Emne GLU2113_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Matematikk 1 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2113_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Randi Klingsheim Bø (Faglærer) - Sean Peter Kåss Martin (Faglærer) - Kjersti Melhus (Emneansvarlig) - Raymond Bjuland (Faglærer) - Arne Jakobsen (Faglærer) - Dag Torvanger (Faglærer) - Cato Tveit (Faglærer) - Natalia Blank (Faglærer) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) - Natalia Blank (Emneansvarlig) - Kjersti Gjedrem (Studiekoordinator) - Kari-Anne Svensen Malmo (Praksiskoordinator) Introduksjon Matematikk 1 er de første 15 studiepoengene i matematikk i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Grunnleggende matematisk kunnskap er nødvendig for å kunne fungere i dagliglivet og for å kunne delta aktivt i et moderne, kunnskapsbasert demokratisk samfunn. Matematikk er et viktig element i mange fagområder og virksomheter, og det er en vitenskap i seg selv. Fagets ulike aspekter kan kort beskrives slik: matematikk som redskap og metode, matematikk i kultur og samfunn, matematikk som skapende og resonnerende virksomhet. Lærerutdanningsfaget matematikk befinner seg i skjæringsfeltet mellom skolefaget matematikk og vitenskapsområdene matematikk, statistikk og matematikkdidaktikk. Hovedformålet med faget i lærerutdanningen er å gjøre studentene i stand til å undervise med faglig trygghet i matematikk på en reflektert, variert og inspirerende måte som tar hensyn til elevenes ulike behov, interesser og bakgrunn. Samtidig som studentene skal utvikle faglig og didaktisk kompetanse som gjør dem i stand til å drive matematikkundervisning etter gjeldende læreplan for grunnskolen, skal utdanningen også gi dem et grunnlag for å utvikle seg og sin undervisning videre. Den kompetansen som studentene får må derfor være så robust og fleksibel at de som lærere både kan delta i og initiere faglig utviklingsarbeid med sikte på å gjøre faget i skolen bedre; mer virkelighetsnært, meningsfylt og interessant. Faget i lærerutdanningen side 1
GLU2113_1 - Matematikk 1 (5.-10. trinn) Matematikklærere skal legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal lærerne kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere og velge materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Gjennom matematikkfaget for trinn 5-10 skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever. Presentasjon av emnet (15 stp) Studentene arbeider med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer som er viktige for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 5-10. Dette innebærer arbeid med utviklingen av tallbegrepet fra heltall til rasjonale og reelle tall, og tilhørende utvikling av algoritmer for tallregning. Ulike aspekter ved brøk, og sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent behandles grundig. Sentralt er også arbeid med statistikk og sannsynlighetsregning der studentene skal skaffe seg innsikt i hva som kjennetegner tilfeldighet og usikkerhet. Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten skal ha: inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10, særlig tallforståelse, sannsynlighetsregning og statistikk kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning kunnskap om den betydningen semiotiske representasjonsformer har i matematikk, og hvilke utfordringer som er knyttet til overganger mellom representasjonsformer undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale side 2
Emne GLU2113_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 verktøy i matematikkfaget kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn innsikt i og erfaring med bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av sannsynlighetsbegrepet FERDIGHETER Studenten skal: kunne bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis kunne bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov kunne kommunisere med elever, enkeltvis og i ulike gruppesammensetninger, lytte til, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill, og institusjonalisere kunnskap kunne analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring kunne forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker GENERELL KOMPETANSE Studenten skal ha innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn Innhold Emnet vil i størst grad knyttes opp mot de matematiske emnene tallære, sannsynlighetsregning og statistikk, og de fagdidaktiske vinklingene knyttes til disse matematiske emnene. Semesterplaner vil foreligge ved semesterstart og detaljbeskrive innholdet. Arbeidsformer side 3
