Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012 Revidert: Versjon: 1 Trude Lønning Resultatenhetsleder Mestringsenheten (For verktøy og andre ressurser som det vises til i rutinen, se egen ressursside Barn som pårørende på Mestringsenhetens hjemmeside) 1. HENSIKT Retningslinjene skal sikre at barns rettigheter som pårørende blir ivaretatt. Retningslinjene skal avklare framgangsmåte og ansvarsfordeling. Målet er å ivareta informasjons og oppfølgingsbehovet til barn, samt bidra til å legge til rette for gode utviklingsbetingelser for barna. 2. LOVGRUNNLAG Helsepersonelloven 10a, 22, 25 og 32. Barnevernloven 6-4, Rundskriv IS- 5/2010 Barn som pårørende, Veileder IS-1742 Fra bekymring til handling. 3. BAKGRUNN 01.01.2010 kom det endringer i Helsepersonelloven som skulle være med å styrke stillingen til barn av foreldre med alvorlig sykdom. Disse endringene førte til at helsepersonell i henhold til helsepersonelloven 10a ble pålagt en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand (Barn som pårørende, rundskriv IS-5/2010). 4. OMFANG Retningslinjene gjelder alt helse- og omsorgspersonell i Mestringsenheten. Barn som pårørende skal tolkes vidt og uavhengig av formalisert omsorgssituasjon. Bestemmelsen omfatter således både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn i alderen 0-18 år. 5. ANSVAR Avdelingslederne har hovedansvar for å tilrettelegge for og følge opp at rutinene implementeres i de ulike avdelingene. Det er også avdelingsleders ansvar at alle på avdelingen har kunnskap om helsepersonellovens 10a og 25, samt hva lovteksten innebærer.
Øvrig personal har ansvar for kartlegging, tiltak og samarbeid, jf kap. 6-8 under (bygger på rundskriv IS- 5/2010) Enhetsleder har ansvar for kvalitetsutvikling av området barn som pårørende blant annet gjennom internkontroll, internrevisjon og at arbeidet er koordinert i enheten, og for opprettholdelse av kompetansegruppen. 6. KARTLEGGING Kartlegge/ avklare om bruker har barn, hvilke risiko og beskyttelsesfaktorer som er knyttet til barnet og eventuelt om barna er informert om foreldres sykdom/ problematikk. Videre skal det avklares om det er eventuelt andre instanser som ivaretar barnet. Utgangspunktet skal være at minst en i det offentlige nettverket til barnet skal vite om barnets hjemmesituasjon, mor/ fars psykiske sykdom eller rusmisbruk. 7. TILTAK - Opplysninger: Innhent opplysninger vedrørende barna under vurderingsbesøket hos den voksne bruker (vurdering som gjøres når den voksne søker om tjenester fra Mestringsenheten). Bruk vurderingsskjemaet. - Kartlegging: Det skal være en kartleggingssamtale med fokus på barnet/barna. Verktøy: Veiledning/mal for samtale med forelder (bruker) som har barn. Bruk dette sammen med det allerede utfylte vurderingsskjemaet. Risiko/ beskyttelsesfaktorer: Det skal utføres en kartlegging av barnas risiko og beskyttelsesfaktorer ut fra Øyvind Kvello sitt kartleggingsverktøy. Verktøy: Hjelp til kartlegging av risiko- og beskyttelsesfaktorer for barn. Kartlegg behovet for å kople på/ samarbeid andre instanser. Dersom barneverntjenesten eller helsestasjonstjenester er inne i forhold til barnet skal det, basert på samtykke, være samarbeidsmøter/ ansvarsgruppemøter med disse. - Oppfordre til samarbeid: Det skal informeres om, og oppfordres til samarbeid med helsestasjonstjenester under vurderingssamtalen dersom representant fra helsestasjonstjenester ikke deltar på denne samtalen. Det samme gjelder eventuelt samarbeid med barneverntjenesten. - Hjemmebesøk: Hjemmebesøk legges innimellom til tidspunkt på dagen der barna er hjemme. - Samtaler: Etterspør barna i samtaler med bruker. Ved behov gi veiledning til foreldrene. - Gjennomgang: Det skal være en gjennomgang av barna til brukerne og deres aktuelle situasjon i de enkelte avdelingene minimum en gang i måneden. - Evaluering: Barnas situasjon skal evalueres sammen med bruker/ foreldre minimum hver 3 mnd.
- Har en som ansatt i Mestringsenheten bekymring vedrørende et barn skal denne deles med foreldrene på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det er viktig med åpen og dirkete kommunikasjon. - Journalføring: Alle opplysninger om og eventuelle tiltak/ tilbud om tiltak vedrørende brukernes barn skal journalføres.
