24. april 2013 SAMHANDLING OG DATATEKNOLOGI, - NOEN PERSPEKTIVER Kommunikasjon, posi;v relasjonsbygging og samhandling må skje mellom flere profesjonsgrupper som alle skal jobbe mot felles mål. I et slikt samhandlingsneeverk vil bruk av moderne datateknologi inngå som en vik;g suksessfaktor. I morgendagens samhandling inngår også hensiktsmessig bruk av moderne omsorgsteknologi, smarthus og robo;sering. Noen perspek;ver, råd og ;ps. Forslag ;l momenter i et prak;sk handlingsprogram. Behov for god samhandling Mellom 7 neeverk (regimer) for å lykkes. Poli;kk, mål og strategier Profesjons- kulturer (Mo;vasjon) Juss (Personvern) Bruker- behov Tjeneste- yternes arbeids- oppgaver DATA- TEKNOLOGI LEDELSE
ORGANISASJONS- OG LEDELSESFAGET De ÅTTE bærebjelkene (5 +3) og ÅTTE forskjellige sterke profesjonsgrupper LEDELSE ER ET EGET FAG og KAN LÆRES! OL- faget Fokus på: Kommunikasjon Prosess Relasjoner Samarbeid Mo;vasjon Læring Struktur Fordypningsområder: Teamledelse Kompetanseledelse Prosjektledelse Endringsledelse Relasjonsledelse Organisering Personalledelse BASIS- fag PSYKO LO GI SOSIO LO GI ANTR OPO LOGI PEDA GO GIKK FILO SOFI ØKON OMI JUSS TEKN OLO GI De «Myke» fagene De «Harde» fagene Fra forskningsfronten og prak;sk ledelse henter Organisasjons- og ledelsesfaget avgjørende inspirasjon fra: 1) Psykologi (Jeg- fokus), 2) Sosiologi (Vi- fokus), 3) Antropologi (Kultur- fokus), 4) Pedagogikk (Formidlings- fokus) og 5) Filosofi (Verdi- fokus). Disse fagfelt er direkte knyeet ;l mellommenneskelige relasjoner og samarbeid. I ;llegg kommer også inspirasjon fra 6) Teknologi og 7) Økonomi (spesielt Bedridsøkonomi).
Helsetjenestens utvikling og publikums forventninger UTVIKLING OG FORVENTNINGER Publikums økte forventninger Kommentar 1. Helsetjenesten har vært vært budsjeevinneren i statsbudsjeeet år eeer år. Se nederste akse. t 1 t 2 Bedret tjeneste- ;lbud Økt ressurs- ;lgang TID 2. Hvert år har det vært en rekke medisinske og helsefaglige gjennombrudd som har gjort det mulig å ;lby stadig bedre helsetjenester. Kodeord: nye medisiner, ny medisinsk teknologi og nye behandlingsformer. Se midterste akse. 3. Paradokset er at ;l tross for at helsetjenesten yter bedre tjenester, så øker publikums forventninger «enda mer ;l enda bedre helsetjenester». Det betyr at folk blir stadig mindre fornøyd med helsetjenesten. Se øverste akse.
Fokus på morgendagens samfunnsformasjon Soleklare, sikre trender vi må forholde oss ;l Flere eldre i befolkningen Nye gjennombrudd i medisinsk diagnose og behandling Stadig større forventninger ;l tjeneste;lbudet For få «varme hender», jfr. St.meld. 25 (2005 2006) - Omsorgsmeldingen Innvandring vil fortseee som i dag (mange etnisiteter) Større organisasjonsenheter (fusjoner) Den økonomiske veksten og oljeinntektene vil ikke vokse inn i himmelen Endringer vil skje raskere og bli mer drama;sk enn ;dligere Større grad av internasjonalisering og mobilitet i befolkningen Overgang fra den kristne enhetskultur ;l det pos;ndustrielle mangfoldighetskultur Mer bruk av TEKNOLOGI: a) IKT, b) Medisinsk tekn., c) Velferdstekn., d) Sosiale medier
