Å BLI FORLATT MED STILLHETEN av Andrea Strømmen Engum

Å BLI FORLATT MED STILLHETEN av Andrea Strømmen Engum

Gutten, jenta og moren går mot hverandre fra ulike vinkler. De har alle lange hvite kjoler på seg. Rolig, fin musikk spilles i bakggrunnen. De møtes. Jenta (hvisker): jeg elsker deg! Plutselig spilles musikken baklengs, og de går alle bakover det spoles. Gutten og jenta vrenger av seg kjolene. De blir stående i slitte klær, mens moren blir stående med kjolen på. På den ene halvdelen av scenen står et skur. På den andre halvdelen av scenen en søppelplass. Damen er rundt søppelet (illustrerer rotet hun hadde i livet) og barna i skuret. Damen roter bare rundt under hele forestillen, mens selve handlingen foregår i skuret. De står utenfor skuret. Jenta: Se bror! Se hvordan solen reiser seg opp bak åsen der borte. Er det ikke nydelig? Bror: Mhm. Det er som en ny start. En ny mulighet. Og det føles som om jeg får en ny sjanse. Jenta: Jeg er helt enig. Jenta legger en hånd på skulderen til gutten. Jenta: Ser du noen fugler der ute? Gutten: Nei, jeg tror det er for tidlig om morgenen. Gutten: Snu ansiktet ditt opp mot solen, og la skyggen din falle bak deg. Da vil du oppdage noe fint. Jenta: Alt jeg ser er jo solen. Gutten: Akkurat. Hvorfor skal vi se på skyggen bak oss da, når vi kan se fram mot den klare, vakre solen? Gutten og jenta sitter ved siden av hverandre og ser utover landskapet, utenfor skuret. De snakker sakte, og det er gode pauser mellom replikkene. Jenta: Åhh, drømmehuset mitt skal være så fint. Gutten: Tenk hvis jeg klarer å bli bokser når jeg blir stor. Jenta: Alt skal være hvitt. Gutten: Jeg skal være sterk, og det skal lyse suksess fra meg. Jenta: Det skal være akkurat passe stort for oss to. Gutten: Alle damene jeg går forbi skal vinke til meg. Jenta: Jeg vil ha rosa roser overalt. Gutten: Musklene mine skal skinne. Jenta: Mitt i huset skal det være ei lekker lysekrone. 2

Gutten: Jeg skal være ren, glatt, hard og bødig. Jenta: Det er drømmen det. Gutten: Det er drømmen det. Gutten: Oi, hørte du det? Jenta: Hva da? Gutten: Jeg tror det er en dinosaur! Jenta: Nei, slutt å tull. Det er sikkert bare en pusekatt eller et annet dyr. Jenta: Husker de hva mor fortalte oss når vi var mindre? Gutt: Nei, eller jeg skjønner ikke helt hva du snakker om. Jenta: Vel, det var rundt den tiden da vi fikk gå på skole. Hun fortalte oss at lykke var nøkkelen til livet. Og dagen etter at hun hadde fortalt det til oss så fikk jeg en oppgave på skolen der jeg skulle skrive hva jeg ville bli når jeg ble større. Jeg skrev lykkelig. Da fortalte læreren meg at jeg ikke hadde forstått oppgaven, men da sa jeg til han at han ikke forsto livet. Gutt: Oi, det var veldig klokt sagt av deg. Hva svarte læreren til det da? Jenta: Hahahaha, han frika helt ut! Gutten: Hva gjorde du egentlig den gangen du gikk på skolen? Jenta: Ikke mye. Jeg kom. De underviste. Jeg prøvde å lære. Ble usikker. Jeg lo. Jeg ble snakket til. Jeg snakket. Jeg ble snakket til. Jeg ble paff. Jeg gikk. Gutten: Er det alltid slik på skolen? Jenta: Jeg vet ikke. Fikk i grunn ikke oppleve så mye der. Gutten: Jeg er så trøtt. Skal vi ikke sove snart. Jenta: Nei, ikke i natt. Vi kan ikke sove. Vi kan ikke kaste bort tid på slikt. Gutten: Men jeg er så trøtt. Jenta: Okei. La oss sove i noen få timer. Gutten: aah, det var akkurat det jeg trengte. De sitter inntil den ene veggen inne i skuret. Sammenkrøpet og med hodene lent inntil hverandre. Gutten: Tenker du noen ganger på hvorfor vi er her, akkurat her på jorda? Jenta: Nei, egentlig ikke. Prøv å sov du nå. Gutten: Det er jo litt underlig, syns du ikke det? Jenta: Hysj. Du må være stille hvis du vil sove midt på dagen. 3

Gutten: Men jeg føler meg ikke helt vell. Vet du hva jeg kan gjøre for å bli bedre? Jenta: Kuren for å alt er salt vann, slik som svette, tårer eller sjøen. Gutten: Har vi noe av dette? Jenta: Ja, det er inne i kroppen din. Det vil renne ut av de ørsmå porene dine når kroppen din er klar for det, eller når den er på sitt verste. Derfor kan vi ikke gjøre annet enn å vente, derfor bør du sove litt nå. Jenta får ikke til å sove, og begynner derfor å snakke med seg selv. Jenta: Elsk deg selv. Aksepter deg selv. Tilgi deg selv. Og vær snill med deg selv. For uten deg er hele verden uten en viktig kilde til mange vidunderlige ting. Det var det du lært meg, og det er egentlig veldig fint å tenke på. Gutten våkner. Jenta: Hvordan føler du deg? Gutten: Bedre. Jenta: Det er bra. Jeg lot deg sove, ville ikke vekke deg der du lå. Tenkte du kanskje kom til å sovne av deg de fæle symptomene du hadde tidligere i dag. Gutten: Mhm, jeg ble i alle fall litt bedre. Jenta: Det er fint. Jeg lurer på hvordan hun ser ut. Lang eller kort. Smal eller brei. Stort eller lite hode. Gutten kommer ut fra skuret Gutten: (prøver å snakke til jenta.) Så du hva som skjedde med fugelungen? Jenta: Har hun store føtter. Mørkt eller lyst hår. Gutten: Den datt rett ut av reiret. Jenta: Store eller små øyne. Gutten: Jeg tror kanskje at den brakk noe. Jenta: Kanskje hun er modell. Gutten: Hallo? Hører du hva jeg sier? Jenta: Hun er sikkert kjempe pen. Gutten: Hvem er det du snakker om? Jenta: Hysj. Sett deg ned attmed meg her. Gutten: Hva ser du på? Jenta: Hysj. Legg hodet ditt på skulderen min, og hvil deg litt. 4

