UiO Til Fra Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 8 Møtenr.: 4/2011 Møtedato: 21.06.11 Notatdato: 07.06.11 Arkivsaksnr.: 2011/7621 Saksbehandler: Jorulf Brørvig Silde SAKSTITIEL: UiOs ambisjonsnivå på vei mot å bli et grønt universitet Prosjektet Grønt UiO - bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling er etablert for å legge grunnlaget for en langsiktig miljøsatsing på institusjonelt nivå for UiO. Universitetsstyret har vedtatt at UiOs ambisjonsnivå skal være avklart innen 30. juni 2011 (jfr. Årsplanen for 2014-2Q~13, tiltak 8 Grønt UiO). Saken har vært grundig diskutert med dekanene. Hôvëdpråblemsfflhinger i saken: UiO har signert Copernicus-charteret og har dermed forpliktet seg til å informere, utdanne og mobili~erer~ alle deler av samfunnet når det gjelder konsekvenser av økologisk rovdrift og hvotdan~dç~fte påvirker global utvikling. De 10 handlingsprinsippene i charteret er ut~angspuhktet for UiOs miljøpolicy. Det legges opp til at operasjonalisering av dette tar utgäng~~unkt i kriteriesettet (50 kriterier) fra studien Best Green Academic Practice. De samlede leveransene av kartlegginger og analyser prosjektet har levert ligger ellers til grunn for styringsgruppens anbefalinger: UiO skal øke synliggjøringen av miljørelaterte forskning, utdanning og formidling. UiO skal redusere sin miljø- og klimapåvirkning. Universitetet i Oslo skal samarbeide med aktører pa bred front for a fremme miljø og bærekraft i samfunnet og egen virksomhet. UiO skal være synlig, attraktiv og engasjert pa den internasjonale arenaen pä området. UiO skal gjennom systematiske tiltak pa alle organisatoriske nivåer sørge for å ha miljørisiko under kontroll og med tilpasset beredskap. For 2012 vil særlig følgende forhold prioriteres: 1. Konkretisere og kostnads- og gevinstberegne tiltak og grep innen energiøkonomisering og sparing, miljøriktig innkjøp og grønn IT og gjennomføre utvalgte prosjekter. 2. Utvikling av interne og eksterne nettverk for å sette miljø og bærekraft på dagsorden, både med studenter og et tettere samarbeid med Oslo kommune og andre. 3. Videreutvikling av institusjonens evne til å handtere miljøutfordringer, -målsetninger og prestasjon. 4. Videreutvikling av UiOs miljø-nettsider.
UiO Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret slutter seg til ambisjonene og de foreslåtte prioriteringene for 2012. 2. For 2012 bevilges kr i mill (permanent) + 4 mill (midlertidig) for prosjektledelse og aktiviteter i regi av Grønt UiO. Prosjektet legges i universitetsiedelsens ordinære linje med forankring i Teknisk avdeling ~H/1Jæ1 ~./~ WtahZ unn-elinaa. Bjørnebol universitetsdirektør I Tove Kristin Karisen Ass. universitetsdirektør I-.
FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: Møtedato: 21.juni 2011 Notatdato.: 6. juni 2011 Arkivsaksnr: 2011/7621 Saksbehandler: Jorulf Brøvig Silde TIL UNIVERSITETSSTYRET UiOs ambisjonsnivå på vei mot å bli et grønt universitet Oppdrag: ambisjonsnivå Etableringsprosjektet Grønt UiO bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har hatt i oppdrag å utforme UiOs ambisjonsnivå som grønt universitet. Styringsgruppen for prosjektet har vært ledet av prorektor Inga Bostad. Med i utvalget har ellers vært assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen, dekan Knut Heidar, dekan Knut Fægri, ansattrepresentant/ hovedtillitsvalgt Ole Martin Nodenes samt studentrepresentant Ingeborg Laukvik fra Studentparlamentet. Dette dokumentet inneholder styringsgruppens anbefalinger til ambisjonsnivå for UiOs videre arbeid mot å etablere seg som et grønt universitet. Styringsgruppen har også gitt anbefalinger knyttet til organisering av arbeidet. Disse gjengis avslutningsvis i dokumentet. Strategi 2020; miljø, bærekraft og grønt universitet UiOs Strategi 2020 gir flere steder en rekke føringer i arbeidet med miljø og bærekraft (Sitater): Universitetet i Oslo ønsker å ta et tydeligere ansvar for å bidra til løsning av de utfordringer verden står overfor. Noen av de største globale problemene er knyttet til klima og miljø. UiO vil ta et ansvar for å møte miljø og klimautfordringene gjennom forskning og utdanninger med miljørelevans og ved bærekraftig drift. Gjennom den økte og samlede innsats på miljøområdet skal UiO etablere seg som et grønt universitet. (Under UiOs Kjerneverdier) I 2020 skal Universitetet i Oslo være langt mer synlig, attraktivt og engasjert på den internasjonale arenaen enn i dag. Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og utdanning. Her har UiO et særlig potensial som vil bidra til å realisere sentrale forskningspolitiske målsettinger og møte samfunnets behov for ny kunnskap Side 1
innen helse, miljø og bærekraftig energi, samt effekter som globale klimaendringer har på liv og helse. Universitetet i Oslo skal tilby utdanninger som tiltrekker seg studenter som har forutsetninger for, og som engasjeres av studier ved et fremragende forskningsuniversitet. Studentene skal tilbys forskningsbasert undervisning som danner og utdanner, også på tvers av etablerte faggrenser. Investeringer i nybygg og oppgradering prioriteres ut fra UiOs hovedmål og målet om bærekraftighet, i nær dialog med nasjonale og lokale myndigheter. Universitetet i Oslo skal være et miljøvennlig universitet i drift og eiendomsforvaltning. Bygningene skal forvaltes bærekraftig, blant annet gjennom miljøsertifiseringer av institusjonens enheter. UiOs miljøpolicy er basert på Copernicus-charteret UiOs miljøpolicy er i dag basert på Copernicus-charteret for bærekraftig utvikling. Copernicus-charteret ble etablert i 1993 i og er undertegnet av ca 330 universiteter. Copernicus-charteret tar utgangspunkt i at menneskets utnyttelse av biosfæren kan true både eksistens og balanse. Charteret beskriver rollen universiteter har som utdanningsinstitusjoner, og konstaterer at det er universitetenes plikt å fremme miljøkompetanse ("Environmental literacy") og fremme en bærekraftig utøvelse av miljøetikk i samfunnet. Universiteter som signerer Copernicus-charteret forplikter seg til å informere, utdanne og mobiliserer alle deler av samfunnet når det gjelder konsekvenser av økologisk rovdrift og hvordan dette påvirker global utvikling. Charteret forutsetter også at universitetene skal ta en ledende rolle når det gjelder å utvikle og tilby multidisiplinær utdanning relatert til problemer og løsninger, og slik fremme en bærekraftig utvikling. Copernicus-charteret setter opp 