Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Katrin G. Brubakk/Lars Wichstrøm Tlf.:73 59 19 60 Eksamensdato:13.12.13 Eksamenstid (fra-til):09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: 0 Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.
Vennligst besvar tre av de fire oppgitte oppgavene: Klinisk voksen: 1. Hva kjennetegner gruppeterapeutiske metoder. Hvilke fortrinn kan gruppeterapi ha i forhold til individuell terapi? 2. Diskuter hvordan psykologisk behandling for ungdom kan skille seg fra psykologisk behandling for eldre. Klinisk barn : 3. «Muligheter og begrensninger ved individual terapi som tiltak for en 12-åring henvist til NTNU.» 4. Kennet (6) er henvist for atferdsvansker og hyperaktivtet/konsentrasjonsvansker. Far mener Kennet og han er ganske like og vil ikke at gutten skal komme inn i samme spor som ham. Han tok derfor kontakt med fastlegen sin. Kennet bor sammen med far uten andre søsken. Mor og fra har aldri vært gift, men bodd sammen i perioder. Kennet har bodd hos mor i de periodene hvor far har vært i fengsel. Kennet har nå mindre kontakt med mor. Grunnen far oppgir er at mor er upålitelig i kontakten og har et alvorlig stoffproblem. Far er nå på attføring. Han har stort fravær til avtalene på klinikken. Kennet hat fått diagnosen F90.1 hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. Han går på Ritalin og har noenlunde god effekt av det. Han har imidlertid fremdeles mange symptomer på atferdsvansker hjemme, på skolen og ute som far ønsker hjelp til på vegne av Kennet. Drøft hvordan Kennets vansker kan forstås og mulige behandlingstilnærminger. Side 2 av 7
Sensurveiledning våren 2012-4064, voksen Oppgavene er hentet fra Gabbard, Beck og Holmes, 2005 fra kapitler 1-5 og kapitler 30 og 32. Mer generelt i vurderingen av oppgavene gjelder at: - Man henter informasjonsgrunnlaget fra pensum (ikke bare «common sense») - At man besvarer oppgaven på en direkte måte - At man er presis og klar i gjengivelse og drøfting av teori - At man har en evne til å belyse saksforhold fra flere sider eller fra flere modeller - At man har en viss struktur og klarhet i fremstillingen. Oppgave 1 er: «Hva kjennetegner gruppeterapeutiske metoder. Hvilke fortrinn kan gruppeterapi ha i forhold til individuell terapi? Oppgaven er hentet fra Gabbard et al, 2005 kapitlene 1 og 5. Her står det om prinsippene, som gjør at det er mulig å sammenligne ulike varianter av individuelt baserte terapier med varianter av gruppeterapi. Det er viktig at man viser til generelle kjennetegn ved gruppeterapier og deretter drøfter noen likhetstrekk og forskjeller i behandlingsformatet. Her er det først og fremst ulike tilpasninger ved formatet som er det sentrale, da de to formatene kan bygge på de samme terapeutiske modeller. De generelle kjennetegn ved gruppeterapi er følgende: - Det er oftest grupper i størrelsesorden 4-8 klienter - Den ledes av en eller to terapeuter - Samtalene er basert på en veksling mellom psykoedukasjon, mestringstrening og samtaler om sentrale tema - Klientene aktiviseres og samarbeider med hverandre - Man vektlegger samspill med hverandre og at man utvikler en tilhørighet i gruppen (group cohesiveness) og definerer felles målsettinger Momenter i en slik drøfting av fortrinn for de ulike metodene kan være: - Gruppeterapi virker mindre stigmatiserende for klienten enn individuell terapi - Er et forum hvor man ikke føler seg alene om problemer, men man sitter i en gruppe av personer som sliter med lignende vansker - Man kan praktisere mestringsferdigheter i samarbeid med andre pasienter - Man får og gir feedback sammen med andre klienter og kan involveres i flere roller - Gruppen kan legge opp til samarbeid med andre gruppemedlemmer i forhold til øvelser i og utenfor terapisesjonen. - Gruppeterapi er mer tidsbesparende og mindre ressurskrevende enn individuell terapi i form av tidsbruk og terapeutressurser - Generelt gir gruppeterapi muligheter for at klientene hjelper hverandre i større grad, slik at klienten også i større grad blir en ressurs for andre gruppemedlemmer. Side 3 av 7
