Årsmelding 2013
Innhold Forord 3 Handlingsprogram 4 Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår 5 Satsingsområde ressurs 10 Satsingsområde ledelse 15 Øvrige politiske saker 17 Internutvikling og løpende oppgaver 18 Kompetanseutvikling og tillitsvalgtopplæring 22 Internasjonalt arbeid 24 Politiets Fellesforbund og Unio 27 Årsberetning Politiforum 28 Beretninger fra utvalgene 29 Merkantilutvalget 35 Ansatte og tillitsvalgte på forbundskontoret 36 Tillitsvalgte per juli 2013 37 Æresmedlemmer og hederstegninnehavere 38 Råd og utvalg 2013 39 Vedlegg 42 2
Forord Politiets Fellesforbund har hatt en svært spesiell og krevende landsmøteperiode. Årsakene var at vi fikk ny regjering etter valget, Politianalysen ble lagt frem, forbundet skulle håndtere en større organisasjonsgjennomgang på forbundskontoret, samtidig som vi fikk forbundslederskifte. Forbundsleder Arne Johannessen valgte å trekke seg som leder av Politiets Fellesforbund fredag 24. mai, et snaut halvår inn i valgperioden. Årsaken var blant annet at han ønsket mer tid med familien. Johannessen har vært en svært markant leder i sine 21 år i ledelsen i politiorganisasjon-ene. Jeg, som daværende nestleder i forbundet, tok over stafettpinnen som forbunds-leder. Styret valgte Unn Alma Skatvold, styremedlem og lokallagsleder i Østfold, som ny nestleder. Forbundsstyret har gjort noen endringer i landsmøteperioden. I første omgang ble det gjort et vedtak i styret om en noe strammere prioritering i forbundet. Fokuset skal være et «lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap» og «lønns- og arbeidsvilkår». Det ble også lagt en ny mediestrategi. Hovedpoenget i strategien er at forbundet skal være mindre i media på de uviktige sakene, men tilsvarende tungt til stede på de viktige og prioriterte sakene. Den viktigste politiske saken i landsmøteperioden har vært NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer (Politianalysen). Her fikk Politiets Fellesforbund den omfattende gjennomgangen av norsk politi som forbundet i mange år har spurt etter. Vi har hatt en grundig prosess der alle ledd i organisasjonen har sagt sin mening om rapporten. Deretter ble det skrevet et høringssvar, der hovedbudskapet var at Politiets Fellesforbund stilte spørsmåltegn ved mye av grunnlaget for analysen. Vi påpekte også at det viktigste er at politikerne bestemmer seg for hvilket nivå publikum bør få polititjenester på, deretter må man forme etaten (struktur osv) ut fra det. Internt har det vært lagt vekt på HMS-arbeid, et utvalg har gjort en viktig jobb med å vurdere politiledernes tilknytning til forbundet og det er gjennomført en viktig organisasjonsgjennomgang i landsmøteperioden. Ett av resultatene av gjennomgangen er at det skal ansettes en generalsekretær på forbundskontoret. Poenget er å dele lederansvaret mellom en politisk valgt leder som får det utadrettede ansvaret og en administrativt ansvarlig generalsekretær. Sigve Bolstad forbundsleder 3
Handlingsprogram Landsmøtet har prioritert tre områder for 2013. Hovedsatsingsområde er «lønns- og arbeidsvilkår», fokusområder er «ressurser» og «ledelse». I tillegg gjorde forbundsstyret et vedtak i januar om en noe strammere prioritering i forbundet. Et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap og lønns- og arbeidsvilkår skal prioriteres. Lønns- og arbeidsvilkår Det er viktig med en lønn og en verdsetting som gjør det mulig å rekruttere, utvikle og beholde den kompetansen og arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal kunne ivareta sitt samfunnsansvar. Politiets Fellesforbund skal arbeide for at medlemmene får en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til det samfunnsansvar politiet har og den rolle, oppgaver, risiko, belastninger, kompetanse, psykiske og fysiske krav og kompleksitet politirollen inneholder. Vi skal: arbeide for å beholde og utvikle gode kollektive avtaler som det grunnleggende for lønnsdannelsen i staten. utvikle en kultur og en kompetanse blant medlemmer, tillitsvalgte og ledere i politiet som gjør det mulig for medlemmer av Politiets Fellesforbund å ta ut mer lønn gjennom lokal eller sentral lønnsglidning. utnytte de mulighetene omstilling eller endringsarbeid gir for lønnsutvikling og bedre verdsetting av medlemmene i Politiets Fellesforbund. Ressurser Politiets Fellesforbund vil at politiet skal være til stede for folk der de bor og oppholder seg, enten dette er i by eller bygd eller på internett. Det er viktig å beholde og videreutvikle det lokalt forankrede politiet; et politi som arbeider målrettet og systematisk for å forebygge og bekjempe kriminalitet og opprettholde befolkningens trygghet. Vi skal: arbeide for at politiet har tilstrekkelig antall ansatte med rett kompetanse og at nyutdannede fra Politihøgskolen får jobb i politiet. arbeide for store nok driftsbudsjetter til å håndtere både politimessige og sivile oppgaver på en god måte. prioritere utvikling av lokalt forankret politi, bedre kompetanse og større lokal politikraft. være den viktigste premissleverandøren for kriminalpolitikken i Norge. Ledelse Politiets Fellesforbund vil bygge videre på erfaringene med lederprosjektet og resultatene av prosjektevalueringen. Ledersatsningen vil ha fokus på: lederes lønns- og arbeidsvilkår lederkultur og læring lederes rolle og utvikling helse-, miljø- og sikkerhet for ledere I tillegg skal Politiets Fellesforbund ha fokus på følgende punkter: - likestilling, mangfold og etikk - organisasjonsutvikling i politiet - politirollen - aktiv deltakelse i Unio Politiets Fellesforbund vil at politiet skal være til stede for publikum der de bor, både i by og bygd. 4
Hovedsatsingsområde lønns- og arbeidsvilkår Det er nær sammenheng mellom gode lønns- og arbeidsvilkår, og et profesjonelt og kompetent politi som løser sine oppgaver på en god måte. Ansatte i politiet skal oppleve en arbeidsplass hvor de behandles som etatens viktigste ressurs. De skal ha en lønnsutvikling og en verdsetting som står i forhold til det samfunnsansvar politiet har og rollen, oppgavene, risikoen, belastningen, kompetansen, de psykiske og fysiske kravene og kompleksiteten politirollen til enhver tid krever. Lønn og verdsetting er viktige virkemidler for at etaten skal kunne rekruttere og beholde både kompetansen og arbeidskraften som er nødvendig for at politiet skal kunne løse samfunnsoppdraget sitt. Gode arbeidsvilkår handler også om å ha en arbeidshverdag der den enkelte opplever å mestre oppgavene som skal utføres, ha meningsfulle arbeidsoppgaver og ha mulighet for utvikling. Mellomtariffoppgjøret Unio kom med sin inntektspolitiske uttalelse i mars. Den argumenterte med at offentlig sektor er avgjørende for omstilling, vekst og velferd og