for Siste revisjon: 06.03.2014
Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 1 UTREDNINGSPROSESSEN... 4 2 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 5 3 DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 10 3.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI - ELEKTRISITET... 10 3.1.1 Elektrisitet generelt... 10 3.1.2 Sentralnett og regioalnett i Vesterålen... 11 3.1.3 Høyspent og lavspent nett i... 14 3.1.4 Ny planlagt kraftproduksjon i forsyningsområdet... 16 3.1.5 Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd... 17 3.1.6 Annen energi... 19 3.2 STASJONÆR ENERGIBRUK... 23 3.3 LOKAL ENERGITILGANG... 25 4 FORVENTET UTVIKLING AV STASJONÆRT ENERGIFORBRUK... 31 5 ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER... 33 5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER... 33 5.2 KOMMUNAL BYGNINGSMASSE... 33 5.3 FREMTIDIG ENERGIBRUK I KOMMUNEN... 38 5.3.1 Nye vedtatte reguleringsplaner... 38 5.3.2 Reguleringsplaner som vil bli oppstartet/er i oppstartsfase... 38 5.3.3 Kommunedelplan Byplan Blåbyen 2013-2025:... 39 FIG. 6.3 KART OVER PLANLAGTE NÆRINGSAREALER... 41 5.4 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 42 5.4.1 Vannkraft... 42 5.4.2 Vindkraft... 44 5.4.3 Vannbåren varme... 44 5.4.4 Varmepumpe... 45 5.4.5 Fjernvarme... 45 5.4.6 Spillvarme... 46 5.4.7 Biobrensel... 46 5.4.8 Avfall... 47 5.4.9 Solenergi... 47 6 VEDLEGG... 48 SIDE 2 AV 54
Sammendrag Innbyggertallet i øker, og med dette øker også antall sysselsatte i kommunen. Som følge av flere innbyggere, ser vi også at husholdningene samlet krever mer kraft. Industrien i Sortland har ikke opplevd samme vekst som industri i kommunene rundt, og denne har derfor ikke bidratt nevneverdig til økt kraftforbruk i kommunen. Siden forrige utgave av Lokal energiutredning er det gitt konsesjon til Ånstadblåheia vindpark og Tverrelva kraftverk. Planlagt produksjon vil tilsvare forbruket til henholdsvis omlag 5700 og 430 husstander. Konsesjonen til Tverrelva er p.t. anket, og saken vil bli avgjort endelig av Olje- og energidepartementet. Sårbarheten i forsyningen av er først og fremst knyttet til sårbarheten i sentralnettet i regionen, samt regionalnettet Lofotringen. All kraftforsyning fra sentralnettet blir levert via Sortland transformatorstasjon, som dermed står for en énsidig innmating til Sortland kommune. Med 22 % effektdekning fra egen produksjon, har man også en viss reserve inn i nettet fra egne kraftverk. Nye tilmeldte kraftprosjekt vil bedre denne andelen dersom de realiseres. Utover dette er det god sikkerhet i høyspent og lavspent fordelingsnett i kommunen. Revidert Lokal energiutredning (LEU) 2013 er samkjørt med kommunens utarbeidelse av Klima- og energiplan (KEP) gjennom utveksling av informasjon underveis i planarbeidet. SIDE 3 AV 54
1 Utredningsprosessen Som områdekonsesjonær skal Vesterålskraft Nett AS (VKN) utarbeide en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde, og oppdatere og offentliggjøre denne hvert annet år. Energiutredningene er et virkemiddel NVE har innført for å bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Målet med utredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. NVE ønsker at kommunene skal kunne bruke energiutredningene som en informasjonskilde i sitt planarbeid. Førsteutgaven av utredningen forelå i 2004. Dette er en oppdatering av energiutredning fra 2010. Det er innhentet oppdatert informasjon fra blant andre Vesterålskraft Produksjon AS, Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og kommunen. Oppdatering av energiutredningen for 2013 er utført av COWI AS på oppdrag fra Vesterålskraft Nett AS. Siden forrige utgave av lokal energiutredning ble laget, har utarbeidet egen "Energi- og klimaplan 2010-2022", som formelt er behandlet og forankret som en del av kommunedelplan. Revisjon av Lokal energiutredning 2013 er samkjørt med gjeldende kommunal klima- og energiplan (KEP), gjennom utveksling av informasjon. Det legges til grunn at fremtidig revisjon av LEU så langt som mulig skal samstemmes med gjeldende KEP og helst samkjøres med kommunens revisjon av denne. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Organisasjon Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Øistein Qvigstad Nilssen 761 12 500 oistein@vesteralskraft.no Britt Marie Stiberg 761 09 000 brms@sortland.kommune.no SIDE 4 AV 54
2 Informasjon om kommunen Beliggenhet ligger i regionen Vesterålen i Nordland fylke. Kommunesenteret Sortland den blå byen er et geografisk og kommunikasjonsmessig senter for regionen. Næringslivet i Sortland er preget av handel og servicenæringer, men også jordbruk, fiske og havbruk har en sentral plass i kommunen. Videre har Sjøforsvaret kystvaktstasjon i Sortland. Befolkning hadde pr 1. Januar 2013 10.082 innbyggere. Størstedelen av innbyggerne er bosatt i tettstedet Sortland. Andre viktige lokalsamfunn er Sigerfjord, Maurnes, Holand, Jennestad og Holmstad. Figur 2.1 Oversiktskart har hatt størst befolkningsvekst på 3,6 %, og gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2009-2013 er høyere enn i perioden 1995-2009. Av tabellen under kan vi også se at utviklingen er positiv for Øksnes, Hadsel og Sortland. De små kommunene Bø, Lødingen og Andøy fortsetter med befolkningsreduksjon, men reduksjonen ser ut til å avta eller flate ut. Vesterålen som region har hatt en befolkningsøkning på 0,9 %. Dette viser en positiv utvikling sammenlignet med tall fra LEU 2010. I perioden 1995-2013 hadde Vesterålen en befolkningsreduksjon på ca. 6 %. Kommune 1995 ant. pers. 2009 ant. pers. 2013 ant pers.: Figur 2.2 Befolkningsutvikling Endring ant pers. 2009/2013: Øksnes 4790 4418 4472 54 1,2 kommune Bø 3530 2838 2654-184 -6,5 kommune Lødingen 2674 2242 2220-22 -1,0 kommune Hadsel 8639 7950 8050 100 1,3 kommune Andøy 6211 5034 5024-10 -0,2 kommune Sortland 8784 9732 10082 350 3,6 kommune Vesterålen 34628 32214 32502 288 0,9 Endring i % 2009/2013 SIDE 5 AV 54
