Utbyggernes roller, utfordringer og muligheter i en stor vindkraftutbygging LNVKs årsmøte 5. mai 2014 Knut A. Mollestad
Hvorfor? Overordnet: Klima EUs Fornybardirektiv innlemmet i EØS-avtalen - Mål for Norge: 67,5 % fornybar energi 2 - Middel: El-sertifikatavtalen med Sverige 24,6 TWh
SAE Vinds rolle Eierne er kraftprodusenter - Opererer i hele verdikjeden - Naturlig også å inkludere vindkraft i porteføljen Vi bidrar til å: - Innfri myndighetenes miljø- og energipolitiske mål Men vi er også: - Ny og vesentlig næringsaktør lokalt - Byggherre og samarbeidspartner - Forvalter av lokale naturverdier - I en del sammenhenger: Forhandlingsmotpart Viktig: - Prosjektene må være lønnsomme! 3
Utfordringer? 4
Tålmodighet er en dyd Kronglete og langvarige konsesjonsprosesser har vært hverdagen - NVE etablerte etterhvert en fornuftig saksbehandlingsstrategi, men vi opplever ikke akkurat effektiv samhandling mellom ulike offentlige instanser (MD, Fylkesmennene, Fylkeskommunene, Miljødirektoratet, Reindriftsforvaltningen, Sametinget, Riksantikvaren,...) - OED har også kommet i siget, om enn med noen feilskjær Et utall vekslende støtteregimer har vært prøvd Og så kom den felles svensk-norske sertifikatordningen. - EUs Fornybardirektiv har vært utløsende - Norge er med på spleiselaget, men det er ikke et krav at Norge bygger ut vindkraft selv 5 Er da alt såre vel?
Status norsk vindkraft 2013 NVE årsskiftet 2013/2014: - 356 turbiner - Total installert effekt: 811 MW - Produksjon: ca. 1.900 GWh - Brukstid 2555 timer Under bygging i 2013: - Raggovidda - 15 turbiner 45 MW 6
Norge hva ligger i pipeline? I drift Under bygging Endelig konsesjon NVE-konsesjon - påklaget + søkte & meldte prosjekter 811 MW 45 MW Ca 2.800 MW Ca 2.200 MW? 7
Norge: Ca 810 MW 2013 + 45 MW i 2014?? 2020 8 Sverige: + 3.000 MW / 8 TWh på 4 år (2013 2017)
Ulikheter Norge Sverige Generell skattefrihet (elavgift og mva) for el fra vindkraftverk som produseres av noen som "ikke yrkesmessig leverer el". - Svært gunstig for store forbrukere som kommuner og "borettslag«ca 60 øre/kwh i subsidie for forbrukere som ikke får fradrag for MVA - Omfang uvisst men betydelig potensial Ulike øvrige skatteforhold Ulike avskrivningsregler 9
Footnote optional text 10
Fremdeles mulig for Norge å realisere fornybar-ambisjonene? Opprinnelig målbilde for ny fornybar energi i Norge/Sverige 2012-2020 Nå: Svært krevende for Norge, men betydelige mengder vindkraft bør kunne realiseres TWh 26,4 13,2 Høy sannsynlighet for at fordelingen ikke blir som opprinnelig målbilde, men et betydelig volum vindkraft bør kunne bygges ut til 2020 gitt: 6,2 6,2 7? At myndighetene sørger for at nett og utenlandskabler kommer på plass raskt gjennom tilstrekkelige insentiver og rammer At prosjektene viser tilfredsstillende lønnsomhet krevende kraft og sertifikatmarked Ny fornybar NO/SV 2020 Fornybar SV Vann/Bio NO Vindkraft Norge Finansiering er krevende og strukturelle endringer og konsolidering kan bedre situasjonen 11
Kostnadsutvikling Vindturbiner - Høyere effektivitet - Lavere kostnad Øvrige kost-elementer - Kompleks infrastruktur - Økende kostnader Norge: - «Trangt» fram mot 2020 Vil dette påvirke kostnadsnivået? 12
Pris elektrisitet 13
Pris elsertifikater 14
NÅ: Trønderfokus Norweas årsmøte 20. mars 2013: «Myndighetene har levert på sine tre hovedoppgaver. Vi har sørget for klare rammebetingelser i form av elsertifikater, vi har sørget for nok konsesjoner til vindkraft, og vi tilrettelegger for betydelig nettutbygging.» Kinderegg?.. tja, men lovlig sent? 15