Gutten: Ja, men hva med fuglen? (7sek pause) Jenta: Jeg lurer på hvor gammel hun er nå. Kanskje hun hadde et kjempefint selskap, med masse mat. Jenta: Hei du. Hva gjør du her ute så tidlig? Gutten: Hysj. Jenta: Nei, men svar ordentlig da. Hva gjør du for noe? Gutten: Hysj. Jenta: Kan du ikke si det da? Gutten: Nei, ikke la meg gå glipp av det. Jenta: Hva da? Gutten: Vent å se. Jenta: Åhh. Ja vel. Jenta setter seg på huk ved siden av gutten. Det går en stund. Gutten: Der! (Peker fremover) Jenta: Hva da? Jeg ser det ikke) Hva er det du ser? Gutten: De to skyene der gikk sammen og dannet et bilde av henne. Jenta: Jeg kan ikke se det. Kan du vise meg hvor det er? Gutten: Akkurat der. Jenta: Ja. Nå ser jeg det. Fy søren, det ligner. Gutten: Mhm. Jenta: Vet du at øynene ser bare hva tankere er forbredt på å håndtere. Gutten: Det gir jo mening. Vi er jo alle blinde for det meste av dårlige og fæle ting. Jenta: Mhm. gutten: Jeg tror ikke noen liker oss jeg. jenta: Hvorfor sier du det? Gutten: Vel, hvis noen hadde likt oss så ville vi vel vært omringet av folk, vært rike og berømte nå. Jenta: Å bli likt handler ikke om hva man får. Det handler om å bli elsket for den du er, og det er ikke mange som er glade i hverandre, slik som vi er i hverandre skal jeg si deg. Det er utrolig mange som går rundt om kring og kjøper seg ting med penger de ikke har, for å 5

imponere folk som de ikke liker engang. Bare for å bli likt av noen som de egentlig klarer seg mye bedre uten. Gutten: Skal vi ikke gå en tur inn i landsbyen i dag? Jenta: Men hva om hun kommer, og vi ikke er hjemme? Vi kan ikke la det skje. Gutten: Men jeg er lei av å spise den maten vi finner her ute. Jeg savner ordentlig mat. Jenta: Savner du ikke henne? Gutten: Jo, så klart. Jenta: Derfor skal vi klare oss med den maten vi finner her. Gutten: Når du sier det slik, så er jeg vel egentlig veldig enig. Jenta: Hørte du fuglene som menneskene i landsbyen har satt inn i bur? Gutten: Ja. Jenta: Vel, de har satt de inn i de burene fordi de synes at de synger så fint, men i stede for å synge så skriker de. Enn å gjøre noe slikt mot noen. Gutten: Jeg har aldri skjønt meg på de menneskene der. Jenta: Skal jeg fortelle deg noen setninger jeg kom på tidligere i dag? De handler litt om hvordan vi bør være i live vårt. Jeg tenkte meg at vi kunne trenge noen ord, slik at vi slipper å falle. Gutten: Det er sant. Hva var de da? Jenta: De ble slik som dette; bli elsket, men aldri elsk noe. Angrip det, men aldri kombiner det. Vær lur, men du må aldri falle. Fortell mennesker om din styrke, men aldri om fortiden din. Vær troverdig, men aldri stol på noen. La det være sprekker i hjerte ditt, men aldri åpne deg helt. Det er bedre å miste kontakten med mennesker, enn å bli knust. Gutten: Wow. De traff meg virkelig. Jenta: Ja, jeg tenkte at det var lurt å dele de med deg. Gutten: Ja, det setter jeg utrolig stor pris på. Jenta: Hva gjør du får noe? Gutt: Jeg riper inn en strek for hver dag vi har vært her. Jenta: Hvorfor det? Gutten: Slik at vi vet hvor lenge... ja, du vet.. ååh, er du dum eller? Jenta: Hey, det var ikke fint sagt. Jeg spurte jo bare. Gutten: Hvis jeg ikke kan få det jeg vil ha, så la meg ha lyst på det jeg har i alle fall. Jenta: Du skal få lov til det. 6

Gutten: Ååh, har du ikke lyst å fortelle meg om den mest skremmende opplevelsen du har hatt i løpet av barndommen din? Jenta: Ehh, nei. Jeg tror ikke jeg kommer på noe akkurat nå. Gutten: Åå. Jo da. Du ka få lov til å tenke litt, også kan du fortelle meg den seinere. Jenta: Nei, vent da. Jeg kom på en nå. Kom hit, så skal jeg fortelle deg hvordan det skjedde. Er du sikker på at du er klar for å høre denne nå da? Gutten: (rister ivrig med hodet) jaa. Jenta: Ja vel. Det hele skjedde en kveld når jeg.. Jenta: Husker du øynene til han som gikk forbi oss den gangen? Det var som om han jeg ble fengslet fast til sjelen hans. Skjønner du hva jeg mener? Gutten: Nei, egentlig ikke. Jenta: Det er noe ved han som fikk tak i en del av meg. Jeg kjedet meg før jeg så han, men nå er jeg på en måte levende igjen. Skjønner du hva jeg mener nå? Gutten: Nei, dessverre. Jeg har ikke peiling på hva du snakker om engang. Jenta: Åhh, du hadde gjort det om du hadde sett han. Det var.. ja hva skal jeg kalle det? Nei, i alle fall, det var ekstremt og mektig. Bare så synd at han aldri gikk forbi her igjen. Nå er det for seint for han og den hvite hesten hans for å redde meg. Gutten: Hvit hest? Sykklet han ikke på en hvit sykkel da? Jenta: Samma det vel. Det føltes som om han kom ridende på en hvit, vakker, og muskuløs hest. Gutten: Vet du hva? Jenta: Nei? Gutten: Du drømmer for mye. Gutten: Se hva jeg fant. Det er en ny blomst. Den er vakker, frisk og ny. Jenta: Oi. Det er sant det de sier om at de som tørs å falle fint er de som vil utvikle seg til noe fint. Det er det denne blomsten har gjort. Gutten: Ååh, den er så vakker. Denne skal jeg beholde og passe på. Jenta: Ååh, så snill du er. Men hvis du virkelig ville ha beskyttet den så hadde du ikke plukket den til å begynne med. Jenta: Du? Vet du hva du er? Gutten: Nei? Hva er jeg? Jenta: Du er rolig. Så hvit at det lyser fred av deg. Du er rolig. Akkurat som den fødte svane. Gutten: Hahaha, syns du virkelig det? 7

Jenta: Mhm. Du er virkelig det. Jenta: Er du trøtt? Er du sulten? Gutten: Hva er det du spør om? Jenta: Jeg tenkte, hadde det ikke vært noe om vi kunne ha sovet til vi ble sultne og spist til vi ble trøtte? Gutten: Jo, det hadde vært fantastisk. Gutten: Blir du noen ganger så irritert over hvordan mennesker smiler? Jenta: Hva mener du? Gutten: Jeg mener det at man bør smile, fordi det irriterer de som ønsker å ødelegge for deg så mye at det ender opp med at de ødelegger for seg selv. Ganske rart å tenke på, ikke sant? Jenta: Ja, når du sier det så er det ganske sant. Hahahha, du har nok litt vett i hodet likevel du gitt. Gutten: Vet du hva jeg hørte noen si her en dag? Jenta rister på hodet. Gutten: Roser er røde, verden er stor, jeg er en nija, og vet hvor du bor. Er ikke det noe av det morsomte du har hørt noen gang? Jenta flirer. Jenta: Stearinlys mister ingenting ved å tenne andre stearinlys, det er jo på en måte det samme som ved å tenke på at vi mennesker mister ingenting ved å gi av oss selv til andre. Den hadde du vel ikke tenkt på før, hadde du vel? Gutten: Kødder du med meg, når ble du så dyp. Gutten: Jeg vil bli noe stort seinere i livet. Jeg vil gjør en forskjell. Jenta: Å være intelligent uten å ha ambisjoner, er som en fugl uten vinger. Jeg sier det bare, den bør du tenke litt over. Gutten: Hæ? Si hva du mener da. Jenta: Nei, det får du finne ut av selv. Bare ikke la drømmene dine bli oppløst til røyk, da tar du heller å praktiserer branninstruksene før du begynner å utvikle drømmen din, ikke sant? Gutten: Vel.. Det du sier er sikkert lurt, men jeg skjønner ikke hva du mener. Jenta: Er det ikke det som er så vakkert med tanker da? Gutten: Jeg føler meg ikke helt bra. Jenta: Hvorfor ikke? Er du varm? Kald? Gutten: Jeg vet ikke helt. Det føles ut som om verden snurrer rundt og rundt meg, og jeg er.. Jenta: forlatt i en varm kjele vann? 8