påpekte blant annet at stat, kommune og helseforetak i større grad må verdsette utdanning, kompetanse og ansvar og kompensere ulempe, belastning og risiko. I slutten av mars kom hovedrapporten fra det tekniske beregningsutvalget (TBU). Den viste at industrien hadde fått en lønnsvekst på 4,2 prosent. Dette var mer enn det industrien selv hadde oppgitt tidligere, noe lederen i Unio, Anders Folkestad, kommenterte: Industrien bør slutte å skylde på andre for at Norge stadig taper internasjonal konkurransekraft. TBU-rapporten bekreftet dermed at lønnsgapet mellom funksjonærer i industrien og offentlig ansatte med høyere utdanning fortsatte å øke. også framover kan levere gode velferdsløsninger. Samtidig har de tre hovedsammenslutningene et mål om at både lønnsutvikling og lønnsnivå i staten skal tilsvare utviklingen til sammenlignbare grupper i industrien. De offisielle tallene viser, som nevnt, at det fortsatt er betydelige forskjeller. Tirsdag 30. april om kvelden kom partene til enighet. Hovedmålet ble nådd, alle fikk reallønnsvekst med en totalramme på oppgjøret på om lag 3,5 prosent. Det generelle tillegget kom på 4 200 kroner i lønnstrinn 19 og stigende opp til 4 500 kroner i lønnstrin 41, 4 500 kroner fra lønnstrinn 41 til og med 51, og 1,07 prosent fra og med lønnstrinn 52 og oppover. Det har vært krevende forhandlinger også i år. Men vi er fornøyd med at vi fikk en forhandlingsløsning. Ved å unngå megling i årets oppgjør, har vi bevist at Politiets Fellesforbund gikk tidlig på våren til Unio med krav om et generelt tillegg på 1 prosent pr dato for å sikre kjøpekraften, med kronetillegg opp til kr 400.000, og derover prosentvise tillegg helt opp. Dessuten krevde Politiets Fellesforbund muligheter for årlige lokale forhandlinger innenfor 0,5 prosent pr dato. Vi ønsket også å legge inn en ny stillingskode som politispesialist i det statlige lønnssystemet. Tarifforhandlingene i staten begynte 12. april 2013. Også denne gangen stod LO Stat, YS Stat og Unio sammen i oppgjøret. De tre hovedsammenslutningene gikk inn i forhandlingene med et felles krav om reallønnsvekst til alle. I praksis krevde de et generelt tillegg med en innretning basert på en kombinasjon av kroner- og prosenttillegg. Målet var å sikre rekruttering og å gi mulighet for å beholde kompetent arbeidskraft, slik at staten Fra venstre Arne Johannessen, Unio, Tone Rønoldtangen, LO Stat og Pål Arnesen, YS Stat. 5
tariffsystemet i staten har livets rett, sa daværende forhandlingsleder Arne Johannessen. Det ble ikke satt av penger verken til sentralt justeringsoppgjør eller til lokale forhandlinger i 2013-oppgjøret. Men det er mulig med lokale forhandlinger dersom det blir satt av penger lokalt. Unio fikk ikke gjennomslag for de lønnsmessige tiltak hovedsammenslutningene krevde for universitets- og høgskolelektorene og prestene, som ville bidratt til å redusere noen av utfordringene for disse gruppene. Oppgjøret løste heller ikke rekrutteringsutfordringene i staten. Kravet om at utdanning må lønne seg bedre i staten blir med videre til hovedoppgjøret i 2014. ATB 2013 Forhandlingene om de nye arbeidstidsbestemmelsene (ATB) høsten 2012 var vanskelige og den planlagte framdriftsplanen var ikke mulig å holde. I slutten av november ble partene enige om å forlenge eksisterende ATB til 1. april 2013. Forhandlingene ble avsluttet med enighet før jul og i tråd med den reviderte framdriftsplanen. Tiden fra januar til 1. april ble som planlagt brukt til implementering av avtalen. Forhandlingene skjedde i samarbeid mellom Politijuristene, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Parat. Forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen ledet Politiets Fellesforbunds forhandlingsdelegasjon, som bestod av administrasjonssjef Jørgen Hellwege og forbundssekretær John Mong. Mot slutten av forhandlingene ble forhandlingsdelegasjonen styrket med sekretær i Oslo Politiforening, Erik Eriksen, lokallagsleder i Hordaland og forbundsstyremedlem Kjetil Rekdal, samt medlem av sivilutvalget, Karl Karlsen, PF Troms. Avtalen er bygget opp på en helt annen måte en før, men de fleste av prinsippene fra forrige avtale er videreført. Avtalen gir muligheter for omfattende unntak fra vernebestemmelsene i arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel. Samtidig gir den økonomisk kompensasjon for muligheten til å gjøre unntak og den fleksibiliteten dette gir etaten. Den nye avtalen er ikke «drømmeavtalen» for noen av partene. Men det er et minste felles multiplum. Norsk politi står foran store utfordringer. Det er satt i gang endringer for å imøtegå kritikken som kom i Gjørv-kommisjonens rapport, Politianalysen er kommet osv. - Det betyr at vi nå kan konsentrere oss om det som blir viktig neste år, nemlig å gjøre norsk politi bedre, uttalte daværende forbundsleder Johannessen etter at avtalen var i havn. Avtalen omfatter mange stillingskategorier som må ha unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel for at politiets oppgaver skal kunne løses med de ressursene etaten har. Det gjelder både politistillinger, påtalejurister og politisivile. Politistillingene som falt utenfor i den gamle avtalen er nå omfattet, og de politisivile som tidvis trenger unntak, skal gis en forholdsmessig godtgjørelse i aktuelle perioder. De sentrale parter, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene har godkjent avtalen. I ettertid har det kommet frem to tolkingstvister mellom Politidirektoratet og organisasjonene. På første presentasjon av avtalen i Drammen ble det påstått at ett av eksemplene i opplæringsmaterialet var feil, til tross for at partene var enige om eksemplene når presentasjonene ble utarbeidet i fellesskap. I den nye avtalen har man avtalt at det skal være 11 timer sammenhengende hvile før man kan starte en ny arbeidsperiode, dersom man ikke har fått 11 timer sammenhengende hvile i den forrige 24 timers perioden. Politidirektoratet aksepterer ikke denne forståelsen. Denne tolkningstvisten har partene forsøkt å bli enige om, men uten hell. Juristforbundet og Politiets Fellesforbund har stevnet Politidirektoratet for Arbeidsretten i saken. Parat og NTL støtter søksmålet. I skrivende stund er det ikke fastsatt dato for behandling i Arbeidsretten. I slutten av september 2013 sendte Politidirektoratet ut presiseringer av hvordan avtalen skal praktiseres. Her stadfestet det enda en tolkningstvist som vi hadde tatt opp med direktoratet etter at PF Troms sendte inn en sak om urimelig praktisering av reisetid. Politidirektoratet hevder at den nye avtalen innebærer at reisetid i fellesbestemmelsene 8 skal være gjeldende også for reise i forbindelse med arbeidsoppdrag. Det betyr for eksempel at man ikke er på