Energibruksrapporten 2012

Energibruksrapporten 2012 Energibruk i husholdningene 30 2012 Ressursfordeling 1:300 Utbygd Gitt tillatelse/under bygging Står att, utbyggbart Verna Verneplan 1 : 2 000 000 0 80 160 km R A P P O R T

Energibruksrapporten 2012 Energibruk i husholdningene

Rapport nr 30/2012 Energibruksrapporten 2012 - Energibruk i husholdninger Utgitt av: Redaktør: Forfatter: Bidragsytere: Norges vassdrags- og energidirektorat Ingrid H. Magnussen Birger Bergesen, Lisa Henden Groth, Benedicte Langseth, Ingrid H. Magnussen, Dag Spilde, Jun Elin Wiik Toutain Audun Fidje, Karen Byskov Lindberg, Lilly Næss Trykk: Opplag: Forside: NVEs hustrykkeri Rune Stubrud, NVE Emneord: Energibruk, energibruksutvikling, husholdninger, formålsfordeling, energieffektivisering, elspesifikt forbruk, oppvarmingsløsninger, adferd, fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet, direktiv for merking av hvitevarer, nettutbygging. ISBN 978-82-410-0818-4 ISSN 1501-2832 Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 09575 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Oktober 2012

Innhold 1 Innledning... 1 2 Energibruk i Norge... 2 2.1 Samlet energibruk i Fastlands-Norge... 2 2.2 Mobil energibruk i Fastlands-Norge... 4 2.3 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge... 5 3 Energibruk i husholdninger... 9 3.1 Utflating av energibruk i husholdningene... 9 3.2 Hva påvirker energibruken i husholdningene?... 11 3.3 Hva bruker husholdningene energien til?... 15 3.4 Oppvarming og energiforsyning... 27 3.5 Adferd... 31 3.6 Hvordan kan boligeierne redusere energibruken... 35 4 EU-direktiver... 37 4.1 Fornybardirektivet... 38 4.2 Bygningsenergidirektivet... 43 4.3 Energimerking av hvitevarer... 45 5 Elektrisitetsbruk og kraftlinjer... 49 5.1 Hvorfor flere kraftledninger når elektrisitetsbruken flater ut?... 49 5.2 Maksimalforbruk og kraftnettet... 51 5.3 Hvilke tiltak kan redusere maksimalforbruket om vinteren?... 54 6 Referanseliste... 56

Ordliste Begreper Energibruk Elektrisitet Sluttbruk av energi Samlet energibruk i Fastlands-Norge Energisektoren Petroleumssektoren Stasjonær energibruk Mobil energibruk Transport Kraftintensiv industri Annen industri Alminnelig forsyning Temperaturkorrigert energibruk AMS Energiintensitet Strålingsvarme Konveksjonsvarme Forklaring Bruk av alle typer energivarer (elektrisitet, fjernvarme, olje, gass med mer). Elektrisk energi, kalles også elektrisk kraft, kraft, og strøm. Sluttbruk av energi er energi til lys, apparater og varme i boliger og yrkesbygg, produksjon av varer i industrien og innenlands transport. Eksklusiv energi brukt i energisektoren. Summen av sluttbruk av energi og energibruk i energisektoren. Produsenter, distributører, selgere etc. av energi, olje, gass, fjernvarme, elektrisitet med mer. Produsenter, distributører og leverandører av olje, gass og raffinerte petroleumsprodukter. Sluttbruk av energi unntatt energi brukt til transport. Energi brukt til transport Alle typer passasjer- og godstransport, både privat og næring. Industrinæringene metallindustri, kjemiske råvarer og treforedling. Ikke-kraftintensive industrinæringer. Elektrisitetsbruk i husholdninger, tjenesteytende næringer, primærnæringer, bygg og anlegg og annen industri. Faktisk energibruk korrigert til hva den hadde vært om temperaturen ute hadde vært lik et normalår. Avansert måle- og styringssystemer. Et mål på hvor mye energi som brukes per enhet. For eksempel energibruk per person. Elektromagnetisk stråling, hovedsakelig lys i det infrarøde området. Når varmestråling treffer en gjenstand/materiale blir noe av energien i strålingen absorbert. Dette fører til at materialet blir varmere. Luften rundt for eksempel en ovn blir varm, utvider seg og stiger opp. Den oppvarmede luften vil fortrenge kaldere luft. Dette fører til bevegelse i luften og varmen brer seg.

