BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN SKOLEPROSJEKTET FJELL OG ASKØY KURSDAG 13.11.2008 Magne Raundalen

DET STORE BILDET FN-RAPPORTEN INITIATIV FRA KOFI ANNAN 2006 STUDIER I ALLE MEDLEMSLAND NORGE STERKT ENGASJERT VIOLENCE AGAINST CHILDREN SKOLEN OG VOLD I HJEMMET VOLD MOT BARN I SKOLEN INGEN EKSEMPLER PÅP SKOLEPROGRAM HVA FORESLÅR R DE?

PROBLEMER I SKOLEN HVEM ER RONALD KIM OATES? AUSTRALIAS MEST DEKORERTE BARNELEGE FØRSTE LANGTIDSSTUDIE AV MISHANDLEDE BARN HADDE PROBLEMER PÅP SKOLEN FØRSTE LANGTIDSSTUDIE AV OVERGREP PÅP BARN DE HADDE PROBLEMER PÅP SKOLEN HADDE INGEN FORKLARING FOSTERBARN I NORGE SKOLEPROBLEMER MEST UTTALTE HVA ER FORKLARINGEN OG HVA GJØR R VI MED DET? HVA ER NEVROTOKSISK? FORKLARINGEN TIL DR. OATES

HVORFOR BØR B R SKOLEN VITE? SKOLEN ER EN DEL AV VÅRT V NASJONALE VERN AV BARN SKOLEN SKAL TILRETTELEGGE FOR LÆRINGL STRESS, PÅKJENNINGER P OG TRAUMER PÅVIRKER LÆRINGEN L OG SELVE LÆRINGSEVNEN SKAL SKOLEN SENDE BREV HJEM? BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR MINNEVERS: Jeg lurer påp hvor barnevernet i denne kommunen er, egentlig

TEORI OG OPPDATERT FORSKNING KORT OPPSUMMERING AV NY NORSK FORSKNING NOVA RAPPORTEN: VOLD MOT BARN Mossige & Stefansen, 2005 NIBR RAPPORTEN: PARTNERVOLD Haaland, Clausen og Schei,, 2005

NOVA undersøkelsen 2007 7033 ungdommer (19) spurt Skiller mellom frekvent vold og grov vold Frekvent vold, 2% = 22 000 Grov vold, måtte m til lege 0.4% = 4 000 Nærmere 2/3 deler blant dem som referer til en enkelt type hendelse og forskerne konkluderer med at det er sannsynlig at det dreier seg om enkelthendelse Risikofaktorer er først f og fremst levekår: miljø, bolig, økonomi, foreldre trygdet eller mottakere av sosialhjelp

Barn vitne til vold Nova undersøkelsen 2007 Hver tiende spurte oppga at de hadde vært v vitne til vold mellom foreldrene gjelder alle grader (CTS2) Sett eller hørt h vold mot mor (9%), mot far (4%) Andel som hadde sett eller hørt h et tilfelle av grov vold mot en av foreldrene var 6 % To prosent oppga at de hadde vært v vitne til grov partnervold mot mor

Nasjonen som sluttet å slå Lov mot fysisk straff i skolen vedtatt 1936 Vedtaket skapte verken debatt eller motstand Heftig diskusjon påp 70- og 80-tallet Klapsedommen 2007 endres i år? Svensk undersøkelse midt påp 90-tallet Langt over 80 % av 19-åringer var ikke blitt slått NIBR undersøkelse 2007: over 80% av 19åringene sa at de aldri var blitt slått med vilje av foreldrene Majoriteten blant de resterende slått én n gang Hvorfor vil ingen alminneliggjøre det akseptable?