jobb når man kjører statens bil. I et tilfelle i Troms politidistrikt fikk en båtfører beregnet tiden han klargjorde politibåten for leteoppdrag, førte og navigerte den fram til søksområdet, som reisetid. Det ble ikke regnet som arbeid før selve søket etter savnede startet. I instruks gitt av Troms politidistrikt går det klart fram at reisetid ansees som fritid. Denne tolkningen av hva som er reisetid og hva som er arbeid er stikk i strid med Politiets Fellesforbunds forståelse av hva som er avtalt i ATB 2013. Politiets Fellesforbund vurderer om og hvordan vi eventuelt skal angripe denne tolkningen og praksisen. Pensjon og særaldersgrenser Det har heller ikke i år vært forberedelser til forhandlinger, eller reelle forhandlinger, om særaldersgrensene. Men det har vært holdt uformelle møter, mest for å lufte eventuelle fremtidige arbeidsmåter. Media har rettet mye oppmerksomhet mot reglene rundt disse grensene. Det har vært mange oppslag/innslag, hvor det stilles spørsmål om bruk av dem. Media bruker som eksempler 6
I referatet fra IDF-møtet står det blant annet at «Arbeidsgiver ønsker først og fremst at tjenestemenn skal stå lenger i sin stilling før de alderspensjoneres». Det står videre at «Årets disponeringsskriv innbefatter en forventning til en aktiv seniorpolitikk, med oppfordring om å sikre og beholde ønsket kompetanse. Karriereog kompetanseplanlegging skal skje i god tid før planlagt avgang». Vi har ikke samlet oversikt over om dette følges opp lokalt. Men vi registrerer en del henvendelser som tilsier at det ikke følges opp. Politiets Fellesforbund er kritisk til at Politidirektoratet som sentral arbeidsgiver opptrer på en måte som vi oppfatter ikke er i tråd med politikernes klare intensjon om å få folk til å stå i arbeid lenger, og utover særaldersgrensen. Politiets Fellesforbund vil bevare særaldersgrensene, men vil samtidig at det skal bli lettere å stå i jobb ut over denne grensen. politifolk som har gått av ved oppnådd særaldersgrense, for deretter å ta andre jobber. Slike eksempler gjør det ikke lettere å forsvare grensene. Politiets Fellesforbunds arbeidsgruppe har utarbeidet drøftingsnotater til forbundsstyret for å forberede at saken kommer mer på dagsorden. Forbundsstyret har sluttet seg til prioriterte forslag fra arbeidsgruppen. Saken om særaldersgrenser blir en svært viktig sak i 2014. Alle partiene på Stortinget har varslet at det kommer opp som tema i forbindelse med hovedtariffoppgjøret våren 2014. Unio vil være en viktig part i de kommende forhandlingene, fordi det er hovedsammenslutningene som er forhandlingsparter. Politiets Fellesforbund er representert i Unio Stats forhandlingsutvalg med fire medlemmer. Særavtaler hund, praksisveileder osv. Det ble i 2010 avgjort at følgende særavtaler skulle forhandles mellom Politidirektoratet (POD) og forhandlingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner på forbundsnivå: Særavtale om instruksjonsgodtgjørelse Særavtale om godtgjørelse til praksisveiledere Særavtale om godtgjørelse for deltakelse i utrykningsenheten (UEH) Særavtale om godtgjørelse m.v til hundeførere. Det er kun særavtale om godtgjørelse til hundeførere som er ferdigforhandlet. Forhandlinger om godtgjørelse til praksisveiledere ble igangsatt i begynnelsen av 2011, men ble av ulike årsaker stoppet uten resultat. Våren 2013 ble det på nytt gjort forsøk på å starte forhandlingene. Men fordi rammene ikke var godt nok forankret i Politidirektoratet ble det avtalt at de skulle starte etter sommerferien. Det er foreløpig bare særavtalen om godtgjørelse til hundeførere som er ferdigforhandlet. Adgangen til å søke om å fortsette i jobb Politiets Fellesforbund har også i år fått henvendelser etter at Politidirektoratet endret sin tolkning av tjenestemannsloven, slik at søknad fra dem som ønsker å stå i arbeid etter 60 år, ikke lengre går rett til ansettelsesrådene, men blir «silt» av administrasjonen først. Til det sentrale informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøtet (IDF-møtet) i februar 2013 meldte Politiets Fellesforbund inn sak om engasjement av pensjonister. Saken hang sammen med en tidligere henvendelse om å legge til rette for at flere skulle få anledning til å arbeide utover særaldersgrensen. 7
The Committee invites the Government, within the framework of the existing national legislation, to conduct good-faith collective bargaining negotiations in the police service with a view to reaching agreement regarding working conditions, including working time. ILO formen er svært ordrik og subtil, men dette er klar kritikk av Regjeringen. I direkte tale ville det vært uttrykt slik: Regjeringen blander rollene som arbeidsgiver og lovgiver, og oppfordres til å begynne å forhandle i åpenhet og uten bruk av tjuvtriks. I komiteinnstillingen lå det også noen flere begrunnelser for uttalelsen: Hviletidsforskriften og klagen til ILO Midt under «politikrisen» varslet justisminister Knut Storberget at Regjeringen ville fastsette en forskrift som begrenser politifolks rettigheter til arbeidsfri periode. Den begrenser dermed også rommet til å forhandle arbeidstidsbestemmelsene (ATB). Begrunnelsen var at forskriften skulle sikre en forsvarlig polititjeneste etter at gjeldende ATB-avtale, som gav mulighet for å unnta fra arbeidsmiljølovens regler om hviletid, gikk ut. Varselet førte til massive reaksjoner i hele fagforeningsverdenen. Torsdag 29. januar 2009 gjennomførte Politiets Fellesforbund en landsomfattende politisk streik i protest mot angrepet på den frie forhandlingsretten. Alle hovedsammenslutningene støttet Politiets Fellesforbund i kampen mot forskriften. Forskriften ble likevel iverksatt 1. juli 2009, midt i innspurten av forhandlingene. Det ble oppnådd enighet om ny ATB-avtale 9. juli 2009, det var dermed ikke lenger behov for forskriften. Forskriften har vært gjeldende siden 1. september 2009, selv om ATB-avtalen hele tiden har gitt mulighet for å fravike reglene i arbeidsmiljøloven i enda større grad enn forskriften gir mulighet for. Forskriften påvirker like fullt forhandlingssituasjonen, fordi den flytter «0-punktet» for forhandlingene, og gir organisasjonene mindre spillerom. Unio besluttet derfor, i samråd med Politiets Fellesforbund, å klage Regjeringens fremgangsmåte inn for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) i mai 2012. Både Nordisk Politiforbund og EUROCOP støttet klagen. Klagen ble endelig behandlet i ILO i slutten av juni 2013 og følgende uttalelse ble gitt: The Committee observes that the complainants allegations would appear to particularly point to the problem that arises when the separation between the Government s role as legislator and as employer is not sufficiently clear. It also