Gjennombrudd for bruk av moderne datateknologi På stadig flere områder av livet står vi overfor realiteten av at vi lever I en elektronisk hverdag (pervasive compu;ng). Nedenfor er det spesifisert noen konkrete årsaken ;l deee: Drama;sk billigere teknologikomponenter Miniatyrisering (mindre og mer integrerte, nanoteknologi) Bedre systemer og programvare (profesjonalisering av datafaget) Ubegrensede muligheter for datalagring (lokalisering er et ikke- problem) Kommunikasjon i sann;d (avstand i ;d og rom er eliminert, InterneE- ;lgjengelighet) Integrerte mul;medialøsninger (avanserte lyd- /bildeløsninger) Økt fysisk datasikkerhet (dridssikre og mer robuste enheter) Økt personvernsikkerhet (kryptering, elektronisk signatur) Stadig nye anvendelsesområder (fokus: apper av alle slag ser dagens lys) Håndholdte ephones og NeEbreE (data;lgjengelighet der du er ;l enhver ;d) Generell fortrolighet med moderne datateknologi (høynet forståelse og kompetanse, avmys;fisering og ufarliggjøring av teknologien)
GJENNOMBRUDD FOR BRUK AV MODERNE TEKNOLOGI DRAMATISK BILLIGERE TEKNOLOGI- KOMPONENTER - teknologisk innovasjon og masseproduksjon MINIATYRISERING - komponentene blir stadig mindre integrerte komponentløsninger BEDRE SYSTEMER OG PROGRAMVARE - nye avanserte verktøy har see dagens lys UBEGRENSET MULIGHET FOR DATALAGRING - sentraliserte servere lokalisert hvor som helst på kloden KOMMUNIKASJON I SANNTID - avstand I ;d og rom er eliminert INTEGRERTE MULITIMEDIALØSNINGER - avanserte lyd- /bilde- løsninger ØKT FYSISK DATASIKKERHET - automa;sk lagring i flere «datagenerasjoner» NYE OG INTERESSANTE ANVENDELSESOMRÅDER - eks.: smarthusløsninger FOLK FLEST ER NÅ BLITT FORTROLIG MED BRUK AV MODERNE TEKNOLOGI - høynet forståelse og høyere kompetanse avmys;fisering og ufarliggjøring av teknologien
EKSEMPLER PÅ MULIG BRUK AV MODERNE OMSORGSTEKNOLOGI SENSORER (iden;fisere avvik fra det normale) temperatur i rom åpne vinduer, åpen yeerdør ovn, strykejern, kjøleskapsdør step- teller (maee registrerer tråkk) fallsensor, høydesensor (gyro) DETEKTORER (finn objekter) nøkler, lommebok, briller VIDEOTELEFONI (toveis skjermkommunikasjon) familie, naboer, bekjente kommunale omsorgsytere besøkende på yeerdør HUKOMMELSESSENTRAL (audio, beskjeder leses inn) avspilling av idligere telfonsamtaler andre legger inn beskjeder legge inn egne beskjeder: ehuskelapper knyeet ;l ma;nnkjøp, fødselsdager, vik;ge avtaler LOGGBOK FOR HJEMMEHJELPER, - SYKEPLEIER registrering av fremmøte (;dspunkt og hva som er gjort) eks.: doseeoppdatering, medisinkontroll, sårskid LÆRINGSPROGRAMMER (hukommelsestrening) spill (kogni;ve ulordringer) nyheter og faktaprogrammer underholdningsprogrammer MEDISINSK TEKNOLOGI avviksovervåking av vik;ge kroppsfunksjoner (hjerte, blodrykk, feber, blodsukker o.a.) apparatkontroll (mobilt dialyseutstyr) protesemobilitet (pacemaker, kuns;g kneledd) ANNET roboeeknologi (selvbruk eller brukt av hjemmehjelper ved tunge lød, bading) GPS (gjenfinning av vandrere) Chip- implantasjon (elektronisk bærer av vitale helsedata) Sosiale medier
Bruk av moderne Velferdsteknologi TJENESTEYTERE Familie, venner Og naboer Kommunens hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie, boliger, annet Økning i antall eldre Det konkrete omsorgstilbudet Individuelt opplevd kvalitet og service Frivillige organisasjoner Kommersielle tjenesteytere Brukerens Individuelle behov Anvendelse av Moderne VELFERDSTEKNOLOGI Tid I alle år eeer andre verdenskrig har det vært vekst og posi;vt utvikling i norske velferdstjenester Nå på 2010- tallet har vi tre klare ulordringer: a) Økning i antall eldre og b) Krav om individuell ;lpasning samt c) Generell forventning i befolkningen om at tjenestene skal bli flere og bedre Et realis;sk scenario mot år 2030 er at tjenestene heller kan bli færre og dårligere Det er mulig at klok bruk av MODERNE VELFERDSTEKNOLOGI kan gjøre at trenden peker «oppover igjen»