10 handlingsprinsipper for universiteter som har signert charteret. Styringsgruppen vil i særlig grad framheve behovet for en institusjonell forpliktelse over tid til å adressere utfordringer innen miljø og bærekraft og peker samtidig på nødvendigheten av tverrfaglig innsats for å kunne bidra til å løse disse utfordringene. Institusjonell forpliktelse: Universitetet i Oslo skal utvise reelt engasjement for prinsippene (i Copernicus-charteret) og utøvelsen av miljøhensyn og bærekraftig utvikling i det akademiske miljøet. Miljøetikk: Universitetet i Oslo skal overfor ansatte, studenter og samfunnet som helhet fremme bærekraftige forbruksmønstre og en miljøbevisst livsstil. UiOs studenter skal rustes til å møte miljøutfordringer i fremtiden. Side 2
Kompetanseheving for universitetsansatte: Universitetet i Oslo skal undervise, lære opp og oppmuntre sine ansatte i miljøspørsmål, slik at de kan utføre sitt arbeid på en miljømessig forsvarlig måte. Utdanningsprogrammer innen miljø: Universitetet i Oslo skal tydeliggjøre, samle og videreutvikle sine miljøutdanningsprogrammer. Formidling av kunnskap: Universitetet i Oslo skal bidra til å utarbeide undervisningsmateriell, organisere offentlige foredrag og debatter, samt bredere formidling av miljø og klimautfordringer. UiO skal bidra til å utvikle miljørevisjoner. Nettverk: Universitetet i Oslo skal fremme tverrfaglige nettverk med eksperter innenfor miljø på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan, med samarbeid om miljøprosjekter innen både forskning og utdanning som mål. I denne hensikt oppfordres studenter og fagpersoner til økt mobilitet. Partnerskap: Universitetet i Oslo skal ta initiativ til å danne partnerskap med aktuelle deler av samfunnet for å kunne utvikle og iverksette samordnede tilnærminger, strategier og handlingsplaner.38 Videreutdanningsprogram: Universitetet i Oslo skal utvikle miljøutdanningsprogrammer for forskjellige målgrupper, for eksempel næringsliv, statlige organer, ikke-statlige organer og media. Teknologioverføring og innovasjon: Universitetet i Oslo skal bidra til utdanningsprogrammer som er utviklet for å overføre miljømessig forsvarlige og nyskapende teknologier. Det er nødvendig med en konkretisering av miljøpolitikk på ulike delområder. Dette kan gjelde både på utadrettede virksomheter som samarbeid mellom institusjoner og på driftsrelaterte områder som en egen miljøpolicy for innkjøp. Studentdeklarasjonen UiO 2011 Fra Studentdeklarasjonen 2011, under Bærekraftig universitet, s 13 er det foreslått at UiO skal bidra til at flere miljørelevante programmer og emner enn i dag tilbys ved universitetet. Miljørelevante temaer bør også i større grad enn i dag bli en viktig del av de forberedende fagene, slik at bærekraft blir en naturlig del av allmenndannelsen UiO tilbyr. Ved UiO bør det også inkluderes flere, nye miljørelaterte emner i det eksisterende fagtilbudet. Det kan være aktuelt å etablere en miljørelevant emne-gruppe som alle studenter kan søke på. Innholdet i emnet kan legges opp forskjellig fra semester til Side 3
semester; i stor grad bør dette være prosjektbasert, slik at studentene f.eks. får i oppdrag å lage utredninger/rapporter med relevans for Grønt UiO, utarbeide bevissthetskampanjer eller lignende. Hensikten med emnet er å utdanne studenter i Sustainability literacy (bærekraftskompetanse), og dermed få en studentmasse med god kompetanse og interesse for universitetsrelaterte bærekraftsspørsmål. Samtidig vil man kunne opparbeide seg en pool av studenter som utgangspunkt for ressursgrupper/arbeidsgrupper i arbeidet med å gjøre UiO til et grønt universitet. Forskning og utdanning Kartlegging Prosjektet Grønt UiO bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling har gjennomført en rekke kartlegginger for å legge grunnlaget for å etablere UiO som et grønt universitet. En større kartlegging av universitetets miljørelaterte forskning og formidling er nå gjennomført. Det er også gjennomført en kartlegging av universitetets studietilbud med miljørelevans. For avgrensningen av hva som her er miljørelatert forsking/miljørelaterte studier, vises til de respektive kartleggingene. Kartleggingen av miljørelatert forskning viser at en betydelig del av UiOs forskningsvirksomhet er miljørelatert. Totalt er det registrert 470 miljø- og miljørelaterte forskningsprosjekter finansiert av EU, Forskningsrådet, og med andre finansieringskilder. Av prosjekter innvilget innenfor EUs 7. rammeprogram er 33 % miljørelaterte og av prosjekter finansiert av Forskningsrådet er 26 % miljørelaterte. I tillegg er det identifisert 246 andre miljørelaterte forskningsprosjekter finansiert gjennom andre kilder. Av et samlet antall publikasjoner for 2009 på 4596 er 640 miljørelaterte (13,9 %). Kartleggingen viser også at synligheten utad er økende, blant annet gjennom temasiden Miljø på UiOs nettsted. Samtidig er miljøaspektet fraværende på hovedoversikten over hva UiO forsker på. Kartleggingen har også fått fram en opplevelse av fragmentering av miljøforskningen. Det etterlyses nettverk og flere fora på tvers av fag og enhetsgrenser. Rapporten fra kartleggingen av miljørelevante studier inneholder både en kvantitativ oversikt over de emnene som kom inn under kartleggingen og en mer kvalitativ vurdering. Kartleggingsresultatene her bør ses på som et utgangspunkt for en diskusjon om i hvilken retning UiO bør bevege seg når det gjelder miljørelevant utdanning og hvor rask bevegelsen bør være. Styringsgruppen vil framheve behovet for å bedre synligheten av den store mengden og det brede omfanget av miljørelatert forskning og formidling i UiOs selvpresentasjon. På studieområdet er det i tillegg til større synliggjøring, behov for større endringer for å vise studentene de muligheter de har for å velge miljørelevante programmer, studieløp og enkeltemner. Side 4
Forskning UiO skal i sterkere grad legge til rette for, og bidra til å drive fram, grunnforskning og forskningsforankret innovasjon innenfor miljøfeltet. Dette bør skje i samspill med interne forskningsmiljøer og i samarbeid med relevante eksterne institusjoner og miljøer. I dette samspillet er det spesielt viktig å legge vekt på å kople ulike disiplinære tilnærminger, særlig mellom naturvitenskapelige og humsam - forskere. Tilrettelegging for nettverksbygging og etablering av møteplasser internt på UiO vil være en viktig oppgave. UiO bør også arbeide for å kople forskningsmiljøene opp mot eksterne finansieringskilder som støtter slik forskning og forskningsbasert innovasjon. UiO bør i sterkere grad legge vekt på formidling og profilering av denne forskningsaktiviteten inn mot samfunnet utenfor forskningsmiljøene. Undervisning UiO har en omfattende undervisningsvirksomhet rettet mot ulike sider av miljøspørsmål. Viktigst er den grunnleggende kunnskapen om natur og samfunn, og spesielt om samspillet mellom dem, som formidles innenfor de fleste av UiOs studieprogrammer. I liten grad tydeliggjøres dette i dagens presentasjon av UiOs studieprogrammer. Styringsgruppen vil anbefale at UiO gjør en gjennomgang av eksisterende undervisning for å få dette bedre fram. I tillegg kan det gis bedre veiledning til studentene om kombinasjoner av emner som samlet vil gi en god kompetanse på dette feltet. UiO skal sikte mot en bedre tilrettelegging for nettverk og møteplasser også på undervisningssiden for å fremme erfaringsutveksling og mer samarbeid mellom ulike programmer som har koplingspunkter på miljøsiden. Styringsgruppen anbefaler også at UiO løpende vurderer behovet og grunnlaget for eventuelt å utvikle egne tverrfaglige studietilbud som dekker miljøspørsmålene. Side 5
