Sammen om digitalisering - hva nå? Line Richardsen Avdelingsdirektør Digitalisering Line.Richardsen@ks.no Tlf. nr. 917 61 877 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Digitaliseringsarbeidet i KS innrettes etter: Overordnede mål i digitaliseringsstrategien Organisering og samordning av digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor Godt samarbeid og bred involvering av medlemmene Digital samhandling i kommunal sektor Modeller for samordning og samarbeid med staten Modeller for finansiering
KS posisjoner på digitaliseringsområdet
Digitaliseringsstrategi 2017-2020 - satsingsområder Brukeren i sentrum Kommunal sektor tilbyr digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for innbyggere og næringsliv, og benytter digital dialog til å involvere på nye måter. Digitalisering som driver for innovasjon og økt produktivitet Offentlige tjenester skal være sammenhengende og helhetlige, uavhengig av hvem som eier funksjonen, lovverket eller løsningen «under panseret» Styrket digital kompetanse og deltakelse Klarspråk, digital deltakelse og digital kompetanse hos innbyggere Effektiv digitalisering av offentlig sektor Kommunal sektor har digitale løsninger som muliggjør effektivisering og samhandling internt og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunal sektor har reell innflytelse på relevante nasjonale satsinger og tiltak innen innovasjons- og digitaliseringsområdene. Informasjonssikkerhet, personvern og dokumentforvaltning Organisere en kommunal «struktur» som kan bidra inn i arbeidet med å bygge kompetanse og avsløre og forhindre dataangrep. Utarbeide en «bransjenorm» for personvern og informasjonssikkerhet i kommunal sektor 5
http://www.ks.no/digi
Modell for organisering og styring av digitaliseringsarbeidet Strategi og interessepolitikk KommIT-rådet Prosjekt og portefølje Digitaliseringsutvalget Felles plattform for digitalisering FIKS Fagrådarkitektur Fagrådinfosikkerhet og personvern
FIKS plattformen digital samordning i kommunal sektor Innbygger og virksomheter Sektorielle løsninger Statlige Kommunale Kommune/Fylkeskommune Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer Fylkeskommunale.. Sakarkivsystem Fagsystem Leverandører -Produkt -Tjenester FIKS-Plattformen FIKS-Meldingsformidler FIKS-Registeroppslag KS Læring KS SvarUt Nasjonale fellesløsninger Nasjonale løsningskomponenter Nasjonale registerkomponenter Statlige integrasjonsplattformer
Bruk av SvarUT
FIKS SvarUt -tjenesten Avsender Mottaker Sak/Arkiv EDU/Best Difi Integrasjonspunkt Sak/Arkiv EDU/Best DIFI Integrasjonspunkt SvarInn Mottaksservice Sak/ Arkiv Fagsysem Sak/Arkiv Fagsystem Send forsendelse SvarUt Utsending Forsendelsesservice Altinn Utskrift (papirpost) Innsending av PDF (Fakturablanketter) edialog/ Innsending Difi-DPI SvarUt-tjenesten benytter følgende nasjonale komponenter ID-porten (Difi) (forsendelse via sikre kanaler) Altinn (Brønnøysundregistrene) Digital postkasse til innbyggere (Difi) Kontakt- og reservasjonsregisteret (Difi) Oppslag for digital adresse Det sentrale folkeregisteret (Skatteetaten) Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) Difi-eSignatur SMS
Andel kommuner med avtaler, fylkesvis 366 kommuner, 19 fylkeskommuner, 16 kommunale virksomheter, 22 statlige virksomheter og KS