Guten: Ja, akkurat slik. Jenta: Å nei, bare vent litt. Jenta går utenfor skuret og leter eter ulike blader. Hun finner noen og tar de med inn igjen. Hun legger hodet til guten på fang sitt og knaser bladene sammen og legger de over ansiktet til hans. Gutten: Hva gjør du for noe? Jenta: Hysj, dette vil hjelpe. Bare hvil deg du nå. Gutten sovner inn. Jenta begynner å skrike forsiktig. Jenta: Åhh, kjære deg. Kanskje ingen fortalte deg at det var styrke i tårene dine. Derfor kjempet du imot så du skulle slippe å åpne deg. Men hva om du hadde åpnet portene som holdt følelsene dine inne. Da hadde du kanskje sluppet å drukne i de. Slik skjer når ingen vil høre på deg når du har best deg for å åpne deg. Jeg prøvde så godt jeg kunne. Jeg lover, men det var noen før meg som ikke prøvde like hardt. Og vent på meg, jeg håper du kan love meg det. Rolig, fin musikk begynner å spille i bakgrunnen. De begynner alle tre å reise seg forsiktig. Jenta og gutten trekker de lange kjolene over seg, og år mot midten for å møte moren. Jenta hvisker: jeg elsker deg! 9

ROM TIL LEIE av Edvard Iversen 10

Scene 1 To personer. En rund mann i tredve årene og en helt vanlig kvinne også rundt tredve. De sitter bak spisebordet på stoler, på den andre siden er det en stol. Mannen sitter med en penn og notatblokk og er meget ivrig med å slå pennen ned i notatblokk i høyt tempo. Leiligheten har et spisebord med tre stoler til, en sofa, en kjøkkenbenk og en knagg med noen jakker på. HANNA Jeg tror ikke den neste kandidaten blir noe bedre fordi du prøver å maltraktere notatblokken din. BROR Kandidaten? HANNA Ja, han skal kanskje bo sammen med oss, han er en kandidat. BROR Vi vet jo at han heter Thor, kan du ikke bare kalle han det? HANNA Kandidat høres så proft ut. BROR Ja vel, kommer kandidaten snart da? HANNA Han skal være her om et minutt. BROR Komme for sent til det første møtet med de du kanskje skal bo med, litt av en erklæring. 11

HANNA Du kom for sent til vår første date. BROR Og jeg sier det igjen, Match.com rotet med tidspunktet HANNA Jaja det gikk vel greit uansett(akkurat da ringer dørklokka) Nå oppfører du deg, ok? Hanna løper ut av scenen og låser opp døren. HANNA(Fra gangen) Hei, velkommen, kom inn og sett deg. THOR(fra gangen) Takk Hanna løper og setter seg før Thor kommer inn, kjæresteparet er tydeligvis spente, Bror gir tegn til at de skal prøve å roe ned, så kommer Thor inn. Han er en høy, veltrent og kjekk ung mann. THOR Hei BROR Ja, hyggelig å møte deg, Bror. THOR I ligemåde, Thor. Thor setter seg på den tomme stolen. 12

HANNA Så Thor, du har lyst til å bo sammen med oss. THOR: Ja, jeg så annonsen og tenkte at dere virket som noen gode folk å bo sammen med. HANNA Ja det er bare noen ting vi vil vite, vi har jo hatt flere på intervju, men har ikke helt funnet tonen med noen, eller, det var ingen som passet. BROR En lurte på om vi var åpne for å dyrke hasj i leiligheten, den andre lurte på hva vi tenkte om tung festing på onsdager. Du skjønner hvorfor vi trenger å vite litt. THOR Ja selvfølgelig, nei jeg er en pålitelig fyr, rolig av natur, er punktlig og ryddig og lager ikke mye bråk. BROR Har du noen allergier? THOR Ja, katter men ikke noe utover det. HANNA Hygiene? THOR Like renslig som de fleste, tar ned do-lokket, liker å lukte godt 13

BROR Har du noen uvaner? THOR Tja, jeg kan ikke se en oppvaskmaskin uten å ta ut av den og jeg er på lavkarbo HANNA Å lavkarbo, jeg er også på det THOR Ja, kosthold er viktig for meg, trening også BROR Så du trener mye hjemme, trenger du apparater og sånt på rommet da? THOR Nei, jeg trener på Elixia. BROR Røyker du? THOR Ikke siden jeg var 17. HANNA Sivilstand? THOR(Nervøs) Eh singel 14

BROR Du nølte, hva er greia? THOR Ingenting. BROR Nei fortell da det spiller ingen rolle, er du singel? THOR (Bastant) Ja BROR Okey okey, Økonomi? THOR Ja, har lyst til å leie nå for så å kanskje kjøpe når markedet er stabilt. Jobber som interiørdesigner, stabil inntekt. BROR Ok. HANNA Ja dette er jo kjempefint da den siste vi hadde klarte ikke å si hva han jobbet som engang, uten om at han ikke betalte moms. BROR Har du noen talenter? 15

HANNA Bror, jeg trodde vi ble enige om at du ikke skulle BROR Jeg må da få lov til å spørre HANNA Det er irrelevant BROR Hva hvis han har fotografisk hukommelse da, hadde ikke det vært kjekt å vite? HANNA Hvordan hadde det vært kjekt å vite? BROR Nei..eh si at vi ikke vet når Hellstrøm begynner da, da kan vi bare spørre Thor som så gjennom avisa, hey Thor, når begynner Hellstrøm? THOR Det er ferdig for sesongen BROR Å sant det (pause) så (pause) ingen talenter? THOR Hmm, jeg er ok til å tegne, men det sier seg vel egentlig selv BROR Hvorfor sier det seg selv? 16

HANNA Han er interiørdesigner Bror ser ned og gir fra seg et flaut stønn. THOR Jo, Jeg har tatt massasjekurs og jeg kan stokke kort ganske bra BROR Se, det var viktig å vite, hva hvis vi ikke hadde visst det og du hadde stokket neste gang vi spilte Uno. HANNA Ja det hadde vært en skandale, men Thor, hva av ting er det du måttet ta med deg inn i leiligheten? THOR Vel ikke mye, blenderen min kanskje BROR OG HANNA (Fascinert i kor) Oo blender THOR Og hvis dere ikke har noe imot det, så kanskje vi kan bytte deres TV med min flatskjerm. BROR OG HANNA Når kan du flytte inn? Fade ut 17

Scene 2. Thor har flyttet inn og er alene i leiligheten, i hånden har han en handlepose som han setter fra seg på benken, han snakker i mobilen med moren sin, Hanna og Bror er ute. THOR Ja det er fint, jeg synes folkene er veldig koselige. Det er sentralt og mye lys og hyggelig nabolag. Så alt er fint mamma eller, jeg unnlot å fortelle dem nei det bare kom ikke opp i intervjuet og de spurte ikke og nå det er litt rart å plumpe ut av ingenting etter to uker, hva da feig?..ok mamma. Jaja mams, Jeg må gå ok, ja, bra, hade, elsker deg også. Bror og Hanna kommer inn og henger fra seg. BROR Hei Thor, alt vel? THOR Ja, har handlet og litt sånn der. Jeg kjøpte et flakslodd, jeg har virkelig troen denne gangen. HANNA Hadde jeg vunnet en million hadde jeg bare dratt til varmere strøk og latt dere mannfolk være igjen her BROR Jeg hadde kjøpt bil. THOR Jeg hadde flyttet ut De ler THOR Får vel skrape i vei da Akkurat i det han skal begynne skrape så ringer telefonen hans. Han legger flaksloddet på bordet. 18

