KJERRINGØY BARNEHAGE Årsplan 2012-2013 1
ÅRSPLAN FOR KJERRINGØY BARNEHAGE Årsplanen bygger på: - Lov om barnehager - Rammeplan for barnehager - Lokal handlingsplan for sikkerhet i Bodø kommune (pkt. 5.1.3.) - Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen (Sosial- og Helsedirektoratet) Årsplanens funksjoner: 1. Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning 2. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen 3. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen 4. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politiker, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte Forbehold om endringer. Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte og et bindeledd mellom barnehagene og foreldre/samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår, Vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendige i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen. DEL 1 Beskrivelse av barnehagen Historikk Kjerringøy barnehage startet 1. januar 1986, som en foreldredrevet barnehage for aldersgruppa 3 til 7 år. Barnehagen hadde sine lokaler i Prestegården fram til august 1989. Barnehagen flyttet så inn i lokalene til Kvarven Ungdoms- og idrettslag og var i drift der til høsten 1992. Fra barnehagen startet opp og fram til sommeren 1991 fulgte barnehagen skoleruta og var stengt i skoleferiene. Til august 1992 hadde barnehagen 6 timers åpningstid fra kl. 08.15 til 14.15. Bodø kommune overtok som eier av barnehagen 1. august 1992. Den ene lærerboligen var da oppgradert og barnehagen flyttet inn. Det var nå etablert en heldagsbarnehage med 9 timers åpningstid fra kl. 07.30 til 16.30. 1. juli 1999 flyttet Bodø kommune barnehagen til skolen. Basen var skolekjøkkenet med tilhørende oppholdsrom. 2
10 år senere, ved oppstart nytt barnehageår i 2009, stod den nye, flotte barnehagen vår klar til innflytting. Beliggenhet Kjerringøy barnehage ligger i sentrum av Kjerringøy, i naturvennlige omgivelser. Barnehagens nærmiljø I nærmiljøet har vi butikk, kirke, Bo-Godt (omsorgsboliger), legekontor (Bo-Godt), Zahlfjøsen (bibliotek, nærmiljøkontor, husflidsverksted og galleri), hotell, båtbyggeri, Markens Grøde( gårdsysteri), Kjerringøy Gamle Handelssted (museum). Zahls vandresti og ei flott båthavn. Vi er også så heldige at vi har gårdsbruk i umiddelbar nærhet. Barnehagens nærmiljø er omsluttet av variert og frodig natur. Vi har store friluftsområder med skogen og fjæra nærmest rett utenfor døra. Mulighetene er mange, for både tilrettelagte aktiviteter og for spontan bruk av nærmiljøet. Åpningstider Daglig åpningstid kl. 07.15-16.50 Julaften kl 07.15-12.00 Nyttårsaften kl. 07.15-12.00 Onsdag før skjærtorsdag kl. 07.15-12.00 3
Barnehagens formål verdigrunnlag og oppgaver: (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2006) pkt 1.1( Heretter forkortet R 06) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Pedagogisk grunnsyn. Dette synes vi er viktig i vår barnehage: Likeverd og respekt Likestilling Trygghet Omsorg (for seg selv og hverandre) Vi snakker på samme måte til barn som til voksne, det innebærer å ikke snakke over hodet på dem, kommandere og lignende. Vi tar innspillene fra barn alvorlig ved å sette oss ned, få øyekontakt og holde de små dialogene i hverdagen (= min 2 turer ) Vi anerkjenner følelser, men ikke nødvendigvis atferden (eks: ok å være sint, men ikke å slå) Vi legger til rette for at gutter og jenter deltar i samme type lek og aktivitet og at de blander seg naturlig. Vi gir alle barn oppmerksomhet og kroppskontakt daglig Vi er forutsigbare voksne med forutsigbare rutiner i det daglige. Vi legger til rette for at barn skal hjelpe hverandre gjennom å konsekvent spørre om de har spurt noen av de andre barna? Vi gir dem tid og ro gjennom å ikke være så effektive selv, men være tilstede i øyeblikket. Konsekvent hjelp i konflikter 4