Gevinstanalyse SvarUt - kost/nytte Generelle kostnadselementer: Merknader Kostnad per årsverk, inkl. sosiale omkostninger (kr): 550 000 Antall timer per årsverk: 1 294 Antall forsendelser per år: 1 967 275 Andel mottakere via SDP 28 % 6 Andel mottakere via Altinn 23 % 6 Andel mottakere via SvarInn 1 % 6 Andel mottakere via brevpost 48 % 6 Kostnadselementer forbundet med utskrift, konvoluttering, frankering, m.m: Uten SvarUt Med SvarUt Merknader Tid for utskrift konvoluttering, frankering, m.m per forsendelse (minutter): 5 0.00 2 Kostnader for papir, konvolutter, m.m per forsendelse (kr): 1.00 3.25 3,4 Gjennomsnittelig porto per forsendelse (kr): 16.24 6.09 5,6 Kostnader per forsendelse sendt som brevpost: Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Lønn: 35.42-35.42 Produksjonskonstnader: 1.00 3.25-2.25 Porto: 16.24 6.09 10.15 Totalt per forsendelse 52.66 9.34 43.32 Kostnader per forsendelse sendt i digitale kanaler Altinn 1.50 9 SDP 1.69 8 SvarInn 1.50 9 Uten SvarUt Med SvarUt Besparelse Totalt per år: 103 596 478.52 19 970 300.34 83 626 178.18
Antall forsendelser per måned Akershus fylkeskommune Måned Fylkeskommunen 1 18 2 20 3 0 4 0 5 0 6 0 7 0 8 0 9 0 Totalsum 38
Antall forsendelser per kommune i Akershus Kommune Antall 0200 Akershus fylkeskommune 38 0211 Vestby kommune 5 137 0213 Ski kommune 5 244 0214 Ås kommune 7 172 0215 Frogn kommune 2 374 0216 Nesodden kommune 1 336 0217 Oppegård kommune 9 933 0219 Bærum kommune 48 607 0220 Asker kommune 23 696 0221 Aurskog-Høland kommune 7 035 0226 Sørum kommune 14 689 0227 Fet kommune 2 666 0228 Rælingen kommune 6 372 0229 Enebakk kommune 1 550 0230 Lørenskog kommune 9 261 0231 Skedsmo kommune 29 280 0233 Nittedal Kommune 14 600 0234 Gjerdrum kommune 1 677 0235 Ullensaker kommune 2 354 0236 Nes kommune 2 983 0237 Eidsvoll kommune 3 730 0238 Nannestad kommune 545 0239 Hurdal kommune 846 Totalsum 201125
Antall forsendelser per innbygger i Akershus Hvor mange brev sender en kommune per år? 1. anslag: 4 per innbygger Gjelder en typisk kommune Trolig kun post generert i sak/arkivsystemet 2. anslag: 10 per innbygger All post, generert i alle fagsystemer Landets «flinkeste», Nore og Uvdal kommune har 6,25 forsendelser per innbygger i årets 9 første måneder
Antall per innbygger og gevinstpotensial per år basert på 10 forsendelser per innbygger Kommune Ant. fors. Ant. innb. Per innb. Anslag Gevinst hittil Potensiale 0200 Akershus fylkeskommune 38 1 615 0211 Vestby kommune 5 137 16 732 0.31 0.41 218 374 7 112 773 0213 Ski kommune 5 244 30 261 0.17 0.23 222 922 12 863 951 0214 Ås kommune 7 172 18 992 0.38 0.50 304 882 8 073 499 0215 Frogn kommune 2 374 15 695 0.15 0.20 100 919 6 671 945 0216 Nesodden kommune 1 336 18 623 0.07 0.10 56 793 7 916 637 0217 Oppegård kommune 9 933 26 792 0.37 0.49 422 252 11 389 279 0219 Bærum kommune 48 607 122 348 0.40 0.53 2 066 284 52 010 135 0220 Asker kommune 23 696 60 106 0.39 0.53 1 007 317 25 551 061 0221 Aurskog-Høland kommune 7 035 15 914 0.44 0.59 299 058 6 765 041 0226 Sørum kommune 14 689 17 443 0.84 1.12 624 429 7 415 019 0227 Fet kommune 2 666 11 374 0.23 0.31 113 332 4 835 087 0228 Rælingen kommune 6 372 17 426 0.37 0.49 270 874 7 407 793 0229 Enebakk kommune 1 550 10 870 0.14 0.19 65 891 4 620 837 0230 Lørenskog kommune 9 261 36 368 0.25 0.34 393 685 15 460 037 0231 Skedsmo kommune 29 280 52 522 0.56 0.74 1 244 693 22 327 102 0233 Nittedal Kommune 14 600 22 857 0.64 0.85 620 646 9 716 511 0234 Gjerdrum kommune 1 677 6 323 0.27 0.35 71 289 2 687 907 0235 Ullensaker kommune 2 354 34 189 0.07 0.09 100 069 14 533 744 0236 Nes kommune 2 983 20 783 0.14 0.19 126 807 8 834 853 0237 Eidsvoll kommune 3 730 23 811 0.16 0.21 158 562 10 122 056 0238 Nannestad kommune 545 12 267 0.04 0.06 23 168 5 214 702 0239 Hurdal kommune 846 2 837 0.30 0.40 35 963 1 206 009 Totalsum 201 125 594 533 0.34 0.45 8 549 824 252 735 978