Frem;dige private hjem utstyrt med smarthusteknologi Les mer under «Mulighetenes Eldreomsorg» h1p://sites.google.com/site/eldreomsorg/ NB! Services in your Hand Geir Lahnstein
HELSEPOLITIKK Omsorgsbehov og Omsorgsnivåer (Prinsippskisse for å vurdere aktuelt tjenestebehov i kommunen) START BEHOV DEKKER SELV EGET BEHOV? NEI SELVHJULPEN JA HJEMMEboende INSTITUSJONSboende ASSISTANSE: FAMILIE, NABOER, HJEMMEHJELP, HJEMMESYKEPLEIE TEKNOLOGISTØTTE SYKEHJEM FORSTERKET SYKEHJEM, St. meld. 47 SYKEHUS OMSORGSNIVÅ 1 OMSORGSNIVÅ 2 OMSORGSNIVÅ 3 OMSORGSNIVÅ 4 OMSORGSNIVÅ 5 EXIT
Tjenestemottaker og Tjenesteutøver Tjeneste- Mottaker: Integrert Tjenesteplanlegging & Rapportering Oppgavebeskrivelser / Rapportering / Inspeksjon Tilgangskontroll vha mobiltlf SIM-kort ( Digital Signatur) Tjeneste-Utøver: Styrekort: Interface:
Tilgjengelighet ;l IKT- Templater i Kommunehelsetjenesten 1 OASIS Oppdatering av Standarder (Dynamiske standarder) 8 Standarder (spesifiasjoner) for utvikling av Templater 3 KS Kommune- helsetjenestens behov Andre sam- funnsområder Basis Templat- bibliotek 2 Utviklingsverktøy for Templater (CAM- editor) 429 kommuner 4 K1 K2 K3 K4 * * * * Erfaringer Tjeneste- yter 6 5 Tilbakemelding på: a) Beste praksis b) Andre erfaringer (gode og dårlige) Tjeneste- MoEager (Borger) 7 Forbedrings- forslag Kn * Tjenestemapper * Borger;lpasset (Individspesifikke) Bruk av moderne IKT vil være en naturlig del av morgendagens kommunehelsetjeneste. Mange av de tjenester som ytes i forhold ;l sluebrukere vil være like i alle kommuner. Et vik;g poeng er å bygge opp et bibliotek av Templeter (prosedyreregler) i pleie og omsorg som kan være ;lgjengelig for alle landets 429 kommuner, og som løpende kan oppdateres eeer beste praksis og følgelig gjenbrukes senere av egen og andre kommuner. I møte mellom tjenesteyter (eks.: sykepleier) og tjenestemoeager kan disse prosedyrereglene ;lpasses situasjonsbestemt den enkelte borgernes individuelle behov (Borgereiet tjenestemappe). Erfaringer fra prak;sk gir grunnlag for forbedringsforslag. Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen OASIS har ulormet standarder som gjør ovennevnte scenario mulig. Vi kan se for oss at KS administrerer et Bibliotek (repertoar) av slike templater.
Tradisjonell «Faglig Silotekning» Profesjonene må bidra ;l å utvikle en felles teamkultur 10 8 6 4 Næringsliv Offentlig sektor 2 0 Sykepleiere Leger Ingeniører Næringsliv 7. april 2010
Fortrolighet med moderne velferdsteknologi Håndholdte PDA er blir en del av morgendagens verktøy for helsearbeidere Teknologien skal være brukerdrevet og ikke ingeniørdrevet (lav terskel) Ledere og helsearbeidere skal kunne utvikle sie eget fag med hjelp av datateknologi InterneEløsninger i sann;dssystemer i konkrete arbeidsru;ner Kvalitetsstandarder gir grunnlag for automa;ske avviksmeldinger (varsler) Ledere og medarbeidere (dvs. ikke- teknologer) kan selv foreta TEMPLAT- programmering (prinsipp: legokloss- modellering, jfr. ungenes krea;vitet på lekerommet) Formål: Bedre og raskere pasientbehandling. Tid frigjøres ;l menneskelig samhandling! Husk: Helse;lsynet melder at brorparten av uønskede hendelser skyldes personfeil. Posi;v ;lleggseffekt: En mer spennende og rasjonell arbeidshverdag for helsearbeidere samt en profesjonalisering av pleie- og omsorgsfunksjonene. Ikke glem: Ulordringer ved datasikkerhet samt fare for å bli for avhengig av teknologi og at man glemmer å tenke selv. Konklusjon: De nye kommunale Kompetansesentrene vil gi en enestående mulighet for å utvikle fornudig bruk av den moderne velferdsteknologien.