Pkt 2.1-2,3 (R 06) Omsorg lek og læring. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum) Samspillet og dialogen mellom barn og voksne i barnehagen skal være preget av en omsorg som innebærer støtte, anerkjennelse og følelsesmessig innlevelse. Dette ser vi på som selve grunnlaget for den livslange læring. Vi ønsker å gi barna en optimal støtte, gjennom stadig fokusere på å se det enkelte barn og dets behov. For å bli skikkelig kjent med barna, legger vi også vekt på foreldremedvirkning. Vi ønsker et nært samarbeid med hjemmet, hvor vi kan få mulighet til å utveksle informasjon. Videre har vi også en oppstartsamtale og foreldresamtaler. For oss er det viktig at foreldre kommer med innspill. Foreldrene får mulighet til å være kritiske, stille spørsmål omkring vårt arbeid eller komme med ideer/forslag. Lek. Dette synes vi er viktig i leken: Inkludering. Alle skal få være med, men vi skal også legge til rette for at de skal få ro i leken. Derfor bruker vi stopp/velkommen skiltet, slik at ungene skal vite om et rom er fullt. Gjennom at vi deltar aktivt i leken, vil vi lettere kunne vurdere ungenes behov for hjelp. Samtidig skal ikke ungene bli avhengig av voksne for å holde leken gående, så dette er en balansegang Vennskap. Barna skal både beholde sine venner og få erfaring med å danne nye relasjoner. Vi må derfor legge til rette for lek og aktivitet som gjør at ungene blir kjent med alle. Rollelek er den viktigste formen for lek for små barn. Her får de bearbeidet opplevelser, språktrening, erfaring med egne og andres følelser, turtaking etc. på en naturlig måte. Vi skal ha utkledningsklær tilgjengelig, skjerme leken, unngå å avbryte den og bli bedre til å ta roller selv. I løpet av høsten leker vi voksne ulike eventyr for ungene ved fellessamlinger. Motorisk lek ivaretar vi gjennom ballspill, motorisk lek ute/ inne og grovmotorisk, fysisk lek ute. Om gymsalen er opptatt legges det til rette for fysisk aktivitet inne i barnehagens lokaler. Sosial og språklig kompetanse. (R06) pkt 2.4 og 2.5. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) 5
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Sosial kompetanse. I det daglige jobber vi med at ungene skal få en forståelse for andres følelser. Vi legger vekt på hvordan vi prater med hverandre. Personalet er viktige rollemodeller i den forbindelse. Som nevnt under kapitelet om lek er det viktig at de voksne deltar aktivt i leken. Vi jobber med å være anerkjennende. Humor er også et viktig virkemiddel. Som et ekstra virkemiddel starter vi i høst med et program kalt Steg for Steg. Foreldrene vil etter hvert få ta del i arbeidet med programmet. Språklig kompetanse. Førskolealderen er den viktigste perioden for utvikling av talespråket, som igjen er nært knyttet til utvikling av kognitiv, sosial og følelsesmessig utvikling. Språk er redskapet for barnet når det undres, tenker og spør. De bruker språk til å kommunisere, oppnå kontakt, løse konflikter, leke med og snakker med venner. Med hjelp av språket utrykker de følelser og holdninger, gir og skaffer seg informasjon. Barn utvikler språk i samspill med andre mennesker. Dette jobber vi med: Den gode samtalen. Brukes i alle daglige situasjoner. F. eks under måltid. Rim, regler, dikt og sang. Brukes både i samlingsstund og under lek. Fortelling og høytlesing. Barna skal leses for hver dag. Lek. Rollelek er spesielt viktig her. Utforsking av skriftspråket. F.eks bruk av bokstavlotto og å la barna skrive navnet sitt. Bruk av TRAS-skjema for tidlig registrering av språkutvikling. Benyttes som en del av foreldresamtaler. (R06) pkt 3. Fagområdene i rammeplanen ivaretar vi gjennom blant annet: Kommunikasjon, språk, tekst: Legger til rette for gode samtaler v/ bordet Lar ungene skrive navnet sitt, små beskjeder o l. selv. Har bokstaver og tall tilgjengelig Oppfordrer ungene til å fortelle om maling, tegning og lignende. Voksne leser for ungene hver dag og vi skal bruke biblioteket Leser fortsettelsesbøker for de største for å sikre progresjon. Månedens sang Vi bruker Tegn til tale som støtte for barn med ekstra språklig behov. 6
