Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt i primærnæringene og innen industri i fylket. nærmer seg landsgjennomsnittet Næringsstrukturen i en region, dvs hvor mange bedrifter og sysselsatte som driver innen forkjellige næringer, er ofte en stabile størrelse. Imidlertid er det nødvendig for næringslivet å endre seg i takt med markeder og nye rammebetingelser for å forbli konkurransedyktig. De små endringene en kan spore over korte tidsperioder akkumulerer seg over tid til viktige endringer for en region med tanke på de utfordringer en vil møte i fremtiden. Nylig publisert statistikk avdekker interessante trekk for næringssammensetningen i. Ser vi på figur 1 finner vi igjen de utviklingstrekkene som også gjør seg gjeldende på landsbasis: det blir flere som jobber innen undervisning, helse- og sosialtjenester, samtidig som det blir færre innen industri og primærnæring. I er denne utviklingen (untatt innen primærnæringen) imidlertid noe sterkere enn den vi finner for hele landet. Siden det har jobbet relativt flere innen industrien og relativt færre innen offentlig sektor i, betyr dette at næringsstrukturen sakte nærmer seg slik vi finner den i resten av landet Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i i perioden 1998 2006. Prosent 100 % Andre næringer 90 % Annen offentlig tjenesteyting 80 % Undervisning, helse- og sosialtjenester Annen privat tjenesteyting 70 % Turisme 60 % 50 % Varehandel, rep. av kjøretøy og app. Bygge- og anleggs-virksomhet Annen industri 40 % Bygging og rep. av skip og båter 30 % 20 % 10 % Prod av metall, metallvarer, mask. og utstyr, transportmidler unntatt skip Prod. av nærings- og nytelsesmidler Fiske Jordbruk og skogbruk 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 For å sammenligne utviklingen i med landet forøvrig benytter vi lokaliseringskoeffisienter (LK). Det er forholdstallet mellom andelen sysselsatte i næringen lokalt i forhold til andelen sysselsatte i næringen i hele landet. Med en lokaliseringskoeffisient på f.eks. 2,55 for primærnæringene i er det relativt 2,55 ganger så mange som jobber i disse næringene i som det gjør i hele landet. LK forteller oss dermed hvor spesialisert en region er mht enkelte næringer. En LK på over 1,5-2,5 regnes som høy spesialisering, avhengig av hvor omfattende næringskategorien er (små næringer
med få bedrifter vil nødvendigvis gi høye LK for enkelte regioner, da det er vanskelig å fordele få bedriftene jevnt utover mange regioner). Utviklingen av LK over tid vil også fortelle oss hvordan et næringsmiljø i en region styrkes eller svekkes i forhold til resten av landet. I figur 2 har vi vist LK for et utvalg av næringer. Det går tydelig fram at har mye primærnæring i forhold til resten av landet. Det er også slik at fylket er like spesialisert innen disse næringene i dag som for 8 år siden, da LK for fiske ligger rundt 3 i hele perioden, mens LK for jord- og skogbruk faktisk har økt noe i samme periode. For industrinæringene er bildet litt mer variert. Innen nærings- og nytelsesmiddelproduksjon har sysselsettingen på landsbasis sunket svakt i hele perioden. Sysselsettingen innen næringen i har imidlertid sunket raskere, slik at fylket ikke fremstår som så spesialisert som i starten av perioden. Denne utviklingen er litt overraskende sett i lys av at LK for primærnæringene jo har holdt stand i fylket, og det er disse næringene som er leverandør av råstoff til nærings- og nytelsesmiddelproduksjonen. Figur 2. Lokaliseringskoeffisienter for et utvalg av næringer i i perioden 1998 2006 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 Jordbruk og skogbruk Fiske Prod. av nærings- og nytelsesmidler Prod av metall, metallvarer, mask. og utstyr, transportmidler unntatt skip Bygging og rep. av skip og båter Annen industri Turisme Annen privat tjenesteyting 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Innen metallindustri står fremdeles sterkt. Fylket mistet en del sysselsatte i perioden 2000-2003, men har de siste årene igjen en LK på oppimot 2,6. Verftsindustrien fikk seg en knekk i 2003/2004, og er ikke oppe på samme nivå som tidligere, selv med en solid positiv utvikling siste året. Denne næringen er imidlertid kjennetegnet av store tidsavgrensede prosjekter og store enheter. Med omstrukturering i bransjen kan dette gi store utslag fra år til år. Vi finner også igjen et markert trekk for fylket i figuren: er underrepresentert innen en del av den private tjenesteytingen. Det er for så vidt ikke så overraskende. Dette er tradisjonelt storbynæringer som ikke har så sterkt fotfeste i. Det er også en naturlig konsekvens at noen næringer blir underrepresentert i en region når noen andre næringer (industri og primærnæringene) står så sterkt. Noe mer overraskende er det kanskje at ikke er mer spesialisert innen turisme, med tanke på de naturgitte forholdene i fylket. Fylket ligger ganske nære landsgjennomsnittet i hele perioden.
