider i området mellom Vågen og Domkirken. Det var sansynligvis også her byen lå i middelalderen. Det har bare vært gjennomført to større fagmessige arkeologiske undersøkelser av den middelalderske bygrunnen i området (Skagen 3 og Kirkegata 2). I tillegg er det foretatt undersøkelser i forbindelse med restaurering av Domkirken. De fleste funnene er derfor samlet opp mer eller mindre tilfeldig. Funnene avspeiler bygningsarbeider og geistlige gjøremål knyttet til blant annet Domkirken eller viser utsnitt av livet i bygårdene og ved bryggene. De forteller dessuten om håndverk, handel og kontakt innenlands og utenlands, og om dramatiske hendelser som bybrannen i 1272. Diverse funn fra utgravingene på Skagen 3. "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie", Arnvid Lillehammer, Stavanger Museum Årbok 1971. 46

Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Middelalderbygninger (1000-1537 e. Kr.) I dagens Stavanger er det fortsatt bevart 3 steinbygninger fra middelalderen. Det er Domkirken, Bispekapellet og underetasjen av bispeboligen (Kongsgård). I tillegg er grunnplanen av Mariakirken rekonstruert der den lå, og i forstøtningsmuren mellom Domkirken og Kongsgård kan det være middelalderske bygningsrester. Ved utgravningene i Kirkegata 2 og Skagen 3 ble det funnet rester av hus fra middelalderen, blant annet et kornlager. Det vi ellers vet om bebyggelsen i middelalderens Stavanger kommer fra samtidige skriftlige kilder. I den grad en noenlunde sikkert kan stedfeste beliggenheten av bygårdene som omtales i kildene, lå de fleste ved Vågen eller i området Domkirken- Vågen. De fleste middelalderfunnene kommer også fra dette området. Middelalderbyen «Stafangr» som var et geistlig senter, hadde fire kirker: - Domkirken - Mariakirken - Peterskirken - Martinskirken I tillegg fantes bispeboligen med Bispekapellet og et kloster kalt Olavsklosteret. I byen lå det dessuten et hospital, en skole og en badstu. Vi vet navnet på fem bygårder: Arnegården, Bratten, Kriken, Skagen og Kommunsgården, og navnet på én av bryggene: Biskopbryggen. Stavanger Domkirke og Bispekapell. Våre mest verdifulle monumenter fra Middelalderen. 48

Arkeologiske funn Del II Historiske utvikling Utsjaktningskart for Stavanger Største delen av den middelalderske bygrunnen i Stavanger er blitt fjernet på grunn av utgraving av kjellere og planeringsarbeider ved anlegg av ny bebyggelse. Kartet på motstående side viser hvilke områder som er utsjaktet. I tillegg til disse arealene kommer også rør og ledningstraseer i det eksisterende gatenettet. Men også innenfor de utsjaktete områdene kan det finnes «lommer» med bevarte lag fra middelalderen. Det er derfor viktig at all gravevirksomhet blir meldt til fagmyndigheten, slik at en kan få mulighet til å dokumentere og ta hånd om de fragmentariske restene som ennå er bevart i jorden etter middelalderbyen. Gravfeltet Skagen 3 og andre lokaliteter i området øst for Vågsbunnen. Spor etter hus fra midelalderen på tomta Kirkegaten 2. Området innenfor Middelalderbyens grense: Her gjelder lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Etter loven skal alle tiltak i grunnen innenfor fornminneområdet meldes. Tiltak skal meldes tidligst mulig, når det planlegges. Utgravinger i Stavanger har kun hittil funnet spor etter to hus fra middelalderen utenom de geistlige byggene, et på tomta Kirkegata 2 og et på tomta Skagen 3. "Arkeologiske bidrag til Stavangers mellomalderhistorie", Arnvid Lillehammer, Stavanger Museum Årbok 1971. 50

MIDDELALDERBYEN Utsjaktingskart Kartet viser de delene av middelalderbyen som er helt eller delvis utsjaktet Hus med full kjeller Hus med krypkjeller eller delvis kjeller Utsjaktet område Grense for middelalderbyen 51 Dataene er sammenstilt av Arkeologisk museum i Stavanger