THOR Å, det er treneren min,(tar telefonen) Hei Beate(går ut av rommet) HANNA Jeg er så fornøyd med at han bor her BROR Han betaler leia på forskudd, han er renslig og HAN rydder etter OSS, nei vi gjorde et scoop der. HANNA Jeg må bare finne noen å spleise han med BROR Jeg tror han fint klarer å finne noen selv. HANNA Ja, men venninnene mine klarer ikke å finne noen som han. BROR Jeg kan jo ta han med ut, en guttetur på byen? HANNA Jeg tror ikke dere hadde hatt det så gøy BROR Hvorfor ikke, jeg fester jo jeg HANNA Potetgull og pils virker ikke som greia hans. 19

BROR Og jeg er lissom ikke sofistikert da? Du, jeg har lest DaVinci-koden. HANNA Jada vennen, jeg bare tror at du og Thor er litt forskjellige, Han er så glatt og velformulert BROR Og jeg er? HANNA Du er, ja, du er Bror. BROR Kan du ikke bare bo på rommet hans da? hvis han er så jævlig glatt, jeg må fikse sykkelen. Bror går ut og møter Thor i gangen, Thor er i bar overkropp, han har med seg en yogamatte. HANNA (Roper) Bror, det er Januar (ser Thor og skvetter litt til ved synet av Thors bare overkropp)å heisann THOR Beate ble syk, er det greit om jeg bare trener litt her? HANNA Jaja helt greit, mer en greit. jeg skal bare lese litt jeg, bare tren i vei du. Thor setter i gang og trener pushups og Hanna tar frem en bok og later som hun leser, øynene hennes følger nøye med på musklene til Thor. Hun holder boken opp ned. HANNA (Litt satt ut) Du må ikke glemme å trene magen også da. 20

THOR Nei sant det Thor begynner med situps, Hanna følger med og liker tydelig det hun ser, før hun legger fra seg boken. HANNA Du gjør det feil. THOR Å? HANNA Ja du må gjøre det saktere for å virkelig slite ut de musklene der. THOR Når lærte du deg slikt? HANNA Barneskolen (legger en hånd på magen til Thor og en på ryggen) hvis du spenner litt kortere og bare bruker litt lengre tid så skal du se det flekser. Thor gjør som hun sier. HANNA Se der ja!(setter seg) ja bare fortsett. Bror kommer inn og har veldig vondt i ryggen. Han setter seg. BROR Au, jeg skulle teste sykkelen også ja, is. 21

HANNA (hypnotisert av Thors trening) Å nei vennen, så trist. BROR Oi, Thor, du ser godt ut. THOR Takk, jeg tror jeg trener på rommet jeg. HANNA Nei, det er ikke nødvendig. BROR Ikke? Skal vi sitte her å se på at han trener? HANNA Tja, han kan vel trene her hvis han vil det. BROR Ja han kunne vel det, hadde det ikke vært for at (pause) jeg skulle trene her nå. THOR Skal du? HANNA Ja, skal du? 22

BROR Ja, gjør det fra tid til annen(bror river av seg t-skjorta, Thor og Hanna går og setter seg) Håper dere holder tellingen skal vi se. EN! TO! TReeee! Fireeeeeee! Feeeeeeeee (Armene til Bror klarer ikke vekten og brister) Bror har vondt i sjel og kropp og Thor og Hanna ler høyt i kor av Bror. HANNA Ja huff, det var vanskelig å holde tellingen. BROR Det er fordi jeg tryna på sykkelen. THOR Du vet, det kan være farlig å trene for tungt(thor og Hanna gapskratter) BROR Mind not muscle. Apropos det så skal jeg gå å løse en sudoku. DEN VANSKELIGE. Han går ut, til latter for Thor og Hanna, Latteren legger seg etter hvert og Hanna klapper Thor på baken. HANNA Du kommer ikke i form ved å sitte. Kom igjen. Chop-chop 23

Scene 3. Døren til leiligheten går opp, Thor er veldig full og støtter seg på en relativt edru Bror. THOR KEBAB! Bror lemper Thor inn i sofaen. BROR Du kunne ikke sagt det litt før da. THOR Jeg vil ha kebab BROR Det er for langt for deg å gå til kebabsjappa, til kjøleskapet og for så vidt, men jeg kan lage noe til deg hvis du har lyst? THOR (Som en fem-åring)jeg har ikke lyst på noe annet en kebab BROR Er det kebab du har lyst på Thor, er det kebab? Eller er du litt skuffet for at det bare er oss her og ikke hun jenta med det røde håret THOR(stresset) Eh ja jenta BROR Sorry for at det ikke ble noe på deg kompis. 24

THOR Ingenting å beklage, Bror, du er en fet kar vet du det? BROR Du også Thor. THOR Jeg skulle bare ønske at alle (pause) jenter var som deg BROR Jaha, legg deg ned du. THOR (Tuller) nei DU kan legge deg ned. BROR Du drikker ikke så mye gjør du Thor? THOR Jeg liker deg bror, vet du det? du er litt sånn nedpå og stakkarslig, men det er fordi du ikke bryr deg så mye, det er en kvalitet som er veldig tiltrekkende. BROR Så bra, jeg går og legger meg jeg. God natt. THOR NEI, ikke gå fra meg. BROR Sorry, må sove. 25

THOR Kan du ikke sove her med meg da kjekken, jeg skal være snill. (Thor ramler halvveis ut av sofaen når han sier jeg skal være snill, han stønner og harker seg bortover gulvet) THOR Vaaann, vaaaaaann, VAAAAN! Vi hører Hanna rope fra gangen. HANNA Du kan ikke bare dumpe han, og så stikke av, du må jo passe på, du er HELT dust du. Hanna kommer inn HANNA Å stakkars deg, lot Bror deg bare ligge her på gulvet THOR Hanna, kanke du passe på meg a HANNA Jo det skal jeg vennen. Hun hjelper han opp i sofaen og gir han et glass vann. THOR Du er veldig snill mot meg Hanna, men du er ikke SÅ snill mot Bror. HANNA Pøh, han fortjener ikke noe bedre, noen ganger skjønner jeg ikke hvorfor jeg er sammen med han. Jeg burde ha en kar, en alfahann en (ser på Thor) stud. 26

THOR Bror er jo fantastisk han. HANNA Ja da, men, jeg føler vi lissom ikke bryr oss så mye lenger, han kunne for eksempel vært utro, og jeg tror ikke jeg hadde brydd meg. THOR(likegyldig) Ikke? HANNA På samme måte som jeg kunne vært utro og han sikkert ikke hadde brydd seg.(ser lenge på Thor) THOR La oss ikke snakke om slikt, jeg må sove(sovner) HANNA Jeg tror ikke du bør sove alene Thor, Jimi Hendrix døde på denne måten. Kvalt i sitt eget spy. Forferdelig måte å dø på. Hanna legger seg i skje med Thor og plasserer den ene hånden hans på brystet sitt og sovner, da kommer Bror inn, han ser hånden på brystet og blir sint. Han tar med et utspekulert åsyn klokken sin og legger den i en jakke som henger på knaggen. Scene 4 Hanna og Thor sitter og spiser frokost på sofaen, andføttes. THOR Og så tar jeg og kutter tomaten i båter, legger den på, sprinkler med balsamico og det er egentlig det. HANNA Så enkelt 27

THOR Så enkelt. Bror kommer inn. THOR God morgen BROR Ja er det det? HANNA Ikke vær sur Bror, jeg bare sov med han fordi han var så full, og det er farlig. BROR Ok, jeg bryr meg ikke THOR Herregud, du er ikke sjalu? du aner ikke hvor dumt det er BROR Hvorfor er det dumt? HANNA Er det SÅ dumt da? Thor vet ikke hva han skal gjøre. Det er veldig pinlig. BROR Det som er dumt er å stjele Thor, har du noen gang stjelt? 28

