Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Like dokumenter
FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Havbruk fremtidens industri for Norge? Fra 90 til 550 milliarder

Kyst- og Havnekonferansen, okt 2012, Honningsvåg

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Havbruksnæringens omdømme hvilken miljøpåvirkning gir havbruk i forhold til andre måter å produsere mat på?

Kyst- og Havnekonferansen nov 2011 Honningsvåg

Asta&ordprosjektet - mal for kunnskapsbasert kystsoneplanlegging

Tenke globalt, handle lokalt

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Havbruksnæringa Samfunnsfiende eller samfunnsbygger?

Mange gode drivkrefter

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Hvilke krav vil bli stilt til teknologi og drift/operasjon for å sikre lønnsomhet i morgendagens havbruk

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot Bodø 30. august 2010

Hva er de viktigste suksessfaktorene i laksenæringen og hvordan ser Marine Harvest på fremtiden og utviklingen i verdens matproduksjon?

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Statusrapport Astafjordprosjektet. Prosjektleder Arne Ekman Prosjektleder Miljø Tone Rasmussen, marinbiolog

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Matproduksjon og verdiskapning

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

N ORWAY ROYA L S A L M ON

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter

Tenke globalt, handle lokalt

Kan vanndirektivet bidra til bedre sjømattrygghet?

NORGES UNIKE FORTRINN

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

Et nytt haveventyr i Norge

Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Direktør for havbruk, Sjømat Norge Jon Arne Grøttum

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Bærekraftig havbruk. Ole Torrissen

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

Arealplanlegging i sjø

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Blue Planet AS FORRETINGS- UTVIKLING BÆREKRAFT KONSULENT KLYNGE. Forretningsområder

Slam - felles utfordring alternative løsninger

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Framtidig lokalitetstilgang-

MER MAT FRA HAVET - PÅ EN BÆREKRAFTIG MÅTE

Havbruk og arealforvaltning

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Teknologi og teknologibruk angår deg

Sustainable food. Ole Torrissen

Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

Verdiskaping i sjømatnæringen

Rammebetingelser for havbruk:

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell

Miljøutfordringer i havbruksnæringen

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Havet som matfat i globalt perspektiv

ANSVAR OG MULIGHETER. Utsikter for global vekst i havbruksnæringen. Erlend Sødal, adm. dir. Skretting Norge

Interesser og kunnskapsgrunnlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

Samspillet mellom forskning og næring Thomas Farstad Marine Harvest

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Havbruk og arealforvaltning

SVAR HØRING - FORSKRIFT OM 5% ØKING AV MAKSIMALT TILLATT BIOMASSE FOR LØYVE TIL AKVAKULTUR MED LAKS, ØRRET OG REGNBUEØRRET

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

Strategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF

Morgendagens oppdrett store visjoner versus økonomiens tyngdelov

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Akvakultur i Norge. - Utvikling og forvalting. Plankonferansen i Nordland 2018 Tormod H. Skålsvik, Akvaplan-niva AS

Transkript:

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer majoriteten av norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 500 medlemsbedrifter med ca. 9000 årsverk Fiskemel, fiskefôr, fiskeindustri, havbruk, marin ingrediensindustri og eksportører Kontor i Oslo, Bergen, Ålesund, Trondheim og Tromsø

Vi blir flere Source: UN 2004 projections

Sjømat-perspektivet Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030. - Rohana Subasingishe, FAO

Verdens matvareproduksjon LIVESTOCK: 13.1 % (1 BN MT) SEAFOOD: 1.8 % (140 M MT) CROPS: 85.1 % (6.5 BN MT) Source: FAO Stat 2008

Hva må gjøres globalt? Havet må brukes til økt matproduksjon Fortsatt vekst i havbruksproduksjonen Kartlegging av marine ressurser, eks krill Vitenskapelig basert fiskeriforvaltning Redusert utkast Nyttegjøring av avskjær og biråstoff

Norge er sjømat Norsk kjøtt -produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon! Illustrasjonsfoto: EFF

Arealbruk på kysten Bruker 0,5 % av sjøarealet innenfor grunnlinjen Økt produksjon på færre lokaliteter Siste 40 år: Havbruksnæringen viser at det er mulig å produsere store mengder sunn mat på et lite areal Til sammenligning: Andøya= 489 km 2

Bærekraft Forutsetning

Klimavennlig mat Utslipp av klimagasser Sild og makrell Laks Svin Storfe CO 2 pr kg: 1.0 kg 2.5 kg 5.9 kg 30 kg Kilde: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

Næringen tar miljøansvar og har redusert miljøpåvirkningen

Havbruksnæringen har en nullvisjon når det gjelder rømming.

Rømmingstallene er redusert betydelig de siste årene samtidig med at det er produsert mer oppdrettslaks

Lakselus en utfordring Vanligste parasitt på laks Mål med næringens arbeid: Mengden lakselus i havbruksnæringen skal holdes på et lavt nivå slik at skadevirkningene på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres samtidig som effektive legemidler mot lakselus skal være tilgjengelig.

Lusenivåene i anleggene om våren er redusert samtidig med at produksjonen har økt Antall kjønnsmoden hunnlus (i 1000 stk i mai) 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Mai Antall kjønnsmoden hunnlus i sjø Antall laks i sjø Lineær (Antall kjønnsmoden hunnlus i sjø) Lineær (Antall laks i sjø) 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 400 000 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Antall laks i sjøen (1000 stk)

Utslipp fra havbruk Gode miljøforhold i norsk havbruk: Utslipp av næringssalter og organisk materiale utgjør generelt sett ikke et miljøproblem En kyst som skapt for havbruk Full åpenhet om miljøstatus

Det har vært en betydelig teknologisk utvikling i næringen

Med havbruk inn i fremtiden

Kjører denne bilen for fort?

Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON FHL ÅRSMØTE 12.JANUAR 2012

Marine grunnkart Bølger Undersjøiske kart Lagvis informasjon Strøm Sediment Terreng

PRAKTISK BRUK Oppdrettslokalitet laks Gytegrunne: Kysttorsk Biodiversitet/turisti nfo: Håkjerring Utredningsinfo: Plassering av kabeltrase Tidevannskraftverk

FHL om statsbudsjettet 2012: Savner næringssatsing på sjømat etterlyser derfor et tilsvarende næringsfokus for sjømatnæringen, for eksempel hvordan regjeringen tenker seg å kartlegge og vurdere hvilke arealer langs kysten som er egnet for økt sjømatproduksjon

Behov for økt kunnskap Dokumentasjon Kartlegging Felles kunnskapsgrunnlag fi Avgjørende for at Norge skal bli verdens fremste sjømatnæring

Vi trenger næringsutvikling og sjømat Takk for oppmerksomheten!