Det første kartet over Stavanger bispedømme. Her er kartet gjengitt ved den hollandske kartografen Janssonius fra 1638. Valdres og Hallingdal som lå til stiftet i middelalderen, men ble skilt fra i 1631, er tatt med på kartet. (Universitetsbiblioteket, Oslo). 52

4. S E N T R U M S U T V I K L I N G Del II Historisk utvikling 1125-1994 Stavanger feiret 850 års jubileum i 1975, og regner at byen ble grunnlagt da Domkirken ble bygget i 1125. Vi har valgt å vise rekonstruerte kart fra ca. år 1350 og fram til idag, og samtidig fokusere på elementer som har vært viktige for byens utvikling. Dette er en historisk oversikt som beskriver utviklingen av stedets form over tid ved hjelp av figurbunn kart. Utvalg av kart er gjort i forhold til tilgjengelig historisk kartmateriale og med tanke på å vise viktige utviklingstrinn på stedet (ca.1350, ca.1700, 1815, 1870, 1890, 1920, 1945, 1975, 1994). De overordnede elementer som har virket strukturerende på stedets utvikling trekkes fram. Enkelte fysiske elementer har vært avgjørende for byens opprinnelse, slik som Vågen, mens hendelser og tiltak bestemmer stedets vekst, slik som f.eks. bybranner, byplaner og de viktigste infrastrukturene har gjort. For perioden 1815-1940 er kart og hovedtekst utarbeidet av Stavanger Arkitektforening (SAF) v/ historiker Anders Haaland m.fl. i forbindelse med bokprosjektet: "En by tar form - Stavangers bebyggelsesmønster gjennom 125 år" (planlagt utgitt i 1997). For tiden rundt 1350 og perioden 1940-1994 er kart og tekst utarbeidet av konsulentene Haga og Grov sivilarkitekter MNAL. Stavanger Domkirke, bispekapell og Kongsgård. Sentrums eldste bebyggelse. "Hvis ikke Domkirken stod midt iblandt os kunde vi komme til at glemme, at Stavanger er et eldgammelt Hjem, et kiært og velkiendt Møtested for Søfarende fra umindelige Tider, en glad og trivelig Forretningsby af de tidligst nævnte i Landet. Thi gader og søhuse ser ikke anderledes ud i vor By end for exempel i Haugesund, eller en anden by fra igaar, - malede Træhuse, store og smaa. Men gamle Bygninger, Stenhuse, hvælvede Porte eller Ruiner finnes intet Spor af, intet som binder Stavanger til Fortiden, ingen Historie i Byens Udseende, næppe et gammelt Navn, intet Minde - uden Domkirken." Redaktør Alexander L. Kielland, Stavanger Avis 1889. 53

Sentrums utvikling Ca. 1350 Middelalderbyen De eldste arkeologiske funn fra Stavangers sentrumsområde strekker seg tilbake til slutten av eldre steinalder, ca.7000-4000 år f.kr. Sjøen (Vågen) gikk da helt inn til Kannikkrysset. Fra yngre steinalder, i overgang mellom vikingtid og middelalder, er det gjort en rekke funn i Vågenog Domkirkeområdet. Her er sannsynligvis røttene til byen Stafangr, med navn etter fjorden. Byen regnes grunnlagt ved opprettelsen av bispesetet i 1125 e.kr. Bybrannen i 1272, samt Svartedauen, var antakelig årsaker til reduksjon i folketallet i tiden omkring 1350. Gjennom middelalderen vokste byen bare langsomt. Høyst 1000 innbyggere etablerte seg i de første 300 år av perioden. Etter reformasjonen var det heller ikke nevneverdig vekst i folketallet. Stavanger var i middelalderen et geistlig sentrum. Del II Historisk utvikling Illustrasjon av Stavanger sentrum i middelalderen bygger på Simonsens skisse over Stavangerområdet omkring 1100. Stavanger fra våg til by, Knut Helle, Motstående side: Kartet er rekonstruert til ca.1350, basert på kartskisser utført av A.Bærheim og A.Simonsen. Strandlinje samt bebyggelse er hovedsaklig hentet fra Bærheim. I motsetning til Bærheim mente Helle, som Simonsen har illustrert, at det ikke var bebyggelse mot Østervåg. Dette er visualisert i denne presentasjonen. Bygninger med svart skravur, er sikre antagelser p.g.a. arkeologiske middelalderfunn. Dette er Domkirken, Mariakirken og Bispegården. Bebyggelse markert med grå skravur, betegner antatt bebygget areal. Husenes tetthet kommer derfor ikke fram på kartskissen. Gatenettet synes klart mellom bebyggelsen. Kartet viser også byens landskap, med strandlinje og de viktigste bekker inntegnet. Ekvidistanse er 5m. NB! Det påpekes at kartet må ses på som en skisse, basert på historiske tolkninger. Sjøhus på indre del av Skagen der det er bevart rester etter eldre tømmerkjerner. "Brukshusene ved sjøen", Helge Schjelderup, Stavanger Museum Årbok 1991. 54