Kropp, bevegelse, helse: Kosthold. Sunn mat (dette må dere foreldre følge opp), og vann som tørstedrikk. Barnehagen skal i følge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kosthold. Hos oss har barna med matpakker til frokost og lunsj, mens det siste måltidet lages i barnehagen. Vi oppfordrer derfor dere foreldre til å være bevisste på hva dere sender med i matboksen, å unngå sukker etc. For at personalet skal være tilgjengelig til turer, aktiviteter med mer, avslutter vi frokosten i barnehagen klokken 9.00. God hygiene, håndvask min. før måltid og etter toalettbesø Alle er ute hver dag og de voksne legger til rette for utfordrende fysisk aktivitet Turdager og spontane turer. Ski og akeaktiviteter Bruker skolens gymsal ukentlig (i små grupper, fra 3 år og oppover) Bruk av Klatrejungelen som ble ferdig i sommer (2012). Barna er med på å lage et varmmåltid hver uke. Skoggruppemodellen. Små grupper der barna får være med på planlegging, gjennomføring og evaluering av aktiviteter, gjerne spontant i det umiddelbare nærområdet utenfor barnehagen. Kunst, kultur og kreativitet: Legge til rette for tegning, maling og plastilina i det daglige. Sangklang en gang i uken for 4-6 åringene Delta i kulturarrangementer som ballettforestilling, skolekonserter og andre tilbud i nærmiljøet. Delta på kulturarrangementer i byen. Natur, miljø og teknikk: Opplever årstidene gjennom å være ute i allslags vær og føre Legger til rette for konstruksjonslek (lego, klosser osv) og eksperimentering Sorterer søppel Gjenbruk: tar vare på og reparere ødelagte leker etc. Bevisst forhold til papirbruk Etikk, religion, filosofi: Legge til rette for undring gjennom å ta oss tid til å lytte og være tilstede i øyeblikket Konsekvent måte å hjelpe barn å løse konflikter på Markere de kristne høytidene gjennom å fortelle historien, samt markere høytidene til barn/personalet som tilhører andre religioner. Markerer internasjonal uke og FN- dag 7
Nærmiljø og samfunn: Bruker nærmiljøet aktivt gjennom turer, gårdsbesøk, museet, kirken, fiskerne på kaia, Bo-godt med mer. Reindriftssamene har opplegg for barnehagen på Samefolkets dag, eller den markeres i samarbeid med skolen Antall, rom og form: Bevisst bruk av tall og begreper i hverdagen, for eksempel telle kopper/ fat, steiner, bemerke former osv. Spill av ulik vanskelighetsgrad tilgjengelig Skolebegynnerne får konstruere eget spill. Målebånd, målestav og vekt tilgjengelig. Sortering og klassifisering både ute og inne. Eksperimentering med mengde, vekt, lengde, størrelse, form med mer (R06) pkt 1.5 Barns medvirkning. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning) Ved å vektlegge barns rett til medvirkning ønsker vi i barnehagen at ungene skal få uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barns rett til ytringsfrihet må ivaretas. Både kroppslig og språklig gir barna uttrykk for hvordan de har det i barnehagen. De minste formidler gjerne sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Her må de voksne være aktpågivende i å følge med på hva de minste barna forsøker å formidle. Hvor har de festet øynene når de forsøker å uttrykke seg? Barna må stimuleres til å tenke selv og oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger. Vi i