Forslag til reguleringsplan for Røyken Næringspark felt C (gnr/bnr 55/152, 171, 172, 173, 174, 175, 176, 177, 178)

Forslag til reguleringsplan for Røyken Næringspark felt C (gnr/bnr 55/152, 171, 172, 173, 174, 175, 176, 177, 178) Forslagsstiller: COWI Oppdragsgiver: Røyken Eiendomsutvikling AS Fakturamottaker: Røyken Eiendomsutvikling AS PlanID: 20130286 Vedlegg: Overvannsplan, felt C, Røyken Næringspark, datert 21.11.2013 Tomteomriss C1-C5 og C6.1-C7.3, datert 26.11.2013 Regulering for Røyken Næringspark felt C, Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 26.11.2013 Røyken Næringspark felt C. Rapport om biologisk mangfold. Datert 12.2.2014 1

Innholdsfortegnelse 1.1 Bakgrunn for saken 3 1.2 Planstatus og rammer 3 1.2.1 Nasjonale og regionale rammer og føringer 3 1.2.2 Rikspolitiske retningslinjer 3 1.2.3 Kommuneplan 4 1.2.4 Reguleringsmessig status 4 1.3 Beskrivelse av planområdet 5 1.3.1 Eierforhold 5 1.3.2 Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off. kommunikasjon) 5 1.3.3 Eksisterende bebyggelse 6 1.3.4 Kulturminner 6 1.3.5 Naturmangfold 7 1.3.6 Topografi, vegetasjon, solforhold 14 1.3.7 Grunnforhold 15 1.3.8 Trafikkforhold 16 1.3.9 Miljøforhold 16 1.3.10 Forhold knyttet til fare og sikkerhet 16 1.4 Beskrivelse av planforslaget 16 1.4.1 Beskrivelse av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget med illustrasjoner, perspektiver m.m. 16 1.4.2 Arealbruk 21 1.4.3 Forhold til kommuneplanens arealdel 26 1.4.4 Atkomst og trafikkløsninger 27 1.4.5 Bebyggelse (typer, høyder, antall enheter, utnyttelsesgrad, parkering mv) 28 1.4.6 Grønnstruktur og uteoppholdsarealer 28 1.4.7 Vernehensyn (kulturminner, naturmangfold, landskap) 28 1.4.8 Estetikk og terrengtilpasning 28 1.4.9 Universell utforming / tilgjengelighet for alle 28 1.4.10 Rekkefølgekrav 29 2.1 Landskapsanalyse 29 2.2 Registrering av naturmangfold 29 2.3 ROS-analyse 29 2.4 Trafikk 30 3.1 Konsekvensutredning 34 3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse 34 4.1 Kunngjøring og varsling 35 4.2 Innkomne uttalelser i forbindelse med varslingen 35 2

1 Saksopplysninger 1.1 Bakgrunn for saken Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en ny plan for området som inneholder en del mindre endringer i forhold til dagens regulering. Området er i dag regulert til industri/forretning, og det har blant annet vært gjennomført tiltak på området som ikke har vært i henhold til eksisterende plan. Dette, sammen med forslag om omdisponering av et mindre areal sørøst i området, innebærer at totalt ca. 11 daa av dagens LNF-område og grønnstruktur blir foreslått omdisponert til byggeområde. Eksisterende reguleringsbestemmelser foreslås videreført med mindre endringer. 1.2 Planstatus og rammer 1.2.1 Nasjonale og regionale rammer og føringer Naturmangfoldsloven Loven skal ivareta mangfoldet av naturtyper innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. 1.2.2 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene gjelder for hele landet. Formålet med retningslinjene er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse med miljømessige gode løsninger. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Røyken Næringspark ligger med sin umiddelbare nærhet til Rv35 og Oslofjordforbindelsen meget gunstig til ift. effektiv transport i Oslofjordområdet. Planforslaget vurderes derfor å være i tråd med retningslinjene. Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Retningslinjene gjelder for kystkommunene rundt Oslofjorden fra Svenskegrensen til og med Kragerø. Formålet er å øke mulighetene for friluftsliv i dagutfarts- og ferieområder. Ubebygde strandområder som ligger til rette for bading og friluftsliv er særlig prioritert. Omdisponering av slike arealer til konkurrerende formål skal som regel ikke skje. Planforslaget kommer ikke i konflikt med retningslinjene. Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig stopp i etablering av kjøpesentra utenfor sentrale deler av byer og tettsteder Formålet med den rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende byog tettstedssentre, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling. Handelsvirksomhet innenfor Røyken Næringspark har vært og vil være begrenset til å gjelde plasskrevende varer, og planforslaget berøres derfor ikke av bestemmelsen. 3

1.2.3 Kommuneplan Kommuneplanens arealdel I kommuneplanens arealdel, vedtatt 7.6.2011, er planområdet avsatt til framtidig Næringsvirksomhet, og markert med P som står for Næring, transportbasert (lager/logistikk), friområde (nåværende), erverv (fremtidig) og hovedvei på bakken (fremtidig). Deler av planen er innenfor områder som i kommuneplanens arealdel er avsatt til grønnstrukturnaturområde. Dette er redegjort for under kapittel 1.4.3. Planforslaget er i hovedsak i samsvar med føringene som er gitt i kommuneplanen. Næringsplan for Røyken 2010-2014 Næringsplan for Røyken 2010-2014 bygger opp rundt kommunens visjon og strategi for utvikling av Røyken kommune. Et uttrykt hovedmål for Røyken kommune er å øke antall arbeidsplasser ved å tiltrekke seg nye og beholde eksisterende arbeidsplasser. I følge Røyken kommunes strategi skal Follestad næringsplass være en aktuell lokasjon for nye arbeidsplasser i kommunen. 1.2.4 Reguleringsmessig status Reguleringsplan for Follestad felt C, vedtatt 20.5.2010 Det aktuelle området er omfattet av reguleringsplan for Follestad felt C og er regulert til byggeområde for forretning/industri, område for landbruk-, natur- og friluftsliv samt reindrift, naturområde, friluftsområde i sjø og kjøreveg. Illustrasjonen viser reguleringsplan for Follestad felt C, vedtatt 20.5.2010 4

