Verdens miljødag 2012 Bakgrunnsnotat om verdens klima og norsk skog 25. april la regjeringen fram stortingsmelding om klimapolitikken. Klimamålene slik de er nedfelt i klimaforliket fra 2008 ligger fast og Senterpartiet har kjempet for å gi skog en viktig rolle i klimaarbeidet. Senterpartiet vil bruke skogen til å produsere mer fornybar energi og materialer og samtidig øke lageret av karbon i skogen ved langsiktige tiltak som øker tilveksten og derved CO 2 - opptaket. Derfor er vi fornøyd med at skogen har fått en sentral plass i den nye klimameldingen. Globalt virker skogen som et karbonsluk som tar opp ca ¼ del av de samlede menneskeskapte CO 2 - utslippene. Norske skoger tar opp CO 2 tilsvarende 50 prosent av de samlede norske utslippene. Det betydelige opptaket av karbon i norske skoger, er et resultat av en bevisst skogpolitikk i etterkrigstiden som hadde til hensikt å bygge opp skogressursene. Uten ny innsats med skogplanting og skogkultur, vil den norske skogens CO 2 -opptak avta i tiden framover - når vi trenger det som mest. I 2050 må vi ha kuttet utslippene med 50-80 prosent globalt, dersom vi skal nå 2-gradersmålet. En aktiv bruk av skogressursene er nødvendig dersom vi skal nå lavutslippssamfunnet. Fotosyntesen er en naturlige teknologi som kan suge opp karbon fra lufta. I kombinasjon med andre tiltak, (eks. CCS basert på bioenergi og lagring av biokull i jord) kan skog faktisk også bidra til negative utslipp. Ettersom skogen har lang omløpstid, må vi starte en planmessig klimapolitikk for skog nå. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre! Det er frigjøringen av det fossile karbonet som er årsak til klimaproblemet ikke det som roterer i et hundreårig kretsløp. Dersom vi velger å ta skogen aktivt i bruk selv, vil dette være en vinn-vinn situasjon. Vi får gjennomført klimatiltak samtidig som det vil bidra aktivt til næringsutvikling basert på egne fornybare ressurser. Dette vil være særlig gunstig i en tid hvor det er sterkt behov for en omstilling i treforedlingsindustrien. Alle prognoser tyder på at det vil bli en økt etterspørsel etter trevirke og annen biomasse fra skog i åra framover, og ved avsetningsproblemer innenlands vil en større del av råstoffet fra norske skoger bli eksportert, istedenfor å skape næringsmuligheter gjennom videreforedling i Norge. I EUs fornybardirektiv er det satt et mål om 20 prosent mer fornybar energi innen 2020, og 40 prosent skal komme fra biomasse. Det er anslått at etterspørselen etter trevirke i EU vil øke med 35 prosent innen 2020. Fossil energi utgjør 85 prosent av den globale energibruken, mens for 2/3 av verdens befolkning er bioenergi den eneste energikilden. Disse tallene sier mye om økonomisk fordeling i verden og viktigheten av bioenergi. Av den globale, fornybare energibruken utgjør bioenergi hele 85 prosent, og nær 90 prosent av denne bioenergien kommer fra skogen. Vi klarer ikke å nå de globale klimamålene uten en massiv innfasing av ny fornybar energi. En ny spesialrapport om fornybar energi fra FNs klimapanel, viser at fornybar energi kan utgjøre hele 80 prosent av energibruken i 2050. Bioenergi kan alene dekke inntil 1/3 av den totale energibruken i 2050, noe som utgjør inntil en seksdobling av dagens nivå. Norske skoger kan i vesentlig grad bidra med økte leveranser av fornybart råstoff, siden dagens hogst utnytter under 40 prosent av tilveksten. Den norske skogsektoren har alene teknisk potensial til å levere 16-25 TWh ny fornybar energi - og kan i vesentlig grad bidra til å oppfylle regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi inntil 14 TWh innen 2020.
