FORORD Alta kommune har sett behovet for å vurdere rutestrukturen til sjøs i Vest-Finnmark. Med unntak av rute 007 mellom Alta og Hammerfest, har strukturen stort sett vært uforandret i en årrekke. I denne perioden vet vi at det har skjedd store endringer i befolkningsstukturen, reisemønstret, næringsgrunnlaget og på teknologisiden. På denne bakgrunn har Alta kommune v/plan- og utviklingssjefen nedsatt en arbeidsgruppe til å vurdere behovet og fremme forslag til en ny struktur, og en raskere og mer tidsmessige sjøveisforbindelser mellom kommunene i Vest- Finnmark. Alta kommunes utredning representerer også et viktig bidrag til fylkeskommunes arbeid innenfor samferdsel. Kommunes utredning har i den forbindelse to hovedhensikter: - gi faglige innspill for Alta kommunes vurdering av fremtidige samferdselsløsninger - gi innspill til Finnmark Fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av samferdselsplanen I løpet av det siste tiåret har vi også sett at sjøveiskommunikasjon ved nye båttyper har skapt ny dynamikk og ny utvikling i en rekke kyst og fjordsamfunn. Arbeidet med Rapporten nye hurtigbåtruter i Vest-Finnmark er utviklet gjennom en prosess ledet av en arbeidsgruppe bestående av: Jens-Petter Mathisen, havnesjef (leder) Roger Pedersen, Alta kommune Odd Arne Rasmussen, Statoil Alta 28. oktober 2005 Jens-Petter Mathisen Roger Pedersen Odd Arne Rasmussen
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG 2. INNLEDNING 2.0 Formål 2.1 Bakgrunn 3. DAGENS HURTIGBÅTER 3.0 Hurtigbåter 3.1 Hurtigbåtruter 3.2 Rute 007 Alta - Hammerfest 3.3 Rute 004 Øksfjord Hammerfest 3.4 Øvrige ruter i Vest- Finnmark 3.5 Kjennetegn ved dagens ruter 4. UTVIKLINGSTREKK 4.0 Utviklingstrekk i Vest- Finnmark 4.1 Utviklingstrekk hurtigbåt 4.2 Utviklingstrekk godstransport 4.3 Utviklingstrekk hurtigruta 4.4 Utviklingstrekk - luftfart 5. UTFORDRINGER 5.0 Utfordringer generelt 5.1 Utvikle Vest-Finnmark som felles arbeidsmarked 5.2 Sikre Hammerfest sykehus som 1.valg for befolkningen i Vest-Finnmark 5.3 Utnytte Alta Lufthavn som stamflyplass 5.4 Utnytte Nordkapp som reisemål 5.5 Utvikle Alta og Hammerfest som servicesenter 6. SPØRREUNDER- SØKELSE 6.0 Spørreundersøkelse 6.1 Konklusjon 7. STRATEGIER OG TILTAK 7.0 Strategier og tiltak 7.1 Alta Hammerfest på 60 minutter 7.2 Ny rute mellom Honningsvåg Havøysund og Hammerfest 7.3 Hasvik Øksfjord 7.4 Ny rute mellom Øksfjord - Alta 7.5 Nye tilbringerruter 7.6 Kombinert gods- og passasjerrute 8. Litteraturliste 9. Vedlegg: Kart Alta kommune www.alta.kommune.no 2
1. SAMMENDRAG Formålet med rapporten er å undersøke behovet for en raskere og tidsmessig sjøveisforbindelse mellom Hasvik Øksfjord - Alta Hammerfest - Havøysund - Honningsvåg samt nye tilbringerruter. Siden 2002 har omfanget av rutegående sjøvertstransport vært på et stabilt nivå. Dette henger blant annet sammen med at fylkeskommunen inngikk i 2002 en fem-årig effektiviseringsavtale med FFR. Avtalen utløper 31.12.2007. Fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken er nedfelt i Yrkestransportloven med tilhørende forskrift. Her slås det fast at fylkeskommunen har det overordnede ansvar for kollektivtrafikken i fylket, og er løyve-, takst- og rutemyndighet. Kjennetegn ved dagens ruter: Overkapasitet Liten utnyttelsesgrad (lang liggetid) Dårlig tilpasset andre kommunikasjonsmidler Som en del av arbeidet med nye hurtigbåtruter, foretok Alta havn sammen med Avinor og SAS Ground Service høsten 2005 en spørreundersøkelse om Alta lufthavn. Spørreundersøkelsen gir et entydig svar på at det er få som benytter hurtigbåt til Alta i forbindelse med flyreise til Sør-Norge eller andre steder. Et sted mellom 30-35 % av potensielle reisende kan benytte hurtigbåt. Eksisterende