THOR Nei, faktisk ikke. BROR Ok, fordi jeg sovnet med klokka mi på og nå er den av. THOR Ja, jeg har ikke rørt den. BROR Er du sikker på det, for hva hvis jeg ser i jakken din, da kommer ikke klokken min til å være der? THOR Nei det gjør den ikke. BROR Ok, THOR, kanskje vi skal se da (går bort til jakken) hvis du ikke har stjålet den så er den ikke akkurat her (tar klokken ut av lomma, spiller overrasket og gir fra seg et gisp), Der var klokka mi gitt, vet du hva, det er ille at du stjeler fra meg, men jeg synes det er verre at du juger meg rett opp i trynet. Her inviterer jeg deg inn i mitt hus og så tar du min eiendom for sikkert å skulle pantsett det for mye mindre en det er verdt. Så, Hva har du å si for deg selv? THOR Det er ikke min jakke. HANNA Det er broren din sin, han glemte den igjen, sist torsdag, da han var på middag. BROR Å(pause) ok. Jeg skal prate med han jeg, han har alltid vært litt klepto, burde få han lagt inn, da håper vi alle lærte noe da, jeg går og handler jeg, hva skal dere? 29

HANNA Vi skal på Elixia, Thor skal massere meg. Bror måper BROR Okei kunne dere ikke gjort det her? THOR For så vidt. BROR Så hvorfor må dere ut og gå et sted hvor jeg ikke er? HANNA For mye kliss vet du. BROR (Ironisk og litt sår) Ja (pause) da får dere ha det fint da. God massasje! Bror går ut i sinne. HANNA Han er SÅ patetisk THOR Sympatisk ville jeg sagt. HANNA Du liker virkelig Bror du? 30

THOR (Usikker) Ja, han er en fin fyr, jeg liker fine fyrer, ikke noe galt i det, jeg liker fine jenter også, fine folk generelt, jeg liker dem. HANNA Er jeg en fin jente da? THOR Ja, ja det er du, eh, skal vi gå å få massert oss? HANNA Ja! Scene 5. Leiligheten er tom når Bror kommer inn, han prater til seg selv og er tydelig sur. Han har en handlepose som han setter fra seg. BROR Jeg liker deg Bror, du er en fin fyr Bror, kan du bare la meg LIGGE MED DAMA DI, noen burde vise han noen manerer, (parodierer) Jeg heter Thor og jeg er velbygd og kjempe smart, og drikker hvitvin riktig fra glasset. Jeg spyr (ser flaksloddet som fortsatt ligger på benken) Men hva har vi her et flakslodd, hmm, det er Thor sitt, klarte ikke å skrape et flakslodd engang, vel da får vel jeg gjøre for han. Hundre tusen, en million, tjuefem, tjuefem igjen, oioioi blir det en is på meg? Fem hundre, okey, hundre, faen, ok, en million, okey okey, hundre tusen, oi også den siste en million, men, har jeg ikke? Er ikke tre det du er det en million(stirrer på loddet) JA!!! yesyes.( Bror tar helt av på feiringen og stopper ikke før han hører Hanna i gangen) HANNA (fra gangen) Åh, det var deilig. Hello! Bror rekker å putte loddet i lommen 31

BROR Hello. Thor kommer inn BROR Ja det var det? Det er bra, veldig bra, håper DERE koste dere. HANNA (FRA KJØKKENET) Gutta, jeg er her og lager mat jeg, si ifra hvis det er noe BROR OG THOR Okei. BROR Du Thor, det er noe jeg må si. (han kvier seg for å fortelle Thor om loddet) THOR Hva da, er det noe jeg har gjort galt BROR Nei nei du har ikke gjort noe galt THOR Hva er det? BROR (Tenker, men ombestemmer seg) nei(pause) bare glem det du. 32

THOR Du har følt det du også, du trenger ikke å si det, jeg vet. BROR Hva mener du? THOR Hysj bare Thor kysser Bror, Bror skvetter vekk og er tydelig overasket, Hanna kommer inn og Bror later som ingenting. HANNA Skal noen av dere ha hummus? BROR Homos, neinei, helt streite karer vi. Ikke homo. HANNA Jeg sa: SKAL NOEN AV DERE HA HUMMUS? BROR Jaja, masse homo nei faen, jeg må bare ut, eh frisk luft Bror løper ut, tydelig forvirret. THOR Hva har jeg gjort HANNA Hva da, vi er alene, du kan si det. 33

THOR Nei det er bare, jeg er på en måte HANNA Hva Thor, hva er det du vil si til meg, jeg kjenner det jeg også? Hanna klemmer Thor og lener seg ut og står og stirrer han i øynene THOR Hanna, hva er det du HANNA Hysj Hanna kysser Thor og Thor får ikke stoppet det før Bror kommer inn. BROR Hanna, han prøvde seg på meg, det var ikke min fe(bror ser Hanna som ligger over Thor og prøver å få seg blusen hun har løsnet, Hanna ser det og skvetter opp) HANNA Det var han som BROR Hva faen, du det er ikke, nå skjønner jeg fint lite. HANNA Bror det var han som THOR Jeg? 34

HANNA Hysj, ja han prøvde seg og jeg er bare en jente og han ga meg den oppmerksomheten jeg trengte. THOR Jeg hæ?! Bror går og kysser Thor demonstrativt på munnen, og Thor er helt med på det. BROR Å NEI, den kjekke fyren som flyttet inn hadde mer lyst på meg en på deg. THOR Hanna, det var det jeg skulle si, Jeg burde kanskje sagt det i intervjuet da jeg er homofil og det tror jeg Bror er også.. BROR HÆ? Nei nei, jeg er så hetero som du får dem. Pils og potetgull. Jeg flytter ut. se her, ta jakken du ga meg til jul og her er klokken fra faren din, jeg vil ikke ha noe som er ditt. Jeg kommer og henter tingene MINE på mandag, for vi er ferdig, og Ja, Jeg beholder Billy Joel samlinga. Bror går Bror kommer inn igjen BROR(ROPER) Og jeg tar Scusin også!!! Bror går HANNA Å, hva har jeg gjort, du vet, jeg var faktisk glad i den lille bolla. 35

THOR Bror er en skikkelig bra fyr HANNA Å nei, scusien, det er en bolle Men Bror også ja, så dum jeg er. Hanna bryter ut i gråt og Thor prøver å trøste Hanna, men hun svarer med å prøve å kysse Thor, Thor skvetter unna. THOR Herregud hvor mange ganger skal man komme ut av skapet da?! jeg kommer og henter tingene mine på tirsdag. Ikke vær her da ok? HANNA Ok. Thor går ut. Hanna lukter litt på jakten, og hun savner Bror litt der hun sitter, hun begynner å kjærtegne jakken, hun kjenner at det er noe i lommen og blir nysgjerrig og finner flaksloddet, hun ser litt på det før hun skjønner at det er en million. Hun pakker en koffert fort og drar ut. Litt etter at hun har forlatt leiligheten kommer en stresset Bror inn mens han roper frenetisk BROR Flaksloddet, flaksloddet, flaksloddet. han roter igjennom jakken, men skjønner hva som har skjedd. Sceneteppet lukkes imens vi ser en fortvilet Bror gråte og forbanne taket over seg. 36

JEG ER EN GANSKE ANNEN ENN DU TROR Av Oda Blindheim Grønskag 37

Jenta som er hovedpersonen snakker i monolog, hun snakker med seg selv når hun er alene, for hun er redd for ensomheten. Redd for sine egne tanker. Når andre personer er med, fører hun en vanlig samtale. Alt skjer på samme sted, på det samme rommet, som er jenta sitt eget soverom. Jenta er vanlig, mens alle de andre er veldig overdrevne. De andre skuespillerne bruker masker med smil på, for å gi ett uttrykk av at jenta tror at i deres verden er alt fryd og gammen, at det bare er hun som føler smerte og den harde virkeligheten. To skuespillere spiller både mor og far, og de to venninnene. Dette er for at ting skal virke enda litt mer urealistisk. Jeg ser for meg at musikken i stykket veksler på å være ett kaos av stemmer, og rask musikk. Og lys musikk, nærmest som plystring. Dette er for å skille de stundene det skal virke som alt er bra, og de stundene tankene til jenta har tatt overtaket. 38