Det er også et stort potensial for utslippsreduksjoner knyttet til økt bruk av treprodukter til erstatning for andre byggematerialer med større klimagassutslipp både under framstilling og i bruk. Under klimaforhandlingene i Durban ble det også enighet om å kreditere varig lagring av karbon i treprodukter i klimagassregnskapet for skogsektoren. Klimameldingen Regjeringen vil følge Klimapanelets råd om å føre en aktiv og bærekraftig skogforvaltning, og i Klimameldingen er det presentert flere tiltak som skal bidra til dette. Hele klimameldingen kan du lese her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-21-2011-2012.html Dette er tiltakene slik som de er beskrevet i stortingsmeldingen: Klimatiltak i jordbruk og karbonopptak i skog gjennom en aktiv skogforvaltning Globalt tilsvarer avskoging og skogforringelse 1/6 av de årlige utslippene av klimagasser. Avskogingen er permanent omdisponering av skogareal og skjer i all hovedsak i utviklingslad. Ifølge FNs klimapanel er reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse et viktig og hensiktsmessig tiltak i innsatsen mot global oppvarming. Samtidig har skog en viktig rolle i klimasystemet ved at de totale landarealene på kloden tar opp ¼ av de samlede CO2 -utslippene. Norge arbeider derfor internasjonalt for at et nytt helhetlig regelverk for skog skal inkludere alle utslipp og opptak i skog og andre landarealer. Dette innebærer at skogsatsing både ute og hjemme vil telle med og bidra til at politikken blir konsistent. I Norge dekker skogen omtrent 30 prosent av landarealet, og skogen tar opp en CO2 -mengde som tilsvarer rundt halvparten av våre samlede årlige utslipp av klimagasser. Årlig nettoopptak av CO2 i norske skoger ble i Nasjonalbudsjettet 2012 anslått å ligge om lag 12 millioner tonn høyere i 2020 enn i 1990. I samsvar med norsk holdning i de internasjonale klimaforhandlingene og skogens reelle rolle i binding av karbon i Norge, vil regjeringen føre en aktiv skogpolitikk gjennom tiltak som øker skogens karbonlager. Skogressursene er også en viktig kilde til fornybar energi og til produksjon av trematerialer som erstatning for mer klimabelastende materialer. Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskapning og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen. Regjeringen vil: Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer. Som en del av dette, vil regjeringen presentere en strategi for økt skogplanting. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Kommunene bør gjennom arealplanleggingen søke å redusere avskogingen. Opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet gjennom styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbudet mot hogst av ungskog samt å styrke skogvernet. Utrede en ordning med frivillige klimatiltak og samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger. Bedre insentivene til uttak av råstoff fra skogen til bioenergi, med særlig vekt på skogavfall (GROT) slik at blant annet tiltak med kort tilbakebetalingstid for CO2 prioriteres. Bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette. Nedenfor følger en oppsummering og forklaring av tiltakene for en aktivt og bærekraftig skogforvaltning: Skogarealet skal økes gjennom planting av skog på nye områder og redusert avskoging. Det skal plantes mer skog. Det skal samtidig utvikles miljøkriterier for dette. Det er også et mål å redusere avskogingen som skjer i Norge knyttet til omdisponeringer av større skogarealer til for eksempel alpinanlegg og veier.