1.3 Beskrivelse av planområdet 1.3.1 Eierforhold Nedenfor gis en oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det fremkommer i kommunen eiendomsregister: Gnr/Bnr Eier 55/152 Røyken kommune 55/171 Røyken kommune 55/172 Røyken kommune 55/173 Røyken kommune 55/174 Røyken kommune 55/175 Røyken kommune 55/176 Røyken kommune 55/177 Røyken kommune 55/178 Røyken kommune Figuren viser en oversikt over eiendommene i planområdet. 1.3.2 Avgrensning, tilstøtende arealer (arealbruk, off. og privat service, off. kommunikasjon) Planområdet ligger på Follestad i Røyken kommune. Planområdet er avgrenset av rv. 23 i nord, skogsområder i øst, vest og sør. Adkomst til planområdet er via rv. 23 og Smemyrveien/Johan Follestads vei. 5

Illustrasjon som viser overordnete beliggenhet. Planområdet er markert med rød sirkel. Illustrasjon som viser planområdets beliggenhet 1.3.3 Eksisterende bebyggelse Planområdet er ubebygget med unntak av et lagerbygg som er oppført på eiendom gnr/bnr 55/171. 1.3.4 Kulturminner Det er registrert et kulturminne innenfor planområdet og et rett utenfor. Kulturminne innenfor planområdet (ID 77776) er et røysfelt kategorisert som et arkeologisk minne med status automatisk fredet. Vi antar kulturminnet innenfor planområdet har blitt fjernet/ødelagt i forbindelse med etablering av rv. 23 med tilhørende anleggsveier. Kulturminne som ligger på andre siden av rv. 23 (ID 29578) er et røysfelt kategorisert som et arkeologisk minne med status automatisk fredet. Dette ligger utenfor planområdet, men er også 6

antakelig berørt i forbindelse med etableringen av rv. 23. Det er også markert en ruin eller fjernet objekt i SEFRAK-registeret. Denne er antakelig også fjernet. Figuren viser utsnitt fra askeladden Figuren viser utsnitt fra Arealis Figuren viser utsnitt fra arealis og SEFRAK registeret 1.3.5 Naturmangfold Flora Bonitetskartet viser at skogen i randsonen har middels til høg bonitet. Største delen av planområdet er 7

markert med brun skravur og viser at skogen var avvirket da dette bonitetskartet ble laget (Arealis). Bonitetskart over planområdet. Kilde Arealis Industriområdet Inne på Follestad industriområde er det ingen beplantede områder. Det vokser vegetasjon på skråningene mellom platåene. Denne vegetasjonen kategoriseres som skrotemarksvegetasjon med forekomster av svartlistede arter. Et parti i skråningen som vender ut mot bekkedraget i vest (UTM 32V 0583626 /6618119) har store forekomster av blant annet russekål (HI), kanadagullris (SE), vinterkarse (SE), burot, hestehov, alsikekløver, vegtistel og balderbrå. 8

Kartet viser hvor de påfølgende bildene er tatt i planområdet. 9

Bilde 1:Inne på Follestad industriområde vokser det i hovedsak skrotemarks vegetasjon Bilde 2: Øy med mange svartelistede arter i randsonen mot skogsområder i vest. 10

Bilde nr. 3: Skråning fra Delfelt C2 og ned mot eksisterende skog. Bilde nr. 4: Skråning ut i furuskogen. Bildet viser en masseetablering av pionerplanten bringebær. Randsonen Randsonen rundt industriområdet består av skogkledt mark, med noen spredte lysåpninger. Sør for industriområdet er det blandingsskog, i sør vest er det mer ensartet furuskog med lyngdekke. Nord for området er det høyrere granskog. Det renner en bekk i et dalsøkk nord for industri området. Randsonene rundt industriområdet kan deles inn i 3 naturtyper: Myrområder Det ble registrert et lite myrområde og et mindre sumpaktig område, begge øst for industriområdet. Begge myrene hadde tilførsel av vann fra høyereliggende terreng. Den største myra var bevokst med små furutrær, einerbusker, ørevier og bjørk. Bunnsjiktet bestod av myrull, myrhatt, tranebær, sennegras, trollbær, stiv kråkefot, tepperot samt flere gress og starrarter som ikke ble bestemt i felt, 11

grunnet avblomstring. Myra kategoriseres som skog/krattbevokst fattigmyr (Fremstad 1998). Bilde 5: Myrområde sørøst for industriområdet. Furu og granskog Furuskogene er lokalisert sør øst for planområdet og en liten teig i nord vest. Vegetasjonen var forholdsvis ensartet med furutrær som dominerende treslag, samt en og annen bjørk og gran. Undervegetasjon av røsslyng, tyttebær og blåbær. Skogene kategoriseres som A2 Bærlygskog, A2a tyttebærutforming (Fremstad 1998). Enkelte små partier var mer dominert av grantrær med dertil mer ensartet bunnsjikt. Bilde nr 6: Furuskog med lyngdekke. Blandingsskog I blandingsskogene som er lokalisert nordøst for planområdet og langs bekkedraget i vest, var det mye fugleliv. Trevegetasjonen bestod av hassel, sommereik, rogn, furu, gran, bjørk, trollhegg, osp og lind (kun få eksemplarer ble registrert). Det ble ikke registrert hule eiker eller større eiketrær. Undervegetasjonen varierte avhengig av lysforholdene på bakken og hvile trær som skygget, 12