Næringsliv Figuren under viser relativ utvikling for sysselsetting etter arbeidstakers bostedskommune i kommunene i Vesterålen år 2004 2012. Det var ved utgangen av 2012 i alt 15.502 sysselsatte i Vesterålen regnet etter bosted. Det er en økning på182 siden utgangen av 2004. Figur 2.3 Utvikling av sysselsetting etter arbeidstakers bostedskommune skiller seg ut med en relativt sterk vekst i sysselsetting tidlig i perioden. I slutten av perioden er sysselsettingen i stabil. Øksnes og Hadsel har en svak oppgang i sysselsetting i løpet av perioden. I Lødingen, Bø og Andøy er sysselsettingsutviklingen negativ, med reduksjon i antall sysselsatte på 5-10 %. Bø kommune ser derimot ut til å ha en positiv utvikling gjennom de siste to årene, og har en minkende reduksjon av sysselsetting i løpet av perioden 2011-2012. Vesterålen som helhet har en sysselsettingsutvikling i balanse. Den sterke sysselsettingsveksten i Sortland veier opp for reduksjonen i de andre kommunene. SIDE 6 AV 54
Hvis vi måler sysselsetting i Vesterålen etter arbeidstakers arbeidssted, blir bildet noe annerledes: Figur 2.4 Utvikling av sysselsetting etter arbeidsstedskommune Det var ved utgangen av år 2012 i alt 15.133 sysselsatte i Vesterålen regnet etter arbeidssted dvs. 369 færre enn beregnet etter bosted. Vi ser her at Vesterålskommunene som helhet har en svak økning i sysselsetting etter arbeidssted, og at Sortland, Hadsel og Øksnes har en positiv utvikling over perioden sett under ett. Målt etter arbeidssted er utviklingen noe annerledes enn målt etter bostedskommune. Likevel kan en merke seg at kommuner med positiv utvikling målt etter arbeidssted også har positiv utvikling målt etter bosted. Dette gjelder også for kommuner med negativ utvikling. Dette indikerer at Vesterålen som helhet har en netto utpendling på ca 2,4 %. Dvs. det er flere bosatte i regionen som finner sin arbeidsplass utenfor regionen enn omvendt. Næringslivet i domineres av at Sortland er et handels- og regionsenter. En stor del av næringslivet består av servicenæringer, som også er hovedvekstnæringen i området. En mindre andel utgjør sekundærnæringer, relativt sett. Andelen i tertiærnæringene ligger markert over både fylkes og landsgjennomsnitt. For primærnæringene ligger det under fylkesgjennomsnittet men over landsgjennomsnittet. Klimatiske forhold har typisk kystklima med moderat varm sommer og mild vinter. Figuren viser hvordan normaltemperaturen utvikler seg over året. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 4,4 gr. C og det kommer 1300 millimeter nedbør i et gjennomsnittsår. SIDE 7 AV 54
Aksetittel Lokal energiutredning 2013 Klimautslipp Figur 2.5 Klimatiske forhold (Stasjon 86500=Sortland, 86990=Vikeidet) Statistisk sentralbyrå har tidligere publisert statistikk over utslipp av klimagasser for hver kommune. Denne statistikken er nå opphørt, og derfor har det ikke vært mulig å kunne oppdatere statistikk over klimautslipp. Statistikk nedenfor er derfor lik som for forrige utgave av LEU 1. Alle utslipp er omregnet til 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter. For Vesterålen kan utviklingen i utslipp av klimagasser illustreres i følgende figur: 0,3500 0,3000 0,2500 0,2000 0,1500 0,1000 0,0500 0,0000-0,0500-0,1000 Utslipp til luft av klimagasser. 1000 tonn CO 2 ekv. Alle typer utslipp fra alle utslippskilder. Kommuner i Vesterålen 1991-2007 1991 1995 2000 2005 2006 2007 Lødingen Hadsel Bø Øksnes Sortland Andøy Vesterålen Vi ser av denne figuren at utslippene øker for alle kommuner i Vesterålen. Den relative økningen er høyest i Øksnes kommune og lavest i Bø kommune.. Den faktiske økningen er høyest i med en økning fra 46.000 tonn til 57.000 tonn. Denne økningen tilsvarer en økning på 23,9 %. Dette er rundt halvparten av utslippene fra den normale -0,1500-0,2000 Figur 2.6 Klimautslipp i Vesterålen For øvrig regner SSB med en middels økning i befolkningen framover, noe som skulle tilsi at behovet for energi minst opprettholdes. På bakgrunn av utviklingen fra 1991 til 2007 (figur 3.6), ser en at utslippene fra stasjonær bruk er redusert med 38,4 % (årlig gjennomsnittlig reduksjon på vel 2 %). Prosessindustrien, med deponi og landbruk som de største enkeltfaktorene, har hatt en økning på 11,4 % (vel 0,6 % årlig). Mobile kilder, med veitrafikk som den klart største enkeltkilden, har hatt en stor økning med 54 % (2,8 % årlig). Totalt for alle sektorer har økningen vært på 23,6 %, eller 1,25 % årlig i perioden. Ved en framskriving på linje med den vi har hatt fra 1991 til 2007, 1 Kilde SSB, Statistikk 03550 (opphørt, ikke tilgjengelig) SIDE 8 AV 54
vil kommunens totale utslipp av klimagasser i 2020 være 59,5 % høyere enn utslippene i 1991. Dette utgjør en økning i utslippene på 27.560 tonn sammenlignet med nivået i 1991 på 46.300 tonn CO2. Figur 2.7 Klimautslipp i Sortland SIDE 9 AV 54