Karbonlageret i skogen skal økes gjennom en aktiv skogpolitikk Karbonlageret i skogen skal økes, gjennom en aktiv, bærekraftig skogpolitikk som blant annet inkluderer styrket innsats innen skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjeninnføring av forbud mot hogst av ungskog, samt ved å styrke skogvernet. Bidra til økt karbonopptak gjennom gjødsling av den best egnede skogen. Også på dette området skal det utvikles miljøkriterier. Det skal utredes en ordning med frivillig klimatiltak i skog. Utrede en ordning med frivillige klimatiltak i skog. Blant annet skal muligheten for å lage samarbeidsavtaler med grunneiere om etablering av klimaskoger utredes. Ideen bak dette forslaget er å fange opp en vilje eller ønske flere har til å bidra med klimatiltak, på frivillig grunnlag. Det finnes allerede eksempler på at aktører (bedrifter, offentlige etater eks. fylkeskommuner og andre) finansierer karbonopptak i skog gjennom skogplanting, som betaling for utslipp fra en bedrift eller utslipp knyttet til flyreiser. Et annet eksempel på frivillig klimatiltak, er å få skolebarn til å plante trær. Slike tiltak kan ha ulike positive effekter. På den ene siden kan en få finansiert klimatiltak i skogbruket med eksterne midler. På den andre siden kan en få en læringseffekt hos barn og en bevisstgjøring av flere grupper i samfunnet og være svar på et positivt engasjement hos enkeltpersoner/forskjellige grupperinger. I første omgang går forslaget ut på å utrede om dette kan være et aktuelt system for norske forhold. Insentivene for uttak av råstoff til bioenergi skal bedres. Det skal legges særlig vekt på å ta ut mer hogstavfall som greiner og topper (GROT). En skal også sikre mer bevisste valg av klimavennlige konstruksjonsmaterialer i byggsektoren, for eksempel trematerialer som kan gi mindre klimagassutslipp i en livsløpsammenheng, enn andre tradisjonelle materialer. Norsk skog I Norge dekker skogen omtrent 30 prosent av landarealet, og skogen tar hvert år opp en CO 2 -mengde på rundt 25 millioner tonn, noe som tilsvarer om lag halvparten av de samlede norske utslippene av klimagasser. Bare etter 1990 som er referanseåret for Kyotoprotokollen, og fram til 2020, er det årlige netto opptaket av CO 2 i norske skoger anslått til å øke med 12 millioner tonn. Dagens store karbonopptak i skogen er et resultat av den jobben generasjonene før oss har gjort gjennom planting og aktivt skogbruk. Også i fremtiden skal skogen være ett av Norges viktigste bidrag for å nå klimamålene. God bruk av skog i klimapolitikken også er god næringspolitikk. Figur 1. Gjenplanting og nyplanting i Norge, samt nye måltall for å motvirke fremtidig fall i skogopptak (Figur 2, innfelt). Figur fra Landbruks- og matdepartementet basert på tall fra SSB og Norsk Institutt for Skog og Landskap, Klimakur2020.
Før andre verdenskrig var kulturskogarealet og planteaktiviteten i Norge meget begrenset. I gjenoppbyggingsfasen ble tømmerressursene av fundamental nasjonal betydning. I tråd med den nasjonale skogpolitikken var oppbygging og fornying av skogressursene gjennom planting helt sentral fra 1950-tallet og utover. Plantetallet steg jevnt fra ca. 20 millioner planter i 1946 og nådde et maksimum midt på 1960-tallet, med 119 millioner utsatte planter. Utover på slutten av 1960-tallet og på 1970-tallet ble antallet utsatte planter per dekar noe redusert slik at kultivert areal holdt seg på et rimelig stabilt nivå, rundt 300 000 dekar årlig. Av samlet utsatt plantetall hadde skogreisingsstrøkene i Vest- og Nord-Norge en andel på ca. 20 prosent. Nivået på 1970- og 1980-tallet pendlet mellom 60 og 70 millioner utsatte planter