rutetilbudet og manglende samordning mellom hurtigbåttilbud og flyreisetilbud over Alta lufthavn, må antas å være en vesentlig årsak til at disse likevel velger andre transporttilbud (buss, personbil). For å få til en konkurransedyktig, forutsigbar og tilgjengelig rutestruktur, er det behov for en omlegging av dagens hurtigbåtruter. Ny rutestruktur vil være med på å opprettholde bosetning i distriktene, og gi de reisende et bedre og forusigbart reisetilbud samt økt mulighet for pendling mellom kommunene. Forslag til prinsipper for framtidige hurtigbåtruter: Alta - Hammerfest Alta med enveis reisetid på 60 minutter Ruteforlengelse Hammerfest Havøysund - Honningsvåg Hasvik - Øksfjord (betjenes av ferje) Ny rute Øksfjord Alta Nye tilbringerruter (med Øksfjord - Alta Hammerfest Havøysund som utgangspunkt) Kombinert gods- og passasjerbåt Finnmark fylkeskommune har lagt til grunn for ruteoppsettet en minstestandard som sikrer steder med fast bosetning et kollektivtilbud. Framtidig ruteplanlegging må i større grad legge en helhetstenkning til grunn for utviklingen i regionen framfor minstestandarder og hurtigbåter som ikke blir utnyttet. Alta kommune www.alta.kommune.no 3
2. INNLEDNING 2.0 Formål Formålet med rapporten er å vurdere behovet for en raskere og tidsmessig sjøvertsforbindelse mellom Hasvik Øksfjord - Alta Hammerfest - Havøysund Honningsvåg, samt nye tilbringerruter. Ruta mellom Alta og Hammerfest vies spesiell oppmerksomhet. Denne knytter sammen to byer i Vest-Finnmark med stor aktivitet, og vil være et framtidig kraftsenter i kommunikasjonssammenheng. 2.1 Bakgrunn Siden 2002 har omfanget av rutegående sjøvertstransport vært på et stabilt nivå. Dette henger blant annet sammen med at fylkeskommunen i 2002 inngikk en fem-årig effektiviseringsavtale med FFR. Avtalen utløper 31.12.2007. I tillegg ble det høsten 2002 opprettet ny hurtigbåtrute mellom Alta og Hammerfest. Prosjektet ble startet opp som et prøveprosjekt med Finnmark fylkeskommune, FFR og Alta kommune som aktører. M/S Renøy ble med virkning fra 15.08.02 satt i regulær trafikk med daglige anløp, unntatt lørdager. Fra Fylkesplan for Finnmark 2006 2009 (kapittel 6 Infrastruktur og kommunikasjonspolitikk regionale utviklingsstrategier) siteres: Finnmark fylkeskommune vil i utarbeidelsen av en samferdselsplan ta stilling til rutestruktur og kontraktsformer for kjøp av kollektive rutetilbud. Vi i Finnmark vil arbeide for et godt kollektivtilbud i tettstedene for å fremme trivsel og redusert privat bilbruk, parkeringsproblemer, støyog luftforurensing. Vi i Finnmark vil arbeide for å etablere og opprettholde et godt rutetilbud for sjøferdsel i distriktene. Finnmark fylkeskommune har i skriv av 23.06.2005 anmodet kommunene om innspill i forbindelse med utarbeiding av en samlet samferdselsplan for Finnmark. Her blir det spesielt pekt på kritiske flaskehalser innen samferdselssektoren, kollektivtilbud i fylket, herunder rutestruktur for buss, hurtigbåt og ferge. Med bakgrunn i ny samferdselsplan for Finnmark, har Alta kommune nedsatt en arbeidsgruppe som legger frem forslag til ny struktur for framtidige hurtigbåtruter i Vest- Finnmark. Alta kommune www.alta.kommune.no 4