PARTNERVOLD - KONTEKSTFAKTORER 1 ASYMMETRISKE MAKTFORHOLD VOLD SOM MIDDEL AKSEPTERT TVANG TIL SEKS VOLDTEKT RUS ULIKE RUSMIDLER ALOKOHOL STERK NORSK FAKTOR STRESS ARBEID NEGATIV FRAMTID DÅRLIG FORELDRESAMARBEID CO-PARENTING CO-OCURRING

PARTNERVOLD - KONTEKSTFAKTORER 2 EGEN BARNDOM OPPVEKST ASOSIAL DYS-SOSIAL SOSIAL UTØVER SOSIALE FORHOLD STERK FAKTOR ASYMMETRISK MAKTFORHOLD FIGHTER-RELASJON RELASJON

OPPSUMMERING SÅS LANGT 2% AV NORSKE BARN UTSATT FOR FREKVENT VOLD 2 PROSENT EKSPONERT FOR GROV VOLD MOT MOR HALVPARTEN AV UTØVERE AV PARTNERVOLD SLÅR R BARN USIKKERT ANTALL BARN: 50 000? HVER 10. KVINNE UTSATT FOR ALVORLIG VOLD FRA PARTNER HYPPIGHET USIKKER

SKADER PÅP BARNA DE STORE METASTUDIENE: INTERNALISERING: ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING: AGGRESJON ASOSIALITET POST TRAUMATISK STRESS FORSTYRRELSER PTSD SKOLEPROBLEMER UTTALT SPESIELT DROP-OUT OUT

ROSEBY-PERSPEKTIVET BYGGER PÅP MANGE ÅRS ERFARING FRA GRUPPETERAPIER MED BARN SOM HAR LEVD MED VOLD I FAMILIEN TILSYNELATENDE ROBUSTE OG KOMPETENTE BARN (OBS!) LEVER MED ET PLYNDRET INDRE FYLT AV SKAM OG SKYLD SORT-HVITT TENKNING INNSKRENKET FORSTÅLESE OG TOLKNING AV RELASJONER ER FAREORIENTERTE HØYT FRYKTNIVÅ PROBLEMER MED AKSEPTERING JEVNALDRENDE PROBLEMFYLT SAMHANDLING JEVNALDRENDE NEGATIVE ARBEIDSMODELLER

SKADER PÅP VIKTIGE UTVIKLINGSOPPGAVER Barnets Utviklingssystem: Samspill i kontekst Trygg tilknytning Arbeidsmodellene Emosjonsregulering Voksen tilgjengelighet Omsorgsystemet blir redusert av: frykt og redsel depresjon annen psykisk sykdom når r de er ruset

NYE OG NØDVENDIGE N BEGREPER PV-Poly Poly-victimization,, påkjenninger p og krenkninger påp flere, uavhengige områder CMM-Child Child Multiple Maltreatment,, minner om at barnemishandling ofte henger sammen med vanskjøtsel, omsorgssvikt og andre skadelige livsvilkår ACE-Adverse Adverse Childhood Experiences studier som klart viser at en påkjenning p i barndommen sjelden kommer alene, og at flere påkjenninger p i barndommen øker kraftig antallet med psykiske, fysiske og sosiale sykdommer.

BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR R (1) ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅP SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE P RENDE ETTER BRÅ DØD

BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR R (2) SELVMORD I FAMILIEN NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE SYKE SØSKENS SKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE EKSPONERTE FORELDRE

BEDRE HJELP TIL BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR SAMTALEGRUPPER FOR BARN SAMTALEGUIDE FOR KRISESENTERET SAMTALEBOK: HJELP PAPPA SLÅR! DVD OM Å LEVE MED VOLD I FAMILIEN TRAUMEFOKUSERT KOGNITIV ADFERDSTERAPI HJELP TIL SELVHJELP SKRIVEMETODER PENNEBAKER TERAPEUTISKE SAMTALER MED BARN HVA ER KRISEPEDAGOGIKK? FORELDREVEILEDNING I MOTTAK

Noen eksempler Lærer spør r gutt i gymmen om et stor blått område påp hoften. Svar pappa sparket meg. Rollespill i barnegruppen hva sa de? Jente, første f klasse sier påp mandag til sin lærer: når n r jeg er påp samvær r hos pappa, blir han borte om natten. Når r barn får f r vite ting de ikke har godt av å vite bestilling fra statsråden se nettsidene til Barne- og likestillingsdepartementet