personalet må ta utgangspunkt i disse ytringene når barnas rettigheter som deltagere i barnehagen skal ivaretas. Selv om barna skal medvirke, er det viktig at de voksne i enkelte høve må bestemme. F. eks må de voksne bestemme hva slags klær barna skal ha på seg etter årstiden. De voksne bestemmer at det skal brukes lue men barna kan f.eks velge hvilken lue de vil bruke. Bestemmelsen om barns rett til medvirkning krever at vi voksne har evne og vilje til å fremme, være oppmerksom på og ta hensyn til barnas uttrykk. Dette krever blant annet tid og rom for å lytte og samtale. Vi må vise åpenhet for barnas innspill og vise oppriktig interesse for og respekt for barnas perspektiv. 8
Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Årsplanen. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset hvert barnehageår. Den gir de overordnede planene for barnehagens virksomhet. Vurdering og oppfølging av årsplanen gjøres fortløpende. De mest konkrete vurderinger av planen gjøres som en del av personalmøter som vi avholder 2 ganger pr måned. Annen dokumentasjon. I tillegg har vi månedsplaner som tar for seg de faste aktivitetene i løpet av en måned. Disse utformes på personalmøtet mot slutten av måneden før. Det daglige arbeidet dokumenteres blant annet med et kort dagsreferat som har med en uke av gangen. Det henges opp i yttergarderoben. All dokumentasjon tas vare på i permer og er tilgjengelig for innsyn. Større prosjekter som førskolegruppe og Steg for steg dokumenteres for hver gang for å kunne gi erfaringer til de som skal ha disse leksjonene de neste åra. Dokumentasjon av språkutvikling ivaretas for hvert barn av TRAS-skjema. Vurdering av barnehagens arbeid. (R06) 4.3. ÅRSPLANEN Hensikt: Årlig forbedring av årsplanen som informasjon for foreldre og som arbeidsredskap for personalet Hvordan og hvem: - Spørreskjema til alle foreldrene eller via foreldrerådet. Når: Innen 10. mai 2013. - Personalet diskuterer innholdet og legger fram nytt utkast til årsplan til foreldremøte. - Frist september 2013. - Personalet tar for seg utvalgte punkter fra årsplanen til vurdering ved siste personalmøte hver måned. HMS Helse, miljø sikkerhet. Hensikt: Sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet. Hvem/Når: Personalet tar opp punkter relatert til HMS ved hvert personalmøte 2 ganger pr måned. 9
1. Overgang barnehage- skole: Barnehagen har overgangsrutiner på samarbeid mellom barnehage og skole i forbindelse med skolestart. Rutinen innbefatter bl.a.: Informasjonskveld om skolestart. Arr. Grunnskolekontoret og Barnehagekontoret. Samtale barnehage foreldre med tema skolestart. Samtale med barna i førskolegruppa om forventninger mm. Møte mellom barnehage og skole på våren for å gi nødvendig informasjon om barna slik at overgangen skal bli best mulig Skolen inviterer til førskoledager i mai og foreldremøte etter skolestart 2. Trafikksikkerhet: Trafikksikkerhet og trafikkoppdragelse er integrert i barnehagens arbeid. Tiltak som det satses spesielt på i barnehagen er gå- trening og refleksbruk (Jf. Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Bodø kommune punkt 5.1.3 Opplæring). 3. Barn vi bekymrer oss for tidlige tiltak/tverrfaglig samarbeid: Vi jobber systematisk i forhold til alle barn i barnehagen. Barnehagen har rutiner som sikrer at barn vi bekymrer oss for får tidlig hjelp - og at det handles i samarbeid med foreldrene. Tverrfaglig team ved familiesenteret i Rønvik, er en tilrettelagt arena med ulike fagpersoner som gir rom og mulighet for drøftinger om barn vi bekymrer oss for. I Områdebasisteamet/basisteamet kan foreldre og barnehage diskutere ulike problemstillinger - og få hjelp, innspill og vurderinger fra ulike fagperspektiver. Foreldre må melde saker