Saknr. 15/1438-5 Saksbehandler: Rune Hoff Innspill til ny organisering av bompengevirksomheten. Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet mener at en videreføring av dagens modell med Vegfinans AS, slik det er organisert, ivaretar de overordnede føringer knyttet til kostnadseffektiv innkreving, brukervennlighet, å hindre kryssubsidiering, drift uten økonomisk gevinst, og med statlig oppfølging av bompengeinnkrevingen. 2. En geografisk inndeling med utgangspunkt i fylkeskommunene Vestfold, Akershus, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland er et naturlig utgangspunkt, men at andre fylker kan tilslutte seg eiersiden i Vegfinans AS. 3. Fylkesrådet mener at direkte involvering av fylkeskommunene i etableringen av nye selskap og utredninger om eierskap i framtidige selskap, må være en forutsetning der det fylkeskommunale garantiansvaret vil være sentralt. 4. Fylkesrådet ser det som naturlig at utstederrollen (det selskap som utsteder AutoPASSbrikker/ - avtaler til kunden) tilligger det regionale bompengeselskapet og ser ingen grunn til at denne rollen skal skilles ut fra det regionale bompengeselskapet og kommersialiseres. Vedlegg: - Brev fra Samferdselsdepartementet datert 16. Mars 2015 - Skjematisk fremstilling innkrevingsprosess Hamar, 27.03.2015
Aasa Gjestvang Fylkesrådets nestleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Innspill til ny organisering av bompengevirksomheten Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn I brev fra Samferdselsdepartementet datert 16.mars 2015 følger departementet opp innspill etter møte med fylkeskommunene 24.februar 2015. Samferdselsdepartementet ønsker å gå videre i dialogen med fylkeskommunene, og vil med dette brevet gi innspill til den videre prosessen. Samferdselsdepartementet ber i sitt brev om tilbakemelding på 4 konkrete spørsmål. Spørsmålene gjennomgås i saksframstillingen. Brevet fra departementet er vedlagt saken. De 4 konkrete spørsmålene vil først gjennomgås i faktadelen før de samme spørsmålene drøftes i vurderingsdelen. Utsatt frist for tilbakemelding er 30. April 2015. Saksopplysninger fakta Samferdselsdepartementet ønsker tilbakemelding på følgende 4 spørsmål: 1. Hva er fylkeskommunenes tanker om på hvilken måte de kan ivareta de overordnede føringene som er avgjørende for staten ved organisering av bompengeinnkrevingen? Kostnadseffektiv innkreving Brukervennlighet Ikke kryssubsidiering Ikke avkastnings- og utbyttekrav (non-profit-selskap) Statlig oppfølging av bompengeinnkrevingen I forbindelse med høringen av rapporten om etablering av regionale bomselskap i 2012/2013 ba Statens vegvesen spesielt om synspunkt på følgende forhold: Anbefalingen om større regionale selskap fremfor ett selskap pr. fylke Anbefalingen om at selskapene selv skal utføre sine kjerneoppgaver Vurdering av fullt adskilte regnskap i prosjektmodellen Anbefaling om felles rabattvilkår med flat rabatt Vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser Hedmark fylkeskommune tiltrådte da en organisering i tråd med Vegfinans AS sin organisering og at denne organisering burde bli videreført.