registrerte arter er blåbær, tyttebær, stormarimjelt, smyle, frytle, gaukesyre, ormetegl, broddtelg, bringebær, blåveis, kjempesvingel, då, teiebær, fugletelg, skogfiol, stormaure, gullris, skogsalat, jordrøyk, sisselrot, linnea, legeveronika, tepperot, begerlav, einstape, haremat, ryllik, sølvbunke, blåtopp og flere andre ikke artsbestemte gressarter. I tillegg ble det observert trelevende sopper og mykorhiza dannende sopper på bakken. Skogen kategoriseres som B1 Lavurtskog (Fremstad 1998). Bilde nr. 7: Lysåpen blandingsskog. Fugler På befaringen ble det observert mye småfugl i området. Det er også registrert at det finnes Hønsehauk (NT) i nærliggende områder (fylkesmannen pers med). I artsdatabanken er det lagt inn en registrering av bøkesanger (LC). Vilt På befaringen i september ble det observert tydelige spor etter elg og småvilt. I Naturbase er det registrert to elgtråkk, klassifisert med viktighet B. Befaring i felt bekrefter at det er mye elg i området, både tråkk og ekskrementer ble observert. 13

Figuren viser kartdata fra artsdatabanken. Det er ingen registreringer lokalisert innenfor planområdet. De svarte firkantene nord for planområdet indikerer at det er gjort funn av Melilotus albus (hvitsteinkløver), Solidago canadensis (kanadagullris) og de har blitt kategorisert som svært høy risiko. Den grønne trekanten indikerer at det er blitt gjort observasjoner av Alces alces (elg) og at de har blitt kategorisert som livskraftig. Kilde: Artsdatabanken Utsnitt fra Artsdatabanken som viser to registrerte elgtråkk. Kilde: Artsdatabanken. 1.3.6 Topografi, vegetasjon, solforhold Planområdet ligger på en liten forhøyning i terrenget, Det er forholdsvis flatt uten særlig bratte partier, men skrår noe oppover fra nord til sør. Terrenget er delvis opparbeidet og mye vegetasjon er fjernet i den forbindelsen. Inne på Follestad industriområde er det ingen beplantede områder. Det vokser vegetasjon på skråningene mellom platåene. Denne vegetasjonen kategoriseres som skrotemarksvegetasjon med forekomster av svartlistede arter. Et parti i skråningen som vender ut mot bekkedraget i vest (UTM 32V 0583626 /6618119) har store forekomster av blant annet russekål (HI), kanadagullris (SE), vinterkarse (SE), burot, hestehov, alsikekløver, vegtistel og balderbrå. Randsonen rundt industriområdet består av skogkledt mark, med noen spredte lysåpninger. Sør for 14

industriområdet er det blandingsskog, i sør vest er det mer ensartet furuskog med lyngdekke. Nord for området er det høyrere granskog. Planområdet har gode solforhold. 1.3.7 Grunnforhold Grunnen i planområdet består hovedsakelig av bart fjell med stedvis tynt dekke, men det finnes også områder med tykk marin avsetning og tykk strandavsetning. Løsmassene innenfor området er fjernet bortsett i fra på tomtene C6.2 og C6.3. Figuren viser utsnitt fra Arealis Bergarten består av fin til middelskornet granitt, stedvis porfyrisk (NGU, Berggrunns kart). Løsmassene i planområdet består i hovedsak av bart fjell med stedvis tynt dekke. Det finnes områder med tykk strandavsetning. To myrområder finnes innenfor eller i nær tilknytning til planområdet. Vest for planområdet og enkelte steder inn i planområdet er det tynne marine avsetninger (Arealis) Området er kategorisert med høy aktsomhet for Radon slik det fremkommer av illustrasjonen under. 15

Figuren viser utsnitt fra Arealis 1.3.8 Trafikkforhold Veier Adkomst til planområdet fra rv. 23 er via den trearmede rundkjøringen «rv. 23 x Smemyrveien», og videre fra Smemyrveien til Johan Follestads vei. Avstanden fra rv. 23 til planområdet er i overkant av 1 km. Det er et kontinuerlig tellepunkt på rv. 23 nord for planområdet, ÅDT for 2012 er ifølge NVDB (Nasjonal vegdatabank) på 8900 kjt/årsdøgn. Sør for planområdet er ÅDT ifølge NVDB på 8700 kjt/årsdøgn. Tungtrafikkandelen er 13 % og fartsgrensen er 80 km/t. 1.3.9 Miljøforhold Det er noe støy og forurensing fra rv. 23 i området. 1.3.10 Forhold knyttet til fare og sikkerhet Aktsomhetskart utarbeidet av NGU (http://www.ngu.no/kart/arealis/) viser at det er registrert radonaktivitet i planområdet. Se for øvrig utarbeidet Risiko- og sårbarhetsanalyse av området. 1.4 Beskrivelse av planforslaget 1.4.1 Beskrivelse av prosjektet som ligger til grunn for planforslaget med illustrasjoner, perspektiver m.m. Hensikten med planarbeidet er å utarbeide en ny plan for området som inneholder en del mindre endringer i forhold til dagens regulering. Området er i dag regulert til industri/forretning, og det har vært gjennomført tiltak på området som ikke har vært i henhold til eksisterende plan. I forbindelse med gjennomføring av planene har det vist seg at terrenget er mer utfordrende enn antatt. Det er store variasjoner på høyder i terrenget. I det foreslåtte planforslaget er arealene utnyttet bedre og det er mer hensiktsmessige utforming av tomter. Tomteplan Illustrasjonen nedenfor viser tomteomrisset for felt C1 C5 med prosjekterte eiendomsgrenser. Felt C2 er delt i 2 tomter; C2.1 C2.2, felt C3 er delt i 2 tomter; C3.1 C3.2 og felt C4 er delt i 2 tomter; 16