Endelig vedtak i OED 26. august 2013 Konsesjon til: - 8 vindparker på totalt ~1300 MW - 250 km ny 420 kv sentralnettlinje - Oppgradert regionalnett Største vindklynge i Norge - Vil sammen med to tidligere konsesjoner gi et vesentlig norsk bidrag inn i el-sertifikatmarkedet - Opptil 1450 MW / 4,5 TWh Total investeringsramme mer enn 20 Mrd NOK Bedret kraftbalanse, oppgradert nett og økt forsyningssikkerhet i Midt-Norge, samt forsterket Nord-Sør forbindelse 16
Storsatsingen på vindkraft i Midt-Norge krever omfattende nettutbygging krever ny 420 kv sentralnettslinje innebærer betydelig omlegging og nybygging i regionalnettet 2018 Footnote optional text 2019 17
Vi begynner på Fosen.. Nytt selskap etableres «NewCo»: 620 MW - Storheia 220 MW - Kvenndalsfjellet 120 MW - Roan 300 MW Sarepta: 240 MW - Sørmarkfjellet 150 MW - Harbaksfjellet 90 MW Nødvendige kraftledninger i sentralnett (Statnett) og regionalnett (TEN) Pakkeløsning, alt henger sammen med alt Viktig med tilstrekkelig volum for å sikre etablering av sentralnettsløsningen Footnote optional text 18
Fremdeles mange involverte selskaper «NewCo»: 19
Utfordringer Fosen Gjensidig avhengighet nett og vindkraft - Krevende ennå ikke helt i mål Nødvendig restrukturering - Grunnlaget er på plass - Krevende mhp finansiell løfteevne Meget stram tidslinje - Krevende betingelser fra Statnett: - min. 600 MW 1) på Fosen og min. 400 MW 1) i Snillfjord, samt garantier - Krevende å gjennomføre nødvendige utbygging av regionalnettet innenfor en meget stram tidsplan Lønnsomheten i prosjektene - Krevende kraft- og sertifikatmarked - og med deadline 20.12.2020 20 1) Nettutviklingsplanen oktober 2013
Visualisering av Storheia Vindkraftverk sett fra øst side 21
Bonus Post 2020 Footnote optional text 22
Post 2020 What did the fox(?) say? 23
Norweas årsmøte 20. mars 2013: «Rammene ligger fast! Vi har ingen planer om å utvide ordningen eller øke ambisjonsnivået. Mitt utgangspunkt for debatten etter 2020 er at et sunt energimarked ikke er et subsidiert marked, ergo avvikles inneværende ordning fra utgangen av 2020. Det betyr at dere må komme i gang nå!» 24
Hva skjer etter 2020? EUs 2050-ambisjon for utslippsreduksjoner - EUs «Roadmap til 2050» viser hvilke utslippsreduksjoner som må til for å nå 2-graders målet - Det betyr 80% reduksjon i utslipp fra 1990 nivå - Pluss null utslipp fra energiproduksjon i 2050 Betydelige utslippsreduksjoner i EU, mens Norge øker EU Norge 8,0 7,2 6,5 10,1 10,8 10,6 EU-mål: 60% i 2030 1990 2000 2011 1990 2000 2011 Klimagassutslipp per innbygger Tonn CO2 ekv Kilde: UNFCCC Data Interface 25 Kilde: EU Roadmap for moving to a low carbon economy in 2050 - March 2011
Hva skjer etter 2020? Utfordringer for vindkraftbransjen Stor usikkerhet etter 2020 - Fare for betydelig kraftoverskudd og lave sertifikatpriser? - Savner politiske signaler for vindkraftens rolle i forhold til klimautfordringer etter 2020 D.o. medfører liten aktivitet mhp nye prosjekter Klimautfordringene bør gi viktige føringer for energipolitikken - Savner en samlet og langsiktig energipolitikk basert på klimautfordringene - Bør formulere klare målsettinger også for tiden frem mot 2050 26
Post 2020 er Norge en del av Europa? Norges utslippsambisjoner? - EUs 2050-ambisjoner anvendt på Norge krever en nedgang i klimautslipp fra om lag 11 t/innbygger til ca 2 t/innbygger i 2050 Konkrete norske tiltak - Sikre planlegging og bygging av flere kabler til kontinentet og England (ledetid +10 år) - Sikre forutsigbart i markedsvilkår og støtteregimer - Utvikle og stimulere til økt elforbruk der dette fortrenger fossile brensler (industri, oppvarming, offshore, transport) 27
28 TAKK