Høring: Rapport med anbefaling om etablering av regionale bompengeselskap

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Magne Vinje/Stig Helle-Tautra Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Høring: Rapport med anbefaling om etablering av regionale bompengeselskap Bakgrunn Statens vegvesen, Vegdirektoratet har i brev av oversendt rapport om regionale bomselskap til høring. Høringsfristen er sett til For å rekke denne fristen legg vi opp saksbehandlingen på følgende måte; administrasjonens saksframlegg og anbefaling blir oversendt SVV innen fristen med informasjon om at endelig høringssvar blir gitt etter fylkesutvalgets møte den (samferdselsutvalet behandler saken den ). Når den sentrale behandlingen av selskapsform m.m. er gjort, vil administrasjonen komme tilbake med sak der realisering og finansiering blir drøfta (ref 2 avsnitt i protokoll frå samferdselsutvalet nedenfor). Møre og Romsdal fylkeskommune har i lengre tid arbeidd med mulige aletrnativer for organisering av regionale bomselskap. Det ble utarbeidd en rapport som ma anbefalte konsernmodell som selskapsform, og etter en avgrenset høringsrunde gjorde samferdselsutvalet følgende vedtak: Fylkestinget ber administrasjonen arbeide vidare med å utgreie eit fylkeskommunalt bompengeselskap i Møre og Romsdal, etter dei prinsippa som ligg i dette saksframlegget. Det er viktig at ein så snart råd er får gjort nødvendige avklaringar i høve til det nasjonale arbeidet med bompengeorganisering, og ikkje minst om riksvegane skal inngå i dei fylkeskommunale bompengeselskapa. Administrasjonen bes kome tilbake til samferdselsutvalet med ei sak som ma konkret viser korleis eit bompengeselskap i Møre og Romsdal kan realiserast, derigjennom også finansierast, når dei nasjonale retningslinene er avklara. Fordeler og ulemper med konsernmodellen skal vurderast på nytt. Samferdselsutvalet ber m at det vert utarbeidd ei oversikt over bompengeselskapa i fylket. Oversikten skal innehalde kostnad på styrehonorar, dagleg leiing, administrasjon og evt. andre kostnader som har innverknad på drifta av bomselskapa.»

2 Side 2 Vegdirektoratet anbefaler, i den rapporten som nå er sendt på høring, den såkalte prosjektmodellen. Modellen innebærer at regionens bompengeprosjekt legges inn i et nyetablert regionalt bompengeselskap. Dagens ordning med egne selskap for hvert prosjekt vil dermed bli avviklet. Hovedhensikten med å slå sammen bompengeselskaper er å få en enda mer effektiv og profesjonell drift, ledelse, opplåning og kapitalforvaltning. Det legges til grunn at det ikke skal skje noen form for kryssubsidiering mellom bomprosjekter. Med noen unntak støtter Møre og Romsdal fylkeskommune rapportens konklusjoner. En samordning av bompengeprosjektene vil kunne lede til en profesjonalisering av bompengeforvaltningen og derigjennom en mer rasjonell og effektiv drift. Vurdering Fare for kryssubsidiering valg av modell Vegdirektoratet skriver i sin rapport at forslaget om omorganisering av bompengesektoren særskilt skal fokusere på nytteprinsippet. Nytteprinsippet er i sin tid vedtatt av Stortinget, og utgjør et dobbelt prinsipp om at de som har nytte av bruk av bompengene skal betale og de som betaler skal ha nytte. Nytteprinsippet kan bare gjennomføres dersom bompengene i ett bomprosjekt holdes helt atskilt fra bompenger i andre bompengeordninger. Hvis bompenger fra ulike prosjekt blandes sammen, kan inntekter i en bompengeordning brukes til utgifter i en annen bompengeordning. Da brytes begge sidene av det toveis nytteprinsippet, noe Vegdirektoratet omtaler som kryssubsidiering. Vegdirektoratet skriver videre i sin rapport; «Fra Vegdirektoratets side vil en påpeke at faren for brudd på nytteprinsippet lett kan overdrives, i det en ved underdekning i det enkelte prosjekt har flere buffere som tilsier at kryssubsidiering i praksis kun vil utgjøre en teoretisk mulighet. Riktignok er det i prinsippet korrekt at kreditors dekningsrett utvider seg til å omfatte debitors samlede aktiver når alle buffere er utnyttet og det fortsatt er underdekning i det aktuelle prosjektet. Bufferne innebærer imidlertid at underdekning i praksis vil kunne avhjelpes ved: Takstøkning Forlenget innkrevingsperiode Utløsning av garantiansvar Strenge krav til prosjektvis regnskapsføring Prosjektkanalisering av inntekter via sentralsystemet Alt i alt tilsier disse forhold at ufrivillig kryssubsidiering i form av kreditors utvidede dekningsrett neppe vil være av praktisk betydning.» Kommentar Utløsing av garantiansvar er, etter Møre og Romsdal fylkeskommune sitt syn, ikke noen buffer mot kryssubsidiering. I den grad en lånegaranti blir utløst vil fylkeskommunen umiddelbart søke regress/dekning i bomselskapets samlede aktiver. Dette betyr at så snart en lånegaranti blir gjort effektiv vil det høyst sannsynlig skje en kryssubsidiering.