3. DAGENS HURTIGBÅTER 3.0 Hurtigbåter Hurtigbåt til bruk innenfor samferdsel, har lang tradisjon i Vest-Finnmark. Båtene som benyttes, er ment å ivareta person- og mindre godstrafikk. Med unntak av M/S Mjånes og M/S Zurich, er alle båtene utstyrt med kran for å ta last (fra enkeltpaller til biltransport). Da det kun eksisterer ett selskap (FFR) som driver hurtigbåtrutene, kan båtene benyttes på flere av rutene og supplere hverandre. FFR har følgende hurtigbåter: Navn - hurtigbåter Bomløft Antall Antall Fart Merknader (tonn) Biler Pass. M/S Ingøy 1,5 2 46 29,5 M/S Mårøy 0,9-142 28 M/S Rypøy 0,9-90 26 M/S Kobbøy 1,5 3 85 28 M/S Renøy 2,0 3 181 31 M/S Varangerfjord 1,9 3 196 35 M/S Mjånes - - 48 25 Innleid. M/S Zurich - - 10 - Innleid Tabell 1: Dagens hurtigbåter i Vest-Finnmark. Kilde. FFR. 3.1 Hurtigbåtruter Fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken er nedfelt i Yrkestransportloven med tilhørende forskrift. Her slås det fast at fylkeskommunen har det overordnede ansvar for kollektivtrafikken i fylket, og er løyve-, takst- og rutemyndighet. Vest-Finnmark har følgende hurtigbåtruter: Nr Rute Merknader 001 Hammerfest Hasvik Øksfjord man-tor (fredag) Trafikkeres av M/S Mårøy (Trafikkeres av M/S Renøy ) 002 Rognsund - området (søndag) Trafikkeres av M/S Mjaanes (Trafikkeres av M/S Renøy ) 003 Sørøysund, bygderute Trafikkeres av M/S Rypøy 004 Loppastedene, Øksfjord Hammerfest Trafikkeres av M/S Mårøy 005 Havøysund, Måsøy Rolvsøy Ingøy Trafikkeres av M/S Kobbøy Hammerfest Honningsvåg 007 Alta Hammerfest Trafikkeres av M/S Renøy 010 Tanaruta, Skjånes Smalfjord Tanaruta M/S Ingøy 036 Seiland, Lille Survik Sennabukt Trafikkeres av M/S Zurich 037 Kvalsund - Revsneshamn Trafikkeres av M/S Rypøy Tabell 2: Eksisterende ruter i Vest-Finnmark. Kilde. FFR Alta kommune www.alta.kommune.no 5
3.2 Rute 007: Alta - Hammerfest Ruta 007: Alta Hammerfest trafikkeres av M/S Renøy. Reisetiden er 1 time og 30 minutter hver vei. På enkelte dager anløper MS Renøy Storekorsnes og Komagfjord på signal (faste anløp). Ruta forlenges da med ca 10-15 minutter. Fradag går M/S Renøy via Hasvik (rute 001). Båten går 9 turer tur/retur pr. uke. Dette gir en passasjerkapasitet på ca 160.000 personer pr. år. I 2004 reiste 31.500 personer med denne ruta. Det gir et gjennomsnittlig belegg på 19,6 % på årsbasis. M/S Varangerfjord supplerer M/S Renøy i vintermånedene som ledd i en arbeidsavtale knyttet til Snøhvitutbyggingen. 4.712 personer benyttet dette tilbudet i perioden januar mars 2005. Med en gjennomsnittlig frekvens på ca 1,3 turer tur/retur pr. dag, er hurtigbåten kun et supplement til fly, buss og privatbil på denne strekningen. Fra ruta ble oppstartet og fram til 31.12.2004, har 77.000 reisende benyttet tilbudet. Alta har i tillegg en hurtigbåt M/S Nefelin 4 som frakter arbeiderne til og fra Alta North Cape Minerals AS sitt anlegg på Stjernøya. Ca 14.000 passasjerer transporteres årlig tur/retur Alta Stjernøya. 3.3 Rute 004: Øksfjord - Hammerfest Rute 004: Øksfjord Hammerfest trafikkeres av M/S Mårøy. Reisetiden er 2 timer og 15 minutter. Båten går 5 turer pr uke (tur/retur), og en tilleggstur (tur/retur) til Loppastedene pr. uke. Passasjerkapasiteten er på ca 85.200 personer pr år. Gjennomsnittlig belegg er vanskelig å beregne ut fra tilgjengelig tallmateriale. Belegget (ca. 20 %) er klart best på strekningen Hasvik Hammerfest, mens ruten til Loppastedene har et gjennomsnittlig belegg på under 8%. Hasvik - Øksfjord har en parallell fergerute som benyttes langt mer enn hurtigbåten. Fergeruten har også en langt større frekvens. For Loppastedene er hurtigbåten viktigste transportmiddel for både persontrafikk og mindre gods. For hurtigbåtrutene i distriktene kan passasjerbelegget være svært variabelt. Ofte er det lite reisende midt i uka, mens det er langt flere i helgene. Loppa har i tillegg en legeskyssbåt og en hurtigbåt som frakter arbeiderne til/fra Øksfjord i forbindelse med North Cape Minerals AS sitt anlegg på Stjernøya. Begge disse båtene har en passasjerkapasitet på 45-56 personer og en hastighet på 27-28 knop. Det eksisterer også en reservebåt for legeskyss som tar 28 passasjerer og gjør samme fart som de øvrige båtene. Alta kommune www.alta.kommune.no 6