Elspesifikk energibruk Formålsfordeling Elspesifikt forbruk omfatter elektrisitet til elektriske apparater og belysning. Elektriske apparater kan bare drives av elektrisitet, og denne energibruken kalles derfor ofte elspesifikk energibruk Hvordan husholdningenes energibruk fordeler seg på formålene oppvarming av rom og tappevann, og elspesifikk energibruk.

Sammendrag Etter mange år med sterk vekst har energibruken i husholdningene de siste 20 år hatt en svakere vekst, og fra 1995 nærmest flatet ut på et nivå rundt 45 TWh. Unntaket var 2010 da energibruken i husholdningene var oppe i 50 TWh på grunn av det kalde været. Bakgrunnen for utflatingen er i hovedsak redusert vekst i areal per person og mindre energibruk per kvadratmeter. I tillegg har det siden slutten av 1980-tallet vært et markert mildere klima, noe som har gitt et redusert behov for å varme opp boliger. Dette er en av konklusjonene i Energibruksrapporten 2012 fra NVE. Rapporten beskriver energibruk i alle sektorer i Fastlands-Norge frem til 2011 med hovedvekt på stasjonær energibruk og energibruk i husholdningene. Rapporten viser at veksten i boligareal per person har avtatt fra 2,5 prosent per år før 1990 til 1,0 prosent per år etter 1990. Den reduserte veksten i boligareal kan skyldes flere forhold, men urbanisering og sterk økning i boligprisene er trolig medvirkende årsaker til denne utviklingen. Energibruk i husholdningene har gått ned fra ca. 210 kwh per kvadratmeter i begynnelsen av 1990-årene til ca. 180 kwh per kvadratmeter i dag. Den viktigste grunnen til denne nedgangen er forbedringer av eksisterende boliger, samt bedre kvalitet på nye boliger som følge av skjerpede energikrav i nye bygningsforskrifter. I tillegg har det vært en utvikling mot bedre oppvarmingssystemer. Flere nye studier tyder på at andelen energi som går til oppvarming av boliger er høyere enn tidligere antatt. Mens det i Energibruksrapporten 2011 ble anslått at 58 prosent av husholdningenes energibruk gikk til oppvarming av boliger, tyder de nye studiene på at ca 66 prosent av samlet energibruk i husholdningene går til oppvarming av rom. Ny formålsfordeling for husholdningenes energibruk er ifølge Energibruksrapporten 2012 ca 66 prosent til oppvarming av rom, ca 12 prosent til varming av tappevann og ca 22 prosent til elektriske apparater og belysning. Den nye formålsfordelingen representerer et gjennomsnitt for alle husholdningene i landet. Boligstørrelse, type bolig, hvor i landet boligen ligger, størrelse på husholdningen og beboernes adferd er faktorer som kan gi store avvik fra gjennomsnittet. NVE fikk i 2011 gjennomført en kartlegging av det elspesifikke forbruket i 2000 norske husholdninger. Undersøkelsen viser at antall personer i husholdningen er den faktoren som påvirker det elspesifikke forbruket mest. Utetemperatur er en viktig faktor for energibruk i bygninger. Det har vært en stigning i utetemperaturen de siste tiårene. NVEs beregninger viser at den høyere utetemperaturen fra slutten av 1980-tallet fram til i dag har gitt en total reduksjon i energibruken i husholdningene i Norge på 2-3 TWh/år. Det meste av energien til oppvarming brukes om vinteren, noe som fører til svært høy energibruk i kalde vintre. Elektrisitet er den mest brukte energivaren til oppvarming i Norge, og den høye elektrisitetsbruken ved lave utetemperaturer er en utfordring for kraftnettet. Lave investeringer i kraftnettet de siste 20 årene har gitt behov for nye investeringer og utbedringer i sentralnettet. Etter flere år med utflating i stasjonær energibruk i Fastlands-Norge gikk energibruken kraftig opp i 2010. Dette skyldes at 2010 var et av de kaldeste årene de siste hundre år, noe som medførte en høy bruk av energi til oppvarming av boliger og yrkesbygg. Året 2011 var derimot mildt og det ble derfor brukt mindre energi til oppvarming. Stasjonær

