Er Norge mer oljeavhengig enn de fleste tror? Hilde C. Bjørnland Leif Anders Thorsrud CAMP, Handelshøyskolen BI CME-seminar, Handelshøyskolen BI, 17. desember 213 Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 1 / 26
Petroleum i norsk økonomi Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 2 / 26
Eller oljeavhengige? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 3 / 26
Ringvirkninger, på godt og vondt 7 6 5 NOR SWE NZ UK Chart 1.7 Productivity. GDP mainland Norway per hour worked. Index. 2 Q1 = 1. 2 Q1 213 Q2 13 125 13 125 12 12 4 115 115 3 11 15 11 15 2 1 1 1 95 9 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 95 9 198 1988 1995 22 29 Sources: Statistics Norway and Norges Bank BNP pr kapita (PPP justert) Sysselsetting Produktivitet 1 Hvor mye av veksten i norsk økonomi kan tilskrives oljen? 2 I hvilken grad bidrar oljerikdommen til en todeling? 3 Hvorfor faller produktiviteten? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 4 / 26
Tidligere studier Mye teoretisk arbeid har analysert fordeler og kostnader knyttet til energifunn, men få empiriske studier. Store strukturelle modeller (kontrafaktiske analyser, avhenger av antagelser), Cappelen et al. (1996, 21, 213). Strukturelle VAR-modeller - kontrollerer for andre sjokk, men fokuserer kun på en sektor av gangen, Hutchison (1995) og Bjørnland (1998, 29). Begrenset virkning av oljen. Men av forskjellige grunner. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 5 / 26
Hva vi gjør Anvender nyere empiriske metoder for å analysere ringvirkninger av olje. Modellapparatet tar høyde for potensielle ringvirkninger fra olje- og gassvirksomheten til resten av norsk økonomi. Samtidig tar vi hensyn til andre forhold som virker inn på den økonomiske utviklingen, som for eksempel aktivitet i verdensmarkedet. 1 Hvor mye av veksten i norsk økonomi kan tilskrives oljen? 2 I hvilken grad bidrar oljerikdommen til en todeling? 3 Hvorfor faller produktiviteten? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 6 / 26
Hvordan vi gjør det Benytter en Bayesiansk Dynamisk Faktor Modell (BDFM). Skiller mellom uventet inntektsgevinst pga økt utvinning (teknologisk fremskritt) og økte realoljepriser. Inkluderer separate aktivitetsfaktorer for oljesektoren og andre sektorer i tillegg til global aktivitet og realprisen på olje. Latente felles faktorer blir identifisert og estimert samtidig med resten av modellens parametre. Størrelsen og fortegnet på ringvirkninger kan utledes og analyseres. Input-output-tabeller fra nasjonalregnskapet tar ikke hensyn til indirekte ringvirkninger (produktivitet eller etterspørsel) mellom ulike sektorer. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 7 / 26
Resultater Energisektoren har betydelige og store ringvirkninger til fastlandet. Ikke fanget opp av tidligere analyser. Byggebransjen, forretningstjenester og eiendomsbransjen mest berørt. Uventet inntektsgevinst som stammer fra endringer i realprisen på olje stimulerer også økonomien, særlig hvis dette skyldes økt global etterspørsel. Økninger i oljeprisen som skyldes sjokk på tilbudssiden stimulerer aktiviteten i de teknologiintensive tjenesteytende næringene og offentlige utgifter. Små ringvirkninger til resten av økonomien på grunn av økte kostnader og redusert konkurranseevne. Få tegn til hollandsk syke slik Nederland opplevde på 197-tallet, men klar todeling i økonomien. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 8 / 26
