Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag?



Like dokumenter
Ny stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming

Stortingsmelding om levekår for mennesker med utviklingshemming John- Ingvard Kristiansen - Bufdir

Meld.st.45 ( )

Utvalgsleder Osmund Kaldheim. 23. oktober Rettighetsutvalget.

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Gode levekår for mennesker med utviklingshemming

Innspill til høringsnotat om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemning

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg Norge

Retten til å velge hvor man vil bo et hjem. Juridisk rådgiver Hedvig Ekberg

Norges arbeid med implementeringen og rapporteringen av CRPD

Oslo kommune Rådet for funksjonshemmede

Høring om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming

Innfridde mål eller brutte visjoner? Trender i levekår for personer med utviklingshemming. Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Hell, 14.

En oversikt og vurdering av utviklingshemmedes situasjon før og etter tallets HVPU-reform

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Innfridde mål eller brutte visjoner?

Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres! Informasjons- og utviklingsprogram for politikken for mennesker med utviklingshemming

Bolig. Å leve og bo. Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning SORs konferanse Melding mottatt, tid for handling, oktober 2013

Høring - NOU 2016: 17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Saksframlegg. Saksb: Mariann Sortland Arkiv: 16/128-2 Dato:

HØRINGSNOTAT Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming.

«Oppfølging fra Habiliteringstjenestene» En utrolig kjedelig tittel om et viktig tema

2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier

Tilbakeblikk på ansvarsreformen og veien videre. Jan Tøssebro, NTNU Jubileumskonferanse i habilitering, Tromsø september 2011

NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Et sted å være hjemme

Status på lhbti-feltet i Norge

Ble ikke funksjonshemmede mennesker likevel?

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

Personer med funktionsnedsättning med samisk bakgrund

Meld. St. 45 ( ) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Høring NOU 2016: 17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Marit Hagevik. Spesialrådgiver Byrådsavdeling for helse og omsorg Bergen kommune

Høringsuttalelse - levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming

Plan for tjenester til personer med utviklingshemming KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Sammen skaper vi Sarpsborg

Boform, læring og tjenestebehov

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

HB 8.E Dialogverktøy (Sjekkliste for prinsippene om normalisering og integrering i bofellesskap og samlokaliserte boliger.

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Hva skal til for at vi skal leve som andre? Levekårsundersøkelse blant personer med utviklingshemming i samiske områder

Bolig og BPA (brukerstyrt personlig assistent) hovedsaker i kommune- og fylkestingsvalget 2019.

Teksten er bearbeidet av Jarle Eknes, og bygger på Osmund Kaldheims forelesning på SOR konferansen Bra i livet.

PROSJEKTPORTEFØLJE 2019

Høring- Levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester

Meld.St 17 ( )

Helse og omsorg Flatanger. Vurdering av revidering av mandat i sak PS 60/2012. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Kommunestyre

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Løft 1 Selvbestemmelse og rettssikkerhet

Refleksjoner og tanker fra en vernepleier

Når egne valg Utfordrer hjelpeapparatet. Tom Skauge Leder NFU Bergen lokallag SOR-konferansen 25 oktober 2011

Melding mottatt. Tid for handling!

Sigrid Aas, /2013. Høringsuttalelsen gis fra Regionalt ledernettverk for habilitering i Helse Midt-Norge.

Kommunens forpliktelser etter CRPD

MØTEINNKALLING. Møtested: Heggin 3 Møtedato: Tid: 18.00

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Innst. 127 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 45 ( )

«Det handler om folk i Sandnes»

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Hvem kan bestemme hva om meg og mitt liv?

Er institusjonene virkelig borte?

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Barnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

Stian Reinertsen 29.april, 2016 VTA-seminar

Barrierefrie utdanningsvalg for elever med nedsatt funksjonsevne?