4.1 og C4.2. Illustrasjonen viser tomteomriss for felt C1 C5. 17

Illustrasjonen nedenfor viser tomteomrisset for felt C6 C7 med prosjekterte eiendomsgrenser. Felt C6 er delt i 3 tomter; C6.1 C6.3 og felt C7 er delt i 3 tomter; C7.1 C7.3. Illustrasjonen viser tomteomriss for felt C61 C7. Illustrasjonen er rotert 90 º mot øst. Perspektiv Det er utarbeidet perspektivskisser for å illustrere fjernvirkningen av tiltaket. Det er lagt inn bygninger på tomtene med en gesimshøyde på 15 meter. Illustrasjonen viser standpunkt og synsretning for perspektivskissene 18

Perspektivskisse 1: fra tunnelportalen Illustrasjonen over viser utsikten mot planområdet i det man kommer ut fra tunnelen som går gjennom Elgskauåsen. Standpunktet er ca. 1-2 meter over bakkenivå. Planområdet, markert med pil, skimtes så vidt i horisonten. Perspektivskisse 2: fra Sagbakken Illustrasjonen over viser utsikten mot planområdet fra Sagbakken. Standpunktet er ca. 5 meter over bakkenivå. Planområdet er markert med pil. 19

Perspektivskisse 3: fra Åros Illustrasjonen over viser utsikten mot planområdet sett fra Åros. Standpunktet er ca. 5 meter over bakkenivå. Planområdet er markert med pil. Perspektivskisse 4: fra bro Illustrasjonen over viser utsikten mot planområdet sett fra broen rett ved planområdet. Standpunktet er ca. 1-2 meter over vegnivå. Planområdet er markert med pil. 20

1.4.2 Arealbruk Planområdet er på omtrent 280 dekar. Illustrasjonsom viser foreslått plankart 21

Nedenfor følger en oversikt over arealfordelingen på formål, jfr. PBL 12-5. Formål Område SOSIkode Dekar Kommentar Forretning/ Industri Felt BKB1 1812 150,35 daa BKB7 Veg o_sv 2010 6,98 daa Annen veggrunn tekniske o_svt 2018 6,38 daa anlegg Annen veggrunn grøntareal o_svg 2019 3,38 daa Trafikkareal inntil vegsystemet som skal beplantes Naturområde GN 3020 42,92 daa Naturformål LNA 5120 70,03 daa Hensyn grønnstruktur H540_1 H540_2 540 13,7 daa 22

Avgrensning av formål 1. Områder for bebyggelse og anlegg (område for forretning/industri) er foreslått avgrenset med basis i de konkrete tomteplanene som er utarbeidet for delfelter og enkelttomter. Dette betyr noe justering i forhold til gjeldende regulering. Som det fremkommer av illustrasjonen nedenfor så blir det samlede byggearealet noe større enn i gjeldende regulering ca. 150 daa mot 139 daa i gjeldende regulering. Arealendringene kommer hovedsakelig fra områdene 1, 2 og 3 markert på illustrasjonen nedenfor. Det totale areal for disse 3 områdene er ca. 8,9 daa. Endring i veg geometrien inkludert sideareal sørger også for at formålet forretning/industri øker i forhold til gjeldende reguleringsplan. 1 3 2 23

2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg, annen veggrunn tekniske anlegg og annen veggrunn grøntareal) utgjør samlet ca. 17 daa, mot 21 daa i gjeldende regulering. Vegtraseen er foreslått videreført i forhold til gjeldende regulering, kun med mindre endringer. Snuplassen er trukket ca. 30 meter lenger nord. Traseen har en maksimal stigning på 7,5 % eller ca. 1:13. Skråningsutslag ved skjæringer og fyllinger er foreslått regulert til vegformål. For delfelt C4 C7 er annen veggrunn redusert i forhold til gjeldende regulering ved at man har satt en avgrensning 2 meter utenfor regulert kjørebanekant. I tillegg til adkomstvegen inne i næringsparken er også arealet langs Rv 23 som eies av Statens vegvesen videreført som annen veggrunn - grøntareal. 24

3. Område for grønnstruktur (naturområder) omfatter parkbelte i industriområdet, totalt ca. 43 daa mot ca. 41 daa i gjeldende regulering. Årsaken til at dette arealet er foreslått som område for grønnstrukur-naturomåde er at det i stor grad har blitt gjennomført terrenginngrep i områdene. Det er ca. 5,5 daa som går fra formål friluftsområde i sjø og vassdrag til naturområde. Formålet friluftsområde i sjø og vassdrag utgår i sin helhet fra planen. Den øvrige omdisponering av areal fremkommer av illustrasjonen nedenfor. 4. Område for landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift (naturformål) omfatter naturformål, totalt ca. 70 daa mot ca. 66 daa i gjeldende regulering Det er ca. 8,2 daa som går fra formål friluftsområde i sjø og vassdrag til naturformål. Formålet friluftsområde i sjø og vassdrag utgår i sin helhet fra planen. Den øvrige omdisponering av areal fremkommer av illustrasjonen nedenfor. 25

