SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkiv: M10 Arkivsaksnr-dok.nr: 08/147-9 HØRING-FORVALTNINGSPLANER FOR VANN Rådmannens innstilling: Klæbu kommunestyre slutter seg til framlagt Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning 2010-2015 for vannregion Trøndelag og til framlagte tiltak for Klæbu kommune med følgende merknader: 1. Klæbu kommune oppfordrer staten til å sette av øremerkede midler til opprydding av avløpsforholdene i kommunene. 2. Klæbu kommune ønsker at vannregionmyndigheten tar initiativ til etablering av gode samarbeids- og utvekslingsfora. Dette gjelder spesielt der flere kommuner deler samme vannforekomst. SAKSUTREDNING Vedlegg: Vedlegg 1: Høringsbrev 08/147-7 (vedleggene 2 til 4 finnes på www.vannportalen.no og link til Trøndelag på denne) Vedlegg 2: Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning 2010-2015, vannregion Trøndelag Vedlegg 3: Forslag til tiltaksprogram vannregion Nidelva Vedlegg 4: Forslag til prioriterte tiltak i Klæbu kommune for vannforekomster med risiko eller mulig risiko Saksopplysninger: Bakgrunn: Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning er sendt på høring fra vannregionmyndigheten ved Fylkesmannen, se vedlegg 1 og 2. Høringsuttalelsen fra Klæbu kommune skal sendes Fylkesmannen innen 1. juli 2009. Det foreliggende forslag til forvaltningsplan går i korthet ut på å få gjennomslag for en helhetlig vannforvaltning av vannforekomster*. Dette skal gjøres ved målrettede tiltak, og skal følges opp ved overvåking for å nå miljømålet. Miljømålet for vannområde Nidelva er at alle vannforekomster skal være av minst god økologisk og kjemisk tilstand (naturtilstand) innen 2015 (se tabell 1). Unntaket er der hvor det innebærer for store økonomiske utfordringer (vannforekomster med store inngrep som kraftverk og lignende). Disse forekomster skal søkes å få brakt opp til så godt økologisk potensiale som mulig.
Tabell 1. Tilstandsklasser * fra www.vannportalen.no: Vannforekomst er definert som en avgrenset og betydelig mengde overflatevann som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. Flere forklaringer på ord og uttrykk finnes på ovenstående nettsted og i selve plandokumentet. Redegjørelse for forvaltningsplandokumentets innhold (gjeldende for vannområde Nidelva): Kapittel 1. Bakgrunn, omfang og formål: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en kort oppsummering av bakgrunnen for implementeringen av dette vanndirektivet fra EU, og hvor hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (naturtilstand) i både vassdrag, grunnvann og kystvann. Kapittel 2. Organisering av arbeidet: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en redegjørelse av hvordan arbeidet med forvaltningsplanen har blitt lagt opp fram til i dag og hvordan arbeidet skal videreføres. I korthet har prosessen har vært styrt av fylkesmannen som har utarbeidet forvaltningsplanen, og som har innkalt til møter i et vannregionutvalg. Dette vannregionutvalget har fungert som uttalelsesorgan underveis. Det er gjennomført informasjonsmøter i berørte kommuner. Det skal også nevnes at et betydelig arbeid er lagt ned i et interkommunalt samarbeid (med deltagelse av Klæbu kommune). Dette samarbeidet danner en del av grunnlagsmaterialet for forvaltningsplanen. Ikke minst har det i forbindelse med arbeidet i denne IKS - gruppen blitt gjennomført til dels omfattende problemkartlegging av vassdrag i Klæbu kommune. Utfordringene som nevnes i det videre arbeidet er å få integrert forvaltningsplanen i den kommunale forvaltningen, og dette arbeidet skal følges opp med regionale møter i hele perioden fram til 2015. Kapittel 3. Beskrivelse av vannområdet Nidelva: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en kort beskrivelse av vannområde Nidelva. Det som er viktig å merke seg er at forvaltningsplanen for vannområde Nidelva kun tar for seg delen fra Selbusjøen og ned til fjorden, og ikke hele Neavassdraget.