3.4 Øvrige ruter i Vest- Finnmark De øvrige rutene i Vest-Finnmark følger tilnærmet det samme mønster som ruta for Loppastedene. Havøysund er senter for sitt omland med forbindelser til Hammerfest og Honningsvåg hver fredag og søndag. Ruta er først og fremst en rute for befolkningen i Måsøy kommune. Honningsvåg har ingen hurtigbåttradisjon. Det har tidligere vært gjort forsøk på sommerrute til Hammerfest men med dårlig resultat. M/S Renøy Bygderuta i Sørøysund og Måsøyruta fungerer i tillegg som legeskyssruter, og kan måtte avbryte turene for å ivareta ambulansebehovet. 3.5 Kjennetegn ved dagens ruter Overkapasitet Liten utnyttelsgrad (lang liggetid) Dårlig tilpasset andre kommunikasjonsmidler M/S Mjånes Foto: Havøysund Alta kommune www.alta.kommune.no 7
4. UTVIKLINGS- TREKK 4.0 Utviklingstrekk i Vest- Finnmark Alta har hatt jevn vekst de siste 30 år, og har utviklet seg til Finnmarks største by med flyplass knyttet til stamrutenettet. Byen har et variert næringsliv, er regionsenter og dekker et servicetilbud for stadig flere personer i Vest-Finnmark. Med Snøhvitutbyggingen ble Hammerfest Nord-Norges mest spennende arbeidsmarked. Utbyggingen representerer på mange måter starten på en forventa stigende aktivitet innenfor petroleumsvirksomhet i regionen. Samtidig har ny sykehusorganisering med fritt sykehusvalg gitt utfordringer både innenfor kompetanse og kommunikasjon. Nordkapp har over lang tid vært et av Norges fremste reisemål. Tidligere har hurtigruta, cruisebåter, charterbusser og privatbiler vært de viktigste transportmidlene. Endrede ferievaner med flere og kortere ferier setter krav til raskere kommunikasjon tilpasset varierte behov. Hurtigere båter tilpasset disse nye behovene representerer derfor et stort potensiale i reiselivssammenheng. Fiskeri- og havbruksnæringen har vært gjennom en sentraliseringsperiode. Næringene har behov for å være tilsluttet et kompetansenettverk der hurtige og sikre kommunikasjonsmidler er nødvendig for god lønnsomhet. 4.1 Utviklingstrekk - hurtigbåt Finnmark fylkeskommune har lagt til grunn for ruteoppsettet en minstestandard som sikrer steder med fast bosetning et kollektivtilbud. Skoleskyss utføres ofte i kombinasjon med ordinær ruteskyss og er ved siden av helgetrafikk dimensjonert for materiell som benyttes i kollektivtrafikken. Båter og rutetilbud har i liten grad vært tilpasset de utfordringer som både markedet og kystsamfunnet har vært gjennom. Det å kunne konkurrere på tid, er en av de viktige forutsetningen dersom hurtigbåt skal være førstevalget for passasjerene. Erfaringer fra f.eks aksen Harstad Tromsø, viser at hurtigbåten er blitt en vinner når en tilbyr gode sjøbaserte rutetilbud. Statistikk for perioden 2002 2004 viser følgende tall: Økningen fra 2002 til 2004 skyldes i hovedsak opprettelse av rute 007: Alta Hammerfest Alta. Hurtigbåtruter i Finnmark: Hurtigbåtruter År Antall (Rute 007) Merknader i Finnmark Passasjerer 2002 74.807 (10.500) Rute 007 ble opprettet 01.10.2002 2003 94.506 (35.000) Rute 007 står for 37 % 2004 97.702 (31.500) Rute 007 står for 32 % Tabell 3: Hurtigbåtruter i Finnmark. Kilde: Finnmark fylkeskommune Alta Havn Alta kommune www.alta.kommune.no 8
4.2 Utviklingstrekk - godstransport Næringslivet og befolkningen i Vest-Finnmark er opptatt av å ha en god og robust transportstandard som sikrer både inn- og utgående vareleveranser. Flere av våre byer/tettsteder har i dag anløp av hurtigrute, gods- og containerskip. Fylkeskommunen har ikke ansvar for godstransport, men M/S Sørøy, som er et kombinert godsog passasjerskip, går i rute i Vest- Finnmark. Fartøyet er 38 år gammelt og tar 11 passasjerer, og har en krankapasitet på 8 tonn. Båten har en hastighet på 12 knop. M/S Sørøy Dagens lokale godsrute er