gjennom barnehagens styrer eller gjennom helsesøster/ helsestasjon. Andre aktuelle samarbeidsinstanser kan være PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste), BUP(barne- og ungdomspsykiatri), sykehus, helsestasjon, barnehagekontorets fagteam, flyktningkontoret, barnevern etc.. 4. Evaluering og vurdering. Personalet evaluerer fortløpende i hverdagen, på personalmøter gjennom året og på planleggingsdagene. Vi oppfordrer foreldrene til å gi tilbakemelding i hverdagen og på foreldresamtaler, foruten på den årlige evalueringen på våren. Rektor deltar på minimum to personalmøter i året og reviderer årsplanen. 5. Foreldresamarbeid: Jfr. Lov om barnehager 1. Formål skal barnehagen gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Informasjon mellom hjem og barnehage: Daglig kontakt i hente/ bringesituasjon Foreldresamtaler(avvikles i januar- februar) Er det et ønske eller behov fra foreldre eller barnehage om ytterligere samtaler gjøres det avtaler om det. Oppstartsamtaler Utsendte skriv (legges i barnas hyller) Dagsreferat på oppslagstavla Beskjeder på oppslagstavla. 10
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, har barnehagen foreldreråd og foreldreutvalg. Foreldreutvalget består av 2 foreldre + vara. Foreldreutvalget velger en representant med vara til felles Samarbeidsutvalg med skolen Foreldrerådet består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen, og skal fremme deres felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker og behov og komme med forslag til barnehagen. (Jf. Lov om barnehager 4). Samarbeidsutvalget i barnehagen skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Samarbeidsutvalget skal ha seg forelagt saker som er av viktighet for barnehagens innhold og virksomhet og for forholdet til foreldrene. (Jf. Lov om barnehager 4) Kjerringøy skole og barnehage har felles Samarbeidsutvalg med følgende sammensetning: 1 representant fra Lokalutvalget 2 elevrepresentanter 1 representant fra ansatte skole, 1 representant ansatte barnehage 1 representant fra FAU skole og 1 representant Foreldreutvalget barnehage Skolen har sekretariat for utvalget 11
DEL 2 Foreldreutvalget 2012-2013 Tanya Jensen Tlf. 975 72 981 Lisa Antonsen Tlf. 915 82 500 Vara: Ane Øverås Tlf. 90 12 01 84 Samarbeidsutvalget i barnehagen 2012 2013 Tanya Jensen Tlf. 975 72 981 Lisa Antonsen Tlf. 915 82 500 Svein Martinsen Tlf. 943 62 115 Waeomani Sunon tlf. 975 99 288 Representanter til felles SU skole/ barnehage Ansattrepresentant: Svein Martinsen, vara Waeomani Sunon Foreldrerepresentant: Tanya Jensen, vara Lisa Antonsen Personalet: Øivind Mathisen Rektor/ styrer Mariann Strømsvik Pedagogisk leder 100% Svein Marthinsen Førskolelærer 100% Ronny Eriksen Assistent 100% Vikariat- 06-2013. Unni Bendiksen Assistent 50% Waeomani Sunon Assistent 80% Planleggingsdager og ferier. (2013). Vi har 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. 2. januar og 2. april (tirsdag 3. påskedag). Planleggingsuke 12., 13. og 14. august. Uke 33. Uke 29 og 30 felles ferieavvikling. Barnehagen stengt. 8.-21.07.2013. Årets rytme og faste tradisjoner: Bursdager markeres med bl.a. flagg, krone og fellesmåltid laget i barnehagen. FN- dagen 24. oktober markeres med bl.a. foreldrekaffe. I år, i denne uka, vil det bli jobbet med FN sin konvensjon om barns rettigheter. Advent/ jul. Tradisjonelle juleforberedelser som baking, laging av julepynt, julegaver og lignende. Adventsstund/ adventskalender 12
Luciafeiring med foreldrekaffe, Nissefest. Solfest 5. februar. Samefolkets dag 6. februar markeres i samarbeid med skola. Fastelavn markeres med foreldrekaffe Karneval. Påske. Tradisjonelle påskeforberedelser. Påskefrokost Fellesavslutning for førskolebarna. Markeres i juni. 13