KRAV TIL SAMHANDLINGSKOMPETANSE Fragmentert virkelighets- forståelse Samhandlingskompetanse. Behov for felles virkelighetsforståelse Kvalitet og service Ledelse Logis;kk, teknologibruk og standardisering Visjoner, mål og strategier Juss Kultur Økonomi Behandlingsideologi- og praksis
FOKUS PÅ BRUKERSTYRING Informerer og påvirker BRUKERSTYRING Forslag til konkrete forbedringer av tjenestetilbudene Kommune POLITIKERE ADMINISTRASJON - helse og sosial - skole - teknisk - annet Tjenestetilbudet lokalt SYKEHJEM HJEMMESPL. HJEMMEHJELP SMARTHUS Bruker under- søkelser Den enkelte brukers opplev- elser Velger FRITT BRUKERVALG BRUKER- DIALOG Kvalitetskriterier og kvaliteter i tjenestetilbudet FØRSTEGANGS- BRUKER - individuelle brukerbehov Ja START LOKAL- BEFOKNING BEHOV FOR HJELP? Nei STOPP
GRADER AV BRUKERSTYRING Fra brukerorientering ;l borgerstyring. Fokus på KOMMUNIKASJON og relasjoner mellom bruker og tjenesteytere i kommunen 1. Bruker blir overhode ikke involvert (bruker = «nihil est») 2. Bruker blir informert (passivt moeagende) 3. Brukermedvirkning (passivt påvirkende) 4. Brukerdeltagelse (ak;vt påvirkende) 5. Brukerråd (ak;vt rådgivende) 6. Brukerstyring 1 (ak;vt medbeslueende) 7. Brukerstyring 2 (bruker som reell beslutningsrager) 8. Fra brukerorientering ;l BORGERSTYRING (bruker beslueer selv) - bruker er eneste beslutningstager
KRAV TIL HENSIKTSMESSIG BRUK AV OMSORGSTEKNOLOGIEN Målsesng: Å skape et høyere kvalita;vt liv for den enkelte borger samt å forsinke eventuell innleggelse I omsorgsbolig, sykehjem eller annen type ins;tusjon. BRUKERKRAV BRUKER SKAL SELV BESTEMME BRUKEN når, hvordan og i hvilket omfang skal skape trygghet skal ikke være pådyeet av andre BRUKER KAN ETTER EGET ØNSKE NÅR SOM HELST AVBRYTE ANVENDELSEN AV TEKNOLOGIEN INDIVIDUELL TILPASNING ENKEL Å ANVENDE I PRAKSIS mest mulig selvinstruerende NETTPLATE- PROGRAMMERING håndholdte enheter m/ internee- ;lgang brukere skal selv kunne programmere null- terskel for bruk (selvinstruerende) SYSTEMKRAV FUNKSJONELLE KRAV bidra ;l funksjonelle gode løsninger for bruker lee å lære, enkel å betjene, lee å endre bruk DRIFTSSIKKERHET reelt sann;dssystem (null dridsstans) FLEKSIBELT og UTBYGGBAR IKKE FÅ UTILSIKTEDE NEGATIVE KONSEKVENSER fokus på sårbarhet og risikoforhold ikke skape uønsket avhengighet av teknologi DATASIKKERHET bruk, transport, lagring, gjenfinning beskyeelse mot illegi;me brukere (hacking) NØDVENDIG OG FORSVARLIG BACK- UP- SYSTEM virtuell lagring
Momenter ;l et handlingsprogram for bruk av datateknologi Datateknologien utvikles videre i frem;den ut fra sin egen logikk. Stadig flere samfunnsområder blir avhengig av moderne datateknologi. For å lykkes med Samhandlingsreformen er det en forutsetning at dataeeknologiske perspek;ver trekkes inn i helhetlige løsninger. Poli;sk og administra;v målreeet satsning på frem;dig bruk av datateknologi (Hagen- utvalget) Dateknologien må bli en integrert del av prak;sk helsefag og av ledelsesfaget Satsningen må være på såkalte «åpne systemer» som kan snakke sammen Tyngdepunklorskyvning fra back- officesystemer ;l front- officesystemer (smarthus) Krav om standardisering og at det offentlige tar ansvar for å lage «datakjøreregler» Tydelig kravspesifikasjon ;l dataleverandører (nedbygging av monopoler og avhengighet) Erfaringslæring med innhen;ng av modelleksempler fra utlandet (motvirke not inventet here ) Utvikling av et moderne datateknologisk stammespråk for hindre fremmedgjøring (avmys;fis.) Erfaringsbank med åpen ;lgjengelighet ;l beste praksis (erfaringsbank, god helseøkonomi) Forskning og utvikling med fokus på lansering av hensiktsmessige funksjonsmodeller (gjenbruk) Avvikling av frykt for misbruk av persondata (kryptering, elektronisk signatur, Alt- inn) Datasystemene må være brukerstyrt og ha legi;mitet hos sluebrukere Videreutvikling av HelseneE basert på behov og prak;sk helsenyee Ideologi 1: Motvirke segmentering. Private helseorganisasjner må integreres i tenkningen Ideologi 2: Borgerne blir eiere av både a) systemløsninger og b) sine egne helsedata Ønsket mål: Realisering av selvledelsesprinsippet, jfr. teorien ;l Sims og Lorenzi (1992): The New Leadership Paradigm (NyE TANKESKIFTE).