3 Dagens lokale energisystem 3.1 Infrastruktur for energi - Elektrisitet 3.1.1 Elektrisitet generelt Elektrisitetsnettet i Norge deles inn i tre nivåer: Sentralnettet dekker hele landet og overfører kraft mellom landsdelene. Spenningen ligger på 420 kv, 300 kv og 132 kv. Grunnen til den høye spenningen er at det gir lavere tap ved overføringen av kraft. Statnett SF eier ca. 90 % av sentralnettet. Regionalnettet fører kraften fra sentralnettet og fram til transformatorstasjonen i forbruksområdet. Spenningsnivået er fra 33 kv til 132 kv. Noe av regionalnettet eies av Statnett, men mesteparten eies av de lokale anleggskonsesjonærene. Distribusjonsnettet, også kalt fordelingsnettet, frakter elektrisiteten den siste strekningen inn til forbruker. Høyspent fordelingsnettet har opp til 22 kv spenning, mens det lavspente fordelingsnettet har en spenning på 230 V eller 400 V. Figur 3.1 Prinsippskisse, veien fra produksjon til forbruk transportert over de forskjellige nettnivåene SIDE 10 AV 54
3.1.2 Sentralnett og regioalnett i Vesterålen Sentralnettet i og rundt Vesterålen Sentralnettet i Midtre Hålogaland har sitt forsyningsmessige tyngdepunkt i indre Ofoten, med sterke forbindelser sørover mot Kobbelv og Salten, nordover mot Indre Troms og østover mot Ritsem og det øvrige svenske stamnettet. Fra Bjerkvik og Skjomen føres i alt tre 132 kv ledninger mot Lofoten og Vesterålen. En av ledningene føres fra Skjomen via Ballangen og over Ofotfjorden til Kanstadbotn på Hinnøya. To av ledningene føres fra Bjerkvik til Evenesmarka, der ei ledning føres via Kilbotn ved Harstad og fram til Hinnøy koblingsstasjon nær Strand ved Sortland, mens den andre linjen går til Kanstadbotn. Linjestrekket Kanstadbotn - Hinnøy utgjør «vestgrensen» for det som per i dag er definert som sentralnettet i vårt område. Figur 3.2 Kraftnettet i Midtre Hålogaland og tilstøtende områder (Kilde: Statnett SF) Lofotringen et regionalnett med sentralnettfunksjon Kanstadbotn transformatorstasjon og Hinnøy koblingsstasjon er forbundet med en 132 kv ledning, som utgjør dagens «vestgrense» av sentralnettet. Fra Kanstadbotn er det etablert en 132 kv ringforbindelse via Lofoten (Kvitfossen på Austvågøya), Hadsel (Fiskebøl og Melbu på hver side av Hadselfjorden), Sortland trafo på Sortland og tilbake til Hinnøy koblingsstasjon, på Hinnøysiden av Sortlandsundet (markert med blå linjer, vestover). SIDE 11 AV 54
Denne ringforbindelsen er kjent som Lofotringen. Ringforbindelsen utgjør hovedforsyningen av kraft til de lokale elverkene Lofotkraft, Trollfjord Kraft og Vesterålskraft. I tillegg utgjør Lofotringen en sentral reserveforsyning for Andøy Energi (som har hovedforsyning fra Hinnøy) og for Harstad by/hålogaland Kraft (som har hovedforsyning fra Bjerkvik via Kilbotn). Statnett eier 132 kv ledningen Hinnøy Sortland samt Sortland trafo, Trollfjord Kraft eier 132 kv linje Sortland Hadselhamn Melbu, og Lofotkraft eier 132 kv-forbindelsen Melbu Fiskebøl Kvitfossen Kanstadbotn. Disse ledningene er p.t. definert som regionalnett, men et vedtak fra mai 2013 i Olje- og energidepartementet (OED) åpner for at Lofotringen kan gis status som sentralnett dersom anleggene overføres fra dagens eiere til Statnett SF. Figur 3.3 Situasjonsbilde når Lofotringen må forsyne Harstad og Andøya; fra Kanstadbotn via Kvitfossen, og tilbake via Vesterålen mot Harstad. Et ferskt eksempel på sårbarheten i regionen har man fra 13. mars 2013, der et utfall i forbindelsen mellom Harstad og Tjeldsundbrua (etter havari og brann i en komponent) gjorde at Harstad by/hålogaland Kraft og Andøy Energi måtte forsynes via Lofotringen. Det viste seg at gjenværende forsyning ikke taklet presset, med påfølgende timer med mørklegging av både Lofoten, Sør-Troms med Harstad og Ofoten med Narvik. Sårbarhet i Lofotringen: (N-1) - kriteriet I fagkretser tar man som utgangspunkt at et gitt antall (N) forsyningsveier til vanlig skal forsyne et spesifikt geografisk område. Man krever normalt av systemet at forsyningen skal kunne opprettholdes selv om én av disse forsyningsveiene bryter sammen (N-1 forsyningsveier skal også klare hele forsyningen). SIDE 12 AV 54
Statistikk fra Statnett viser at Lofotringen har godt over 3000 timer årlig (av årets 8760 timer) der hele systemet er uten reserve, dersom en ledning i én av forsyningsveiene faller ut. Tilsvarende er det ansett som kritisk at Bergens-området har i underkant av 2000 timer årlig med samme type manglende reserve i kraftsystemet. Forsyningen til elverkene i Lofoten og Vesterålen er dermed blant de mest sårbare elforsyninger i kongeriket, siden den i en betydelig andel av året ikke oppfyller N-1-kriteriet for sikker elforsyning. Figur 3.4 Kart over forsyningsområdet til VK Nett og tilstøtende verk Regionalnett og distribusjonsnett tilhørende Vesterålskraft Nett AS Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær og driver regional- og distribusjonsnettet i Bø, Sortland, Øksnes samt deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet via Sortland transformatorstasjon, som igjen forsynes fra Lofotringen men hovedsakelig fra Hinnøy koblingsstasjon (sentralnettsavregning gjøres hovedsakelig mot sentralnettspunktet Hinnøy kblst.). Vesterålskraft Nett AS leier kapasitet i regionalnettslinjen fra Hinnøy koblingsstasjon til Sortland transformatorstasjon. Sortland transformatorstasjon er hovedforsyningspunktet for VK Netts regionalnett på 60 kv spenningsnivå. VK Nett sitt regionalnett står igjen for hovedforsyning til kommunene Bø og Øksnes, via transformatorstasjonene Reinshaugen og Steine i Bø kommune og Melrabben i Øksnes kommune. Hver av disse forsyner igjen det høyspente distribusjonsnettet (22 kv) i de respektive kommunene. I tillegg er det også en 60 kv regionalnettslinje som forsyner Hinnøysiden i Sortland samt deler av Kvæfjord kommune. Dette skjer via transformatorstasjonen Sortlandsund (60/22 kv), plassert nær Sortlandsbrua, på Hinnøysiden. SIDE 13 AV 54