energibruk nådde en topp på 165 TWh i 2010, mens den gikk tilbake til den langsiktige trenden på i underkant av 160 TWh i 2011. Energi til transport økte i den samme perioden med 0,3 prosent fra 2010 til 2011. Andre forhold som påvirker energibruken, er valg av oppvarmingsløsninger og adferd. I tillegg har EU de senere årene hatt innflytelse på norske husholdningers energibruk gjennom innlemmelse i EØS-avtalen av blant annet fornybardirektivet som skal sikre at andelen fornybar energi øker samt bygningsenergidirektivet og direktivet om energimerking av hvitevarer som begge har som mål å redusere energibruken.

1 Innledning Norge er et land med store energiressurser som vann, vind, olje og gass. En stor andel av den stasjonære energibruken dekkes av vannkraft, mens mesteparten av olje og gass eksporteres til EU som er Norges viktigste handelspartner. EU må importere store mengder energi fra land utenfor unionen og står foran et scenario i 2030 der 70 prosent av energibehovet må dekkes av energi fra land utenfor unionen. Energibruken vil i stor grad være knyttet til økonomisk vekst og det forventes at energibruken vil øke i lang tid fremover. Det økende energibehovet kan bare i begrenset grad dekkes av økt energiproduksjon. Naturinngrep og utslipp til luft som følge av produksjon og distribusjon av energi, er problematisk. Krav om økt bruk av fornybar energi fører til at delvis motstridende hensyn til miljø, forsyningssikkerhet og verdiskaping må balanseres. For å demme opp for og regulere det økende energibehovet, er det blitt større fokus på energieffektivisering i EU, men også i Norge (Energiutredningen, 2012), (Klimameldingen, 2012) og (Bygningsmeldingen, 2012). Europarådet og Europaparlamentet ble i juni enige om et energieffektiviseringsdirektiv som skal sørge for at medlemslandene sparer 20 prosent av den energibruken som EU ligger an til å bruke i 2020. En slik energieffektivisering vil også styrke industriens konkurranseevne og sikre sysselsetning 1. Dette direktivet vil sannsynlig bli vedtatt i EU i løpet av 2012. En rekke studier viser at det er stort potensial for å energieffektivisere boliger (Enova, 2012). Kunnskap om husholdningenes energibruk er viktig for å forstå energibruksutviklingen framover og for å ta gode beslutninger om tiltak rettet mot husholdningene. Energibruken i husholdningene har flatet ut de senere år, men det har vært usikkert hva som er årsakene til dette (Energibruksrapporten, 2011). NVE har et ansvar for å fremme en sikker, effektiv og miljøvennlig energiforsyning og en effektiv energibruk. For å få mer kunnskap om energibruken i husholdningssektoren fikk derfor NVE i 2011 gjennomført to prosjekter rettet mot husholdningene (Xrgia, 2011),(Vestlandsforskning, 2011). Disse prosjektene er gjengitt i rapporten og har gitt viktig informasjon om drivkreftene for energibruken til husholdningene. Ut fra et klimaperspektiv er det nødvendig å erstatte bruk av fossile energikilder med fornybar energi. I Norge bygges det ut mer vann- og vindkraft. For at alle skal være sikret tilstrekkelig elektrisitet etter behov må det må det være balanse mellom produksjon og forbruk, og det må være tilstrekkelig overføringskapasitet. Det er derfor planlagt store investeringer i det norske elektrisitetsnettet i årene framover (Nettmeldingen, 2012). Kapittel 2 i rapporten kartlegger og oppsummerer energibruken i Norge i de ulike økonomiske sektorene i perioden 1976 til 2011. I Kapittel 3 er det gjort en drøfting av husholdningenes energibruk med en oppsummering av hva NVE tror er en rimelig formålsfordeling. Hvordan husholdningenes energibruk påvirkes av bestemmelser i EU er beskrevet i rapporten i kapittel 4 som tar for seg tre ulike direktiver som er innlemmet i EØS-avtalen. I kapittel 5 diskuteres behovet for flere kraftledninger i lys av utviklingen i energibruk. 1 Non-paper of the services of the European Commission on Energy Efficiency Directive, April 2012 1

