6. DESEMBER 2017 Rehabilitering som et faglig kryssfelt Per Koren Solvang
Kryssfelt av hva? Vitenskap Disiplinær Tverrdisiplinær Profesjonelt arbeid Offentlig politikk Pasientorganisering Finner sted nasjonalt og internasjonalt 06.12.2017
I dag: Kryssfelt i tre perspektiver Drivkreftene i der sosiale vendepunktet En sosiologisk matrise (re)habilitering som terapi, tilrettelegging og verdsetting 06.12.2017
Det sosiale vendepunktet i rehabilitering Kontekst Modus 2-vitenskap Ekspertpasienten Drivkrefter Politikk Funksjonshemmedebevegelsen Internasjonalt: WHO: ICF erstatter ICDH Norge: Ny rehabiliteringspolitikk gjennom St.mld. 21 (1998/1999): Ansvar og Meistring Fag Oliver 1990 and Disability Studies Bickenbach et al. 1999 (Reinhardt 2011) Re-thinking (Hammel 2006/McPherson, Gibson and LePlege 2015) Utdanning Masterstudier i Norge (samfunnsvitenskap og tjenesteforskning) Mastertudier internasjonalt? Solvang, P. K. (2012). Et faglig kryssfelt. In P. K. Solvang & Å. Slettebø (Eds.), Rehabilitering: individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Oslo: Gyldendal akademisk. Feiring, M., Solvang, P.K. (2013). Rehabilitering et grensefelt mellom medisin og samfunn, i Praktiske Grunde 7 (1 2): 73 84. 06.12.2017 MM
PRESENTASJONE NS TITTEL Solvang PK, Hanisch H, Reinhardt JD (2017) The Rehabilitation Research Matrix: Producing knowledge at micro, meso and macro levels. Disability and Rehabilitation 39 (19) p 1983 1989 Rehabilitering som praksisfelt Aktører Individer med funksjonshemming Profesjonelle Offentlige myndigheter Analyse- Nivå Mikro Gjør erfaringer i dagliglivet som har konsekvenser for rehabilitering 1 Forbedrer klientenes funksjonsnivå, deltakelse og livskvalitet. 2 Forventer arbeidsmoral og ivaretakelse av egen helse. 3 Meso Inntar rollen som brukerrepresentanter. 4 Organiserer sykehus, lokal rehabilitering og pakkeforløp 5 Utvikler virkemidler for å skape effektive og tilgjengelige tjenester. 6 Makro Organisasjoner tar på seg roller som høringsinstanser og søker å påvirke offentlig politikk. 7 Fagorganisasjoner forhandler om jurisdiksjon. 8 Sikrer demokratisk fundament for rehabiliteringspolitikk og rettferdig fordeling av tjenester 9
Solvang PK, Hanisch H, Reinhardt JD (2017) The Rehabilitation Research Matrix: Producing knowledge at micro, meso and macro levels. Disability and Rehabilitation 39 (19) p 1983 1989 Analyse- Nivå Rehabilitering som forskningsfelt Aktører Individer med funksjonshemming Profesjonelle Offentlige myndigheter Mikro Hva er viktig for den som lever med en funksjonsnedsettelse og hvordan italesetter de sine erfaringer? 1 Hva virker (i terapi) og hvorfor virker det? 2 Hvordan fremmes visse handlemåter gjennom påvirkning og maktutøvelse? 3 PRESENTASJONE NS TITTEL Meso Makro Hvordan erfarer individer og brukergrupper rehabiliteringsfeltets tjenesteyting?. 4 Hva kjennetegner lobbyvirksomheten til funksjonshemmedes organisasjoner? 7 Hvilke typer av organisering fremmer tjenestekvalitet og effektivitet? Hvordan bygger profesjonelles organisasjoner allianser og hvordan forhandler de om jurisdiksjoner? 8 5 Hvordan blir tjenestenes organisering påvirket av politiske beslutninger? Hva er det sosiokulturelle og juridiske grunnlaget for retterferdig fordeling av knappe ressurser? 9 6
To visjoner for rehabilitering Classic From its inception, rehabilitation, 1 of the 4 health strategies identified in the Declaration of Alma Ata in 1978, has had functioning as its outcome of interest. Its practitioners are from fields that include physical and rehabilitation medicine, occupational therapy, physiotherapy, speech and language therapy, orthotics and prosthetics, psychology, and evaluators of functioning interventions, including assistive technologies. From: Rehabilitation: The key health strategy of the 21st century (Stucki, Bickenbach, Gutenbrunner and Melvin 2017) Journal of Rehabilitation Medicine Transformative Rehabilitation is a necessarily multifaceted practice, involving all aspects of human functioning and connected to all aspects of human existence from the physical to the psychological but also the social, relational, and indeed existential (McPearson, Gibson and LePlege 2015) Rehabilitation could be usefully regarded as a process of enhancing engagement in living, of assisting people to live well with their impairments in the context of their own environments. (Hammell 2015) McPherson, K., Gibson, B. and Leplege, A. (Eds.) (2015) Rethinking rehabilitation. Theory and practice. London: CRC Press. 06.12.2017
Problemsituasjon? Rehabiliteringsbegrepet i en paradigmatisk skvis Rehabilitering taper terreng som politisk satsningsområde (Norge) Funksjonshemmingsbegrepet i krise En abstrakt administrativ kategori Problematisk som base for identifisering og sosial mobilisering Transformativ rehabilitering har ikke noen klar forankring i praksis Røberg, A.B, Feiring, M., Romsland, G.I. (2017) Norwegian rehabilitation policies and the coordination reform s effect: a critical discourse analysis, Scandinavian Journal of Disability Research, 19:1, 56-68 Grue, J. (2016). The social meaning of disability: A reflection on categorisation, stigma and identity. Sociology of Health & Illness, vol 38 (6) 957 964. 06.12.2017
(re)habilitering Terapi Trening Hjelpemidler Tilrettelegging Universell utforming Anti-diskriminering Inkludering Verdsetting Annerledeshet WHO on rehabilitation: a set of measures that assist individuals who experience, or are likely to experience, disability to achieve and maintain optimal functioning in interaction with their environments. Narrative ressurser Gibson, B.E., Brett, B., Lindsay, S, Hadami, Y (2014) Becoming men: Gender, disability, and transitioning to adulthood.health, 18 (1), 95-114. Buetow, S.A., Martínez-Martín, P., McCormack, B. (2017) Ultrabilitation: beyond recovery-oriented rehabilitation. Disability and Rehabilitation, DOI:10.1080/09638288.2017.1406997 Solvang, P. (2000). The emergence of an us and them discourse in disability theory. Scandinavian Journal of Disability Research vol 2 (1), 3 20. 06.12.2017
06.12.2017 Takk for oppmerksomheten!