Kapittel 4. Utfordringer: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder en oversikt over de vesentligste utfordringer for vannområde Nidelva. De er overgjødsling fra landbruk, kloakk og overvann, samt avrenning av miljøgifter fra industri og deponier. I tillegg er fysiske inngrep (kulverter), vassdragsreguleringer og fremmedarter av både fisk og planter, samt forurensede sedimenter i fjordene, store utfordringer. Kapittel 5. Beskyttede områder: Forslaget til forvaltningsplanen tar for seg tematikken beskyttede områder. Vannforskriften stiller krav om at det skal opprettes et register over slike områder, det vil si områder med en eller annen bestemmelse om begrensing av aktivitet, eller uønsket hendelse, i tilknytning til vannforekomsten. For et beskyttet område er det den strengeste begrensningen som skal gjelde for denne vannforekomsten. Kapittel 6. Overvåking: Forslaget til forvaltningsplanen inneholder et forslag til en systematisk tilnærming til miljøforbedringer gjennom ulike typer overvåkningsnivå av vannforekomster, og baserer seg i første omgang på en problemkartlegging for å avdekke problemene ved usikker årsakssammenheng. Det neste steget er en tiltaksovervåking for å se om utførte tiltak har hjulpet. For å få et større bilde av miljøutviklingen vil det være et program som tar seg av en basisovervåking, og som vil foregå over et lengre tidsintervall. Basisovervåkingen er et statlig ansvar. Kapittel 7. Fastsetting av miljømål: Forslaget til forvaltningsplanen sier noe om vannforskriftens miljømålsettinger og hvordan en skal vurdere risiko (se tabell 2). Disse risikovurderingene er lagt inn på www.nve.no sin kartbase vann-nett. Det pekes på at noe av veiledningsmaterialet er under utarbeidelse for norske og regionale forhold. Som et innspill til dette arbeidet har det vært gjort et pilotarbeid i IKS - gruppa for vannforvaltning (med Klæbu kommune som deltaker), slik at de endelige kriteriene for å fastsette miljøtilstand kan endres noe. Dette gjelder spesielt for leirholdige bekker (bekker under marin grense) som kan ha en tilstand som, ved en kjemisk tilstandsvurdering, ligger på meget dårlig, men som ved vektlegging av økologiske elementer kanskje får en annen tilstandsklasse. Tabell 2. Tilstandsklasser med risikoinndeling ved vurdering av miljømål Det foreslås derfor at hver enkelt vannforekomst skal undergå en tilstandsvurdering som sier noe om både kvalitet og kvantitet av biologiske elementer, samt kjemisk-fysiske elementer (vannkvalitet) og hydromorfologi (hindringer m.m.), og som settes opp i en tabell (tabell 3). Denne tabellen vurderes så i forhold til aktuelle tiltak, og tiltak for den enkelte kommune ligger også vedlagt på www.vannportalen.no.
Tabell 3. Vurdering av tilstand Dette kapittelet sier noe også noe om fastsetting av miljømål i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). SMVF defineres der et vassdrag har inngrep av fysisk art og at økologien i vannet er påvirket av dette inngrepet. Videre er kriteriene at inngrepet må skyldes et samfunnsnyttig formål (kraftanlegg, havneanlegg, etc.), og at fjerning av dette samfunnsnyttige inngrepet, for å oppnå god økologisk tilstand, vil være for kostbart, enten økonomisk eller miljømessig (erstatning av vannkraftverk til fordel for kullkraftverk), slik at alternativ bruk er utelukket. I disse vannforekomstene forslås derfor avbøtende tiltak i retning av å sørge for så god økologisk tilstand som mulig. Forslaget viser videre til at lokale miljømål for beskyttede områder (sårbare områder m.m.) ofte kan være bedre egnet til å sørge for høy status, enn de nasjonale og regionale miljøstandardene jf. klausuleringsvedtak for drikkevannsforsyning m.m. Forslaget sier også noe om unntak fra miljømåleoppnåelse innen 2015, og at det i det i vesentligste går på uforholdsmessige økonomiske barrierer, eller det av tekniske årsaker ikke kan gjennomføres innen fristen. Unntak kan også gjøres dersom det av naturgitte forhold ikke lar seg gjennomføre. En viktig forutsetning for at unntak kan gjøres er at forurensingssituasjonen ikke forverrer seg. Unntak kan da eventuelt søkes for 6 eller 12 år. Kapitlene 8, 9, 10, og 11 i forvaltningsplanen er ikke ferdig utarbeidet ennå, men vil si noe om de regionale økonomiske konsekvenser og plangrunnlag, samt vise et sammendrag av tiltaksprogrammene og hvor og hvordan en skal søke aktuell informasjon. Redegjørelse for tiltaksplandokumentets innhold (gjeldende for vannområde Nidelva): Tiltaksplanen gir en god oversikt over de ulike myndigheters ansvarsområder, og her vises det kommunale ansvarsområdet slik det er presentert i tiltaksplanen: Følge opp virksomheter som forurenser vannforekomstene med nødvendige tillatelser, tilsyn og pålegg etter forurensningsloven.
