Rådgivning i mulighetsrommet Refleksjoner om det å gi råd, for å utvikle gode ideer på en god måte Rådgivningsstudiet 2011-2012 Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo Institutt for spesialpedagogikk og Bydel Sagene, barne- og ungdomsavdelingen Skrevet av Andreas Fætten, daglig leder for Sagene samfunnshus, Kultur- og nærmiljøavdelingen
Som ansatt i kultur- og nærmiljøavdelingen er det mitt hovedansvar som daglig leder å følge opp bydelens målsetning med Sagene samfunnshus, slik den er beskrevet i bydelens Plan for bærekraftig bydelsutvikling: Sagene samfunnshus skal fungere som bydelens møteplass for Lokal Agenda 21 virksomhet 1, miljøinformasjon, samt mangfold og kultur. Herunder å tilrettelegge for nettverksbygging og en løpende dialog mellom lokale aktører og samarbeidspartnere. Videre skal samfunnshuset bidra til folkeopplysning for lokal frivillighet og kulturvirksomhet, samt være pådriver for et trygt lokalmiljø rundt Sagene samfunnshus (Bydel Sagene: Plan for bærekraftig bydelsutvikling 2008-2012: s 8) Min rolle blir da å legge til rette for, bidra til, og være en pådriver for. I praksis betyr det at jeg bruker en del tid på å snakke med folk som bærer på ideer for sitt lokalmiljø. Noen ønsker å arrangere noe, og ser samfunnshuset som en arena for dette. Andre har ønske om flere sosiale tilbud i sitt nærmiljø, og oppsøker meg for å drøfte sine ideer, gjerne for at samfunnshuset skal bidra til å realisere dem. Disse samtalene er preget av at jeg gir råd, men er utypiske rådgivningssituasjoner, siden de er: Ikke en lovpålagt tjeneste; rammene for vår virksomheten er ikke så stramme som for lovpålagte tjenester som barnehage, eldreomsorg etc. Uformelle rådgivningssituasjoner, hvor rådsøker oppsøker meg frivillig og gjerne på eget initiativ. Preget av likeverdighet; rådsøker eier ideene, mens jeg forvalter eierskap til en infrastruktur, samt arrangørkompetanse og et faglig og/eller lokalt nettverk. Varierte; rådsøkerne har svært ulike behov for assistanse, enten det gjelder teknisk bistand, økonomisk finansiering, mulige samarbeidspartnere, eller målgruppe. Mer fokusert på form og rammebetingelser for aktiviteter, enn styring av innhold. Mulighetsfokusert, snarere enn problemfokusert. Målsetningen er å realisere rådsøkers ideer. Sagene samfunnshus har om lag 2000 arrangementer og 150 000 besøk i året, og det fører naturlig nok til at mye tid går med til drift og vedlikehold. Vi arrangerer dessuten et eget barnekulturprogram i vinterhalvåret, samarbeider med relevante lokale 2 og nasjonale 3 organisasjoner og nettverk, og bidrar i tillegg til faglig utvikling internt i bydelen, samt i møte med andre instanser. 1 Lokal Agenda 21 er en lokal handlingsplan for bærekraftig utvikling. Se http://no.wikipedia.org/wiki/agenda_21 2 Salto-samarbeidet, Sagene Internasjonale og Flerkulturelle Frivillighetssentral SAIFF m.fl. 3 Transnational Arts Productions (tidl. Du Store Verden), Norsk Jazzforum (barnejazzutvalg) m.fl. 1