Høyspentnettet tilhørende VK Nett (regional- og distribusjonsnett) har en samlet utstrekning på ca. 840 km, og har tilknyttet 697 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på ca. 1 130 km, og forsyner ca. 11 800 offentlige og private elektriske anlegg. 3.1.3 Høyspent og lavspent nett i Generelt I består distribusjonsnettet (både høyspent og lavspent) av en lett blanding mellom luftlinje og kabel. Bynettet i og rundt Sortland er i stor grad kablet, både høyspent (22 kv) og lavspent (240 V). Utenfor tettbebygde strøk består nettet i all hovedsak av luftlinjenett (22 kv høyspent og 240 V lavspent). Kapasiteten i lokalnettet er generelt tilfredsstillende, mens særlig enkelte deler av bygdenettet er i ferd med å nå sin tekniske levealder. Disse nettene har gjerne også dårlig kapasitet etter dagens standard, noe som særlig merkes når det blir spørsmål om utvidelser. Det planlegges generelt betydelige gjeninvesteringer i deler av dagens nett. Høyspent fordelingsnet - Hinnøya På Hinnøysiden er regionalnettstasjonen Sortlandsund det gamle hovedknutepunktet for hele Vesterålen. Hit gikk den gamle Niingen-linjen (60 kv) fra kraftstasjonen med samme navn i Bogen i Evenes. Fra Sortlandsund gikk 60 kv-forsyningen videre mot Hadsel, med en egen linje via Frøskeland til Bø og Øksnes samt nordover mot Risøyhamn og Andøy kommune. Etter framføring av 132 kv i 1973-74 og senere med etablering av Sortland transformatorstasjon (Statnett), mistet Sortlandsund sin betydning som hovedknutepunkt. I dag forsynes stasjonen via sjøkabel tilbake over sundet fra Sortland trafo (kalt 60 kv linje Sortlandsund ), og stasjonen forsyner videre VK Netts høyspente 22 kv distribusjonsnettet på Hinnøya. Dette 22 kv-nettet strekker seg via Sigerfjorden, både til deler av Kvæfjord kommune i Gullesfjorden og sør-vest mot Hadsel grense ved Gullkista. Fra Sortlandsund føres 22 kv-nettet også nordover til grensen mot Andøy kommune, i Forfjorden. I Forfjord er det utvekslingspunkt mot Andøy Energi, mens det magler 2-3 kilometer på å nå Trollfjord Krafts 22 kv nett i Fiskefjord. Høyspent fordelingsnet - Langøya På Langøya forsynes 22 kv distribusjonsnettet direkte fra Sortland trafo (132/22 kv). Herfra har ledningsnettet væt forholdsvis robust fram mot Sortland sentrum, og kabelnettet internt i byen er av forholdsvis ny dato. Bynettet har også godt med omkjøringsveier, som gjør at man enkelt kan koble om nettet og gjenopprette forsyningen dersom en enkelt kabel skulle svikte (N-1 kriteriet). Etter de seneste utbyggingene i Sortland sentrum og med videre planer for ytterligere utbygging, har det minket kraftig på kapasitetsreserven i bynettet. Det vil i nær framtid bli nødvendig å forsterke forsyningen mot Sortland sentrum, for å møte forbruksutviklingen som allerede er under utvikling. SIDE 14 AV 54
VK Nett har i samarbeid med Statnett (som eier overliggende nett), til vurdering alternative løsninger for tilleggsforsyning fra Hinnøy-siden av Sortlandsundet. Felles for disse er at det kreves forholdsvis store investeringer i bl.a. ny stasjon og sjøkabel, og saken er så langt kun på utredningsstadiet. Parallelt med dette ser VK Nett også på mulige forsterkninger og tilleggsføringer for det eksisterende bynettet, mellom Sortland trafo og sentrum. Dette er i seg selv mindre kostbart, men vil berøre bysentrum mer direkte med kabelarbeider/graving og det vil ikke i seg selv gi et nytt reservepunkt for innmating mot Sortland by. Bygdenettet (høyspent fordeling 22 kv) sørover Sortlandsundet mot Rise, er i løpet av de seneste årene lagt i kabel i sin helhet. Dette har gitt et godt og oppdatert fordelingsnett mot denne delen av kommunen. Nordover mot Holmstad og nord-øst mot Bremnes og Holm via Vik går to hovedforsyninger via luftnett til henholdsvis Eidsfjord og langs Sortlandsundet. Holmstadlinja er videreført via Frøskeland og Steinlandsfjorden til Melrabben/Øksnes mens Viklinja er videreført samme til Melrabben via Lifjorden. Sårbarhet i elforsyningen i Sårbarheten for ligger først og fremst i den generelle sårbarheten for sentalnettet og Lofotringen (se avsnitt foran), samt i det faktum at all forsyning til kommunen går via det ene forsyningspunktet Sortland trafo. Forsyningssikkerheten i forsyningsnettet for Sortland er ellers god. Linjene mot de tyngste lastsentra er gode, og det er jevnt over flere alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av luftlinjenettet. Nettet i Sortland er også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon. SIDE 15 AV 54
3.1.4 Ny planlagt kraftproduksjon i forsyningsområdet Figur 3.5 Kart over eksisterende og planlagte småkraftverk rundt Gullesfjorden. Vindkraft: Se Kap. 5.4.2 om Ånstadblåheia vindpark Vannkraft: Figur 3.5 viser plassering av Vangpollen kraftverk (eksisterende - hel firkant) og planlagte kraftverk (halv firkant). Vesterålskraft Produksjon søkte om konsesjon for utbygging av Tverrelva, et vassdrag som dels ligger i Kvæfjord kommune, dels i. Kraftstasjonen er tenkt plassert rett innenfor utløpet mot Langvannet, som strekker seg vestover mot Sigerfjorden. Utbyggingen ble gitt konsesjon av NVE 13.05.2013, men denne avgjørelsen er siden anket til Olje- og energidepartementet, OED. Vesterålskraft Produksjon forestår dette utbyggingsprosjektet. Fjellkraft i Narvik er ansvarlig for de tre resterende utbyggingsprosjektene. Sør i Gullesfjorden ligger Våtvoll på vestsiden av fjorden og Moelva på østsiden. Planlagt utbygging vil gi levert makseffekt fra Våtvoll på 1,37 MW og 3,4 MW fra Moelva. Gjennomsnittlig årsproduksjon er estimert til henholdsvis 4,06 GWh og 9,1 GWh for Våtvoll og Moelva. På grunn av dårlig kapasitet i Vesterålkrafts høyspentnett, kan det være aktuelt å vurdere tilkobling mot Hålogalandkrafts nett, som føres fra Kanstadbotn og inn i Sørdalen (langs Lofast, innenfor Gullesfjordbotn). SIDE 16 AV 54