Forbruk og ressursforvaltning UiO skal redusere sin miljø- og klimapåvirkning. Universitetet i Oslo skal være et miljøvennlig universitet i drift og eiendomsforvaltning. UiOs klimapåvirkning skal målsettes og reduseres. Miljø- og bærekraftshensyn skal ivaretas ved alle innkjøp, med særskilt fokus på rammeavtaler og større enkeltkjøp. UiO skal kreve at troverdig miljødokumentasjon legges til grunn for valg av leverandører, produkter og løsninger. UiO skal utrede ordninger som gjør det mulig å finansiere institusjonens miljøinvesteringer. Det anbefales også å se på incentivordninger som knytter gevinst til enheten som gjennomfører miljøarbeidet. Bygningene skal forvaltes bærekraftig, blant annet gjennom miljøsertifiseringer av institusjonens enheter. Nye bygg skal minst oppfylle krav om prosjektering på passivhusnivå for nybygg 1 og på lavenerginivå for totalrehabilitering. Rehabilitering av bygg skal medføre en økt miljøstandard. UiO er medlem av og skal være en aktiv aktør innenfor Grønn Byggallianse. UiO skal sikte mot at all elektrisitet skal være opphavsgarantert basert på fornybar energikilder. UiO skal redusere forbruk og miljøkonsekvenser av innsatsfaktorer som energi, vann, papir, materialer og kjemikalier. UiOs klimagassregnskap skal videreutvikles til å kunne være et egnet verktøy for miljøstyring. UiO skal utnytte kompetansen og samarbeide med stiftelsen Miljømerking (opprettet av Barne- og likestillingsdepartementet og Nordisk Råd) for å stille miljøkrav og evaluere disse sammen med andre offentlige innkjøpere i Svanens innkjøperklubb. 1 Et unntak fra dette vil kunne gjelde for nytt Veksthus på Tøyen. Side 6
Systemer for innkjøpsdata, økonomiske data og personaldata skal videreutvikles for å ivareta de krav som stilles til kvantifisering av miljøbelastning for å kunne følge opp utvikling over tid. Investeringer og bruk av IT skal baseres på beste praksis innen Grønn IT. Miljøbelastningen ved transport skal reduseres både ved å redusere behov for transport gjennom videokonferanser og andre tiltak, og ved å bruke mer miljøvennlige transportmidler. Samfunnskontakt og samspill Universitetet i Oslo skal samarbeide med aktører på bred front for å fremme miljø og bærekraft i samfunnet og egen virksomhet. UiO skal være synlig, attraktiv og engasjert på den internasjonale arenaen på området. Miljøprinsippene i FNs Global Compact skal legges til grunn for UiOs virksomhet ved å anvende føre var prinsippet i alle spørsmål knyttet til miljø, fremme initiativ for å ta større miljøansvar, oppfordre til utvikling og bruk av miljøvennlig teknologi. UiO skal samarbeide med Oslo kommune i konkrete prosjekter både som virksomhet og gjennom studentoppgaver. Det skal legges til rette for et utstrakt samarbeid med ulike bedrifter innen miljø og bærekraft. UiO skal samarbeide med SiO for å fremme miljø- og bærekraft og koordinere innsats på området. UiO skal ta en aktiv rolle i arbeidet med å etablere UNICA Green Academic Footprint, et forpliktende miljøsamarbeid innen nettverket av hovedstadsuniversitet i Europa. Det skal etablere et samarbeid med studentorganisasjoner og enkeltstudenter. Det skal arrangeres en årlig temasamling sammen med studentenes miljøorganisasjoner. Ved gjennomføring av konferanser og andre arrangementer skal det legges til grunn en miljøpolicy for å begrense negative miljøeffekter og fremme miljøriktig atferd. Det skal etableres en Miljøfyrtårn-sertifisert mal for å gjennomføre større arrangementer ved UiO. Side 7