Ca. 1350 0 100 200 300 400 500 m 55

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling ca. 1350 Klima og orografi Naturlig, landskapsmessig ekspansjonsområde for havnebyen Stavanger, med Vågen og Domkirkehøyden som to grunnleggende elementer. Areal langs strandlinjen og i dalsøkket mellom byens østre og vestre høyder har vært mest attraktive som byggeområder. Klima og orografi - Vågen, en naturlig skjermet havn, med strand i sørenden som ga enkle atkomstforhold. - Strandlinjen mot nord, skjermet av holmer, naturlig utvidelsesmulighet spesielt øst for Vågen. - Bekker av en viss størrelse ga økonomisk grunnlag for fiske. - Sentrumshalvøya og dalsøkket fra Vågen mot Hillevågsvatnet, skjermet av høyder i øst og vest. Relativt flatt terreng. ca. 1350 Kommunikasjon Viktige ankomstretninger: - sjøveien - sørfra via Lagårdsveien - nord og vest fra via Olavskleiva Hendelser - Byen var kirkelig og kongelig administrativt sentrum fra ca. 1150 til 1350. Dette medførte større byggeprosjekt samt en styrking av byens økonomiske grunnlag. - Bybrann i 1272, folketallet synker. - "Svartedauen", folketallet synker ytterligere fram til 1350. Kommunikasjon - Fjorden var en viktig atkomstveg - Lagårdskleiva og veien videre øst for Breiavatnet med endepunkt over skolebekken via Domkirken, var viktigste innfartsåren fra sør. - Fra nord og vest ankom man byen fra Olavskleiva. 56

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling Bygninger - Domkirken som et kraftfullt monument, mye større enn alle andre bygninger bygget på 11-1200-tallet. - Profan bebyggelse dominerer øst og sør/sørvest for Vågen, bl.a. Olavsklosteret, Mariakirken, St. Peterskirken. - Hovedsaklig trehusbebyggelse langs Vågen og på sentrumshalvøya. Bispegårdens omgivelser i 1780- årene, Anders Bærheim. Under: Riksantikvarens oppmålinger gjengitt i G. Fisher: Domkirken i Stavanger. Kirkebygget i Middelalderen, Stavanger 1964. Stavanger Domkirke er utvendig 65 m lang. 57

