Kraftselskap og kommune - fra motpart til forbundsfelle? Energi 2007 Stein Erik Stinessen Advokat ved Høyesterett, Lund & Co ses@lundogco.no
Kommunens betydning Mener vedkommende distrikt at utbygging ikke er ønskelig, vil dette i praksis være avgjørende; de sentrale myndigheter og Stortinget er varsomme med å beslutte utbygging dersom distriktet er imot. Vassdrags- og energirett 2002, Falkanger og Haagensen
LVK s formålsbestemmelse LVK skal bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde Vedtatt på landsmøte på Lillehammer, august 2007 av 400 delegater fra 168 medlemskommuner
Bedre klima for vannkraften, men.. Gammel symbolpolitikk er en viktig bremse Fem verneplaner Småkraft bedre enn større anlegg Snevert støttesystem (4 øre, 12 GWh, 15 år) Miljøbevegelsen sier fremdeles nei takk, ingen deler
Hvorfor sier kommuner nei? Avstår naturherligheter Evigvarende naturinngrep Kraftutbygging stenger for annen bruk Mener vederlaget er for lavt Ingen eller få arbeidsplasser
Nye tider? Moderne vannkraftutbygging mer skånsom mot naturen Kraftskatteregimet ligger i hovedsak fast Vannkraftens verdi har økt og vil øke Klimautfordringen stiller nye krav til alle samfunnsaktører, særlig innenfor energisektoren
Kraftkommuner og det politiske miljø Sigbjørn Johnsen, 1996: Vannkraften er en nasjonal ressurs med en sterk lokal forankring. Den sterke lokale forankringen innebærer at kraftkommunene får særskilte skatteinntekter fra kraftvirksomheten. Det har vært bred enighet om dette.
Olje- energiminister Haga Statnetts høstkonferanse 2007 Hvem som får nytte av økt forsyningssikkerhet og hvem som må tåle kraftledningen i eget nærområde sammenfaller ofte ikke Miljø- og næringsfond for å kompensere kommuner i forbindelse med kraftledningsutbygginger vurderes nå
Fra Storting og Høyesterett - til forhandlingsbordet? De økonomiske og juridiske rammebetingelser ligger i hovedtrekk fast Den nye tid stiller både kraftselskap og kommuner overfor nye utfordringer og nye muligheter Uten samarbeid, mindre kraftutbygging Uten samarbeid, mindre lokal aktivitet
Mindre forvaltning og mer forretning Dagens regler er preget av en historisk forvaltningsideologi; søknad, høring, varsel, vedtak, klage, - med kraftforetak og kommune på hver sin side Moderne forvaltningsrett mer opptatt av smidigere prosesser; forhandlinger, tilpasninger, flerbruk, og fordeling
LVKs syn Det må treffes demokratiske og reelle avgjørelser basert på forvaltningsrettslige prinsipper, men veien dit bør bli smidigere, både for kommuner og for utbyggere Store prosesskostnader kan spares på begge sider
Fra motpart til forbundsfelle Felles kartlegging av utbyggingspotensiale i kommunen (hydrologisk, teknisk, økonomisk og juridisk, herunder arealplaner) Felles kartlegging av interesseflater, - motsetninger og -fellesskap
Avklaring av timeplan og kommunens rolle Avbalansering av lovpålagte oppgaver og forhandlingsrommet Bruke kommunen som aktiv medspiller i lokalmiljøet, i media og i det politiske miljøet Kommunen har større autoritet og legitimitet i disse miljøer enn utbygger
Ny vannkraftepoke? Skal politikkutformingen på våre viktigste samfunnsområder, energi- og miljøsektoren, fortsatt bestemmes av symbolpolitikk? Hvor lenge skal pressgrupper bestemme politikken?
Få om noen annen energikilde kan konkurrere med vannkraften i miljøkostnad pr kwh i dag Dersom en kommune og et kraftforetak har et fornuftig prosjekt som bare stanses av tidligere symbolvedtak, kan tiden være inne til å ta dem frem
Verken havmøller, CO2-rensede gasskraftverk eller solenergi redder Norges klimaambisjoner i overskuelig fremtid Innenfor en slik tidshorisont er det viktigste klimabidraget fra kraftforetak og kommuner nye vannkraftprosjekter, fristilt fra tidligere symbolpolitikk Et slikt løft må gjøres i fellesskap! Og på en balansert måte både miljømessig og økonomisk!
Takk for oppmerksomheten!