1.4.3 Forhold til kommuneplanens arealdel Nedenfor er en illustrasjon som viser forholdet mellom reguleringsforslaget og kommuneplanens arealdel. Den røde linjen representerer formålsgrensen for næring i kommuneplanen. Denne viser at deler av planforslaget ligger innenfor det som er avsatt til grønnstruktur-naturområde i kommuneplanens arealdel. Det er også slik at vi foreslår å regulere noe av det som er avsatt til forretning/industri i kommuneplanens arealdel til grønnstruktur-naturområde og noe til landbruks-, natur og friluftsområder samt reindrift (LNFR) naturformål. Totalt foreslår vi å: regulere ca. 21, 6 daa fra det som er avsatt til forretning/industri i kommuneplanens arealdel til grønnstruktur-naturområde. regulere ca. 3, 2 daa fra det som er avsatt til forretning/industri i kommuneplanens arealdel til LNFR-naturformål. 26

Regulere ca. 3 daa fra det som er avsatt til grønnstruktur-naturområde i kommuneplanens arealdel til forretning/industri. Totalt vil dette si at man ender opp med 3,2 daa mer LNFR-naturformål, og ca. 18, 4 grønnstruktur-naturområde mer enn i kommuneplanens gjeldende arealplan. Hovedstrukturen for grønnstruktur-naturområde og LNFR beholdes. I området hvor det foreslås regulert fra grønnstruktur-naturområde til forretning/industri er dette gjort for å få til mer hensiktsmessige tomter. 1.4.4 Atkomst og trafikkløsninger Trafikkforhold ÅDT til/fra planområdet er beregnet å øke fra ca. ÅDT 730 i gjeldene reguleringsplan til ca. ÅDT 790. Og timetrafikken øker med 12 kjt/t. Kapasiteten på veisystemet, både internt og på Rv23 vurderes imidlertid som god, og det er ikke forventet spesielle kapasitetsproblemer etter 27

gjennomføring av planen. Veier Offentlig atkomstvei forutsettes opparbeidet i prinsippet som i gjeldende reguleringsplan, men med justering av traséen ved å trekke snuplassen 30 meter lengre nord i henhold til faktisk opparbeidelse. Avkjørsler og kryss På plankartet er det vist i alt 14 avkjørsler fra atkomstveien. Det er lagt opp til at plasseringen kan justeres i forbindelse med utarbeidelse av endelig situasjonsplan eller tomtedelingsplan, jfr. 1.2 og 1.8. Alle avkjørsler utformes i henhold til gjeldende vegnormaler. Det er ingen veikryss innenfor planområdet. 1.4.5 Bebyggelse (typer, høyder, antall enheter, utnyttelsesgrad, parkering mv) Det skal legges vekt på estetikk ved planlegging av bygningenes form og fasadeutrykk. Hovedfasaderetning skal være parallelt eller vinkelrett på langsliggende offentlig veg. Fasademateriale skal ha farger og overflatetekstur som ikke skaper sjenerende reflekser eller skjemmende kontraster i forhold til omgivelsene. Bygningene skal hovedsakelig ha flate tak og mønehøyden skal ikke overstige 15 meter over planert terreng. Det er satt en BYA på 40 % for alle feltene. Biloppstillingsplasser på bakken regnes ikke med i BYA. Byggegrenser Det er vist generelle byggegrenser langs atkomstveien (15 meter fra senterlinje). Mot grønnstruktur/lnfr-områder er byggegrensene foreslått med utgangspunkt i utarbeidet tomteplan. Parkeringsforhold/-kapasitet Antall parkeringsplasser innenfor planområdet vil iht. gjeldende norm kunne fastsettes ut fra brutto gulvflate, antall ansatte og fordeling mellom industri-, lager-, kontor- og forretningsformål. Det er ennå uklart hvordan disse beregningsparametrene vil slå ut, men antall parkeringsplasser etter full utbygging av området kan antas å ligge innenfor intervallet 250-750 stk. 1.4.6 Grønnstruktur og uteoppholdsarealer Uteoppholdsarealene skal opparbeides med god kvalitet og med klare skiller mellom trafikk- /logistikkarealer og grøntarealer. Trafikk-/logistikkarealene skal ha fast belegg, og skal utformes og opparbeides slik at utrykningskjøretøy og annen nyttetransport kan kjøre frem til inngangsdører. Det skal ved utforming av uteoppholdsarealer legges vekt på å få god oversikt uten steder der uvedkommende kan gjemme seg bort. Framtidig terreng er ikke fastlagt på reguleringsplankartet, men er vist med kotehøyder på utarbeidet tomteplan, se vedlegg. Innholdet i denne er gjort juridisk bindende gjennom henvisning i reguleringsbestemmelsene. Grøntkilene i planen bidrar til å bedre tilkomsten og tråkk muligheter for elg på tvers (øst-vest) av industriområdet. 1.4.7 Vernehensyn (kulturminner, naturmangfold, landskap) 1.4.8 Estetikk og terrengtilpasning Fyllinger og skjæringer i forbindelse med terrenginngrep skal dekkes med egnende og tilstrekkelige vekstmasser i henhold til godkjent situasjonsplan. Ny vegetasjon langs fyllinger og skjæringer i tomtegrenser skal fortrinnsvis bestå av stedegne arter. 1.4.9 Universell utforming / tilgjengelighet for alle 28