observes that both the complainant and the Government agree: (i) that the relevant Conventions are applicable to the police service and there are no general legal exceptions for the police in the national law regarding collective bargaining; and (ii) that there is a long-standing tradition of entering into special collective agreements regarding working conditions of the police service including working time. Forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen. Forhandlingssjef Victor-Bjørn Nielsen var til stede da ILOs styre behandlet klagen fra Unio og Politiets Fellesforbund. - ILO påpeker at så lenge staten har valgt å gi politiet forhandlingsrett, kan ikke staten blande rollen som arbeidsgiver og lovgiver. Uttalelsen tolkes som en kraftig ripe i lakken for den norske modellen, sa Nielsen da innstillingen var klar. Unio og Politiets Fellesforbund venter nå på et møte med Arbeidsdepartementet for å drøfte hvilke følger dette skal få for forskriften. Regjeringen kan åpenbart trekke forskriften hvis den vil. 8
9
Satsingsområde ressurs Politiets Fellesforbund vil at politiet skal være til stede for folk der de bor og oppholder seg, enten det er i by eller bygd eller på internett. Det er viktig for forbundet å beholde og videreutvikle det lokalt forankrede politiet. Et politi som arbeider målrettet og systematisk for å forebygge og bekjempe kriminalitet, og for å opprettholde befolkningens trygghet. Befolkningen skal oppleve et politi som har kapasitet og kompetanse til å etterforske både «hverdagskriminalitet» og kompliserte og tunge saker på høyt faglig nivå. De skal kunne stole på at politiet har beredskapsevne til å svare opp, rett og raskt, de behovene de har for hjelp. Politianalysen Da Justisminister Grete Faremo gjestet Politiets Fellesforbunds landsmøte i Molde høsten 2012 opplyste hun at det ville bli gjennomført en politianalyse. Faremo sa at hensikten med politianalysen var å skaffe et godt faglig grunnlag for fremtidens organisering av politiet. Politistudien skulle, i følge mandatet, vurdere politiets totale ressursbruk, prioriteringer, kompetanse, ledelse og organisering. Politiets Fellesforbund hadde i lang tid bedt om at det ble gjennomført en politistudie. Vi mente at analysen var Regjeringens oppfølging av et slikt krav. Forbundsstyret mente at Politianalysen ville bli en del av grunnlaget for forbedringer og endringer av politiet. I desember 2012 startet forbundsstyret arbeidet med å utvikle mål og strategi for endrings- og omstillingsarbeidet i politiet. På forbundsstyremøtet 17. januar 2013 ble forbundets mål for endring og omstilling vedtatt. Hva vedtaket betyr og hvilken strategi Politiets Fellesforbund skal velge for å nå målene, har vært tema på samtlige lokallagsledersamlinger, forbundsstyremøter og på en rekke andre arenaer i hele 2013. Vi har fått hjelp fra eksterne aktører for å se på oss selv utenfra. De har også vurdert våre muligheter sett fra sitt ståsted. Arbeidet med Politianalysen ble ledet av Arne Røksund. Kort tid etter at analysegruppen var etablert, ble det opprettet kontakt mellom den og Politiets Fellesforbund. Det var både formell og uformell kontakt. Det ble gjennomført to dialogmøter mellom gruppen og organisasjonene. Arne Røksund besøkte lokallagsledersamlingen i mars for å gi en orientering om arbeidet og hovedlinjene i analysen. Politianalysen, NOU 2013:9, ble lagt fram 13. september 2013. Politiets Fellesforbunds budskap var at vi var opptatt av et lokalt forankret politi og en god hverdagsberedskap. Forbundsleder Bolstad blar spent i Politianalysen. 10
I forbindelse med fremleggelsen var det nedsatt en lesegruppe bestående av lokallagsledere, andre tillitsvalgte og forbundssekretærer. Lesegruppen la frem sine vurderinger av hvilke muligheter og utfordringer Politianalysen kunne gi forbundets medlemmer på en ekstra lokallagsledersamling uka etter fremleggelsen av Politianalysen. Politianalysen skisserer to reformer. Den ene er en strukturreform som omhandler politiets organisering og oppgaver. Det er en reform som må behandles politisk. Den andre reformen er en kvalitetsreform som politiet selv har ansvaret for å gjennomføre. Justisdepartementets høringsfrist var 1. oktober 2013. Alle lokallag og sentrale utvalg har deltatt i høringsprosessen. En arbeidsgruppe ved forbundskontoret har skrevet høringssvaret. Utviklingen av svaret har vært tema på to forbundsstyremøter og på lokallagsledersamling i september 2013. I arbeidet med høringssvaret har vi også fått innspill fra politiforskere, statsvitere og en organisasjonspsykolog. Politiets Fellesforbunds høringssvar ble et overordnet politisk dokument der vi la frem vårt syn på fremtidens politi og kom med kommentarer til den retningen vi mener Politianalysen gir for utviklingen av norsk politi. I høringssvaret tok vi utgangspunkt i politiets samfunnsoppdrag og politiets rolle som en samfunnsinstitusjon, og beskrev et målbilde for fremtidens politi sett fra publikums ståsted. Høringssvaret inneholdt i tillegg blant annet følgende: Erkjennelse av at det er behov for forbedringer i politiet. Politianalysen gir en annen retning for norsk politi enn det som politikerne tidligere har gitt. Politianalysen er lite forskningsbasert. Politianalysen gir ingen beskrivelse av hvordan lokal forankring og nærhet til publikum skal erstattes når tjenestested blir borte. Forslagene om å fjerne sivile oppgaver er ikke vurdert i forhold til politiets mulighet til å løse sitt samfunnsoppdrag. Politianalysens forslag bygger på det som kan telles, men politirollen inneholder verdier som er vanskelig å telle, men som er avgjørende for opplevelsen av trygghet. Høringssvaret vil være førende for Politiets Fellesforbunds videre arbeid, både politisk i forhold til strukturreformen og i vårt arbeid med kvalitetsreformen. I forbindelse med fremleggelsen av vårt høringssvar ble det laget en kommunikasjonsplan med budskapsplattform. Arne Røksund, lederen av Politianalyse-utvalget og justisminister Grete Faremo under fremleggelsen av Politianalysen. Annet utviklingsarbeid Etter at Politiets Fellesforbund leverte sitt høringssvar til rapporten fra «Gjørv-kommisjonen» har mye skjedd. Politidirektoratet har startet opp et endringsprogram som har mange spennende elementer. Politiets Fellesforbund deltar i et eget programstyre i endringsprogrammet. I denne sammenhengen står også driften av lederplattformen, utvikling av medarbeiderplattformen og utvikling av merverdiprogrammet i politi- og lensmannsetaten meget sentralt. Direktoratet for IKT og Forvaltning (DIFI), gjennomførte i 2013 en evaluering av Politidirektoratets arbeid og utvikling siden opprettelsen i 2000. DIFI beskrev i evalueringsrapporten tydelige forbedrings- og utviklingsområder for Politidirektoratet. Politiets Fellesforbund har i 2013 benyttet store ressurser på å bidra inn i det nevnte utviklingsarbeidet. Vi vil fremover bruke ytterligere ressurser i arbeidet med i fornyingen og forbedringen av politiet som begynte som følge av Gjørv-kommisjonens rapport. Terrormeldingen Onsdag 20. mars ble stortingsmeldingen om terrorberedskap lagt fram. I stortingsmeldingen loves det at politiets utrykningsmannskaper i distriktene skal opp fra 800 til 1200, at det skal trenes mer på «skyting pågår»-instruksen, og at bemanningen på operasjonssentralene skal styrkes. Politiets Sikkerhetstjeneste fikk også 11,5 millioner kroner for å styrke IKT-systemene sine. 11