per år. Fra 1990-tallet og utover har det vært en sterk nedgang i kulturinnsatsen med en bunn i 2005 med 17 millioner utsatte planter. Kulturinnsatsen i skogreisingsstrøkene har falt sterkere enn for landet for øvrig. I de siste årene har andelen vært på 8 til 10 prosent av samlet utsatt plantetall, og for en stor del omfattet gjenplanting av arealer etter 1. omløp med kulturskog. Redusert skogkulturinnsats kan i stor grad forklares av negativ utvikling i tømmerpris. For å motvirke fallet i årlig skogopptak av CO 2 må planting og skogskjøtselstiltak øke i omfang. Volumet i Norske skoger utgjør 823 millioner kubikkmeter tømmer. Tilveksten er på 23 millioner kubikkmeter årlig. Hogst ligger på rundt 10 millioner kubikkmeter årlig. Det går normalt 3-4 hogstmodne trær på kubikkmeteren under vanlige norske forhold, men enkelttrær kan være på flere kubikkmeter (Norges største tre er på ca 20 m3). Karbon utgjør halvparten av tørrvekten i alle våre treslag. Dette er karbon trærne utelukkende har tatt opp som CO 2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Treslagenes egenvekt er således avgjørende for deres potensial til å binde karbon. Globale klimaendringer FNs klimapanel ble grunnlagt av FNs miljøprogram og Verdens meteorologi-organisasjon (WMO) i 1988. Formålet med panelet er å få best mulig faglig kunnskap om verdens klimaendringer. Klimapanelet blir stadig mer sikre på at menneskelig aktivitet har forårsaket størsteparten av temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Endringer i klima slår ut ulikt i forskjellige deler av verden og klimaforskning er komplisert. De raske endringene en har observert og usikkerhet omkring hvor dramatiske konsekvensene kan bli, gir uansett grunn til å være føre var. FNs klimapanels 4. hovedrapport konkluderer med at den største klimagassreduksjonen på lang sikt fra skog får man med en bærekraftig skogforvaltning som opprettholder eller øker karbonlageret i skogen, samtidig som man oppnår et årlig og vedvarende utbytte av tømmer, fiber eller energi fra skogen. (Dette er også konklusjonen i St.meld. nr. 39, Klimakur2020 og KLIF sin tilleggsrapport på skog.) Avskoging står for 17 prosent av de globale klimagassutslippene. Avskoging må ikke forveksles med bærekraftig skogforvaltning som bygger på utnyttelse av karbonkretsløpet, og hvor skogens karbonlager ivaretas eller økes i skogen som helhet i et langsiktig perspektiv. I 2008 ga Miljøverndepartementet Klima- og forurensningsdirektoratet i oppdrag å lede etatsgruppen som fikk navnet Klimakur 2020. I tillegg til Klima- og forurensningsdirektoratet består kjernen i etatsgruppen av Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Etatsgruppen Klimakur 2020 har vurdert virkemidler og tiltak for å oppfylle klimamålet. Utredningen ble lagt fram i februar 2010 og har vært en del av grunnlaget for å
utarbeidelsen av klimameldingen. Rundt halvparten av de 120 tiltakene utredet i Klimakur 2020 involverer biomasse. Klimakur 2020 viser at norske utslipp kan reduseres med 12 millioner tonn CO 2 dersom vi gjennomfører de rette skogtiltakene. Å plante 5 millioner dekar ny skog Dette vil øke opptaket av CO 2 og øke karbonlageret i skogen. Å pleie skogen bedre Opptaket av CO 2 vil øke ytterligere gjennom planteforedling, gjødsling og tilrettelegging for bedre gjenvekst etter hogst. Å ta ut mer til bioenergi og klimavennlige bygningsmaterialer Ved å øke hogsten kan vi levere mer miljøvennlige materialer til bygg og mer bioenergi. Vi kan minst doble bruken av trevirke til bioenergi. Dagens bruk ligger rundt 15 TWh, men det tekniske potensialet for å øke bruke er anslått til opp mot 25 TWh. I