- Gruppeterapi gir oftest mindre rom for individuelle tilpasninger, som er styrken i et individuelt format. Relasjonen til terapeuten og fokus på felles mål, og bruk av enkelte teknikker og fokus på samarbeid er det samme gruppeterapi som i individuell terapi. Kandidaten kan spille inn mange momenter her, og dersom kandidaten også beskriver eksempler for å illustrere problemstillingen er dette fordelaktig. Oppgave 2. Diskuter hvordan psykologisk behandling for ungdom kan skille seg fra psykologisk behandling for eldre» Oppgaven er hentet fra Gabbard et al, 2005 kapittel 30 og 32. Momenter kan også hentes fra kapittel 31. Her forventes det at man beskriver hvilke tiltak som er viktige for ungdom og for eldre og hvilke tilpasninger man må gjøre til hver gruppe, og hovedpoenget er derfor å innta et utviklingsperspektiv i psykoterapi. I tilpasninger til terapi av ungdom er følgende momenter aktuelle (se sidene 353-356) - Ingen spesifikke terapier er utviklet for ungdoms spesielt, men systemiske tiltak er ofte nødvendige - Man må vurdere klientens modenhetsnivå, da det er store variasjoner innen samme aldersgruppe - I et utviklingsperspektiv må man ta hensyn til pubertetsutvikling - Kognitiv modenhet, har man nådd formal operasjonell tenkning? - Sentrale tema er venner, identitet, seksualitet, autonomi - Mer fokus og støtte fra vennegruppen og foreldrenes avtagende rolle i ungdommens liv - Med fler I tilpasning til terapi for eldre kan disse momentene være aktuelle (se sidene 383-389) - På grunn av risiko for demens og kognitiv svekkelse, bør vurderinger som Mini Mental Vurdering benyttes (MMS) - Har ofte svekket somatisk helse eller kroniske lidelser. Mange er på sterk medisinering som kan redusere kognitiv fungering. - Mange har opplevd mange tapsopplevelser i form av personer, rolle og funksjon og dette kan prege tematikken i samtalene. - Eldre har oftest lavere grad av fysisk og psykologisk mestring av sin livssituasjon - Man oppfatter saksforhold noe senere (kognitiv svekkelse), repetisjoner er ofte nødvendige - Man bør ofte gjøre mer bruk av skriftlige og visuelle hjelpemidler i behandlingen - Man anbefaler utstrakt bruk av notater, og minne remedier til hjelp for å huske og konsolidere læring - Husk synssvekkelse, hørsel kan være nedsatt at terapeuten er hele tiden oppmerksom på det - Temaer vil ofte være på det eksistensielle planet- mange ser for seg et kortsiktig livsløp videre Side 4 av 7
Dersom kandidaten kan referere til MICKS oppsummerer dette i høy grad de tilpasninger man må gjøre i forhold til eldre, og dette bør krediteres. De eldre kan ha stort utbytte av psykoterapi, og det er viktig at kandidaten poengterer at dette krever en viss aldersbetinget tilpasning. I diskusjonen av likheter er dette mer de generelle rammene for terapi og trenger ikke spesifiseres her. Dersom kandidaten nevner generelle forhold som relasjonsarbeid, fokus på målsettinger, terapimodell, og mestring og ferdighetstrening er dette de viktigste. Kan man gi eksempler og illustrasjoner viser dette til konkretisert kunnskap og dette er fordelaktig. Ellers følg de oppsatte anvisninger som beskrevet innledningsvis for vurdering av kvalitet i oppgaven. PSYPRO4064 barn Oppgave 3 «Muligheter og begrensninger ved individual terapi som tiltak for en 12-åring henvist til NTNU.» SENSORVEILEDNING: Det er med hensikt ikke sagt noe om hva barnet er henvist for. Dette gir studentene mulighet til å legge inn ulike forutsetninger og kanskje ta utgangspunkt i egne praksiserfaringer. Oppgaven blir dermed mer åpen - men kanskje mer krevende. Det er rimelig å starte besvarelsen med en redegjørelse for hva individualterapi med barn er. Det har vært mye undervisning om barneterapi med forskjellige innfallsvinkler. Det forventes at studenten redegjør for minst tre av følgende momenter: - Hva slags utredning og informasjon må være tilgjengelig før man tar en beslutning om å tilby individualterapi - Forutsetninger for individualterapi (motivasjon, forpliktethet, rammebetingelser) - Kjennetegn ved individualterapi (allianse, relasjon, målsetning) - Indikasjon for individualterapi (problemer knyttet til barnet og barnets relasjoner) - Form og innhold (leketerapi, bruk av tegning, fortellinger, spill) Videre må studenten forventes å kunne redegjøre for betydningen av å kunne se barnet i sin kontekst, som betyr: - Viktigheten av å se barnet som medlem av en famile/omsorgsbase og at disse er viktige informanter og samarbeidspartnere. - Barn ferdes også på andre sosiale arenaer som skole og fritidsaktiviteter og venner, og at dette også er arenaer det kan være viktig å trekke inn både for komparentopplysninger, som samarbeidspartnere og ikke minst evt videre tiltak. Disse forholdene som er nevnt her kan beskrives som en del av forutsetninger for individualterapi slik den drives her ved klinikken, men er også mulig å se som en del av begrensningene. Når det gjelder muligheter individualterapi gir, legges det vekt på hvorvidt studentene: - Beskriver hva er det individualterapi kan tilby barn. Hvilke muligheter ligger det i tilnærmingen for barn med problemer? - Kan referere til forskning som dokumenterer effekt av individualbehandling som metode/tilnærming til å hjelpe barn med psykiske vansker. Side 5 av 7