tilpasset M/S Sørøy, og dekker i liten grad transportbehovet i Vest- Finnmark. I Vest-Finnmark har hurtigruta følgende anløpssteder; Øksfjord, Hammerfest, Havøysund og Honningsvåg. Antall passasjerer på nevnte anløpssteder var i 2003 64.800. Hurtigruta som godsbefrakter vil i framtiden bli svekket grunnet omlegging til containeretransport. Dagens hurtigruter er ikke tilpasset containerlast. Driften av hurtigruta ble av Samferdselsdepartementet lagt ut på anbud for perioden 2005 2012. TFDS/OVDS vant dette anbudet. Finnmark fylkeskommune ønsker at hurtigrutas seilingsmønster opprettholdes i kontraktsperioden. Vi ser nå at hurtigruten i større grad utvikler sine konsepter til å inkludere samarbeid med flere opplevelsesleverandører på land. Rask og pålitelig kommunikasjon til og fra anløpsstedene vil være av vesentlig betydning for videreutvikling i åra frammover. Hurtigruta har ingen tilknytning til stamflyplass mellom Tromsø og Kirkenes. 4.3 Utviklingstrekk - Hurtigruta De siste 10 årene har hurtigruta hatt en betydelig vekst på passasjersiden. Nye og større båter har gitt en betydelig utvidet køyekapasitet. Hurtigruta ved kai i Honningsvåg Alta kommune www.alta.kommune.no 9
Kirkenes 61.100-72.300 Øksfjord 3.600-3.800 Hammerfest 15.400-14.300 Havøysund 3.100-3.150 Honningsvåg 10.000-11.400 Båtsfjord 2.400-2.300 Vadsø 8.800-1.400 Mehamn 1.850-2.200 Vardø 4.150-4.450 Berlevåg 1.650-1.900 Kjøllefjord 3.700-3.600 Tabell 4: Antall reisende med hurtigruta i 2003. 4.4 Utviklingstrekk - luftfart I Vest-Finnmark har vi følgende flyplasser: Alta, Hasvik, Hammerfest og Honningsvåg. I 2004 var det 304.000 reisende over Alta lufthavn. Hammerfest, Honningsvåg og Hasvik hadde henholdsvis 128.400, 12.100 og 4.900 reisende. Flere flyselskap og billigere reiser har bl.a ført til en betydelig vekst over Alta- og Hammerfest lufthavn. Norwegian på Alta lufthavn Tromsø 1.390.000 Mehamn 12.900 Alta 304.000 Honningsvåg 12.100 Kirkenes 214.000 Vardø 11.400 Hammerfest 128.400 Hasvik 4.900 Vadsø 69.500 Berlevåg 4.700 Lakselv 46.900 Tabell 5: Antall reisende med fly i 2004. Alta kommune www.alta.kommune.no 10
5. UTFORDRINGER 5.0 Utfordringer generelt Med bakgrunn i sentrale utviklingstrekk, er det en utfordring å utvikle kommunikasjonstilbud som løser utfordringer som: utvikle Vest-Finnmark som felles arbeidsmarked sikre Hammerfest sykehus som 1.valg for befolkningen i Vest-Finnmark utnytte Alta Lufthavn som stamflyplass utnytte Hasvik, Øksfjord, Alta, Hammerfest, Havøysund og Nordkapp som reisemål Sikre bedre regularitet og forutsigbarhet for de reisende (jf klimatiske utfordringer i regionen) utvikle Alta og Hammerfest som servicesentra 5.1 Utvikle Vest-Finnmark som felles arbeidsmarked Aktiviteten knyttet til gassforekomstene i Barentshavet har ført til et stort behov for ulike typer arbeidskraft i Hammerfest. Det er viktig at hele Vest-Finnmark kan få avstandsfordeler til denne aktiviteten og den videre utbygging av olje- og gassforekomstene i Barentshavet. Dette gjelder både bedrifter fra andre deler av Vest-Finnmark som ønsker å arbeide i Hammerfest, og personer som ønsker å arbeide i dette markedet. Distriktene sliter med å skape solide bedrifter. Det er derfor viktig med gode pendlerruter slik at både Hasvik, Øksfjord, Alta, Hammerfest, Havøysund og Honningsvåg kan være alternative arbeids- og bosteder. Nøkkelen for at dette skal fungere, er gode kommunikasjonstilbud mellom kommunene og tilpassede innmatingsruter. Potensialet for Vest-Finnmark ligger i å utnytte de samla ressursene i vekstsentrene Alta og Hammerfest. 5.2 Sikre Hammerfest sykehus som 1.valg for befolkningen i Vest- Finnmark Ved fritt sykehusvalg har Hammerfest sykehus fått hard konkurranse om pasientene i Vest- Finnmark. Alta har gode flyforbindelser til Tromsø og Kirkenes sykehus. Universitetssykehuset kan bli 1.valget dersom ikke forholdene legges til rette for tjenlig kommunikasjon mot Hammerfest.. Det er viktig å se dette som en mulighet og utfordring framfor et problem. Gode kommunikasjoner mellom Hasvik, Øksfjord, Alta, Havøysund, Honningsvåg og Hammerfest er derfor en forutsetning for at Hammerfest sykehus blir foretrukket framfor sykehuset i Tromsø og Kirkenes. Alta kommune www.alta.kommune.no 11