I stortingsmeldingen kom det ingen nye bevilgninger til å ruste opp politiets generelle IKTsystemer. Det vises i stedet til at «Politidirektoratet arbeider med en helhetlig IKT-strategi for politiet», også kalt «Merverdiprogrammet». De manglende pengene til IKT-satsingen, bekymret Politiets Fellesforbund. Alt av IKT og det som går på nødnett må finansieres med friske midler. Statsbudsjettet 2013 I Politiets Fellesforbunds innspill til statsbudsjettet for 2013 la vi stor vekt på at politiet må styrkes på flere områder. Vi mente at punktene nedenfor er sentrale forutsetninger for at Regjeringen skal nå sine ambisjoner om et nært og sterkt politi - med god kapasitet til å håndtere politifaglige utfordringer i samfunnet: Samtlige nyutdannede med bestått eksamen fra Politihøgskolen må sikres arbeid. Dette er estimert til 300 millioner og er nødvendig for å følge prognosen i bemanningsrapporten. Det må bevilges 650 millioner i friske midler til å finansiere IKT-utviklingen. Dette innbefatter ny IKT infrastruktur og prosjektet Nye straffesakssystemer. Disse pengene må ikke belaste driftsbudsjettene til politiet. For å sikre politidistriktenes handlingsrom for ansettelser, innkjøp av nødvendig utstyr og kjøretøyer, samt en virksomhet tilpasset utfordringene, er det behov for 500 millioner til driftsbudsjettene. Politiets Fellesforbund understreket at politiet har behov for en realvekst i budsjettene. Budsjettøkningen må ta hensyn til økte kostnader knyttet til reformer og pålagte oppgaver, for eksempel sikring av biologiske og elektroniske spor, tolkeutgifter, brukerbetaling i nødnettet, pass og andre driftskostnader. Da budsjettet ble lagt fram, vurderte vi forslaget som godt når det gjaldt muligheten til å øke bemanningen i norsk politi. Det var større utfordringer i forhold til bedring av IKT-situasjonen. Vi mente også at Regjeringen ikke bevilget nok penger til å rette opp i de store manglene Gjørvkommisjonen påpekte. Politiets Fellesforbund var fornøyd med at Regjeringen i budsjettet sørger for 350 nye stillinger i politiet. Det var meget positivt at det ble bevilget ekstra penger for å finansiere helårsstillingene til de nyutdannede politifolkene fra 2012-kullet, og at det også ble gitt penger for å gi 2013-kullet jobb. Vi mente at Regjeringen gjennom dette viste at den tar på alvor målet om en politidekning på 2,0 politifolk per 1000 innbygger i 2020. Vider mente vi det var positivt at Politiets Sikkerhetstjeneste fikk 30 millioner kroner til både å styrke bemanningen, og drift og investeringer. Politidirektoratet satte i gang et større endringsprogram som følge av Gjørv-kommisjonens rapport. Det var meget positivt at Regjeringen gav 25,5 millioner til programmet. I tillegg ble det gitt penger til flere øvelser og mer trening. Poli- Nyutdannede politifolk vil heller ha jobb i politiet enn tid til å sitte på kafé. 12
tidirektoratet fikk ekstra penger til omstilling. Tidligere har politiet måttet omdisponere og ta pengene fra driftsbudsjettet til slikt arbeid. At det nå ble gitt «friske» penger var veldig bra. Når det gjelder IKT, påpekte Gjørv-kommisjonen at politiet har store utfordringer og henger langt etter. Det er satt i gang prosjekter for å bedre situasjonen. Regjeringen bevilget i budsjettet 20 millioner kroner til politiets IKT-satsing. I tillegg ble det gitt 30 millioner til prosjektet med nye straffesakssystemer (merverdiprogrammet). Politiet har selv anslått at etaten trenger 155 millioner totalt bare i 2013 for å få til den utviklingen de ønsker på IKT. Det er bra at Regjeringen har valgt den beste løsningen når det gjelder de nye straffesakssystemene. Politiets Fellesforbund er likevel skuffet over at det ble bevilget for lite penger til å dekke behovet i 2013. Det innebærer at det måtte trekkes et betydelig beløp fra driftsbudsjettet til politiet. I neste omgang reduserer det handlingsrommet til både ansettelser og nødvendig utstyr. Vi mente at konsekvensen kunne bli at politiet ikke kunne svare opp publikums forventninger om et tilgjengelig politi med tilstrekkelig grad av beredskap. Politistudentenes jobbmuligheter Politiets Fellesforbund har de siste årene sett en utvikling der det er vanskeligere for nyutdannede politifolk å få jobb. Forbundet får stadig henvendelser fra medlemmer som ikke kommer inn i politiet, selv om de søker jobber over hele landet. Vi har tatt dette på alvor og tatt saken opp i møter med sentrale politikere. Vi har også gjennomført jevnlige spørreundersøkelser til studentene for hele tiden å ha oversikt over den reelle situasjonen og kunne presentere oppdaterte tall. Det ble bevilget ca 350 millioner kroner øremerket til å ansette de nyutdannede. Politiets Fellesforbund har fått signaler om at, til tross for de øremerkede pengene, politidistriktene ansetter unge politifolk, samtidig som de skyver andre ut for å få budsjettet til å gå opp. Leder av justiskomiteen på Stortinget, Per Sandberg fra Frp, gikk i valgkampen ut og ville gi garanti til nyutdannede politifolk om jobb i politiet, dersom Frp kom i Regjering. Nytt varslingssystem Etter terroren 22. juli fikk politiet kraftig kritikk for at varslingsrutinene ikke fungerte. I mars ble det innført helt nye systemer for både for Riksalarm og massevarsling av mannskaper. Systemet innebærer at det vil være mulig å sende meldinger innen politiet, som eksempelvis Riksalarm. Mottagere av Riksalarm som er knyttet til døgnbemannede operasjonssentraler i politiet, Kripos og PST og øvrige særorgan vil i første omgang få et visuelt varsel med kvitteringsfunksjon. Det betyr at samtlige mottagere må bekrefte at de har mottatt alarmen. Beredskapstroppen skal inn i det nye beredskapssenteret på Alnabru i Oslo. Politiet får nytt beredskapssenter på Alnabru Et nytt, svært moderne beredskapssenter skal stå ferdig på Alnabru i Oslo innen fem år. Politiets Fellesforbund har drevet aktiv politisk påvirkning gjennom flere kanaler for å få en avgjørelse i saken. Fire tomter har vært vurdert, men til slutt falt valget på Alnabru. Senteret skal huse beredskapstroppen, hundetjenesten, bombegruppen og forhandlingstjenesten, i tillegg til å være base for Oslo-politiets to helikoptre. 13