Bygninger og uteområder innenfor planområdet skal tilfredsstille nasjonale mål for universell utforming for alle menneskers bruk. 1.4.10 Rekkefølgekrav Før igangsetting av bygging av offentlige trafikkanlegg skal det meldes og godkjennes rammetillatelse. Før ferdigattest eller brukstillatelse gis, skal tekniske anlegg, herunder veg, belysning, vann og avløp, skilting og anlegg for renovasjon være etablert i samsvar med planer godkjent av Røyken kommune. Alle interne ledninger skal legges i bakken. Utomhusarealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjente planer før det gis ferdigattest. Eventuelle støyskjermingstiltak skal være etablert før ny bebyggelse/virksomhet tas i bruk. 2 Analyser og utredninger 2.1 Landskapsanalyse Det er ikke utarbeidet en fullstendig landskapsanalyse, men det er utarbeidet en 3D-modell for området. Det er tatt ut illustrasjoner fra denne som viser hvordan tiltaket vil påvirke landskapet og hvordan fjernvirkningen av tiltaket vil bli. 2.2 Registrering av naturmangfold Det er utarbeidet en egen rapport om naturmangfold for planområdet. Denne er vedlegg til planbeskrivelsen. 2.3 ROS-analyse I forbindelse med plan for omregulering av Follestad industriområde felt C, Røyken kommune, er det utarbeidet en ROS-analyse. ROS-analysen har identifisert 12 relevante hendelser/situasjoner, hvorav 5 hendelser/situasjoner utgjør en middels risiko og 2 hendelse utgjør en høy risiko. Hendelser som utgjør en høy risiko er: Radon (6.1.4.) Spredning av svartlistearter (6.2.2.B) Hendelser som utgjør en middels risiko er: Skog-/ lyngbrann (6.1.3.) Forurensning av resipient (6.2.1.) Skade på vilttråkk (6.2.2.A) Trafikkulykker (6.2.5.) Skade på kulturminner (6.2.8.) Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte utbyggingen. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks. grunnforurensning, støy og luftforurensning. 29

2.4 Trafikk Det er ikke gjennomført en fullstendig trafikkanalyse, men det er beregnet trafikk til og fra planområdet. 3 Konsekvenser, forslagets virkninger for omgivelsene Estetiske og miljømessige konsekvenser Det skal legges vekt på estetikk ved planleggingen av bygningenes form og fasadeuttrykk. Dette er regulert i reguleringsbestemmelse 7.3 Landskap En utbygging av et tilnærmet urørt skogsområde til industriområde, slik reguleringsplanen legger opp til, er i seg selv et tiltak som nødvendigvis vil berøre landskapets karakter. Det vil uansett være snakk om store endringer i landskapsbildet som vil være synlig fra avstand. For å begrense utbyggingens synlighet i landskapet vil bevaring av vegetasjon omkring byggeområdene, bevisst terrengbehandling og plassering/ utforming av bygg, farge og materialbruk være viktige avbøtende tiltak. Dette er søkt ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene ved at det skal utarbeides utomhusplan med detaljerte føringer til innhold og kvaliteter. Sol/ skyggeforhold Tiltakene vil ikke påvirke sol. Og skyggeforhold for nabobebyggelse. Sikring av jordressurser Det er store arealer med skogbunn som fjernes. Dette skal tas vare på innenfor planområdet og brukes ved tilbakefylling/opparbeidelse av grønnstruktur innenfor planområdet. Dette er regulert i bestemmelse 3.12. Kulturminner og kulturmiljø Tiltaket påvirker ikke kulturmiljø og kulturminner i området. Konsekvenser for barn og unge Ingen konsekvenser for dette temaet. Universell utforming og tilgjengelighet for alle Planforslaget har ingen negative konsekvenser for universell utforming. Forurensning (klimautslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) I reguleringsbestemmelsene er stilt konkrete krav både med hensyn til luftforurensing, radon og vannforurensning. Bestemmelsene viser til gjeldende nasjonale retningslinjer og grenseverdier og stiller krav om dokumentasjon og eventuelle avbøtende tiltak ifm. byggesøknad. Ny virksomhet i området vil derfor ikke medføre forurensninger ut over aksepterte grenseverdier. Transportbehov I gjeldene plan er det beregnet at ÅDT er på ca. 730. Det er beregnet at ÅDT med foreslått plan vil øke til ca. 190. Timetrafikken vil øke med 12 kjt/t. For å beregne ÅDT er det lagt til grunn en BYA (eksklusiv parkering) utgjør ca. 40 % av tomtearealene. For å beregne bruksareal er det lagt til grunn at fotavtrykket til bygningene som skal bygges ut er på ca. 85 % av BYA. Videre er det sett på de bygningene som er bygd ut i dagens situasjon, der ser det ut til at det er i gjennomsnitt ca. 1,1 etasjer. For å beregne trafikk er det sett på det området som er utbygd i næringsparken i dagens situasjon, og lagt til grunn at planområdet blir lignende andre virksomheter i næringsparken. Det er forholdsvis få 30