3.1.5 Nøkkeltall og indikatorer feil/avbrudd Avbruddstatistikken for 2012 er utarbeidet på grunnlag av innrapporterte data fra 132 nettselskap, ca. 129 444 rapporteringspunkt og ca. 2,77 millionar sluttbrukere. Figur 3.6 Ikke levert energi 2012 (NVE) En viktig del av oppfølging og regulering av leveringskvaliteten i Norge er avbruddsrapportering fra nettselskapene og publisering av avbruddsstatistikk. NVE publiserer hvert år avbruddsstatistikk for alle nettselskapene, fylkene og totalt for hele landet. Statistikkene forteller blant annet om hvor mange avbrudd kundene hos hvert nettselskap har opplevd og hvor lange avbruddene har vært. Avbruddstatistikkene ligger som vedlegg 2. For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallet for fylket. Langvarige avbrudd (Ikke Levert Energi): Nordland fylke: 0,15 Vesterålskraft: 0,25 Gjennomsnittlig antall langvarige avbrudd per sluttbruker: Nordland fylke: 2,62 Vesterålskraft: 4,40 Gjennomsnittlig avbruddsvarighet per sluttbruker: Nordland fylke: Vesterålskraft: 206,2 minutt 144,5 minutt SIDE 17 AV 54
2012 LANGVARIG AVBRUDD FORDELT PÅ FYLKE 2012 LANGVARIGE AVBRUDD FORDELT PÅ SELSKAP Figur 3.7 Langvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett (Kilde: NVE) SIDE 18 AV 54
2012 KORTVARIG AVBRUDD FORDELT PÅ SELSKAP Figur 3.8 Kortvarige avbrudd 2012 Vesterålskraft Nett (NVE) 3.1.6 Annen energi Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i. Anlegget ble satt i drift i november 2002. Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el. og olje. Det er dimensjonert for ca 10 GWh. Nettet ble utvidet i 2011-2012 med 80 m primærnett og 140 m sekundærnett. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe: 1.300 kw Spisslast Elkjel: 1.200 kw Spisslast Oljekjeler 2x800kW 1.600 kw Samlet installert effekt: 4.100 kw Årlig leveranse er på ca. 8,6 GWh. SIDE 19 AV 54
Fig 3.9 Varmesentral Sortland Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Sortland er både næringsvirksomhet og husholdninger registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i figur 3.10 og 3.11. SIDE 20 AV 54
Fig 3.10 Fjernvarmenett og kunder SIDE 21 AV 54
kwh Effekt (KW) Type Energibehov Hovedveksler Tappevann Sortandshallen 1 000 000 700 100 Sortland u.skole 550 000 400 50 Rådhus 1+2 1 200 000 500 50 Meieriet 150 000 250 50 Røde Kors 250 000 250 100 Lamarktunet 1 100 000 520 100 Granbuska b.hage 50 000 70 40 Eldresenteret 80 000 90 40 Lamarka skole 400 000 350 0 Sortland barneskole 400 000 380 0 Blåbyhallen 500 000 350 75 Nord Norges Salgslag 1 150 000 400 200 Nordtrafikk, bygg 300 000 150 50 Nordtrafikk, snesmelting 80 000 Sparebank 1 200 000 200 50 Kvartal 15 200 000 350 100 Full Rulle Bowling 100 000 150 50 Kjøpesenter kvartal 23 150 000 250 50 Bergård Amundsen 50 000 50 VK-Nett Snesmelt 100 000 Sortland storsenter 200 000 450 Blåfjell Barnehage 60 000 70 40 8 270 000 5 930 1 145 Figur 3.11 Oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Sortland. SIDE 22 AV 54
3.2 Stasjonær energibruk Data for energiforbruk er hentet fra SSB med unntak av elektrisitets- og fjernvarmedataene som er hentet fra Vesterålskraft Nett AS. SSBs tallmateriale går kun til 2009, og dermed er energibruk for andre energibærere enn elektrisitet og fjernvarmeproduksjon framskrevet f.o.m. 2010. Tall t.o.m. 2000 er hentet fra tidligere versjon av Lokal energiutredning og er temperaturkorrigert. Dataene i dette kapittelet er fordelt på energibærer og brukergrupper, og er ikke temperaturkorrigert. For framskrevet og temperaturkorrigert energibruk se vedlegg 2. I SSBs statistikk er det ikke skilt mellom forbruk i fritidsboliger og forbruk i husholdninger. Figur 3.12 Totalt energiforbruk i Sortland Det samlede energiforbruket er relativt stabilt over siste del av perioden. Året 2011 var et varmt år slik at i vedlegg 2 kan man se av det temperaturkorrigerte forbruket at energiforbruket er relativt stabilt. Figur 3.13 Energiforbruk husholdninger i Sortland Vi ser at energiforbruket i husholdningen har vært noe varierende fra år til år. Dette skyldes i hovedsak varierende år som har krevd varierende mengde energi til oppvarming. Dette jevner seg ut i det temperaturkorrigerte energiforbruket som er vist i vedlegg 2. Vi ser at bruken av fyringsoljer reduseres til fordel for andre energibærere. SIDE 23 AV 54
Figur 3.14 Energiforbruk tjenesteyting i Sortland Energiforbruket innen tjenesteyting er alt vesentlig knyttet til elektrisk oppvarming. Også innen denne brukergruppen er forbruket noe ujevnt i faktisk forbruk. Den temperaturkorrigerte energibruken er derimot jevnere. Figur 3.15 Energiforbruk primærnæringer i Sortland Energiforbruket i primærnæringene er på et lavt nivå sammenlignet med andre sektorer i kommunen, men har en jevn økning. Energiforbruket er kraftig redusert etter 2007. Figur 3.16 Energiforbruk industri i Sortland SIDE 24 AV 54
3.3 Lokal energitilgang Elektrisitetsproduksjon Vesterålskraft Produksjon har i dag fire småkraftverk som er tilknyttet distribusjonsnettet. Det er Vangpollen, Djupfjord 1, Djupfjord 2 og Strielva. Midlere årsproduksjon ca. 52 GWh. Figur 3.17 Oversiktskart - kraftstasjoner med tilhørende vannmagasin SIDE 25 AV 54