Politiets Fellesforbund mener det er nødvendig å få et slikt system på plass. Men vi har vært opptatte av at systemet ikke må misbrukes, ved at for eksempel enkeltpersoner hentes inn til overtid via massevarsling. Dette har vært tatt opp med Politidirektoratet. Førstelinjeprosjektet Førstelinjeprosjektet, som inneholder forslag om å flytte oppgaver i utlendingsforvaltningen fra politiet til Utlendingsdirektoratet (UDI), har en periode ligget på is. Men høsten 2012 ga Justisdepartementet analysebyrået McKinsey, som tidligere hadde gjort en økonomisk analyse av prosjektet, et tilleggsoppdrag. Byrået skulle gå gjennom alternative modeller for å få ned kostnadene i utlendingsforvaltningen i politiet, samtidig som formålet med reformen skulle opprettholdes. Sluttrapporten forelå i april 2013. Konklusjonen er at et alternativ med ni regions- og tre støttekontorer er best. I sin siste vurdering har McKinsey skissert fire reformalternativ, som deretter er vurdert forvaltningsøkonomisk og samfunnsøkonomisk opp mot dagens ordning. Byrået sier i sin vurdering at det vil være mulig å gjennomføre reformen 12-15 måneder etter at den formelle beslutningen om gjennomføring er tatt. Det understreket samtidig at det er viktig at fagforeningene tidlig kommer på banen. Denne rapporten vil bli sett i sammenheng med Politianalysen, og vil deretter bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen i 2014. Forutsatt at det blir bestemt at Førstelinjeprosjektet skal gjennomføres, har Justis- og beredskapsdepartementet varslet at det tidligste mulige tidspunkt for overføring av oppgaver vil være andre halvår 2014. Politiets Fellesforbund har hele veien hatt forståelse for at våre medlemmer som er berørt av Førstelinjeprosjektet har levd med en usikkerhet rundt sine arbeidsplasser over lengre tid. For oss som fagforening har det vært viktig å formidle informasjon, stille opp for dem og poengtere at vi ivaretar deres rettigheter i denne sammenhengen. Om det skulle ende med flytting av oppgaver fra i politiet til UDI, vil Politiets Fellesforbund være med i denne prosessen for å sikre at alle den berører blir ivaretatt og får oppfylt de rettighetene de har i en slik omstillingsprosess. 14 Flyttingen av oppgaver i utlendingsforvaltningen fra politiet til Utlendingdirektoratet er ennå på utredningsstadiet.
Satsingsområde ledelse Ledelse i politiet har tradisjonelt vært preget av styring gjennom rapportering og produktivitetsmåling. Man må mer over på ledelse som dreier seg om å lede gjennom involvering, gjennom å bygge en god intern kultur basert på gode verdier og gjennom bygging av nettverk for samarbeid både internt i etaten og eksternt. Politiledere må forholde seg til publikums krav og være i stand til å fronte etaten blant annet gjennom å kunne formidle status og utfordringer, slik at man kan bli en premissleverandør for løsning av lokale kriminalutfordringer. Samfunnet krever at politiet er endringsvillig og tilpasser seg utfordringene. Politiets ledere må ha analytiske evner, organisasjonsteoretisk innsikt og gjennomføringsevne. Ledere i politiet må delta aktivt i samfunnsdebatten. Lederprosjektet Politiets Fellesforbunds lederprosjekt ble avsluttet ved årsskifte 2012/2013. I siste halvdel av 2012 ble prosjektet evaluert av Liv Finstad. Evalueringsrapporten viste at Politiets Fellesforbunds ledersatsing har bred oppslutning blant medlemmene. Den har tydelig truffet et behov. Evalueringen viser imidlertid at det er delte meninger om de enkelte målsettingene er innfridd: Mens halvparten mener at lederprosjektet bidrar til at fokus på ledelse og lederrollen blir sterkere i etaten, er det bare en femtedel som mener at prosjektet medvirker til at ledere i politiet blir mer verdsatt. Evalueringen viser videre at ledermedlemmene særlig ønsker at Politiets Fellesforbund skal sette større fokus på lederlønn, og at ledere skal anerkjennes for kompetanse og utdanning. Også tydeligere kommunikasjon om ledersatsingen etterspørres, i likhet med en avklaring om hvem som egentlig er ledermedlemmer i forbundet. Blir for eksempel en politioverbetjent uten personalansvar ansett som ledermedlem? «Lokale» og «sentrale lederdialoger» får meget godt skussmål i evalueringen. Særlig pekes det på betydningen av å ha slike møteplasser der man kan diskutere lederutfordringer med kollegaer. I evalueringen er det en klar oppslutning om ledersatsingen, men samtidig viser den et behov for at Politiets Fellesforbund konkretiserer satsingen. Blant annet kommer det fram at lederutviklingen i etaten bør organiseres som et samarbeid mellom Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund. På grunnlag av evalueringen av Lederprosjektet ble det skissert noen knagger for veien videre i forbundets ledersatsing: Ledersatsingen må konkretiseres bedre, for eksempel i form av et lederlønnsprosjekt. Hvem som er ledermedlemmer må avklares. Betydningen av å styrke politilederes tillit til politiet må vektlegges. Hvordan forbundets ledersatsing kan forankres i samarbeidsmodellen må konkretiseres og konsolideres. Gjennom Lederprosjektet deltok Politiets Fellesforbund i Unios ledersatsing. Som en del av denne satsingen, gjennomførte Stiftelsen for forskning på arbeidsliv og velferd (FAFO) i 2013 en undersøkelse blant ledermedlemmer i Unios forbund. Formålet var å drøfte utfordringer for medlemmer i en fagforening som samtidig har lederroller som innebærer arbeidsgiveransvar. Undersøkelsen vurderte også graden av tilfredshet hos ledermedlemmene og behovet for utviklingstiltak i fagforbundene. Undersøkelsen viste at Unios ledermedlemmer stort sett synes det går greit å kombinere leder- Om ledere føler at rollen er som å kaste seg utfor, ønsker Politiets Fellesforbund å være den som er med og støtter i hoppet. 15