- Viser evne til refleksjon og kritisk vurdering av individualterapi som (eneste) tilbud eller hvorvidt dette bør suppleres med andre tiltak og i tilfelle hvilke og hvorfor. Det er denne delen av besvarelsen som stiller de strengeste kravene til selvstendig og kristisk tenkning, og som gir studenten mulighet til å demonstrere at vedkommende har greid å integrere teori og praksis i en klinisk forståelse. Når det gjelder begrensinger ellers synes det rimelig å komme tilbake til indiksjonene overfor, hvor to av de følgende bør nevnes: - Dersom det blir klart at barnet har en «syndebukk» funksjon eller at problemene primært er knyttet til de voksne i familien, blir det viktig å forholde seg til dette. - Dersom problemene primært er knyttet til andre arenaer enn familien, blir det viktig å tydeliggjøre dette og for eksempel arbeide systemrettet ift skolen evt som et supplement til individualterapi. - Vi kan møte barn som rett og slett lever i en for dårlig omsorgssituasjon og der det blir viktig å bidra til å få bedret denne (kontakt med barnevernet) som en forutsetning for at individualterapi som tiltak skal være tilstrekkelig hjelp. - Det kan også være et poeng å henvise til rammebetingelsene ved behandling her ved klinikken at det er begrenset tid og at det blir viktig å kunne avslutte det en «setter i gang». Det vil være en styrke for oppgaven om studenten greier å bruke relevante erfaringer fra praksis dette semesteret for å illustrere de poeng eller dilemma han/hun kommer med. Det som er sagt momenter som må være med under de enkelte punktene, er veiledende. En oppramsing av mange moment uten at studenten demonstrerer innsikt vurderes svakere enn en oppgave der studenten tydeliggjør klinisk forståelse og relevans av de enkelte punktene. Oppgave 4 Kennet (6) er henvist for atferdsvansker og hyperaktivitet/konsentrasjonsvansker. Far mener kennet og han er ganske like og vil ikke at gutten skal komme inn i samme spor som ham. Han tok derfor kontakt med fastlegen sin. Kennet bor sammen med far uten andre søsken. Mor og fra har aldri vært gift, men bodd sammen i perioder. Kennet har bodd hos mor i de periodene hvor far har vært i fengsel. Kennet har nå mindre kontakt med mor. Grunnen far oppgir er at mor er upålitelig i kontakten og har et alvorlig stoffproblem. Far er nå på attføring. Han har stort fravær til avtalene på klinikken. Kennet hat fått diagnosen F90.1 hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. Han går på Ritalin og har nogenlunde god effekt av det. Han har imidlertid fremdeles mange symptomer på atferdsvansker hjemme, på skolen og ute som far ønsker hjelp til på vegne av K. Drøft hvordan Kennets vansker kan forstås og mulige behandlingstilnærminger. SENSORVEILEDNING I besvarelse av denne oppgaven, forventes det at studenten har oversikt over hva en hyperkinetisk forstyrrelse er og hvordan det gir seg utslag, samt de ulike typene av atferdsforstyrrelser. Her vektlegges det at studenten kan tenke både individuelt og systemisk i forhold til behandling og tilrettelegging. Side 6 av 7
Studenten forventes også å se utover de hyperkinetiske vanskene når de drøfter guttens vansker. Til tross for medisinering strever gutten fortsatt og en forventer at en god oppgave tar med følgende punkter i vurderingen: - Rus i svangerskapet - Tilknytning til en mor som muligens også i hans tidlige liv brukte rus og var upålitelig - Mulig traume både ved å bli forlatt av ruset mor eller konflikt mellom foreldre - Hvorfor har far vært i fengsel har det vært vold som gutten har opplevd eller vært vitne til? - Hvordan er det med guttens kognitive evner og stimulering? Klarer han henge med på skolekravene? - Hvordan er samspillet med far og sønn nå? - Opplever gutten savn etter sin mor og hvilken forklaring har han fått for at hun nå ikke har kontakt? (for eksempel er det hans skyld fordi han har vært slem?) I vurderingen av disse punktene må studentene vurdere om ande har gjort disse kartleggingene og kan skaffes til veie som komaprentopplysninger, eller om de må kartlegge dette selv. Evt hvilke instrument de vil bruke for å kartlegge. De bør ha med at det skolen blir en viktig arena for samarbeid for både kartlegging/forståelse av vanskene, samt finne passende tiltak. Og de bør vurdere om barnevernet skal kobles inn dersom far strever med å gi den oppfølging gutten trenger. Oppgaven blir ytterligere styrket dersom studenten drøfter mulige vansker med å etablere en god allianse med en gutt som har opplevd så mange brudd. Til slutt bør en god oppgave ha med hvordan den barnetilpassede terapien bør se ut i form av bruk av lek, tegnesaker, spill og metaforer Side 7 av 7