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Økt likeverd. Bilde. *Eksempler på bruk av velferdsteknologi * Forskning * Veien videre. Prosjektleder Else K. Tobiassen. 12 Juni

Oslo SRHR står for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

MELDING OM VEDTAK. Vår ref Deres ref. Dato: 16/69-187/K1-040, K3 - &13//

Meld. St. 45. Frihet og likeverd. Om mennesker med utviklingshemming. ( ) Melding til Stortinget

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Ulobas visjon. Uloba arbeider for en verden der funksjonshemmede har frihet til livsutfoldelse og deltar på alle samfunnets arenaer.

Eg ser at du e trøtt. Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg

Plattform for livslange tjenester

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Implementering av FN-konvensjonen departementenes ansvar og arbeid

innhold Kapittel 1 Innledning Jan Tøssebro Noen overordnete refleksjoner Gangen i boka... 20

Funksjon Nestleder Medlem Medlem. Medl. H AP. Innkalling, saksliste og møteprotokoll fra ble godkjent.

S T I F T E L S E N S O R

RAPPORT BUFDIR 2013 Slik har jeg det i dag. Rapport om levekår for mennesker med utviklingshemming

Sårbarhet og samfunnsansvar

BOLIG ELLER NESTEN BOLIG. Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

MØTEINNKALLING. Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 1300 SAKLISTE

Bufdirs arbeid med CRPD. Karen-Sofie Pettersen, Bufdir

Bolig for (økt ) velferd. Januarmøte fylkesmannen i Troms og KS strategikonferanse 2017 Bente Bergheim Husbanken

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

LIKESTILLING - et virkemiddel til

Investeringstilskudd. Boligkonferanse i Ålesund 12. juni 2018 Wenche Ervig

Tvil, tro og vitenskap

Omsorgstjenesten Sørøya er underlagt pleie- og omsorgssektoren i Tromsø kommune.

Den norske avviklingen - 20 år etter

Bilag 1. Prosjekt: Mennesker med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn.

Transkript:

Hva vet vi om levevilkårene for mennesker med utviklingshemming i dag? Anna Bjørshol, seksjonssjef, Bufdir Ledersamling for nasjonale fagnettverk for barn og voksenhabilitering Drammen 18.-19. september 2013.

Bufdir et fagdirektoratet for likestilling og ikke-diskriminering Bidra til å fremme likestilling og hindre diskriminering Bedre levekår og livssituasjon for personer med nedsatt funksjonsevne Deltasenteret - Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Jobber med Universell utforming, tilrettelegging, teknologi og hjelpemidler. Bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner LHBT-senteret, Kunnskapssenter for seksuell orientering og kjønnsidentitet Bidra til likestilling mellom kjønn Side 2

Mål i ansvarsreformen 1991 Avvikle institusjonsomsorg Bedre og normalisere levekårene Utviklingshemmede skal leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfull tilværelse sammen med andre Side 3

Bakgrunn for Meld St. 45 Frihet og likeverd Behov for å vurdere status i forhold til ansvarsreformens mål Behov for ny gjennomgang av levekårene for mennesker med utviklingshemming Sette politikken for mennesker med utviklingshemming på dagsorden Benyttes ikke etablerte systemer og ordninger godt nok for å ivareta behovene til personer med utviklingshemming? Bygger på faktarapporten «Slik har jeg det i dag» fra Bufdir Side 4 Drammen 18.sept

Overordnede mål for politikken Likestilling og likeverd Selvbestemmelse Deltakelse og integrering Side 5 Drammen 18.sept

Barnet og familien Mål i reformen: Barn skal vokse opp og bo hjemme Status: Retten til å bo hjemme oppfylt. Barnebolig i særlige tilfeller. Utfordringer: Møte med hjelpeapparatet Barn med omfattende/ multifunksjonshemminger Barn med utfordrende adferd. Overgang foreldrehjem egen bolig Barnehage God integrering, mange fornøyde foreldre Side 6