Brukervennlighet Vegfinans AS eies av 6 fylkeskommuner, Vestfold, Akershus, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland, og omfatter i dag ca 1/3 av antall bompengeselskap i Norge. Vegfinans AS forvalter en rekke ulike bompengeprosjekt, fra bypakker, riksvegprosjekt, europaveier til fylkesvegprosjekt, i komplekse takstregimer (forskuddsbetaling, rabattstrukturer, etterskuddsbetaling, time/takst-passeringstak). I løpet av 2015 vil selskapet kreve inn bompenger i 10 bompengeselskap i 31 bomstasjoner. Kryssubsidiering Nytteprinsippet utgjør et dobbelt prinsipp om at de som har nytte av bruk av bompenger skal betale og de som betaler skal ha nytte. Nytteprinsippet kan bare gjennomføres dersom bompengene i ett bompengeprosjekt holdes helt adskilt fra bompenger i andre bompengeordninger. Brytes det toveis nytteprinsippet får vi det som kalles kryssubsidiering. Ikke avkastnings- og utbyttekrav Bompengeselskapene og VEgfinans AS drives i dag uten økonomisk formål. Det vil si at det kun er faktiske kostnader som dekkes, uten at det forventes overskudd i konsernet. Statlig oppfølging av bompengeinnkrevingen I dagens bompengeorganisering er både Vegdirektoratet og Statens vegvesen i tillegg til å være premissgivere, også sterkt involvert i den operative rollen 2. Hvordan stiller fylkeskommunen seg til den geografiske inndelingen i regioner som er foreslått? Hva tenker fylkeskommunene om eierskapet i det regionale selskapet, og eierforholdet mellom de berørte fylkeskommuner? I Samferdselsdepartementets brev forespeiles 2 alternativ, der det ene alternativet i grove trekk bygger på fylkeskommunenes tilbakemeldinger i møtet med departementet 25.februar, der fylkeskommunene meddelte sine tanker og erfaringer vedrørende organisering, og samarbeid om organisering av regionale bomselskap. Oppland fylkeskommune eier en del av Vegfinans AS, og det er naturlig for fylkeskommunen å søke samarbeid med utgangspunkt i eierstrukturen i Vegfinans AS. Region Øst-alternativet, i henhold til fylkeskommunenes tilbakemeldinger i møte: Buskerud, Telemark, Vestfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Oslo og Østfold tilsvarer et allerede etablert samarbeid, Østlandssamarbeidet. I forbindelse med reformarbeidet bør det ut fra effektiviseringshensyn også sees på hele veistrekninger og deres naturlige tilhørighet til regionene. For Sør- og Østlandets kan det være naturlig å se på E18 som en slik sammenhengende veistrekning som bør ligge i samme region som øvrige deler av E18. Dette innebærer at det også kan åpnes for at bompengeselskaper i Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner inkluderes i Østregionen. 3. Staten tar sikte på å etablere en rentekompensasjonsordning som vil komme de prosjektene som ligger innunder et regionalt bompengeselskap til gode, allerede fra 2016. På denne bakgrunn ber vi om fylkeskommunens vurdering av det videre tidsløpet: Når kan de nye selskapene være etablert? Departementet gir fylkeskommunene ansvaret for å etablere nye regionale bomselskap.
4. I tilknytning til fylkeskommunenes tanker om fremtidig organisering, ber vi også om innspill til hvordan fylkeskommunen ser for seg en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapenes virksomhet og en eventuell kommersialisering av denne funksjonen. En brikkeutsteder, eller utsteder som det også kalles, er et selskap som utsteder AutoPASSbrikker/-avtaler til kunder, og deretter krever inn betaling for bruk av brikken. I dagens ordning er det kun bompengeselskaper som kan opptre som utstedere. Dette følger blant annet av bompengeavtalen hvert bompengeselskap må inngå før det kan starte med bompengeinnkreving. 6 Utsteder er ansvarlig for oppgjør for bruk av brikken og krever inn de takster og rabatter som følger av de generelle AutoPASS-betingelsene. Det er per i dag ikke noe krav om at utsteder og bomselskap må skilles ut i to ulike selskaper, med det er ventet at det kommer slike regler på sikt. Det europeiske regelverket EETS-usteder, og den trolige mellomløsningen regionalutsteder REETS, er eksempler på dette. Utstederselskapet har kredittrisikoen for at den som bruker brikken gjør opp sine forpliktelser. Dersom utstederselskapet skal kommersialiseres, vil det bety at utstederselskapet må ha økte inntekter for også å dekke mulig tap. En kommersialisering av utstederselskapet vil gå på bekostning av bompengeselskapene. Bomselskapene får ved en kommersialisering av utsteder, mindre bompenger overført til sin drift og til finansiering av bompengeprosjekter, og følgelig mindre penger til vei. Passeringer i bomanleggene skjer både med og