Enkeltvedtak et enkelt vedtak? IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 1
Vedtaksfasen Når det skrives vedtak er de mest sentrale elementene: Vurderingene Begrunnelsen Språk Viktig å huske at mottaker ofte ikke har samme forutsetninger for å lese og forstå innholdet som den som forfatter vedtaket Viktig å være bevisst på at det kan være skapt forventninger som ikke blir oppfylt gjennom vedtaket IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 2
Hvorfor regler om enkeltvedtak? Som offentlig myndighet har man mye makt Enhver som har makt er tilbøyelig til å misbruke den Regulerer myndighetsutøvelse Gir rammer for saksbehandlingen skal sikre Forsvarlig behandling Likhet Saklighet Rettssikkerhet Kontradiksjon osv IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 3
Hva er et enkeltvedtak Definisjon enkeltvedtak (fvl. 2): En avgjørelse som er truffet under utøvelse av offentlig myndighet og er bestemmende for rettsstillingen til privatpersoner Vedtaket må dessuten gjelde en eller flere bestemte personer Dvs vedtak som handler om å bestemme noe Får lov/ikke lov til bygge hus Får/får ikke sykehjemsplass IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 4
Enkeltvedtak skal forhåndsvarsles, fvl 16 Utdrag 16: (..) Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I spesielle situasjoner kan forhåndsvarsel unnlates FORHÅNDSVARSEL ER RELEVANT NÅR DET SKAL FATTES VEDTAK SOM BRUKER IKKE ER KJENT MED AT VI JOBBER MED REVURDERING AV VEDTAK IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 5
Godt enkeltvedtak hva skal til? Riktig tolkning av regelverket God begrunnelse og ryddig fremstilling Logisk oppbygning Konklusjonen må ikke komme som en overraskelse Språk - klart og tydelig IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 6
Vilkår grenser for hva man kan kreve? Vilkårene må stå i sammenheng med lovens formål Vilkårene må ikke være for strenge Vilkåret må være forholdsmessig i forhold til det godet som oppnås Helhetsvurdering Eks: Narkoman bruker som mottar hjemmesykepleie har ofte torpedovenner på besøk. Kan det stilles vilkår om at bruker skal være alene når tjenester gis? Kolliderende hensyn: Narkoman bruker har rett på helsehjelp Ansatte i helse og omsorg har krav på forsvarlig arbeidsmiljø HVA MENER DERE?? IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 7
Tolker vi loven riktig? Rettsvillfarelse er det en unnskyldning? Lagmannsretten har foran redegjort for at det etter lov og forskrift ikke var adgang til å redusere det kommunale tilskuddet begrunnet i at den ikke-kommunale barnehagen hadde stengt i skolens ferie, og ikke holdt åpent 48 uker. Spørsmålet er således om det er unnskyldelig at Nesodden kommunen tolket lov og forskrift feil. Avgjørende for om kommunen hefter på grunnlag av arbeidsgiveransvaret, er om kommunens lovforståelse var forsvarlig. Lagmannsretten anser ordlyden både i loven og forskriften klar. (..) Kommunen har vist til at spørsmålet etter kommunens oppfatning bød på tvil og at de derfor henvendte seg til fylkesmannen, men først mottok svar fra departementet etter lang tid - og at svaret fra departementet ble oppfattet som lite konkret. Lagmannsretten viser til at dersom kommunen etter å ha lest lov og forskrift var i tvil, forelå det for 2008 dessuten rundskriv til hjelp og veiledning for kommunene. Rundskriv F 07/2008 etterlater ikke tvil om departementets forståelse. (..) I tillegg til at departementets forståelse av lov og forskift gitt i rundskriv er en rettskilde kommunen må hensynta, kan det presumeres at andre kommuner generelt følger rundskrivets anbefaling og at rundskrivet således også er uttrykk for forvaltningspraksis. Det er uten betydning for lagmannsrettens vurdering om kommunens saksbehandlere hadde gjort seg kjent med rundskrivet. Det kan uansett ikke anses å være forsvarlig rettsanvendelse dersom kommunen ved tvil om forståelse av lov og forskrift, ikke gjør seg kjent med sentrale rundskriv på området. Lagmannsretten finner således at Nesoddens kommunes rettsforståelse ikke var unnskyldelig, og at det foreligger ansvarsgrunnlag etter skadeserstatningsloven 2-1. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 8
Begrunnelsen - innhold Kjernen i et godt enkeltvedtak er en god begrunnelse 25.(begrunnelsens innhold). I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på. I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig. HER SYNDES DET EN DEL. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 9
Sivilombudsmannen sier: Kravene til begrunnelsens innhold, jf. forvaltningsloven 25 og de ulovfestede prinsippene som supplerer lovbestemmelsen, ivaretar flere hensyn. Begrunnelsen må for det første utformes på en slik måte at den er til hjelp for den vedtaket gjelder, for eksempel slik at hun kan vurdere om vedtaket skal angripes. Dessuten må begrunnelsen gjengi det faktiske og rettslige grunnlaget avgjørelsen bygger på, slik at parten kan ta til motmæle på en forsvarlig måte dersom hun bestemmer seg for å angripe vedtaket. I tillegg skal reglene om begrunnelse bidra til å bevisstgjøre beslutningstakerne, og på den måten sikre vedtakets kvalitet. Kravene til begrunnelse gjelder for vedtaket både i førsteinstansen og klageinstansen. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 10
Og videre: Jeg nevner også at kravet til begrunnelse normalt skjerpes jo mer inngripende og alvorlig avgjørelsen er for den vedtaket er rettet mot. ( ) En ordensstraff er i utgangspunktet alvorlig for en arbeidstaker, noe som gjør at det i slike tilfeller bør stilles relativt høye krav til begrunnelsens innhold, både faktisk og rettslig. Når det, slik som i denne saken, i realiteten også dreier seg om anklager om uredelighet, skjerpes kravene til begrunnelse. Videre må jeg legge vekt på at det var en uttalt uenighet mellom A og kommunen om sentrale faktiske forhold. I et slikt tilfelle må arbeidsgiveren være særlig nøye med å utforme begrunnelsen. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 11