GLU2113_1 - Matematikk 1 (5.-10. trinn) Undervisning er basert på en forventning om at studentene i høyere grad kan arbeide på egen hånd. Det kan ikke forventes at alt pensum vil bli gjennomgått i timene. Deler overlates til selvstudium og veiledet selvstudium. Vi anbefaler at studentene på et tidlig tidspunkt i studiet danner kollokviegrupper (3-5 deltakere). All erfaring viser at deltakelse i kollokvier er meget verdifullt både faglig og sosialt. Arbeidsformene i undervisningssituasjonen skal variere, og studentene skal få kjennskap til ulike arbeidsformer som brukes i matematikkundervisning i grunnskolen som for eksempel forelesning, lærerstyrte aktiviteter/dialog, selvstendig arbeid, gruppearbeid, spill, konkurranser, puslespilloppgaver, diagnostiske aktiviteter. Bruk av IKT inngår som en naturlig del av studiet. It's:learning vil bli brukt i kommunikasjonen mellom studenter og faglærere. Deler av undervisningen kan gis av eksterne kursholdere/ gjesteforelesere. Forventet arbeidsmengde Undervisning: 77 timer Forberedelse og etterarbeid: 200,5 timer Praksis: 60 timer Praksisoppgave: 6 timer Muntlig presentasjon: 5 timer Innleveringer: 40 timer Eksamen med forberedelse: 24 timer Totalt: 412,5 timer Praksis 15 dager praksis, der hver student individuelt skal ha regien for minimum 3 undervisningstimer i matematikk. Det er nødvendig å delta i praksis for å kunne gjennomføre obligatoriske arbeidskrav. Forkunnskapskrav Det forutsettes at studenten ved semesterstart behersker grunnleggende matematikkunnskaper fra grunnskole og videregående skole. side 4
Emne GLU2113_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Mappevurdering og skriftlig eksamen Mappevurdering 3/10 A - F Skriftlig eksamen 7/10 6 timer A - F Godkjent kalkulator. Mappearbeidet består av 4 individuelle arbeid som til slutt i kurset gis en samlet karakter. Hver eksamensdel må være bestått for å kunne få en samlet karakter i emnet. All pensumlitteratur, forelesninger og øvingsaktiviteter kan bli prøvd ved eksaminering. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav 1. Muntlig presentasjon for medstudenter, i gruppe på 2-3 studenter, 10-15 minutter. 2. Skriftlig gruppearbeid knyttet til praksis. Obligatoriske arbeider må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. For å kunne stille seg til skriftlig eksamen kreves minimum 70 % oppmøte i undervisningen. Dersom dette ikke er innfridd, må studenten ta emnet på nytt et senere år. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Matematikk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) (GLU2110_1) 7.5 Matematikk 1, emne 1: Tall, statistikk og sannsynlighet (ALU115_1) 10 Matematikk 1 emne 1 (1. - 7. trinn) (GLU1110_1) 7.5 Åpen for side 5
GLU2113_1 - Matematikk 1 (5.-10. trinn) Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Emneevaluering Tidligdialog, sluttdialog, fagutvalg Litteratur (med forbehold om endringer) Bjørnestad, Ø. m.fl. (2006). Alfa. Matematikk for allmennlærerutdanningen. Fagbokforlaget. Breiteig, T. & Venheim, R. (2005). Matematikk for lærere, bind 1. Oslo: Tano Aschehoug. Brekke, G. (1995). Kartlegging av matematikkforståelse. Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Tilgjengelig fra Lysø, K. O.(1999): Matematiske sammenhenger. Statistikk og sannsynlighetsregning. Bergen: Caspar forlag. Lysø, K. O. (2005). Sannsynlighetsregning - en fagdidaktisk innføring. Bergen: Caspar Forlag. Nordberg, G. (2002). Matematikkundervisning på mellomtrinnet. Oslo: Gaidaros. Olafsen, A.R., Maugesten, M. (2009). Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget. (Faglærerne): (2011) Artikkelsamling, Matematikk 1, 5-10. Stavanger: INVIVO. Anbefalt litteratur Ved kursstart vil det bli gitt oversikt over annen litteratur/artikler som det kan være nyttig å lese side 6