uten brikker. Brikkeandelen varierer fra anlegg til anlegg, og ligger i snitt mellom 60-85 %. Det betyr at 15-40 % av alle passeringer skjer uten brikke, såkalte «billedpasseringer». Vedlagt er en figur som viser de to inntektsstrømmene. Prosessering av billedpasseringer er mer kostnadskrevende enn passeringer med brikke. Kostnadene for behandling av billedpasseringer ligger per i dag hos bompengeselskapet, som jo også er utsteder og som står for en samlet fakturering ut til kundene. Dersom det skal etableres egne utstederselskaper, må det også tilligge utstederen å håndtere billedpasseringene. I motsatt fall oppnås ingen effektivisering, snarere tvert imot, det blir økte kostnader. Vurderinger 1. Hva er fylkeskommunenes tanker om på hvilken måte de kan ivareta de overordnede føringene som er avgjørende for staten ved organisering av bompengeinnkrevingen? Hedmark fylkeskommune anser fortsatt at modellen som Vegfinans AS er organisert etter sørger for en effektiv drift av bomselskapene, og sikrer styrestruktur med lokalt flertall. Gjennom organiseringen i Vegfinans har Hedmark fylkeskommune gode erfaringer med stordriftsfordeler innenfor styring, oppfølging, kontroll rapportering, kompetanse, rutiner og sårbarhet. Når det gjelder brukervennlighet mener Hedmark fylkeskommune at Vegfinans AS, med fylkeskommunene som eiere, er involvert i hele bompengeorganiseringens verdikjede; Ledelse, kundesenter, finans og drift. Strukturen sikrer likhet og standardisering mellom selskapene og fylkene.
Vedrørende kryssubsidiering mener Hedmark fylkeskommune at dagens organisering i Vegfinans AS i konsernmodellen og dagens teknologiske løsninger sikrer at problematiseringen rundt kryssubsidiering er ivaretatt. Hedmark fylkeskommune mener at det ikke er grunnlag for eller naturlig at det skal betales utbytte og prinsippet om drift uten økonomisk formål bør opprettholdes. Ved etablering av regionselskaper/-konsern (i tillegg til Vegfinans), mener Hedmark fylkeskommune det er grunnlag for å foreta en rolleavklaring og bredere oppgavefordeling mellom Vegdirektorat, Statens vegvesens regionskontorer og regionale bompengeselskap. Staten vegvesen og Vegdirektoratet må i fremtidens organisering fortrinnsvis ha rollen som premissgivere og sørge for statlig oppfølgning av premissene. De regionale selskapene må på sin side få større ansvar for den operative rollen, og tilhørende påvirkning på egne kostnader og hvordan oppgaver skal løses. Ved en nærmere rollevaklaring og overføring av mer av det operative ansvaret til de regionale bompengeselskapene vil det oppnås ytterligere synergier og effektivitetsgevinster i reformarbeidet. 2. Hvordan stiller fylkeskommunen seg til den geografiske inndelingen i regioner som er foreslått? Hva tenker fylkeskommunene om eierskapet i det regionale selskapet, og eierforholdet mellom de berørte fylkeskommuner? I dag operer Vegfinans AS på tvers av Statens vegvesen sine regioner, noe som har gitt verdifulle erfaringer og muligheter for standardisering mellom fylkeskommunene i disse regionene. Hedmark fylkeskommune ønsker å understreke den positive effekten dette har hatt, og anser ikke en geografisk inndeling i tråd med Statens vegvesens sin regioninndeling som et vesentlig kriterium i ny organisering. Hedmark fylkeskommune mener at den geografiske inndelingen bør ta utgangspunkt i fylkeskommunene Vestfold, Akershus, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland som i dag, i felleskap eier Vegfinans AS. Hedmark fylkeskommune er åpne for muligheten til at andre fylker med sine bomselskaper kan tilslutte seg eiersiden i Vegfinans AS. 3. Staten tar sikte på å etablere en rentekompensasjonsordning som vil komme de prosjektene som ligger innunder et regionalt bompengeselskap til gode, allerede fra 2016. På denne bakgrunn ber vi om fylkeskommunens vurdering av det videre tidsløpet: Når kan de nye selskapene være etablert? Hedmark fylkeskommune mener at Samferdselsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad tar med i sine betraktninger det arbeidet som fylkeskommune allerede har gjort for å forenkle bompengeorganiseringen. Den foreslåtte overgangsordningen er et eksempel på det. Vegfinans AS er allerede etablert og er organisert slik at regjeringens overordnede målsetting i arbeidet med omorganisering av bompengebransjen kan nås. For fylkeskommunene som allerede har gjort en jobb med tanke på omorganisering og rasjonalisering, er den foreslått overgangsordningen umulig å forholde seg til. Rentekompensasjonsordningen må gis full effekt også overfor den strukturen som er etablert gjennom Vegfinans AS.