2 Energibruk i Norge Den samlede sluttbruken av energi i Fastlands-Norge var på 214 TWh i 2011. I tillegg ble det brukt 15 TWh i energisektoren i Fastlands-Norge. Etter et svært kaldt år i 2010, var 2011 et av de mildeste årene de siste hundre år. Dette medførte at energibruk i yrkesbygg og husholdninger var 10 prosent lavere i 2011 enn året før. 2.1 Samlet energibruk i Fastlands-Norge Samlet energibruk i Fastlands-Norge omfatter sluttbruk av energi 2 og energi brukt i energisektoren på fastlandet 3. Sluttbruk av energi er energi til lys, apparater og varme i boliger og yrkesbygg, produksjon av varer i industrien og innenlands transport. Energi brukt i utenriks sjø- og luftfart, og egentilvirket energi på norsk sokkel, holdes utenfor i denne rapporten. Energibruk betyr i denne sammenheng samlet forbruk av alle typer energivarer regnet om til kwh. Energivarene kan deles inn i sju hovedgrupper; elektrisitet, fjernvarme, fyringsolje, kull, gass, bioenergi og bensin/diesel. De seks førstnevnte blir hovedsakelig brukt i bygninger og i industrielle prosesser, mens bensin og diesel brukes som drivstoff til transportformål. Samlet energibruk i Fastlands-Norge var på 229 TWh i 2011, en nedgang på 8 TWh fra året før. Nedgangen skyldes i hovedsak varmere vær som medførte mindre behov for energi til oppvarming i boliger og yrkesbygg. 2011 var et av de mildeste årene som er målt de siste hundre årene. 2010 var til sammenligning det kaldeste året i Norge siden 1985, noe som medførte en rekordhøy energibruk dette året. Utvikling i energibruk i Fastlands-Norge illustreres i Figur 2.1. Figuren viser at energi til husholdninger og tjenesteytende næringer gikk markert opp fra 2009 til 2010, for så å gå ned igjen i 2011. Den totale energibruken i disse sluttbrukergruppene var 87 TWh i 2010, mens den i 2011 sank til 79 TWh. Energiinnhold For å kunne sammenligne energivarer regnes alle energivarene om til kilowattimer, også kalt (kwh). For andre energivarer enn elektrisitet og fjernvarme regnes energiinnholdet ut på bakgrunn av teoretisk energi i energivaren. Energiinnholdet i en energivare vil variere. Statistisk Sentralbyrå (SSB) bruker gjennomsnittsverdier for å regne om til kwh. Nedenfor følger en oversikt over SSBs omregningsfaktorer for de mest brukte energivarene. Elektrisitet og fjernvarme selges i kwh og trenger derfor ikke omregningsfaktorer. Kull og koks 7 800 kwh/tonn Naturgass 11 800 kwh/1000 Sm 3 Bensin 12 200 kwh/tonn Diesel og lett fyringsolje 12 000 kwh/tonn Ved 2 200 kwh/fast m 3 2 Sluttbruk av energi tilsvarer innenlands sluttbruk av energi i SSBs Energibalanse. 3 Energisektoren i Fastlands-Norge omfatter produksjon av elektrisitet, produksjon av fjernvarme, landanleggene innenfor petroleumssektoren, raffineriene og plattformer som får kraft fra land. Energivarer brukt som råstoff for å produsere nye energivarer (omvandling) er ikke inkludert. Se Energibalansen. 2