5.3 Utnytte Alta Lufthavn som stamflyplass og sikre god regularitet for de reisende Alta Lufthavn konkurrerer med Tromsø Lufthavn som stamflyplass for tilbringertjeneste til/fra Hammerfest. Sunn konkurranse og høy regularitet gjør at Alta Lufthavn er et godt alternativ for næringslivet og befolkningen i Hammerfest og Vest-Finnmark forøvrig. turistattraksjon i Vest-Finnmark. Mye av oppbyggingen av hoteller, campingplasser og opplevelsesbedrifter har skjedd langs reiserutene til Nordkapp. Det har skjedd og skjer fortsatt en stadig utvikling av eksisterende og nye opplevelsesbedrifter. Passasjerene kan mates til/fra Alta Lufthavn med fly, bil, buss og hurtigbåt. Velger reisende å benytte fly til innmating, er Tromsø ofte et bedre alternativ enn Alta siden rutefrekvensen er stor på Tromsø og sørover. Buss og bil er greie transportmidler størstedelen av året, men fjellovergangene Sennalandet og Hatter kan gjøre innmatingen problematisk om vinteren. Vinterstid kan flyplassen i Hammerfest ha problemer. Den raskest og sikreste innmating for Hammerfest og andre deler av Vest-Finnmark, er innmating med hurtigbåt. Innmatingen vil være rimelig og stabil hele året. Dette betinger imidlertid en frekvens på båtrutene som er tilpasset flyrutene. For reisende med forventninger til høy regularitet, er hurtigbåt mellom Hammerfest og Alta klart å foretrekke. 5.4 Utnytte Nordkapp som reisemål Nordkapp er et av Norges viktigste reisemål og den største Midnatt Cruisebåter til Hammerfest og Alta, charterbusser/privatbiler og charterfly, er eksempler på en reiselivsutvikling der Nordkapp har vært det sentrale reisemålet.. Enkel og raskere tilgang til Nordkapp kan være med å styrke andre opplevelsestilbud. Etter hvert som turistene stiller krav til flere kombinerte opplevelsestilbud, vil andre tilbud også være med på å styrke turismen til Nordkapp. Vindmøller i Havøysund Det er derfor viktig å utvikle en hurtigbåtrute for ivaretakelse av disse utfordringene. Alta kommune www.alta.kommune.no 12
5.5 Utvikle Alta og Hammerfest som servicesentra I kystkommunene fra Loppa til og med Nordkapp bor det 35.188 innbyggere. Av disse bor det i Hammerfest (9.319) og i Alta (17.734) til sammen 27.053 innbyggere. Begge byene er i fortsatt vekst. Utviklingen av kompetansetilbud som næringslivet etterspør, og etablering av konkurransedyktige bedrifter er av vesentlig betydning for vidreføring av den positive utvikling Finnmark fylke og Vest- Finnmark opplever. På dette området vil Alta og Hammerfest være naturlige servicesentra. Samtidig er det viktig at befolkningen i området får tilgang på en rekke servicetilbud av god kvalitet. Aksen Hammerfest Alta kan derfor også betraktes som et eget serviceområde. Det er derfor viktig at stedene knyttes sterkere sammen med gode kommunikasjoner. En utvidelse av dagens hurtigbåtrute vil være et viktig bidrag i så henseende. Foto: Jørn Losvar, Alta. M/S Renøy ved Bukta flytekai. Alta kommune www.alta.kommune.no 13