I felles brev fra fylkeskommunene som eier Vegfinans AS til Samferdselsdepartementet, 11.mars 2015, heter det: «Fylkeskommunene anser at Vegfinans AS, Vegfinanskonsernet og tilhørende organisasjon, må danne grunnlaget for et av de fremtidige regionale bompengeselskapene ved en ny organisering av bompengesektoren i Norge.» Fra samme brev: «Fra eiernes side er det avgjørende at våre finansielle forpliktelser blir hensyntatt i den pågående omorganiseringen. Per i dag er det svært uklart hvordan disse garantiforpliktelsene er tenkt sikret i en fremtidig organisering. Fylkeskommunene har valgt Vegfinans til å forvalte deres interesser på en best mulig måte, for å sikre at fylkeskommunenes garantiforpliktelser ikke blir gjort gjeldendene. Vegfinans opptrer som fylkeskommunenes forlengede arm i forhandlinger og forvaltning av stor lånefinansiering av infrastruktur på vei. Vegfinans forvalter innkreving og driften av bompengeprosjektene i fylkeskommunenes regioner. Fylkeskommunene må ikke bli skadelidende for tidlig å ha tatt grep om en fremtidsrettet forvaltning og organisering av bompengeprosjekter i regionen. Fylkeskommunene forventer å bli involvert direkte og i forkant av forslag til pågående omorganisering av bompengebransjen. Fylkeskommunene har avgitt betydelige garantier, og må være sikret at dette garantiansvaret blir håndtert på en sikker måte også gjennom omorganiseringsprosessen.» 4. I tilknytning til fylkeskommunenes tanker om fremtidig organisering, ber vi også om innspill til hvordan fylkeskommunen ser for seg en utskilling av utstederrollen fra bompengeselskapenes virksomhet og en eventuell kommersialisering av denne funksjonen. Fra fylkeskommunens side er det vesentlig å ha sikkerhet for at kontantstrømmen fra bompengeselskapene er trygg, og at den kommer bompengeselskapene til gode uten risiko, unødig forsinkelse og uten for store kostnader. Etter fylkeskommunens oppfatning kan disse hensynene best i varetas ved etablering av én utsteder innen hver region, og at regionselskapet står som eier av utstederselskapet. Ved å ha utstederselskapet innen regionen og eiet direkte av regionselskapet, har regionselskapet kontroll på utstederen og dets kontantstrøm. Långivere til bompengeselskapene vil også kreve at kontantstrømmen til bompengeselskapene er trygg. Fra fylkeskommunens side er derfor ikke nødvendig eller ønskelig med en kommersialisering av utstederen. Konklusjon Fylkesrådet mener at en bompengeorganisering som viderefører dagens modell med Vegfinans AS ivaretar de overordnede føringer knyttet til kostnadseffektiv innkreving, brukervennlighet, forhindring av kryssubsidiering, drift uten økonomisk gevinst og med statlig oppfølging av bompengeinnkrevingen vil være det beste alternativet. Dette bør gjennomføres med en geografisk inndeling med utgangspunkt i fylkeskommunene Vestfold, Akershus, Telemark, Buskerud, Hedmark og Oppland, med mulighet for at andre fylkeskommuner kan slutte seg til på eiersiden. Videre mener Fylkesrådet at direkte involvering av fylkeskommunene i etableringen av nye selskap og utredninger
om eierskap i fremtidige selskap der det fylkeskommune garantiansvaret er sentral må være en forutsetning. Avslutningsvis mener Fylkesrådet at utstederrollen ikke bør utskilles og at det ikke innføres noen kommersiell utstederrolle, men at de regionale bompengeselskapene selv bør inneha utstederrollen.