ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008



Like dokumenter
Universitetet Møre kan det bli ein realitet? NORDMØRSKONFERANSEN 2008 Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Retningsliner for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni AUD-rapport nr

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Kartlegging av befolkninga sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12b

Byen som motor i den regionale utviklinga. Bymøte, , fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik

HØYRINGSUTTALE - RAPPORT FRÅ ARBEIDSGRUPPE MED FRAMLEGG OM ENDRINGAR I OPPLÆRINGSLOVA NÅR DET GJELD FAG- OG YRKESOPPLÆRINGA

Talet på bedrifter innan eigedom har auka særleg sterkt i nokre av regionane rundt Bergen.

Undersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:

Vestlandet ein stor matprodusent

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

MED ecampus PÅ NETT I LÆRARUTDANNINGANE

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

Kompetanseutvikling /2010 (budsjettåret vgo)

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr

Handlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse

Ungdom og informasjon Spørjeundersøking i Hordaland

Spørjeundersøking om sentrumsområde

ARBEIDSNOTAT. Utviklinga i barnebefolkninga i Møre og Romsdal. Av Heidi-Iren Wedlog Olsen Severin Aarsnes. Dato:

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

OBS! Pass på at De har den siste versjonen av det skoleadministrative systemet.

Innbyggarhøyring i Bryggja. Knytt til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN

Innbyggarhøyring i Nesse skulekrins

Kartlegging av rammevilkår

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

BRUKARUNDERSØKING MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

Informasjon om søking til vidaregåande opplæring for skoleåret 2011/2012

KVA MEINER INNBYGGJARANE I BYGDENE NORDDAL OG EIDSDAL OM KOMMUNETILKNYTING FOR FRAMTIDA?

- Retningslinjer for lokalt gitt munnleg eksamen og munnleg-praktisk eksamen i Møre og Romsdal fylkeskommune

Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal

Internasjonale aktivitetar i kommunane i Hordaland Spørjeundersøking Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

Dobbelt så mange moglegheiter

IKT-kompetanse for øvingsskular

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

Notat 21/2018. Behovet for faglærte medarbeidarar aukar i det norske arbeidslivet

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet

Som figuren over viser, er Møre og Romsdal det største ferjefylket både målt i talet på passasjerar og kjøretøy.

Kartlegging av verksemder sitt syn på drosjetilbodet i Bergensområdet. AUD-rapport nr. 12a

BARN OG UNGE I PLANSAKER

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

I landet er det heilt ledige. Dette er 2,9 prosent av arbeidsstokken, og er ei auke på 10,9 prosent samanlikna med same periode i fjor.

Lågterskeltilbod til ungdom mellom år

Økonomiplan med budsjett for 2013

Økonomiske utsikter i ei omstillingstid. Assisterende banksjef Jørund Lillås

11. Næringsliv. Kommentarar: tekstdel s. 82

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 8 trinn

Kartlegging av ufrivillig deltid i Hordaland fylkeskommune. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr.

Reglement for Ungdommens fylkesting og Ungdomspanelet i Møre og Romsdal

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

12. Færre besøk ved norske kinoar

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Internasjonal vidaregåande skule

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Desse sakene vil me arbeide med frå :

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, , Kjersti Hasselø

Dykkar ref.: Vår ref.: 11/ Dato: GISKE KOMMUNE SI VURDERING AV FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR - VEDTAK I GISKE KOMMUNESTYRE

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Tannhelsetilbod til rusmisbrukarar

4. Fleire framsyningar ved teater og opera i 2004

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Utdanningsutvalet

Rapport medlemsundersøking 2016

03 APR FYLKESMANNEN I ROGALAND Helse- og sosialavdelinga MOTTATT

Retten til spesialundervisning

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF. DATO: SAKSHANDSAMAR: Erik Vigander SAKA GJELD: Omdømmemåling