UiOs nettsider og bruk av andre medier skal gjenspeile både UiOs breddeprofil på miljøområdet innen primærvirksomheten samt legge til rette for god internkommunikasjon med studenter og ansatte. Miljørisiko UiO skal gjennom systematiske tiltak på alle organisatoriske nivåer sørge for å ha miljørisiko under kontroll og med tilpasset beredskap. Det skal innføres miljøstyringssystem i hele organisasjonen Det skal vurderes å sertifisere miljøstyringssystemet-/ne Organisering: Styringsgruppens anbefaling Styringsgruppen har diskutert ulike mulige organisasjonsmodeller for det videre arbeidet med Grønt UiO. Gruppen anbefaler å opprette UiOs enhet for miljø og bærekraft. Det er særlig to hovedgrep som kan vurderes: 1. En enhet plassert i Teknisk avdeling med direkte rapportering til teknisk direktør (dvs ikke i en seksjon i avdelingen), eller 2. en enhet/forskningsprosjekt ledet av en fagperson og plassert organisatorisk på et fakultet/senter, og plassert under ledelsen på vedkommende enhet. En tredje modell ved etablering av en enhet med direkte rapportering til Universitetsdirektøren har vært diskutert. Det er ikke ønskelig å øke antall ledere som rapporterer til direktøren. Styringsgruppen har tatt dette til etterretning. Ved en organisering hvor enheten er plassert i linje hos Teknisk direktør, er det sentralt at mandat og oppgaver likevel ikke avgrenses smalt til avdelingens hovedoppgaver innenfor planlegging og drift av eiendommer og bygg mv. Ved en organisering hvor enheten/forskningsprosjektet er plassert i linje under et fakultet/senter, er det sentralt at mandat og oppgaver også kobles til sentraladministrasjonens ansvarsområder, og da særlig til Teknisk avdeling, og at det rekrutteres en person med bred kompetanse innen miljøledelse og tilstøtende områder. Etter inspirasjon fra Københavns Universitet mener styringsgruppen at det uavhengig av organisering skal oppnevnes en styringsgruppe ledet av rektor, med universitetsdirektøren, 2-4 dekaner, teknisk direktør, 1 ansattrepresentant og 1 studentrepresentant. Enhetsleder for Grønt UiO er gruppens sekretær. Det utpekes ressurspersoner på alle fakulteter, museer og sentre. Disse ressurspersonene skal koordinere arbeidet på eget fakultet og være kontaktleddet til den sentrale enheten, samt spille inn til dagsorden for virksomheten (miljøledelse). Et nettverk basert på ressurspersoner på tvers av hele institusjonen etableres. Studentutvalgene ved UiO skal i tillegg stille med studentrepresentanter til nettverket. Side 8
I enhet for Grønt UiO bør det uavhengig av organisering inngå en fulltidsstilling i tillegg til leder. Ytterligere økning i bemanning må vurderes raskt i lys av hvilke oppgaver mv som legges til seksjonen. I tillegg bør en ansatte flere studenter i 20 % -stillinger til ulike prosjekter. Det må utarbeides en stillingsbeskrivelse og en arbeidsbeskrivelse for enheten. Det forutsettes også at det kan avtales at ressurser fra ulike fagavdelinger bidrar til enhetens arbeid innen sine fagområder, eksempelvis Forskningsadministrativ avdeling, Økonomi- og planavdelingen, Universitetets senter for Informasjonsteknologi, Teknisk avdeling, Studieadministrativ avdeling og Organisasjons- og personalavdelingen. Side 9
Referanser Grønt UiO-rapport: Best Green Academic Practice Grønt UiO-rapport: Kartlegging av miljørelatert forskning og formidling ved UiO Grønt UiO-rapport: Kartlegging av miljørelevant utdanning ved UiO Grønt UiO-rapport: UiOs grønne praksis Grønt UiO-rapport: UiOs Klimagassregnskap Prosjektmandat Grønt UiO bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling Oppnevningsbrev: Styringsgruppe prosjekt Grønt UiO bærekraft i forskning, utdanning og praktisk handling. Prosjektsider web: http://www.uio.no/for-ansatte/arbeidsstotte/prosjekter/gront-uio/ Side 10