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling 1680-1800 Stillstand «Stavanger by hvis kjøbstadsprivilegier vi hermed allernaadigst ganske opphæve, skal herefter ikkun være et ladested som Ryfylke, og dens indbyggere give dobbelt skat og consumtion og staa under fogd og sorenskriver som andre undhavnes indbyggere.» Christian V, København 1686. Karakteristisk for denne perioden er en langsom vekst og perioder med stagnasjon. I forhold til andre større norske byer opplever Stavanger en svært langsom byutvikling i perioden. Hovedårsakene henger sammen med at byen ikke makter å bygge opp et økonomisk grunnlag basert på vareomsetning og eksport. Dette fordi byen hverken hadde tilgang til massevare (som skog på Østlandet og fiskeri lenger Nord), eller handel (matvaretilførselen gikk mye utenom byen). Dette ble forverret ved tap av rettigheter og privilegier som byen og borgerne opplevde på slutten av 1600-tallet, og forklarer mye hvorfor Stavanger så lenge forble en liten by i langsom vekst. I en samlet oppsummering kan vi si det slik at den næring som brakte de største inntekter til byen og hadde størst andel sysselsatte fant sine markeder utenfor byen og amtet. Ensidigheten i næringsvirksomhet og mangel på byskapende elementer knyttet til forvaltning og en befolkning der 70 % tilhørte bysamfunnets nedre del, kunne umulig skape grunnlag for et større livskraftig bysamfunn. Stavanger var ved inngangen til 1800-tallet et lite bysamfunn med en næringsstruktur basert på sjøfart, handel og håndverk, med sjøfart som det viktigste elementet. Byen var så godt som ribbet for byskapende virksomhet knyttet til ulike former for forvaltning. Viktige årstall 1607 - Stavanger får byprivilegier og enerett på handel innen en 3 mil sone. 1663 - Byprivilegiene utvides til å gjelde all handel i amtet. 1671 - Stavanger amt blir lagt under Kristiansand hovedamt. 1683 - Stiftsmannen flyttet fra Stavanger til Kristiansand 1684 - Biskop og domkapitel flyttes, og byens skole blir nedlagt. - Bybrann: 150 av byens 350 hus brant ned 1686 - Opphevelse av kjøpstadsrettighetene. Stavanger reduseres til ladested. 1690 - Stavanger får igjen byprivilegiene tilsvarende 1607. Skipsbyggmester Tønnes Rolfsen beskrivelse da han passerte byen fra Bergen til Paris i 1806: «Denne Bye har ingen Gader eller Torv, men Huuser og alt er noget forbandet Skrab, thi man vilde have møje for at kiøre med en Karjol i Byens største og saa godt som eneste Gade dersom man vilde tilbage». Kilde: "Stillstand og vekst", Historiker Bjørn Utne, Stavanger Museum Årbok 1985. Motstående side: Kartet er rekonstruert til ca.1726, basert på Helles kartskisse fra 1350, U.F.Aagaards Stavanger kart fra 1726, samt kart fra 1815. Bygninger med svart skravur, er sikre antagelser p.g.a. arkeologiske middelalderfunn. Bebyggelse markert med grå skravur, betegner antatt bebygget areal. Husenes tetthet kommer derfor ikke fram på kartskissen. Gatenettet synes klart mellom bebyggelsen. De viktigste frittliggende gårdene ute i terrenget er markert med grå skravur. Kartet viser også byens landskap, med strandlinje og de viktigste bekkene inntegnet. NB! Det påpekes at kartet må ses på som en skisse, basert på historiske tolkninger. 58

1726 0 100 200 300 400 500 m 59

Sentrums utvikling Del II Historisk utvikling Over: Øvre Holmegate 1865. Det er særlig "Storebraen" på Holmen i 1860 vi ser resultatene av i dag, med de første eiendomssammenslåinger og husenes brukkede møne (halvvalmen), som var et resultat av nye brannforskrifter. Foto: "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer Bok, 1973. Venstre: Oversikt over brannene som har herjet i Stavanger sentrum opp gjennom historien. Bybrannene utgjør en viktig faktor i byens fysiske utvikling. Konsekvensen er at det bl.a. finnes svært få bygninger fra før 1800. Kartet er rekonstruert på Torstrups kart fra 1867 ved Unnleiv Bergsgard. 60