Jobbe aktivt og målrettet for å redusere utslipp fra kommunale avløpsanlegg (renseanlegg og avløpsnett). Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å unngå miljøødeleggende inngrep i vassdrag. Være aktsom på risiko for påslipp av miljøgifter når det fastsettes krav til påslipp fra næringsvirksomhet, fylkesmannen er myndighet for evt. utslippstillatelse av prioriterte stoffer. Tilsyn og kontroll i bygg- og anleggsbransjen for å redusere utslipp av prioriterte stoffer. Sette krav om forsvarlig massedeponering i tillatelser etter forurensningsloven. Innføre lokale forskrifter for å rydde opp i utilfredsstillende renseanlegg for spredt bebyggelse, tilsyn og kontroll. Sette krav om etablering av mottaksplasser for septik fra fritidsbåter i store båthavner. Øke andelen boliger knyttet til kommunalt nett. Sette krav om lokal overvannshåndtering i vedtak etter plan- og bygningsloven. Bruke plan- og bygningsloven for å hindre nye bekkelukinger og reetablere åpne vannveier. Kontrollere oppfølging av vilkår stilt i vedtak om tillatelse til bekkelukking iht. forurensningsforskriften kap.4 (om planeringsfelt). Bruke plan- og bygningsloven aktivt for å fremme erosjonssikring av kanaler og bekkeløp, kan være aktuelt med SMIL midler. Ny forvaltning av kravet om behovstilpassing i forskrift om gjødselplanlegging. Gjøre vedtak om restriksjoner i bruk av organisk gjødsel hjemlet i forskrift om gjødslingsplanlegging og forskrift om organisk gjødsel. Følge opp forskrift om miljøplaner, kontroll, tilsyn og veiledning. Kontroll og tilsyn etter forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp. Bruke SMIL midlene aktivt for å fremme tiltak for forurensing av vassdrag. Kartlegge lokalisering av nedgravde oljetanker, tilsyn og kontroll Videre er det i tiltaksplanen satt et betydelig fokus på eutrofiering (overgjødsling) ved kloakkutslipp og landbruksavrenning. Det fokuseres sterkt også på helheten i tiltaksplanen og det vises til omfattende tiltak mot miljøgifter, fremmedarter av planter og dyr, samt tiltak for fjerning av oppgangshindre for fisk og hygienetiltak (bakteriefjerning). Det henvises for øvrig til de fyldige tiltakstabeller i tiltaksplanen for det enkelte forurensingsområdet. Der er tiltak, juridiske -, administrative - og økonomiske virkemidler satt opp med tiltakskoder. Redegjørelse for tiltaksplan for Klæbu kommune (forslag til prioriterte tiltak i vannforekomster med risiko eller mulig risiko): I forslag til prioriterte tiltak i vannforekomster med risiko eller mulig risiko for Klæbu kommune er det satt opp en tilstandsvurdering av den enkelte vannforekomst som sorterer under kategorien risiko eller i mulig risiko for å ikke oppnå godkjent tilstand innen 2015. Tiltak er også satt opp. Tiltakene er foreslått av vannregionmyndigheten, se vedlegg 4. Tabellene sier noe om registrert miljømål, miljøtilstand og mulige påvirkere, samt tiltaksforslag. Økonomi og prioriteringskode er også viktige poster. Vurdering: Vurdering av forvaltningsplan:
Planen har gode intensjoner og det er særlig helheten i vannforvaltningen som virker gjennomtenkt, og kan ved riktig bruk bidra til å sikre en god overvåking av våre vannressurser, og bidra til framtidige gode oppvekst- og levevilkår. Ved god og helhetlig forvaltning kan en også sikre oss et kvalitetsstempel som kan brukes i mange sammenhenger fra turisme, rekreasjon, landbruksøyemed m.m. Vurdering av forvaltningsplanens tiltaksplan for Klæbu kommune (vedleggene 3 og 4): Tiltak på kommunalt avløpsnett: På listen over foreslåtte tiltak, er tiltak for å begrense og stoppe lekkasjer fra kommunalt avløpsnett, samt tiltak i forhold til avløp i spredt bebyggelse, vektlagt som de viktigste tiltakene, i tillegg til tiltak mot landbruksavrenning. Derfor er det viktig at dette fokuseres på i den nye hovedplanen for avløp. I utbedringen av den nye hovedavløpsledningen, fra