God begrunnelse hva skal til? Klar(e) problemstilling(er) Riktig tolking av regelverket Riktig vurdering av faktum Gode og balanserte drøftelser Korrekt og konkret bruk av regelen (ferdig tolket) på det faktumet som vi legger til grunn IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 12
Skille: medhold ikke medhold Medhold / enighet - enkle saker: Letter på formkravene og kravet til saksbehandling Ikke medhold behandle på vanlig måte Enklere saker enklere saksbehandling IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 13
Summeoppgave Nils hadde fått en flis i tåa og klarte ikke å få den ut. Dette utviklet seg til en stygg infeksjon, og han måtte til slutt amputere storetåa. Han humpet rundt på krykker, og var lite fornøyd med tilværelsen. En kompis fra bingogjengen tipset ham om at det gikk an å få parkeringstillatelse fra kommunen, og med denne kunne han sette bilen hvor han ville! Genialt tenkte Nils, og sendte inn en søknad. Du er saksbehandler hvordan går du frem? Søknad om parkeringstillatelse Jeg har amputert storetåa mi, og har derfor store problemer med å gå. Ballansen har også blitt veldig dårlig da tåa nå er borte. Jeg har ikke så mange lyspunkt igjen i livet mitt, men koser meg veldig med bingo. Jeg har behov for parkeringstillatelse slik at jeg kommer meg til bingolokalet så ofte som mulig. Jeg klarer ikke å gå fra parkeringshuset, det står også i legeattesten. Det er minst 150 meter fra parkeringshuset til bingolokalet. Med hilsen Nils Nilsen IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 14
Forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede 2.Vilkår for parkeringstillatelse Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til: a)fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. b)passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Søknader skal vedlegges legeattest. Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette. Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 15
Utformingen av selve vedtaket Vedtaket kommer som en konsekvens av resten av fremstillingen Hvor detaljert skal vedtaket være? Det vesentlige er at den som mottar vedtaket får klarhet i: hvilke tjenester vedkommende får hvilket omfang tjenestene skal ha Viktig ifht å oppfylle rettigheter overfor pasient Viktig ifht revurdering av vedtak Viktig ifht klage Tidsangivelse? - må i tilfellet ses på som et anslag Må være rom for slingring her. Det er mennesker vi har med å gjøre IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 16
IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 17
Oppskrift for enkeltvedtak Bakgrunn for saken Fremstilling av fakta og henvisning til lovgrunnlag (fvl 25) Vurdering Begrunnelse - nevne hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvelse av skjønn (referere til evt retningslinjer og veiledere) (fvl 25) Vedtak ( avgjørelsen ) Skal denne komme først eller sist?? Underretning om klageadgang, klagefrist (fvl 27) og retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (fvl 18) Vedtaket skal komme som en naturlig konklusjon. Samme oppbygning som en dom. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 18
Klart språk Det holder ikke at vedtaket er riktig og godt begrunnet hvis ikke parten forstår vedtaksbrevet. Klart språk kjennetegnes av at leseren av vedtaket kan finne informasjonen vedkommende trenger, forstå informasjonen første gang vedkommende leser og bruke informasjonen (for eksempel til å vurdere om det er grunn til å klage). IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 19
Eksempler på byråkratspråk «NAV vurderer at det foreligger sykdom som nedsetter din funksjonsog arbeidsevne, og det er usikkerhet angående varigheten på sykdommen.» En tung setning som kan forenkles til: «Din funksjons- og arbeidsevne er nedsatt pga sykdom og vi vet ikke hvor lenge sykdommen vil prege deg.» «Manglende rapportering periodisk kjøretøykontroll» «Har du glemt EUkontrollen?» Statens vegvesen forenklet brevene om EU-kontroll, og oppnådde 40 prosent færre telefoner fra undrende brukere etter at de skiftet tittel på brevet IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 20
Dette bør vi huske på.. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 21
IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 22
Underretning om vedtaket, fvl 27 Hvem skal ha underretning? Den som saken direkte angår (part/fullmektig/pårørende) Konsekvenser av å ikke underrette parten(e) Klagefristen begynner ikke å løpe før parten er underrettet Kan skape problemer i saker hvor det er viktig med fremdrift Risikerer vi krav om erstatning? IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 23
Underretning til parten innhold (fvl 27) Ved egenbetaling må det opplyses at det kommer eget vedtak på dette. Klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage Retten til å se sakens dokumenter. Adgangen til å be om at gjennomføringen utsettes, jfr. 42 første ledd. I tillegg skal underretningen om enkeltvedtak til sakens parter opplyse om følgende når forholdene gir grunn til det: a) adgangen til å søke fritt rettsråd, b) forvaltningsorganenes veiledningsplikt etter 11 og forskrifter gitt i medhold av den, og c) adgangen til å få tilkjent sakskostnader etter 36. IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 24
Kort oppsummert Se til at saken er så godt opplyst som mulig (fvl 17) Varslingsplikt og uttalerett (fvl 16) Innsynsrett i dokumenter (fvl 18-21) Enkeltvedtak Enkeltvedtak skal grunngis (fvl 24) Underrette parten om vedtaket (fvl 27) Klagerett (fvl 28) IKT Kurs i saksbehandling 10. juni 2015 25