HORDALANDD. Utarbeidd av

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

VEDTEKT av februar 2007

Farleg avfall i Nordhordland

Evaluering av Fylkesplan for Hordaland /09 September 2009

Med god informasjon i bagasjen

Innhenting av halvårsvurdering frå ungdomsskolane for skoleåret 2012/2013

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod Vårkonferanse Mandal 1

Kommunikasjonsplan Fylkesplan , regional plan for Møre og Romsdal

Synspunkt på prioriteringar innan kultur og idrett i Hordaland. Kunnskapsgrunnlag for regional kulturplan AUD-rapport nr

Ny strategiplan for Høgskulen

Stigande utdanningsnivå i Møre og Romsdal

Søknad om inntak med behov for spesialundervisning skoleåret 2013/2014

-Ein tydeleg medspelar. Verktøykassa

STUDIEBAROMETERET 2015

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/ Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

6. trinn. Veke 24 Navn:

Vedtak om grensejustering mellom kommunane Vågsøy og Eid/Selje

MØTEINNKALLING. Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1.

MEDBORGERNOTAT. «Samarbeidspartia i norsk politikk kor godt likar veljarane dei andre partia?»

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017


Regionale utviklingstrekk Møre og Romsdal. Fylkeskulturkonferansen 2011, Molde

Transkript:

Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen 29.01.2008 Universitetet Møre presentasjon av funn frå spørjeundersøkingar På oppdrag frå Møre og Romsdal fylke har Sentio Research Norge AS gjennomført to spørjeundersøkingar i Møre og Romsdal, retta mot befolkninga og næringslivet i fylket. Bakgrunnen for undersøkingane er fylkesdirektøren sitt innlegg på Nordmørskonferansen 2008 Universitetet Møre kan det bli ein realitet? Undersøkingane er gjennomført som telefonintervju og respondentane har svart på ulike påstandar vedrørande høgare utdanning, høgskolane si rolle i denne samanhengen og behovet for eit universitet i fylket. I befolkningsundersøkinga er det intervjua i alt 500 personar, i tidsperioden 26. og 27. november 2007. Bedriftsundersøkinga vart gjennomført i desember 2007. Her svarte i alt 111 bedriftsleiarar. Innbyggjarane og universitetet Møre befolkningsundersøkinga I undersøkinga vart respondentane bedt om å ta stilling til fire ulike påstandar om høgskolane i fylket. Desse var: Det er viktig for meg at vi har et godt tilbud innen høyere utdanning i fylket Høgskolene i fylket spiller en viktig rolle for mine muligheter til å ta etterutdanning og øke min kompetanse Høgskolene i fylket bør samarbeide om å få status som universitet, slik det for eksempel er gjort i Stavanger Det er viktig for Møre og Romsdal å få sitt eget universitet (Sentio, nov. 2007) Resultata i undersøkinga viser at nærare 97 % respondentane er heilt eller delvis einig i påstanden om at det er viktig å ha eit godt tilbod innan høgare utdanning i fylket. Litt over 70 % ser høgskolane som sentrale for moglegheitene til å ta etterutdanning/kompetanseauke. Like mange uttrykker at det er viktig at høgskolane samarbeider om å få universitetsstatus og at fylket bør få sitt eige universitet. Særleg kvinnene og høgare aldersklasser ser høgskolane som sentrale for deira moglegheiter til etterutdanning og kompetanseheving. Undersøkinga viser også at det er eit