Vangpollen kraftstasjon Vangpollen kraftstasjon har sitt utløp i Bergbukta innerst i Sigerfjorden. Kraftstasjonen har sitt største magasin i Øvre Vangpollenvatnet. Fallhøyde er 313.5 m. Høyeste regulert vannstand er 447,8 m, laveste er 432,8 m. Vangpollen ble idriftsatt i 1941 og totalrehabilitert 1989. Kraftstasjonen har en magasinfylling på 13,7 mill. m 3. Tekniske data: Installert effekt: 3,5 MW. Midlere årsproduksjon: 14 GWh. Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv). Figur 3.18 Vangpollen kraftstasjon SIDE 26 AV 54
Djupfjord 1 Kraftstasjon Djupfjord 1 er den største kraftstasjonen tilhørende Vesterålskraft Produksjon. Kraftverket ligger i Djupfjorden i, på sørsiden av Hadselfjorden, på Hinnøya. Kraftstasjonen har sitt utløp til Djupfjordelva, innerst i fjorden. Djupfjord 1 ble først idriftsatt i 1952, og stasjonen har siden vært renovert i 2007. Kraftverket fikk da installert moderne kontrollanlegg og ny generator på 5,1 MW. Kraftverket er et magasinkraftverk, med vannmagasiner i Øvre Blokkenvatn, Beibarn og Storvatn. Total magasinfylling er 26 millioner m 3 vann. Fallhøyden er 144 m. Høyeste regulerbar vannstand er 152 m, laveste er 133 m. Tekniske data: Installert effekt: 5,1 MW Midlere Årsproduksjon: 23 GWh Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Figur 3.19 Stasjonsbygning Djupfjord. Nedenfor: Vassdragene. SIDE 27 AV 54
Djupfjord 2 Kraftstasjon Djupfjord 2 ligger ved Storvatnets innerste ende inne i Djupfjorden. Høyde over havet er ca. 150 m, og stasjonen har sitt utløp i Storvatnet. Djupfjord 2 ble først idriftsatt i 1957, den har sin magasinfylling fra Øvre Blokkenvatn og Beibarn total magasinfylling er 16,4 mill. m 3 vann. Fallhøyden er 103 m. Høyeste regulerbar vannstand er 261 m, laveste er 244 m. Tekniske data: Installert effekt: 2,6 MW Midlere Årsproduksjon: 9 GWh Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Figur 3.20 Stasjonsbygning Djupfjord 2 SIDE 28 AV 54
Strielva Kraftstasjon Strielva kraftstasjon, som ligger i Djupfjorden, er et fjellanlegg med sitt utløp i Djupfjorden. Strielva kraftstasjon ble idriftsatt i 1984, den har sin magasinfylling fra Strielvvatnan, total magasinfylling er 1,6 mill.m 3 vann. Fallhøyden er 312,5 m. Høyeste regulerbar vannstand er 320,5 m, laveste er 315 m. Tekniske data: Installert effekt: 1,7 MW Midlere Årsproduksjon: 5 GWh Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Figur 3.21 Maskinsal - Strielva SIDE 29 AV 54
Tverrelva Kraftstasjon Vesterålskraft Produksjon AS fikk 13.05.2013 konsesjon av NVE til å bygge Tverrelva kraftverk, og regulere Nedre Tverrelvvatn med 1 meter i kommunene Kvæfjord og Sortland i Troms og Nordland. Se fig. 4.2. Kraftverket vil få en produksjon på 8,6 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til rundt 430 husstander. Fallhøyden vil være på omlag 304 meter. Konsesjonen er påklaget og ligger til behandling i OED. Ånstadblåheia Vindpark Vesterålskraft Vind AS fikk 28.08.2013 konsesjon av Olje- og energidepartementet til å bygge Ånstadblåheia vindkraftverk i. Vindkraftverket vil ha en samlet installert effekt på inntil 50 MW og en årlig produksjon på inntil 115 GWh, noe som tilsvarer forbruket til omlag 5700 husstander. Fjernvarme Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i. Anlegget ble satt i drift i november 2002. Dette anlegget nytter sjøvarme som hovedenergikilde, og etterregulerer med elkjele og olje. Det er dimensjonert for ca. 10 GWh. Se for øvrig avsnitt 4.1.2. SIDE 30 AV 54
4 Forventet utvikling av stasjonært energiforbruk Energiforbruket har en direkte sammenheng med befolkningstallet. Befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1990-2009 samt befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er fremstilt grafisk i Figur 4.1. 0,2000 0,1500 Befolkningsutvikling i Vesterålen. Prognose 2010-2025 (2030) Relativ utvikling. 0,1000 0,0500 0,0000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2030-0,0500-0,1000 Lødingen Hadsel -0,1500 Bø -0,2000 Øksnes Sortland -0,2500-0,3000 Andøy Vesterålen Kilde SSB, aug 2009 Sortland etter alt MMMM, Øvrige etter alt LLML. Figur 4.1 Folkemengde 1991-2009 og framskrevet 2010-2025 Figuren illustrerer at fram til 2025 vil få 1.083 nye innbyggere eller en økning i folketallet på hele 11 %. Vesterålen som helhet vil ha en negativ befolkningsutvikling. Innen 2025 kan det forventes at drøyt 60 % av befolkningen i Vesterålen bor i kommunene Sortland eller Hadsel, eller mer nøyaktig på aksen Sortland Stokmarknes. I øvrige områder og kommuner i Vesterålen forventes en gradvis nedgang i folketallet. Gjennom perioden vil derved Vesterålen oppleve en gradvis forsterket regional sentralisering i henhold til prognosen. I energiutredningen er det utarbeidet prognoser for stasjonært energiforbruk i kommunen basert på føringer fra NVE. I revidert veileder fra NVE våren 2009 er det lagt klare føringer for prognosen som er basert på følgende: Forbruket innen husholdninger, tjenesteytende sektor og primærnæring per innbygger i kommunen holdes konstant Forbruket i industrien holdes uendret gjennom hele perioden På grunn av at det for ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert framskrivning av energibruken. SIDE 31 AV 54
Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsframskrivingen. Denne prognosen legger til grunn en økning i det totale energiforbruket på ca. 12 % i perioden 2011 til 2025 i. SIDE 32 AV 54