Makroøkonomiske konsekvenser av energifunn Hollandsk syke: Land med store råvaregevinster vil etter en tid oppleve negative økonomiske konsekvenser i form av svekket konkurransekraft, økt ledighet, større offentlig sektor og lavere vekst. Resource Movement Effect. Økt etterspørsel etter ressurser og varer og tjenester i energiproduserende sektor kan redusere sysselsettingen og produksjonen i andre sektorer. Spending Effect. Økt etterspørsel i de sektorene som produserer varer og tjenester for energisektoren trekker ressurser og presser opp kostnadene. Realvalutakursen styrker seg. Skader noen sektorer og gagner andre. Alternative forutsetninger (Torvik, 21): Learning by doing i konkurranseutsatt og skjermet sektor, og produktivitetsgevinster mellom sektorene. Realvalutakursen kan svekke seg på sikt. Produksjon og produktivitet kan øke i begge sektorer. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 9 / 26
Hollandsk syke og stiliserte fakta om Norge 14 12 1 98 96 Real exchange rate 14 12 1 8 Real price of oil 94 92 9 88 6 4 2 86 1983.1 199.3 1998.1 25.3 212.4 Realvalutakurs 1983.1 199.3 1998.1 25.3 212.4 Realoljepris.6.4 Output gap mainland Oil investment.2.2.4.6 1983.1 199.3 1998.1 25.3 212.4 Sysselsetting Prod.gap og oljeinvestering Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 1 / 26
Teori møter data Identifiserer fire faktorer med tilhørende sjokk som kan påvirke alle sektorer: Oljeaktivitetssjokk representerer en uventet teknologisk forbedring eller inntektsgevinst på grunn av nye ressurser i energisektoren. Fastlandsaktivitetssjokk (ikke-olje) kontrollerer for andre innenlandske impulser (konkurranseutsatt og skjermet sektor) som ikke er relatert til oljesektoren. Oljeprissjokk tillater uventet inntektsgevinst som følge av høyere realoljepriser (tilbudssiden). Globale etterspørselssjokk tillater høyere oljepriser på grunn av økt global aktivitet. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 11 / 26
Data Kvartalsvise data for 44 variable BNP og sysselsetting for 17 sektorer Investering og lønn i petroleumssektoren, fastlandsøkonomien og offentlig sektor Realvalutakurs, globalt BNP og realprisen på olje. Transformert til å bli stasjonær (årlig vekst). Observasjoner: 1996.1 212.4. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 12 / 26
Faktorer og globale impulsresponser Faktorer.4.2.2.4.6.8 1996.1 2.2 24.3 28.4 212.4 Global aktivitet 1.8.6.4.2.2.4.6.8 1 1996.1 2.2 24.3 28.4 212.4 Realoljepris.1.5.5.1 1996.1 2.2 24.3 28.4 212.4 Oljeaktivitet.6.4.2.2.4.6.8 1996.1 2.2 24.3 28.4 212.4 Fastlandsaktivitet Globale impulsresponser Globalt etterspørselssjokk Oljeprissjokk Global akt. resp. Oljepris resp. Global akt. resp. Oljepris resp..1 1 1 1 5.1.2 1 1.3.4 5 5 1 15 2 25 3 35 5 1 15 2 25 3 35 5 1 15 2 25 3 35 5 1 15 2 25 3 35 Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 13 / 26
1. Hvor mye av veksten i norsk økonomi kan tilskrives oljen? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 14 / 26
Impulsrespons på fastlandet av oljeaktivitetssjokk.6.6.4 1.2.4.2.5.2.2.5.2.2.4 5 1 15 2 25 3 35 BNP 5 1 15 2 25 3 35 Investeringer 5 1 15 2 25 3 35 Sysselsetting 5 1 15 2 25 3 35 Lønn Økt ressursutnyttelse i petroleumssektoren med 1 prosent, øker BNP og investeringer i fastlandssektoren med henholdsvis,4 og,7 prosent etter 1-2 år. Effekten er vesentlig; omtrent 3 prosent av variasjonen i hver av disse variablene kan forklares ved uventet aktivitet i petroleumsektoren. Ringvirkninger til arbeidsmarkedet mer gradvis, men har økt lønnsinntekten i alle næringer pga koordinering i lønnsfastsettelse. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 15 / 26
Impulsrespons på fastlandet av oljeprissjokk.6.3 1.5.4.2.5.3.6 5 1 15 2 25 3 35 BNP.5 5 1 15 2 25 3 35 Investeringer.2 5 1 15 2 25 3 35 Sysselsetting 5 1 15 2 25 3 35 Lønn Et oljespesifikt sjokk som øker oljeprisene med 1 prosent, stimulerer BNP og investeringer i fastlands-norge midlertidig med henholdsvis,25 og 1 prosent, sannsynligvis fordi petroleumsinvesteringer også øker. Sysselsetting og lønn øker gradvis; etterspørselseffekt av en uventet inntektsgevinst av økte oljepriser. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 16 / 26