skilje mellom dei over og under 30 år i høve til vurderinga av viktigheita av å ha eit godt tilbod innan høgare utdanning i fylket. Regionmessig er det fleire på Sunnmøre og Nordmøre som vurderar det som viktig at fylket får sitt eige universitet, og at høgskulane samarbeider om universitetsstatus. Bedriftene og universitetet Møre bedriftsundersøkinga I undersøkinga vart respondentane bedt om å ta stilling til følgjande tre påstandar: Min bedrift/organisasjon har behov for personale med universitetsutdanning (dvs. mer enn 4-årig høgskoleutdanning). Det er viktig for min bedrift/organisasjon at vi får et universitet i Møre og Romsdal. Høgskolene i Møre og Romsdal bør samarbeide om å få status som universitet, slik det for eksempel er gjort i Stavanger (Sentio, des. 2007). Resultatet frå undersøkinga viser at 72 % av dei spurde er heilt eller delvis einig i påstanden om at høgskolane bør samarbeide om å få status som universitet. Samtidig er det 40 % som gjev uttrykk for at deira bedrift har behov for personale med universitetsutdanning. Like mange gjev uttrykk for at det er viktig for deira bedrift at vi får eit universitet i fylket. Undersøkinga viser dermed at sjølv om berre 4 av 10 av respondentane gir uttrykk for at deira bedrift har behov for personale med universitetsutdanning, så er det 7 av 10 som er einig i at høgskolane bør samarbeide om å få universitetsstatus Undersøkinga viser vidare at det i særleg grad er to kategoriar blant bedriftene som etterspør folk med universitetsutdanning; små bedrifter med 1 5 tilsette og bedrifter med 50 eller fleire tilsette. Det er også desse bedriftene som er mest einig i at det er vitkig for Møre og Romsdal å få eit eige universitet. Ser vi nærare på bransjar som er sentrale næringar i høve til sysselsetting i fylket (sjå Fylkesstatistikk 2007), er det 47 % som er heilt eller delvis einig i påstanden om at mi bedrift har behov for personale med universitetsutdanning. Innanfor varehandel og transport og kommunikasjon er denne andelen klart lågare. Ser vi på forretningsmessig tenesteyting, som er ei næring i vekst, men kor fylket ligg klart lågare enn landet elles, er det 63 % som gir uttrykk for at dei har behov for personale med ei slik utdanning. Og sjølv om eit mindretal av respondentane innanfor desse fire bransjane gir uttrykk for at det er viktig for deira bedrift/organisasjon at Møre og Romsdal får eit universitet, gir fleirtalet uttrykk for at høgskolane i fylket bør samarbeide om å få universitetsstatus.

Oppsummert Resultata frå undersøkingane er interessante. Majoriteten av respondentane gjev uttrykk for at det er viktig å ha eit godt tilbod innan høgare utdanning i fylket. Det er særleg kvinner og høgare aldersklassar som ser høgskolane som sentrale for deira moglegheiter til etterutdanning og kompetanseheving. Befolkningsundersøkinga viser dessutan at det er over 70 % som er einig i påstanden om at høgskolane bør samarbeide om å få universitetsstatus. Talmaterialet viser vidare at 41 % er heilt eller delvis einig i det er viktig for deira bedrift å få eit universitet i fylket. Dette er lågare enn tala frå befolkningsundersøkinga. Det er særleg to kategoriar blant bedriftene som har behov for personale med høgare utdanning og som vurderar det som viktig at fylket får sitt eige universitet; dette er bedrifter med 1 til 5 tilsette og bedrifter med fleire enn 50 tilsette. På bakgrunn av dette er det derfor verdt å leggje merke til at så mange som 72 % av bedriftsleiarane er heilt eller delvis einig i at høgskolane må samarbeide om å få status som universitet. Dette er svært likt resultatet frå befolkningsundersøkinga, kor denne andelen var på 73 %.

Innbyggjarane og universitetet Møre Kjelde: Sentio, nov. 2007 1

Innbyggjarane og universitetet Møre (forts) Kjelde: Sentio nov. 2007 2

Innbyggjarane og universitetet Møre (forts) Kjelde: Sentio nov. 2007 3

Innbyggjarane og universitetet Møre (forts) Kjelde: Sentio nov. 2007 4

Bedriftsleiarane og universitetet Møre Kjelde: Sentio, des. 2007 5

Bedriftsleiarane og universitetet Møre (forts) Kjelde: Sentio des. 2007 6

Bedriftsleiarane og universitetet Møre (forts) Kjelde: Sentio des. 2007 7