ansatte pr areal, noe som tyder på at det er lite kontorvirksomhet (hovedsakelig administrasjon tilknyttet lager/industri). Dette er en indikasjon på at generert trafikk ligger i nedre del av variasjonsområdet for generert trafikk pr. 100 m² industri i Håndbok 146 (variasjonsområde på 1,5 5 bilturer pr 100 m²) Det er ut fra Håndbok 146 og fra erfaringer fra lignende næringsområder valgt å legge til grunn 2 bilturer pr 100 m² pr virkedøgn. Videre er det lagt til grunn at ÅDT utgjør ca. 70 % av virkedøgntrafikken og at ettermiddagsrush utgjør ca. 15 % av virkedøgntrafikken. Støy I reguleringsbestemmelsene er stilt konkrete krav både med hensyn til støy. Bestemmelsene viser til gjeldende nasjonale retningslinjer og grenseverdier og stiller krav om dokumentasjon og eventuelle avbøtende tiltak ifm. byggesøknad. Ny virksomhet i området vil derfor ikke medføre støy ut over aksepterte grenseverdier. Vann og avløp (innvirkning på ledningskapasistet) Det er utarbeidet en omfattende plan for overvannshåndteringen på området. Denne er vedlagt. Dette for å hindre oversvømmelser og skader, og for å sikre at lokale utslippspunkter/bekker ikke får støtbelastninger som kan resultere i skader. Innvirkning på sosial infrastruktur (skole, barnehage mv) Ikke relevant. Grønnstruktur/friluftsliv Det er ca. 7 daa som blir foreslått regulert fra LNFR-område i gjeldende reguleringsplan til naturområde, og således vil få et mindre vern knyttet til seg. Det er også 3, 2 daa som foreslås regulert fra naturområde til naturformål og vil få økt vern knyttet til seg. Det foreslås å regulere 8,9 daa fra grøntområde og LNFR område til forretning/industri. Formålet friluftsområde i sjø og vassdrag i gjeldende reguleringsplan, areal på 13, 7 daa, utgår i sin helhet. Det foreslås regulert til naturområde (5,5 daa) og naturformål (8,2 daa). Tiltak for å bedre tilkomsten og tråkk muligheter for elg på tvers (øst-vest) av industriområdet ivaretas i skråningene mellom tomtene. Ny vegetasjon langs fyllinger og skjæringer i tomtegrenser skal fortrinnsvis bestå av stedegne arter. Biologisk mangfold Innenfor planområdet er det ikke registrert arter eller naturtyper som risikerer å ta skade av inngrepet. Et bekkeløp (Skånevannsbekken) grenser opp til planområdet i vest. Adkomstvegen til planområdet krysser bekken i nordvest. Det er satt av et areal til hensynssone i område for naturformål for areal som ligger nærmere 50 meter fra bekken. Dette anses som tilstrekkelig for å opprett holde landskapsøkologi og biologisk mangfold i randsonen til bekken. Grunnforhold, flom og skredfare Området består av marin strandavsetning og bart fjell, stedvis tynt løsmassedekke. I forbindelse med utbygging av området er det forutsatt at all løsmasse skal tas bort fra byggeområdene. Ved at disse massene fjernes antas ras /skred som lite sannsynlig. Fare for flom i planområdet anses som lite sannsynlig da det normalt går lite vann i bekken og det er en høydeforskjell fra bunn bekk til topp vei på ca. 11 meter. Topp vei blir liggende på ca. sammen høyde som laveste del av planområdet. 31

Oversvømmelse vil kunne skje hvis overvannssystemet er underdimensjonert og ved brudd på vannledninger. Det er utarbeidet en rapport for hvordan overvannet skal håndteres på området. Røyken kommune har satt krav om fordrøyning slik at de tette flatene som vil bli etablert på området ikke vil medføre store belastninger for bekken. Det vil derfor heller ikke være økt fare for flom nedstrøms planområdet. Radon Det er sannsynlig at bergrunnen i området lekker ut radongass. Dersom byggene på området skal ha kjeller eller 1. etasje hvor mennesker skal oppholde seg over lengre perioder, må området kartlegges og tiltak iverksettes dersom radonkonsentrasjoner er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Det stilles krav til kartlegging og evt. gjennomføring av avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsene, og helserisikoen vil dermed forutsetningsvis være liten. Vassdragsforvaltning Planområdet grenser opp til en sidebekk til Årosvassdraget i nordvest. Det foreligger ikke opplysninger om spesielle verneverdier knyttet til bekkefaret. På generelt grunnlag og i samsvar med forhåndsuttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er likevel en 50 meter bred sone langs vassdraget foreslått regulert til bruk og vern av sjø og vassdrag. Hensynet til miljøverdier og friluftsliv knyttet til bekkeløpet vurderes på bakgrunn av dette som godt ivaretatt. Naturmangfold (naturmangfoldsloven 8-12) Naturmangfoldsloven inneholder fem sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter bl.a. Plan og Bygningsloven. Disse prinsippene er nedfelt i: 8 (kunnskapsgrunnlaget) 9 (føre-var prinsippet) 10 (økosystem-tilnærming og samlet belastning) 11 (kostnadene skal bæres av tiltakshaver) 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Dette kapittelet belyser hvordan Naturmangfoldsloven er ivaretatt i utbyggingen på Follestad industriområde og foreslår tiltak til forbedringer. Notatet kan brukes som grunnlag for myndighetens vurdering av tiltaket etter Naturmangfoldlovens kapitel II. Om lovverket Follestad industriområde 8 Kunnskapsgrunnlaget Del 1 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne beskrive relevante sider ved naturmangfoldet på stedet, deriblant identifisere viktige forekomster av arter, naturtyper og økologisk tilstand. Det er gjennomført litteraturstudie, innsamling av data fra tilgjengelige kilder og gjennomført befaring av randsonene. Arbeidet er utført av planteviter Cand. agric. Kunnskapsgrunnlaget anses derfor som tilfredsstillende. 32

9 Føre-var prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Del 2 Kunnskapsgrunnlaget skal være tilstrekkelig for å kunne belyse effekter av tiltaket på naturmangfoldet sett i lys av den samlede påvirkning som naturmangfoldet vil bli utsatt for. Dette prinsippet henger nært sammen med kunnskapsgrunnlaget. Er kunnskapsgrunnlaget svakt, skal føre-var prinsippet tillegges større vekt. I dette avsnittet vurderes hvordan naturmangfoldet påvirkes av tiltaket sett i lys av eksisterende og framtidige påvirkninger. Det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skadene på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Prinsipielle forslag til avbøtende tiltak presenteres i avsnitt om 12 I det følgende foreslås kompenserende tiltak som vil redusere risiko for skade på naturmangfoldet. Kompenserende tiltak er aktuelle både som midlertidige tiltak i anleggsfasen og som permanente tiltak. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. Topplassene var fjernet og uttak av masser var igangsatt før utarbeidelse av rapport for Naturmiljø. Denne paragrafen er derfor kun aktuell for de gjenstående områdene. Se tiltak beskrevet under 12. Naturmangfoldet er påvirket av eksisterende utbygging. Fremtidig utvidelse lokalt er regulert i henhold til plan. Arealer i planens ytterkant skal ivaretas som naturmiljø. Utbygger skal dekke alle kostnader vedrørende dette punktet. Tiltak er beskrevet under. Følgende tiltak anbefales gjennomført: Fjerning av svartlistede og inovasive arter i randsonene i ytterkant av industriområde. Disse områdene skal overtas av Røyken kommune. Fjerning av svartelistede arter blir avtalt i 33