stillinger og medlemskap i sitt forbund. Men det understrekes at det også kan være utfordrende å kombinere medlemskap og egen lederrolle. Generelt ønsker ledermedlemmene større oppmerksomhet fra sine respektive forbund, og det skisseres en del tiltak som forbundene kan sette i gang på dette området. Undersøkelsen avdekker blant annet følgende tiltaksbehov: Få oversikt over ledermedlemmer og definer målgruppen klart. Få klarhet i regler og rutiner for oppfølging av ledermedlemmer i personalkonfliktsaker. Få etablert egne møteplasser for ledermedlemmer i regi av fagforbund. Sats på utvikling av dyktige tillitsvalgte, spesielt knyttet til omstillingsprosesser da ledermedlemmer er spesielt utsatt i faser hvor omstilling pågår. Arbeidsgruppen har vært bevisst på å jobbe med stor takhøyde. Det har vært dialog, diskusjoner og undring, og det har vært stilt mange spørsmål underveis. Gruppen har også hatt fokus på Politianalysen som vil være med på å endre etaten, både når det gjelder hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge til etaten og hvordan strukturen skal se ut. Dette vil igjen gjøre noe med forbundets målgruppe, ledermedlemmene. Det er informert om arbeidsgruppens arbeid i forbundsstyremøter, på sentral samling for Norske politiledere, lokallagsledersamlinger, i enkelte lokallag og på sonesamlinger. Forbundsstyret i Politiets Fellesforbund fattet i 2013 følgende vedtak om Politiets Fellesforbunds videre ledersatsning: 1. Erfaringene fra lederprosjektet må videreføres. 2. Anbefalingene fra evalueringen av lederprosjektet følges opp, sammen med føringene fra landsmøtevedtaket med fokus på ledelse. Organisering av ledermedlemmer Politiets Fellesforbunds ledermedlemmer har i mange år gitt tilbakemeldinger på at ledere i politi- og lensmannsetaten ønsker å være mer synlige og bli bedre ivaretatt enn i dag. Erfaringer viser at det er ulik aktivitet og engasjement blant ledermedlemmer i lokallagene. I noen lokallag er ledere representert i lokallagstyrene, i andre ikke. Det fører til ulikhet i opplevelsen av å bli ivaretatt som leder, med denne gruppens spesielle interesser og behov. Politiets Fellesforbund må organisere seg slik at ledermedlemmene blir mer aktive og deltagende i de aktivitetene som settes i gang for dem. Forbundsstyret satte ned en arbeidsgruppe i desember 2012. Målet for arbeidsgruppen har vært å se på hvilke muligheter forbundet har fremover for å god organisering av ledermedlemmer. Gruppen leverte en rapport til forbundsstyre i oktober 2013. Arbeidsgruppen har meldt inn arbeidet og rapporten til landsmøte 2013 for behandling. Arbeidsformen har vært arbeidsmøter og dialog med representanter fra andre fagforbund i Norge, Danmark og Sverige. Videre har det vært gjennomført intervjuer med ledere i etaten, både ansatte som er medlemmer i Politiets Fellesforbund og ansatte som har meldt seg ut. Målet var å innhente tilstrekkelig informasjon til å kunne komme med anbefalinger i sluttrapporten. 16
Øvrige politiske saker Bevæpning I 2013 kom første delrapport fra utvalget som ser på ny Våpeninstruks, ledet av professor Tor- Geir Myhrer. Samtidig fikk vi Politidirektoratets rapport «Politiets innsatsevne; beredskaps- og sårbarhetsrapport 2012». Begge disse dokumentene tar opp i seg de endringene Politiets Fellesforbunds 2011-landsmøte krevde i forhold til dagens bevæpningsregime. Ledende politikere, politidirektør og øvrige aktører har uttalt seg om de samme forholdene. Felles for disse innspillene er at de ivaretar forbundets krav fra landsmøtet i 2011. Disse kravene var: Endring av Våpeninstruksen på noen punkter. Innføring av fremskutt lagring i samtlige politidistrikt av en-hånds og to-håndsvåpen. Dette innebærer at alle politiets kjøretøy som brukes i operativ tjeneste, herunder reservetjeneste, skal tilrettelegges for lagring der dette er fysisk mulig. Alle i operativ tjeneste med våpengodkjenning må snarest få personlige våpen. Arbeidsgiver må straks iverksette mer og bedre opplæring/trening for operativt mannskap. Det kreves at arbeidsgiver nedsetter et utvalg som utreder alle sider ved bruk av mindre dødelig våpen som elektrovåpen. Regelverket for oppbevaring av ammunisjon og plombering av våpen må endres. Arbeidsgiver må øke kvantiteten og kvaliteten av våpenopplæringen ved Politihøgskolen. Pr september 2013 har Myhrer-utvalget ikke avgitt sin endelige rapport til Justisdepartementet. Departementet opplyser at det antagelig vil skje i løpet av meget kort tid. Rapporten vil da legges ut på høring. Politiets Fellesforbund vil være en av høringsinstansene. Politidirektoratet sier at de øvrige forholdene, som ikke reguleres av Våpeninstruksen, er under planlegging eller i ferd med å implementeres. Disse forholdene er blant annet personlige våpen, opplæring/trening og utdanning. UP fikk fremskutt lagring 1. oktober 2013. Den sittende Regjeringen har avvist forbundets landsmøtevedtak om at norsk politi skal bli generelt bevæpnet. Politiets Fellesforbund har i perioden deltatt i ulike fora, sentralt og lokalt, hvor vi har tydeliggjort vårt standpunkt. Utrykningspolitiet har utviklet seg i løpet av 100 år. Siste «nyhet» er biler med våpen tilgjengelig, slik at de kan bistå den lokale politistyrken der de til enhver tid er. Bilder fra Utrykningspolitiets 100 års-jubileum. 17
Internutvikling og løpende oppgaver Arne Johannessen på Forsvarets Høgskole Forbundsleder Arne Johannessen tok permisjon i tre måneder fra 1. januar 2013 for å gå på Forsvarets Høgskoles sjefskurs fra januar til april. Han var tilbake som forbundsleder 1. april. Sigve Bolstad, nestleder og leder av Oslo Politiforening, overtok sjefsstolen i Johannessens permisjon. Unn Alma Skatvold, forbundsstyremedlem og leder av Politiets Fellesforbund Østfold, overtok nestlederrollen i samme periode. Kristin Aga vikarierte som leder av Oslo Politiforening den tiden Sigve Bolstad ledet forbundet sentralt. Arne Johannessen går av Arne Johannessen gikk av som forbundsleder i Politiets Fellesforbund fredag 24. mai, et halvt år inn i sin siste valgperiode. Han har vært en svært markant leder i mange år og for mange i forbundet ble dette en svært spesiell dag. Jeg har levd et svært krevende liv som forbundsleder i 21 år. Nå har forbundsstyret og jeg kommet til et skille der vi har ulikt syn på en del veivalg. Da er det helt naturlig at jeg går av og at Sigve Bolstad tar over ledervervet, sa Arne Johannessen i en kommentar på forbundets nettside. Han begrunnet også avgangen med at han ønsket slutt på pendlerlivet og å få mer tid til familie og fritid. Johannessen varslet allerede i forbindelse med at han ble valgt som forbundsleder for to nye år i november 2012, at han da gikk inn i sin siste periode som leder. Forbundsnestleder Sigve Bolstad tok over som forbundsleder fra det tidspunktet Johannessen gikk av. Samtidig ble Skatvold på nytt valgt inn som nestleder. Kommunikasjon Også for informasjonsseksjonen har 2013 vært et krevende år. Arbeidet med å få på plass nye nettsider har tatt tid, forbundslederskifte krevde sitt og fremleggelsen av Politianalysen var viktig. Det var mer arbeid enn antatt å få Politiets Felles-forbunds nye nettsider på lufta. Det var generelt mye problemer, særlig var det vanskelig å få overført alle sakene og all informasjonen som lå i den gamle løsningen over til den nye. Dette måtte gjøres mange ganger. Men til slutt kom de nye nettsidene på lufta i juni 2013. Tiden etterpå har gått til å sikre kvaliteten på siden og rette opp feil i løsningen. Vi har ikke vært fornøyd med tjenesteleveringen fra leverandøren av de nye nett-sidene, og har brukt mye energi for å få dette opp på et nivå vi er fornøyd med. I siste halvdel av august opplevde vi en betydelig bedring i forholdet og høsten 2013 ble positiv på den måten at vi opplevde å få de nye nettsidene ordentlig på plass. Tidlig på nyåret bestemte forbundsstyret at forbundet ikke skulle være så aktive i media. Kommunikasjonsseksjonen har likevel bidratt mer i media enn tidligere, fordi ny forbundsleder har ønsket mer bistand enn tidligere forbundsleder på dette feltet. Det har også blitt innført en ny kultur dere flere får uttale seg i media. Arne Johannessen pakker kontoret sitt etter at han gikk av som forbundsleder i mai 2013. Unn Alma Skatvold klar for ny rolle som forbundsnestleder. Fra før er hun lokallagsleder i Østfold og styremedlem sentralt. 18