Fylkene i Norge, inkl. alle kommuner og fylkeskommuner Fylker Ant. fors. Ant. innb. Per innb. Gevinst hittil 01 Østfold 129 787 303 131 0.43 5 517 245 02 Akershus 166 191 594 533 0.28 7 064 779 03 Oslo 720 387 658 390 1.09 30 623 651 04 Hedmark 101 324 195 356 0.52 4 307 283 05 Oppland 59 689 188 953 0.32 2 537 379 06 Buskerud 112 212 277 684 0.40 4 770 132 07 Vestfold 25 901 252 012 0.10 1 101 052 08 Telemark 81 441 172 494 0.47 3 462 057 09 Aust-Agder 75 698 115 785 0.65 3 217 922 10 Vest-Agder 83 276 182 700 0.46 3 540 063 11 Rogaland 100 254 470 175 0.21 4 261 798 12 Hordaland 321 455 516 497 0.62 13 665 052 14 Sogn og Fjordane 24 654 109 530 0.23 1 048 042 15 Møre og Romsdal 71 796 265 290 0.27 3 052 048 16 Sør-Trøndelag 125 418 313 370 0.40 5 331 519 17 Nord-Trøndelag 26 972 136 399 0.20 1 146 580 18 Nordland 83 648 241 906 0.35 3 555 876 19 Troms 73 654 164 330 0.45 3 131 032 20 Finnmark 12 098 75 758 0.16 514 286 21 Svalbard 377 2 152 0.18 16 026 Totalsum 2 396 232 5 236 445 0.46 126 735 446
Digitale innbyggertjenester - DigiHelse
Hjemmebaserte tjenester Brukers behov mestring, trygghet, forutsigbarhet Når kommer sykepleieren? Rekker jeg legetimen? Jeg har lyst til å gå ut nå, ikke sitte og vente på sykepleier Jeg vil stå opp Det er så slitsomt med alle disse som kommer inn og ut av hjemmet mitt Jeg gleder meg til sykepleier kommer, så jeg har noen å prate med
De pårørende som ressurs tilgjengelighet og dialog med tjenesten Når kommer hjemmesykepleieren til mor? Har sykepleieren vært hos mor i dag? Får mor den riktige hjelpen hun trenger? Hvordan får jeg informert hjemmesykepleieren om at mor har utslett? Når passer det at jeg kommer til mor neste uke, slik at hun får mest mulig besøk? Jeg tar med mor på handletur i dag, så da trenger ikke pleieren å komme
DigiHelse skal styrke samarbeidet mellom tjenestemottakere, pårørende og ansatte i hjemmetjenesten Ansatte i hjemmetjenestene Forenkle kommunikasjon og bedre kvalitet Involvering og trygghet Digital kommunikasjon Lettere tilgang, mestring og medvirkning Pårørende Tjenestemottakere
DE DIGITALE TJENESTENE I FASE 1
En felles løsning laget for alle landets kommuner og innbyggere Noen kommuner går foran i å utvikle, prøve ut og erfare til glede for resten av landet Alle leverandørene av kommunale helse- og omsorgssystemer er med - CosDoc - Profil - Gerica KS har ansvaret for å spre tjenestene og følge opp bruken Direktoratet for e-helse lager helsenorge.no for innbyggere
<- Innbygger kan ha dialog med kommunen Ansatte mottar i kommunens EPJ->
Samlet visning av avtaler med hjemmetjenesten, og eventuelt andre avtaler med helsetjenesten på helsenorge.no Side 29
Komplisert! Lovverk Føringer Tjenester i kommunesektoren Arkitekturprinsipper Interessent- og behovsanalyse Prinsipper Funksjonelt målbilde Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse (løsning) Dialog med relaterte nasjonale initiativ Ideer til tjenester Teknisk målbilde Side 30