sentrum av Klæbu og fram til Ostangen renseanlegg, er det allerede satt fokus på et av problemområdene. I tillegg vil det kommunale renseanlegget på Hyttfossen bli sanert når framføringen av hovedledningen fra Tulluan til Tanem står ferdig. Ved ferdigstillelsen av denne ledningen vil, nesten hele strekningen fra Målsjøen til Ostangen kommunale renseanlegg, få et kommunalt tilbud. I fjor ble et nytt kommunalt infiltrasjonsanlegg ferdigstilt på Brøttem. Lekkasjekontroll og overvannshåndtering i gammelt avløpsnett vil være neste hovedfokus for tiltak på kommunalt avløpsnett, og vil framkomme som eventuelle tiltak i ny hovedplan. Tiltak i spredt bebyggelse: I tiltaksplanen (se vedlegg 3) foreslås det en økt tilknytning til offentlig avløpsnett. Klæbu kommune har satt fokus på opprydding av avløp i spredt bebyggelse, og er i dialog om opprydding i områdene Fjærem/Søråsen, Lysklett/Dalholt, Bostad, Eidstutrøa og Hyttfossen. De fleste i området fra Svebakken mot Brøttem infiltrasjonsanlegg, vil bli tilknyttet offentlig avløpsnett innen 2015. Øvrige områder i spredt bebyggelse vil bli tilskrevet med krav om ferdigstillelse av godkjente avløpsanlegg innen 2015, eller med krav om tilknytning til offentlig avløpsnett. Hvilke områder som skal tilknyttes offentlig avløpsnett i perioden fram mot 2015 skal avklares i den nye hovedplanen for avløp. Derfor vurderes det som riktig, på dette tidspunkt, at en ikke går i detaljer i forhold til de foreslåtte tiltakene for det enkelte vassdrag. Tiltak for begrensning av landbruksavrenning: Det er, i likhet med andre kommuner, krav om miljøplaner for gårdsbruk også i Klæbu kommune. Disse følges opp med stikkprøver, og kan helt sikkert følges opp bedre, under forutsetning om økt ressurstilgang. Spesielt gjelder dette oppfølging av forskrift om organisk gjødsel for å avdekke punktutslipp, og for å fremme gode miljøtiltak ved aktiv bruk av SMIL-midler. Øvrige tiltaksområder: Forurensing fra deponier, samt annen diffus avrenning (oljetanker m.m.), forventes kartlagt av kommunen etter forslag fra vannregionmyndigheten. Oppfølging av kartleggingen med tilsyn og kontroll, og vannprøvetaking vil kreve prioritering.
Konsekvenser av tiltaksplan for Klæbu kommune: Økonomiske hensyn vil veie tungt for gjennomføringen av de foreslåtte tiltak, og det bør utløse øremerkede tilskudd til kommunene. Anslått tidsforbruk for å følge opp vannregionmyndighetens foreslåtte tiltak på en god måte vurderes til å ligge på ca. 1 årsverk, i tillegg til de ressursene Klæbu kommune har fra før. I tillegg er det viktig at de berørte sektorer i kommunene får anledning til å delta i hyppige samarbeids- og utvekslingsforum med andre kommuner i en startperiode, og at dette forutsettes gjort på initiativ av vannregionmyndigheten. Dette er spesielt viktig der flere kommuner deler felles vannforekomst Tiltaksovervåking er i forvaltningsplanen nevnt som viktig for å treffe riktig tiltak og vil i hele tiltaksperioden være viktig, og også en tid etterpå. Dette er kostnader som det per i dag ikke er lagt inn i budsjetter, men som forutsettes lagt inn i den nye hovedplanen for avløp. Klæbu kommune vil at vannregionmyndigheten skal være en aktiv pådriver i forhold til å skaffe fram ulike finansierings- og støtteordninger i forhold til de viktigste tiltakene i tiltaksplanen. Spesielt gjelder dette å spille inn overfor de rette statlige organer at en ønsker en gjeninnføring av den statlige tilskuddsordningen for kommunal avløpsutbygging. Dette anses å være viktig i forhold til å nå målsettingen om at alle vassdrag i Klæbu kommune skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015. Kostnadsoverslag for hva det vil koste med oppretting av vassdragene som er i risikobildet for Klæbu kommune (se vedlegg 4), vil komme i den nye hovedplanen for avløp. Det som er sikkert, er at det må påregnes store kostnader.