Med disse rammebetingelsene har vi i studiet gjennom rollespill studiet simulert og analysert fire ulike faser i en systematisk rådgivning: 1) Forarbeid til rådgivning Hverdagen er ofte travel og oppstykket, og før en rådgivningssamtale er det viktig å være fokusert på her og nå. Vi kartla i gruppen en del oppmerksomhetsferdigheter (figur 1); jeg vil trekke fram to som er viktige i min rolle: Innhente informasjon: Før en første samtale er det en fordel å danne seg et bilde av hvilken idé rådsøker kommer til meg for å få realisert. Det kan bidra til å gjøre samtalen mer effektiv, målrettet, samtidig vil det å møte forberedt være å gi rådsøker opplevelsen av å bli tatt på alvor. Nullstille: Før en samtale er det viktig å rydde plass i timeplanen og i bevisstheten, ved å sette av mer enn nok tid i avtaleboka, og legge vekk andre problemstillinger og arbeidsoppgaver som ikke er relatert til temaet for rådgivningen. Det kan bidra til å gi en ro til å fokusere fullt og helt på rådsøkeren, gjøre en god kartlegging av rådsøkers ideer, og lage relevante koblinger mellom rådsøkers ideer og egen erfaring og nettverk. I rollespillet valgte jeg bort det første punktet, siden mange uformelle rådgivningssituasjoner jo skjer ad-hoc. Jeg opplevde at å nullstille på en god måte kan kompensere for manglende innhenting av informasjon, og fikk gode tilbakemeldinger fra mine medstudenter på tilstedeværelsen og fokuset på rådsøkers idé. 2) Kvalitetssikring av samtale For at en samtale skal være fruktbar, er det viktig å sikre at rådsøker og rådgiver har en felles forståelse av idé og rammebetingelser. Selv om samtalen skal være likeverdig har rådgiver et profesjonelt ansvar for å unngå misforståelser. Blant responsferdighetene vi kartla (figur 2) vil jeg trekke fram et punkt: Speiling: -Har jeg forstått deg rett hvis jeg sier..? Ideer, spesielt de unike, som ingen har forsøkt å utvikle før, kan være vanskelig å beskrive på en enkel og god måte. Å gjenfortelle ideene kan sikre et mer felles forståelse av hva rådsøker ønsker å oppnå: Speiling av innhold er en omskrivning av hva rådsøker sier. Rådgiveren trekker ut det virkelig viktige innholdet, gjentar - ikke som en papegøye - men i omskrevet form. (Lassen 2002: s 101) I rollespillet opplevde jeg at samtalen blir ganske springende når rådsøker ikke klart formulerer ideen sin med en gang. Selv om ideen etter hvert ble godt kartlagt, kunne det ha vært hensiktsmessig å ha et enkelt kartleggingsverktøy for hånden, for å systematisk sikre at ideen ble ivaretatt. 2
3) Ansvarliggjøring I en rådgivningssituasjon kan det være lett bli slik at rådsøker forsøker å overlate ansvaret til rådgiver, som jo møter med erfaring og faglige ekspertise. Av de personliggjøringsferdighetene vi kartla (figur 3) vil jeg trekke fram: Motivasjon: Rådsøker eier sin idé, og hvis ideen skal realiseres må rådsøker å følge opp ideen med konkrete handlinger. I rollespillet prøvde rådsøker nettopp å overlate eierskapet til meg som rådgiver, og jeg forsøkte derfor å avklare rådsøkers motivasjon: Hvis en person gjør en aktivitet på grunn av interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten er belønning nok i seg selv er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når personen gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten. (Kuvaas 2005). I rollespillet ble det avklart at rådsøker hadde en indre motivasjon, er dermed var det lettere for meg som rådgiver å plassere eierskapet til ideen hos rådsøker. Rådsøker uttrykte usikkerhet om hun var i stand til å stå for gjennomføringen av ideen, men ved å vise at det er mulig å få bistand så jeg at rådsøker økte både troen på egne evner og muligheter til å realisere ideen. 