dag hogger vi bare i underkant av 40 prosent av den årlige tilveksten i skogene. Det betyr at selv om vi øker hogsten, vil skogen stadig øke i volum og bli mer karbonrik og det er før vi regner med effekten av nyplantingen. Dette er tiltak som kan redusere norske CO 2 -utslipp med 12 millioner tonn. Dette tilsvarer omtrent størrelsen på de samlede norske klimagassutslippene fra landtransport sektoren. Å gjennomføre disse skogtiltakene vil få samme effekt som å parkere alle landkjøretøy i Norge! Dette tallet inkluderer ikke de reduksjonene som i tillegg kommer av at bioenergi erstatter fossil energi, og av at klimavennlige byggematerialer i tre erstatter mer klimabelastende materialer. Sannsynlige spørsmål om klimatiltak i skog Hva er klimagevinsten ved økt plantetetthet? Skogen vokser best og karbonopptaket er størst ved 250 trær på målet. Det tilsvarer en planteavstand på 2 meter mellom trærne. Jo mer karbon som er lagret i skogen, desto mindre CO 2 blir værende i atmosfæren. Dagens lave tømmerpris gjør at skogeierne tilpasser seg et investeringsnivå som ligger nærmere lovens minstekrav (50-150 planter pr dekar, avhengig av bonitet). Tiltakspakken legger opp til virkemidler som kan øke plantetallet fra lovens minstekrav til det som er optimalt i et klimaperspektiv. Hva slags klimagevinster ligger i skogplanteforedling? Skogfrøforedlingen utnytter kongler og frø fra skog som er dyrket frem fra utvalgte plusstrær i skogen, podet på grunnstammer i en plantasje. Foredlingsfremskrittet med første generasjons plantasjer kan kvantifiseres til 10 til15 prosent. Det kan oppnås ytterligere foredlingsfremskritt ved å etablere 2. generasjons frøplantasjer basert på det beste foredlingsmaterialet fra 1. generasjons frøplantasjer. Norsk skogplanteforedling skal utnytte genetisk variasjon basert på stedegent plantemateriale for å levere skogfrø med forbedrede egenskaper for overlevelse, volumproduksjon (karbonopptak) og virkeskvalitet. Skogplanteforedling blir svært viktig for klimatilpasning av norsk skog i et klima i rask endring. Tiltaket er billig og lett å organisere. Alt arbeidet skjer i regi av Stiftelsen det Norske skogfrøverk. Hva er klimaeffekten ved gjødsling? Nitrogen er en minimumsfaktor i Norske skoger. Ved å tilføre 15 kg nitrogen pr dekar kan tilveksten økes 0,1-0,2 m3 pr dekar over en 10 års periode. Ved å gjødsle 126 000 dekar egnet skogsmark årlig, kan det i samme periode bokføres et økt CO 2 opptak på, 45 mill tonn CO 2 ekvivalenter. I Norge
gjødsler vi bare 5-10 000 dekar årlig, mens tilsvarende tall i Sverige utgjør 800 000 dekar. Utslipp fra produksjon, spredning og transport av gjødsel er marginale i forhold til gevinsten. Hvor stort areal utgjør egentlig 1 eller 5 millioner dekar? 1 million dekar = 1000 km2 5 millioner dekar = Akershus fylke (4,9 mill dekar) Karasjok kommune(5,4 mill dekar) Porsanger kommune (4,8 mill dekar) Hvor stor er klimagasseffekten og hvor mye tømmer vil tiltaket gi? Nyplanting av 5 millioner dekar vil på sikt lagre karbon tilsvarende 8,4 mill tonn CO 2. Omregnet i skogtilvekst utgjør dette en årlig økning på 5-7 millioner kubikkmeter tømmer, eller 10-14 TWh årlig bioenergiproduksjon (eks. grot). Etter dagens regneregler i Kyoto-protokollen, vil Norge kunne bokføre hele denne gevinsten. Hvordan kvantifiseres klimagevinsten ved økt trebruk? Klimagevinsten ved trebruk er todelt. For det første lagres karbon i trevirket gjennom produktets levetid. I tillegg kan trevirke erstatte mer klimabelastende materialer som stål og betong. I sum kan klimagevinsten ved økt trebruk kvantifiseres til 0,4 millioner tonn CO 2 ekvivalenter for hver million