7.1. SÆRLIGE TILTAK GRAVIDE RUSMISBRUKERE:
8. SAMHANDLING MED ANDRE AKTØRER RUNDT BARNET Dette forutsetter samtykke fra foreldrene. Men vær klar over at om foreldrene motsetter seg slik bistand til barnet, så skal det vurderes om dette framstår som forsvarlig, eller om det kan gi grunn til å tro at barnets omsorgssituasjon er alvorlig mangelfull, slik at helsepersonellets meldeplikt til barneverntjenesten (helsepersonelloven 33) blir utløst. Basert på forskning om hvordan foreldres sykdom eller misbruk påvirker barn må terskelen for melding ikke legges for høyt (Lassen, Rikke 2012). 8.1. Samarbeid mellom barneverntjenesten og Mestringsenheten 1. I saker hvor man er i tvil om man skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten skal disse drøftes anonymt med barneverntjenesten sitt mottaksteam. Hvis en vet at barneverntjenesten er inne i saken fra før skal saksbehandler kontaktes. 2. Dersom man opplever å få ulike/ motstridende svar fra barneverntjenesten på samme problemstilling skal dette tas videre til aktuell leder i barneverntjenesten. 3. Dersom barneverntjenesten har anbefalt/ pålagt foreldre å ta kontakt med rusvernskonsulent er det viktig at det gis tilbakemelding til barneverntjenesten dersom foreldre ikke samarbeider med rusvernskonsulent eller ikke tar imot tilbudet. 4. I saker hvor barneverntjenesten er inne er det viktig at mestringsenheten får tilbakemelding dersom barneverntjenesten avslutter saken. Dersom en ikke opplever å få informasjon om grunnlaget for at barneverntjenesten avslutter saken er det barneverntjenesten sitt ønske at aktuell leder kontaktes. Det skal være ansvarsgruppemøter/samarbeidsmøter i de sakene der begge parter er involvert. 5. I forhold til når en skal sende bekymringsmelding til barneverntjenesten uten samtykke er det viktig å være bevisst at lovteksten sier at man ikke trenger å vite at barna blir utsatt for omsorgssvikt det er nok å ha en bekymring for omsorgssvikt. Man skal også melde foreldre som har rusmisbrukende/ psykisk syke kjærester/ samboere dersom man mener disse ikke er bra for omsorgssituasjonen for barna. Man skal også melde foreldre som kun har samvær, foreldre som lar barna ha samvær med den andre forelderen, besteforeldre eller lignende dersom man mener disse er med på å påvirke omsorgssituasjonen for barna negativt. 6. Bekymringsmelding i svangerskapet skal sendes dersom man mener det er grunnlag for dette. Ikke vent til barnet er født. Barneverntjenesten kalles inn til møte etter at barnet er født for utvekling av informasjon, samt avklaring av videre samarbeid. 7. En gang i året inviteres ledelsen i barneverntjenesten inn i Mestringsenheten sitt ledermøte.
8.2. Samarbeid mellom Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten Før barnet er født: 1-2 samtaler via felles konsultasjon Mestringsenheten/ jordmor med mor før eventuell vurdering/søknad om tjenester fra Mestringsenheten foreligger. Dersom mor mottar tjenester fra Mestringsenheten skal oppfølger sjekke om mor er i kontakt med jordmor. Hvis hun ikke, skal hun oppfordres til å ta kontakt selv og det skal bes om samtykke til samarbeid. Når Mestringsenheten kommer i kontakt med foreldre som er psykisk syke og/eller ruser seg, skal det tas kontakt med jordmor etter samtykke. Etter at barnet er født: Helsestasjonstjenester tar kontakt ved behov for bistand ved hjemmebesøk. Mestringsenheten skal bistå helsestasjonstjenesten dersom det er ønskelig med oppfølgingssamtale etter EPDS kartleggingen. Når Mestringsenheten kommer i kontakt med foreldre som er psykisk syke og/eller ruser seg, skal det tas kontakt med helsestasjon og skolehelsetjeneste ved samtykke. I saker hvor både Helsestasjonstjenester og Mestringsenheten gir tjenester skal det være ansvarsgruppemøter/ samarbeidsmøter dersom det foreligger samtykke. Den parten som tar initiativ til samarbeid (det vil være den som først kommer i kontakt tjenestemottaker) har ansvar for å drifte samarbeidet. En gang i året inviteres ledelsen fra helsestasjonstjenester inn i mestringsenheten sitt ledermøte. 8.3 Samarbeid med 2.linjetjenesten Når foreldre blir lagt inn i 2. linjetjenesten skal det tas kontakt med barneansvarlig ved aktuell avdeling.