Scene 1 Jenta kommer løpende inn, puster tungt og teller langsomt med lange pauser i mellom: 154 (puster, pause) 140 (puster, pause) 125. Så setter hun seg ned på gulvet for å tøye etter joggeturen.jenta blir sittende på gulvet å tenke, og beggynner å prate med seg selv. JENTA Jeg planta treet, midt i hagen, ga det alt det trengte for å leve. Mat, vann, ja til og med stinkede gjødsel! Gjødslet som liksom skal være så jævlig bra, det var sikkert det som drepte det.. (tenkende) For mye av det gode er farlig, for mye av gode ting som bare ligger der å fyller deg, fyller deg med for mye..ah, godhet! Får deg til å føle deg stor, som en stor jævla stokk... som om alt du kan gjøre er endten å stå, eller å rulle.. (ruller over til siden, og reiser seg) (pause) ( Jenta begynner å gå rastløst rundt i rommet) Og så, når det lille treet fikk for mye, det ble for tungt, det slengte alle de fine bladene som hang så elegant på de velformede greinan som strakk seg mot himmelen. Og ble en stokk. En jævla stokk. Og det va min feil, ingen andre en min feil. Jeg ga det for mye av det gode, drepte det fra utsiden og inn... Råttent, så jævla råttent.. ( jenta stopper forran speilet, og tar ut strikket fra hestehalen) SCENE 2 Foreldrene kommer inn, og ser henne i speilet. Foreldrene har masker på, masker med smil på. Foreldrene oppfører seg lik som tegnefigurer, og er like i sine bevegelser. Jenta sitter å sminker seg, og grer håret samtidig som hun fører en samtale med foreldrene. FAR Har du løpt langt? JENTA Nja, til mormor og tilbake. Det er vel ca ei mil frem og tilbake, sånn ca? FAR Oi, såppas, ja! Så du noe til de gale da? JENTA Jeg så at tven var på 39

MOR ja, de skal være glade for at de har den tven der, det er ikke stort de ser av oss i hvertfall! FAR Nei, vi må skjerpe oss. Neste gang kan du jo stikke innom de en tur? Det ville de satt pris på vettu! JENTA Ja, det kan jeg jo alltids. (Pause) Var det noe dere ville siden dere kom inn eller? (Jenta er tydelig irriter over at foreldrene bare står å ser på henne) MOR Lurte bare på om det ble slik at du skulle ut i kveld? JENTA Vet ikke enda, får se hvordan det blir. Har litt lekser jeg må gjøre å slikt.. FAR Du er altfor fornuftig! Se her, her har du litt penger, vi synes nemlig at du burde dra ut å more deg litt, du ser så stresset ut for tiden! MOR Eller du kan bruke pengene til å kjøpe deg noe fint! JENTA Eksamenstid snart vettu, pappa. Må jo jobbe for å komme inn på de skolene som er verdt å komme inn på. En dag må jeg da klare å forsyne meg selv med penger, ikke sant? 40

FAR Joja, det er sant! Men du kommer til å lykkes du skjønner du, du trenger ikke slite så veldig for å lykkes. Dessuten har du da meg! Jeg vil da alltid være der for å overdøse deg med penger. JENTA Overdøse? (Gir faren ett skeptisk blikk) FAREN Ikke ta meg helt på ordet hele tiden da, du forstår hva jeg mener MOR Kjærlighet kan vi hvertfall overdøse deg med, flinke jenta vår! JENTA Ja, det er flott! Jeg får se hva jeg finner ut. MOR Si fra når du vet noe da, eller om du trenger noe! JENTA Jada FAR Middagen står på bordet om en halvtime, jeg har laget pizza! JENTA Hørtes godt ut pappa, men jeg har lovet jentene å bli med de ut å spise 41

FAR Åja (pause) Du får kose deg da, så ser vi deg før du drar? JENTA mhm. SCENE 3. To venninner kommer inn, og jenta sitter forran speilet å sminker seg. Venninnene står bak jenta og beundrer henne i speilet. Jenta ser lenge på de, så smiler hun. Jenta er utrygg og usikker i møtet med venninnene, men dette prøver hun så godt hun kan å skjule for de snobbete vennene sine. JENTA Dere vet at de hater oss, ja? Hele prinsesseklubben.. VENNINNE 1 hæ? JENTA Ja.. vi er like mye fryktet, som vi er beundret. Ingen tør å si noe i mot oss (snur seg mot venninnene) VENNINNE 2 Nei, vi har på en måte litt makt.. egentlig JENTA Har dere sett blikkene vi får? Jeg føler meg som tornerose. Som om jeg valser rund på skolen med rosa kjole og langt, vakker gult hår (vifter med håret, og smiler forsiktig for å skjule at hun egentlig ikke liker dette) 42

VENNINNE 1 Du er jo som tornerose, og jeg som Mulan.. VENNINNE 2 Og jeg er Belle! (venninnene tar hverandre i hendene og danser rundt, jenta ser på de med store øyne fulle av forundring. Venninnene stoper brått opp, de er kommet nærmere jenta, og er vendt mot henne) VENNINNE 2 (snakker med skarp stemme, som om hun beskylder jenta for noe) Du har ikke dårlig samvittighet for dette, har du vel? JENTA jeg.. altså.. VENNINNE 2 Det er jo bare slik livet er.. Noen er populære, andre ikke VENNINNE 1 Og vi har vært heldige, slik er det! (Pause) Skal vi dra ut å spise nå eller? Jeg sulter! JENTA Jeg blir nok bare hjemme, jeg.. VENNINNE 1 Hæ? JENTA Ja, jeg spiste med foreldrene mine i stad, så er ikke sulten, og nå må jeg nesten bare gjøre lekser. 43

VENNINNE 2 Hva har skjedd med deg egentlig? JENTA Skjedd med meg? VENNINNE 1 ja?! Du snakker som om det er noe galt ved å være som oss, og nå gidder du ikke engang å henge med oss?! JENTA Nei.. neineinei!jeg bare må gjøre lekser, jeg henger slik etter.. dere vet jo meg, er ikke noe skolelys akkurat! VENNINNE 2 Hehe, nei, du sier noe der.. det er ingen av oss! VENNINNE 1 Nei, men vi tar det heldigvis igjen på sjarmen! Vi snakkes senere i kveld da! JENTA Hehe, det gjør vi! Kos dere! SCENE 4 Jenta reiser seg opp forran speilet, og snakker til seg selv samtidig som hun studerer speilbildet sitt. JENTA skulle ønske jeg kunne fly, fly langt vekk! Langt, langt bort!... Faen, jeg kan ikke å fly (gnir seg i ansiktet, og ser litt redd ut, hun begynner å bevege seg rundt i rommet. Hun går rundt i fortvilelse, da moren plutselig kommer inn på rommet hennes med en bunke med sammenbrettete klær) 44

MOR Duu, hva gjør du? JENTA Ingenting, jeg bare tenker. MOR Tenker på hva da? JENTA På alt mulig vel.. MOR Ja, det er mye det (Pause) DU! Kan ikke du fortelle meg en hemmelighet da? JENTA (Ser skeptisk på moren) En hemmelighet? MOR Ja, jeg vil gjerne ta litt mer del av livet ditt JENTA En hemmelighet.. Jeg kan. jeg kan fortelle deg om en drøm jeg ofte drømmer MOR ja, gjør det, kjære deg (mens jenta forteller om drømmen sin, legger moren inn klærne i klesskapet) 45