Omfang av spesialtilbud i skole 40 % av elever med utviklingshemming og 70 % av elevene med utviklingshemming og tilleggsfunksjonsvanske er i spesialtilbud. Jo større kommune, jo mer øker sannsynligheten for at det er etablert spesialtilbud. Rundt 80 prosent i spesialklasse i videregående skole Tendens: Antall elever i spesialtilbud er økende Utfordring: Overgang skole arbeid/dagaktivitet. Side 7

Arbeid og dagaktivitet Mål i reformen: Størst mulig grad av integrering i ordinært arbeid og ordinære arbeidsmarkedstiltak. Status: Vanlig arbeid: 59 personer. 0,36% i yrkesaktiv alder (2006) Antall utviklingshemmede i varig tilrettelagt arbeid (VTA) har sunket siden 2002 Tendens Flere i dagaktivitet (dagsenter) Flere uten dagtilbud Aktiviteter knyttes til bolig Side 8 Drammen 18.sept

Bolig Mål i reformen: Flest mulig skulle få eie eller leie egen bolig med samme utforming, standard og plassering som boliger for andre. Status: Alle i institusjon fikk forholdsvis raskt egne leiligheter. I dag har noen kommuner ventelister. Boenheter er større, preg av institusjonalisering. Typer boliger i dag: Selvstendig bolig Boliger i bofellesskap Samlokaliserte boliger Bokollektiv 1994 2001 2010 2010* Gruppestørrelse (snitt) 3,8 5,0 7,0 8,1 % som bor med 7 eller flere 3 16 40 54 % 2010* som er bor de i som "blandet" flyttet gruppe inn i nåværende 0 bolig etter 13 2000 22 27 Tendens: Større boenheter. Samlokalisert med andre grupper som psykiatri. Opprettelse av borettslag. Side 9

«Slik har jeg det i dag» Levekårene går i positiv retning på mange områder: Levekårene har blitt bedre på områder der reformmålene har vært tydelig etterstrebet De fleste barn med utviklingshemming bor hjemme, går i vanlig skole, deltar i fritidsaktiviteter som andre De fleste voksne med utviklingshemming har bedre boforhold, deltar i dagaktivitet, har bedre helse og lever lengre Side 10

Men fortsatt gap mellom intensjon og realiteter Skole: Barn bor hjemme, men skoletilbudet har forandret seg lite. Økt tendens til segregering, spesielt i store kommuner. Arbeid: Få i ordinært arbeid. Skyves utviklingshemmede ut av varig tilrettelagt arbeid? Bolig: Større boenheter og samlokalisering med andre grupper. Tjenester knyttes til bolig og ikke individ. Målet var et inkluderende samfunn. Ser vi tendenser til at utviklingshemmede lever parallelle liv ved siden av «normalsamfunnet»? Side 11

Nye utfordringer - Utviklingshemmede og seksualitet, kjønn, kjønnsidentitet - Utviklingshemmede med innvandrerbakgrunn og deres pårørende - Utviklingshemmede med samisk bakgrunn og deres pårørende Side 12

Endring i perspektiv? En stadfestelse av reformens intensjoner, men med nye begrep Fra normalisering til Likestilling og likeverd Fravær av diskriminering Like muligheter, rettigheter og plikter Selvbestemmelse Må foreligge reelle valgmuligheter Bistand til de gode valgene Deltakelse og integrering Motvirke en særlig tilværelse adskilt fra samfunnet for øvrig Side 13 Drammen 18.sept

Hva gjør Bufdir nå? Dokumentere og analysere levekårene og levekårsutviklingen Bred kunnskapsinnhenting om selvbestemmelse. Kartlegge hvordan rettsikkerheten er ivaretatt. Bygge opp kompetanse i forvaltningen Styrke kompetansen om utviklingshemmedes levekår i kommunale og fylkeskommunale råd KS og bruker- og yrkesorganisasjoner er samarbeidspartnere Side 14