Sentrums utvikling, tekstutdrag fra boka: "En by tar form" v/saf Del II Historisk utvikling "En by tar form 1815-1940" Det sentrale Stavangers bybilde avspeiler ulike epoker i byens utvikling. For å prøve å klargjøre det sentrale byområdets identitet er det ønskelig å kartlegge hvilke faktorer; topografi, næringsstruktur, sosio-demografiske forhold, lokal byggeskikk, kulturimpulser utenfra, bygningslovgivning, brannhistorie, som har påvirket de ulike deler av bybildet. Målsettingen er å finne sammenhenger mellom bebyggelsesmønsteret og viktige trekk ved bysamfunnets økonomiske og sosialhistoriske utvikling. «En by tar form» dekker perioden da Stavanger utviklet seg fra et lite og relativt stillestående strandsted - 2.400 innbyggere i 1800 - til landets fjerde største by med nesten 50.000 innbyggere i 1940. Av flere grunner, blant annet tilgjengelig kildemateriale, har man satt 1815 som utgangsåret. ET ENSIDIG NÆRINGSLIV Den imponerende veksten har skjedd på en mer «dristig» og usikker måte enn tilfellet har vært for andre større byer i Norge. Ingen av de andre store byene har gjennom så lang tid vært så avhengig av et så ensidig næringsliv som Stavanger. Siden veksten begynte å skyte fart i 1820-årene, har byen hele tiden vært større enn funksjonen som sentrum for et visst omlandsdistrikt skulle tilsi. Stavangerne har i utpreget grad vært "sin egen lykkes smed". De har bygget opp næringer rettet mot fjerne markeder, til dels basert på et usikkert ressursgrunnlag. 1808 - vårsilda Det begynte med vårsilda, som i 1808 kom tilbake etter lang tids totale fravær. Den skapte kraftig vekst i en periode da de fleste norske byer utenom den unge hovedstaden, slet med tung og seig depresjon etter Napoleonskrigens «jobbetid». 1850 - seilskipsfart Fra 1850 utviklet seilskipsfarten seg til en ny hovednæring, slik at da silda forsvant omkring 1870 utløste det ikke krise - i hvert fall ikke umiddelbart. Ekspansjonen ble imidlertid drevet for langt i en internasjonal stagnerende næring, og det endte med knall og fall i 1882-85, da byen gjennomlevde en rystende økonomisk krise. 1890 - hermetikkindustri En ny, uanseelig næring vokste frem på ruinene av det gamle, med tilknytningspunkter til både sild og sei: Hermetikkindustrien. Igjen får vi en dramatisk veksthistorie som ender med overekspansjon, med etterfølgende krise og stagnasjon i mellomkrigstiden. 1970 - oljeindustri Oljen er det siste leddet i denne lange linje av ensidig og sterkt internasjonalt rettet næringsliv. Nettopp ensidigheten gjør at sammenhengen mellom næringsstruktur og bebyggelsesmønster kan avleses tydeligere i Stavanger enn i byer med et mer sammensatt og jevnt voksende næringsliv. Fra 1820-årene av var byen langt på vei "selvgjort", et resultat av innbyggernes egen foretaksomhet. Innslaget av tunge offentlige funksjoner og solide og stabile handels- og finansforetak har hele tiden vært relativt svak. Dette har hatt konsekvenser for bybilde og byggeskikk. "SMÅKÅRSBYEN" Den raske veksten og det usikre grunnlaget nedfelte seg i en spesiell mentalitet, med konsekvenser for byggeskikken. Vi kan si at Stavanger helt til ut i siste etterkrigstid var matstrevets by, den nøysomme, arbeidsomme og jordnære by, - «småkårsbyen». Lekmannskristendommens og avholdsbevegelsens sterke stilling passer inn i dette bildet. Byen var også lenge kjent som den blant de store, hvor det ikke var mulig for arkitekter å skaffe seg fast levebrød. TOPOGRAFIEN I tillegg til næringsstruktur og pragmatisk mentalitet går topografien som en annen rød tråd gjennom byens bygnings- og byplanhistorie. Først det bratte og kronglete terrenget rundt Vågen og Østervåg. Dernest at bebyggelsen i 1890-årene sprengte de topografiske grenser som skrentene rundt det sentrale byområde satte og kunne bre seg ut over platåene utenfor. Det ga rimelig tilgang på nytt byggeland og lave tomtepriser. 61