Gjennomsnittlig energibruk i disse to sektorene i perioden 2000 til 2009 var på 77 TWh, med ca 45 TWh i husholdningene og ca 32 TWh i tjenesteytende næringer. 250 200 Årlig energibruk [TWh] 150 100 50 Transport Husholdninger Tjenesteyting m.m. Annen industri Kraftint. industri Energisektoren 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 2.1 Energibruk etter sektor i Fastlands-Norge 4. Kilde (SSB, 2012) Enheter Energi kan måles i forskjellige enheter. I denne rapporten brukes kilowattimer (kwh) som enhet. Effekt måles i watt (W) mens energi måles i watt-timer. Dersom man bruker én watt i en time, bruker man en wattime. Forbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kwh), som er tusen wattimer. Når vi analyserer den samlede energibruken i Norge er det hensiktsmessig å bruke større enheter som TWh. kilowattimer kwh megawattimer MWh tusen kwh gigawattimer GWh million kwh terrawattimer TWh milliard kwh En gjennomsnittlig husholdning bruker ca. 21 000 kwh energi per år. Av dette er rundt 16 000 kwh elektrisitet. Til sammenligning bruker de største kraftintensive bedriftene flere TWh hvert år. 4 Energibruk i tjenesteytende næringer omfatter her også energibruk i bygninger innenfor bygg og anlegg og yrkesbygg innen primærnæringene. 3

2.2 Mobil energibruk i Fastlands-Norge Salget av drivstoff til innenlands transport gikk opp med 0,3 prosent fra 2010 til 2011. Dette omfatter salg både til privatbiler i husholdningene og yrkeskjøretøy. Siden 1976 har energi til innenlands transport hatt en årlig vekst på 1,8 prosent. Etter en utflating i forbindelse med finanskrisen i 2008 og 2009, nådde salget en ny topp i 2010, og ligger nå på ca 72 TWh per år. Denne utviklingen illustreres i Figur 2.2. Figur 2.2 viser at bensin og diesel er de dominerende energivarene til transport i Fastlands-Norge. Det blir brukt noe elektrisitet til jernbane, trikk og T-bane og noe gass på ferger og busser. Elektrisitet til veitransport utgjør i dag en liten andel av samlet energibruk til transport, men forventes å øke i årene som kommer. Fra 2005 har det i tillegg blitt brukt mer biodrivstoff som innblanding i fossilt drivstoff. Dette fremkommer i det grønnfargede arealet i Figur 2.2. Det er nå påbudt med 3,5 prosent innblanding av biodrivstoff i kjøretøy brukt til veitransport. 80 70 Årlig energibruk [TWh] 60 50 40 30 20 10 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Elektrisitet Gass Biodiesel og bioetanol Bensin og diesel Figur 2.2 Energi til transport etter energivarer. Årlige tall. Kilde (SSB, 2012) 4

2.3 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge Energi til bygninger, industrielle prosesser og produksjon av energivarer (energisektoren) kalles stasjonær energibruk, til forskjell fra mobil energibruk. Resten av denne rapporten vil være konsentrert om den stasjonære energibruken i Fastlands-Norge med hovedfokus på husholdningenes energibruk. 2.3.1 Energieffektivisering gir redusert energibruk Etter å ha nådd en topp på 165 TWh i 2010, gikk stasjonær energibruk i Fastlands-Norge tilbake til den langsiktige trenden som er i underkant av 160 TWh i 2011. Den har ligget på dette nivået siden 1998, med unntak av 2010. Dette vises i Figur 2.3. Husholdningene står for rundt 30 prosent av samlet stasjonær energibruk i Fastlands-Norge med en årlig bruk som har variert fra 44 TWh til 50 TWh de siste årene. 180 160 140 Årlig energibruk [TWh] 120 100 80 60 40 20 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Husholdninger Tjenesteyting m.m. Annen industri Kraftint. industri Energisektoren Figur 2.3 Stasjonær energibruk i Fastlands-Norge etter sektor. Kilde NVE / (SSB, 2012) En viktig grunn til at stasjonær energibruk flater ut er bedre bygninger, energieffektivisering og bedre oppvarmingssystemer. En studie utført av Vestlandsforskning viser at energibruken per kvadratmeter i husholdningene ble redusert med 14 prosent fra 1990 til 2009. I kapitlet om husholdningenes energibruk beskrives dette nærmere. Det er foreløpig gjort få studier av samlede effekter av energieffektivisering i yrkesbygg. Enova har imidlertid gitt tilskudd til mange energieffektiviseringsprosjekter som har bidratt til lavere energibruk i yrkesbygg. Bygningsmessige tiltak har effekt så lenge bygget står, og energieffektivt oppvarmingsutstyr har effekt så lenge utstyret fungerer. Tiltak i bygningsmassen vil dermed gi redusert energibruk i lang tid etter at tiltaket er gjennomført. 5