kubikkmeter i økt avvirkning. Hvor mye karbon er det lagret i et trehus? En standard enebolig bruker ca 17 m3 trelast og lagrer derved 13 tonn CO 2 gjennom sin levetid. Massiv-trehus lagrer 3 ganger så mye karbon fordi treforbruket øker tilsvarende. For å ha nok tømmer til 17 m 3 trelast må det hogges ca 30 m 3 tømmer som tilsvarer omtrent et tømmerbillass med tilhenger. Energiinnhold i trær En liter trevirke (ca ett vedtre) gir ca 2 KWh bioenergi. En kubikkmeter bartretømmer gir ca 2 000 KWh (eks Grot) En million kubikkmeter bartretømmer gir ca 2 TWh bioenergi (eks Grot) Grener og topper utgjør ca 20 prosent av trærnes biomasse. Hogst av 1 million m 3 tømmer, gir i tillegg energi fra GROT tilsvarende 0,4 TWh. All norsk vedfyring utgjør til sammenlikning ca 6-7 TWh. Norge bidrar med store beløp for å hindre avskoging i tropiske strøk. Hvorfor skal vi da legge til rette for økt hogst i Norsk skog? I følge FNs klimapanel er reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse et viktig og hensiktsmessig tiltak i innsatsen mot global oppvarming. Det viktig at kretsløpskarbon ikke får hope seg opp i atmosfæren ved at kretsløpet brytes som ved avskoging. Avskoging må ikke forveksles med hogst ved utholdende skogbruk hvor karbonkretsløpet ivaretas og karbonlageret ikke reduseres i skogen som helhet. Er det noen klimagevinster ved økt bruk av bioenergi fra skog når forbrenning av trevirke frigjør omtrent like store mengder CO 2 som ved forbrenning av kull? Når skogbiomasse forbrennes frigjøres store mengder CO 2 i røykgassen. Denne mengden er ikke større enn det som naturen selv ville frigjøre når treet en gang nedbrytes i naturen. Tilvekst på andre skogarealer vil kompensere for det aktuelle utslippet så lenge karbonkretsløpet holdes intakt. Siden tilveksten er større enn den karbonmengde som frigjøres ved hogst og forbrenning, øker karbonlageret i norske skoger. Hvor lang tid tar det før tiltakene innefor skog vil gi en klimagevinst?
Flere av innvendingene mot å bruke skog som et klimatiltak, er at det i en overgangsfase vil frigjøre mer CO 2 før det på lengre sikt vil bidra til å binde mer CO 2 igjen. I St. meld. nr. 39, synliggjorde regjeringen en samlet tiltakspakke for norske skogarealer som inkluderer både økt hogst og produksjon av bioenergi og materialer. Tiltakspakken vil i et hundreårsperspektiv kunne bidra til økte opptak og reduserte utslipp som i sum er beregnet til 9,5 millioner tonn CO 2. Denne tiltakspakken dannet grunnlaget for skograpportene til Klimakur2020. Det er viktig å minne om at 2-gradersmålet er koblet til det langsiktige stabiliseringsnivået av CO 2 i atmosfæren, og at skogtiltakene i et slikt tidsperspektiv vil gi full effekt. Ny kunnskap om albedoeffekt (at for eksempel flater med snø og is reflekterer sollys og reduserer oppvarming) og forskjeller i klimavirkning mellom fossilt og biologisk karbon trekker i retning av at klimaeffekten ved bruk av boreal skog kan gi avkjølende effekt også på kort sikt. Gjenplanting av 50 millioner planter etter hogst og 25 millioner skogreisingsplanter var normaltilstanden 1971-1990. Målrettede kulturskoginvesteringer i denne perioden er det som de kommende tiårene vil gi skogbruksnæring og miljøforvaltning et handlingsrom i forhold til CO 2 -lager og hogstuttak. I etterkrigstida fremstår perioden 1991-2010 som unormal med lave plantetall og relativt lave investeringer i framtidsskogen. Denne trenden må snus dersom det skal det sikres vedvarende høyt CO 2 -opptak i norsk skog parallelt med et økende uttak av trevirke og biomasse (eventuelt parallelt med at hogstaktiviteten stabiliseres til et nivå på ca. 13 mill m3).