6. SPØRREUNDER- SØKELSE 6.0 Spørreundersøkelse Som en del av arbeidet med nye hurtigbåtruter, foretok Alta havn sammen med Avinor og SAS Ground Service høsten 2005 en spørreundersøkelse om Alta lufthavn. Formålet med undersøkelsen var todelt. For det første å kunne si noe om hvor de reisende kommer fra, og hva som er bestemmelsesstedet, men også hvordan servicen oppfattes på flyplassen. Undersøkelsen ble foretatt over en uke (alle ukedager), hvor totalt 212 reisende ble spurt. Dette gir oss et grunnlag for å kunne si noe om hvordan reisemønstret generelt fordeler seg blant de reisende over Alta lufthavn. Undersøkelsen er et godt bidrag for å kartlegge reisemønstret, og hvordan de reisende kommer seg til flyplassen fra sitt bosted/startsted. Resultatene med kommentarer til de viktigste funnene som ble gjort i undersøkelsen, framgår av nedenstående figurer (1-5) med tilhørende kommentarer. Figur 1: Reisemønster over Alta lufthavn Reisem ønster over Alta lufthavn Buss Kjørt selv Passasjer privat bil Drosje Hurt igbåt Figur 1 viser at i underkant av 50 % benytter privatbil for å komme seg til flyplassen. 23 % kommer med buss og 19 % med drosje. Undersøkelsen fanger ikke opp mannskapsbytte fra Melkøya med M/S Renøy på mandag og fredag. Når det gjelder andel reisende (19 %) som benytter drosje, kommer største delen av denne gruppe fra Alta. Figur 2: Formål med turen Form ålet m ed turen Fly Privat reise Jobb Kombinert jobb og privat Reiser privat og i jobbsammenheng fordeler seg svært likt med hhv. 47 % og 45 %. 8 % reiser i kombinasjon jobb/privat. Alta kommune www.alta.kommune.no 14
Figur 3: Reisemål Reisemål Tromsø Gardermoen Andre flyplasser sør for Tromsø Hammerfest Honningsvåg Vadsø Kirkenes Andre flyplasser i Øst- Finnmark Alta lufthavn Hele 52 % av de spurte hadde Gardermoen som reisemål. Slår vi sammen alle destinasjonene fra og med Tromsø og sørover, ser vi at dette utgjør over 90 % av de reisende. Fig. 4: Bosted/reiseutgangspunkt Bosted/Reiseutgangspunkt Fig. 5: Arbeidsgiver Ar beidsgiver Of f entl ig sektor Pr ivat vir ksomhet Student Annet Alta Honningsvåg Hammerfest Andre steder Finnmark Øvrige Av figuren ser vi at 50 % av reisende arbeider i privat virksomhet, men 25 % arbeider i det offentlige. 6.1 Konklusjon Spørsmålet ble i utgangspunktet knyttet til bosted. Av gruppen med bosted utenfor Finnmark, har en gått nærmere inn i materialet for å knytte disse mot hvor reisen startet. Dette viser at svært mange av denne gruppen var reisende fra Hammerfest totalt i overkant av 30%. I tillegg er det grunn til å anta at også flere i gruppen Øvrige har reist fra Hammerfest, og da med tilknytning til Snøhvitutbyggingen. Naturlig nok er også en stor andel av de reisende bosatt i Alta 35%. Spørreundersøkelsen gir et entydig svar på at det er få som benytter hurtigbåt til Alta i forbindelse med reise til Sør-Norge eller andre steder. Et sted mellom 30-35% representerer potensielle reisende med hurtigbåt. Manglende rutetilbud og dårlig samordning mellom hurtigbåttilbudet til/fra bosted/arbeidssted og Alta lufthavn, må antas å være en vesentlig årsak til at disse velger landverts transport. Alta kommune www.alta.kommune.no 15
7. ANBEFALINGER 7.0 Strategier og tiltak For å få til en konkurransedyktig, forutsigbar og tilgjengelig rutestruktur, er det behov for en omlegging av dagens hurtigbåtruter. Hovedprinsippene er etablering av en stamrute, med flere tilbringerruter. Ny rutestruktur vil være med på å opprettholde bosetning i distriktene samt økt mulighet for pendling mellom kommunene. 