JENTA Det begynner med at jeg løper, og løper, og løper.. opp en kjempelang bakke. MOR Hva løper du mot? JENTA Løper i mot?1 Hah, nei.. jeg.. jeg løper fra noe! Noe som jeg ikke klarer å plassere, jeg vet ikke hva det er, men det er noe som prøver å ta meg MOR Hva vil det gjøre med deg? JENTA Det vil fange meg, og ta meg med langt ned i ett svart hull.. ett hull der lyset nesten aldri viser seg. MOR Hva vil det.. altså, hva vil det gjøre med deg nede i hullet? (Jenta går å stiller seg rett bak moren, som fortsatt steller med klærne) JENTA Det vil ta ut sjelen min.. tømme meg for krefter, og tvinge meg til å leve utenfor min egen kropp MOR (Er veldig usikker og ukomfortabel med hva datteren forteller) Leve utenfor din egen kropp? (Jenta tar tak i sin mors skulder, og river henne frem) 46

JENTA Ja, den vil ta sjelen min bort fra meg, gjøre meg tom.. ta fra meg min egen vilje. MOR Kommer du aldri opp bakken? JENTA Nei, jeg snubler alltid i mine egne føtter, på den samme plassen.. hver gang.. jeg klarer aldri å løpe fort nok. Den svarte, store, ufyselige skapningen rekker alltid å ta meg når jeg ligger nede. Den slår meg, og så ler den... Den ler så stygt, mamma! MOR Er du redd i drømmen? JENTA På en måte.. men så, jo jeg, jeg føler kanskje at jeg innerst inne liker den den gjør med meg.. ikke at den slår, men at den tar meg litt ut av kroppen min.. Men så, så liker jeg den ikke alikevel.. Liker ikke at den alltd tar meg bort fra den fine bakken som jeg løper på. Bakken er fylt av blomster, og grønt høyt gress. Jeg løper barbeint, så det kiler litt (smiler, og ler litt) Hm..(blir brått alvorlig, og ser redd ut) men så snur jeg meg, for å se etter skikkelsen, og den er alltid hakk i hæl med meg, den gir aldri opp. Den henger etter meg som en hale, og strekke seg etter halsen min, er alltid klar for å dra meg i bakken.. Og så ser jeg at hvert fotspor som jeg har lagt fra meg på bakken, har fått gresset til å visne.. og så snubler jeg, hver jævla gang.. MOR (Mor har tydelig fått nok, og vil gjerne ut for å snakke med sin mann) Men, når pleier du å våkne da? JENTA (Er oppgitt for at budskapet ikke nådde frem) nei, bare glem det. 47

SCENE 5. Jenta sitter foran speilet. Studerer fjeset sitt lenge. Tar på seg en pen kjole, og legger på sminken. JENTA (Snakker med tilgjort stemme som får henne til å høres slem ut) Du skal faktisk erobre verden, du skal ta alle med storm.. sant? (Jenta puster tungt, og flytter blikket sitt fra sitt eget speilbilde, og ned i bakken. Slik står hun en liten stund før hun tar ett skritt bakover. Hun holder en kjole opp mot kroppen sin, og later som hun er en av sine egne venner) JENTA Perfekt.. for en tåpelig merkelapp. Perfekt er det alle vil ha. Det alle tror på. Perfekt.. (Hun blir stille en lang stund, og vi kan høre lyden av hennes hjerteslag som går raskre og raskere) NEI! Idiot.. (Detter ned på kne, og blir stille) SCENE 6 Faren kommer inn, og finner jenta på kne på gulvet, setter seg ned ved siden av henne, og prater med rolig og bekymret stemme. Foreldrene prøver så godt de kan å snakke med jenta om hva som plager henne, dette har jenta forstått, men hun vil ikke si det rett ut. Hun er tverr og vanskelig å ha med å gjøre. FAR (Ser på henne en lang stund, nøler litt) Jeg er så.. jeg er så glad i deg JENTA (oppgitt)hvor kommer dette fra? FAREN Fra.. fra hjertet mitt JENTA Jeg er glad i deg jeg også, pappa.. 48

FAR Du forteller meg vel alt, ikke sant? JENTA Såklart.. FAREN Alt er vel bra med deg? JENTA Hvorfor skulle det ikke være det? Jeg har jo alt, har jeg ikke? FAR Jo, du har det.. du har alt. JENTA (ser på faren og rister på hodet)ser du smilet på munnen min, pappa? FAREN ja? JENTA Synes du smilet mitt sier mye? FAR Sier mye? JENTA ja? 49

FAREN Jeg synes i hvertfall at du sier mye rart.. herregud JENTA Og vet du hva, pappa.. FAR nei? JENTA Det er faktisk ganske mye som skjuler seg bak det smilet der.. itillegg til alt det andre rare jeg sier FAREN Ja, det tviler jeg ikke på.. Du har vel mange profeter i hjerte ditt du JENTA Profeter, ja.. du må ikke høre på alle. FAR (begynner å bli utålmodig)nei.. lillevenn, hør på deg selv nå! Hva eeer det? JENTA Nei.. jeg har sluttet å høre på meg selv for lenge siden, jag. FAREN Jentami, du er meg en underlig en du.. (tar jenta på skuldra)så lita du er blitt.. tror det er på tide med en is! 50

JENTA Nei!! (sier det fort og skarpt)eh, nei, pappa.. jeg har det litt travelt, vi tar en i morgen i stedet, okei? FAR Åja, okei.. såklart er det greit. Men jeg vil gjerne ha en nå også! (Faren går fort ut av rommet, jenta bli sittende å le og riste på hodet av faren sin) SCENE 7 Venninnene kommer inn. De har med seg poser med klær. VENNINNE 1 Du blir med ut i dag, sant? JENTA Jeg vet ikk.. (blir avbrutt) VENNINNE 2 Jo, du skal! (tar tak i jentas arm, drar henne nærmere seg og griper fatt i sminken) JENTA Men jeg vet ikke om jeg gidder, er så sykt sliten for tiden.. VENNINNE 1 Kommer ikke på tale, det forventes at vi skal komme.. Det blir jo ikke fest uten oss! (tar en piruett, og alle jentene ler) VENNINNE 2 Så tynn du er blitt, skikkelig pen er du.. 51

JENTA Jeg har ikke noe å ha på meg! VENNINNE 1 Vi har med kjoler til deg, prøv denne.. (Jenta tar på seg kjolen, og ser seg i speilet) JENTA nja, jeg vet ikke helt.. VENNINNE 2 Du ser ut som en prinsesse! Kom igjen nå. (Rekker jenta ei flaske med drikke i, og jenta tar en stor slurk. Jenta begynner å hoste av den sterke drikken, og jentene ler) JENTA Greit, men bare om du skaffer enda en flaske av dette.. jeg trenger det! Jeg skal drikke bort alt! (Sier det med ett stort smil om munnen, og blunker til venninnene) VENNINNE 2 Skal bli! Vi henter deg om en time, snakkes!(de to venninnene tar hverandre i hendene, og valser ut, mens de bytter på å drikke av flasken) SCENE 8 Jenta ser seg i speilet, og drar av seg kjolen. Jenta snakker til seg selv i speilet. Hun er tydelig opprørt, og begynner å bli nervøs. JENTA Slutt! Ikke la det ta overhånd nå. Ta på deg løpoeskoene, stikk ut. (setter seg ned, og har på seg løpe skoene, ser på seg selv i speilet igjen) Hvis du bare løper raskere enn tankene, så går det her fint det! Det kommer til å ordne seg, det kommer til å gå fint (lang pause. Jenta faller ned på kne, og gråter) 52