3. Bedre bruk av samfunnets ressurser, forebygging Gevinstanalyse SAMFUNN HELSETJENESTE 2. Enklere oppgaveløsning, bedre samhandling INNBYGGERE 1. Økt forutsigbarhet, tilgjengelighet og medvirkning Mål Nyttekategori Nyttevirkning 1.1 Forutsigbarhet og mestring 1.2 Tilgjengelighet til og samarbeid med tjeneste 1.3 Personvern og informasjonssikkerhet 1.1.1. Bedre oversikt over besøk kontroll og forutsigbarhet 1.1.2. Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet 1.1.3. Styrke trygghet 1.1.4. Øke involvering fra pårørende og frivillige 1.2.1. Bedre tilgjengelighet til tjenesten (bl.a. mindre tid i telefonkø) 1.2.2. Velge kommunikasjonskanal ut i fra preferanser og situasjon 1.2.3. Oversikt og sporbarhet i dialog med tjenesten 1.2.4. Økt medvirkning 1.2.5. Styrke relasjon og øke generell tillit til tjenesten 1.2.6. Møte helsetjenesten ett sted på nettet (helsenorge.no) 1.3.1. Sikker digital meldingsutveksling 1.3.2. Deling basert på fullmakter 2.1 Enklere oppgaveløsning 2.2 Bedre samarbeid med innbyggere 2.3 Grunnlag for videre digitalisering av innbyggertjenester 2.1.1. Mindre tidstap (reduserte bomturer) 2.1.2. Mer effektiv oppfølging av dialog med innbyggere 2.1.3. Redusere henvendelser (på telefon) 2.1.4. Bedre tidsstyring 2.2.1. Bedre forutsetning for å fange opp brukerne sine behov 2.2.2. Møte brukere og pårørende som er mer trygge, mer oversikt 2.2.3. Bedre fange opp praktiske beskjeder ifb med utførelse 2.2.4. Bedre omdømme for tjenesten 2.3.1. Legge teknisk grunnlag for videre utvik. av digitale tjenester 2.3.2. Bygge kompetanse på digitalisering av tjenester 2.3.3. Etablere forvaltningsregime 3.1 Økt forebygging 3.2 Bedre bruk av samfunnets ressurser 3.3 E-helse og digitalisering 3.1.1. Øke evne til å fange opp behov for tiltak tidlig 3.1.2. Likhet i tjenestetilbudet til innbyggere 3.2.1. Spille mer på tjenestemottakernes egne ressurser 3.2.2. Styrke involvering fra pårørende og frivillige 3.3.1. Byggekloss i fremtidige e-helseløsninger 3.3.2. Katalysator for digitalt førstevalg Kvantitative, brun=ikke-prissatte, blå=prissatt Kvalitative
Prissatte nyttevirkninger For innbyggerne - 1.1.2 Bedre tidsbruk i hverdagen redusere venting, mer frihet - 1.1.4 Økt involvering fra pårørende og frivillige For tjenesten - 2.1.1 Mindre tidstap, redusere antall bomturer - 2.1.2 Mer effektiv oppfølging av dialog med innbygger - 2.1.3 Redusere henvendelser på telefon - 2.3.1 Legge teknisk grunnlag for utvikling av digitale tjenester Gevinst 247,3 millioner kroner! Side 32
Men så da? Involvering av innbyggerne Innføring i kommunene Mange parter involvert Systemene er «klare» Nødvendig kompetanseheving i tjenesten Endring av arbeidsprosessene på ordentlig Gevinsthåndtering Gevinst for kommunen Gevinst for innbygger
Finansieringsordningen
Finansieringsmodeller digitalisering Kommunal sektor samarbeider om utviklingsprosjekter på digitaliseringsområdet som skal bidra til gode digitale tjenester til innbyggere Dette gjelder både prosjekter i samarbeid mellom stat og kommune og prosjekter innenfor kommunal sektor Det er behov for finansieringsordninger som fordeler finansieringsansvaret og -byrden på et fellesskap Hovedstyret behandlet sak om finansieringsordning den 6. april og 15. august KS sendte brev til medlemmene 10. september 50
Felles kommunal finansieringsordning med bidrag fra tre parter KS finansieringsordning Staten - KMD Kr.25+100 mill Tilgjengelige midler KS - hovedstyre Kr.30-40 mill Kommuner/fylkeskommuner Kr 35 mill +? Prosjekt A Prosjekt B Prosjekt
Hva slags prosjekter kan motta støtte? Prosjekter som sikrer nasjonal standardisering inn mot fagsystemer Prosjekter som leder til nye nasjonale fellestjenester på etablert struktur (FIKS-plattformen) Som KS utvikler Som kommuner eller fylkeskommuner utvikler Prosjekter som løfter lokale løsninger til nasjonale
Samarbeid Standardisering Fellesløsninger Ny teknologi Samordning Felles mål Koordinering Tempo-tempo! Innbygger i fokus Samme retning Samstyring Felles innsats Én felles stemme