utbyggingsavtale mellom REU og Røyken kommune. Tiltak for å bedre tilkomsten og tråkk muligheter for elg på tvers (øst-vest) av industriområdet ivaretas i skråningene mellom tomtene. Faunapassasjen nord i området ivaretas. Her foreslås å plante inn skogstrær. Dette bør avtales i en utbyggingsavtale mellom REU og Røyken kommune. Vurderinger og konklusjoner: Tiltaket anses å være tilstrekkelig utredet i forhold til kravene som stilles i Naturmangfoldloven. Forslag til tiltak under 12 anbefales gjennomført. 3.1 Konsekvensutredning Tiltaket faller ikke inn under forskriftens omfangskriterier og skal derfor ikke konsekvensutredes. 3.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen har identifisert 12 relevante hendelser/situasjoner, hvorav 6 hendelser/situasjoner utgjør en middels risiko og 1 hendelse utgjør en høy risiko. Hendelsen som utgjør en høy risiko er: Radon (6.1.4.) Hendelser som utgjør en middels risiko er: Skog-/ lyngbrann (6.1.3.) Forurensning av resipient (6.2.1.) Spredning av svartlistearter (6.2.2.B) Trafikkulykker (6.2.5.) Skade på kulturminner (6.2.8.) 34

Dette er forhold som kan påvirkes i planleggingen, slik at risikosituasjonen kan gjøres akseptabel. Det er således ikke fremkommet risikoforhold som gjør at området anses uegnet for den planlagte utbyggingen. I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn at det i forbindelse med oppføring av ny bebyggelse skal foretas kartlegging av radonnivået i området. Ved overskridelser av tiltaksgrensen eller ved fare for at denne vil kunne overskrides, skal det iverksettes nødvendige bygningsmessige tiltak for å sikre at radonnivået i bebyggelsen holdes innenfor alminnelig akseptert grenseverdi. Det skal presiseres at tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROS-analysen viser, f.eks. grunnforurensning, støy og luftforurensning. 4 Medvirkning 4.1 Kunngjøring og varsling Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort 5. juli 2013 i Røyken og Hurum avis og Drammens tidende. Grunneiere og rettighetshavere er varslet ved brev av 2. juli 2013. Overordnede myndigheter, Buskerud Fylkeskommune, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, NVE region sør, EB Nett AS, Naturvernforbundet i Buskerud og Hurum og Røyken og Røyken og Åros jeger- og fiskeforening er varslet ved brev av 1. juli 2013. 4.2 Innkomne uttalelser i forbindelse med varslingen Norsk vassdrags- og energidirektorat (NVE) Det er i planområdet bart fjell og marine strandavsetninger med varierende mektighet. I planbeskrivelsen til vedtatt plan står det at det er forutsatt at all løsmasse skal tas bort fra byggeområdene, og at det derfor ikke vil være fare for skred i løsmasser. Siden det er marine avsetninger på deler av området må det undersøkes og utredes i forhold til forekomst av kvikkleire. Ved bygging på kvikkleire er det nødvendig med en fagkyndigvurdering/dokumentasjon av at det er tilstrekkelig sikkerhet mot skred. Det er positivt at det er satt 50 meter byggegrense i gjeldene plan. Vi mener det bør videreføres si den nye planen for området. Videre har NVE vedlagt en sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. NVE skal ha planen på høring dersom det svares ja på noen av disse spørsmålene. Forslagstiller kommentar til innspillet: Alle løsmassene er tatt bort fra byggeområdet, bortsett dra tomtene C6.2 og C6.3. På disse tomtene er det bart fjell, stedvis med tynt løsmassedekke. Her skal evt. løsmasser fjernes, og tomtene skal sprenges ut. Det vurderes derfor dithen at det ikke vil være behov for ytterligere undersøkelser og forekomst av kvikkleire. Innspillet tas til etterretning. Fylkesmannen i Buskerud Ber om at det tas spesialt hensyn til natur og landskapsforhold i forbindelse omdisponering av grøntområder til byggeområder. I den sammenheng må det redegjøres for hvordan de miljørettslige prinsippene for offentlig beslutningstaking i 8-12 i naturmangfoldsloven er vurdert og fulgt opp i saken. Det bør ikke legge sopp til detaljhandel i området. Forslagstiller kommentar til innspillet: Naturmangfoldet er utredet i egen rapport som er vedlegg til planbeskrivelsen. Det er redegjort for 8-12 i naturmangfoldsloven. Det legges ikke opp til detaljhandel i området. 35

5 Dokumentasjonskrav Til saken skal vedlegges: Forslag til plankart, datert 5.3.2014 Forslag til reguleringsbestemmelser, datert 5.3.2014 Kopi av varslingsbrev og annonse Kopi av forhåndsuttalelsene Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 29.11.2013 Regulering for Røyken Næringspark felt C, Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 26.11.2013 Røyken Næringspark felt C. Rapport om biologisk mangfold. Datert 12.2.2014 Overvannsplan, felt C, Røyken Næringspark, datert 21.11.2013 36