KREFT Av Askild Oddvarson Vik Daren 53

Ett rom med ett slitt og støvete teppe, og en gammel sofa, gjerne i gotisk/viktoriansk stil står midt i rommet. Veggene er skitne og kunne godt trengt et nytt strøk med maling. En dør er plassert på veggen som vender fra publikum, og en lysbryter er festet ved døren. Karakterer Nikolai Gutt 17 år, har kreft og ca. en måned igjen å leve, er forelsket i Georg. Maria. Jente 16-18 år, går i klasse og er god venn med Nikolai, ex-en til Georg. Georg. Gutt 17-19 år, venn med Nikolai. Monologform: Personen som fører monologen har en spot på seg resten av rommet er mørkt. Andre eventuelle karakterer som befinner seg på scenen er i frys. 54

Scene 1 Medvirkende: Nikolai. Monolog. Scenen er i monologform, Nikolai sitter i sofaen, reiser seg stiller seg omtrent midt i rommet, han begynner å snakke, ganske monotont i starten Nikolai Kreft, ukontrollert celledeling, danne en svulst, sprer sæ, mose vitale organa, dræp mæ. Æ hete Nikolai, æ e 17 år, å æ har kræft, uhelbredeli kræft. Ska vi tro lægan så har æ ca en månte igjænn, to me intensiv behandling. Når de kjæm te uhelbredeli kræft så har du tre valg, du kan ta cellegift, du miste håre, ødelægge imunforsvare å drøye kansje ut levetida di, men dør langsomt og smærtefult. Du kan la vær å jør nåkka, la kræfta spre sæ, du dør, smertefult. De siste valge, du kan jør de regjeringa ikke godtar, cannabis, drøye ut levetida, bedøve nånn av smærtan, men du dør, langsomt. Når lægan tilbydd mæ behandling, da sa æ nei, æ sa att æ ittj va rædd for å dø, å att æ ittj villa drøy de ut mer enn nødvændi. Dæm trudd på mæ, idiotan. Æ e 17 år, selfølgeli e æ rædd, æ e skitrædd, æ vil ittj dø. Æ e 17 år for hælvette, e da faen ittj klar for å dø! Men om ittj læng e æ dø, bort, vækk. Å som om de ittj sku vær nokk så e æ forælska, i en av dæm bæste vænnan mine åsså. Monologformen fader over i vanlig lyssetting mens Nikolai setter seg i sofaen, tar frem et ark/bok og begynner å skrive på ett ark Scene 2 Maria og Nikolai Nikolai sitter i sofaen og skriver, Maria banker på og Nikolai gjemmer det han har skrevet på under sofaen. N: Bare kom inn, de e ittj låst. Maria kommer inn M: Hei, (klemmer) e de nokka som har skjedd, du ser så matt ut. N: (nølende) Næi, har vært litt dåli i dag, that's all. 55

M: (Ertende) Daaakar liten, (normal/seriøs) føle du dæ bedre nå da? N: Ja, litt. Koss de? M: Æ lure jo på om du e i form te å bli me på fæst'n i kvæld. N: Fæst, i kvæld? De har æ ittj fått me mæ. M: Nei du har væll ittj de du. N: korr e den hænn? M: Te Kristofer, Georg ska dit også. N: Ja okei, korfor ittj, æ trur en fæst e akuratt de æ træng nå. M: Ja, de har vært ei lang uke. N: Jævli lang. M: Men du sa att de va nokka du villa snakk me mæ om. N: Hæ, når sa æ de? M: På tælefon'n, tjue minutter sida æller nå sånt. N: Åja, nei, nei de va ittj nåkka. 56

M: Neivell, helt sikker på de? N: (irritert) Ja æ e sikker. M: (avbryter) Æ sjer da att de e nåkka. N: (sint) Æ SIE DA ATT DE ITTJ E NÅKKA FOR FAEN! M: Jammen så slapp av da. N: Sorry, de va ittj meninga å bli så sint. Æ, æ veit ittj ka som gikk av mæ. Sorry. M: De går bra sjø, men du. Du sjer dårli ut, e du sikker på att de e så go ide å dra på fæst'n? N: Æ veit ittj helt, vi får sje koss æ føle mæ utover kvæld'n. M: Vi får væll de tænke æ. (Pause) N: Du, foressten. (Vil fortelle om kreften) M: Ja, ka e de? N: Æ, æ droppe ut av skol'n. (Har tenkt til å fortelle om kreften, men klarer det ikke) M: Droppe ut, ka faen ska de bety, droppe ut. 57

N: Æ droppe ut, æ orke ittj mer skole. M: Orke ittj, ka slags grunn e de te å dropp skoln, du går andre videregående. Slutte du nå må du start i første ijænn, har du lyst te de? N: Maria, æ har gått på skole i tolv år av live mitt, TOLV år.å så, når æ dør kjæm æ te å få bruk for nokka av de æ har lært, kjæm nokka av de te å jør en forskjæll? M: Men hærregud da Nik, du går jo ittj på skole for att de ska kom te nytte ætter att du har daua, du går på skole for att du ska få bruk for de mens du leve. N: Live e for kort te skole. M: Ka e de for slags snakk, live e da væll ittj for kort for skole, koss ska du klar å få dæ jobb for eksempel da? N: Du e så naiv, live e dær en dag, næste dagen kan de vær bort, de eneste som e sikkert hær i verden e att vi alle kjæm te å dø. M: Faen så my depresivt pisspreik du sku kom me i dag da. Ka e de du prøe å fortæll mæ? N: (Snakker mest til seg selv) Nei, æ kann ittj. De, de blir bare for dumt. M: Nikolai, se på mæ, rætt inn i øyan. (Nikolai gjør som hun sier) M: Sånn ja, hør hær, kor læng har vi kjænt værandre. I femten år Nikolai, FEMTEN år. Og i løpet av dæm femten åran vi har kjænt værandre har æ nånnsinne løge te dæ? (Prøver å få Nikolai til å fortelle om hva som plager han) N: Nei. 58

M: Å har du nonnsinne løge te mæ? N: Nei, selfølgeli ikke. M: Har æ ikke holdt alle hæmelihetan du har fortalt mæ, å visa versa. N: Joda, men. M: Skjønne du ikke att du kan fortæll mæ alt, alt.æ kjæm ittj te å fortæll de te nånn, uansett ka de e. Du kan stol på mæ Nikolai, de har du altid kunna. N: Æ, æ. M: Kom igjænn da. N: Æ e, æ har, faen. Æ starte på nytt okei? (Ser etter en «utvei») M: Jada, ta den tida du træng. (En pause oppstår mens Nikolai ser etter en utvei.) N: Æ e forælska. M: That's what's all the fuzz is about? Du e forelska, de e jo ittj akuratt første gangen heller. N: Ja, men de, denn hær gangen e de anderledes. M: Anderledes? på koss måte da? 59

N: De e ittj kæm som hælst heller da for å si de sånn. M: (Forventningsfull) Kæm e de da? (Pause, Nikolai går nærmest inn i transe) M: Hallo, (Prøver å få kontakt) Haloooo! (Nikolai rykker til) M: Ska du fortæll mæ kæm? N: Kæm ka? M: Kæm du e forælska i. N: Nei, da må du nokk sjænk mæ full først, så kansje de synges ut i natta. (Prøver å spøke det hele bort) M: (spøkefull) Mot fullmånen. N: Æ mene de særiøst, så læng æ e me mine fulle fæm, får du ittj vit de før æ e klar te å si de te dæ, okei? M: Greit de, men fæstn starte snart, trur du att du orke å fær? N: Ja, definitivt, så læng du ittj bare prøve å sjænk mæ full da. (begge ler mens de går ut, Nikolai slår av lyset) 60