3 Side 3 I konsernmodellen vil ikke dette skje. I konsernmodellen legges de enkelte prosjekt inn i datterselskap under et morselskap. Dette gjør at det ikke bare blir et regnskapsmessig skille mellom prosjektene, men også et juridisk / selskapsrettslig skille. Garantisten kan derfor bare rette sitt krav mot det aktuelle datter- /prosjektselskap. Dette er spesielt viktig i dag når de fleste fylkeskommuner stiller selvskyldnerkausjoner. Når det foreligger selvskyldnerkausjon kan som kjent långiver gå rett på kausjonisten/garantisten ved mislighold. Ellers tar konsernmodellen i seg alle de positive sidene ved å samordne bompengeforvaltningen. For øvrig er modellene svært lik. Styrearbeidet vil også bli det samme ved å legge opp til gjennomgående styrerepresentasjon, dvs. samme styre i alle selskap. I tillegg vil konsernmodellen gi; - Større fleksibilitet i styrearbeidet ved at enkelte prosjekt-/datterselskap kan ha annen styresammensetting og egen daglig leder, gjerne i en overgangsfase. Dette kan ha betydning når det gjelder å få med eksisterende bomselskap i samarbeidet. - Overgangen for etablerte selskap blir betydelig enklere gjennom at morselskapet i konsernet overtar aksjene i det selskap som ønsker å være med i den nye strukturen. - Både morselskap og alle datterselskap/prosjektselskap må avgi offisielle regnskap. Konsernmodellen er derfor åpen og oversiktlig både for eiere, myndigheter, långivere, garantister og ikke minst trafikanter. Garantister Lånegarantier er en særdeles viktig del av bompengeforvaltningen, både for at bomselskapene i hele tatt skal få lån, men også for at de skal få de billigste lånene. Det kan se ut som Vegdirektoratet legger opp til at fylkeskommunene fortsatt skal være hovedgarantister i bompengeforvaltningen. Møre og Romsdal fylkeskommune forutsetter at staten stiller lånegarantier for de prosjekt der staten er vegeier. Anbefalingen om større regionale selskap framfor ett selskap per fylke Vegdirektoratet legger opp til at det skal være maksimalt ett selskap per fylke. De mener videre at det er grunn til å forvente at gevinstene ved en slik reform i størst grad realiseres dersom flere fylker går sammen om regionale selskap. Møre og Romsdal fylkeskommune mener prosjektmodellen blir mer kompleks og byråkratisk jo flere garantister og bomprosjekt som legges inn i modellen. Ett mislykket prosjekt kan føre til en dominoeffekt som gjør at flere prosjekt misligholdes. Konsernmodellen er mer ryddig og en enklere modell å forholde seg til. Møre og Romsdal fylkeskommune vil vurdere etablering og eventuelt størrelsen på det regionale selskapet når de nasjonale retningslinjene er klare.