Datagrunnlaget som figur 1 og 2 bygger på er statistikk fra Statistisk sentralbyrå som NIBR har bearbeidet videre for publisering og analyse (offentlig sysselsettingsstatistikk for 2006 er ellers ikke tilgjengelig på kommunenivå). Datagrunnlaget inneholder alle registrerte bedrifter i med en del kjennetegn. Materialet gir dermed mange muligheter for detaljert analyse, og vi skal gi en smakebit for innen en sektor som figur 2 viser viktigheten av, nemlig fiskerisektoren. Fisk er viktig, men ikke overalt Datagrunnlaget Figur 2 forteller oss at det ikke er noen annen enkeltnæring enn fiske som har høyere LK i. Dette gjelder ikke hele fylket. Ser vi på figur 3 og 4 er det kystkommunene som naturlig nok er spesialisert innen disse næringene. Vi har her splittet dataene i fiskeri og fiskeoppdrett. Slike data er ikke tidligere publisert, og viser mulighetene i datagrunnlaget. Figur 3. Andelen sysselsatte innen fiskeri i kommuner i. 2006 Andelen sysselsatte innen fiske Figur 4. Andelen sysselsatte innen fiskeoppdrett i kommuner i. 2006 Andelen sysselsatte innen fiskeoppdrett Et interessant trekk her er at fiskeoppdrett er minst like viktig som tradisjonelt fiske i mange av kommunene. Dette er f.eks ikke tilfelle for en del andre fiskerifylker, slik som de tre nordligste fylkene i landet.
Hvis vi er interessert i s spesialisering innen fiskeri, er det naturlig og også inkludere fiskeforedling. Denne næringen er vist i figur 5, og som vi ser er det nær geografisk sammenheng mellom lokalisering av denne industrigrenen, og fiske forøvrig. Slår vi sammen de tre enkeltnæringene kan fiskesektoren fremstilles som i figur 6. Her ser vi at det er en god del kommuner der en svært høy andel av sysselsettingen er relatert til fiskeri. Legger vi til næringer som engrosshandel med fisk, og handel med fiske- og fiskeoppdrettsutstyr, skjønner vi at fisken utgjør en viktig del av næringslivet i mange kommuner, også i 2006. Figur 5. Andelen sysselsatte innen fiskeforedling i kommuner i. 2006 Andelen sysselsatte innen fiskeforedling Figur 6. Andelen sysselsatte innen fiskesektoren i kommuner i. 2006 Andelen sysselsatte innen fiskesektoren 10,00 eller høyere 3,00 til 9,99 I som helhet har det vært en svak nedgang i sysselsettingen innen fiskerisektoren. Sektoren er imidlertid ikke på så sterk retrett som mange kanskje tror. Oppdrettsnæringen er nok en stabiliserende faktor (selv om denne også har gjennomgått en viss reduksjon i sysselsettingen enkelte år), ikke minst gjennom at den etterspør mye av de samme ressursene og kompetanse som tradisjonelt fiskeri. Men også sysselsettingen innen det tradisjonelle fiskeriet har i liten grad blitt redusert i siste 8-årsperiode. Utfordringene ligger imidlertid i den geografiske dimensjonen. Selv om fiskerisektoren holder stand og viser seg konkurransedyktig også i 2006 er det ikke gitt at dette gjelder alle steder. Det vises tydelig på figur 7.
Figur 7. Endring i andelen sysselsatte innen fiskesektoren i kommuner i. 1998 til 2006. Prosentpoeng. Endring i andelen sysselsatte innen fiskesektoren Prosentpoeng. 1998 til 2006 Oppgang på mer enn 3 prosentpoeng 0,20 til 3,00 prosentpoeng oppgang Mindre enn 0.20 prosentpoen endring 0,20 til 3,00 prosentpoeng nedgang Nedgang på mer enn 3 prosentpoeng Figuren viser hvordan utviklingen har vært i siden 1998 for fiskerisektoren. Men sektoren har vist en svak tilbakegang både for fylket og som helhet er utviklingen for enkeltkommuner ikke nødvendigvis i tråd med denne utviklingen. Kommunene sørvest i fylket står fram som en region der fiksesektoren styrker seg kraftig i forhold til annet næringsliv. Motsatt har Vågsøy og Bremanger en kraftig nedgang, og er sammen med Naustdal de eneste kommunene med en viss relativ nedgang i sysselsettingen. Nedgangen i disse tre kommunene er alene nok til at fylket som helhet har en svak nedgang, mens verken den kraftige styrkingen av sektoren i sørvest eller det at over halvparten av kommunene har relativt flere sysselsatte i fiskerisektoren i 2006 sammenlignet med 1998 kommer frem når tall for hele fylket vises.