Et modellsystem for å estimere oljeeksponering. - evaluering og applikasjoner

Like dokumenter
Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Hvilke miljøeffekter har lusemidler?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Bruk av strømmodellering ved Havforskningsinstituttet.

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Matematiske modeller som hjelpemiddel innen havbruksnæringen. Strømmodellering

Fra overvåkingsdata til konsekvensmodeller

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Gyter torsk nær oppdrettsanlegg? Mari Myksvoll, Raymond Bannister, Terje van der Meeren og Jon Egil Skjæraasen

Miljørisikoanalyse. Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet

Modell for spredning av lakselus

Bruk av fjord- og kystmodeller

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, mars 2011.

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Kolmule i Norskehavet

Strømmodellering sannhet med modifikasjoner?

Kolmule i Barentshavet

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Regulære utslipp til sjø

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

«Marine ressurser i 2049»

Kolmule i Barentshavet

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet

DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

International Produced Water Conference, oktober 2007, St. John s Canada Environmental Risks and Advances in Mitigation Technologies

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Kyst og Hav hvordan henger dette sammen

Hovedtittel Eventuell undertittel

Utslippsmodelleringer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

How to keep the Barents Sea clean?

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

spekulasjoner om fremtidige

Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Havforskningsinstituttets arbeid med lakselusovervåkning og rådgiving samt utvikling av bærekraftsmodell lus Pål Arne Bjørn (koordinator)

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Olje- og gassvirksomhet i nord

Tidspunkt for våroppblomstring

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

DET NORSKE VERITAS. Rapport Oljedriftsmodellering; spredning av olje ved akuttutslipp til sjø. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr./DNV Referansenr.: Rev.,

Vedlegg 3. Strømmodeller for simulering av interaksjonen mellom ulike oppdrettsanlegg

VERDIFULLE OMRÅDER FOR TORSK, HYSE, SILD OG LODDE I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Foto: Moss Havn André Staalstrøm (NIVA) og Karina Hjelmervik (HIVE) Oktober

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS EGG- OG WIVEPROGM (HELP)

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

DET NORSKE VERITAS. Rapportnr

Vurdering av vannkontakt mellom Vardskjæret Sør og Naustholmen på Lovund.

Forenklede måter å finne strømprognoser for en lokalitet på Rapport i prosjektet DINO, del av AP 2.2

1 Forus Avfallsanlegg / Even Lind Karina Ødegård

Havstrømmodell for Nordland et nytt verktøy i kystberedskap?

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Hva står vi overfor?

Konsekvenser av taredyrking på miljøet:

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Hvordan forbedre vannutskiftningen i Varildfjorden?

Fysiske inngrep i kystsonen

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Seismiske undersøkelser

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Transkript:

Et modellsystem for å estimere oljeeksponering av torske-egg og larver - evaluering og applikasjoner Lien VS 1, Vikebø FB 1, Reed M 2, Rønningen P 2, Ådlandsvik B 1 Meier S 1 1 Havforskningsinstituttet 2 SINTEF Havet og kysten forskerseminar Oslo, 24.10.2012

Introduksjon Lofoten-Vesterålen-Barentshavet er et viktig oppvekstområde for kommersielt viktige fiskearter Vi trenger økt kunnskap om konsekvenser av eventuelle oljeutslipp i dette området for sameksistens mellom fiskeri og oljeutvinning I mangel på data er modellering det beste verktøyet vi har for å estimere effekt av overlapp mellom olje og gyteprodukter under ulike utslippsscenarier I følgende presentasjon fokuserer vi på drivkreftene som anvendes på oljedriftsmodell og individbasert egg- og larvemodell, samt kvantifisering av overlapp mellom gyteprodukter og olje ved 4 ulike oljeutslippsscenarier I tillegg kvantifiserer vi betydningen av geografisk posisjon til oljeutslippet og geografisk posisjon og tidspunkt for gyting

Modellsystem Oseanografi ROMS Biologi LADIM Eksponering OSCAR/Fates

Regional Ocean Modeling System (ROMS) 3-dimensjonal havsirkulasjonsmodell Topografifølgende s-koordinater i vertikalen (30 lag) 4 km oppløsning for de nordiske hav Drevet med ERA-Interim atmosfærisk re-analyse SODA mnds. midlede laterale randbetingelser Ferskvannsavrenning fra land 8 tidevannskomponenter (strøm + ssh) på randen Simuleringsperiode: 1989-2008 (Se Vikebø et al. (2010) for flere detaljer)

OSCAR / FATES Inneholder algoritmer for sprednings, adveksjon, medrivning, emulgering og volatilisering for å beregne transport og skjebne på overflaten I vannsøylen er horisontal og vertikal dispersjon av medrevne og oppløste hydrokarboner simulert med random walk -rutiner Partisjonering mellom partikkel-absorbert og oppløst tilstand er beregnet basert på linjær likevektsteori Forurensning på bunnen går ned i sedimentene og kan mikses tilbake i vannet Degradering i vann og sedimenter er representert ved første ordens avtagning/forfall