2.3.2 Bruken av elektrisitet flater ut Over 70 prosent av stasjonær energibruk i Fastlands-Norge blir dekket av elektrisitet. Energieffektiviseringstiltakene nevnt i forrige kapittel har bidratt til at bruken av elektrisitet har flatet ut siden slutten av 1990-årene. I tillegg har mildere klima og overgang til andre energivarer ført til lavere bruk av elektrisitet til oppvarming. Nedleggelse av flere kraftintensive bedrifter har også bidratt til at elektrisitetsbruken i Fastlands-Norge har flatet ut. Elektrisitetsbruk i industrien har blitt redusert med flere TWh de siste ti årene. Den eneste sektoren i Fastlands-Norge med en markant vekst i elektrisitetsbruken er petroleumssektoren. Her har forbruket økt fra i underkant av 1 TWh i 1995 til 6 TWh i 2011. Dette har sammenheng med elektrifisering av anlegg og plattformer innenfor petroleumsindustrien. Utvikling i samlet elektrisitetsbruk i Fastlands-Norge illustreres i Figur 2.4. Mens det fra 1976 til 1998 var en årlig vekst i elektrisitetsbruken på 1,7 prosent, har det fra 1998 til 2011 vært en årlig vekst på 0,1 prosent. I 1998 var nettoforbruket av elektrisitet i Fastlands-Norge på 110,7 TWh, mens det i 2011 var på 112,3 TWh. Figur 2.4 viser at årlig elektrisitetsbruk i Fastlands-Norge har holdt seg på et nivå i overkant av 110 TWh siden slutten av 1990-årene, med unntak av 2010 da forbruket var oppe i 120 TWh på grunn av de kalde vintermånedene. 120 110 100 90 Årlig elbruk [TWh] 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Transport Husholdninger Tjenesteyting m.m. Annen industri Kraftint. industri Petroleumssektoren Figur 2.4 Elektrisitetsbruk i Fastlands-Norge etter sektor. Kilde NVE / (SSB, 2012) 6

2.3.3 Utetemperatur betyr fortsatt mye for energibruk i bygninger Selv om energieffektivisering og bedre oppvarmingssystemer har bidratt til å dempe veksten i energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer, påvirkes fortsatt energibruken i disse sektorene mye av utetemperaturen. To tredjedeler av energibruken i husholdningene, og rundt 40 prosent av energibruken i yrkesbygg, går til oppvarming av rom og 2010 viste at energi til oppvarming øker kraftig når utetemperaturen synker. Hovedgrunnen til den kraftige oppgangen i energibruken i 2010 og nedgangen i 2011 var variasjoner i utetemperatur. I 2010 var det to svært kalde perioder innenfor samme året. Både de første og de siste månedene i 2010 var langt kaldere enn normalt for denne årstiden. De tre første månedene av 2011 var også kaldere enn gjennomsnittet. Resten av året ble til gjengjeld svært mildt i det meste av landet. Energibruk i årene 2010 og 2011 har vist at forskjellen i energibruk mellom et varmt og kaldt år kan være opp mot 9 TWh for den samlede bygningsmassen i Norge. Det vil si energibruk både i boliger og yrkesbygg. Figur 2.5 viser en oversikt over energibruk i husholdninger og tjenesteytende næringer siden 1976. Den illustrerer hvor kraftig utslag et kaldt år har på energibruken i disse sluttbrukergruppene. Etter en markert topp i 2010 går energibruken tilbake til det langsiktige nivået som er i underkant av 80 TWh 5 i 2011. 90 80 70 Årlig energibruk [TWh] 60 50 40 30 20 10 Fjernvarme Ved, pellets Olje og gass Elektrisitet 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 2.5 Energibruk etter vare i husholdninger og tjenesteytende næringer. Kilde NVE / (SSB, 2012) Utetemperatur påvirker også hvor mye som brukes av ulike typer energivarer. Elektrisitet blir brukt både til elektriske apparater, belysing og oppvarming i boliger og yrkesbygg, mens andre energivarer som fyringsolje, ved, pellets og fjernvarme bare blir brukt til oppvarming. Dette betyr at bruken av fjernvarme, bioenergi, fyringsolje og fyringsparafin 5 Dette inkluderer ikke industribygg. SSBs industristatistikk viser en nedgang i energibruk i industribygg fra 2010 til 2011. 7