5 Alternative energiløsninger 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Generelt er det derfor nyttig å vurdere alternative energiløsninger for: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering Områder med lokale energiressurser For er det mest aktuelt å gjøre vurderinger i forhold til pkt. 2 foran og de to siste, med fokus på potensial for energieffektivisering i kommunale bygg og mulighetene for utnyttelse av lokale energiressurser. 5.2 Kommunal bygningsmasse Kommunen har gjennom arbeidet med egen Energi- og Klimaplan fremskaffet informasjon om bygningsmasse og energiforbruk, og det er basert på denne informasjonen utført normtallsanalyse og der det har vært mulig er konkrete tiltak anbefalt. Figur 5.1 Energiforbruk i kommunale bygg Innenfor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og atferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. SIDE 33 AV 54
Oppsummert omfatter de konkrete tiltak som energi- og klimaplanen omfatter og som har relevans til energiutredningen følgende (hentet fra s gjeldende Energi- og klimaplan fra 2010): SIDE 34 AV 54
SIDE 35 AV 54
SIDE 36 AV 54
Sortland skal minst oppfylle de nasjonale mål for energi- og klimaarbeidet: Stabilisere energibruk og klimautslipp innen 2012 på nivået i 2007. Redusere klimagassutslippene til nivået i 1990 senest i 2020, dvs et maksimalt utslippsnivå på 46.770 tonn CO2-ekvivalenter pr år. Dette medfører en reduksjon på 11.500 tonn sammenlignet med 2007. Være karbonnøytrale innen 2030. Veldig mye av suksessen er avhengig av utviklingen i veitrafikken. Skal den fortsette som før blir det svært vanskelig å nå også de langsiktige målene. Derfor er mulighetene til å nå de SIDE 37 AV 54
lokale målene helt avhengig av nasjonale tiltak for å regulere veitrafikken bedre, og de sentrale virkemidlene for å nå klimamålene generelt. 5.3 Fremtidig energibruk i kommunen 5.3.1 Nye vedtatte reguleringsplaner Bolig som ikke er startet eller er ferdig utbygd: Plan-ID Reguleringsplan navn 1870_2010_261 Prestdalen 1870_2008_ 238 Lamarka Sør 1870_2011_308 Strandskog 1870_2008_ 237 Lilleheia II 1870_2011_301 Steinbruddet 1870 256 Uhre eiendommen, Selnes Nord 1870_2011_307 Kjempenhøy 1870_2006_ 221 Sjøparken 1870_2002_187 Frydenlund Strand 1870_2005_ 219 Kvartal 13 1870_2010_266 Kvartal 18 1870_2008_ 228 Kvartal 23 (Sortland senter) 1870_2005_ 218 Kvartal 20 (Sortland panorama) 1870_2012_312 Ringveien 1870_2001_173 Øvre Myrland III Nye vedtatte reguleringsplaner andre formål: Plan-ID 1870_2011_300 1870_2003_183 Reguleringsplan navn Sortland Kulturfabrikk Natsteinøyra 5.3.2 Reguleringsplaner som vil bli oppstartet/er i oppstartsfase Breddeutvidelse Rv85 og gang- og sykkelvei mellom Strand og Sigerfjord. Det er tildelt trafikksikkerhetsmidler for oppstart av gang- og sykkelveg langs Sigerfjordveien. Gang- og sykkelvei Holmen - Maurnes SIDE 38 AV 54
5.3.3 Kommunedelplan Byplan Blåbyen 2013-2025: Ny kommunedelplan for Sortland Tettsted og Strand, Byplan Sortland - Blåbyen, er under utarbeidelse. Det er gjennomført en uformell midtveishøring. Planen skal til 1. gangs behandling i januar 2014. Derfor er ikke fremtidig bolig- og næringsarealer nedenunder formelt vedtatt, men det vil trolig ikke bli noen store endringer på dette. Nye arealer til bolig foreslått i Byplanen: Langøyasiden: Prestdalen, store gule felt helt i sør i kartutsnittet, vedtatt reguleringsplan Lamarka Vest, Store gule felt vest for eksisterende boligfelt, foreslått til bolig, videreføring av boligareal fra gjeldende kommunedelplan. Lamarka Nord, orange felt langs vest i kartutsnitt, her vil det foreslås en del av arealet til bolig. Nattsteinsøra, orange felt nede ved sjøen, her vil det komme bolig/næring mest sannsynlig kombinert. Hinnøysiden: Strand, stort gult felt lengst nord, her legges det ut arealer til bolig. Strand III, brune felt lengst sør. Uklart hvorvidt dette arealet videreføres til bolig eller tas ut slik foreslått. Nye arealer til næring: Langøysiden: Utvidelse av eksisterende Vestmarka næringsområde, lilla område lengst nord- vest. Næring langs sjøen, utfylling, nord for Sortlandsbrua, nytt næringsområde. Næring på Nattsteinsøra, merket alternativ i kartutsnittet. Næring lengst sør, langs sjøen til utfylling og på vestsiden av Vesterålsgata, utvidelse av eksisterende næring. Hinnøysiden: Arealer til næring ved bruhodet, nytt næringsområde. SIDE 39 AV 54
Figur 5.2 Kart over planlagte boligarealer SIDE 40 AV 54
Figur 5.3 Kart over planlagte næringsarealer SIDE 41 AV 54
5.4 Utnyttelse av lokale energiressurser Enkelte områder egner seg spesielt godt for ulike lokale energikilder. Det kan være områder i tilknytning til industri med spillvarme, områder nær sjøen eller på berggrunn, der varmepumpe kan være aktuelt, eller områder med lokal tilgang på biomasse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. Områder med restavfall som i dag legges på deponi, kan også være aktuelle i forhold til avfallsforbrenning, eller bioreaktorer for metanproduksjon. Også bebyggelse nær avfallsdeponier med avgassing, kan være aktuelle varme- eller gassavtakere. Dette kapitlet tar for seg mulige energikilder i. 5.4.1 Vannkraft Vannkraft deles inn i store og små vannkraftverk. Store vannkraftverk har installert effekt over 10 MW. Vannkraftverk under 10 MW kalles små vannkraftverk, og deles opp i mikro-, mini- og småkraftverk. I er det fire kraftverk i drift, se nærmere under avsnitt 3.3. NVE har i tillegg gitt konsesjon til å bygge ut Tverrelva Kraftverk i regi av Vesterålskraft Produksjon AS. NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10 000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i er vist i figur 5.4: NORDLAND Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw under 3 kr 1000-9999 kw under 3 kr 50-999 kw mellom 3-5 kr 1000-9999 kw mellom 3-5 krsum potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1870 