Impulsrespons på fastlandet av globalt etterspørselssjokk 1 2 1 2.5 1 1 2.5 1 1 5 1 15 2 25 3 35 BNP 5 1 15 2 25 3 35 Investeringer 5 1 15 2 25 3 35 Sysselsetting 2 5 1 15 2 25 3 35 Lønn Mellom 4 og 5 prosent av variasjonen i fastlands-bnp og investeringsaktivitet kan forklares av global etterspørsel. Samsvarer med andre studier. En 1 prosent økning i global etterspørsel øker realoljeprisene med 1-12 prosent. BNP og investeringer i fastlands-norge øker med henholdsvis,7-1 og 2 prosent etter ett år. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 17 / 26
2. I hvilken grad bidrar oljen til en todeling? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 18 / 26
Impulsresponser: Realvalutakurs.2 2 1 1.2.5 1.5.4.6.8.5 1.5 5 1 15 2 25 3 35 Oljeakt. sjokk 5 1 15 2 25 3 35 Oljespes. sjokk 5 1 15 2 25 3 35 Global ettersp. sjokk 5 1 15 2 25 3 35 Ikke-olje akt. sjokk Oljespesifikke sjokk er sterkt forbundet med en appresiering i realvalutakursen, og forklarer 6-7 prosent av variasjonen. Etter 2-3 år dør effekten ut. Et globalt etterspørselssjokk fører også til en appresiering i valutakursen. Forklarer omtrent 2 prosent av variasjonen i realvalutakursen. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 19 / 26
Relative responser BNP: Oljeaktivitetssjokk BNP: Oljeprissjokk Sysselsetting: Oljeaktivitetssjokk Sysselsetting: Oljeprissjokk Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 2 / 26
Verdiskapning offentlig sektor - Oljeprissjokk.3.3.2.2.5.1.1.1.1.5 5 1 15 2 25 3 35.2 5 1 15 2 25 3 35 5 1 15 2 25 3 35 Offentlig sektor Statsforvaltning Kommuneforvaltning 4 prosent av variasjonen i offentlige utgifter kan relateres til oljeprisen. Mer i kommuneforvaltningen. Effekt fra økte oljepriser via offentlig sektor, til tross for at handlingsregelen følges. Offentlig sektor er blitt oljeavhengig! Men offentlig sektor oppnår ikke samme produktivitetsgevinster som de andre sektorene i økonomien. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 21 / 26
3. Hvorfor faller produktiviteten? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 22 / 26
Historisk dekomponering.2 Global demand Oil specific Oil act. Non oil act..2.4.6 1996.1 2.2 24.3 28.4 212.4 Merk: Figuren rapporterer bidraget fra de strukturelle sjokkene til veksten påfastlandet. Negativt (eller svakt positivt) bidrag fra oljeaktivitetssjokk siden 26/27 tyder på at produktiviteten har falt siste år. Det meste av stimulansen har kommet via økte oljepriser. Medført høye kostnader. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 23 / 26
Produktivitet Tidshorisont 4 8 16 Oljeaktivitetssjokk.36.25.22 Oljeprissjokk.1 -.1 -. Merk: Tallene viser forskjellen mellom responsen i verdiskapning og sysselsetting for Fastlandet, tolket som arbeidsproduktivitet. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 24 / 26
Residualregresjoner Lags R 2 1 2 Oljeaktivitetssjokk CPI -. (.55) -. (.92).2 PPI -.3 (.1).1 (.69).6 OSEBX.8 (.27).11 (.3).16 Energy.13 (.1).14 (.).17 ToT -.1 (.56).1 (.22).2 Oljeprissjokk CPI. (.6). (.13).15 PPI.4 (.).2 (.).34 OSEBX.9 (.2).3 (.5).13 Energy.12 (.1).7 (.23).19 ToT.1 (.2).1 (.17).16 Merk: Koeffisientestimat og p-verdier (i parentes) fra enkle OLS-regresjoner. Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 25 / 26
Konklusjon Bidrar til litteraturen om ressursrike økonomier ved å identifisere og kvantifisere inntektsgevinster som skyldes økt aktivitet i petroleumssektoren eller økte oljepriser. Økt produktivitet i energisektoren har betydelige ringvirkninger til fastlandet, effekter som ikke har blitt fanget opp av tidligere analyser. Uventet inntektsgevinst som stammer fra endringer i realprisen på olje stimulerer også økonomien, men særlig dersom økningen i oljeprisen har sammenheng med økt global etterspørsel. Siste årene har mye av stimulansen til norsk økonomi kommet via økte oljepriser. Økte kostnader og redusert konkurranseevne. Sårbare for bråe oljeprisendringer. Videre arbeid: Hvordan skal penge-og finanspolitikken tilpasse seg? Bjørnland og Thorsrud (CAMP) Ringvirkninger av olje 17. desember 213 26 / 26