7.1 Alta Hammerfest på 60 minutter. Denne ruta bør ligge i bunnen for hurtigbåttrafikken i Vest-Finnmark. Rute 007 er den rute som hadde størst trafikk i 2004 (31.500 passasjerer). Siden geografiske forhold gjør at den kan konkurrere i tid med personbil og buss, og er langt billigere enn fly, bør ruta ta opp konkurransen med ovennevnte transportmiddel. Det er derfor viktig å utvikle en rute som har høy hastighet og stor frekvens. I tillegg har hurtigbåt en langt høyere regularitet på vinteren når værforholdene er vanskelig. Kort reisetid er av vesentlig betydning med det siktemål å knytte arbeidsmarkedet tettere sammen mellom Alta og Hammerfest. En utvidelse av dagens ruteomfang til 3turer (tur/retur)må være en erklært målsetting. På samme måte som en ny generasjon hurtigbåt mellom Tromsø og Harstad har blitt en vinner, representerer rute 007 et tilsvarende potensiale mellom Alta og Hammerfest. Tiltak: Hurtigbåtruta mellom Alta Hammerfest bør ha en frekvens på minimum 3 turer pr. dag. Båtstørrelse (tilpasset dagens og morgendagens reisemønster) og kortere reisetid må stå i fokus. For å ivareta krav til hastighet, frekvens og komfort, bør dagens kontraktsform på denne rute vurderes særskilt. 7.2 Ruteforlengelse Hammerfest, Havøysund og Honningsvåg Hovedruta mellom Alta og Hammerfest forlenges til Havøysund og Honningsvåg. Det er viktig å utvikle et rutemønster som styrker senterstrukturen, og som ivaretar samordning til andre viktige kommunikasjonsmidler som buss, fly og hurtigrute. Tiltak: Hurtigbåtruta mellom Honningsvåg Havøysund og Hammerfest bør ha en frekvens på minimum 2 turer pr. dag. Spesielt i sommerhalvåret bør en vurdere ruten opp mot utviklingen innenfor reiseliv etc. For å ivareta krav til hastighet, frekvens og komfort, bør dagens kontraktsform på denne rute vurderes særskilt. 7.3 Hasvik Øksfjord Rute Hasvik Øksfjord betjenes fortsatt av ferje. Alta kommune www.alta.kommune.no 16
Tiltak: Eksisterende ruteopplegg videreføres og samordnes med andre transporttilbud og flyruter. 7.4 Ny rute mellom Øksfjord Alta Det opprettes ny hovedrute Øksfjord - Alta. Transport av arbeidere fra Øksfjord og Alta til Stjernøya inngår som del av hurtigbåtløsningen i dette området. Det er viktig å utvikle et rutemønster som styrker senterstrukturen, og som ivaretar samordning til andre viktige kommunikasjonsmidler som buss, fly og hurtigruta. Denne rute vil knytte hurtigruta til Alta på en enkel måte samt bli en pendlerrute hvis farta er konkurransedyktig med buss og bil. Tiltak: Hurtigbåtruta mellom Øksfjord - Stjernøya - Alta bør ha en frekvens på minimum 2 turer pr. dag. Spesielt er det viktig å tilrettelegge for en tidsmessig arbeidsrute til/fra Stjernøya. Øksfjord - Loppastedene med tilknytning av Hasvik(ferje) Alta - Rognsundstedene Hammerfest - Sørøysundstedene Havøysund - Måsøy, Rolfsøy, Ingøy og (Hjelmsøy) 7.6 Kombinert gods- og passasjerbåt i trafikksvake områder For at distriktene skal få ett konkurransedyktig næringsliv, er det viktig at Finnmark fylkeskommune iverksetter tiltak gjennom ny kombinert gods- og passasjerbåt som tilfredsstiller kapasitet-, frekvens- og reisetidsbehov. Tiltak: Samordning av person- og godstrafikk i trafikksvake områder gjennom bruk av hurtiggående person- og godsbåter. 7.5 Nye tilbringerruter Utfordringen i åra framover ligger i et rutemønster som ivaretar distriktene, samt behovet for samordning til andre viktige kommunikasjonsmidler som buss, fly og hurtigrute. Tiltak: Følgende tilbringerruter opprettes. Økt satsning på opplevelser i distriktene Alta kommune www.alta.kommune.no 17
8. Litteraturliste Alta kommune Kommuneplanens samfunnsdel 2004-2015 St. meld. Nr. 24 Nasjonal Transportplan 2006-2015 Fylkesplan for Finnmark 2006-2009 Rapport Sjøveien videre av Steinar Hansen Rute 007 Evalueringsrapport av Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap AS Rapport Hurtigbåt i Vest-Finnmark av Per Buvik Alta Utviklingsselskap AS Alta kommune Havneplan 2005 2008 Samferdselsplan for Finnmark 2006-2009 - høringsutkast 9. Vedlegg: Kart Ny hurtigbåt Hurtigruta 2003 Flypassasjerer 2004 Alta kommune www.alta.kommune.no 18