Gratulasjoner da Politiets Utlendingsenhet ble eget, selvstendig lokallag. Politianalysen var en viktig sak for forbundet. For å sikre en profesjonell håndtering også kommunikasjonsfaglig, ble det laget en budskapsplattform for hele organisasjonen. Det ble i tillegg laget en kommunikasjonsplan, med tiltak som skulle gjennomføres på de ulike nivåene i organisasjonen og en del tips til hvordan man kunne lykkes. Formålet var å sikre at Politiets Fellesforbunds meninger og innspill kom frem også i den offentlige diskusjonen. I tillegg til de nevnte hovedområdene, ble informasjonsvirksomheten i perioden også preget av vanlige driftsoppgaver; kontinuerlig formidling av Politiets Fellesforbunds budskap gjennom nettsiden, facebook og twitter, produksjon av ulike publikasjoner og ikke minst årsmeldingen, bidrag i det politiske påvirkningsarbeidet og andre driftsoppgaver. Forbundet får stadig nye følgere på twitter (1098 pr oktober) og stadig flere er aktive på forbundets facebook-side (2 239 tilhengere pr oktober). Det gir større nedslagsfelt for de politiske budskapene som formidles. Nytt lokallag Tradisjonelt har Politiets Fellesforbunds medlemmer i Politiets Utlendingsenhet (PU) vært medlem av Oslo Politiforening. Men tillitsvalgte i PU har i lengre tid ønsket en organisering der PU får eget lokallag. Våren 2013 ble det kjørt en prosess på PU, som endte med at det ble etablert et eget lokallag tirsdag 4. juni 2013. Medlemmene på stiftelsesmøte valgte Geir Petter Pettersen som sin første lokallagsleder. Dette er en merkedag for oss i PU, sa Pettersen den gangen til pf.no. Han fortalte at visjonen til det nye lokallaget er at PFPU skal være ledende og et forbilde for andre PF-lokallag i Norge. Både sjefen for PU, Ole Johan Heir, og forbundsleder Sigve Bolstad var til stede på stiftelsesmøtet. De la begge vekt på samspill, samarbeid og utvikling i sine hilsningstaler til det nye lokallaget. Vi gratulerer de tillitsvalgte på PU med etableringen av eget lokallag og ønsker lykke til med viktig arbeid, sa forbundsleder Sigve Bolstad. Juridisk bistand Politiets Fellesforbund har i denne perioden hatt under behandling 41 saker. Vi har pr. 1. september 2013 brukt 1,8 millioner kroner på juridisk bistand i år. Av 37 avsluttede saker i 2012, ble 21 avsluttet med et positivt resultat for medlemmet. Vi ser at det fortsatt er saker om grov uforstand i tjenesten som utgjør den største andelen. Dette er saker som ofte ender med henleggelse, men vi har også tilfeller der det ender med oppsigelse. Gjennom den juridiske bistanden er vi opptatt av å sikre at saksbehandlingsreglene og kravene til prosessen blir fulgt. Politiets Fellesforbund tar ikke stilling til selve saken, men sørger for at de rettighetene medlemmet har i en slik situasjon blir ivaretatt. Når det gjelder yrkesskadesakene jobber vi fortsatt med det å få til bedre dekninger på de skadene medlemmene pådrar seg under trening. Dette er et tidkrevende arbeid, men vi ønsker 19
Politiets Fellesforbund har i 2013 bistått med å forberede konflikthåndtering under mellomoppgjøret. Konfliktberedskapssystemet (KBS) ble klargjort for bruk og kommunikasjon med alle forbund ble opprettet. Unio vedtok å bruke inntil 500 000 kroner på videreutvikling av KBS. Vi er i ferd med å sluttføre prosessen. Vi er inne i en prosess der vi ser på muligheten for å bistå Politiets Pensjonistforbund (PPF) med å lage medlemsregister for dem. Det er satt i gang med forprosjekt på applikasjonsutvikling. Det innebærer at vi har beskrevet et prosjekt og i første omgang tar sikte på å utvikle en streikeapplikasjon. Gry Berger er snart ferdig utdannet jurist. Hun overtok i 2013 arbeidet med forbundets ordning «økonomisk støtte til juridisk bistand». å få til ordninger som i større grad tar hensyn til tjenestemannens behov for optimal trening, slik at han/hun blir i best mulig stand til å takle tjenesteoppdragene. Vi har i år også hatt saker som ikke kommer inn under tjenestehandlinger eller yrkesskader, men der det har vært en arbeidsrettslig konflikt. I slike saker har vi bistått på den måten at vi har bedt om en juridisk vurdering fra advokat. Denne vurderingen har deretter gitt løsning i saken. Datautvikling Vi arbeider med kontinuerlig utvikling av alle system. I år har vi holdt på med generell videreutvikling på flere av systemene. Vi har installert og tatt i bruk nytt arkivsystem, Public 360. Til systemet hører en møte- og utvalgsmodul, som også er tatt i bruk.i forbindelse med redesign av pf.no, ble MinSide også ny. Det er gjort en del mindre endringer. Tilbakemeldingene fra brukerne er at systemet virker og at det ikke er behov for store endringer. Økonomi Regnskapet for Politiets Fellesforbunds politiske virksomhet i 2012 viser et overskudd på 1,3 millioner kroner. Overskuddet er brukt til å styrke egenkapitalen. Regnskapet pr 31. august 2012 viser et bokført underskudd på ca 1,2 millioner kroner. Forbundet har stabilt og stadig litt økende inntektsgrunnlag, blant annet fordi medlemstallet øker. De samlede kostnadene til streikebidrag for streiken 2012 ble på 15 052 881 kroner. Medlemmenes «beholdning» i fondet er redusert for å dekke opp dette. Tillitsvalgte En markant leder på forbundskontoret i Oslo, organisasjonssjef Egil Haaland, har gått av med pensjon i landsmøteperioden. Haaland har vært med i nesten 17 år, og han har vært en nøkkelperson på kontoret og i forbundet. Lars Øverkil på forbundskontoret ble konstituert i stillingen hans. Mette Varem, lokallagsleder i Helgeland, har vært trainee våren 2013. Mette gikk over i et engasjement som forbundssekretær da trainee-perioden Egil Haaland gikk over i pensjonistenes rekker 1. september 2013. Politiets Fellesforbunds trainee, Mette Varem, deltok i 71 grader nord før hun ble trainee på forbundskontoret. 20