4) Fra idé til handling Når eierskapet er plassert og motivasjon avklart vil rådgivningens neste fase være å omsette idé til konkrete handlinger. Ideer jeg møter kan sjelden igangsettes (figur 4) av rådsøker alene, ofte er de avhengige av en eller flere samarbeidspartnere: Struktur: For å bygge en struktur rundt utvikling av en idé er det viktig å avklare hva rådsøker skal håndtere selv. Hvilke kompetanse hun har, hvordan liker hun å jobbe etc. er viktige spørsmål å avklare, før en ser på hvilke bistand rådsøker trenger for å realisere ideen. I utgangspunktet har rådsøker gjerne vurdert at Sagene samfunnshus kan være en samarbeidspartner, men i denne fasen gjelder det også å vurdere andre samarbeidspartnere med felles målsetninger, det være seg blant bydelens tjenestesteder, eksterne institusjoner eller blant andre engasjerte/frivillige. Omsette i handling: Når mulige samarbeidsstrukturer er klare, vil rådgivningen bestå i å hjelpe rådsøker til å gjøre de rette tingene, i riktig rekkefølge: Definere mål, lage handlingsplan med tidsfrister, gjennomføre og evaluere handlingene. I rollespillet ble det ikke tid til denne fasen i rådgivningsprosessen, men handlingsaspektet er nok den enkleste å jobbe med i min rolle, siden rådsøkerne som oftest har fokus på denne fasen. Videre er det min erfaring at gode samarbeid må være basert på vinn-vinn-situasjoner; begge parter vinner på å samarbeide. 3
Mulighetsrommet er her og nå I gruppeoppgaven En mangfoldig bydel med omtanke for alle (Lundbo, Dericq, Lid og Fætten 2012) jeg var med å lage i vinter fokuserte vi blant annet på viktigheten av empowerment, som hjelp til selvhjelp. En viktig forutsetning for empowerment er i følge Lassen (Befring og Tangen 2001: s 119) er.. troen på at alle mennesker har iboende krefter som kan bygges på, og som gir muligheter til videreutvikling. I praksis blir denne troen ofte utfordret, gjerne fordi rådsøker ikke har samme troen på at systemet gir rom for slik videreutvikling, og dermed lager sin egen, alternative målsetning. Denne gruppeoppgaven viste eksempler på hvordan en økologisk teoretisk tilnærming har blitt brukt i bydel Sagenes arbeid med sosiale utfordringer. Ved å se innbyggerne som hele personer på ulike nivåer, ble innbyggernes erfaringer en viktig ressurs i arbeidet med å bedre bomiljøet i kommunale boliger, og oppgaven utfordret bydelen på å tydeliggjøre verktøyene tverrfaglig samarbeid og reell medvirkning i sin strategiske plan, slik at bydelen kan jobbe mer systematisk og koordinert. I et felles fagseminar 19. april i år setter barne- og ungdomsavdelingen et tverrfaglig fokus på barnefattigdom. Forsker Karin Gustavsen utfordrer bydelen med paradokset at til tross for mange gode tiltak så er det stadig store sosiale forskjeller, som kan gi mange negative utslag, spesielt for barn som blir stående utenfor i lokalsamfunnet. Dette understreker hun i en rapport om sosiale ulikheter i oppvekst (Gustavsen 2011. s. 91) Om vi skal makte å redusere brutte utdanningsløp, få flere til å ta del i lønnet arbeid som voksne, færre på trygd og færre med behov for ulike tjenester i voksen alder, er det avgjørende at vi arbeider for å øke barn og unges mulighet til deltagelse, utvikling og medvirkning. Aktiv samfunnsdeltagelse i voksen alder, begynner i barne- og ungdomstiden. Barn og unge som opplever at de er en del av det samfunnet de lever i, vil også føle ansvar for seg selv som samfunnsborger og for det samfunnet de lever i. Inkludering i barndom og ungdomstid legger derved grunnlaget for et inkludert borgerskap som voksen. Å la alle barn delta i kultur- og fritidsaktiviteter er også en prioritet fra statlig hold. I forbindelse med framleggingen av revidert statsbudsjett i år signaliserer kulturdepartementet at regjeringen styrker tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (Storbyordningen i Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet) med et eget program for kultur. Barn og unge berørt av fattigdomsproblematikk, og barn og ungdom som i dag i liten grad benytter seg av eksisterende kultur- og fritidstilbud, er målgrupper for ordningen, sier kulturminister Anniken Huitfeldt 15. mai i år (Kulturdepartementet 2012). 4