Sortland 0 0,0 0,0 10 5,8 23,9 0 0,0 0,0 23 5,9 24,3 0 0,0 0,0 33 11,8 48,2 Tverrelva Kraftverk: Figur 5.4 Oversikt over potensialet for småkraft i Kraftverket vil utnytte fallet mellom nedre Tverrelvvatnet på kote 356 til det naturlige vandringshinder for anadrom laksefisk ved ca kote 47 omlag 540 m før utløpet i Langvatnet. Det er planlagt en 1 m høy reguleringsdam ved utløpet av nedre Tverrelvvatnet på kote 356. Nedre Tverrelvvatnet vil bli regulert mellom kote 355,5 og 356,5. Det lages en inntakskonstruksjon ca 240 m nordvest for utløpet. Reguleringen tilsvarer ca. naturlig vannstandsvariasjon i vannet. Rørgata planlegges å ligge nedgravd på nordvestsiden av Tverrelva på den nederste strekningen ca 1250 m. Den øverste strekningen legges i tunnel og sjakt ca. 550 m. Nedbørfeltet til kraftverket blir på 5,9 km2 med et midlere avløp på om lag 15,6 mill. m3 pr. år. Restfeltet til kraftstasjonsutløpet kote ca. 47 er på 2,8 km2 med et midlere avløp på 5,8 mill. m3 pr. år. SIDE 42 AV 54
Installert aggregatytelse er forutsatt å bli 3,0 MW og beregnet årlig middelproduksjon 8,9 GWh. Turbinen vil bli plassert på kote 51,4. Avløpet fra kraftstasjonen føres tilbake til elva via en kort kanal, utløpet i Tverrelva vil ligge ca. på kote 47. Elva får dermed tilnærmet naturlige vannføringsforhold på de nederste ca 540 meterne slik at fisk fortsatt kan gå opp fra Langvatnet som før og gyte. Hoveddata: Utbyggingskommune: Kvæfjord og Sortland Utbygd vassdrag: Langvasselva Overføringer fra vassdrag: - Alternativ 1 og 2 Nedbørfelt, km2: 5,9 Middelavløp, mill. m 3 : 15,6 Inntak kote, moh.: 355,0 Utløp kote, moh.: 51,4 Slukeevne, m 3 /s: 1,233 Installert effekt, MW: 3,0 Produksjon, GWh: 8,9 Utbyggingskostnad, mill. kr: 35,4 Utbygging av kraftverket vil gi ca. 8,90 GWh ny kraft. Av dette er ca. 3,3 GWh vinterkraft. (Perioden 01.10-30.04). Selv om prosjektet er relativt lite, vil allikevel utbyggingen etter tiltakshavers mening gi et verdifullt bidrag ny fornybar energi til den negative kraftbalansen i landet. Et større magasin i nedre Tverrelvvatnet og kraftverk helt nede ved Langvatnet er tidligere vurdert i Samla Plan. Figur 5.5 Tverrelva kraftverk Vesterålskraft Produksjon ønsker å ta i bruk den lokale ressursen som Tverrelva utgjør, og har derfor søkt om konsesjon for å bygge ut elva. Et kraftverk her har kort vei å levere til nærmeste 22 kv høyspentledning, og ny krafttilgang herfra vil bedre egenforsyningen i lokalt kraftnett. Prosjektet er økonomisk akseptabelt ut fra dagens kraftpriser og utsiktene framover. En del av konfliktene som er påpekt i konsekvensutredningen, vil man søke å dempe gjennom en skånsom utbygging der det blir tatt hensyn til flest mulige av de ulempene som er påpekt. Utbyggingen vil i første omgang gi ekstra inntekter til Vesterålskraft Produksjon og grunneierne som eier fallrettighetene. Det forventes at en del av oppgavene i forbindelse med SIDE 43 AV 54
anleggsvirksomheten ved bygging av kraftverket vil kunne bli utført av lokale/regionale bedrifter. Noe av investeringen vil dermed også tilfalle Kvæfjord og r gjennom skatteinntekter både i bygge- og driftsfasen. 5.4.2 Vindkraft Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. 28. august 2013 ble Vesterålskraft Vind AS gitt konsesjon for bygging av Ånstadblåheia vindkraftverk i. Vindkraftverket vil ha en samlet installert effekt på inntill 50 MW og en årlig produksjon på inntil 115 GMh, noe som tilsvarer forbruket til omlag 5700 husstander. Figur 5.6 Område for Ånstadblåheia vindkraftverk 5.4.3 Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og satte som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i følge tall fra Enova var det i 2011 installert vannbåren varme i 47 % av de nybygde boligene. Installasjon av vannbåren varme kan gi høye kostnader, og i eksisterende byggmasse er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det kan være økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort. SIDE 44 AV 54
5.4.4 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe i Figur 5.7. Figur 5.7 Illustrasjon varmepumpe (kilde: www.enova.no) Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. 5.4.5 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 5.8. SIDE 45 AV 54
Figur 5.8 Illustrasjon fjernvarme (kilde: www.ffas.no) Se for øvrig omtale foran av eksisterende fjernvarmeanlegg i Sortland. 5.4.6 Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10km fra kilden for spillvarme. Det er ikke registrert virksomhet i kommunene som avgir spillvarme egnet for utnyttelse. 5.4.7 Biobrensel Energiressursene innen bioenergi som blir avvirket til brenselformål er mulig energipotensial i tilveksten av skogvirke. I Norge generelt er tilveksten av skog større enn hogsten. Det betyr at det er muligheter for å bruke mer biobrensel fra skogen til energiformål. Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). SIDE 46 AV 54
Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. 5.4.8 Avfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. Det er flere kommuner som har lik gjenvinningsandel, disse har felles renovasjonsselskap. I følge SSB ble det i 2012 produsert ca. 300 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette er en nedgang på ca. 196 kg avfall per innbygger sammenlignet med tall fra 2007. er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Reno Vest IKS som eies av samtlige Vesteråls-kommuner. 5.4.9 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve På jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i i årene fremover. SIDE 47 AV 54