LADIM Lagrangsk partikkelsporingsmodell 1 Inneholder en individbasert modell (IBM) for å beregne dynamisk vertikal posisjonering av egg avhengig av tetthet og turbulens og døgnlig vertikal vandring av larver 2 Partikler (egg) slippes ut i faste mengder hvert døgn på de ulike gyteplassene 1 Ådlandsvik and Sundby 1994 2 Thygesen & Ådlandsvik, 2007

Hydrografi i Svinøysnittet Saltholdighet: Observasjoner: Modell: Drift ingen relaksering Temperatur:

Temperatur Modellert strøm i 20 m dyp, april 1990-2008 Kantstrøm (Atlanterhavsvann) Kompleks sirkulasjon rundt bankstrukturer - økt adveksjonstid! Kyststrøm Sætre et al. 2007 Vikebø et al., 2010

Strømstyrke på Atlanterhavsstrøm/kantstrøm, Svinøysnittet Observasjoner basert på hastighet i ett punkt (Orvik & Skagseth, 2002) Modelldata basert på modellpunkt med maksimum korrelasjon mot observasjoner Modellen fanger opp observerte hovedfluktuasjoner i strømstyrke (R = 0,69; p < 0,001) Modellert strømstyrke er en god proksi på modellert volumtransport (R = 0,71; p < 0,001)

Overlapp mellom observert og modellert fiskeyngel Torsk Sild År 2008 2009 2010 Torsk 73 (66) 73 (67) 69 (71) Sild 68 (64) 61 (63) 61 (61) Prosentvis overlapp mellom år (vektet med konsentrasjonen i parantes)

Studie: olje-eksponering av torske-egg og -larver 1 Fire utslippspunkter (alle utslipp varer 30 døgn fom. 1. april) Sju gyteområder (gytingen varer fra 1. mars til 1. mai) Tre klimatisk ulike år (basert på NAO-indeks om våren) Utslippsstart 1 Work in progress, vil bli sendt inn til ICES Journal of Marine Science proceedings med frist 2. november

Effekter I weathered oil er det meste av giftigheten forklart ved NPD er og PAH er (~60%; Neff et al. 2000). Kvantifisering av PAH er et godt estimat for giftigheten av oljesøl for tidlig stadier av fisk (Barron et al. 2004). FATES gir ppm i 400x400 m gitterceller ->kobling av FATES med IBM for torskeegg og larver muliggjør kvantifisering av individuell overlapp. Generelt har det vist seg at egg- og tidlig larvestadie også er sensitivt til lave verdier av PAH. Ødem, forsinket utvikling eller død kan inntreffe ved PAH~1-50μg/l (Carls et al. 2008) PAH ~ 1-2%; 1μg/l ~ 5-10ppm

Konsentrasjon (ppm) Overlapp mellom gyteprodukter og olje Midlere overlapp (ppm) mellom gyteprodukter og olje fra oljeutslipp på Haltenbanken (scenario 1) Verdiene viser maksimal konsentrasjon i vannsøylen i posisjonene til fiskelarvene -> potensiell overlapp Høy og langvarig overlapp mellom gyteprodukter og oljeutslipp fra Haltenbanken Dager etter utslippsstart

Overlapp mellom gyteprodukter og olje Gyteprodukter fra indre Haltenbanken Oljeutslipp fra scenario 1 (ytre Haltenbanken) Rød: gyteprodukter Blå: Olje Timing og posisjon er avgjørende for eksponering Gyteprodukter som fanges i bakevja får potensielt høy eksponering over lang tid Tidlig gytte egg/larver som kommer inn i Kyststrømmen tar motorveien nordover og får liten eksponering

Overlapp, alle utslippsscenarier 1 Haltenbanken 2 Nordland V Høy overlapp over lengre tidsrom (retensjon) Stor integrert effekt 3 Vesterålen 4 Vesterålen Høy overlapp over kort tidsrom Liten integrert effekt, men potensielt dødelig dose kan gi store konsekvenser NB! Forskjellig skala på y-akse!

Konsentrasjon Konsentrasjon Betydning av gytetidspunkt 1 Haltenbanken 2 Nordland V 3 Vesterålen 4 Vesterålen Stor variasjon i oljeeksponering avh. av gyteområde og gytetidspunkt relativt til utslippslokalitet og utslippsperiode Gyteområde Gyteområde

Videre arbeid Teste sensitivitet mhp. Antall partikler i FATES Ferdigstille foreløpig arbeid (innsendelse innen 2. november) Inkludere studie av sildeegg og -larver