Avslutning Min rolle er som nevnt å legge til rette for nettverksbygging, bidra til folkeopplysning for lokal frivillighet og kultur, og være en pådriver for et trygt lokalmiljø. Disse åpne målsetningene fordrer en åpen og bred tilnærming til organisasjonen vår, lokalmiljøet og bydelens innbyggere. Gjennom rådgivningsstudiet har jeg blitt mer bevisstgjort rådgivning som metode for å oppnå disse målene. Men en vel så viktig bieffekt av å jobbe med fagteori sammen med andre ansatte med andre ansvarsområder i bydelen, er at det også utvikler en gjensidig forståelse for de ulike rollene de enkelte ansatte fyller, med dem ulike erfaringer, og dermed en tverrfaglig kompetanse. En faglig kongruens, altså et samsvar mellom hva de ulike fagenhetene i bydel Sagene gjør, er viktig for at hver enkelt ansatt skal få størst mulig effekt ut av sin rådgivningspraksis. Denne kongruensen er formelt sikret i overordnede lover og planer, og gjennom utøvelse av styring gjennom bydelens ledergruppe. Men tverrfaglig samarbeid på tjenestenivå, gjennom eksisterende og nye nettverk, kan styrke kvaliteten i tjenestene vi utfører, så fremt de ansatte opplever at det er handlingsrom for dette. I dette rommet åpner det seg opp konkrete muligheter for nytenkning, innovasjon, potensielle vinn-vinn-situasjoner og konkret samhandling her og nå til beste for innbyggerne i bydelen. Videotrening i rådgivningsstudiet (fv. Liv Ragnhild Loven, Gry Løge Lid og Andreas Fætten) 5
Referanser: Kuvaas, Bård, Belønning og motivasjon: ytre og indre motivasjon som kilder til innsats og kvalitet i arbeidslivet. Fra Hvordan kan frynsegoder bli belønning? Knud Knudsen og Anne Ryen (red.). Cappelen. 2005. Lassen, Liv, Rågivning - kunsten å hjelpe. Universitetsforlaget 2002. Lundbo, Dericq, Lid og Fætten, En mangfoldig bydel med omtanke for alle. Hvordan omsette bydelens visjon i praksis Oslo 2012. Foredrag: Gustavsen, Karin, foredrar i bydel Sagene på felles fagdag "om sosiale ulikheter i oppvekst med fokus på helse, utdanning og økonomi og hvordan kan vi samhandle på tvers av avdelinger for å øke livskvaliteten til familier berørt av fattigdom i vår bydel 19. april 2012. Gustavsen, Karin, Sosiale ulikheter i oppvekst - en humanitær utfordring Telemarksforskning, 2011. http://www.tmforsk.no/publikasjoner/filer/1881.pdf Hentet ut 19. mai 2012. Kulturdepartementet, Flere barn og unge får ta del i kulturopplevelser Pressemelding Internettkilder: Bydel Sagene, Plan for bærekraftig bydelsutvikling 2008-2012 : http://www.bydelsagene.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20sagene%20(bsa)/internett%20(bsa)/dokume nter/plan%20for%20b%c3%a6rekraftig%20bydelsutvikling%202008-2012%20- %20%20plan.pdf Hentet ut 19. mai 2012 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/pressesenter/pressemeldinger/2012/flere-barn-og-ungefar-ta-del-i-kulturop.html?id=682325 Hentet ut 19. mai 2012. 6
Figurer: 1: Oppmersomhetsferdigheter 3: Responsferdigheter 2: Personliggjøringsferdigheter 4: Igangsettingsferdigheter 7