i bygninger er enda mer påvirket av utetemperatur enn elektrisitet. Mens bruken av elektrisitet økte med sju prosent fra 2009 til 2010, økte bruken av bioenergi (ved og pellets) og fossile energivarer med 15 prosent og bruken av fjernvarme med hele 30 prosent. I 2011 gikk salget av ved, fyringsparafin og fyringsolje ned igjen med 20 prosent. Utvikling i bruken av fjernvarme, bioenergi, olje og gass i husholdninger og tjenesteytende næringer er illustrert i Figur 2.6. Figuren viser at mens bruken av fossile energivarer har gått ned siden 1970-tallet, har bruken av ved, pellets og fjernvarme økt. Dette har sammenheng med at mange olje- og gasskjeler er erstattet med biokjeler eller er blitt tilknyttet fjernvarmenettet. Det blir brukt mest fjernvarme i yrkesbygg innenfor tjenesteytende næringer, mens det meste av veden blir brukt i husholdningene. Figur 2.6 viser i tillegg at bruken av fyringsolje, fjernvarme og bioenergi gikk kraftig opp i de kalde årene 1996, 2002/2003 og 2010. Dette kommer av at det i år med kalde vintre er behov for mye energi til oppvarming og at det i en del bygg ikke er nok med bare elektrisk oppvarming. 25 20 Årlig energibruk [TWh] 15 10 Fjernvarme Ved, pellets Olje og gass 5 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 2.6 Bruk av fjernvarme, olje og bioenergi i husholdninger og tjenesteyting. Kilde NVE / (SSB, 2012) I tillegg til utetemperatur påvirker prisen på de ulike energivarene hvor mye som blir brukt av hver enkelt energivare. Når prisen på elektrisitet går opp, vil noe elektrisitet bli erstattet av ved og fyringsolje. Dette var ekstra tydelig høsten 2002 og våren 2003 da prisen på elektrisitet økte kraftig på grunn av en tørr høst i 2002. Høy pris på elektrisitet vinteren 2009/2010 og vinteren 2010/2011 ga samme utvikling. Dette viser at termiske energivarer som ved, fjernvarme og fyringsolje betyr mye for å dekke oppvarmingsbehovet kalde vintrer, samtidig som de er viktige alternativer til elektrisitet. 8