4 Side 4 Anbefalingen om at selskapene selv skal utføre sine kjerneoppgaver Vegdirektoratet legger til grunn følgende kjerneoppgaver for de regionale bomselskapene: - Administrasjon og daglig ledelse - Regnskapsførsel og rapportering - Ta opp og betjene lån - Kapitalforvaltning - Håndtere rekvirering av midler fra Statens vegvesen - Likviditetsstyring og utbetalinger til leverandører og andre bompengeselskap - Oppfølging av driftsoperatør og andre leverandører - Kontakt med eiere, garantister og Statens vegvesen Møre og Romsdal fylkeskommune er enig med Vegdirektoratet når det gjelder hva som skal være selskapets kjerneoppgaver. Vi tar et lite forbehold for regnskapsførsel, om det kan være leverandører som kan gjøre dette til riktig kvalitet og konkurransedyktig pris. Vurderingen av fullt adskilte regnskap i prosjektmodellen. Vegdirektoratet forutsetter at det i den foreslåtte omorganisering ikke skjer noen form for kryssubsidiering. Møre og Romsdal fylkeskommune mener at når det gjelder daglig drift og regnskapstekniske forhold er det fullt mulig å skille prosjektene fra hverandre. Problemstillingen er knyttet til misligholdte prosjekt-/bompengelån, der kravet rettes mot det totale selskap. Anbefalingen om felles rabattvilkår med flat rabatt Vegdirektoratet legger også til grunn at omstruktureringen skal ta hensyn til trafikantene ved at den gir grunnlag for en betydelig forenkling av dagens uoversiktlige pris- og rabattordninger. Primært legges det opp til avvikling av forskuddsbetaling og innføring av flat rabatt i hele regionen. Det kan imidlertid aksepteres lokale tilleggsavtaler med forskuddsbetaling for hvert bompengeprosjekt. Møre og Romsdal fylkeskommune støtter Vegdirektoratet i arbeidet med en forenkling av dagens pris- og rabattsystem. Vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser En overgang til regionale bompengeselskap vil ikke nødvendigvis resultere i lavere administrative kostnader (les personalkostnader). Effekten tror vi vil komme gjennom en profesjonalisering og kompetansebygging av bransjen. Fylkeskommunens intensjon om å danne fylkeskommunalt selskap eller regionalt selskap sammen med andre fylkeskommuner Se første del under Anbefalingen om større regionale selskap framfor ett selskap per fylke ovenfor.

5 Side 5 Fylkeskommunens intensjon om å innlemme eksisterende bomselskap i det nye selskapet eller beholde dem separat Vegdirektoratet legger til grunn at det nye regionale selskapet bør bli den eneste selskapsformen for å administrere nye bomprosjekter. Derimot når det gjelder eksisterende bomselskap foreslår Vegdirektoratet at det blir valgfritt. Møre og Romsdal fylkeskommune har som intensjon å innlemme eksisterende bomselskap i den nye selskapsstrukturen for bompengeforvaltningen. Dette vil sannsynligvis være enklere å få til gjennom konsernmodellen. Fylkeskommunens intensjon om å beholde eksisterende rabattordninger, eller gå inn for en ny, felles rabattordning for eksisterende selskap som inngår i det nye selskapet Vegdirektoratet skriver at innkreving fra det enkelte bomprosjekt skal videreføres med samme betingelser etter sammenslåingen. Det forutsettes at de nye regionale selskapene kan håndtere alle eksisterende selskapers betingelser for takst, rabatt og forskudd. Se også om Anbefalingen om felles rabattvilkår med flat rabatt ovenfor. Eksisterende bomselskap i Møre og Romsdal har høy rabatt og høy grunntakst. Dette leder til at lokalbefolkningen gjennomgående betaler en lavere pris enn gjennomgangstrafikken. Denne ordningen gir også et stort insentiv til inngåelse av avtale og bruk av brikke. Avgjørende for muligheten til å få til dette vil være hvordan lokale tilleggsavtaler blir utformet. Forslag til tilråding Møre og Romsdal fylkeskommune vil fortsatt tilrå konsernmodellen, da denne på en betre måte ivaretar utfordringene vi synliggjør i saksframlegget. Prosjektmodellen, slik Statens vegvesen skisserer den i rapporten, kan også bidra til å løse de viktigste utfordringene knytt til profesjonalisering og en meir rasjonell og effektiv drift. Da under forutsetning av at en avklarer de problemstillinger som er reist i saksframlegget. Møre og Romsdal fylkeskommune ser fylkesgrensa som naturlig avgrening på et regionalt bompengeselskap, der alle riks- og fylkesveier inngår i organiseringa. Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Anbefaling om regionale bompengeselskaper