3 Energibruk i husholdninger Etter mange år med sterk vekst har energibruken i husholdningene etter 1990 hatt en svakere vekst. Fra 1995 har energibruken i husholdningene nærmest flatet ut. Dette skyldes i hovedsak redusert vekst i areal per person og mer effektiv bruk av energi. Ny kunnskap om hvordan vi bruker energien i husholdningene gir oss oppdatert informasjon om formålsfordelingen av energibruken. Nye studier viser blant annet at andel energi som brukes til oppvarming av rom er større enn antatt. En husholdning defineres i denne sammenheng som en eller flere personer som bor sammen i samme bolig. Det kan bo flere husholdninger i en og samme bolig, for eksempel i tomannsboliger og blokker. I dette kapitlet blir viktige temaer knyttet til husholdningene gjennomgått. Først omtales den historiske utviklingen og den senere utflatingen av energibruk, før det gis en forklaring på utflatingen. Dernest beskrives viktige drivere og hvordan energibruken fordeler seg innenfor den enkelte husholdning. Oppvarmingsløsninger omtales mer inngående og avslutningsvis redegjøres det for adferd knyttet til energibruk og mulige tiltak for å redusere energibruken. I 2011 fokuserte NVE på å øke kunnskapen om energibruk i husholdningene, og tok derfor initiativ til to supplerende studier. Den ene studien, utført av Vestlandsforskning, ser nærmere på grunner til utflatingen av den totale energibruken i husholdningssektoren de siste 15-20 årene. (Vestlandsforskning, 2011). Den andre ble gjennomført av Xrgia og TNS Gallup, og omhandler den elspesifikke (elektrisitetsspesifikke) delen av energibruken i husholdningene (Xrgia, 2011). 3.1 Utflating av energibruk i husholdningene Figur 3.1 viser hvordan årlig sluttbruk 6 av energi i husholdningene nærmest har flatet ut siden midten av 1990-tallet etter en kraftig økning frem mot 1990. Energibruken har de siste ti årene ligget på ca 44 46 TWh. Året 2010 var et unntak, med en energibruk på ca 50 TWh. Dette året var særlig kaldt med kuldeperioder både i starten og på slutten av året. Foreløpige tall tyder på at energibruken i 2011 går tilbake til den utflatende trenden. Det har vært en gradvis endring i sammensetningen av energivarer i husholdningene. Figur 3.1 viser at det siden 1976 har vært en økning i bruk av elektrisitet og ved, samtidig som oljebruken har blitt redusert. Grunnen er en gradvis utfasing av oljekjeler og parafinkaminer som følge av oljekrisen på 1970 tallet, høyere oljepriser og samtidig gradvis overgang til panelovner og varmepumper. I tillegg har fyring med ved blitt mer og mer vanlig, og det har vært en stor økning i antall rentbrennende vedovner i husholdningene. 6 Med sluttbruk menes energi til lys, apparater og varme. 9

50 Energibruk [TWh/år] 40 30 20 Fjernvarme Ved Gass Olje Elektrisitet 10 0 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Figur 3.1 Energibruk i husholdningene 1976 til 2010. (SSB, 2012) Figur 3.2 forklarer hvorfor energibruken i 2010 var særlig høy. Grafen viser avvik fra normaltemperatur i Norge. I 2010 var det to kuldeperioder, mot normalt én. Både perioden januar og februar, og perioden november og desember var veldig kalde. Det vises av de to lave punktene på kurven i 2010. Energibruken ble derfor mye høyere dette året enn de foregående årene. 2011 var et varmt år, og energibruken gikk da tilbake til den tidligere trenden. 8 6 Avvik fra normaltemperatur [ C] 4 2 0 2 4 Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April Juli Oktober Januar April 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 6 Figur 3.2 Avvik fra normaltemperatur, månedlige tall. Norge. (MET, 2012) 10

3.2 Hva påvirker energibruken i husholdningene? Energibruken i husholdningene påvirkes både på kort sikt og lang sikt av en rekke faktorer, kalt drivere for energibruk. Noen av disse driverne er endringer i utetemperatur og hvor mye areal vi bor på. Befolkningsutvikling er også en viktig driver fordi den har stor betydning for utvikling i arealbruk. Utflatingen av energibruken i husholdningene de siste 20 årene er vist i Figur 3.3, som viser både faktisk og temperaturkorrigert energibruk. Den årlige veksten i temperaturkorrigert energibruk var på kun 0,15 prosent i perioden fra 1990 frem til i dag, mens det mellom 1976 og 1990 derimot var en årlig vekst på mer enn tre prosent i den temperaturkorrigerte energibruken. 2010 var som tidligere beskrevet et kaldt år med flere Temperaturkorrigert energibruk Med temperaturkorrigert energibruk menes energibruk justert for svingninger i utetemperatur. Energibruk til oppvarming og kjøling av rom er såkalt temperaturavhengig, det vil si at energibehovet varierer med utetemperaturen. I kalde år vil for eksempel energibruken være høyere enn i år med normaltemperatur, og omvendt i varme år. Når energibruken temperaturkorrigeres, justeres det for disse svingningene i utetemperatur. Resultatet er en energibruk slik den ville vært dersom temperaturen var normal det året. kuldeperioder og hadde derfor høy energibruk, men når det korrigeres for kulde, går også 2010 inn i en relativt flat trend i energibruksutviklingen. Energibruk [TWh/år] 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Faktisk energibruk Temperaturkorrigert energibruk Figur 3.3 Utvikling av samlet energibruk i husholdningene. (MET, 2012) (SSB, 2012) 11